hits

Frste sykkeltur med bde knall og fall inkludert.

Spinning er s vitterlig ikke like enkelt som sykle utendrs. Jge trodde jeg var relativt trygg, men dengang ei.

Sykkelsesongen har startet for fullt, og som nyvervet medlem av sykkel-sekta "Paragrafrytterne" (sykkelklubb her jeg bor) s spente jeg p meg skoene, vindfast jakke og hjelm - og la ut p langtur. Et lite stopp p Gsport mtte til, jeg mtte pumpes opp igjen - for sykling p flate dekk var ikke s komfortabelt. Tenk dere selv g gjennom det lokale kjpesenteret i fullt sykkelutstyr og med hjelmen p (jeg glemmer alltid ta den av innendrs) en lrdag etter 12.00. KJEMPESTAS!

For lure med meg Torben p sykkeltur, visste jeg at han mtte lures ut p ettermiddagstur. Jeg fristet med en l p det lokale gjestegiveriet i nabokommunen som premie. Han tredde p seg min gamle sykkeltights med padding i rva fra tiden da jeg fylte den drakta litt mer enn jeg gjr n, og vi var i gang. 

Etter mine utallige timer p spinningsykkelen, var jeg litt vel overmodig. Du vet, disse skoene som du da lser fast i pedalene. De krever en egen teknikk for hukes av kjapt. Dessverre for meg var den manveren ganske mye tffere enn jeg har opplevd p spinningsykkelen. Legg til litt angst og frykt. Og litt liten tid til tenke seg om p. 

Det eneste Torben fikk med seg foran de store vinduene utenfor Burger King lrdag ettermiddag var jeg som i sakte film velter meg mot asfalten med beina godt fastspent til sykkelen. "nei, nei, nei, nei,nei......KLASK!" Rett i asfalten. Og nr slike ting skjer med meg i all penlyshet s kan jeg ikke gjre annet enn le, uansett hvor jvlig vondt det var. Flau? Nei, ikke i det hele tatt. Selv om jeg visste at det stod 40-50 mennesker i k innenfor vinduene som fikk det med seg. Blandt annet min syklist-svigerbror og hele hans familie. 

Nr slike ting skjer har jeg av en eller annen grunn et instinkt som sier at jeg skal bare ligge heeeelt stille, for da er det inegn som ser meg. Jeg spretter ikke opp og ser meg febrilsk rundt, jeg bare ligger der. Bom stille. Som en overkjrt, dd grevling. At det passerte biler rundt meg la jeg heller ikke merke til. Jeg hadde sykkelen fremdeles over meg som en dyne. Med mine rosa sykkelhansker tviholdene fremdeles p styret, og skoene fastspent klarte jeg jo faktisk ikke rre meg heller. Jeg bare l der. Helt til Torben faktisk sier. "Du Line? Br du ikke komme deg opp n? Folk stopper bilene og glaner, de tror det har skjedd en alvorlig ulykke her..!".

Nuvel - rets frste sykkeltur ble faktisk dokumentert av en medrytter fra Paragrafrytterne. Min svigerbror igjen, som ikke kunne tro sine egne yne.



...og den l`en jeg lovte Torben? Den hadde han godt av!



/Supporterfrue.no - Line Victoria

n kommentar

Haha, skal egentlig ikke le av folk som tryner, men kunne ikke la vr le n, og ettersom jeg leste nedover innlegget her hpa jeg s inderlig p at svogeren din eller Torben hadde dokumentert fallet ogs, men med god fantasi ser jeg det inni hodet mitt :-D

Har denne vinteren selv tryna en haug med ganger med ski spent fast p beina, s lenge det gr bra ler bde jeg og de rundt meg heldigvis...

S n kan jeg vel bare vente meg en drss med sykkeltryning ogs siden jeg lo av dette og karman tar meg :-)

Skriv en ny kommentar



Blogglisten