Når barn av 80-tallet får barn!

11.03.2017 - 12:27 6 kommentarer

Det er mange ting med barneoppdragelse som har endret seg siden jeg var barn, tror jeg. Jeg tar meg ofte i å tenke at det var bedre å være barn på 80-tallet enn nå. Litt fordi det var veldig lite av det våre foreldre gjorde feil på 80-tallet som blir så veldokumentert som det gjør idag. Når foreldre viser frem bilder av sine håpefulle nå, så florerer det med «Men slik skal man ikke gjøre» og «Stakkars unge!!» under bilder som foreldre poster av sine arvinger. Du kan risikere å bli slaktet fullstendig hvis du legger ut et bilde av din håpefulle i full vigør med noe, hvis det tråkker på noen ømfintelige tær. Jeg kommenterer aldri noe som går på barneoppdragelse, for jeg har utrolig lite peiling på det selv. Foreløbig. Men jeg har jo vært barn selv! Dog klarer jeg ikke å huske at noen reagerer med store bokstaver «HVOR ER HJELMEN?!» når de så et bilde av en 7 år gammel Line Victoria på en testrunde med sin nye sykkel. Uten hjelm der altså. Jeg var jaggu badass! Når det er sagt så kjøpte mamma stor rosa hjelm med tannbeskytter til meg når jeg ble 25 og jeg investerte i en  sykkel jeg skulle sykle rundt på i Oslo. 

Både Torben og jeg er barn av 80-tallet. Torben er født i 1980 og jeg i 1983. Det er sikkert et par ting vi fikk lov til å gjøre den gangen, som dagens foreldre ville rynket på nesen av. Både Torben og jeg hadde skrubbsår på knærne når vi kom hjem fra lek ute, og jeg pleide å brenne bål i hagen uten oppsyn sammen med mine lekekamerater. (Vi lekte uteliggere) Som 15-16-åring fikk jeg min første seilbåt med overnattingsmuligheter, og vi satte kurs mot mot både Tønsberg og Risør (ganske heftige havstrekk med den lille seilbåten!) uten noen større plan enn at vi skulle på tur. Mobiltelefon? Kartplotter? Kart? Nei, det hadde vi ikke. 

Jeg leser Blondinbellas blogg (svensk) der hun nylig har vært på ferie i Thailand med sine to små barn. Hun forteller at etter en ukes tid med barna i deres feriehus (med basseng og egen butler) hadde latt barna være sammen med en thailansk «Nanny» i to timer. Det RASER i kommentarfeltet. «Når dere er på ferie må dere være sammen med barna deres 24/7 - ferdig snakka.» Jeg bare - HÆ? Må man det? Ærlig talt. 

Når jeg var liten drittunge pleide mamma plassere meg på barneparkeringen på Down Down Kjøpesenter. Ballbinge, videofilm, tegning og lek med andre barn mens mamma og pappa shoppet. En og annen gang glemte de meg og på høyttaleren ble det annonsert at «Kan mamman og pappan til Line komme til barneparkeringen.» Ikke så rent sjeldent kom jeg også bort fra de når jeg ikke var trygt plassert på barneparkeringen (jeg rømte nok fordi jeg ikke fikk viljen min) og mer enn 10 ganger ble jeg plukket opp av en ansatt og det ble ropt opp på høytaleren at Lines mamma eller pappa måtte komme å hente meg i en eller annen butikk på kjøpesenteret. (Hvis ikke jeg husker veldig feil så var det en gullsmed midt på Down Town ved fontenen der som jeg alltid måtte stå å vente til de ropte opp mamma og/eller pappa..) Jeg husker også veldig godt at jeg lå i baksetet uten sikkerhetsbelte (barnesete, det har jeg aldri hatt, tror jeg!) og snuste inn røyken mamma blåste ut. Passiv røyker der altså, mat for nåtidens barnevern vil jeg anta. Der har vi hatt en forbedring i opplysningsjobben de siste 30 årene, haha!

Når jeg er på Ikea går jeg ofte forbi barneparkeringen der. Jeg trodde at poenget med det var at ungene skulle få leke der mens foreldrene shopper, men jeg ser ofte foreldrene sitte utenfor den store glassveggen og vente på de og prate med de gjennom vinduet. Da er vel hele poenget borte? Hvis det er slik at det ikke er "barnepassere" der så forstår jeg det vel til en viss grad at leken må være under oppsyn, men hvis det er som på barneparkeringen det var på kjøpesentere i gamledager, så kunne man la barna bli passet av vilt fremmede og la oss leke med andre vilt fremmede barn. Jeg ELSKET det og ville aldri hjem. Hadde mamma eller pappa sitti utenfor og glant inn de to timene jeg var der så hadde jeg nok blitt lettere sosialskadet. La meg leke i fred! 

Jeg håper vi blir flinke på å sosialisere den lille når hun kommer. Passe på at hun får input fra store og små rundt henne - at hun ikke blir alene med oss frem til hun må i barnehage/skole. Jeg vet at barn er forskjellige, og at noen kan bli ekstremt mamma/pappa-kjære, men jeg tror det handler mye om rutiner og hvordan man gjør det fra starten av. Vi er også ekstremt velsignet med masse familie i umiddelbar nærhet, så hun kommer forhåpentligvis til å ha flere overnattingsdøgn hos besteforeldre og annen familie i løpet av sine første leveår om det lar seg gjøre. Men det er lett å si NÅ da, før hun er født?Lett å bestemme seg for hvordan man ønsker at det skal bli, før hun i det hele tatt har sett dagens lys! 

Torben og jeg har blitt enige om mye før den lille kommer, og vi er begge enige om at vi selv hadde den beste barndommen man kan ønske seg - så vi kommer nok til å følge i våre foreldres fotspor. De gjorde en kanonjobb med oss, så hvorfor endre noe? Vel, barnesete er kjøpt inn og det blir ikke noe røyking i bilen, haha! 

Idag har vi 9 måneders bryllupsdag. Så sånn sett hadde det vært sykt bra jobba å født idag, ikke sant? Men hun lar vente på seg litt til, og selv om jeg går på veggen med min kropp som fortiden ser helt firkantet ut, så får jeg bare smøre meg med tålmodighet!







Alle bildene fra bryllupet vårt er tatt av Therese Hartveit / Langesund. 
Følg meg gjerne på instagram hvis du vil, for jeg er nok litt mer aktiv der enn jeg er på bloggen for tiden..

Ha en deiiiiilig lørdag!

 

6 kommentarer

Tidligere Brevikisner

11.03.2017 kl.17:36

Vi klatra i tre, det ER IKKE lov lenger. De nederste kvistene blir kutta bort så barna ikke kommer opp. Vi var passive røykere både i bil ((uten glipe på vindu) som du sa, og hjemme. Vi hadde dyne og pute i bagasjerommet på langtur så vi kunne sove på nattkjøring. Hjelm på sykkel var fremmedord (slo ut noen tenner og brakk en arm pga det, men pytt sann sånn kan fikses)

Vi bada fra brygga uten tilsyn, kan være mamma tok en titt ut vindu en gang i blandt, men ikke ofte nok til å rekke noen rednings aksjon. Vi aka i bakker der trailere kjørte og måtte vente til vi var ferdig. Osv osv.

Vi lever i beste velgående, foreldre nå er bare hysteriske.

Mamma hang ut kjøkken vindu og ropte seg hes når det var middag, nå får ungene mobil eller andre dibidutter så foreldre kan overvåke.

Var gøy på 80 tallet, nå er det bare snart tlf, iPad, data og ingen ute leking nesten lenger. Fysj

Anikken

11.03.2017 kl.17:46

Nå skal ikke jeg komme her å belære noen med gode råd ang barneoppdragelse da jeg har 3 stk av arten,og ingen av de har fått helt lik oppdragelse,MEN, la lillemor overnatte hos besteforeldrene/tanter/onkler når dere føler for avlastning. Ikke bli en sånn hønemor som jeg har vært med minstemann.

Han blir nå 6 år og har ikke sovet borte ennå 😭 De to eldste fikk jeg som ung,og de sov borte fra før de fylte året. Minstemann fikk jeg som nesten 40 åring,og verre hønemor enn meg finnes neppe ift at han skulle sove borte som liten. Besteforeldre ville gjerne ha han,men jeg var og er helt tussete når det gjelder den ungen. Godt jeg har fått litt selvinnsikt etterhvert.

Nå har ståa vært slik at han ikke har villet sove borte,så nå har mannen og jeg "kjøpt" han. Han skal sove hos besteforeldrene en natt,for så å dra på lekebutikken å få den største legoen han vil ha i premie.

Så snakk om å bite seg selv i leggen 😐

Masse lykke til med fødsel 😊

Grete

11.03.2017 kl.21:00

Som deg hadde jeg mange tanker om hvordan jeg skulle bli som mamma, og hvordan vi skulle oppdra ungen. Nå som jeg har fått barnet har jeg slengt alle tidligere tanker og grenser utenfor døra. ALT endrer seg når den ungen kommer.

Man kan tenke seg hvordan det blir å få et barn, men man vil aldri klare å forberede seg på det før ungen er født. Jeg har aldri vært så sliten, holdt meg gående uten så mye søvn og vært så ensom som jeg har blitt etter at jeg fikk ungen.

Det skal sies at jeg fikk prematurt, og har fått en litt lenger spedbarnsperiode enn de som er født ved termin.

Hadde aldri byttet henne ut da! ;D

Masse lykke til! Livet blir aldri det samme igjen!

Ragnhild

11.03.2017 kl.21:48

Bare veint t ungen kjæm sia æ bare, da får nok pipa en ainna lyd ;)

Hilsen ei født i 1980 som aldri har hatt overnatting t ungan(eldste e 4,5)

Bo

11.03.2017 kl.23:43

Det jeg har lært etter at jeg blei mor, var at det jeg var mest sikker på at jeg IKKE skulle gjøre, var det som først gikk til h... Søvn og mat blei viktigere enn det jeg hadde bestemt på forhånd, så da fikk det være det samme hvor og når vi alle sov, bare det blei søvn :-)

Tror vi ofte ser på barndommen vår som mye bedre enn den de har nå fordi vi selv ikke trengte å ta noe ansvar, så håper og tror at de barna som vokser opp nå tenker det samme som oss når de er voksne. Samme som at det var superkos med hund som liten, som voksen...ikke så gøy, tenkte jo aldri på hvor mye jobb det var for foreldrene mine, jeg bare kosa med dyra.

Lykke til med innspurten :-)

Wenche født i 1984:)

13.03.2017 kl.09:14

Men det er jo vi 80-talls barna som lager sånn evneveike barn vi har i dag.

Vi skal puste og ånde barna våre 24/7.

Av en eller annen grunn trodde mange at jeg skulle bli en hønemor av dimensjoner, men jeg ble helt motsatt. Hun gamle frøkna på skolen til sønnen min ble vanvittig overrasket når jeg bønnfalte skolen om at de ikke måtte kappe ned trærne i skolegården, men la barna klatre så mye de ville. Jeg var omtrent den eneste av foreldrene som ønsket dette.

Har du barn som går igjennom en hel barndom uten skrubbsår så har du feilet som foreldre mener jeg.

Kan ikke vi 80-talls barn bare roe oss 15 hakk og la barna våre få utfolde seg uten at vi henger over dem til en ver tid?! Jeg stemmer hvertfall for det:)

Skriv en ny kommentar

hits