FØDING PÅGÅR DEL 2 / Jordmor Elisabeth med klystèret.

07.04.2017 - 10:01 27 kommentarer

Kapittel 2 - Jordmor Elisabeth med klystèret. 

"Denne lange tuten skal inn i rompa, så bare spre beina og bøy deg fremover over den lille vasken så fikser jeg resten".

Gleden var enorm da jeg så hvem som tok oss imot dagen etter klokken 09.00 - det var Elisabeth som vi fikk så elsk for da vi hadde en samtaletime på sykehuset noen uker i forkant. Elisabeth visste godt hvordan jeg ville ha det, ikke bare pga samtaletimen vi hadde - men også fordi jeg forstod det slik at hun hadde fått med seg fødebrevet mitt. (?) Mulig jeg tar feil, kan hende hun bare var generelt en sykt god menneskekjenner. Og apropos, menneskekjenner - vi ble jaggu godt kjent i løpet av vakta hennes da det var hun som fikk det ærefulle klystèr-oppdraget på et tidspunkt. Nuvel, kommer tilbake til det!

Jeg skulle settes igang med ballongkateter. For de som da ikke vet hva det er så kjøres det opp en ballong i mormunningen min (helt innerst i tisselura) som blir fylt med vann for å lage et press mellom hodet på babyen og åpningen. (Når man snakker om åpning, så er det åpningen heeeelt innerst i huha`en, og har absolutt ikke noe med skjeden å gjøre, som jeg og veldig mange menn antageligvis tror. Torben ble jo helt forstyrra når de sa at det var «en cm åpning» for han hadde bevis på at det har vært noe med litt større omkrets enn 1 cm der fra tidligere av. Så det måtte forklares for oss begge at åpningen skjer laaangt der inne, og ikke i «fødekanalen» for å kalle det dèt.  Så har dere også nå lært noe nytt!?) Den ballongen var jo et kapittel for seg forøvrig. Selve ballongen så ut som en kort kondom med en liten tutt. Det hang en slange ut at tisselura med en blå hanske i enden. Blå hanske faktisk! Det føltes veldig underlig å ha en doktorhanske hengene ut av glufsa, men jeg kunne ikke brydd meg mindre.



Bare så det er sagt, jeg kviet meg veldig for å dele dette bildet - men jeg skriver uansett såpass beskrivende at jeg tenker at det kan liksom ikke utleveres noe mer enn det jeg gjør på papiret uansett. Slik ser et ballongkateter ut når det henger på utsiden. En gummislange (som er til å "trekke" ballongen litt ut litt etter litt) teipet til låret for å få optimalt trekk nedover. Og den hansken fikk jeg egentlig ikke noe svar på hvorfor var der...! 

Ballongen ble satt, og den skal da drives ut av seg selv, tvinge frem en åpning for å få igang prosessen. Den skal være der til den faller ut av seg selv eller maksimalt 36 timer. 36 timer!!! BAH! Men riene kom heldigvis kjapt etterpå. Elisabeth kom innom og dro litt i slangen til ballongen for å lage litt mer drag på den, og mens hun sto der på knærne og dro i «gummisnora» tenkte jeg på min fantastiske venninne som hadde samme behandlingen for en stund siden da hun skulle føde. Hun var en av de som måtte vente i de laaaange timer på at ballongen skulle komme ut, så mens hun kjedet seg på sykehuset så fikk hun dra ned til en bilbutikk og hente seg ut en ny bil hun hadde sett seg ut. Jeg forstod plutselig hvor gal venninnen min er! 

Jeg syns ikke riene som kom var urovekkende vonde, men jeg hadde ikke teknikken inne på dette tidspunktet, så jeg hang over prekestolen og fikk Torben til å telle for meg. Og det var her jeg fikk mitt neste excorsist-øyeblikk?! For når Torben skulle gi meg tiden, så var gangen i det slik:

Jeg: "Nå begynner det."

Han: (etter 20 sek) "..20 sekunder. " (Altså 20 sekunder inn i rien. Jeg visste at rien varte i ca 60-70 sekunder.

Jeg: "TID!"

Han: "35 sekunder."

"45 sekunder" (osv)

Jeg visste jo at rundt 50 sekunder begynte det å avta litt og jeg så målet i det fjerne. Etter ca 65 sekunder var jeg HELT smertefri i typ 3-4 minutter. Sykt hvordan kroppen jobber?!

Anyway - Excorsisten. Torben brukte nemlig pausene på å finne frem en stoppeklokke på mobilen med stor skjerm. Og jeg var jo i min egen lille smerteverden så når jeg da kom til neste rie så sa jeg som jeg hadde gjort den siste timen: 

«Tid!!!» 

Jeg fikk ikke noe svar.

"TIDEN!!!» skrek jeg til Torben og snudde meg fra den jævla ståstolen og så rett på idioten. Han holdt mobilen foran seg og viste skjermen og på den stod det «47» og telte nedover.

Jeg klikket selvsagt RABIAT på han. 

"-Hvorfor i helvette lar du meg se på en skjerm med et tall, det sier meg ingenting din jævla tulling! Hva FAEN er det som feiler deg, ditt forbanna nek????»

Det viste seg da at han hadde en nedtelling på den, altså den viste hvor mange sekunder det var igjen til pausen. Men når man en god stund har gitt med nedtelling ved å skrike ut hvor mange sekunder det hadde GÅTT av rien min, så hadde han på eget idiotiske iniativ endret tellingen til hvor mange sekunder det var IGJEN av rien min. Jeg kunne drept den åndssvake mannen min. At han virkelig turde kødde det til nå liksom. Han krøyp sammen i stolen sin og skammet seg. Og gikk tilbake til ordinær telling igjen.

Sånn i ettertid er det kanskje en ørliten sjans for at jeg overreagerte ørlite grann. Men det var sykt provoserende der og da.

På dette tidspunktet hadde jeg ikke kommet helt igang med pustingen min, så jeg følte ikke jeg hadde så god kontroll som jeg håpet på. Så jeg begynte å bruke teknikker jeg har når jeg dykker teknisk dykking. Da er det viktig at luften jeg bruker blir brukt riktig, og ikke overflatisk. 

Diggresjon: Luft er ekstremt viktig å ha kontroll på når man dykker, hvertfall teknisk dykking der man dykker med helt riktige blandingsgasser som er tilpasset ditt forbruk. Det vil si, begynner du å hyperventilere eller bare puste med «øvre delen av magen» så er livet mitt i fare langt der nede på dypet fordi gassen jeg puster ikke blir riktig i forhold til det man har terpet på. (Minner om at dette gjelder teknisk dykking først og fremst, dykking med vanlig luft er ikke så avansert..!)

Elisabeth-jordmorengelen min kom inn med sitt herlige og behagelige vesen og spurte hvordan det gikk med meg. Sånn på dette tidspunktet fikk jeg en veldig voldsom vond rie, vondere enn de andre jeg hadde hatt, og det gav jeg også uttrykk for. Det virket som om Elisabeth skjønte hva som var galt, så hun bad meg legge meg ned. Mistanken hennes var helt på sin plass - ballongen var nå på vei ut allerede etter noen få timer. 

Nå begynte det å bli morro! Nå var riene virkelig igang og jeg syns det gikk veldig fint å dykkepuste seg igjennom de. Elisabeth spurte meg om ikke jeg hadde lyst til å teste ut akupunktur, og hell yeah! - jeg føder ikke så mange ganger i løpet av livet så DET hadde jeg lyst til å prøve! Hun dyttet i meg noen nåler og prøvde overbevise Torben om å sette noen på han også. Jeg syns det var jævlig interessant at mannen som skulle se meg føde de neste timene presterte å si at han ikke ville teste en akupunktur-nål i huet fordi han "syntes det hørtes vondt ut.» Jeg måtte lukke øynene så jeg slapp å tenke mer på hvor utrolig teit jeg syns han var som ikke ville ha en nål i huet. Jævla pyse. Her lå jeg og skulle ha et menneske ut at et kroppslig hulrom som til vanlig behandles med respekt og kjærleik. 

Besøk på rommet underveis fikk vi også! En ihuga Liverpool-supporter som jobbet på barsel som kom innom og gav oss Liverpool-effekter - Torben var i ekstase! Endelig noen han kunne snakke med mer sammenhengene enn to-tre minutter, og jeg må innrømme at jeg syns det var litt deilig å høre Janne og Torben kakle i vei om kampoppsetter og fotballresultater mens jeg konsentrerte meg om riene mine. Janne har jeg hatt litt kontakt med i forkant på facebook, så det var kjempestas at hun tok turen innom. Hun så vi mer til resten av oppholdet på sykehuset også, Torbens store høydepunkt det, så slapp han å diskutere slimpropper og hvilket damebleiemerke jeg foretrakk med meg hele dagen.

Riene tok seg igjen opp og nå var selve fødestuen klar for meg. Litt fordi jeg hadde sykt lyst til å legge meg i badekar, så de gjorde alt klart for meg der inne istedefor å flytte rundt på meg fra rom til rom. Elisabeth tappet i vannet og jeg stoooorkoste meg der jeg satt fastklemt i badekaret og herjet med rier. Jeg følte meg som en hval som desperat prøvde å komme seg av fangenskap, men det var bare godt at jeg var så brei som jeg var, for jeg var liksom skrudd/klemt fast i badekaret og ble liksom liggende stille og ri av riene? Det må ha sett sykt rart ut. Torben og Elisabeth underholdt meg, og hun fortalte videre gangen i hva som kom til å skje videre. Vannet skulle på et tidspunkt taes, lystgassen var rigget opp ved fødesengen og alt lå til rette for en kul opplevelse. Helt til min behagelige og rolige jordmor Elisabeth nevner for meg at vi kanskje snart skal tenke på å sette klystèret og tømme tarmen min?! JA! Det gledet jeg meg jo til, en ny opplevelse på agendaen! Jeg følte nesten at jeg hadde bestilt en sånn «opplevelsespakke» som gav meg nye utfordringer som perler på en snor. Jeg hadde jo bestilt klystèr/avføringsmiddel i det i fødebrevet mitt også! Så kom jeg meg opp av badekaret og følte meg så ren og pen atte, og Elisabeth tok frem surprise-pakka fra hylla si. Ja, det var en surprise-pakke. For jeg har hele tiden trodd det var snakk om stikkpille/romperakett-versjonen av klystèr. Det var det ikke. Virkelig ikke. 

Elisabeth, som var i løpet av disse timene blitt til min ekstramamma som tok så godt vare på meg - kom med en slags trakt-lignende sak med en laaang tut. HÆ? Ingen deilig, nett, og glatt romperakket som skal puffes forsiktig inn med kjærlighet, i arslet..?

«Elisabeth: Denne lange tuten skal inn i rompa, så bare spre beina og bøy deg fremover over den lille vasken så fikser jeg resten.» Herlige, ærlige Elisabeth. Jeg elsket at hun ikke pakket inn noe for meg, akkurat som bestilt. Jeg stilte meg kliss naken opp som en kriminell må stille seg opp når han skal kroppsvisiteres av politiet i USA. Bortsett fra at jeg tror de har regler i USA på at det ikke er lov til å putte ting i rompa på personen som står slik. Jeg stålsatte meg for det som kom. Ååå, som jeg tenkte på de intimsperrene jeg vanligvis innehar når folk spør om de kan putte ting i rompa mi. Jeg pleier jo som regel å takke høflig nei til slikt med mindre det er rødvin og stearinlys involvert i settingen. 

Elisabeth: «-Nå er det viktig at du holder denne coctailen av en blanding inne i rompa, selv under rien du snart får. Du må bare knipe igjen, for den skal virke ca 5 minutter og da må du holde det inne gjennom en av riene dine!

Hvor var Torben? Klok av skade var han rømt fra det lille badrommet. Dette ville han ikke være vitne til. Pysa.

Så pepret Elisabeth meg med trakta og fyrte løs. Først kom det inn masse luft inn, deretter noe som kjentes ut som lunket vann. Jeg begynte selvsagt å le, for det var den sykeste jeg har opplevd. Knip igjen, sa Elisabeth da hun tok ut trakta igjen noen få sekunder senere. Og så stod jeg der da. Naken. Rompa fylt med ca en halv liter væske som skulle godgjøre seg i 5 minutter. Og instinktivt hold jeg rompeballene sammen med begge henda. Og så sier Elisabeth de legendariske ordene: 

"Vakta mi er snart over, det er Elin som tar over etter meg nå." 

Jeg trodde hun kødda. «-Du kan ikke gå fra meg nå? Er det slik du vil jeg skal huske deg!?"  ropte jeg gråtkvalt. "-Det siste du gjør er å fylle ræva mi med lakserende, ber meg knipe igjen og så bare GÅR du?! "



Og da kjente jeg en rie på vei. 

Jeg tror jeg på et tidspunkt ropte at jeg ikke klarte holde blandingsmiksen inne, og Elisabeth sa bare rolig: "-Må du, så må du. Vi kan spyle gulvet etterpå, det går så fint atte!» Jeg har ikke ord for hvor glad jeg var for at Elisabeth tok så lett på alt. Det var som om ingenting av dette var unormalt, at jeg kunne slippe alle hemninger med henne. Så jeg bestemte meg for å vise henne hvor tøff jeg var. Så jeg kneip igjen. Og Gudene skal vite at jeg kneip igjen arslet mitt gjennom hele rien med livet som innsats, for jeg ville virkelig ikke at den nye jordmoren skulle starte nattskiftet sitt med å spyle en kilo bæsj fra baderomsgulvet fra en som ikke klarte knipe igjen.

Elisabeth gikk ikke fra meg. Hun sto i det med meg. Og jaggu klarte jeg å holde igjen også.

Etter rien kunne jeg endelig slippe løs, og det var helt magisk. Jeg hørte Torben utenfor toalettdøra og tenkte at det her var kanskje et av de laveste øyeblikkene i vårt samliv. Men hey, gode og onde dager - ikke sant?

Det var så befriende deilig at jeg ropte til Torben utenfor døra; "-Det her MÅ du prøve - det er så jæææævlig digg!" Og det var det! Aldri følt meg så ren noensinne! Jeg må seriøst få tak i en sånn pumpe. Elisabeth bare lo, jeg tipper hun har hørt fødende kvinner si det før? Enda en ting å krysse av på fødebucketlista mi!

Elisabeth sin vakt var over. Første vinflaska ble lovet bort. (ref. fødebrevet der jeg lovet bort vinflaske til den som gjorde oppholdet på Telemark Sykehus til en fantastisk positiv opplevelse. 

Men dagen til herr og fru Husby-Sørensen var enda ikke over. Nå var det Elin sin tur til å ta over strabasene, for klokken var bikket 19.00 den 28.mars 2017 og vaktskifte var et faktum. 

Del 3 kommer kjappere enn du aner her på bloggen. 

Følg gjerne fødesupporterfrue på instagram! <------

27 kommentarer

Merethe

07.04.2017 kl.10:46

Haha ! Dette er så gøy å lese. Og elsk på bildet, du er så tøff.. Takk for at du deler

Kathrine

07.04.2017 kl.10:58

Du skriver så bra! Ler så jeg griner!!

Nicoline

07.04.2017 kl.11:22

Haha:) Gratulerer så mye med en liten. Du er så herlig å lese!

Bo

07.04.2017 kl.11:24

Haha, jeg sitter egentlig ett sted jeg ikke kan le høyt, men det går jo ikke når jeg leser dette😂😂 Imponert over deg som klarte å knipe igjen under ei rie, når jeg ikke klarer å holde igjen latteren engang , hadde jeg prøvd klyster under rie hadde det garantert blitt golvspyling på en stakkars sykepleier/jordmor🙈

Har lest flere fødehistorier på nett, men de fleste er så dramatiske, endelig en med humor, min stil👍🏻 Kan nesten ikke vente på neste del av historien 😀

Synnøve

07.04.2017 kl.11:24

Eg ler meg ihjel.. født 3 unger og kjenner meg veldig godt igjen.. hærlig.. gratulera so mykje med vel overstått fødsel😃

Andrea

07.04.2017 kl.11:26

Jeg dør av deeeeg! Du hjelper meg til å faktisk kunne "glede" meg litt til timer med uutholdelige smerter🙈

Ingrid

07.04.2017 kl.12:28

Ler så jeg griner 😂😂😂 Du skildrer dette fantastisk bra!

Den hansken er for å samle opp det som evt. kommer av blodslim 😉

Ingrid

07.04.2017 kl.12:40

Ååå!! Minnene kommer på løpende bånd her! Ler så tårene triller(fødte i februar, så det er fortsatt lov)!!! Du skriver så bra!!

Gleder meg til å lese resten!

07.04.2017 kl.13:20

Sitter og smugleser på jobb, og biter meg i hånda for ikke å le høyt! :D Fantastisk lesing, takk for at du deler, og for at du skriver så herlig! Godt at ikke alt skal framstilles så lyserosaskyete og penformulert alltid, vi trenger å vite hvordan det FAKTISK kan foregå så man ikke får helt sjokk over virkeligheten! :)

Mathea

07.04.2017 kl.13:24

Jeg ler så jeg griner!! 😂 Helt herlig skrevt!! 👍🏻👍🏻

Lizbeth Osnes

07.04.2017 kl.18:26

Nå er jeg VELDIG glad for at det er hele 3,5 år siden jeg selv fødte - ellers hadde sjansen for lekkasje vært hakket større. HAHA, for en latterkrampe jeg fikk av disse siste innleggene. Du er hysterisk!

Hege

07.04.2017 kl.18:36

Hehe jeg ler godt av dette her! Mulig fordi jeg tilbrakte litt under en mnd på føden i Skien i november/desember og kjenner til de fleste jordmødrene du skriver om hehe! Elisabeth tok over i min fødsel rett før keisersnittet og Janne er en av mine favoritt personer på barsel!:-)

Gleder meg til fortsettelsen:-)

Silje

07.04.2017 kl.18:44

Jeg elsker den usminkede sannheten du får frem her! Er førstegangsgravid, og dette var veldig nyttig lesing!! Skal tenke på deg når det er min tur, og prøve å ta det meste med humor :) Men i følge min samboer er det vel mest sannsynlig at jeg ber alle dra seg til h... ut. Vi får se hva det blir til ;)

07.04.2017 kl.19:59

Herlig lesing!😂

2barnsmor

07.04.2017 kl.20:33

O herlige usminkede sannhet! Digg å lese hvordan det arter seg på skikkelig når man først skal skrive om sin å så glamorøse fødsel. Er selv 2barnsmamma, og minstejenta ble også satt igang med ballong(ballongindusert igangsetting). Jeg kan derfor meddele at den fine ballongen i glufsa mest sannsynligvis er ett vanlig urinkateter som vanligvis legges i urinrøret, og ballongen fylles med 10ml saltvann for å holde seg på plass i blæra mens det er hull i enden av slangen for at urin skal renne ut. Derfor får du hanske i enden av røret, for der kommer det gjerne blod og slimgørr når man putter det opp der du har det. Hos meg løsnet hansken og hele buksebaken min ble full av blod på den eneste joggebuksa jeg hadde med meg. Flott det! Etter en jæ.. lang dag på observasjonspost for gravide med rier, hele buksa full av blod og sinnsykt sulten, gikk jeg på matserveringen i bare sykehusskjorte, og fikk kjeft fordi jeg ikke brukte bukse. "Jammen så se til helv... å lukke kateteråpningen skikkelig da!" var det flotte svaret de fikk igjen. ;-) Keep up the good work. :-)

Elisabeth

07.04.2017 kl.21:54

Gratulerer med en nydelig liten bebis :) Jeg har to, og ble satt i gang 8 dager før termin med nummer 1, også med ballong. Jeg var like heldig som deg, og den falt ut rimelig kjapt. KJedelig for meg så fikk jeg den klokka 23.30, så jeg gikk rett til sengs på sykehuset, men dagen etter når jeg kunne stå opp å gå datt den rimelig kjapt ut. den hansken er som hun skriver over her til å samle opp blod å diverse som kommer ut da det er et helt vanlig urinkateter som fylles med vann :)

Gleder meg til å lese resten av fødselshistorien din! :)

Laila

07.04.2017 kl.23:30

Gratulerer med baby. Du skriver så bra, jeg ler så jeg griner her. hehe..

Hege

07.04.2017 kl.23:52

Jeg har selv aldri født, og har null erfaring på området naturligvis. Så jeg vil bare takke for at du ikke skremmer livet av sånne som meg;) Synes du skriver på en litt artig og litt ufarliggjort måte om du skjønner <3 Digger deg!

Line

07.04.2017 kl.23:54

Fader som jeg ler😂

Har 6 barn og blitt igangsatt med ballong 2 ganger. Jeg var i byen og vasa med den slangen teipa til låret,ikke det mest behagelige jeg har gjort😅

V

08.04.2017 kl.22:51

Du herlige kvinne😍 Ler som jeg griner her jeg sitter😂 Så fantastisk skildret og herlig lesing! Fantastisk at du tok med bildet👏🏼 Du har vert tøff, for en jobb det er føde! Gleder meg til del tre😊👏🏼

mette

09.04.2017 kl.19:48

Det er nok 50-60 ml vann som fylles opp i tuppen av ballongen.. og ikke bare 10.. var det de sa til meg når jeg ble satt igang..😊
mette: jeg tror ikke jeg har skrevet 10 ml? Mener jeg fikk 60 ml, ja :-)

Ole og KulaK

09.04.2017 kl.21:45

Hei hei. Vi er på riksen nå med ballong. Hvor er del tre. Haster haster.

N.B. til alle som får ballong. Ikke løft på den blå hansken. Hanske jucie er ikke så fint som det høres ut som.
Ole og KulaK: Hahahahah!!!!!! Skal tenke masse på deg!!!! ??????

mette

12.04.2017 kl.19:47

Hei igjen.. nei det var ikke du som skrev det. Men 2barnsmor. Men så nå at hun skrev at det vanligvis ble fylt med 10 ml vann. Når det ble brukt som urinkateter.. så da var det jeg som leste feil😊 uansett fantastisk historie. Ler så jeg vekket min lillemor på 4 mnd som koser seg ved brystet.. gleder meg veldig til neste del..

Monica

14.04.2017 kl.23:02

Kommer del 3 snart???😃 Vente vente vente....😃 Elsker disse fortellingene dine 😃

Guro

08.05.2017 kl.23:00

Istedenfor en blå hanske så fikk jeg tredd på en kondom.

Da den skulle byttes sa jeg at det kunne jeg gjøre selv og jordmora svarte: "Ja, du vet vel hvordan den brukes. Eller kanskje ikke?"

Må si jeg ble litt glad i den Jordmora :) *humrehumre*

Skriv en ny kommentar

hits