hits

Headerbilde

Så var snart februar over - hvordan går det egentlig nå som jeg skal "klare meg sjæl" og bruke alt jeg har lært?

  • 21.02.2016     12:18

Det er faktisk på tide med en slags oppdatering av hvordan det går med dietten. Eller endring av kostholdet med mangeåtyvekiloer nedgang som bonus, som jeg nå velger å kalle det. Det er helt merkelig at jeg før jul nådde målet mitt og at jeg nå idag har et helt annet syn på kosthold og mat, uten at jeg faktisk trenger å lide noe nevneverdig ca 6 måneder etter. Med det så mener jeg altså at ting bare har blitt en helt vanlig rutine for meg. Jeg velger matvarer jeg vet er bra for meg og tillater meg å skeie ut hvis jeg har lyst til det. Sannheten er at jeg faktisk ikke har hatt lyst til å kjøpe mengder med smågodt og potetgull, akkurat som det var en vane for meg å spise det nesten hver dag så har det vlitt en vane for meg å ikke gjøre det! Ja, og trening da. Et ord jeg har tidligere assosiert med hat, dritt og faenskap - har blitt veldig lystbetont for meg. Hvem skulle tru det!!!?

Dessuten skal jeg jo konkurrere med min egen RS-trupp i ESS-mesterskap den 9.april (ble flyttet, skulle egentlig være neste helg..!) og jeg kjenner at jeg dør litt av meg selv når jeg valser rundt med drillstaven min og gleder meg til ENDELIG å gjøre noe jeg har drømt om siden jeg var 7 år; -Være med i en gruppe som har trikot, drillstaver, og danser grasiøst og lager pyramider. Selv om ingen av oss er 7 år lenger. Hahahah! Bildebevis! :


(Det er meg i nede i venstre hjørnet..!)
 

Jeg får stadig spørsmål om Liveadietten jeg har gått på, noe som i seg selv ikke er en diett - men heller en livstilsendring. (Hvertfall når du tar 16-ukers kurset) Jeg har samlet litt linker her, ellers kan du bare bla deg gjennom bloggen min i arkivet, for jeg har blogget litt i overkant mye om det..!

Hvordan det hele begynte...

Milepæl: Minus 15 kilo

Spørsmål og svar kan du lese her!

Milepæl: 2 måneder har gått - et bilde sier mer enn tusen tall!

4 måneder - huden er jaggu samarbeidsvillige greier!

For noen uker siden møtte jeg på to av gruppene som har begynt på det samme kurset som jeg har gått, og noen av de har jeg fått anledning til å prate litt med når veiedagen kommer. Ja, jeg veier meg ennå - det er en del av oppfølgingsfasen til Livea. Jeg tror jeg vet hva slags forventninger, motivasjon, tårer og svette de har foran seg. Jeg har jo selv vært der. Jeg ser hvordan de er som gruppe, og hvordan de prater med hverandre både før og etter veiing. Noen jubelrop, og andre ikke fullt så jublende - men alikevell masse klemmer og støtteerklæringer blir delt ut. Jeg blir så glad for å se at de har like nytte av hverandre som det jeg og min gruppe har/hadde. Og Liveaspinn på mandag er alltid et fast møtepunkt. Både gamle og nye Liveadeltagere møtes til en deilig spinningøkt, helt fri for birken-tendenser og testo-gutter i tricot. (Sorry Ted. Sorry Thomas. Sorry Kai. Sorry Kenneth.)

For noen uker siden hadde vi en avslutning der vi serverte hverandre sunn mat som vi ville introdusere for de andre deltagerne. Jøsses, jeg visste ikke at vi var så flinke til å lage god og sunn mat! Man kan jo spørre seg hvorfor vi i første omgang ble tjukke - for når jeg ser hvor dedikerte gruppen min fremdeles er når det kommer til trening og kosthold så er det ganske sykt at vi er en gjeng som for få måneder siden ikke skjønte noe av innholdsfortegnelser, riktige mengder og sist men ikke minst - utbytte av trening!

Det er flere som har gått ned mye mer enn meg. Jeg er så imponert! Faktisk - det er den eldste på kurset som har gått ned flest kiloer, og det er ikke til å skyve under en stol at det ofte er mye vanskeligere å gå ned i vekt når man har nådd en viss alder. Hun er helt RÅ! I tillegg har vi ei på kurset som har vært ekstremt dedikert - og som nå ikke har flere klær i skapet som passer. Titt og ofte ser jeg henne med et belte i buksa der det har blitt laget 10-12 nye hull på beltet, jeg er dritimponert over henne! 

Jeg for min del har stagnert de siste månedene, det er jo slik at kroppen omstiller seg på en vekt den tenker er helt innafor. Og både vekta og muskelmassen og min metaboliske alder er helt innafor det sunne (jeg er faktisk yngre på papiret enn min egentlige alder, og jeg startet på over 50 år tror jeg..!) Alle sier jo til meg at alle målinger er helt perfekt og at jeg bør ligge akkurat der jeg ligger nå. Og det har de jo rett i - men jeg må nok jobbe litt med psyken på dette området.

...og med det så mener jeg rett og slett akkurat det jeg sa. Psyken. Det mentale. Hodet mitt!

Det er ikke bare-bare for det mentale å gå så fort og mye ned i vekt. Det virker på meg som om hodet på en måte ikke henger helt med! Når jeg går i butikken så tror jeg at jeg er større enn jeg egentlig er, så kommer jeg inn i prøverommet og jeg forstår ikke hvorfor en medium/large bukse er for stor for meg. Jeg sniker meg ut og blir stående å se på small-buksene og tenke at det kan jo ikke være mulig at jeg klarer å få på meg de buksene der? Og så går jeg hjem. Uten å ha kjøpt bukse. Og når jeg etter flere dager endelig bestemmer meg og faktisk prøver den buksa i størrelse Small, ja så passer den perfekt. Og jeg unnskylder meg med at det må være noe feilmerking ute å går. (Eller det faktum at de er sykt stretchy!) Dessverre er jeg en tjukk jente inni hoet mitt ennå.

Likeså når slanke venninner sier;- Du kan låne den av meg. Da tenker jeg at det har rabla for de. Og hvis de faktisk lurer på meg den toppen eller den kjolen jeg kan låne av de, så passer det. "-Er dette en gravidkjole du har brukt da eller?"

Så ja, hodet mitt må det nok jobbes litt med. Jeg forstår det jo, for jeg har gått fra å være relativt stor og vært helt suveren på å skjule det med store klær, til å plutselig på under få måneder passe inn i skinny-jeans og ehh..ja, kanskje ikke magetopp - men hverfall en slimfit-skjorte og pene gensere med innersving. Eller skinnskjørt - som jeg prakket på meg da jeg rundet den ene milepælen - minus 15 kilo. 

Her om dagen kjøpte jeg meg en bikini. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg gjorde det, for jeg har tross alt 200 stk fra før av. (Ikke kødd engang! Husk at jeg bodde et år i  utlandet, der bikini var egentlig uniformen min hver eneste dag!) Jeg kjøpte en rosa (!) trekant bikini og snøring-underdel. Torben var i ekstase. Når baggy og halvtomme hengepupper rulles opp i en trekant-bikini så får man tidenes puppekløft som rett og slett er til å gi mannfolket hjerteattak for. Hurra for trekantbikinier. (Som jeg dessverre ikke har kunnet bruke når jeg var litt opp i 9-tallet på vekta, for da fikk jeg jo faen meg nakkeprolaps)


(Jeg orket ikke prette opp og ta et nytt "etterbilde", det du ser til høyre ble tatt rett før nyttår eller noe. Er ikke så mange kiloer minus idag, så det blir ikke så forskjell uansett. Jeg peker fordi jeg har akkurat oppdget en ny muskel - akkurat der ja..!) Før-bilde er et bilde Torben sendte til meg, bilde tatt i smug vil jeg tro.. Det er riktignok fremdeles nedgang, men ikke så intensivt og raskt som før jul, men det skyldes jo selvsagt at jeg nå er i en stabiliseringsperiode :-) Litt ned hver uke er uansett bedre enn litt opp hver uke! ;-)

Idag skal jeg ut å teste min nye pulsklokke. Mine fine jenter på Nr1fitness har vel skjønt at det var vanskelig å komme igang etter 3 ukers sykdom og treningsnekt, så jeg ble overrasket med en hyggelig pris på en Suunto Ambit3 Sapphire jeg har siklet på en lang, lang stund. Dere husker kanskje fra instagrammen min at jeg testet ut en Polar-pulsklokke for en tid tilbake, men den ble rask levert tilbake til butikken med beskjed om at det var rett og slett dødfødte greier. Aldri vært så sur i hele mitt liv, den var rett og slett bortkastet tid å bruke på å bli kjent med. Jeg forklarer mer i et eget innlegg. Suunto er jeg veldig kjent med fra dykkerklokkene mine, så den er rett og slett en dans på roser i forhold. Jeg fikk også et sinnsykt bra kurs om pulstrening på "kjøpet" i forrige uke, en utrolig dyktig foredragsholder som fortalte oss nøyaktig hvordan man bruker en pulsklokke i treningsøyemed. DET ble mange overraskelser, for å si det sånn! Som sagt - tar det i et eget innlegg!

For å avslutte et allerede velfylt blogginnlegg så slenger jeg ut videoen jeg lagde før nyttår. Den viser veien nedover - og litt følelser innimellom. Jeg pleier å se på den når jeg egentlig ikke har lyst til å dra på trening, for den minner meg på hvor flink jeg har vært og hvor viktig det er for meg å sette helsa først. Og ikke minst hvor ufattelig gøy det er å se resultater komme fortløpende!


Jeg skal ut å teste pulsklokka mi igjen, vi hørs!

Følg meg gjerne på instagrammen min om du vil :-)


 

Hei! Jeg lurte på om du må være medlem på det treningssenteret som tilbyr Livea livsstilsendring? Jeg trener nemlig på mitt nærmeste treningssenter, mens det som tilbyr Livea ligger to timer unna. Trener ofte på mitt vanlige senter, så ville vært dumt om jeg måtte melde meg inn der jeg skal ta Livea kurset. Ikke så veldig økonomisk akkurat.

Mvh Andrea

Andrea 23.02.2016 - 14:03

Hei, vi er en nyoppstartet side som lager headere og redigerer bilder gratis, stikk innom www.espolin.net :D

Espolin.net 24.02.2016 - 16:06

Du er bare heilt rå!!! Sjukt bra jobba! Mykje lukka til vidare! Og glede meg te å sjå deg i brurekjolen ! 😉👍

Maren 27.02.2016 - 23:29

Shiiit! Jeg husker når du var programleder på det quiz programmet på tv 2, var du ikke ganske så tynn da også? Er det noen spesiell grunn til at du ble så stor som du ble? Du har iallfall blitt smashing! Savner lyden av din happy og energifulle stemme på dagene hvor jeg slutta tidlig på skolen og sprang hjem for å rekke quiz, selv om jeg ikke var gammel nok og heller aldri delto, visste jeg mange ganger svaret og ble glad når din entustiastiske stemme gaulet gjennom stua <3

06.04.2016 - 03:00



Design laget av Silje Lien Design