OBS: VARSKU HER! Vær forsiktig med hva du sier til en gravid...!

14.01.2017 - 11:47 28 kommentarer

Det finnes en gylden regel om hva man ikke bør si eller gjøre med en gravid kvinne full av hormoner og vann. Selv tror jeg nok jeg har hørt og opplevd det meste allerede, og vi skal alle takke høyere makter for at jeg er litt dævhørt og treig i oppfatningen, hvis ikke kunne det smelt voldsomt tilbake ved noen anledninger. Det er åpenbart at det er tydeligvis er lov til å gå laaaaangt utenfor komfortsonen til den gravide når man går rundt og vagger med bollemagen. Jeg er helt overbevist om at det er ment som en hyggelig oppmuntring eller tanke, men dette er jo ting man i aller høyseste grad prøver å unngå å si eller gjøre når den du møter på ikke er gravid...! Så hvorfor er det greit i disse månedene her..?!

Den mest vanlige, og kanskje mest "treffende" men alikevell værste for en gravid å høre er:

"Nei, guuuud, nå begynner du å bli SVÆÆÆÆÆR!" Gjerne med en armbevegelse som strekker seg fra fingertupp til fingertupp på hver sin side av personens omkrets. Vi snakker om en armbevegelse som viser halvannen meter i omkrets. Værst er det å høre denne før du tilogmed er halvgått i svangerskapet. 

Jeg fikk bollemage veldig tidlig, så her var det selvsagt fritt frem på å kommentere mageomkretsen før fosteret var større enn en mandel i magen. Tenk deg selv. Det er da altså ikke babyens størrelse du kanskje kommenterer, men den gravides. Grunnen til at jeg fikk bollemage var at jeg siste sjokkis hver dag for å holde kvalmen litt unna - ikke fordi fosteret vokste så syyykt fort.



"DU er kvalm og spyr hele tiden altså? Man ser jo ikke det på deg, du har jo ikke akkurat gått ned i vekt."

Alle tror åpenbart at det å spy mye er ensbetydende med at man raser ned i vekt og blir anorektisk i kroppen over natta. Det var dessverre helt omvendt med meg. Jo mer jeg spydde, jo større ble jeg. Hvorfor tenker du? Jo, for når du kjenner at du må spy, så spiser du for å holde det nede. Det er grusomt å spy på tom mage. Så jeg spiste lapskaus eller pasta og spydde. Etter at jeg hadde spydd spiste jeg mer, for å slippe å bli mer kvalm igjen fordi jeg nettopp hadde spydd. Gjerne søtsaker og kaker eller noe annet som var lett tilgjengelig. Det er med andre ord ikke spyinga som gjør deg tynn, for kroppen er kjapp til å ta opp næringen og kaloriene. Men om du IKKE får i deg noe særlig mat fordi du er så lei av å spy det opp igjen (slik som hyperemesis-gravide, som tilslutt ofte må legges inn på sykehus), da kan man gå veldig ned i vekt. Så det er ikke mangel på næring for min del selv om jeg spydde i takt med nyhetsoppdateringene hver time på radioen - det var det faktum at jeg døyvet kvalmen med lettvint og ofte usunn mat. Det samme med halsbrannen som kom veldig tidlig. Før jeg fikk medisiner for dette, så spiste jeg brownies og søte kaker fra fatet på jobb HELE DAGEN for å holde halsbrannen "nede". Nå har jeg en flaske Gaviscon som har vært min reddende engel gjennom hele svangerskapet. Glemmer jeg å ta denne store flaska med meg når jeg drar steder, så kan du takke faen på at vi må rett hjem etter kort tid.

"-Venninna mi revnet i hele tissen og ned til arslet når hun fødte. Total ruptur. Ble aldri den samme igjen etterpå. Mannen gikk fra henne tilogmed."

Jeg har mine engstelser for den forestående fødselen. Det tror jeg mange føstegangsfødende har. Da hjelper det lite at man forteller skrekkhistoreier sånn helt ut av det blå, med mindre man har spurt om det. Mine to beste venninner har hatt to forskjellige fødsler - og det er ingen av de som skryter av hvor fantastisk det var. Heldigvis er det ærlige med meg! Jeg får alt jeg trenger av informasjon gjennom de hvis jeg lurer på noe. Her om dagen sendte hun ene meg fødselsdagboka hennes på mail, og jeg ble sykt facinert over at hun innimellom alt klarte å forklare og beskrive på en måte jeg forstod - uten å bli sjokkskadet og redd. Men om noen forteller meg helt ut av det blå om ambulanse, total revnelse, jordmor mista baby i bakken og i værste fall dødsfall under fødselen - så forvent ikke at jeg nikker og syns det er flott å høre om andres annenhåndsopplevelser i køen på Rema1000 uten noe mer forklaring.



"-Hvordan var din mammas fødsel med deg, spør henne, det pleier ofte å gå samme veien!" sier folk vennlig! 

Her må nok den stakkars personen unnskyldes for ikke å vite at min mor er død. Så det kan jeg ikke klandre personen for. Det får jeg tåle. Men når jeg forteller personen at "-Det blir litt vanskelig, for min mor er død!" så har personen to alternativer...: Personen kan la det ligge med det i luften og heller kondolere, eller så lar personen seg rive med med å spørre "-Å, åssen skjedde det!?". Og da er jeg så sinnsyk i gjerningsøyeblikket at jeg juger og sier "-hun døde i fødsel da hun fødte meg."  Det sjokkerte trynet som møter meg da er alltid en høydare de dagene.  Og nei, det er ikke sant, for jeg ble ikke født for 8 år siden - hun døde av en hjerneblødning helt plutselig litt over 50 år gammel. Men det er min ekstreme, absurde, syke, galgenhumor som trer inn - og det er lov syns jeg. 

"-Det kan jo hende det er tvillinger, vettu!" sier noen. "Det kan jo ligge en ekstra baby bak i buken, sånt skjer!" Å kunne svelge det faktum at man skal bli mor for første gang, sette et helt ekte barn til verden som jeg skal ha ansvaret for så lenge jeg lever - det er stort. At man får en grill i huet på at det KAN hende det er to der inne, gjør at jeg tisser meg ut litt. Hver eneste gang jeg er på ultralyd eller kontroll ber jeg de sjekke om det er en eller flere der inne. Og jeg googler ofte denne yttringen. Sannheten er at det skjer i de ytterste tilfellene, det er ikke bare "sånn som skjer" til stadighet. Men det er nok til å holde meg våken og kjenne ekstra godt etter alikevell. Men nå kjenner jeg jo ikke forskjell på huet og ræva på ungen som Torben har nevnt på tidligere, så lite trolig at jeg skulle klart å kjenne dobbelt opp uansett. Det er relativt stor sjans for at det kun er EN baby der inne. Jeg må nesten stole på legene når de sier dette asså. ;-)

Funfact: Bestevenninnen min fikk tvillinger. Hun kjente det på seg med en gang, allerede før første ultralyd. Min første tanke var "fyttehelvette!!!" men når jeg ser hvor godt de to gærningene har av hverandre, så er det jo ikke noe negativt å få to i samme slengen. Så lenge det ikke er en overraskelse kanskje, det er jo mye som blir snudd på huet plutselig! Men som Aina sier så fint  "-Vi vet jo uansett ikke hva vi gikk til, så for oss var det det samme som å få en". Jeg beundrer henne litt for den tankegangen. 

"-Det er sikkert en gutt, de ser ofte feil på ultralyd, jeg kjenner noen som ventet jente men fikk gutt."  Til det har jeg bare å si: Javel. Det endrer jo ingenting. Da får guttungen gå i rosa klær i starten av livet, og ha rosa sengetøy. Det eneste store forskjellen er at vi må tenke nytt når det gjelder navn. Og det er ingen krise som velter et ekteskap. Men jeg spør alltid om dette også på ultralyden - fremdeles sikker på at det er en jente?! Og jeg har fått "ja" alle gangene. 

Du har TYPISK jentemage, ja. Du går liksom ut i bredden. 

Hey, det er faktisk ikke noe som heter typisk jentemage/guttemage. Det er forskjell på alt og alles kropper. Ja, jeg er svanger i bredden. Tror du ikke jeg er klar over det selv når jeg er å handler nye mammaklær hver eneste uke?

Alle som helt uoppfordret tar på magen min. Jeg har begynt å ta på magene deres tilbake. Her er det stor forskjell asså - familie og venner kan gjøre dette uten at jeg bryr meg. Men problemet er kanskje det faktum at jeg deler mye i blogg og sosiale medier, og har mange følgere. Folk jeg overhodet ikke kjenner, men som "kjenner meg" fra internettet, er fryktelig raske med å ta og føle på magen min syns jeg. Gjerne med spørsmål om "-Har dere funnet navn eller?".

HVEM FAEN ER DU SOM TAR PÅ MEG?

________________________________________________

Flere preggos der ute som kjenner seg igjen? 

28 kommentarer

Marita

14.01.2017 kl.12:43

Kjenn meg såå igjen i d du skriv, Line😑😅 fødte min andre i september i fjord. 7 daga over termin... og bare vent te du nærma deg termin og A I L L spørr "ha du ikke førri enda??!!" (På føden asså).. itillegg te "oi, no va du stor ja" .. eg va så leiiii på slutten at eg villa bare steng meg inn å ikke treff folk før alt va over 🙈 Kvar dag over termin va tortur og all senda melding, snap osv om vi hadd førri på føden. Eg va på nippen te å KLIKK. Når dem traff meg på butikken, såg d ut som eg ha førri te føden da leksom... så j....unøvendi spørsmål😤😤drita lei, tong, feit, julegris som eg følt meg😂 Men DEN følelsen når fødseln e over og man har ongen i arman 👌🏼👌🏼Ubeskriveli 😭😍Lykke te med innspurten👏🏼👏🏼
Marita: Jeg tenker nok at jeg ikke skal si det til en levende skit bortsett fra Torben, og så heller sende melding når det er unnagjort! Men kjenner jeg meg selv så kommer jeg nok ikke til å klare det, impulskontrollen min er heller...ja, dårlig!

Tone

14.01.2017 kl.12:53

Fikk en fødselshistorie slengt i trynet en gang da jeg gikk med min førstefødte.. skal ikke gjenta den her, for den skremte livet av meg 😮 Og det var en av mange! Men det som er så fint er at når tiden er inne for at du skal føde og havner på fødestuen, så er fokuset et helt annet sted! :) du husker ikke alle de gærne og fæle fødselshistoriene til de andre damene, for du konsentrerer deg helt og holdent om din egen som skal skje. Og alle er vi heldigvis forskjellige :) og en annen ting. Alle legger litt ekstra på når det gjelder de fødehistoriene sine. Når tiden er inne så er du nok så klar for at lillemor skal ut og at du endelig skal få møte henne, at alt annet blekner. Det som er så fint er at så fort du er ferdig med å føde, så glemmer du faktisk alt av smerter! :) true story! Ville bare slenge med et lite tips som jeg skulle ønske jeg hadde fått. Ta med deg en liten notatbok som du kan skrive ned alt du føler og tenker mens lille sover ved siden av deg. Hva du husker og hvordan du husker det der og da på barsel. Det kan bli ganske artig og fint å lese over etter adrenalinet og hormonene har roet seg litt ;) lykke til og kos deg! PS! Elsker bloggen din :D
Tone: hehehe, herlig - tusen takk for tilbakemeldingen!! Og takk for tipset med notatboka, den taer jeg lett med meg som et godt tips å pakke ned i baggen! :-)

Agnes

14.01.2017 kl.13:01

Obs.. Jeg tok på magen din tror jeg. .. Sorry Line 😉Jeg elsker nemlig gravide mager. Pleier å spørre altså, men noen ganger glemmer jeg meg😱 Masse lykke til med fødsel ❤
Agnes: Som jeg skrev til deg på face, Agnes - det gjalt jo ikke deg da din GNOM! Du kan kjenne så mye du vil, jeg kjenner jo deg - du er ikke en ukjent akkurat!

Mariannr

14.01.2017 kl.13:08

Ang.fødsel. tror det går sport i å fortelle skrekkhistorier fra fødestua. For vel 20 år siden var jeg i praksis på ei fødeavdeling og var med på mange fødsler.(33 for å være eksakt) iløpet av den perioden va jeg på café med ei venninne av meg og på bordet ved siden av oss var det ei dame som underholdt venninnene sine om fødselen av barnet sitt for etpartre uker siden. Historien var da veldig dramatisk.nestendødsfall av mor og barn og feilbehandling osv osv. Saken var bare den at jeg var tilstede på akkurat den fødselen.den Var helt normal og ingen komplikasjoner. Litt kjipt å sitte med taushetserlæring bak tunga da. Men blikket fra "mor" da hun fikk øye på meg kan ingen ta fra meg 😁

Hev hodet, Line og ta det meste med ei klype salt 😁 og nyyyt svangerskapet. Når det nærmer seg fødsel er du så lei av å være stor og tung, og er suuuuperklar for å føde lillegullet deres. Masse lykke til ☺
Mariannr: ooooooh, den er dryyyg ass! Det er som noen nevnte over her, at det er som med fiskehistorier!!!

Bo

14.01.2017 kl.13:14

ååå kjenner meg så igjen i det du beskriver her, og blir nesten irritert på nytt av å lese dette :-D

Men i mitt tilfelle var det motsatt på ett punkt, så liten du er, sikker på at du er så langt på veg! Og når jeg svarte at jeg var helt sikker og visste akkurat når det hadde skjedd blei det diskusjon, for det kunne jo bare ikke stemme, jaja, jeg hadde rett og ungen var så stor som den skulle på hver sjekk.

Å være gravid er unntakstilstand for den gravide, pappan og alle andre rundt tydligvis, da er alt lov :-)

Tenk om en skulle oppført seg sånn rundt syke også, fortalt de værste skrekkhistoriene når noen fortalte sin diagnose.

Men uansett moro å lese, vi har det visst likt alle sammen som gravide, har bare blitt sånn.

Lykke til videre med magen og alle rundt deg :-D
Bo: Ja, jeg kan tenke meg at det går andre veien også.. Har ei venninnne det ikke syntes på i det hele tatt - og mange sa til henne "serr....DU gravid? ser ikke sånn ut! Du ser dritbra ut som gravid" som om det var noe sykt positivt å ikke ha synlig mage. Hun ville jo gjerne HA struttemage, for det var liksom det hun gleda seg til!

Maren

14.01.2017 kl.13:50

Dette er som tatt fra mitt eget hode! Jeg ble også ganske fort rund over magen, og ganske sikkert også av samme årsak- kake og sjokka. Mange føler liksom det er sin plikt å kjenne på magen din, og å fortelle deg hvordan deres egen fødsel var. Jeg var i utgangspunktet ikke særlig bekymret, men etter alle disse gode historiene...... Og her om dagen, da jeg skulle på ultralyd, måtte jeg sitte utenfor fødeavdelingen å vente. Plutselig går dørene opp og en vaggende dame kommer halvvegs løpende og roper "jeg gidder ikke mer", mens mannen kommer løpende etter, kikker bort på meg, og himler lett med øynene. Altså! Jeg var SÅ nær ved å ta beina fatt og aldri se meg tilbake😂 ... Men jeg trøster meg med at ut må den uansett!
Maren: HAHAHHAHA, åååååå det kunne vært meg som ropte at jeg ikke gadd mer - jeg har en følelse at jeg kommer til å være tidenes værste fødene kvinne!!!!!

Plutt

14.01.2017 kl.13:52

Det "morsomme" er at når man er/har vært gravid skjønner man at det virkelig er sant, dette med at "du har ikke vært gravid, så du aner ikke."

Som det du skriver med mat og kosthold. Legg de fineste, beste planene, om hvordan du ihvertfall ikke skal bli av de som spiser usunt og ligger så sofaen, alle klarer minsann å gå en tur og holde seg unna sjokoladen (ikke myntet nøyaktig på deg, altså).

Så blir man gravid, og man skjønner og opplever at dette kan man faktisk ikke alltid styre selv. Noen ganger er det bare loff og sjokolade som går ned.

Og da er det lett for at man blir litt overlegen overfor førstegangsgravide, og sier "bare vent" og smiler litt overmodig... ;)

For det er STOR forskjell på teori og praksis når det kommer til graviditet (og planer for barselperioden og oppdragelse, ikke minst. Bare vent 😜) , og hvor mye fatter man ikke før man har vært gjennom det.

Lykke til i innspurten, ikke hør på noen, stol på deg selv og slapp av 👍
Plutt: HAHAHHA, JAAA!!!! Jeg var sånn!!!! "Ingenting skal tilrettelegges for meg ass, jeg skal trene som normalt, seff skal jeg bare spise sunt, ingen skal tro at jeg er gravid!" IN MY FACE, hahahahahha!!!!!!

Tidligere Breviki'aner

14.01.2017 kl.14:09

Altså!!!!😡😡😡 jeg har vært gjennom flere fødtsler, både gode og "dårlige"

Men du har altså ikke så veldig gode sosiale antenner hvis du absolutt må fortelle dette til ei gravid dame om det er første gangs fødende eller ei som har føda før !! Eller jeg vil vel påstå at personen ikke har sosiale antenner overhodet!!

Det sier seg jo selv!!! Kjente jeg ble irritert, hvis noen spør får de svar. Hvis ikke så holder jeg ting for meg selv og ønsker den gravide alt godt.

Hør på dem du stoler på, de andre ville jeg rett og slett bedt om å holde kjeft for dette er info du absolutt ikke trenger.

Fødtselen din blir som den blir (alle veit det ikke er smertefritt) men det er en fantastisk opplevelse på alle måter!!!

Gled deg til du har det lille nurket i armene dine, både du og Torben kommer til å gråte som noen små babyer over å nydelig hun er. Du har så mange rundt deg som hjelper til med ALT på sykehuset at du har ikke noe å være redd for, de står på pinner for deg/dere.

Tid har du termin om jeg tørr spørre??

Og foressten, du er vakrere enn noen gang. Alle gravide er de vakreste i verden, se deg i speilet. Du bærer på en ny verdensborger som sannsynligvis blir noe stort!!!!
Tidligere Breviki'aner: Jeg er ikke vakrere enn noen gang, bare spør Torben - hahahahha! Jeg har sett bedre dager, for å si det sånn! Men jeg har en fin lykkerus i hodet mitt, og det er bra :-) Så får heller kroppen komme tilbake i slaget når den ikke er til utlåns lenger :-)

Marianne

14.01.2017 kl.14:31

Dette innlegget likte jeg. Særlig siste punkt om folk som skal ta og kjenne på magen ble meg en plage - sikkert godt og hyggelig ment, men jeg trakk meg unna flere ganger for å sette personen i en litt pinlig situasjon hvor de måtte finne på noe annet med hånda. Når og hvor er det helt vanlig å ta på folks mage liksom? Derimot, hvis de tok seg bryet med å spørre om det var greit først fikk dem lov. Synes det regelrett handler om respekt ovenfor hverandre. Ønsker deg alt lykke til og fra en førstegangsfødende til en annen - fødselen var mye mildere enn jeg trodde. Jeg var livredd og fortalte sykehuset at jeg hadde lav smerteterskel - men gikk ut uten noen form for smertelindring. Adrenalinet gjør mye av jobben.
Marianne: Så bra å høre at du hadde en "god" opplevelse! Jeg tror også jeg har sykt lav smerteterskel. Jeg er forøvrig enig i det du sier at det er lov hvis man spør først.. Da har man liksom brydd seg om at man ønsker å gjøre det "lovlig".. Også gjelder det som sagt ikke venner og familie, faktisk kan bekjente også få lov - men i køen på rema, NEI!

14.01.2017 kl.23:11

Synes det var deilig å gå gravid . Endelig var d en grunn til jeg var stor . Tvillinger ser de med en gang. Det ligger ikke en bak. Line
Anonym: Takk! :-* Jeg syns ikke det er skilleig digg å være gravid, men det kan ha noe med at jeg takler dårlig de plagene som følger med dette svangerskapet...! ;-)

Vibeke

15.01.2017 kl.19:45

Amen! Folk altså! Jordmoren jeg gikk til kontroll hos fortalte meg at i alle sosiale lag gikk det sport i å fortelle sin fødsels historie. Og hun kunne skrive under på at de fleste var heldig som hadde overlevd om alle var sanne😂 Blir litt som fiske historier, de blir drøyere for hver gang, så bare låkk øra du😉 Og de som tar på magen, ta tilbake så skal de for se hvor jævlig artig det er. Gravid er ikke synonymt med allemans eie, eller beføling! Jeez!
Vibeke: Bra tips det jordmora sa da! Jeg har hørt de sanne historiene også selvsagt, rett fra personen som overhodet ikke ønsker å overdrive - men jeg har også hørt om det "vanlige" fødselene fra andre venninner :-) Men møter man på relativt ukjente folk eller i værste fall - GOOGLER, ja, da kommer fiskehistoriene!!!! ;-)

Monika

15.01.2017 kl.23:44

Hahaha! Skal kanskje ikke le, for det er vel egentlig ikke så morsomt, men likevel.. Jeg har aldri vært gravid, men syntes det var supert å lese dette! Det er nok mye som ikke er ment vondt, som man ikke selv tenker over at er litt kjipt før noen sier det til deg. Så denne var fin. Ønsker deg lykke til videre med svangerskapet! :)

Malin

16.01.2017 kl.10:39

Haha, det er helt latterlig hva folk får seg til å gjøre og spørre om. Det er akkurat som om intimgrensen forsvinner, spesielt hos damer som tidligere har født...

Jeg hadde en kollega som kommenterte kroppen min daglig.

"Jeg synes du eser ut for hver dag som går" "Alt ligger på magen på deg, hvor mye har du lagt på deg nå?" "Har du fått strekkmerker?" "Jeg hadde mye soppinfeksjon, sliter du med det?" "Går du på do hver dag?"

Men de to rareste spørsmålene jeg fikk var uten tvil;

Var det planlagt? (Jeg er 31 år og gift...og fortalte om graviditeten med stor iver)

Og hva synes mannen? Altså...nei han synes det er skikkelig drit. Wtf?!

Lykke til med innspurten Line! Du har mye å glede deg til😃

Tidligere Breviki'aner

16.01.2017 kl.14:14

Hadde du spurt Torben, tror jeg ikke han forteller deg at du er stygg. Vokst litt ja, MEN tenk på det vidunderet dere har laga og får. En ny verdensborger som kommer til å bli no stort, det er jeg sikker på!! Med to foreldre som alltid finner på gøye ting, ikke tar seg selv så høytidelig og som (etter hva jeg har fått med meg) som regel alltid er på godt humør. Må jo dette bare bli bra.

Min mann sa jeg var stor (første gang, litt sånn bompibjørn aktig) men han var like glad i meg for det. Og elsket og kjenne spark og bevegelse.

Neste gang gikk jeg ned 4 kg, men han klaga ikke da heller. 2 verdensborgere ikke gale det!! Gled dere, nyt det og ikke se i speilet da hvis du ikke liker det hehe

Elsker å lese bloggen din!! Og be de der skravlehønene med skrekk historier holde tåta!!! (Ikke med et smil)

Lene

19.01.2017 kl.08:14

Hei Line:)

Herlig innlegg!!

Det jeg ble mest irritert på, var hele tiden spørsmålene om jeg hadde lagt på meg, og hvor mye jeg hadde lagt på meg! Hvem har noe med det egentlig?

Jeg går jo ikke å spør til enhver tid hva folk veier, om de har lagt på seg litt, og hvor mye de veier! Makan til å ta seg friheter!!

Så det å hele tiden ta på magen min....det er MIN mage!! Selv om jeg er gravid altså - spør først iallefall!

Følg det som er riktig for deg, det finnes ingen fasit - alle fødsler er ulike- og unike!

Masse lykke til videre:)

Ingrid T

27.01.2017 kl.17:40

Kjenner meg igjen i mye her ja! Riktignok 6 måneder siden jeg var gravid,men. Fantastisk gøy å lese at du har tatt på magen til folk som har gjort det til deg! Det gjorde jeg også til ei,men fikk høre i ettertid fra andre folk at det var skikkelig frekt gjort av meg...? Synes det var helt på sin plass jeg ;)
Ingrid T: SÅ enig! hahahahah!

Skriv en ny kommentar

hits