hits

"Har du ftt et lite hjerneslag, Line?" + video.

Jeg er s stl i beina. Og rva. Jeg er s stl i beina at jeg hadde foretrukket ftt kjrt en halvannenliters flaske opp i stumpen istede for de smertene jeg har i beina i disse dager. Gjerne med den butte enden frst, I dont care! Nr du har s vondt i beina at kollegaer p hotellet frykter om jeg har ftt hjerneslag i lpet av nattet grunnet den underlige gangen min - da er det ille. Jeg har s vondt at nr jeg er oppreist og skal fremover, s bare slenger jeg beina foran meg. Et og et skritt, slik at jeg kommer meg noe fremover. Jeg klarer nemlig ikke lfte de noe srlig. Jeg klarer ikke engang ta p meg sko, s jeg har gtt i gummistvler og en ls joggebukse. Dessverre har vi en slags kleskode p hotellet, s "uniformen" har blitt tvunget p med de styggeste banneordene du kan tenke deg. Og nr noen har kommentert at gummistvler eller flipflops ikke ser s pent ut til penbukse/skjorte/dressjakke, s setter jeg ynene s hardt i de at jeg jeg dreper de litt med bare blikket. (For det er nemlig ingenting annet p kroppen min som har god nok reaksjonsevne til sl/sparke noen, og bare det lfte opp armen for vise langfingeren, gjr s vondt at jeg nsker at noen kjrer over meg med en buss hver gang jeg m g noen skritt lenger for hente kaffe.)

Armene mine er ogs helt ute kjre, jeg har rykninger i de som gjr at det ser ut som spasmer som kommer i takt med uff`ingen min. Bare lfte kaffekoppen fra bordet og helle over i kjeften er en prvelse. Jeg sleper kaffekanna over til min side av bodet, vipper den p siden og prver treffe koppen.

Igr kjrte jeg hjem fra jobb p 2.gir. Jeg orket nemlig ikke skifte gir. S jeg dreit i bde motoroppheting og ekstremt hyt turtall. Jeg fant ut p den turen at jeg faktisk kan kjre tur/retur jobb uten rre girspaken, s derfor parkerte jeg utenfor huset og ikke i garasjen, slik at jeg slapp sette den i REVERS til morgenen idag nr jeg vanligvis rygger ut av garasjen p vei til jobb.

Jeg slipper rydde, vaske, stvsuge, ta inn/ut av oppvaskmaskinen - for det eneste Torben hrer er grining, syting og trussler om drepe noe nr jeg har ftt tilbake effekten av armene. Jeg gr rundt bredbeint, og hver gang jeg m bye meg ned for plukke opp noe grunnet manglende muskelkraft i armene (ladere, bilnkler, bankkort) s m jeg sette meg ned i hockey. Et par ganger har jeg bare lagt med ned p gulvet og blitt der ogs.

I gr til morgenen begynte jeg faktisk grte. Det er ikke kdd. Fr jeg skulle p jobb, kjente jeg at det gjorde s vondt at det var da jeg spurte meg selv "-Vil du byttet bort denne smerten med en pepsimax-flaske puffet opp i brunyet istede?"

Svaret var"JA"og trene begynte trille. Jeg akte meg inn i bilen til jobb.

Og det blir ikke bedre av at alle jeg informerte nr de stusset over ganglaget mitt, kommer med velmenende rd om at "du m bare fortsette, det blir bra - gr over etterhvert" blablabla... " Er dere melkesyreskada i huet? Vondt skal vondt fordrives, serist?!

For helt rlig - med tanke p kvaliteten av arbeidsdagen, hverdagen, samboerforholdet og snt den siste tiden - er det virkelig meningen at man skal ha slike smertefulle dager dagen derp? For det er ikke snn at jeg fler meg s veldig klar for dagen i denne forfatningen? Jeg kaster bort masser av tid og energi p ha svrt vondt, og ikke klare komme meg dit jeg skal uten klage hylydt. Jeg bruker 5 ganger s lang tid p komme meg noe sted, jeg klarer ikke delta i daglige gjreml og jeg er i et s drlig humr at jeg vurderte ta en tramadol (sterk smertestillende) for kunne komme litt heldigere ut av det. Og s sier folk at jeg bare m fortsette?

Og til dere som skriver p facebook; -"N er jeg s stl, deilig kjenne at man har trent skikkelig! Kjenner at man lever!"
Vel, din sadistiske faen - den innstillingen m du gjerne ha til trening, men kom ikke her f meg til tro at du nyter denne smerten. For da tror ikke jeg du har det like vondt som jeg har n. Ikke i nrheten engang.

Igr kveld bad jeg Torben massere rompa mi og fremsiden av lrene. Det var s vondt at jeg hylgrein og lo om hverandre. Jeg tror kanskje jeg gikk inn i en snn "fde-modus" som mange kvinner snakker om, men Torben fikk mer flelsen av at vi bedrev exorsisme (djevelutdrivelse) fremfor noe som skulle vre en hyggelig fysio-kt. Det er ingen tvil om at jeg kanskje var litt vel voldsom aktiv p onsdag, og jeg har ingen andre enn meg selv skylde p.

Film:

video:img8687

Og til dere som sier; -Men, Line - er det ikke deilig kjenne at man LEVER etter en snn kt?

Vel, kjr en brusflaske inn i rassen med den butte enden inn frst - s kan vi snakke om oppleve ekte livsglede!

Line Victoria

2 kommentarer

Bare synd du har allerede blogget om treninga din.ellers kune du skyldt p heftig sex med din kjre.(Hvor vidt noen ville trodd det,er en annen sak) Men hadde sikkert vert bedre enn stabbe rundt pga man har vert i drlig form.

Om det er noen trst,s tror jeg det er i en overgang fase.

Har det litt slik nr jeg begynner ta vrens frste sykkel turer,gr over etter noen dager+litt proff massasje om jeg har rd

Har du sett denne http://heltnormalt.no/danielleogmeg/2015/10/09 Noe og tenke p kansje? lol God bedring

Skriv en ny kommentar



Blogglisten