hits

Headerbilde

Spinning meg i ræva. Bokstavelig talt.

  • 27.10.2015     21:14

Nå tror jeg kanskje jeg kan si at jeg har vært så mange ganger på spinningsykkelen at jeg kan driste meg til å si at jeg går ...fast. 

Jeg er på hils med instruktørene, husker navnene deres, og lar meg slippe litt løs under timen hva angår jovial prat, kroppsvæsker og... ja, gæs. Neida. Joda. Det er ingen som hører det uansett, jeg er jo så jævla polstra i ræva uansett med den spinningshortsen med innlagt bleiepolstring. Lukta frigjøres ikke før jeg kommer hjem og kler av meg heller. 

Når det er sagt så har jeg også av en eller annen grunn begynt å prate (rope) ganske høyt på øktene også. 

Jeg hadde en vannvittig økt idag, jeg gav gass som faen og lå på orange og rødt under hele økta. Anyhow - midt i økta trodde jeg helt seriøst jeg skulle DØ, og det var da jeg kjente en pussig lukt som gjorde meg helt vill. Nei, det var ikke min egen fiselukt. Jeg snudde meg mot Mona, min spinningbuddy, og skulle egentlig bare forsiktig spørre henne,- men når man er så jævlig uten pust så ROPTE jeg til Mona:-" DET LUKTER KANELBOLLEhhh!!! HVA FAEN? HVORFOR GJØR DET DET, MONAHHHHhhh......?!"

Problemet var at det på dette tidspunktet ble bestemt at vi skulle roe ned, og dermed også musikken ble veldig lav.. Den stakkars instruktøren måtte berolige meg om at det IKKE luktet kanelbolle. Og det er jo da jeg blir hissig, for du kan ikke motsi en sulten, halvdød, pesende dame, våt av sin egen svette og med værste gnagsåret i jentetissa at hun tar feil? Jeg er fremdeles helt sikker på at en sadistisk satan stod i naborommet og peiset inn kanellbollelukt inn i spinningsalens lufteventiler. Det er mye mulig at jeg halli...hallosi...haallusaninert...faen..innbilte meg lukta. Jeg er jo kjent for å spise i søvne, så hvorfor ikke innbille meg kanelbollelukt på treningssenteret liksom?

Hun som syklet foran meg hadde fancy sykkelsko. Jeg kjenner at jeg blir utrolig motivert av mennesker som har sykt kult spinningutstyr, og begynte å konkurrere med henne. Aner ikke hvorfor, jeg bare følte for å bevise at mine europris-joggesko gjorde samme nytta. Legg til en klein dose med det faktum at jeg skulle imponere den kjekke instruktøren Kenneth også da.

Et annet sted i spinningtimen måtte forøvrig Mona dulte i meg og spørre om det gikk bra med meg. Jeg hadde visst lagt hendene foran ansiktet mitt (som om jeg gråt vilt) når vi hadde de værste stigningene, og hun trodde jeg var i ferd med å stryke med. Faktisk tror jeg kanskje jeg gjorde det litt også, for jeg husker egentlig ikke så mye fra spinningtimen annet enn kanelbollelukt og de kule spinningskoene til hun foran meg.

Gnagsåret mitt i ræva har forflyttet seg til jentetissa mi, og det er i grunn et par uker siden jeg kjent jentetissa mi 100%. Og ja, en annen ting jeg ikke har hatt følelsen i på noen uker, er lillefingeren på venstre hånd. Men den vurderte jeg uansett å amputere for å gå ned de siste gramma til jeg bikket minus 20,0 kilo blank. Lillefingeren ble reddet fra amutasjons-idèen min med to kopper kaffe og en dotur, det utgjorde de sårt trengte minus 300 grammene jeg trengte. 

Nyvel - her er MIN oppsummering av treningstimen min idag, 27.oktober 2015.



1. Oppvarming. Har pust til å dra noen gøyale vitser til Mona ved siden av, og flørteblunke med instruktøren.

2. Ble fort veldig sliten og lata som jeg måtte knytte skolissene på europris-skoene mine for å hente meg inn litt igjen.

3. Later som om noe er feil med pulsmåleren. Benytter anledningen til å løfte treningstoppen over huet for å justere pulsmåleren. Viser puppene ufrivillig til instruktøren. Hans puls går i svart på skjermen.

4. Slipper en ørliten fis og pulsen stiger fordi jeg er livredd for at Mona skal lukte den. Lukt kapslet inn i sykkebuksa og sykkelbleia mi, lukt er ikke ute i friluft før en time senere. 

5. Her er episoden der jeg er sikker på at noen stekte kanelboller i styrkerommet. Pulsen steg og jeg gikk i svart et øyeblikk der. Hentet meg inn et par minutter senere da jeg var blitt forklart og overbevist om at ingen satt på styrkerommet med et berg av kanelboller og en vifte i vår retning. Jeg er ikke overbevist.

6. Fullstendig i koma. Eneste jeg ser er mitt eget sikkel på lårene mine etter at hodet har hengt nedover. Ser stjerner. Ser rosa elefanter. Ser på de sykt kule spinningskoene til hun foran meg å tenker at jeg skal unne meg et par slike hvis jeg bikker 700 kalorier på klokka.  Munnen vidåpen og hiver etter pust ustanselig, gråter litt, og på et tidspunkt der er jeg helt sikker på at om jeg ramler av sykkelen nå så henger jentetissa mi igjen på setet.

Takk for økta, nå sjangler vi hjem. Jeg drar hjem med et mission om å prøve å separere rompeballene mine fra hverandre. Eneste måten det føles noenlunde behagelig å gå på do. En hånd på hver skinke - klar,ferdig EN SKINKE TIL HVER SIDE, ramle ned å toalettsetet og la det stå til. 

Line Victoria - spinningfrue.

PS: Har du lest om da jeg var på spinning FØRSTE gangen? Her finner du det innlegget! (link) 

Hei. Nå er ikke jeg den som kommenterer så ofte hverken her eller på andre blogger, samt at jeg har ikke fulgt deg lenge, men sinnsykt bra blogg. Grattis med -20 kg, det der står det stor respekt av. Litt morsomt at du kaller deg "supporterfrue". Jeg har etter 10 år med jentefotball nå gått over til å bli kalt "fotballmamma" på min datters jenter 19 lag. Skal bli godt å kun nå se fotball fra sidelinjen og lage god mat til hun kommer hjem. Etter flere år med Norway cup og Dana cup i år skal jeg nå bare nyte det fra siden. Uansett her er vi ihuga Arsenal fan så beklager den kanskje men men... Keep up the good blogg work og for all del du må jo bare fortsette å blogge. Morsomt å lese om deg og ditt liv som supporterfrue. Måten du skriver på er så bra og jeg humrer mye og koser meg:) Lykke til videre med bloggen.

Lene 27.10.2015 - 21:48

Lene: Næ, så hyggelig! Tusen takk, fotballmamma! :-)
Hahaha! Digger at du blogger masse igjen! Jeg tenkte faktisk på deg i dag, fordi jeg var på spinning. Jeg tok en klassisk Lene og stressa til senteret i siste lita for en yogatime jeg skulle på, også så hun bare dumt på meg og "hæ, det er ikke noe yogatime nå"(på svensk da, siden jeg bor i Sverige) også tvinga hun meg til å gå på en spinningtime i steden, og da tenkte jeg jaggu på deg og spinningtimene dine og både humra litt og var inspirert og holdt ut, enda spinning er det kjedeligste jeg gjør på sentereret..

Fortsett med blogginga da - det er så gøy!!!:D

Vi skal forresten på hotellet ditt på lørdag! Mamma & Pappa har 40-års bryllupsdag (!) og det skal feires med både bading og middag med hele familien. Stas!!

FruAadalen 27.10.2015 - 23:14

Ikke verst.Så om jeg starter kanel bolle utsalg på gym'n er jeg død?

Alltid artig å lese blogginnleggene dine.Bare venter på å høre deg fortelle, hvilken fryd det er å sykle til jobb (igjen) + hvordan du har tenkt å gjøre det fast

phantomblue 28.10.2015 - 11:50

Hm... så de har klart å lage en sykkelshorts som tar seg av promp altså... Jeg trodde jo at oppfinnerne av "Prompetrusen" var alene på markedet.....og kanskje er det de samme foka?? Prompetrusen kan du lese om her : http://geriatriks.blogg.no/1394539975_prompetrusen_hva_skje.html

Geriatriks 28.10.2015 - 13:16

Heisan:-) Utrolig flink er du - stå på :-)

God bedring til jentetissa di. Ha en fin fin dag og helg når den plutselig banker på :-)

Klem fra Cathrine

Cathrine; Halden 29.10.2015 - 12:33

Du er så fantastisk morsom! Jeg har fått meg en ny bloggfavoritt, det er sikkert.

Cecilie 29.10.2015 - 16:24

Cecilie: SÅÅÅ GØY Å HØRE! Smask til deg!!!
Hei! Lurte på hvordan du fikk tak i den telleren? som du hadde på øret og så teller ned sekunder når du trente. Det hørtes litt smart ut, dersom det fungerer slik som jeg tror =) Jeg har faktisk vunnet et Livea-kurs på Nr.1 Fitness og begynner nå i september. Herlighet!

Renathe 30.08.2016 - 10:43



Design laget av Silje Lien Design