hits

Headerbilde

Første sykkeltur med både knall og fall inkludert.

  • 20.03.2016     09:45

Spinning er så vitterlig ikke like enkelt som å sykle utendørs. Jge trodde jeg var relativt trygg, men dengang ei.

Sykkelsesongen har startet for fullt, og som nyvervet medlem av sykkel-sekta "Paragrafrytterne" (sykkelklubb her jeg bor) så spente jeg på meg skoene, vindfast jakke og hjelm - og la ut på langtur. Et lite stopp på Gsport måtte til, jeg måtte pumpes opp igjen - for sykling på flate dekk var ikke så komfortabelt. Tenk dere selv å gå gjennom det lokale kjøpesenteret i fullt sykkelutstyr og med hjelmen på (jeg glemmer alltid å ta den av innendørs) en lørdag etter 12.00. KJEMPESTAS!

For å lure med meg Torben på sykkeltur, visste jeg at han måtte lures ut på ettermiddagstur. Jeg fristet med en øl på det lokale gjestegiveriet i nabokommunen som premie. Han tredde på seg min gamle sykkeltights med padding i ræva fra tiden da jeg fylte den drakta litt mer enn jeg gjør nå, og vi var i gang. 

Etter mine utallige timer på spinningsykkelen, var jeg litt vel overmodig. Du vet, disse skoene som du da låser fast i pedalene. De krever en egen teknikk for å hukes av kjapt. Dessverre for meg var den manøveren ganske mye tøffere enn jeg har opplevd på spinningsykkelen. Legg til litt angst og frykt. Og litt liten tid til å tenke seg om på. 

Det eneste Torben fikk med seg foran de store vinduene utenfor Burger King lørdag ettermiddag var jeg som i sakte film velter meg mot asfalten med beina godt fastspent til sykkelen. "nei, nei, nei, nei,nei......KLASK!" Rett i asfalten. Og når slike ting skjer med meg i all åpenlyshet så kan jeg ikke gjøre annet enn å le, uansett hvor jævlig vondt det var. Flau? Nei, ikke i det hele tatt. Selv om jeg visste at det stod 40-50 mennesker i kø innenfor vinduene som fikk det med seg. Blandt annet min syklist-svigerbror og hele hans familie. 

Når slike ting skjer har jeg av en eller annen grunn et instinkt som sier at jeg skal bare ligge heeeelt stille, for da er det inegn som ser meg. Jeg spretter ikke opp og ser meg febrilsk rundt, jeg bare ligger der. Bom stille. Som en overkjørt, død grevling. At det passerte biler rundt meg la jeg heller ikke merke til. Jeg hadde sykkelen fremdeles over meg som en dyne. Med mine rosa sykkelhansker tviholdene fremdeles på styret, og skoene fastspent klarte jeg jo faktisk ikke å røre meg heller. Jeg bare lå der. Helt til Torben faktisk sier. "Du Line? Bør du ikke komme deg opp nå? Folk stopper bilene og glaner, de tror det har skjedd en alvorlig ulykke her..!".

Nuvel - årets første sykkeltur ble faktisk dokumentert av en medrytter fra Paragrafrytterne. Min svigerbror igjen, som ikke kunne tro sine egne øyne.



...og den øl`en jeg lovte Torben? Den hadde han godt av!



/Supporterfrue.no - Line Victoria

Haha, skal egentlig ikke le av folk som tryner, men kunne ikke la vær å le nå, og ettersom jeg leste nedover innlegget her håpa jeg så inderlig på at svogeren din eller Torben hadde dokumentert fallet også, men med god fantasi ser jeg det inni hodet mitt :-D

Har denne vinteren selv tryna en haug med ganger med ski spent fast på beina, så lenge det går bra ler både jeg og de rundt meg heldigvis...

Så nå kan jeg vel bare vente meg en drøss med sykkeltryning også siden jeg lo av dette og karman tar meg :-)

Bo 20.03.2016 - 19:51



Design laget av Silje Lien Design