La oss få lov til å være den som forteller den gledelige nyheten, takk!

27.02.2017 - 13:14 45 kommentarer

Det er mye å irritere seg over her i livet, men lite er mer provoserende som når man ser at folk ikke klarer å holde det private innafor facebooks sosiale rammer..

Se for deg scenarioet:

Vordende Mor og Far reiser til sykehuset og føden. Et lite nurk ser dagens lys etter noen voldsomme og følsomme timer. Kanskje tilogmed døgn. Kanskje smertehelvette? Når nurket patter i seg sin første råmelk og besteforeldre er informert per telefon, sendes det en kanskje en sms og muligens et lite bilde av arvingen som en liten beskjed om at «alt har gått bra og vi er stolte foreldre» til et par kompiser og ei tante. Kort tid etter på foreldrenes facebooksider:  «Gratulerer med den lille prinsen/prinsessen som kom idag, gratulerer navn på Far og Mor». Er man akkurat litt lite sosialt oppegående så har budbringeren kanskje prinscreena eller lagret bildet man fikk tilsendt og lagt det ved. Evt kanskje også avslørt navnet babyen har fått? 



Nå har jeg rett og slett fyrt meg opp så mye allerede -  så kort inn i innlegget mitt, at jeg bare MÅ trykke på Caps Lock: HVORFOR ER MAN SÅ DUM I HUET?

Jeg har nulltoleranse for de som avslører graviditeter/fødsler på sosiale medier før foreldrene (de det faktisk angår og gjelder) har vært ute med nyheten først. Det er virkelig ingenting annet som provoserer meg mer enn at noen skal ta gleden av å kunne få lov til å publisere et av livets største mirakler selv. Jeg hadde nok gått i drapsmodus om det hadde skjedd med meg de neste ukene, nå som jeg kan føde hvert øyeblikk. Ikke fordi jeg er så sykt opptatt av oppmerksomheten, men rett og slett fordi det er så vannvittig privat og noe jeg vil føle meg helt klar for å dele selv når tiden kommer, sammen med pappa Torben.

Og nå tenker du sikkert - gjør folk slikt? Jepp, det gjør de! Hver eneste uke ser jeg at folk gjør dette. Og vet du hva som er enda værre? Det finnes også de som skriver dødsannonsene til personer som har gått bort, allerede før familien selv har fått beskjed. Det må være helt jævlig. Virkelig. Og dette vet vi skjer ofte i sosiale medier. Både dødsfall og graviditet/fødsler er en av de tingene som sprer seg som ild i tørt grass, og nå med sosiale medier er det enklere enn noengang å fremstå som et eget nyhetsbyrå der «journalisten» så absolutt ikke holder seg til den berømte «vær varsom»-plakaten.



Hva er grunnen til at noen gjør slikt? 

Er det en trang til å fortelle omverdenen at du fikk vite det først? Er det en trang til å være newsbreaker og få oppmerksomhet omkring det faktum at du egentlig bare fremstiller deg selv som en tåpelig sladrehank? Eller er du så stolt kompis eller tante at du bare må skryte av det, klarer virkelig ikke la vær? Hvis du tenker deg litt om, klarer du ikke å vente til foreldrene selv har avslørt den store nyheten - så burde du helt seriøst ta en timeout i sosialemediers mørke krok.

Er du en av de som tenker at «man må da få lov til å gratulere de nybakte foreldrene?» Joda, det er du selvsagt hjertelig velkommen til -  men send en sms eller melding privat, ikke tyt det ut på facebook. Jeg har helt seriøst til gode å høre at folk syns det er greit at noen andre har outet fødselen (eller dødsfallet) i familien. Er du i tvil om du skal gjøre det? IKKE gjør det. Har skaden allerede skjedd? Ta det bort, fortere enn svint. 

Mange velger å stenge siden sin for å slippe at noen skriver nyheten i forkant. Det gjør meg litt trist. Tenk at du midt i natten skal stresse avgårde til føde-avdelingen så må du huske tannkrem, helsekort, store truser, stenge facebooken/instagrammen din, og de store joggebuksene som er så digge å gå i. Det er noe i den huskelista som skurrer her altså?! Å måtte tenke på hva andre mennesker kan finne på å gjøre med privatlivet ditt, mens du er relativt offline. Tenk at man ikke kan stole nok på omgangskretsen sin man har på facebook? Andre velger å si ifra i den samme tekstmeldingen - «vennligst ingen gratulasjoner åpent på facebook eller sosiale medier før vi har gjort det selv». Det er trist at man må fortelle venner/kollegaer/onkler hvordan oppføre seg på internett, men slik er det nå engang da. Jeg for min del velger da altså å skrive dette blogginnlegget for å sørge for at du som leser forstår at jeg absolutt ikke ønsker denne «outingen» av noe så privat som det jeg skal igjennom min nærmeste fremtid.

SKREKKEKSEMPLENE:

Jeg har flere skrekkeksempler fra vennekretsen. Folk jeg kjenner som ligger på operasjonsbordet etter fødsel og får facebooken sin pepret med gratulasjonsmeldinger der både kjønn, vekt, og navn på den nyankomne baby er outet mens man uvitende ligger i narkose. Venner som har funnet «RIP Thorbjørn, du var en god mann, himmelen har fått en ny engel» på sin fars side etter en ulykke i nærområdet. Med påfølgende diskusjon - «å hva har skjedd, stakkars familien, dette var trist». Det værste var at hun selv måtte gå ut å dementere at det ikke var hennes far som døde i ulykken etter noen timer med vonde telefoner til politi og sykehus for å finne ut av hva som skulle ha skjedd med faren sin. En annen venninne gjorde kort prosess og skrev som oppdatering på facebook at nå som hun nærmet seg termindato, så håpet hun at hun kunne få lov til å oppdatere selv, og at de som klødde i fingrene etter å gratulere var velkommen til å sende henne en tekstmelding eller privatmelding istede. Ferdig snakka, liksom. Burde vært unødvendig, men dog. Ei annen venninne ble gratulert på facebook med en graviditet der flere andre hev seg på og gratulerte i hytt og pine. Hun hadde ikke skrevet noe om graviditeten sin på sosiale medier da hun syns det var litt tidlig og privat ennå, og når gratulasjonsmeldingene plutselig strømmet på helt ut av det blå, så hadde hun faktisk mistet barnet bare dager i forkant. Hun svarte alle gratulasjonene med "Jeg er ikke gravid." og det ble en veldig rar stemning på facebooken hennes. Merkelig nok begynte folk å "krangle" med henne på facebooken hennes, at jo - de hadde jo hørt fra sikre kilder at hun var gravid!? HUFF! Jeg grøsser av å tenke tilbake på det.

Da mamma døde ble bloggen min og facebooken min pepret med hjerter nesten samtidig som jeg fikk telefon fra pappa. Uten at noe var sagt fra min side på facebook. Et titals røde og rosa hjerter, også fra av folk som ikke hadde peiling på hva som hadde skjedd poppet opp på wallen min. Etterfulgt av andre som kommenterer: «Hva har skjedd?» Som en slags massesuggesjon der noen antydet at de visste hva som hadde skjedd, og andre søkte svar av de som kommenterte med hjerter, ble facebooken min en slags offentlig arena for spekulasjoner. Jeg følte et ekstremt behov for å skrive hva som hadde skjedd, bare for å kunne la det komme fra meg selv og ingen andre spekulanter på nett. At en 53 år gammel kvinne ble funnet død i senga si var jo grobunn for all slags rykter og snakkis. Jeg tror faktisk folk nesten ble skuffet over nyhetsverdien da det viste seg at det var hjerneblødning som var årsaken til at mamma døde plutselig mens hun sov. Det pussige er at Her og Nå ringte meg og spurte om de fikk trykke en sånn nyhetssak på mammas bortgang. Jeg svarte de at jeg heller ville skrive noen ord på bloggen min når jeg var klar for det og at de kunne hente sitater derfra. Og vet du - det gjorde de da jeg skrev om det på bloggen min hele 2 uker etter at mamma døde. Og det vitner om at journalister i sladrebladene faktisk er litt mindre hjernedøde enn sladrehankene på sosiale medier. Kanskje fordi de har en «Vær Varsom»-plakat å forholde seg til, det har ikke vi facebook-surfere dessverre. 

Jeg håper og tror at de som gjør slikt ikke er klar over hvilket enormt tillitsbrudd de gjør når de legger ut slike nyheter før foreldrene selv, og at de kanskje ikke helt skjønner hvorfor det er galt. Kanskje det er derfor jeg skriver dette blogginnlegget - rett og slett for å opplyse enda flere om at det rett og slett ikke er greit. Ser du noen gjøre det, så syns jeg også det er helt på sin plass å sende personen en liten melding om at «du burde kanskje ikke skrive dette offentlig før foreldrene har gjort det selv.» Litt kjærlig voksenopplæring syns jeg vi bør kunne gi andre som ikke har den sosiale «er-du-sikker-på-at-du-vil-publisère-dette?»-alarmen lett tilgjengelig. 

Du må veldig gjerne være uenig i meg! Men nå vet du hvertfall hvor jeg står i denne saken så tett opp til termindatoen - så jeg blir veldig glad om du respekterer det! Du skal så absolutt få gleden av å gratulere oss som foreldre, men la oss få lov til å fortelle det selv først når vi er klare for det!

Line Victoria, litt morsommere Supporterfrue på Instagram og Facebook

45 kommentarer

Christine

27.02.2017 kl.13:47

Amen.

Kjenner jeg har fullstendig panikkangst for dette, selv om jeg tror at iallefall 95% av våre slekt og venner skjønner dette... Synes heldigvis det var verre før! Men vi har planlagt å slenge på en setning på slutten av "nå er babyen kommet" sms´en som du skriver om, sånn for å være sikker på at noen ikke mister hodet og glemmer seg.

Lykke til med fødsel når den tid kommer! Jeg skal ha i april og er _så_ utålmodig nå.

Marianne Hagelia

27.02.2017 kl.15:07

Vi lot være å fortelle noen andre enn søsken og våre foreldre at minstemor kom til (med klar beskjed om at INGEN andre skulle vite det), før vi selv la ut på facebook dagen etter at det var kommet en ny verdensborger. Det poppet nemlig opp gratulasjoner på veggen vår før det var offisielt da storebror kom til... Men det aller verste var faktisk da vi giftet oss. Vi skulle ha dåp for minstemor, og i all hemmelighet forlovet vi oss og bestemte oss for å ha vielsen samtidig som dåpen. Ingen andre enn foreldre og besteforeldre med dårlige hjertet visste om dette, så overraskelsen ble stor da jeg valset inn med hvit kjole og slør i kirken. Mannen i huset dro etterhvert hjem for å få barna til sengs, mens jeg, forlover og mamma ryddet lokalet etter dagens begivenheter. Da jeg kom hjem sent på kvelden, var mannen helt i tårer.. Da hadde MIN tante, totalt blottet for sosiale antenner, lagt ut både bilder og tekst med tagger av oss på facebook og instagram, fra vår store dag. Forøvrig ikke nevnt i teksten at det var et overraskelsesbryllup.. INGEN andre enn presten, organisten, og vår aller nærmeste familie og venner som var tilstede i vielsen visste at vi engang hadde i tankene å gifte oss! Jeg ble helt knust, og ikke minst rasende! Med familie og venner spredt rundt om i landet (som ikke var invitert), kan du jo bare forestille deg enkeltes reaksjoner.. Vi brukte de neste dagene på å beklage oss til andre, som SÅ gjerne skulle ønske at de fikk ta del i den store begivenheten 😒 Har ikke kontakt med nevnte tante etter dette, foråsiresånn.

Therese Olea

27.02.2017 kl.15:10

Er så enig med deg. Det skjedde faktisk meg for 7 mnd da jeg hadde født minsten. Det er faktisk enda litt sårt for meg, selv om det ble gjort i beste, stolte mening ;) Vi ringte familie først selvfølgelig for å dele nyheten, men før jeg rakk å legge ut noen ting personlig hadde jeg og mannen blitt tagget i "farfars" innlegg på face...grrr...han var jo bare stolt, men grrr...

Lykke til med innspurt. Det er så verdt hver smertetopp og banneord :)

Anne

27.02.2017 kl.15:32

Helt, helt enig! Fikk vite at min onkel var død via facebook, da barnebarnet følte at "RIP morfar" var viktig å få ut veldig kjapt.... Noen ting skal bare holdes unna sosiale medier!

Tonje

27.02.2017 kl.16:23

Såååå enig. Med første tulla fikk vi ikke dele det selv, bilde og tagging rett ut på face... så utrolig irriterende, da vi ville nyte møtet vårt med snuppa, litt sliten og lykkelige, men ble heller pling av ned på tlf... med andremann var det streng beskjed om å holde det "inne" til vi ville dele;) lykke til med innspurten ♡

ill jill

27.02.2017 kl.17:26

Well put. Er vel noen som liker å være første mann til mølla eller få oppmerksomheten selv.. Noe av det verste jeg har sett i forbindelse med slikt var ei som postet et bilde med henne og en brud hvor hun skrev "vet at dere ikke vil ha noe fra bryllupet ut på sosiale medier, men jeg er bare såååå stolte av dere så jeg klarte ikke dy meg!" Tok liksom idioti til helt nye høyder det der....

Celina

27.02.2017 kl.17:54

Dette skjedde meg også med lille gutt da han ble født januar ifjor.. ingen andre enn besteforeldre fortalt vi til att han var kommet.. mormor til baby fortalte til ei vennine av seg att ho hadde blitt mormor. ( ei jeg ikke har snakket med mer enn en gang). Å denne personen måtte da selvfølgelig skrive på våre vegger på facebokk.. noe så sinnsykt irriterende.. å innen jeg fikk ho til og slette det så fikk jo halve verden med seg dette. Å da også x-kona til gubben. Så den første vi fikk privat melding av var den dama.. den vi absolutt ikke ville skulle få beskjed først.. tenk att den første tiden man skal nyte med babin sin, sammen med ett helvette av smerter og blod som renner i alle kanter. Så skal man da også være sint som ett lemmen.. nei fysj.. unner jeg ikke min verste fiende en gang.. fortsatt sint for dette.. håper alle andre slipper dette .. lykke til med den siste tiden av graviditetshelvette :)

Plutt

27.02.2017 kl.17:59

Jeg stengte faktisk Facebookveggen min, likevel var det noen som la ut på sin vegg at mitt barn var født. Uten navn, men alle våre felles venner visste jo hvem det gjaldt.

Og det mest fantastiske, er at den som la ut dette er ekstremt privat på Facebook selv!

Aina Lindblom

27.02.2017 kl.18:01

Det du sa! 👍🏼

Line

27.02.2017 kl.18:11

Dette skjedd meg når vi fikk størstemann. Min svigerinne av alle,måtte jo selvfølgelig gratulere på facebook siden min før vi rakk å fortelle. Så trist å ikke kunne få fortelle den store nyheten selv. Med minstemann stengte jeg profilen min slik at ingen fikk skrevet før oss.

Cecilie

27.02.2017 kl.18:12

Da storebror ble født ble kjønn og tidspunkt for fødsel forkledd som en gratulasjon annonsert på Facebook av en onkel, samt at min mor la ut bilder før jeg i det hele tatt hadde meket meg ut av operasjonsstuen (hadde keisersnitt). Jeg var RASENDE!

Med lillebror var jeg superstreng i forkant og sa fra til alle at annonsering kun skulle komme fra oss. Denne gangen ble jeg tillegg alvorlig syk, og det var veldig deilig å selv (sammen med barnefar selvsagt) kunne annonsere han på sosiale medier som noe av det første "friske" jeg maktet etter en tøff tid.

Lykke til med innspurten! Du er den første "kjendis-graviditeten" som engasjerer meg, og jeg gleder meg virkelig til å få ta en liten del i det fantastiske kaoset du har foran deg med fødsel, barseltid og alt som verdens største vidunder (klisje, men helt sant) bringer med seg <3

Malin

27.02.2017 kl.18:42

Åååh jeg er så enig og KOKER inni meg.

Fikk en datter i november og det er første barnebarn på min side. Rett etter at onkelen min fikk vite at mamma var blir blitt mormor så gratulerte han henne på face...og han hadde nettopp snakket med hun!!! Idiot.

En annen onkel kom pappa i forkjøpet og fortalte farmor at hun var blitt oldemor. Så det er ikke bare på face folk er hjernedøde. Evt bare slekta mi🙄

Linn

27.02.2017 kl.19:29

Helt utrolig at folk ikke tenker seg om. Hadde ikke falt meg inn å logge inn på fb for å gratulere om jeg evt fikk en sms/tlf om en fødsel i nær relasjon. Respektløst! Fødte min datter i september i fjor og var veldig medtatt etter en i overkant hard fødsel. Ga mannen oppgave å ringe rundt og sende mld. Han ringte sin mor først som øyeblikkelig skrev gratulasjon på fb. Jeg mener;?????!!!! Hadde stengt veggen, men skrev på sin egen side. Siden mange i min familie er venn med henne, fikk de vite det da. Mine foreldre og søsken ble lei seg og jeg ble forbanna.. Det er nesten litt slemt av meg, men jeg "lar" henne ikke se barnebarnet like mye som de andre pga dette. Jeg er bitter og straffer henne på en måte.. huff.. men det er vanskelig å komme over det og oppføre meg rasjonelt

Marit

27.02.2017 kl.19:39

Da jeg og kjæresten skulle gifte oss, ville vi at kun nærmeste familie skulle vite når og hvor (vi hadde våre grunner til det) og vi inviterte ingen til vielsen. Typisk nok, da vi kom ut fra byfogden etter vielsen, stod det en niese der som av en eller annen grunn trodde at hun av alle var den vi ville dele opplevelsen med. Hun knipsa et bilde av oss og la det ut på Facebook og Insta før vi var kommet oss bort til bilen for å dra hjem. Sikkert hyggelig ment, men sånn passe surt at vi ikke fikk fortelle nyheten selv.

Vibeke

27.02.2017 kl.21:04

Så enig. Jeg stengte veggen min noen uker før termin, just in case. Heldigvis var de nærmeste som fikk vite det først vetig nok til å holde det for seg selv. Forstår godt de her i kommentar feltet som har blitt rasende! Er det mulig liksom. Jeg syns det var veldig fint at det var kun meg og mannen min som viste om at fødselen var i gang og så nyte timene etter han kom helt for oss selv. Folk for tidsnok vite det, nyt deres tid alene😊

Malin

27.02.2017 kl.21:39

Jeg fikk vite via facebook at min bror var død. Det var viktigere å lage en side: RIP "brors navn". Jeg var inkludert alene hjemme, så ble ganske overveldet og gjor det mye vanskeligere for meg å komme videre etter dødsfallet.
Malin: herregud, for en skrekkhistorie...:-(

VERONIKA

27.02.2017 kl.21:47

Jeg er så jævelig enig!

For noen år siden var jeg i Nederland rett etter jule tider. Bestefaren min fikk kreft noen uler før jeg dro, så jeg sa til mamma at jeg ikke ville vite noe om han døde. Hun SA at det skulle hun respektere og at hun skulle vente til jeg kom hjem. Når jeg sto opp på nyttårsaften tok jeg opp mobilen og logget meg inn på Facebook, det første jeg ser er en status der MIN EGEN MAMMA hadde skrevet om hvor sørgelig deg var å miste pappaen sin! Takk for den liksom. Så skuffet og lei meg jeg var da, har jeg antageligvis ikke vært før eller siden.
VERONIKA: nei, fy fader.... men trøst deg med at mamman din gjorde det i sorg, kanskje hun ikke tenkte helt klart...:-(

Irene

27.02.2017 kl.22:17

Jeg er helt enig med deg Line :)

Hadde selv blitt sikkelig forbanna om noen skrev på min facebook vegg gratulerer med baby, før jeg hadde rukket og oppdatere statusen min :)

Akkurat det der vil jeg at jeg skal gjøre før andre kommer med gratulasjoner :)
Irene: nettopp!!

Lene

27.02.2017 kl.22:53

De kunne like greit bare skrevet "Se så viktig jeg er i disse menneskenes liv,jeg fikk vite om fødselen/dødsfall osv. Før dere andre her"

Jeg fikk selv vite om at min far var død via sosiale medier, presten hadde vært hos mamma og de var på vei for å varsle meg, men facebook kom dem i forkjøpet. Ei vennine av meg fikk vite at faren hadde dødd i bilulykke fordi hu kjente igjen bilen hans i et bilde avisa hadde lagt ut rett etter ulykka
Lene: nei, fy faen.... jeg har ikke ord!!!! Varm trøsteklem til deg, håper du tok det opp med personen sin gjorde dette....

Lene

27.02.2017 kl.22:55

Går foresten ann å sperre kommentarfeltet på veggen din og sperre at folk kan tagge deg på facebook, det gjorde vi da minstemann kom til verden
Lene: jepp - og det er nok det vi kommer til å gjøre:-) ta litt kontroll! Men så fort jeg fjør det kommer jeg sikkert til å bli pepret ned privatmeldinger alla "skjer det noe nååå siden du har stengt FB?!!"

Linda

27.02.2017 kl.23:45

Så bra at du tar opp dette, og jeg kan ikke være mer enig.

Jeg gleder meg til å lese om at dere har blitt foreldre, når DERE selv velger å publisere den store nyheten!

Kjempemasse lykke til :-)
Linda: tusen takk! Både gruer og gleder meg, er jo sprekkeferdig nå!

Aina

28.02.2017 kl.08:21

Utrolig hva folk får seg til å gjøre, så lenge de får status som "først ute" med noe. Selv stengte jeg veggen min en mnd før termin, og mannen fikk beskjed om å gjøre det samme ;-)
Aina: vurderer faktisk å gjøre det samme i god tid før fødsel...!

Henriette

28.02.2017 kl.14:03

Både jeg og mannen min "stengte" veggene våres på facebook i god tid før fødselen til nummer 2 begynte. Det hindret noen i og skrive på veggene våres. Vi sa det face 2 face til de nærmeste at vi ville slippe nyheten selv. Jeg hadde invitert mamma og pappa på eplekake en fredag. Mamma kom inn i gangen så på meg med et langt, studerende blikk før hun tok han som skulle bli storebror i hånden med et smil, etterfulgt av "jeg tror jeg og du og morfar tar oss en tur på hytta jeg i helgen? Hva sier du til det?" og dro noen klær ut av klesskapet hans og satte han i bilen og dro av gårde. Jeg ble "en smule" snutt og grinete! Her hadde jeg laget en masse eplekake for at vi skulle kose oss, så snudde de i døren!!!? WTF?!

Det skal sies at lørdags morgenen kom faktisk lillebror til verden. Gudene må vite hva mamma så.

Ingrid

28.02.2017 kl.20:49

I redsel for dette kommer jeg nok til å slenge med "vennligst ingen gratulasjoner åpent på facebook eller sosiale medier før vi har gjort det selv", for å være på den sikre siden. Det er jo i grunn ganske trist at jeg føler for det..

Bo

28.02.2017 kl.21:16

Føler heldigvis at folk har blitt bedre til å vente på SoMe nå, men har selv fått vite om dødsfall i nær familie via facebook før de rakk å ringe oss :-( Fryktelig vondt å oppleve.

For noen år siden mista vi enda en i nær familie, jeg takler ikke sorg på facebook, satte veldig mye mer pris på de som sendte blomster, sms, ringte eller klemmen på butikken, så vi la ikke ut noe om dødsfallet på fb og heldivis var våre venner såpass oppegående at vi ikke fikk ett eneste hjerte på fb.

Håper virkelig dere får kommet med nyheten om babyen først, når dere vil, skulle egentlig ikke være nødvendig å sperre veggen :-)

Lykke til videre.

Trine

01.03.2017 kl.11:46

Jeg fikk vite gjennom et Facebook-innlegg fra min mor at jeg hadde blitt tante. Jeg fortalte hva jeg syntes om det, men møtte liten aksept. Hun hadde jo ikke gjort det for å bære slem!

Da jeg selv fødte fire måneder før tiden kontaktet vi foreldrene og arbeidsgiverne. Sa at de gjerne kunne la jungeltelegrafen gå, men holde det utenfor sosiale medier. Det klarte de! (Grunnen til at vi oppfordret til jungeltelegraf er at vi på sykehuset ble anbefalt å la noen andre ta seg av rapporteringen til slekt og venner. Vi skulle ha nok med å tenke på oss selv.)

Henriette

01.03.2017 kl.14:30

Jeg kunne ikke vært mer enig! Forstår ikke hvorfor det ikke lenger holder med en privat melding på innboks eller en sms? Vi annonserte graviditet til familie og nærmeste venner før jul, og jeg var livredd for at noen skulle oute det i sosiale medier. Om det ikke gjøres direkte, kan det jo også gjøres indirekte i konkurranser eller memes hvor man skal "tagge noen som vil vinne barnevogn" e.l. Altså, folk er så korttenkte.

Har ikke termin før til sommeren, men håper for guds skyld at det der er noe jeg slipper å bekymre meg for når den tid kommer!!

Masse lykke til med innspurten, håper for all del at dere får dele den fine nyheten selv når hun lille kommer <3

H

01.03.2017 kl.15:06

Opplevde selv dette ifm dødsfall. Mens vi ringte rundt til familien for å informere om at et familiemedlem hadde gått bort, begynte folk å sende hjerter på facebook til andre familiemedlemmer. Vi ønsket i utgangspunktet ikke å skrive noe om det før annonsen kom i avisen, men ble "tvunget" pga andres hastverk. Det var sårt og vondt, og vi følte veldig at vi måtte dele det selv så fort som mulig, for at folk skulle få høre det fra oss og ikke alle andre. Fikk til og med private meldinger med "Hva har skjedd? Så et hjerte på veggen til x" og de litt mer slue "Hei, hvordan går det med dere?". Vi skjønte jo at når folk vi ikke har snakket med på to år skriver sånt, så er det av nysgjerrighet. Skammelig, men jeg har ikke turt å ta det opp med de det gjelder heller, jeg fatter bare ikke hvordan folk ikke kan tenke selv.

Cecilie

01.03.2017 kl.15:15

Jeg tror dette er en generasjonsgreie.

Jeg ser av kommentarene over at det ofte er eldre slekninger som går i baret og for dem er kanskje ikke viktigheten av dette så åpenbar.

Selv er jeg i 40 årene og jeg føler ikke stort i forhold til dette problemet. At folk vil gratulere og glede seg med deg er vel ikke det verste som kan skje. Jeg oppfatter ikke at det er vond vilje i det.

Jeg ser at mange er opptatt av å skrive oppdateringer og få likes og kommentarer. Mange grubler i ukesvis på hvordan man skal fortelle at man er gravid også. Som sagt, en generasjonsgreie. Livet leves ikke i sosiale medier, sånn egentlig.

Silje

02.03.2017 kl.00:40

Jeg er så utrolig enig!! Vi venter vårt første barn til sommeren, og da ikke noe til noen før etter 12 uker. Jeg hadde veldig lyst til å dele det med en nær venninne, men siden den andre nære venninnen ikke klarer å holde munn sa vi ingenting.. Og når vi endelig sa det til familie og nære venner påpekte vi til alle at vi ikke ville ha noe om graviditeten på nett. Jeg har i tillegg sperret veggen min. Burde være fullstendig unødvendig å føle at man må ta slike forhåndsregler!

Mistet også et eldre familiemedlem for noen uker siden, hvor to tantebarn (godt voksne damer) annonserte dødsfallet hhv 12 og 24 timer etter på Facebook. Jeg ble mildt sagt rasende!

Lykke til med siste innspurt, gleder meg til å lese om deres egen fødselsannonsering, når dere er klare for å dele :-)

Lena

02.03.2017 kl.21:03

Leste dette innlegget like etter at det ble lagt ut, og dagen etter ble en venninne av meg tagget av svigerfar som gratulerte med velskapt baby - 1 time etter fødsel. Det er hennes første barn og jeg ble lei meg på hennes vegne da hun sikkert kommer til å føle det samme som det dere beskriver. Blir helt matt av folk!

Helene

11.03.2017 kl.20:46

Beste jeg har lest på lenge! Vi la ut en uendelig lang status på hver vår facebookside der vi ba folk respektere at vi selv ville stå for å dele nyheten om det største som har hendt oss når tiden var inne, og forklarte hvorfor.. Burde jo vært totalt unødvendig, men folk mister hodet når det kommer til sosiale medier!

Masse masse lykke til i tiden som kommer :)

F

11.03.2017 kl.21:53

Har en korttenkt tante som annonserte at bestefar var død på facebook, knapt 1 time etter at det skjedde. Dette mennesket har såvidt hatt kontakt med bestefar noensinne. Lager bare kvalm og er et nek uten sidestykke. De andre i familien hadde ikke sjanse til å nå tak i alle før det var kommet på facebook, da de fleste av oss var på jobb. At folk kan være så dumme i hodet fatter jeg faktisk ikke. Skulle vært beskyttet mot seg selv.

Linn

12.03.2017 kl.16:04

Har aldri skjønt hvorfor folk må publisere slike gratulasjoner og kondolanser på facebook veggen?!! Om en virkelig bryr seg kan en vel sende en privat melding til vedkommende, my mer personlig. Selv har jeg slette bursdagen min fra facebook fordi jeg blir grundig provosert når folk som nesten ikke sier hei til meg på butikkende skal gratulere meg med dagen.. Hva vil de oppnå med det liksom?! Dessuten synes jeg ikke at en trenger å poste bilde av barne sitt når det nesten er helt ny utpressa, det er lov til å vente noen dager.. Det var min lille utblåsning, synes det er bra at du setter fokus på dette, for enkelte burde virkelig visse mer hensyn om de absolutt må publisere noe om noen andre

Cathrine

15.03.2017 kl.16:39

Vel vitende om at folk er 'pretty ignorant' til tider, så har jeg løst den biten ganske greit; jeg har endret innstillingene på Facebook slik at kun jeg ser hva andre har skrevet på veggen min. Kun jeg! :D

Det vil jeg anbefale flere å gjøre en eller flere ganger i livet.. som feks noen uker før fødsel eller andre begivenheter man vil prøve å dysse litt ned frem til man selv vil dele. Ta tilbake kontrollen over din egen wall -og dermed også livet! ;)

Lykke til med forestående fødsel. :)

Peonen

16.03.2017 kl.09:38

Kjenner meg igjen, min egen mor gjrode nettopp dette på facebook, da fødselen var i gang... hun satt dritings og hintet og stod i, slik fikk min datter vite at hun var blitt storesøster... Trist

elise

16.03.2017 kl.13:08

liker det du skriver.. og har tenkt på det mye selv

da søsteren min døde stod naboen og tyvlyttet og stirret over på eiedommen og begynte å ringe rundt og sladre om at noe var hendt (det var politi og ambulanse der så ho ble mistenksom).. der stod vi rådville midt oppi et selvmord, og plutselig begynte folk å skrive hintende innlegg på facebook og telefonen begynte å ringe. så vi måtte kaste oss rundt og ringe familie, og poste et innlegg på facebook i all hast for å være ute med nyheten selv..

jeg sa ifra til de det gjaldt den gang, men de synes ikke det var feil å være nysgjerrig.. fint å være nysgjerrig altså.. men når man står der med det mest traumatiske som har hendt ever så kan folk være litt medfølende også.. jeg vet ikke helt jeg, men jeg er fortsatt ikke særlig imponert

normal folkeskikk og medfølelse eksisterer vel ikke lenger

L

16.03.2017 kl.13:20

Word! Vi har ikke fått lov til å annonsere noen av våre to fødsler selv. Det har nemlig den ene tanta mi tatt seg av begge gangene. Sist fikk "hele verden" vite det før mannens familie. Fader så skuffet man blir! Skulle såå ønske jeg hadde rukket å stenge veggen min for kommentarer.

Skriv en ny kommentar

hits