"-Du burde føde uten smertelindring, kjenne litt på hvordan en fødsel kjennes ut. Først DA er det ekte fødsel!"

29.11.2016 - 21:04 45 kommentarer

Det er ingenting som gleder meg mer enn at jeg ikke er alene i denne verden, som skal toppe graviditeten med å pushe ut et menneske av kroppen min. Jeg tror heller ikke jeg er alene om å grue meg, og hver eneste dag møter jeg på hverdagstrivialiteter som med et nervøst rykk påminner meg om hva som skal skje i mars en gang.

Bare det å gå på Meny for å kjøpe en halv grillet kylling setter følelsene i sving. Har dere sett hvordan de tar den digre saksa og klipper en kylling i to halve?

Jeg bare....:



Eller bare det å møte på favorittkokka mi på hotellet mitt, så er hun også en vandrende påminnelse der hun flakser rundt med gummihanskene sine.

"-Ikke lenge igjen nååååå!"



Jeg er medlem av en termingruppe på facebook med rundt 3-400 preggos og likesinnede hormonsvingende gærninger som meg selv - takk gud for at jeg kan dele situasjonen min med andre i samme båten! Det ble her forleden diskutert smertelindring under fødsel. Noen er da positiv å døyve smerter med medikampenter legen putter i deg om du ønsker det og noen er imot. Jeg er mest fan av de som tar sine egne valg basert på hva de selv ønsker og føler for selv - og ikke nødvendigvis prakker på andre den samme tankegangen de selv har valgt. Jeg skal derfor ikke dømme de som ser frem til å føde uten noen som helst form for smertelindring, fordi de ønsker å føle på smerten og være helt tilstede i kaoset kroppen igjennom. Tvert imot! Jeg hyller hun som skriver at hun skal gjøre dette mest mulig naturlig og fullstendig uten noen lindring. Fordi det er i hennes øyne er DET som kalles en naturlig fødsel. Jeg skal ikke gå inn i en diskusjon med noen som mener noe slikt, men jeg kan jo godt puffe tankegangen hennes enda mer i nettopp den retningen og hive litt bensin på bålet. Skal man først "ta den helt ut" i forhold til ønsket om null smertelindring for å oppleve en naturlig fødsel, hvorfor ikke skru tiden tilbake noen 100 år eller kanskje føde utenfor den vestlige verden og våre trygge, rene sykehusvegger? Ta`n helt ut, liksom! Når man først er så tøff! 

"Man hadde ikke smertelindring i gamle dager, man klarer seg sikkert helt fint uten i dagens samfunn!"

Kanskje det å føde i en gruve eller på et murgulv hadde vært noe? Med en sjaman som tilbereder morkaka mi over et bål før jeg skal spise den, for det er jo så naturlig og sunt! Eller hva med å føde så naturlig der på det murgulvet mutters alene alene, at jeg rett og slett også like gjerne dropper både barselpermisjon og permisjonspenger, og kommer meg rett ut på rismarkene/kontoret 4 timer etter at jeg har født barnet mitt..? Da kan jeg skryte til kaffe-latte-vennene mine etterpå, da! :-)

Grunnen til at vi antageligvis KLARER oss helt fint uten smertelindring under fødsel er fordi vi faktisk føder i de mest unaturlige omgivelsene man kan tenke seg, hvis man ser på historikken fra fødselen til Eva i bibelen vercus nåtidens fødsler. Spørsmålet er ikke om vi KLARER å føde uten smertelindring, spørsmålet er heller om du har lyst. Og hvorfor/hvorfor ikke. Du har faktisk leger, sykepleiere og utdannet helsepersonell med ALT du trenger av hjelpemidler hvis uhellet skulle være ute. Så hvis legen mener at du trenger smertelindring, så får du det. Du har med andre ord noen som passer på om kroppen din tåler dette, smertelindring og hjelp til å komme deg igjennom det får du forhåpentligvis. Okke som. Tror du forresten Sigrid Bonde Tusvik, som har vært åpen om sin totalruptur (revnet fullstendig fra tissen til rassen) lå der og skrek - "Nei, ikke gi meg smertestillende nå, dette er jo en helt naturlig del av fødselen!" når hun fikk sydd sammen kroppen sin..? Hun fikk nok en form for lindring, håper jeg. Medisinsk hjelp fikk hun også på åstedet, i andre land eller et annet århundre hadde Sigrid hatt podkast og fortalt vitser fra rullestol idag.

Jeg kan kun snakke for meg selv. Og jeg innrømmer det så gjerne: Jeg vil ha ALT de kan tilby meg og mener er forsvarlig mengde for meg. (Og kidden, regner jeg med) Det er virkelig ikke et must for meg å kjenne på hvor vondt det er å føde, jeg tror aldri fødsel blir helt smertefritt uansett - og glemme den kommer jeg ALDRI til å gjøre uansett, så jeg tenker at det er bra for meg (og alle rundt meg) at fødselen går så smertelindrende unna som det er mulig å kalle en fødsel. Rekker man ikke sette i epidural eller om lystgassen ikke funker - okei, da har jeg hvertfall prøvd å få det til. Den ungen må ut uansett, det er vi alle enige om. Jeg kommer uansett forhåpentligvis ikke til å sove meg igjennom fødselen, med mindre de har lagt meg i narkose da - det skal vi helst prøve å unngå syns jeg.

De som ønsker å føde uten noen form for lindring, er dette damer som ikke tar Paracet når de har kuppelhue etter julebord? Er dette de samme damene som slår tåa borti dørkarmen, blir stående og smile og syns det er godt å kjenne at man lever? Jeg tar paracet titt og stadig jeg, og jeg forbanner hver eneste celle i kroppen når jeg slår tærne mine i dørkarmen i gangen. Men det er meg da. Og jeg vil at leger skal stå parat om noe skjer med meg, for det heldige loddet trakk jeg nemlig som fødende kvinne i Norge. Og det skal jeg absolutt benytte meg av! Og jess - hvis jeg savner veldig å komme meg ut på rismarkene eller kontoret og rett inn i et møte dagen etter fødsel, så tror jeg faktisk jeg får lov til å jobbe litt innimellom også hvis jeg absolutt ønsker det. Men så var det det loddet jeg trakk da. Mammapermisjons-kortet. En kvinnes rett til å være hjemme i nesten et helt år med full lønn. Fy fader vi er heldige, fødende kvinner i Norge! 

Jeg hører veldig gjerne på dine argumenter når det gjelder smertelindring under fødsel! Men jeg kan allerede advare deg om at jeg ikke kommer til å velge bort epidural eller lystgass eller paracet - for jeg har ikke noe behov for å kjenne hvor tøff jeg kan være i en allerede sykt sårbar situasjon. Da napper jeg heller nesehår, et og et av gangen - for DET er sykt vondt det!!!!

Jeg finnes både på instagram og facebook, jeg! Har tillsammen 26.000 følgere, og det er sykt koselig!

Følg meg gjerne der ved å trykke på en av linkene ovenfor:-)

 

 

45 kommentarer

Christina Lystad

29.11.2016 kl.21:26

Hehe! Du kan også være slik som meg, førstemann for 9 år siden; GLEMME å be om smertelindring (!?). Kjente riene godt i ryggen av alle plasser, men spurte jeg om epidural? Nei.. hadde jeg rukket det? Ja! Men overlevde, minnes å ha vært skikkelig utavmæsjæl det jeg lå å fødde! Verre med nummer 2 nå i mai, hvor jeg presterte å føde på badet på sykehuset 30 min etter jeg ble tvunget ned på sykehuset for en sjekk 😂 smertelindring... joda...
Christina Lystad: Å herreminhatt!!!! Å føde på bade er jo nesten litt skrekken, men for en opplevelse da!! Når alt gikk bra så kan man kanskje (?) humre litt av det i ettertid..?! Du må jo ha en sykt høy smerteterskel?!

Fru Jacobsen (@frujacobsenno)

29.11.2016 kl.21:29

Jeg har født fire ganger. 2 med smertelindring og 2 uten. Og av en eller annen grunn var det de to største som kom uten. Men jaja, jo større jo raskere glir de gjennom eller noe? Tyngdekraft ftw :P

Nei da, men altså. Gå inn i det hele med et åpent sinn, og gjør du det uten så gjør det det og trenger du lindring så gjør du det. Du er ikke noen bedre eller dårligere mamma uansett valg. Man må ta valget underveis, for alle fødsler og alle fødekvinner er unike. Så man vet aldri hva man trenger.

Personlig er jeg mer redd nålene, så jeg går lengst mulig før jeg tar noe. Men jeg angrer enda på at jeg slet meg sånn ut. For det er mye bedre å være litt opplagt og kunne kose med den lille bylten <3

Nyt den siste tiden. På denne tiden i fjor var jeg stor som en hval, og hadde 1 mnd igjen ;) For aller siste gang. NESTEN så jeg savner magen, men bare nesten :P
Fru Jacobsen (@frujacobsenno): Jeg elsker nåler, hahaha - jeg vet at de er for noe godt! ;-) Og det med å slite seg ut er det mange som sier, faktisk...! Takk for tips!

Janne

29.11.2016 kl.21:35

Første fødsel fikk jeg alt av smertelindring som var å oppdrive, kom inn med 4 cm åpning, etter 15 timer og 1/12 time pressing var han ute.

Nr to kom jeg og inn med 4 cm, tok mindre en to timer fra første ri til hun var ute, da tok jeg ingen smertelindring,

Men virkelig å anbefale å få smertelindring m nr 1, kroppen har ikke vært igjennom det før, og de aller fleste har jo lange harde fødseler m nr 1 :-)
Janne: Ja, det er det jeg også har hørt... Jeg tør ikke overlate noe til overraskelsene, for si det sånn! ;-)

Stine

29.11.2016 kl.21:50

Jeg har født tre jenter, å når jeg var første gangsfødene og 17 år trodde nok alle jeg skulle putte i meg smertelindrende til den store gullmedalje. Hvertfall siden jeg er den dama, som hyller når jeg knekker en negl, hun som banner å steiker som bare det vis jeg dunker tåen borti noe , min smerteterskel er lav!

Men i min første fødsel holdt jeg på i 7 timer fra første rie til hun var ute å det eneste jeg fikk var akupunktur, dette for å bare få fortgang i riene og la meg slappe av.

Å de to andre heller ingen smertelindring.

For i mine øyne var ikke fødslene så jævlige. De er slitsom for det er kun du og ingen andre som kan presse den ungen ut. Å jeg var så sykt stolt med min første at dette hadde jeg klart og bare meg!

Men dette er jo bare min menig og vi er alle forskjellige men noen av mine grunnen for å ikke velge smertelindring, var for at jeg viste jeg var i trygge hender, skulle jeg ha ombestemt meg var det bare til å kjøre meg inn på en annen avdeling, å jeg ville kjenne på hva MIN kropp var i stand til.

Masse lykke til uansett hva du velger 😊

Å jo man glemmer smerten
Stine: Jeg skjønner stoltheten, men jeg tror ikke smerteterskelen min (eller ørene til Torben) tåler så veldig mye mer enn jeg må, for å si det sånn! heheheh!

Malin

29.11.2016 kl.22:11

Jeg fødte en nydelig jente for 3 uker siden og var positiv til all smertelindring. Hvorfor ha det verre enn nødvendig liksom. Åpningsfasen gikk så fort at epidural aldri var et alternativ, men jeg brukte lystgassen flittig. Jeg fikk verken latterkrampe eller noe form for rus men det hjalp meg med å puste skikkelig gjennom riene. Det gjør forferdelig vondt å føde, men jeg håper at du slipper å gå inn på fødestua med angst for det trenger du virkelig ikke. Du kommer til å ha noen krefter som du ikke visste eksisterte, samt tidenes heiagjeng (jordmødre er engler altså!) og verdens fineste baby i premie!!
Malin: Det er litt sånn man håper på, men med min flaks såeee....! hehehehehhe!!!

lilliane

29.11.2016 kl.22:16

her flate jeg første med smertelindring å tenker å ha smertelindring på nr 2 nå i mars. å vil kalle det like mye vanlig fødsel:)
lilliane: BRA! Jeg også!

Malene Tiana Olsen

29.11.2016 kl.22:24

Godt skrevet! Jeg fødte tvillinger og gadd ikke å levere ønskebrev engang, for jeg mener at som fødende burde du gi de ansatte full tillit til SIN jobb :) Som flerlingfødende MÅ man si i fra hvis man IKKE vil ha smertelindring, fordi de setter dette automatisk for å ha kontroll på din kropp HVIS noe skulle skje og de må handle fort. Så enten man føder en eller fem; Hvilke argument kan slå det? Jeg mener ingen, og tar av meg hatten for hvor langt vi har kommet og alle som har fått oss dit! Tusen takk for at du er slik en herlig jente, Line. Blir glad langt inni hjerterota av mennesker som deg 💜
Malene Tiana Olsen: Så hyggelig Malene!! Jeg er litt enig i det med fødebrev, vurderer heller et fødekort der det står "få denne ungen ut av meg smdig og greit!!" ;-)

R

29.11.2016 kl.22:28

Synes du skal te smertelindring om du ønsker der, hvorfor slite seg ut og ha mer smerter enn nødvendig?

Jeg fikk min første baby i april i år, og sa siden jeg ble gravid at jeg SKULLE ha epidural. Kom på sykehuset klokken 23, maste om det fra det sekundet jeg kom inn, og fikk beskjed om at det var notert. Etter vaktskiftet klokken 7 skulle dette fikses, men da var jeg komt for langt og de ville ikke gi meg noe. Jeg ble så sint og følte meg snytt. MEN det gikk helt fint likevel, riene ble vonde rundt kl 6, og klokken 12:42, etter pressrier i 1 time og 20 minutter, var han ute. Kommer til å mase etter smertelindring med neste også, når den tid kommer, men vi kommer oss gjennom det meste 😅

Lykke til! 😄

Vibeke

29.11.2016 kl.22:57

At et barn kommer ut av en kvinne er en fødsel. Spiller ingen rolle om det er uten medisinsk smertelindring, med eller om den blir skjært ut. jeg fødte mitt første barn i fjor og hadde i utgangspunktet ikke lyst på noe form for smertelindring fordi jeg er av slaget som kryper til medinisskapet i smerter og er livredd for å ta mer en en paracet. (Men gudene vet jeg kan fransken min når tåa blir rammet av dørkarmer😉) Men det kunne jeg tørre å ta utgangspunkt i fordi jeg viste jeg var på et sted der de sto klar med det jeg måtte ønske og ha behov for om noe ikke gikk etter min plan. Jeg var heldig og hadde en forholdsvis rask fødsel og klarte meg uten epidural el. Var i grunn ganske flott og fint hele opplevelsen og jeg må si jeg ser fram til å prøve igjen, skjønt det er ingen garanti for at det blir likt😅 All verdens lykke til med resterende rugetid og fødsel, du er tversgjennom herlig👏🏼👌🏼
Vibeke: Så herlig sagt, tusen takk :-) Gleder meg til de siste ukene nå! Jeg setter også min lit til de som "kan" det, så jeg er sånn sett ikke bekymret...!

Ragnhild

30.11.2016 kl.00:03

vaginalfødsel med ruptur grad 3c med nr1. Epidural. Vakum. Ikke holdt ut eller overlevd uten epidural! Mistet mere blod enn da jeg fødte nr 2 med planlagt keisersnitt(fødselsangst etter 1.fødsel) kjempefin opplevelse, spinalbedøvelse, fikk med meg alt. Faktisk mindre vondt enn fødsel nr1 &.

Alle fødsler er ulike, noe en faktisk ikke kan planlegge. Det rare var at jeg tenkte jeg kom til å grue meg veldig når det var 1.gang, men instinktene tok over, ingen sommerfugler i magen eller nerver. Kun ro & fokus.

Husk! Hvis en ikke har kjemi med jordmor er det lov å bytte! Så viktig at en føler seg ivaretatt & trygg.

Ps! Rungende JA! til alt av smertelindring!
Ragnhild: HALLELUJA!!! Håper forøvrig at fødselsangsten min holder seg "nede" så jeg ikke begynner å tulle med planlagt keisersnitt... Jeg har forstått at det faktisk er en helvettes operasjon og ikke noe man skal ta lett på!

Stine

30.11.2016 kl.01:17

Det der får nå være opp til hver enkelt tenker jeg. Fødsel er nå fødsel uansett. Man kjenner seg selv best, skjønt; som førstegangsfødende vet man jo ikke hvordan man håndterer det, men man har jo gjerne en grunntanke.

Selv kom jeg inn på føden med "ta det som det kommer" holdning. Med litt stort kontrollbehov og litt medisinangst ville jeg i utgangspunktet klare meg uten, men om det hadde dratt ut og jeg hadde vært veldig sliten så hadde jeg forsøkt noe.

Jeg var så "heldig" at jeg fikk gjort en setefødsel uten noen form for smertelindring, og det gikk helt supert. Utrolig hva som bor i en fødende kvinne.
Stine: Å herregud! SETE!!! vææ!! Håper alt er vel med både deg og poden, det er sykt sterkt av deg!!

Marte

30.11.2016 kl.02:54

Line for president!💪

Jeg har prøvd to forskjellige ting,et katastrofesnitt,der jeg sov meg gjennom hele greie,og pappaen måtte forholde seg til at kjæresten lå på operasjonsbordet,og at babyen etterhvert havnet på nyfødtintensiv. Absolutt ikke noe jeg unner noen.

Med nummer to ble det aldri tema med smertelindring, mye fordi hun er født på legekontoret, halvannen time fra nærmeste sykehus. Heller ikke noe jeg anbefaler noe voldsomt.

Det er klart, det går jo. Man gjør jo det man må på en måte, men jeg tror at hadde jeg hatt tilgang på lindring med nr.2, så hadde jeg tatt imot 😉

En ting er hvertfall sikkert, man kan ikke planlegge en fødsel, for der styrer man null og nada selv😊

Ps. Syns det er fryktelig gøy å følge deg til vanlig, men gravidbloggingen er virkelig helt hysterisk. Endelig noen som skriver rett fra levra, og ikke bruker alle beskrivelsene i den positive enden av skalaen, hvor alt lukter roser, er i duse farger, og enhjørningene fiser regnbuer 😘
Marte: AAAAH, takk for herlige ord Marte!! <3 Og takk for at du deler med deg! Jeg er nesten litt mer bekymret for Torben oppi alt dette, for tross alt så vanskelig for han å gjøre noe, og jeg vet han trives best når han får oppgaver å holde seg til...! Jeg får lage noen puslespill til han eller noe. heheheh!

Navn

30.11.2016 kl.05:15

Syns alle bør velge selv jeg... min første fødsel var med epidural og andre fødsel kun med lystgass... fine fødsler begge to! Vondt gjorde begge men det var kjappe fødsler og ikke så ille smertemessig. Det verste med fødsel nr 1 var faktisk å få epiduralen...

Men etter å ha revna med nr 2, så syns jeg det var helt greit å bli lagt i narkose mens de sydde og fiksa nedi der... var jo litt ømt kan man si!

Man klarer fint en fødsel uten noe men hvorfor ha mer vondt enn man trenger... det er litt hva jeg tenker!
Navn: Jeg ser den!!! Sånn sett er det jo bra å ha prøvd litt forksjellig, man stiller mer rustet til å forklare en annen førstegangsfødende hendelsforløpet og smerten, enn alt jeg leser på google...! Alle vet jo at å føde er en påkjenning, spørsmålet er jo bare om JEG takler den påkjenningen...!

Tess

30.11.2016 kl.08:12

Jeg har aldri hørt om noen som angrer på at de tok smertestillende under fødsel, men jeg har mange venninner som sier de har ventet for lenge på å be om epidural med førstemann og derfor slitt seg helt ut fordi de skulle være så "tøffe".
Tess: hehehehhee, jeg også!!!!

30.11.2016 kl.08:30

Husker redselen for smerte når jeg gikk gravid med førstemann. Min opplevelse var god. Nå er det sånn at ingen fødsel er lik, ingen person er lik. Jeg har født to uten smertelindring. En rask fødsel og en "normal" 12 timers. Hadde ingen fødebrev og tok det litt som det kom. Går ikke rundt og skryter over at jeg ikke hadde smertelindring. Det er liksom ikke det som er viktig i den situasjonen. Det er det lille barnet som skal ut som er viktig. Hva man bestemmer seg for eller ikke bestemmer seg for er individuelt og situasjonsbestemt. Fødselen må man gjennom uansett, hvordan den foregår er jo opp til hver enkelt fødende kvinne! Hurra for at vi er forskjellige og har ulike opplevelser. Da har man jo litt erfaringer å diskutere etterpå. Alle erfaringer er likestilte og like spennende!!
Anonym: Helt enig! Takk for godt innspill!!! :-)

Maria

30.11.2016 kl.17:59

Har født to uten smertelindring. Første fordi epidural ikke var et alternativ på fødestua jeg fødte på, og lystgassen var kaputt. Det gikk fint, men kan si det sånn at jeg til tider under fødselen kunne gjort mye for å få slutt på smertene. Noe som handla mest om redsel for at smertene aldri skulle ta slutt. Men man blir jo stolt når man ser at man fint kommer seg gjennom det likevel.

Andremann kom så fort at jeg ikke huska på å be om lystgass engang. Ble litt gretten sa jeg kom på det i ettertid, for jeg hadde så lyst til å teste ut den lystgassen.

Nummer tre ble tatt med keisersnitt. Fikk epidural (ellervar det annen spinalbedøvelse, husker ikke helt) Opplevde noen timer etterpå, i forbindelse med at bedøvelsen gikk ut, vanvittige smerter, spesielt rygg og skuldre. Kunne ikke røre meg. Fikk vite at det var luftsmerter, og ikke helt uvanlig at kan oppstå. Fysj og fy.

Tenker at folk er forskjellige og må må lov til å velge det de vil, uten å få pes. Men tror samtidig at mange tklarer mer enn de tror.
Maria: Luftboblene, ja! De har jeg hørt om! Samme smertene som jeg fikk hvis jeg dykket litt for lenge og ble "bend" som det heter.... (En form for mild dykkersyke, der luftbobler kommer ut i vevet. Ikke egentlig farlig om du får oksygen på flaske til å få de ut - men utrolig plagsomt!)

Chili

02.12.2016 kl.00:35

Ikke hør på all verdens skrekkhistorier fra div fødsler, Det gjorde jeg, og bekymret meg mye unødig til selve fødselen :/ Jeg hadde en langvarig fødsel på 32 timer.Jeg hadde influensa med feber, når fødslen satte inn. Da bad jeg om å stoppe tida en dag eller to ;) Men ut måtte han, på en eller annen måte uansett. Jeg fikk tilgang til dusj, det var så superdeilig, at jeg sovnet en times tid;) Bestemte meg plutselig for at jeg ville ha epuderal, Fikk ikke det på grunn av prolaps i ryggen. Da spurte jeg videre om keisersnitt, men fikk ikke det heller :( Da tok jeg sakern i egne hender (mellom press-riene)tok morgenkåpa på meg og ville reise hjem. Var ferdig med dette baby-styret jeg da ;) Kom ikke lenger enn til døråpningen før neste press-rie startet, så derfor rett tilbake i senga igjen. Hadde jo ikke hatt en sjanse til å komme meg hjem, det var jo bare tull! Etter 32 timer med rier og press-rier kom gutten til verden på enn helt perfekt måte <3 Måtte syes litt etterpå, men ikke noe problem, Babyen min var frisk og fin, og det første som slo meg at jaggu var det verdt alt slitet og plagene :) Hadde nok ikke hoppet på en ny runde sånn med en gang, men det handlet like mye om at jeg vill få tilbake kroppen min ;) Ikke bruk tid å krefter å å bekymre deg. De fleste bekymringene er heldigvis unødvenige. Du har en sterk, trent og ung kropp, som vil klare brasene helt topp! Lykke til videre dere tre :)
Chili: TAKK for herlig fødselshistorie!!! Jeg tror jeg nesten kan tenke meg at jeg blir litt lik deg...! "Lei av dette babystyret!" heheheheh!!!

Katinka

02.12.2016 kl.15:18

Lurer veldig på om de som velger å føde "naturlig", altså uten smertestillende, også velger å for eksempel trekke en tann uten bedøvelse, reponere et brudd uten bedøvelse, opereres uten bedøvelse.. Bare lurer altså ;-)
Katinka: Ja, skal man være tøff - så kan man jo ta den helt ut...! Til gjengjeld hører man ikke om så mange som sitter der med tanna i hånden og skryter av å ha trekt den uten bedøvelse med mindre det er en åpenbar grunn til det. (eks at bedøvelsen ikke virket fordi det var for betent osv...!) Også dette med brudd - "jeg hadde så lyst til å kjenne hvordan det føltes, så jeg bad de droppe bedøvelsen..." Hvorfor er det liksom greit å lide så hinsides uten mening når man skal føde liksom...?! ;-)

Bo

02.12.2016 kl.21:03

Godt å høre at du gjør som du vil, håper virkelig ikke kommende mødre lar seg påvirke av hva andre mener er rett måte å føde på. Før var det naturlig å føde hjemme/ute/i en stall/hule, nå er det naturlig å føde på sykehus med hjelpemidler =naturlig fødsel ;-), verden går framover og flere overlever fødsel.

Skulle jeg hørt på andre mødre i ei forumgruppe så har jeg faktisk ikke født, men som ett mirakel har jeg biologiske barn (keisersnitt MED smertestillende heldigvis) Vondt gjør en fødsel uansett, om det er før eller etter barnet kommer ut er liksom ikke så nøye, hvordan man er som mor i årene etterpå er viktigere :-)

Lykke til videre med magen
Bo: Faktisk er jo keisersnitt en vanvittig operasjon, veldig mange glemmer det! Man skjærer faktisk over muskler og scener, og det å komme seg etterpå tar laaaang tid...! smertefritt kanskje - joda, men likevell ganske herjende for korppen. Man skal ikke kimse av det, nei! :-)

Marthe

03.12.2016 kl.19:41

Jeg har født to ganger uten smertestillende på ABC klinikken på Ullevål. Med mindre noen spør sier jeg ikke at jeg fødte der og uten smertestillende. Rett og slett fordi mange tar det som en kommentar til sin egen fødsel og bruk av smertestillende. Jeg hadde fine, "enkle" og raske fødsler og hadde øvd på pusteøvelser (gravid yoga). Følte aldri behov for smertestillende. Bare for å balansere det litt. Det er mange som føder uten smertelindring, bare fordi det går helt fint for de, ikke fordi det skal være "naturlig".

Tror det beste er å forberede seg godt og komme med åpent sinn. Noen ganger er det best og nødvendig med epidural. Andre ganger kan det gå fint uten. Ingen fødsler er like, så man kan aldri sette de opp mot hverandre.

Toppa

04.12.2016 kl.23:00

Født 3 stk- tok to i slengen på siste runde og oppsummerer det med at kommer det unge(r) ut av kroppen så er det en fullgod fødsel uansett hvor vondt man har hatt det. Ved førstemann hadde jeg fått tips om å tenke på en rose eller noe annet vakkert for ikke å fokusere på smerten. Overraskende (?!?) nok fungerte det ikke. Følg kroppen og mage ("høne" :) ) følelsen og husk at du antakelig skal gjennom det minst en gang til og da er det greit og ikke huske det som en jævlig opplevelse! Og premie blir det uansett! ( ungen altså og hvis gubben husker det en fødegave:) ) Lykke til!

Helene

07.12.2016 kl.22:58

Jeg kommenterer aldri på blogg (enda jeg leser nok mer enn de fleste)- men nå må jeg! Det er så herlig befriende å lese bloggen din- så fri for moraliserende mammapoliti og burde/skulle/ville. Ingen skal få ta fra meg urkvinnefølelsen bare fordi jeg takket ja til epidural da jeg trengte det! Min fødsel var like fin, og jeg var like sterk selv om jeg knasket i meg alle piller de ville gi meg på sykehuset! Jeg håper du også vil føle det sånn ;) Og selv om min fødsel i august varte i 27timer- så så jeg faktisk tilbake på det som en fin opplevelse bare et par dager senere (Det ER visst sant at man glemmer smerten fort). Du merker fort nok når du er der hva som er det beste for deg! Å ikke les for mye på mammaklubb for bra damer- kan bli stresset av mindre ;)

Frida

09.12.2016 kl.15:45

Enig med du!

Det er ikke om og gjøre å ha mest vondt. Man må jo faktisk ha krefter igjen til å presse ut denna ungen til slutt. Gjør det som du føler er riktig for deg der og da! Jeg gikk inn i fødsel med den tankegangen, jeg tar det som det kommer. Ble satt igang, tok 2,5 døgn fra første rie, stoppet dog opp underveis, tok seg opp igjen, sto fast på 2 cm med stormrier, endte opp med lystgass og epidural og fikk en fantastisk fødsel! Dumt å sitte igjen med følelsen av å være skuffet over seg selv fordi man egentlig hadde bestemt seg for å ikke ha epidural osv. Vondt er det uansett :)

Merethe

11.12.2016 kl.14:32

Med min nr 1 hadde jeg skikkelig angst, hadde samtaler med sykehuset og når det nærmet seg fødsel lurte de på om jeg ikke ville ta keisersnitt!! Jeg visste jeg ville få epidural når jeg ville og at jeg var i de beste hender, men var helt skrekkslagen på hva jeg skulle gjennom! Nå har jeg født 3 barn helt UTEN smertelindring! Det var vondt, men min første jordmor var så flink å guide meg gjennom, og hun spurte hele tiden om jeg ville ha epidural, og at det kunne være for sent hvis jeg ventet for lenge, men jeg bare kjørte på og fikk jeg en enorm opplevelse. Og ja, jeg tar Paracet når jeg har hodepine;)

Inapina

12.12.2016 kl.20:40

Jeg har født en gang, veldig klar på at jeg ville ha epidural. Er typen som ikke tar paracet, men det handler mer om at jeg minnes smaken altfor godt fra jeg var liten(vet man ikke skal smake på de, men ikke lett for en liten kropp og svelge en pille) Da jeg kom inn på sykehuset var jeg allerede 8cm åpen og jordmora sa: nå er vi jo så godt på vei at nå trenger du vel ikke noe? Da huska jeg det beste rådet fastlegen min sa til meg den siste timen vi hadde: "de kommer til å prøve å få deg til å føde uten noe men om du vil ha, så stå på ditt! Og når du ringer sykehuset så si at det er kortere mellom riene enn det egentlig er for ellers ber de deg bare vente" Det gjorde jeg og fikk epidural og ekstra bedøvelse da de måtte klippe fordi det viste seg å være setefødsel. Kjenn på det selv hva du vil ha og stå på ditt! Det er du som skal føde den ungen og ingen andre! Lykke til! 😉

Mari

16.12.2016 kl.19:20

Jeg har født begge mine barn uten smertelindring.

Hvorfor ? Jo fordi jeg var livredd sprøyter før.

Min største frykt var at jeg skulle få sprøyter under fødsel. Jeg lå i 1 døgn med rier med første mann, og presset i 1 time og 38 minutt. Altså fra 10 cm til han var ute pressa jeg hele tiden.

Jeg var utslitt under fødselen, men når han kom så ble jeg full av endorfiner og lykkerus <3

Jeg revnet fra a til å, og lå i 3 timer og ble sydd sammen etterpå. Til og med da turte jeg ikke få sprøyte for å bli bedøvd i underlivet og inni høna. Jeg fikk en slags spray som bedøvde litt.

Hadde sinnsyk fødselsangst etterpå pga fødselen som var så lang og hard, men jeg angra ikke et sekund på at jeg ikke valgte smertelindring. Med nr 2 gikk det 40 minutt fra 5 cm åpning og til han var ute, en drømmefødsel der jeg ikke revna noe.

Jeg er ikke i mot smertelindring på noen som helst måte, men det er utrolig hva kroppen klarer når vi "ligger" i det ;) selvfølgelig er det noe smertelindring som ikke er bra for barnet, men det tror jeg de fleste sykehus har sluttet med nå. Når eldste ble født så ble det flittig brukt på alle sykehus.

Alle fødsler er unike, og jeg mener at alle burde gå inn i sin egen fødsel med åpent sinn og ta ting som det kommer. Du skal ikke se bort ifra at fødselen din går som en drøm, og at du føler at du overhode ikke trenger noen form for smertelindring.

Men et tips jeg har, husk og puste riktig så du ikke mister kontrollen over kroppen din :D det gjorde ikke jeg med første, og det å miste kontrollen helt var grusomt der og da.

Masse lykke til, du skal se at du klarer dette helt utmerket uansett om du får smertelindring eller ikke :D

Mie

25.12.2016 kl.19:04

Har prøvd uten smertestillende, og ble satt i gang. Jeg synes kvinner skal holde pent kjeft om ANDRES avgjørelser og ønsker for fødselen, for det er ingen fødsler som er like, og alle har ulike utgangspunkt og erfaringer på andre områder og. Kvinner som har opplevd overgrep eller voldtekt har en jævlig psykisk traumatiserende opplevelse under fødselen i tillegg til smerter. Hvem er vi til å kritisere dem for å velge epidural, liksom?

Men som sagt, jeg fødte uten selv om jeg egentlig ville ha, men de rakk ikke gi meg noe fordi det gikk så fort. Jeg er kontrollfreak, så det verste var vel egentlig at det ikke ble som jeg planla på forhånd. :P Det ble en fæl opplevelse, og jeg nektet å føde igjen. Barnet mitt forblir enebarn, vi vurderer å kjøpe hund, haha.

(De som har gjort dette mange ganger sier at det er 100 ganger vondere å settes i gang enn når fødselen starter av seg selv, men jeg er f-e-r-d-i-g.)

Skriv en ny kommentar

hits