hits

Kjre alle bamblinger. Unnskyld.

-Jeg skal aldri mitt liv bo i Bamble igjen, jeg skal bo her i Oslo resten av mitt liv! ropte jeg og slo ut med hnden. I den andre hnda satt jeg med en skinny americano med soyamelk. Eller no. Jeg husker diskusjonen veldig godt. Jeg satt der med tre Oslo-venninner og snakket om fremtiden. P en hipp caf p trendye Grnerlkka med min perfekt tempererte soyakaffe snakket jeg nedsettende om hjemstedet mitt, som faktisk hadde gitt meg en trygg og god oppvekst samt gode minner.

Jeg var 22 r og hadde allerede bodd i tigerstaden i 3 r. Som 19-ring var jeg innom Bergen og Trondheim et rs tid, fr jobbmuligheter i tv-bransjen trakk meg til Oslo. Og det var ingenting jeg var mer bestemt p enn aldri dra tilbake og bosette meg p hjemstedet mitt, Bamble.

Av en eller annen merkelig grunn s hadde jeg lagt hjemstedet mitt for hat. Jeg la igjen grenlandsdialekta hjemme p pikerommet og snakket perfekt Oslo-bokml uten a-endelser. De eneste a-endelsene i sprket mitt jeg tillot meg var pappa, villa og visa. Jeg glemte ogs om det het p Stathelle eller i Stathelle nr jeg en sjelden gang refererte til hvor i Bamble jeg kom fra. Kanskje jeg sa i Stathelle fordi det hrtes mye finere ut. Det var ogs p et tidspunkt viktig for meg gjre et stort poeng ut av at jeg IKKE var fra Grenland, for det var som banne i kirken hvis man nsket gjre et positivt inntrykk p noen innenfor ring 3 i Oslo.

rene gikk, og jeg begynte nrme meg 30 r. Den bermte 30-rs krisa. Jeg frekventerte fremdeles de kule caf`ene og hadde nettopp betalt flere millioner for en leilighet med renoveringsbehov p kun 41 kvm. Men hey, den l jo p ultrakule Grnerlkka - det kosta vre trendy!

Jeg vet ikke helt hva det var som gjorde utslaget. Snn helt uten videre sa jeg opp jobben min i TV 2 og la ut leiligheten med alle mblene mine inkludert, for salg. Det kan ha vrt min 142. gule parkeringsbot p frontruta p bilen min. Det kan ha vrt at jeg mtte betale 124 kroner for en 0,4 l p et utested. Det er mulig at det utslagsgivende var at jeg mtte ta taxi hver eneste meter jeg skulle forflytte meg p kveldstid, grunnet den voldsomme overfallsblgen Oslo hadde det ret. Eller s var det rett og slett de uendelige lange bilkene som gjorde at jeg jeg resolutt pakket sammen resten av tingene mine og gav nkkelen til ny eier av leiligheten.

Arbeidsledig, singel og dels hjemls satt jeg p Gardermoen juni 2013 etter ha reist p en jorden rundt-reise for finne meg selv p overskuddet av leilighetssalget. Jeg hadde sett s mye av verden at jeg var helt utslitt. Jeg hadde ogs rukket fylle 30 r i lpet av reisen, og n var 30-rs-krisen i full blomstring. Pappa plukket meg opp p Gardermoen midt p natten og spurte hvor jeg ville bli kjrt til.

Kjr meg HJEM! Og s kjrte vi hjem til Bamble.

Det fltes litt som et kultursjokk flytte fra verdensmetropoler og s rett hjem til Bamble. Pappa og min bonusmamma hadde et hus tilgjengelig for meg p Sandya. Jeg tenkte at det var eksotisk for en stund, og tok med meg flyttelasset ombord p ferja til Sandya. Da jeg var ung trodde jeg at Sandya var et sted man sendte folk som ikke klarte oppfre seg. Jeg trodde kanskje Sandya var litt som Basty. I flge Wikipedia er Basty en y i Oslofjorden som opprinnelig hadde et skolehjem for slemme gutter. Det er litt flaut innrmme, men jeg trodde faktisk Sandya var et slikt sted frem til jeg faktisk skulle flytte dit selv som 30-ring. Bortsett fra at jeg n skulle gjre Sandya til et sted for single, barnlse, arbeidsledige kvinner i sin vrste/beste alder med min adresseendring.

P mitt aller minst glamourse, med hret i en deilig palme p huet, usminket i joggebukse og med en ryk i begge hender, knakket det vennlig p bilruta i ken p vei ombord p ferja. Matrosen Torben. Min gamle barndomsforelskelse fra 15 r tidligere tvang seg inn gjennom bilruta og gav meg en stor klem. S hyggelig at du er p hjemlige trakter, Line! Dette er stas!

Det var virkelig ikke p denne mten jeg hadde sett for meg mte min fremtidige mann. Istedenfor champagne og 5-retters p en dyr restaurant, bestod vr frste stevnemte av 3 liter billig rosvin p terrassen med Postgirobyggets Sommer p jorda fra hyttaleren p telefonen til langesundsgutten Torben.

Jeg glemmer aldri tekstmeldingen jeg sendte til venninnen min i etterkant. Jeg har rket p en smell med ferjefyren, n kommer jeg meg aldri av den ya her!

Det tok ikke lang tid fr jeg kjente at det i grunn var utelukkende positive sider ved flytte hjem igjen. Nrheten til sjen. De overkommelige boligprisene. At folk vinker og smiler nr du kjrer feil i rundkjringen, og ikke viser den midterste fingeren p hnda. Konsertene p Wrightegaarden. Turomrdene. Btlivet. Familien min i gangavstand. At ingen hever yebryna nr du har p deg slippers og joggebukse p butikken. At de p vinmonopolet passer p bestille opp mer av den billige rosvinen nr det nrmer seg bursdagen min, og at de p Rema 1000 spr om jeg ikke snart er tom for vaskepulver - for det er jo en stund siden jeg kjpte den forrige pakken.

Overraskelsen var ogs enorm da jeg fant ut bamblingene tilogmed har ftt ynene opp for sushi og ftt egen sushi take-away! Hva er det egentlig Oslo har som ikke Bamble har n? Bilk? Overentusiastiske parkeringsvakter p provisjonsbasert lnn? Overpriset, perfekt temperert skinny kaffe latte med soya? Det er absolutt ikke noe jeg savner! Det smakte jo dritt, uansett.

S dette, kjre medbamblinger, tolk dette som min unnskyldning til dere. Jeg er lei meg for at det mtte ta 10 r i Oslo fr jeg oppdaget hvilken perle Bamble er. Jeg har egentlig savnet dere, og jeg har kommet for bli. Borte bra, men hjemme best.





Flg Supporterfrue p Instagram eller facebookdavel!

//Dette innlegget ble opprinnelig publisert i Solkystens Julemagasinder jeg fikk lov til skrive et blogginnlegg i et glanset magasin!

4 kommentarer

Jeg er der du var for en del r siden. Bosatt i Oslo og insisterer p at jeg ALDRI igjen skal flytte tilbake til Bamble. Men, time will show. Uansett utrolig morsomt innlegg som det er lett kjenne seg igjen i :)

Eg flytta til bamble for ein del r sea, sjl om eg knapt visste hrr det va. Etter 4 r flytta eg videre. Kunne aldri tenkt meg tilbake, dessverre, men det handla nok mest om hvem eg kjente da eg budde der...bmlingr e nok noko for seg sjl, og eg har spart p den beste av dei. Ho har eg tatt med meg videre til "livet etter Langesund" :)

At folk vinker og smiler nr du kjrer feil i rundkjringen, og ikke viser den midterste fingeren p hnda.

Hres ut som du gaske ofte kjrer feil i rundkjrigen.

Kan ikke si jeg kjenner meg igjen i din beskrivelse av Bamble, haha. Som hun over skriver: bamblinger er noe for s sjl.

Skriv en ny kommentar



Blogglisten