hits

Headerbilde

Året som gikk.

  • 02.01.2016     00:13

La meg ta en titt på 2015....

Hva har jeg oppnådd?



Jeg ble fridd til. Noe som i følge min avdøde mor burde vært feiret i flere dager til ende. (At jeg ble fridd til, ikke nødvendigvis selve bryllupet.) Min mor sa alltid til meg hver gang jeg kom gråtende inn døra hjemme på Stathelle etter å ha dumpet gamle flammer eller (en av de sjeldne gangene) blitt dumpet; «-Herregud, Line. Tilogmed Hitler hadde kjæreste».
Jeg har redusert omfanget av kroppen min radikalt. Så jeg trenger ikke bruke søkeordene «telt» og «Brudekjole» i samme søkerfelt på google når jeg skal kjøpe meg en uskyldighetshvit kjole for anledningen.
Da jeg ble fridd til så sendte pappa melding til meg. han sender ikke så altfor ofte sms med djevelens tastefon, som han kaller det. Han har, dessverre for han, veldig store hender og dertil enorme fingre, noe som ikke passer seg så godt på en liten ømfintelig smarttelefon som i følge han selv ikke engang tåler et fall fra 12 metershøyde og ut i 4 meter dypt vann. (Seriøst. Han ble faktisk sjokkert over «den dårlige kvaliteten» på telefonen etter uhellet.)
Men han klarte hvertfall å taste ned en viktig beskjed rett etter frieriet fra Torben:
Pappa: «Du må forte deg å ringe presten og sette en dato. Det må bli til sommeren allerede»
Jeg: «Hvorfor det? Vi stresser jo ikke..!»
Pappa: «Jo, gjør det før Torben ombestemmer seg. 
I 2015 hadde vi også nok en båtsesong som gjorde oss sugne på enda større båt. Vi trålet både båtmesser og finn.no - men fremdeles holder vi fast ved at båten vår faktisk er det beste kjøpet noensinne. Hvertfall etter at ny og tett kalesje kom på, kaffemaskin installert og dieselvarmer som holder en deilig overgangsalder-tempratur inni båten. 




Vår absolutte eneste utenlandstur i år var en harryhandel til Sverige med mellomste arvingen til broren til Torben. Vi prakket henne i så mye goderi at det lå Ahlgrens bilar strødd langs E18 over hele Svinesundsbrua og langt inn over norskegrensa. La oss si det sånn, slike biler i plastpose ser sykt anderledes ut oppi en gjennomsiktig Maxi-Matpose når den har vært gjennom systemet til en 11-åring. (Egentlig ikke gjennom systemet. Men halveis ned, og så i retur igjen.) Når Torben og jeg kikket oppi posen med oppspydde Ahlgrens bilar for å inspisère, så det ut som tidenes kjedekollisjon oppi der. 


Etter denne bilturen, kjente jeg på lukta av den at det var på tide å handle inn ny bil. Og i juni stod gliset leveringsklart fra bilbutikken. Etter ca 2 millioner runder runder med meg selv om hvilken farge jeg skulle bestille, så endte jeg på en farge som jeg ble foreslått av de fleste. Noen uker etter bestillingen og masse angring (hallo, det finner faktisk 50 forskjellige gråfarger på biler) så klarte jeg å glede meg til å hente den nye bilen. Den var stor, kraftig motor og ja, grå. Men det gjorde ikke noe. Det er verdens kjedeligste gråfarge (pepper grey metallic) på verdens tøffeste bil, Volkswagen Tiguan 2015-modell. 


4 uker etter fikk jeg selvsagt mail om at bilen min var en av de skandalebilene til VW, men det løste seg kjapt med en dataprogrammering som tok 5 minutter eller noe. Så ingen har dødd.
Her burde nok den fine historien om min nye bil ha sluttet. Men det viste seg da altså når jeg stolt kjørte gjennom gatene på vei hjem med nye gliset, så var det ingen som la merke til at jeg kjørte ny bil. Jeg parkerte i oppkjørselen ved siden av vår Mitchubishi Outlander 4x4 og ser med en gang jeg går ut av den nye bilen hva som var problemet. JEG HADDE KJØPT NY BIL MED IDENTISK FARGE SOM DEN GAMLE JÆVERN! Så det var ingen som egentlig reagerte på at jeg kjørte rundt i en heftig og ny SUV, de trodde vel bare jeg hadde vasket den gamle. Herregud. Jeg ble snytt for stoltheten av å bromme rundt i ny bil, merket jeg. Neste gang skal jeg kjøpe en bil med en annen farge enn begravelses-grå. 
I 2015 ble jeg også introdusert for trening som har gitt meg træler i ræva og uendelig gaveinspirasjon til fremtidige bursdager og julaftner framover. Det meste under juletreet i 2015 var treningsrelatert, og stolt så jeg at svigerbror og hans fru hadde kjøpt en for stor treningstights til meg. Jeg måtte faktisk ned til størrelse small, og det har jeg ikke vært siden jeg var 13 og prepubertal. Torbens bror tror med andre ord jeg er feitere enn jeg ser ut til, men det tar jeg ikke så tungt. 
Andre ting som er verdt å glede seg over er at Torben har rigget opp en helt egen tv til meg i vinterstua. Der koooooser jeg meg og ser på Downton Abbey, som jeg dessverre ikke har oppdaget før nå. I hele romjula har jeg sett på denne serien til langt på natt, og jeg har knapt utvekslet et ord med han jeg deler postkasse med. Her om dagen hadde jeg en kjapp telefon med en av bestisene på telefonen, og at de 5 minuttene de var snakket ferdig- proklamerte Torben at det var flere setninger med henne enn på 5 minutter enn 5 dager med meg og mitt Downton Abbey-marathon i vinterstua. Hallo. Vi kan snakke sammen resten av livet, Downton Abbey på Netflix er ikke der for evah liksom.
Ellers har jeg i grunn ikke så mange forsetter for 2016. Pappas forsett er å få gifta meg bort fort som f, så bryllupet blir 11.juni. Jeg har faktisk ikke gjort andre forberedelser til bryllupet enn at jeg har slanket meg inn i størrelse medium hvit brudekjole, og Torben har lært seg å brygge øl. Det tror jeg vi kommer langt med.
Godt nyttår!
Lykke til med 2016 og bryllupsforberedelsene 😊

Trine

Trine 04.01.2016 - 23:10

Trine: Tusen takk, Trine! Håper det går bra for deg?! Er du godt igang med 2016 du også?!


Design laget av Silje Lien Design