hits

Nr man gr p en KJEMPESMELL!

Det er viktig for meg presisre at ikke alt har vrt rosenrdt og en "walk in the park" hele tiden. Det har jeg smertelig erfart at det ikke er!

Vi snakket jo tidligere litt om dette med motivasjon. , det er s mye ta tak i. Men vet du, det kommer dager som ikke er like enkle holde seg til sunt kosthold og treningsrutiner ogs.

Jeg skal innrmme at jeg ikke er den som skal snakke hyest i et glasshus nr det kommer til nettopp dette. Jeg har en tendens til strekke den strikken s langt det gr ann, og dessverre for meg s slipper strikken rett i fleisen min flere ganger.

Jeg er jo selvsagt kjempestolt av vektnedgangen min, kostholdsendringen og treningsrutinene jeg har hatt den siste tiden. Men selv jeg, som kanskje har vrt litt i overkant gladkristen hva gjelder mine strenge rutiner, har tatt/ftt og gtt p flere smeller i lpet av livstilsendringen de siste 12 ukene. Jeg tror dessverre jeg kanskje har gitt et litt feil inntrykk til tider?

I oktober var jeg invitert p en oktoberfest med gode venner. Jeg hadde allerede hatt en laaaang prat med Nancy (Liveaveilederen min) ang dette, for vi visste jo begge at det kom til bli konsumert alkohol. Jeg hadde sett frem til denne sprekken en god stund, s jeg bad om hjelp til takle den p best mulig mte. Vi ble enig om at jeg skulle sparkes ut av ketose (alts, hyforbrenningen min) slik at jeg kunne ta meg en l eller fire uten at jeg kom til delegge leveren min. (Alkohol er ren gift for deg nr du er i ketose, du dr riktignok ikke av noen glass alkohol - men man skal etter beste evne unng det. )


...Huffamai...Det begynte jo s bra... Bildet er fra begynnelsen av oktober, ganske s i starten med andre ord!

Jeg spiste karbohydrater i sm mengder for komme ut av ketosen. Jeg merket at kroppen gjorde opprr og VILLE HA MER. Da lrdagen kom mistet jeg all mitt vett og sunne fornuft i et glass Cosmopolitan med sukkerlakekant rundt glasset jeg fikk servert av venninnen min.

Etter ha drukket ganske greit med litt drinker og l, var tiden inne for mat. Steen Ragnar var ansvarlig for grillen, og det oste bratwurst med all slags tilbehr i det pyntede partyteltet. Jeg stod leeeenge s p plsene p grillen som ble hentet av festdeltagerene, en etter en kom folk og maten gikk ned p hykant og bde sprstekt lk og dressing i skjnn forening tyt ut av munnvikene deres. Ostegrill, plsegrill, kjttgrill, bacongrill - plser i alle varianter og fasonger.



I et lite yeblikk snuste jeg inn plsepartiklene og svevde p en sky av 3 l og 2 cosmopolitan-drinker. Jeg dristet meg til sprre?:

-Erre rom for ei plse til denne snuppa, Steen Ragnar?. Det var ikke noe sjokkerende ansikt som lyste mot meg, det er jo ikke noe big deal at noen spr etter smake ei plse p fest. (!) Men Steen Ragnar (grillansvarlig og vertskap) hadde drlige nyheter. -Beklager Line, disse har jeg akkurat lagt p grillen, og de er frosne enn, du m nok vente litt!

Nr du faktisk HAR bestemt deg for legge absolutt alle sperrer til side, s skal jeg faen meg fortelle deg at det er det vanskelig stoppe. Det skjer noe med huet ditt. Jeg tror det er slik folk har det nr de skriver at de var psykotiske i gjerningsyeblikket eller begikk et drap i affekt. Og s blir jeg jo s vanvittig sint! Jeg tror faktisk det var snn ca akkurat her det svartnet for meg. Jeg skulle ha plse, og jeg skulle ha den N! Da Steen Ragnar snudde seg for prate med noen festdeltagere, tok jeg for meg p grillen som en utsultet horekunde p gratis-bordell. Frosne plser, det gjorde absolutt ingenting. Jeg stappet den ned i et plsebrd, sauset p med alt som l p bordet og spiste plsa i noe som s ut som (i flge vitner) 2 biter. Det sprutet plsedressing, Bergys-sennep og ketshup rundt grillen, og nr jeg endelig begynte puste igjen s stod den sprstekte lken ut som en sky rundt meg.

Du tror kanskje at det stoppet der. Det gjorde det ikke.

Jeg gjorde hele ritualet en gang til.

Og s enda en gang.

Tre digre (frosne) oste-bratwurst med tilbehr gikk rett ned i en vidpen magesekk og p mindre enn 4 minutter i lpet av seansen rundt grillen. Jeg kikket ned p oktoberfest-kostymet mitt som jeg hadde sydd for anledningen. Mat over absolutt alt. Det s egentlig ut som jeg hadde spydd plsetilbehr p meg selv. Det hvite, pene forkledet var n kledd i noe som minnet om en grusom trafikkulykke.

Steen Ragnar - grillsjefen, var faktisk en av de som ikke fikk med seg hva som skjedde. Jeg ble s flau nr han omsider var ferdig med praten og snudde seg tilbake, det manglet jo tre enorme plser p grillen hans.Han s bort p meg, i min fine, korte sexye kjole - full av plsetilbehr. -Har du....?.

Jeg skammet meg s voldsomt. S forferdelig. S jeg bare ristet p huet og slepte meg bort til et ledig bord. Du vet, som en hund som har gjort noe alvorlig galt.

Snn egentlig, hvis man tenker p det i etterkant, trengte jeg ikke skamme meg s mye. Dagen etter satt jeg hjemme i min egen stue og planla hvordan jeg enklest mulig skulle komme tilbake i den gode steamen jeg var i fr jeg ryk i plseklemma. Det handlet jo egentlig bare om la lrdagen vre lrdagen og legge det bak meg. Og ikke minst, ikke la det delegge for den mentale innstillingen jeg hadde fr plsesmellen. Hele sndagen tviholdt jeg p shakene, selv om kroppen egentlig ville annet. Og nr plsene endelig var ute av kroppen senere den kvelden, i form av en KJEMPEBSJ som kjentes ut som en skikkelig kranglete fdsel, da var endelig kroppen min i en relativt normal balanse igjen. Magen m jo ha gtt i sjokk nr det plutselig etter et s strengt matregime, kommer dundrende ned 3 digre godstog i form av tyskt plsekjtt med noe attt.

Mandagen etter nektet jeg veie meg for Nancy. Tirsdag kom jeg krypende ned p kontoret hennes og vekta viste?. NEDGANG! Det var da som tusan! Hadde jeg visst det p lrdagen, s hadde de neste dagene vrt litt mer lystbetonte. Sannheten er at det ikke er smellen den ene dagen som delegger for deg, det er de gjentatte smellene, hver dag, hver uke, hver helg, hvert mellommltid - som delegger for oss.

Det jeg prver fortelle meg selv, og deg - er at det er faktisk lov til feile. Lpet er selvsagt ikke kjrt selv om du mister besinnelsen slik jeg gjorde den kvelden. Det viktigste er at ikke alle dager blir en oktoberfest. At ikke alle dager blir en godterilrdag. At ikke alle dager blir en belnningsdag. Da har du ikke gjort den livstilsendring som du kanskje hadde hpet p gjre.

Om jeg angrer? Tja? Egentlig ikke? Hvis jeg skulle angret p noe s skulle jeg spist saktere og faktisk nyti smellen min med stil og verdighet. Yeah right.

5 kommentarer

Hehe....ler godt her. Du skriver s bra at jeg ser det hele for meg :)

Ha ei flott helg :)

Syntes ikke det var s gale.

Med tanke p at det er deg det er snakk om,hadde jeg sett for meg verre.

For ex lpe etter vedkommende som tok den siste ferdige plsen og rive den fra ham.Eller lfte skjrtet flashe noen,og s ta plsen deres,menst de mper

Som sagt med tanke p at det var deg,er det uendelig med muligheter.Har all grunn til vre stolt over lsningen du valgte

jeg kjenner meg halvveis igjen. Har hatt et par ganger hvor det har klikka helt og jeg bare har hivd i meg alt av mat rundt meg, og ftt s UTROLIG drlig samvittighet etterp.. Som regel klarer jeg komme meg litt videre, men har tenkt tilbake p de dagene med skam og tenkt "hvorfor kunne du ikke bare styrt deg og bare ikke ha kasta nedp med alt?", men jeg tror n som du sier, at det gr fint s lenge det ikke gjentar seg hver dag, hvert mltid osv osv.. :) Flott skrevet innlegg! Du skriver p en veldig god mte.

Haha, det der ld kjent (akkurat n har jeg litt lov siden jeg har mellom 6 og 9 uker igjen som gravid, men jeg prver holde meg unna).

Men jeg tror det er utrolig viktig ha disse planlagte sprekkene fra tid til annen, ellers kan man bli rabiat om man plutselig er i et selskap med kaker og snop :)

Du skriver s fantastisk bra. Jeg bruker ikke kommentere p blogger, men n har jeg lest meg nedover til dette innlegget, og jeg m bare kommentere noe. Meldingene mellom deg og Torben, denne smellen din som du s fint har forklart her, DEN LILLA KOFFERTEN!! hrregud, jeg ler meg ihjl. Du har offisielt ftt en ny fast flger, ST P!!

Vil ogs si at det du har klart med kosthold og trening, kjempebra!

jeg prver ogs komme meg i ketolyse med lavkarbo, men jeg blir s SINNSYYYYYKT godterisyk. Havner i en slags transe og da er det virkelig, no stopping me alts. Klarer ikke st i mot. Men n etter ha lest dette innlegget fler jeg meg litt mer motivert for at dette skal jeg klare! Takk :D

Skriv en ny kommentar



Blogglisten