OBS: Føding pågår. Del 1 / Prolog

06.04.2017 - 09:35 14 kommentarer

Som å få en champagneflaske i ræva og deretter fyre av korken der inne. 

OBS - FØDING PÅGÅR - del 1.

Det er så mye å fortelle fra den oh´store opplevelsen at jeg rett og slett har bestemt meg for å dele den inn i kapitler som har fått navn etter mine 3 jordmødre som gjorde denne opplevelsen til det rene standup-showet med latter, gråt og ikke minst store åpenbaringer. (Og enda mer humor. Herregud, så glad jeg ble i jordmorteamet mitt på Sykehuset i Skien - det føltes som om de var håndplukket av meg sjæl for anledningen!)

Prolog. «Jeg tror tiden er inne, rekker vi en tur innom Kiwi først?"

(Man skulle kanskje tro at med 9 måneder og 10 dager på overtid hadde gitt oss nok av tid til å pakke fødebaggen, men dengang ei. Herr og Fru Husby-Sørensen er lik seg selv! ;-) )

Som de fleste vet så var jeg jo veldig på overtid. Den 10`ende dagen på overtid hadde jeg sterke kynnere hele dagen, så vi dro på Bohus for å bevege oss litt og Torben kjøpte barselgave til meg. På Bohus, ja?! Noen lysestaker jeg hadde siktet meg ut. Denne dama lar seg ikke friste av diamanter, haha! Mot kvelden måtte jeg faktisk stoppe opp når jeg bevegde meg og kjenne litt etter, for da kom de med 7-8 minutters mellomrom. Litt som en bølgende følelse og den påvirket meg til å puste på en annen måte enn jeg pleier. Jeg heiv liksom litt etter pusten, men ikke noe hinsides smerter som påvirket pustingen - det var heller en sånn følelse man har når man har drukket litt mye kullsyre?! Jeg sendte Torben i seng, og gikk litt rundt for å se om det tok seg opp. Sånn i 02-tiden vekket jeg mannen og sa det var ca 6 minutter mellom hver gang, og som stressa mannfolk flest så hev han seg opp og begynte å organisere. Ringte fødeavdelingen og forklarte, og de ønsket meg mer enn hjertelig velkommen når det begynte å nærme seg 5 minutter mellom hver rie. 

Da vi kom opp i 7-tiden den morgenen hadde liksom smertene gitt seg litt idèt vi ankom sykehuset. Jeg syns ikke de var så vonde som jeg hadde sett for meg med 5 minutters mellomrom, men nå var vi jo der - så en sjekk var på sin plass uansett. Jeg vagget meg opp mot sykehuset og tenkte på lefsene i fødebaggen som hadde gått ut på dato, og at jeg ikke maste mer på Torben om at vi måtte innom Kiwi for å kjøpe flere lefser. På dette tidlige stadiet i fødselshistorien merket jeg meg også at det var lett å gi Torben skylden for alt vondt, vanskelig og kjipt - så han ble min boksebag hver gang den korte lunta mi tente. (Vi hadde også en situasjon på venterommet til føden, som i prinsippet er et venterom for de som skal føde og ikke for besøkende. Det har nemlig vært restriksjoner for besøk på føden/barsel den siste uken pga et virus, men jaggu faen var venterommet fullt av besøkende som håpet å få et glimt av sine kjæres arvinger alikevel. Hvilket igjen betydde at den gode sofaen var okkupert at friske, opplagte kvinner og menn - mens jeg som høygravid med rier måtte ta til takke med en pinnestol en lang stund. Det er helt utrolig hvor lite selvinnsikt og forståelse man kan møte hos folk noen ganger, og da jeg stod i døråpningen etter å ha vært på do hadde jaggu noen kastet bort jakka mi og tatt plassen min også. Takk som faen, liksom. Akkurat idèt jeg skulle gå fullstendig amok med kjeften min kom heldigvis Torben og loste den frådende, sinte gravide ut på en liten vandretur.  Da vi kom tilbake til venteværelset satt hele gjengen med sin medbrakte mat og hadde laget frokostbord med all mulige utenlandske krydderblandinger på det lille venterommet. Jeg angrer veldig på at jeg ikke skrek ut at «Dette er venterom for oss som skal inn på føden, og ikke for besøkende som uansett ikke har lov til å komme inn på avdelingen - DRA HJEM!!!!». Men for (sykehus)fredens skyld så holdt jeg kjeft. Så jeg skjelte ut Torben istede. Hahahah! 

Så var det tid for undersøkelse!

Den sjekken («fistingen» som Torben så flott kaller det) går ut på at du får en hånd i dåselura og deretter spretter det ut en finger inn helt bakerst i jentetissa for å sjekke mormunnåpningen. Helt seriøst - jævlig vondt! Som å få en champagneflaske i ræva og deretter fyre av korken der inne. Tilbakemeldingen fra fiste-dama var dessverre nedslående. Det kunne virke som riene jeg hadde bare var med på å modne litt, og at ting ikke akkurat åpnet seg nevneverdig. Jeg ble litt skuffa, hadde jo egentlig håpet at jeg kunne føde uten å bli satt igang med preparater senere den dagen. Vi ble enige om å ta overtidskontrollen der siden vi allerede var på plass, og skulle egentlig ha time senere den dagen i nabobyen.

Etter undersøkelsen gav «riene» seg dessverre. Jeg spurte hun som undersøkte meg om hun ville strippe, og Torben gjorde forventningsfulle øyne. Jeg måtte forklare for han at det å strippe betyr å "rote litt rundt der inne for å grafse igang noe!" Han syns med ett det ikke hørtes så sexy ut at en pen dame i hvit uniform skulle strippe. Det ble ikke noe stripping, men heller en ultralyd for å sjekke at alt var ok med babbsen i magen. 

Jeg var allerede sliten etter å ha døgna til ingen nytte og lei meg over at det nå kunne kanskje bli enda et døgn til i smerter uten søvn hvis det ble slik at jeg skulle settes igang samme dagen eller evt måttet vente til dagen etter. To døgn uten søvn lover ikke godt som oppvarming til et fremtidig fødselsmarathon?! Men vi ble enige om at det beste var å reise hjem og få syslet med våre ting frem til skikkelig igangsettelse den 11. dagen. Da vi kom hjem spiste vi pizza, paracet, så på tv og la oss, vel vitende om at morgenen etter skulle vi faktisk dra til fødeavdelingen og ikke dra hjem igjen uten en babbis i bagasjen? Jeg sov merkelig nok utrolig godt den natten og drømte om Tommy Steine. (!)

Kapittel 2: Elisabeth: "Vil du ha noe? Saft? Lefse? Klystèr?"

er rett rundt hjørnet.

Følg fødesupporterfrue på instagram om du vil!

14 kommentarer

Jeanette

06.04.2017 kl.09:54

Hva hadde du med deg i fødebaggen? Savnet du noe? Eller var det noe du hadde med som du ikke hadde bruk for?
Jeanette: hadde ikke bruk for typ 70 % av det jeg tok med... hun var en litt lengre jente enn forventet, så klærne vi tok med var lutt korte og rare - og helt tullete av oss å ta med bodyer som går over huet, det var omslagsbodyer og bukse med superbredt strikk i livet som var greia! Skal lage eget innlegg på det:-)

Monica

06.04.2017 kl.10:07

Du har så beskrivende forklaringer at jeg ler meg ihjel 😂

Janine

06.04.2017 kl.10:20

Ja ikke sant?! Det er liksom ikke måte på hvor langt den armen skal oppi pipa! Og TRO meg....Jeg klarer fortsatt ikke se på at noen stuffer en kalkun etter den opplevelsen...
Janine: BAHAHaHaHA!!!!!!!

Sara Vintland

06.04.2017 kl.10:37

Altså, nå har jeg venta lenge nok! Og del 1 var ikke nok, så du må blogge mer!!!! JEG VIL LESE.. Haha

Maren

06.04.2017 kl.11:01

Haha. Min fødsel er bare 2,5 mnd unna- kjenner jeg gleder meg 😂 Gleder meg i allefall til å lese din fødehistorie så lenge, mens jeg gruer meg til min egen😜

Katrine

06.04.2017 kl.11:20

Vi trenger mer !!🙊

tta

06.04.2017 kl.11:59

Som å få en champagneflaske i ræva og deretter fyre av korken der inne.

Du trenger ikke si hva du gjør i fritiden din, det har vi forstått. :-))))
tta: da jeg prøvde champagnetrikset så var det frivillig. Syns det er greit å sammenligne med helt ordinære fredagssysler..;-)

Andrea

06.04.2017 kl.14:20

Altså, de bildene du plasserer i hodet mitt med den måten du har å forklare ting på.. Jeg dør! Jeg gleder meg VILLT til å lese resten, jeg har selv termin i august, og jeg kjenner litt på de samme følelsene som deg rundt svangerskap osv merker jeg. Alt er liksom så kleint, og merkelig, og.. ekkelt, haha.. Men samtidig så fint, da! Venter i spenning på fortsettelsen :D

Anette

06.04.2017 kl.14:23

Mere! Mere! Mere! Mere! 😍😂

Hedda

06.04.2017 kl.18:05

Å .. Ælske dæ - Du forteller så utrulig bra :) :)

Vi ha mer jeg også !!!! . Klæm fra ei som har gjort det 3 ganger ;)

Henriette

07.04.2017 kl.08:17

Hahah! Jeg gleder meg til fortsettelsen! Skal selv til pers i juli, så det er gøy å følge med på deg som ligger litt foran i løypa. Når det er sagt skal du ha creds for å ikke ha sagt noe til de folka på venterommet. Babydaddy hadde ikke klart å stoppe meg for å si i fra der, for å si det sånn! Jeg kjenner jeg blir irritert bare av å lese det her liksom. Og gratulerer så mye med lille frøkna forresten <3 Håper alt står bra til :)

Skriv en ny kommentar

hits