"- Det kommer aldri til å passe, så det er bare å kjøre på!"

11.09.2016 - 12:26 16 kommentarer

Jeg blir så glad for alle hyggelige tilbakemeldinger, jeg! En herlig kommentar som Yvonne i kommentarfeltet kom med er: 

En plass midt i svangerskapet er det faktisk veldig ålreit å være preggis ;)

Jeg kjente jeg ble veldig glad for å høre det, for det bringer meg nettopp til poenget mitt. Hvis det skulle være noen som helst tvil så gleder jeg meg masse og det blir en gøyal tid fremover med en liten arving på plass i livet vårt. Men litt klaging syns jeg er på sin plass, for jeg kjenner ikke igjen måten kroppen min oppfører seg - og det trigger kontrollfreak-genet mitt litt, merker jeg.

Jeg satt tidligere idag og så på Unge Mødre og ble veldig imponert over damene der. Joda, de er 15-20 år yngre enn meg, men fy flate for en ro og stålkontroll mange av de har. Ikke så mange av de hadde planlagt graviditeten kanskje, men allikevel takler de rollen veldig godt når alt kommer til alt. For min egen del var det vel egentlig snart litt "forventet" at jeg snart skulle havne uttpå jeg også. Og for å være helt ærlig så støtter jeg den teorien der folk sier "Det kommer aldri til å passe, så bare kjør på".  Jeg tror faktisk de har rett. Jeg regnet sånn egentlig med at jeg kom til å bli gravid innen et år (som er vanlig å ta utgangspunkt i)   men fikk jo som kjent en overraskelse når jeg oppdaget at jeg ble gravid bare av å SE et tomt p-pillebrett. Jeg tror nok ikke jeg hadde endret noe hvis jeg hadde visst det kom til å gå så kjapt.

Når det er sagt - så er det ingenting i livet som er 100% sikkert annet enn at man en eller annen gang kommer til å dø. Så ved å dele nyheten med folk gjorde nok at jeg automatisk satte meg selv på en pidestall der alle er hjertelig velkommen til å følge meg underveis. Man vet aldri utfall av slike ting. For noen år siden fulgte jeg en blogg til en søt, ung legestudent som het Marte. Hun mistet barnet sitt i 9. månede og jeg husker at det gjorde inntrykk av at hun også da måtte dele denne nyheten på bloggen sin. Å blogge om så personlige ting gjør deg veldig utsatt. Ikke visste jeg at en annen blogg-frue er i en såkalt prøveperiode nå, før noen gjorde meg oppmerksom på at hennes plan hele veien var å være like "heldig" som meg og unnfange på bryllupsnatten sin. Jeg følger ikke bloggen hennes, men utifra det jeg har lest så har jeg forstått at hun deler med leserne sine om hele prosessen hun er i nå. Sprekt gjort! 

Jeg for min del er todelt i forhold til graviditet - jeg ser alle de hyggelige lyspunktene, men jeg er også veldig var på de negative tingene kroppen min er igjennom nå. Og for å være helt ærlig, så er det det som er morsomst å skrive om. Jeg syns ikke det foreløbig er så mye gøy å skrive om slags farge på veggen vi planlegger - eller innkjøp vi har gjort. (Sålangt absolutt ingen innkjøp, aner ikke engang hva jeg MÅ ha engang) Foreløbig syns jeg det er gøy å blogge om hormonene mine som slår kolbøtte, magen som tyter frem og tvinger meg inn i større størrelser, og ikke minst at spyingen til nå har vært en av de daglige rutinene mine. 

...og selv om jeg så absolutt ikke syns jeg trenger å forsvare blogginnleggene mine, så er det igjen viktig å påpeke at dette er min oppfatning av graviditeten så langt - og slik jeg ser av tilbakemeldingene så det det så vitterlig mange andre der som er/har vært i samme situasjon! Den rosenrøde delen av graviditeten som mange skryter av kommer garantert, det er jeg helt sikker på - og selv om jeg ikke nødvendigvis har skrevet det med store bokstaver så er faktisk dette veldig STAS. (Hvertfall for Torben som er den som til nå har bare hatt positive opplevelser, som eksempelvis å se kona hans gå fra topp til bunn på følelsesregisteret, tar til takke med lapskaus og taco til middag, og som ikke akkurat er noen veldig stor utgift når vi skal på fest.) 

...og hvis dere vil vite noe veldig privat om graviditeten min, så kan jeg godt dele det med dere noe fra helsekortet mitt. Jeg er vanligvis ei som tar veldig lett på ting, og "tar det som det kommer". Men nå i disse tider er jeg faktisk LIVREDD. 



Jeg er livredd for hva som skjer, hva som kan skje, hva jeg kan forvente meg og alle "worst case"- scenarioer har jeg vært innom. Jeg har aldri bært frem et barn før, og jeg antar at det er min alder (33 år) som gjør at jeg graver meg ned i alle disse scenarioene. Hadde jeg vært yngre er jeg ganske sikker på at jeg hadde vært mer "laid back" på dette som skjer med kroppen min nå. Jeg sa forøvrig til legen som spøk at han like gjerne kunne skrive "hypokonder" i det feltet, men han syns det var viktig å være ærlig om min uro omkring alt som skjer med meg. Så da er jeg vel engstelig jeg da. Helt normalt det også vil jeg anta, men igjen - også helt NYTT for meg. 

Om jeg har lov til å kunne "planlegge" en graviditet så håper jeg den forløper seg slik: 

HELT FORBASKET NORMAL!

Verken mer eller mindre. 

Ok, så ble ikke dette blogginnlegget så morsomt som jeg kunne gjort det til - men nå fikk jeg hvertfall delt noen tanker om dette. 

...og forøvrig - igjen vil jeg takke for alle de morsomme, søte og herlige tilbakemeldingene jeg får av dere, burde fasen lagd en bok fra kommentarfeltet mitt - dere er jo ganske artige å ha med på veien :-) 

Tata! PreggoLine :-)

 

16 kommentarer

Madelen

11.09.2016 kl.12:58

Min mor sa det at ved første gangs fødsel så hjelper kroppen din å presse ;-) hun fortalte det at når ho fikk meg var ho oppe å gikk og ventet på tidspunktet for å presse og plutselig startet hele kroppen hennes automatisk å presse og ho var sikker på at ho måtte bæsje, mens egentlig var jeg på vei ut, hahaha

Jannicke

11.09.2016 kl.13:02

Jeg har født 2 ganger. Og én gang var den første ;l

Det "går a sæ sjæl". Bare å være der og håpe på epidural. (Med er gøyere enn uten)

Hadde fantastisk jordmor under første, så flink at jeg vurderte å dra hjem og overlate fødselen til henne. (true story)

Ida Marie

11.09.2016 kl.13:28

Anbefaler deg å skaffe elastisk sjal til lille! Og bæresele :) Jeg hadde bare sistnevnte, men den ble brukt til amming og når hun ikke ville ligge alene i en vogn, men kose med mamma <3

Jeg var, som deg, veldig engstelig for hva som kunne gå galt. Anbefaler deg å skrive fødselsbrev! I mitt stod det hvordan drømmefødselen ville vært, hvilke smertestillende jeg ville ha, hva jeg var redd for (akkurat hva!), mine tanker rundt amming, om det var noen spesielle hensyn som skulle tas, og så videre :) Skrev blant annet at jeg ønsket sen avnavling eller "melking" av strengen (da får de flere stamceller, veldig bra!) :)

Dette ble langt 🙊 Lykke til videre! Jeg kommer til å følge deg videre, og skjønner hva du mener med at det er lettere og morsommere å gjøre litt narr av den vanskelige delen av graviditeten, enn å bare skulle vise den rosenrøde siden :)

Anita

11.09.2016 kl.20:33

Hele mitt liv har jeg tenkt at det ser så fint ut å være gravid. Det skulle jeg da kunna naila anytime! Å alle rundt meg ble smelt på tjukka, å det var så rosenrødt alt sammen, så du kan tro forventningene mine var skyhøye når jeg ble gravid å at dette her skulle bli en drøm!

Kjøss mæ i ræva (jeg er nordlending). Dette her var svarten meg ikke særlig rosenrødt! Jeg syntes det va skikkelig dritt å være gravid. En bergfeit spekkhogger ble jeg, la på meg 30kg, urolige bein på natta og bekkenløsningen fra helvette! Så hormonell og jævlig at det var så vidt gubben måtte oppsøke psykolog!

Men en ting var sikkert, når jeg kom meg gjennom det her skulle fødselen faen meg bare komme, den kampen skulle jeg vinne!

Fødselen gikk som den gikk, jeg vant verdens kuleste, fineste, rauseste og mest fantastiske lille jente!

For en ting må du aldri glemme, ikke sammenlign svangerskap eller fødsler, for det er ingen i verden som kommer til å oppleve det samme som deg, ditt svangerskap og din fødsel er helt unik!

Så alle disse rosenrøde eller skrekk historiene er det bare å drite i, for ingen ver hvordan du har det eller kommer til å få det! 😊

Å btw, du har sikkert hørt om alle som forguda og elsket ungen sin i fra første sekund de fikk den på brystet! Vell, det første jeg tenkte var "Neimen, har du sett, en blåpotet med armer og bein". For de er ikke sånn helt sinnsykt vakre når de kommer ut av den mildt sagt trange reisen de har hatt! Men, det kommer seg 😉 De blir helt fantastiske små troll til slutt!

Så dette svangerskapet og fødselen nailer du! Det blir som det blir, det tenkte jeg! 😊

Silje

12.09.2016 kl.04:14

Gratulerer så mye med graviditeten 😁

Hvis det er bloggen til (den gang da legestudent) Martine du fulgte, så kan jeg meddele at de nå har en på 3 år og en på 4 mnd 💜
Silje: Martine var det ja!!! Ikke Marte! Hun hadde bloggadressen martiii et-eller-annet. Hun var ikke toppblogger eller noe, jeg bare likte å følge henne for hun skrev som om jeg ble kjent med henne liksom:-) har hun blogg idag? Så herlig å høre at hun har fått to små!

celina

12.09.2016 kl.09:33

jeg kan ærlig innrømme att det ikke er mye somm er positivt med en graviditet.. ikke etter min erfaring vertfall.. men sånn er det.. det positive med det var vel den søteste lille gutten jeg fikk :-D men selve fødselen gikk overaskende bra, plutselig starta det og 2 timer senere var jeg ferdig :) når det først er tiden for det så glemmer man alle redsler man har om det, da er man virkelig i øyeblikket :) ett tips, ikke press da hode er på vei ut :p bare la det gå så kanskje du slipper å sprekke i alle veier :p fikk kunn ett lite sår fordi jeg hørte på jordmor og ikke pressa akkurat da :) takk kjære gud for det :p ha en flott ny spy uke line :-p

Katrine

12.09.2016 kl.10:55

Etter min første fødsel satt jeg igjen med følelsen av at jeg heller kunne ha fødet 10 ganger på rappen enn å ha så mye smerte i 9 mnd, men nå er jeg pokker meg gravid igjen:p

Kjenner meg veldig igjen med alle bekymringer, og jeg skulle gjerne hatt et ultralydapparat midt i stuen.. ;)

Malin

12.09.2016 kl.13:56

Det var som om noen kastet en svær stein midt i trynet på meg da jeg ble gravid, for ALLE mine forventinger og planer om hvordan svangerskapet mitt skulle være var totalt bortkastet. Så for meg at jeg skulle trene like bra, spise sunn mat og ikke ha noen plager. Bullshit ass. Null matlyst, "fyllesyk" og bekkenløsning i skjønn forening!

Jeg har 9 uker igjen før arvingen kommer og av alle disse ukene har jeg kanskje hatt 3 der jeg har følt meg sånn noe lunde normal.

Det er lov å synes det er drit å være gravid, en setter ikke mindre pris på det som kommer av den grunn.

Jeg er vanligvis en kontrollfrik, men har vært overraskende rolig når det kommer til fødselen. Jeg tenker at alle andre har jo klart det, så hvorfor skal ikke jeg. og da klarer DU :)

Monica

12.09.2016 kl.17:45

Hei! Jeg er en av dine nyeste lesere. Kom innom bloggen din etter at graviditetsposten din ble delt gjennom Face. Jeg elsker det du skriver - du er kjempevittig!! Jeg LOLer høyt. Er 28 år og preggis selv så det blir gøy å følge din blogg der hvor man får se en ærlig og humoristisk side av å være gravid og etterhvert få barn. Blir litt oppgitt over rosabloggeren(e) hvor det listes opp ørten intervalltreninger og nakenbilder av høygravidmage på størrelse med min fredagstacomage. Inspirasjon my ass! Føler meg som en utilstrekkelig dass more like it. Anyhow, jeg er så glad for at jeg har funnet deg! You are exactly my cup of (caffeine free) tea :) Gleder meg til å følge deg! koz og klemz

Tonje

13.09.2016 kl.20:45

På tide å skrive til deg, å ikke bare lese ;)

Du er SÅ morsom, å de fleste som følger deg forstår jo at du ofte skriver ting, litt på kanten, for å få frem humoren. Jeg spyr litt når folk sier at et svangerskap skal nyyytes! What!?! Jeg elsker mine barn og fødslene har vært helt greie, men jeg hater svangerskapet! Spying, enorme mengder brukt på kiropraktor, for å "knekke på plass" bekkenet, null søvn and so on.... Klag så mye du vil kjære du! :) For det er skummelt, men totalt verdt det til slutt. ;)
Tonje: JEG ELSKER DEG! og takk forresten... Viktig at man ikke rosemaler dette ass! ;-)

Tonje 2

14.09.2016 kl.19:37

Kjenner meg så igjen i alt du beskriver! Godt å vite at vi er flere, selv er jeg snart 11 uker på vei. Ble helt uforberedt gravid på første forsøk og oppdaget på tidlig ultralyd at det var to hjerter som slo (!). Etter å ha forvirret meg inn i litt for mange forum og funnet ut at det faktisk er noe som heter "vanishing twin syndrome", har jeg bestemt meg for å sette skylapper på og gjenta for meg selv det legen sa, nemlig at det er en overhengende sannsynlighet for at det faktisk går bra! :) Begynte å grine på første svangerskapskontroll, men i følge legen er det helt normalt - svangerskapshormonene får skylda. Takk for at du også deler dine frustrasjoner, det hjelper!! Gleder meg til å følge deg videre :) Forhåpentligvis blir det mange oppturer også!

Preggis

15.09.2016 kl.02:50

Haha!!! Er på tjukka sjøl og har det akkurat på samme vis! :) Sett mer te dass skåla og hatt mer intimt forhold med den de siste mnd enn gubben.. X) Fader for et blodslit å aldri vite om en er blid eller sur, eller om jeg kommer meg fra a til b uten å rope på elgen samtidig som jeg savner dassen der ingen kan se meg gulpe opp diverse ;p

Marte

02.10.2016 kl.17:46

Gratulerer så mye med graviditeten!😃 Men denne legen som blogget, heter ikke hun Martine? Sorry, men tror jeg mener å huske at hun het Martine og mistet sønnen sin som het Felix..
Marte: Det stemmer - hun het Martine... Skulle ønske hun tok opp blogginga igjen, hun var veldig flink og ikke så rosenrød hele tiden...Likte henne godt :-)

Skriv en ny kommentar

hits