hits

Headerbilde

Bilkjøring er virkelig ikke min greie.... :-(

  • 06.05.2016     13:23

                                                                          (...opprinnelig trykket i aprilutgaven til Solkysten)

Bilkjøring har aldri vært min greie, så jeg har aldri brydd meg særlig om de som ikke kjører riktig i rundkjøringer. Så lenge de kjører i samme retning som meg i rundkjøringen, så er jeg likeglad. Jeg har mitt eget å stri med bak rattet, jeg.

Jeg skal prøve å forfatte meg i korthet når det kommer til merittlisten min i bilkjøring:

2001: Jeg strøyk tre ganger på teoriprøva og tre ganger på oppkjøringen. Når jeg omsider klarte å overholde vikeplikter og fartsgrenser, bestod jeg med et nødskrik.

2016: Jeg kan fremdeles ikke forskjellen på høyre og venstre, noe som byr på problemer når jeg skal kjøre etter en rute angitt av stemmen i GPS`en min.

Jeg har tatt et liv i trafikken, en due. Duen kjørte jeg riktignok ikke på, den rullet jeg over. Det var fordi jeg ikke hadde mer bensin på bilen (har ikke lært meg de symbolene som piper og lyser i dashbordet) og jeg måtte rulle fra jobben min i Nydalen og ned Grünerløkka i Oslo.  Der satt kafègjester å matet duer i veien, og min gamle Toyota rullet stille over den ene dua som stod med ryggen til. Den døde relativt momentant i en matorgie, noe jeg tror er en tilfredstillende måte å dø på for en due. Alt er vel relativt egentlig, for når jeg erindrer den dagen så var det vel Volvoen bak meg som kvestet ut den aller siste livsgnisten av den overraskede dua.



Nuvel. Jeg har av mine kjære blitt beordret til å kjøre trygge biler, siden mine kjøreegenskaper ikke stemmer helt overens med det vegdirektoratet forventer av noen som har hatt lappen i 15 år - så jeg kjører en stor og sikker bil. Sikker, for meg. Men kanskje ikke for sjefen min.



Da jeg kjørte langs Ekstrand en torsdag på vei til spinningtime, fattet jeg mer interesse i hvem det var som syklet langs veien enn å faktisk følge med foran meg. I et brøkdels av et sekund ser jeg sjefens ansikt i den bittelille, supermiljøvennlige el-bilen hans på vei hjem fra en lang kontordag. Rett imot meg. Faktisk så var det så nære at jeg nesten forventet at våre VW-logoer i fronten av bilene våre kom til å kline med hverandre. Heldigvis er jeg relativt snartenkt, og kom meg over i min kjørebane i tide - og den bittelille el-boksen til sjefen suste forbi meg på riktig side. Jeg rakk akkurat å se det vettskremte ansiktet hans før det ringte på handsfree-anlegget i bilen min og jeg fikk en liten kjøreleksjon via telefonen. «-Det er høyrekjøring i Norge, frøken Husby». Jeg orket ikke engang å diskutere med han, for jeg vet jo som sagt ikke forskjellen på høyre og venstre uansett. Jeg lot han bare få rett i hans antagelser om at det ikke bare er i kontortiden jeg er en smule ukonsentrert.

Dere har sikkert sett meg parkere. Jeg er hun som bruker rundt 5 minutter på å snu bilen utenfor Coop i Langesund mens du sitter å river deg i håret og irriterer deg grønn over at jeg opptar all din dyrbare tid. Og for alle som har sett den parkeringsplassen, så er den verken uoversiktelig eller klønete anlagt. Det er det jeg som er. Problemet i dette tillfellet er at det er så mye teknisk i bilen min, så hver gang jeg rygger så piper det som om ei bombe er i ferd med å gå av. Det piper først litt, så kraftigere, før det er en laaaaaang pipelyd vanligvis etterfulgt av et dump "bak" i bilen. Jeg har ikke orket å etterforske videre hva den pipingen er, jeg har som regel bilene mine bare i et par år før de må kondemneres av forsikringsselskapene uansett. Det er sikkert et varsel om påfyll av blinklysolje, men det henger jeg meg ikke så opp i - for blinklys bruker jeg uansett aldri.

Når jeg står parkert på en oppmalt plass kan du banne på at jeg har feilparkert. Dobbeltparkert. Omvendtparkert. Ulovlig parkert. På tversover-parkert. Og hvis det er noe som heter borttauet-parkert så har det også skjedd. Ja, jeg har også parkert et sted og funnet bilen min parkert nedi skråningen et annet sted også.

Å kjøre ombord på Sandøyaferja er den ultimate prøvelsen for min del. Der står faktisk han jeg skal gifte meg med (han er matrosen ombord) for å peke ut hvor på båten jeg skal plassere meg med bilen, gir meg tegn og vinker. Ofte kommer jeg i akkurat litt for stor fart, og min forlovede må sprette ut til siden for ikke få doningen min plassert i fanget. Ved en anledning har jeg rullet over tærne hans fordi jeg har glemt å sette på håndbrekket når han har stått og krevd betaling av meg. Jeg tror faktisk jeg fremdeles har forbud mot å kjøre inn på den ferja. Kanskje også litt på grunn av den gangen jeg rygget inn på ferja første gangen, fordi jeg ikke helt forstod hvordan det var mulig å komme meg av ferja igjen uten å måtte snu bilen. Jeg vet veldig lite om ferjer, og ingen hadde forklart meg at mange ferjer kan åpnes i begge ender. 

Til tross for alle disse utleveringene om mine kjøreferdigheter, så ansèr jeg meg selv (merkelig nok) som en ypperlig kjørelærer da! Min beste venninne tok lappen for et halvt år siden, da var hun høygravid med tvillinger. Jeg satt å skrek til henne underveis, åpnet døra i fart for å sjekke om hun klarte forholde seg rolig under ekstreme forhold, kastet ting rundt meg og slo meg vrang som en 3-åring for å se ann tålmodigheten hennes. Akkurat som min mor gjorde meg med når jeg øvelseskjørte med henne for 16 år siden, men skrek hun av helt andre åpenbare grunner, som eksempelvis frykten for sitt liv. Jeg mener helt oppriktig at jeg er helt rå på min type kjøreopplæring. Pedagogisk? Aner ikke. Men min bestevenninne tok lappen på første forsøk, og jeg liker å tro at det var skrikinga mi som gjorde at hun bestod. Jeg tror jeg skrek ut ungene hennes også, for de kom jaggu rett etterpå!

En gladhistorie til slutt - for noen år siden hadde TV 2 et program der «kjendiser» skulle kjøre billøp. Det var lov til å kræsje inn i andre biler på banen for å vinne. Og ENDELIG fant jeg min styrke som elendig sjåfør. For jeg vant nemlig hele serien! Da kan vi kanskje konkludere med at jeg er Grenlands verste sjåfør og i tillegg har en pokal som beviser det! 



(Wow, jeg visste ikke at jeg hadde så mye tannkjøtt...) Bildekred: TV2.no

 

Haha! For noen historier, jeg ler godt til tross for at jeg er trafikklærer. :)

Linda 06.05.2016 - 16:31

Oj oj oj, kvinne og blondine. Det er en god vits eller spøk der et sted :D :D :D

Kristian 06.05.2016 - 16:55

hahahahaha,hakke ledd så bra lenge.

Din kjære burde filme deg når du parkerer og legge det ut på tuben.

Så prøve å ta livet av sjefen din da...Vel er du flott i ditt nye slanke "jeg" men, trokke purken hadde latt deg slippe unna med et forelegg der.front mot front kan vanskelig Bort forklares

phantomblue 06.05.2016 - 17:08



Design laget av Silje Lien Design