Torben: Min opplevelse av (over)ventetiden.

28.03.2017 - 07:48 15 kommentarer

Kona er nå langt over den berømte termindatoen. Og jeg må med hånden på hjertet si at denne ventetiden føles litt som en straffekonkurranse som drar ut i det nesten kjedsommelige. Jeg burde faktisk skjønt på forhånd at noe som er halvparten kona mi, ikke kommer til tiden.


 

Når det kommer til husfreden så har jeg den siste tiden måttet passe på hva jeg sier hele tiden. Jeg kan rett og slett ikke klage, klaging har dragen enerett på. Dere skulle sett trynet hennes tidligere denne uken da jeg fortalte henne at jeg ble veldig sliten av å vente. Hun har tydeligvis enerett på å vente også.

Klok av tidligere håndballskade så har jeg gått bort fra det å være ærlig når hun spør om hun har blitt større siden sist hun spurte, så de fire siste månedene har jeg faktisk svart «Nei, jeg syns i grunn du ser mindre ut, jeg!» Hun burde kanskje snart oppdage at jeg har jugd litt, men det ser ut til å tilfredstille hue hennes litt.  Men det har jo blitt litt tyngre å løfte henne opp fra gulvet etter at hun har hatt panikkanfall etter å ha lidd seg igjennom reprisene av Fødestua på TV. (Et livsfarlig program som handler kun om føding, skriking, blod og smerte.)

Mange har sendt meg forslag på å få ting igang. Noen bedre enn andre - men de vi har testet har ikke gjort underverker ennå.

Jeg skal innrømme at jeg misforsto det ene forslaget om «nedvask av huset». Mange foreslo det under i kommentarfeltet på fejsbook. Så helgen benyttet jeg anledningen til å vaske ned hele huset for å få satt igang en eventuell fødsel. Problemet var jo at gravidkona fremdeles lå i horisontal på sofaen. Dere kunne jo på et tidspunkt nevne at husvasken skulle gjennomføres av henne, og ikke av meg!? Jeg tenkte at det var en psykologisk effekt å ha det ryddig og pent rundt seg og en stram lukt av klorin og grønnsåpe som kom til å gasse den ungen ut, men så viste det seg at det var den fysiske jobben som var poenget. 



Jeg missforstod absolutt ikke tipset om å «hoppe til køys» da. Men må innrømme at all denne sovingen ikke hjelper noe særlig den heller.

Jeg vet jo også av erfaring at dette med klær tar lang tid for jenter uavhengig om de er gravide eller ikke. Når man er så høygravid som Line er nå, så kan man bare tenke seg hvordan jeg nå opplever tidsbruken når noe skal skje på påkledning- og avklednings-avdelingen. De siste ukene har jeg hjulpet henne av med klærne før hun skal legge seg. Det høres kanskje ut som en hyggelig, ekteskapelig og romantisk ting å gjøre på kveldene, men det var SJUKT mye hyggeligere å pille av henne klærne for litt over 9 måneder siden, for å si det sånn. Nå står hun bare ved siden av sengen og venter til jeg er ferdig med brettet mitt på Candy Crush, så strekker jeg meg bort og napper av henne den enorme joggebuksa med stort strikk i livet. Så tar jeg tak i merkelappen i nakken hennes og røsker den over hodet hennes, til hun bikker fremover over senga og jeg kan skli genseren av overkroppen hennes. Undertøyet gav hun opp den gangen i februar da hun fant frem en boksershorts-lignende greie og når hun tok den på seg ble det plutselig til en ubehagelig g-string. 

For to netter siden lå hun i sengen ved siden av meg (ja, jeg har fått lov til å flytte opp på hovedsoverommet igjen!) og holdt seg på magen. Strøyk litt moderlig på den liksom. «Jeg tror det er i ferd med å skje noe her» sa hun stille, og da har hun selvsagt fått alle mine pappa-antenner ute. Checklista i huet mitt ramset jeg opp stille: «barnesete i bilen, baggen ligger ved fotenden, ipaden fulladet». Jeg var klar. Skal det skje nå? Skal vi dra?

Og så slipper hun den største braker`n jeg noensinne har hørt. Jeg kjente alt mitt kroppshår (det er mye, for jeg er skikkelig mann) løfte seg av skrekk. Og det løftet seg sikkert litt av trykkbølgen også, vil jeg tro. Helt jævlig. Fra himmel til helvete på noen veldig korte sekunder. Litt som med Crystal Palace mot Liverpool for 3 år siden. Da vi leda 3-0 og det ble 3-3 på de siste 11 minuttene. 

Er det noe jeg som mann har lært meg i denne graviditeten så er det å være tålmodig. Hun slenger ofte den «du lovte, i gode og onde dager» i trynet på meg når hun merker at jeg blir skeptisk eller utålmodig med henne. Så jeg klarte ikke finne andre svar på krigshandlingen under dyna enn:

«Åj, det hørtes vondt ut».

Hvem faen er det som beklager konas høylydte promping under fellesdyna med «åj, det hørtes vondt ut?!» VONDT? Det hørtes faktisk utrolig deilig ut, å bare kunne ligge der å ikke ta noe hensyn til meg og i tillegg få TRØST for å ha tømt overtrykket under MIN dyne også. Og hva skjedde? Hun beordret meg ned på gjesterommet igjen! Som om drittlukta som bredde seg som en eim over soverrommet var MIN skyld! Det var jævlig synd kona var tett i nesa, for hun hadde brekt seg av lukta sjæl. Så hver gang hun tar seg til magen og mener det er noe "på gang" så ber jeg henne slutte å skape seg og bare drite i det. (Bokstavelig talt)

Jeg har måttet tåle mye annet her hjemme denne ventetiden. Line sliter veldig med å rydde opp etter seg, og da er det mye som faller på meg. Etter at hun har lagt seg må jeg ta runden for å stuke unna det værste. Et eksempel her:



Her har hun helt åpenbart mistet potetgullposen på gulvet, men ikke klart å plukke den opp igjen. De brune bitene på bordet er pølse-ender. Ja, hun har fått det for seg å spise kalde pølser på kveldstid, men spiser selvsagt ikke knutene. Nesespray/grillkrydder/maskeringstape ligger også på bordet, og jeg orker ikke engang å forsøke å forstå hva det er hun har holdt på med. Og dette er bare en av plassene hun har vært. Du kan jo tenke deg hvordan hele eneboligen ser ut når hun har flyttet seg rundt fra plass til plass.

Jeg må ta noen smertestillende for ryggen nå. Begynner å kjenne murringer i korsryggen, og det siste jeg ønsker er å få kjeft av jordmora igjen for å ta fokus fra den høygravide kvinnen. 

Takk for seeeeg!

 

(Tillegg: Torben har også blogget om hvordan han opplever å være gravid. Det kan du lese her.)



 

15 kommentarer

Henriette

28.03.2017 kl.10:27

Hahaha, så godt du skriver!

Therese

28.03.2017 kl.10:36

Haha...Gjorde dagen min fantastisk mye bedre 😁

inamalina

28.03.2017 kl.11:20

Herregud jeg ler så jeg griner :-)

Jeanette

28.03.2017 kl.11:47

Herlige dere vel😂

Jeg leser og ler høylydt så tårene triller!!

Ønsker dere lykke til med siste innspurt❤

Ann Helén

28.03.2017 kl.12:43

hahaha fantastisk skrevet:D

Maja

28.03.2017 kl.12:47

Takk for at dere deler. Skal spare det innlegget til oom 8 uker når jeg er i samme situasjon. Tror mannen min vil sette pris på å vite at han ikke er alene om ha det sånn, at andre (dere to) har opplevd det samme. Veldig morsom lesing for oss i en kjedelig situasjon for dere. Takk. Gleder meg til fortsettelsen.

Humla

28.03.2017 kl.13:16

Haha, ler så jeg griner ;) Måtte sende dette til mann som er i samme situasjon. Har selv termin i april og han får høre seg på samme vis. De hormonene kødder du bare ikke med 😂

Amalie

28.03.2017 kl.14:39

Åherregud, nå lo jeg godt! 😂 fantastisk! Masse masse lykke til dere begge når tiden er inne!

Inger-Lise

28.03.2017 kl.19:54

gu'hjelpes så jeg flirte! Fantastisk bra skrevet :)

Lotte

28.03.2017 kl.20:55

Bwhahahah! Absolutt herlig! Lenge siden jeg har ledd så hardt :'D

Torhild

29.03.2017 kl.07:00

Hahaha 😂 Jeg lo godt for meg selv! Ser alt levenende for meg 😉 Er tatt veldig på kornet for hvordan det faktisk er 🙈
Haha jeg føler med dere mannfolk i denne situasjonen. Hvor ER den personen som var her for ni mnd siden :-P Men vi kommer igjen, om noen år.

Ingvild

29.03.2017 kl.19:04

Så herlig, morsom lesing! Jeg er snart halvveis og måtte få samboern til å lese. Han ble veldig glad for å få er forvarsel på hvordan det potensielt kan bli den siste tiden.

Han kunne allerede kjenne seg igjen i flere punkt :)

Linn

31.03.2017 kl.01:13

GRATULERER med vesleprinsessa. Skjønn frøken med et flott navn!

Kristin

31.03.2017 kl.16:43

Hahahahah.. så moro lesning😂😂😄😄

Skriv en ny kommentar

hits