FØDING PÅGÅR DEL 3 / JORDMOR ELIN MED LYSTGASS OG VOKSENBLEIER SOM BEHØVDES.

16.04.2017 - 14:01 3 kommentarer

Jordmor Elin med lystgassen og voksenbleiene som behøvdes. 

(Har du lest del 1 og 2 av fødehistorien "Føding pågår?" Her finner du Prologen , og del 2 - Jordmor Elisabeth med klystèret.)

Etter den syke opplevelsen med klystèret i forrige «episode» så var jeg så preppet og klar som jeg kunne bli når Elin kom inn i rommet. Fine Elin, som hadde en enorm kompetanse det viste seg at jeg kunne lene meg fullstendig tilbake på. Jeg stolte fullt og helt på henne fra første sekund, og det var åpenbart at hun kunne sine saker til fingerspissene. Det var Elin som skulle være jordmor denne natten, og jeg spurte mange ganger om det kom til å komme en baby i løpet av vakta hennes. Men hun kunne ikke love noe, og det er jeg glad hun ikke gjorde også - for da kunne natten bli veldig lang.

På dette tidspunktet var riene gode og jentene hadde rigget opp lystgassapparatet til meg. Denne ble satt på 50/50 blanding hvis ikke jeg husker helt feil, og selve masken gav meg en veldig god måte å puste dykkerteknikken min på, men jeg merket fort at jeg ikke kunne puste hele rien igjennom med den for da så jeg syner på et tidspunkt. Så jeg pustet i den noen drag før rien var på vei og ca 30-40 sekunder inn i rien. Etter det holdt jeg den bare litt utenfor ansiktet, slik at jeg ikke ble så koko at jeg kom til å gjøre ting jeg ville angre på i ettertid. Og forsåvidt kan det forklare et par underlige saker jeg gjorde under tiden jeg fikk lystgass. 

Midt i natten med riene mine og lystgassen fikk jeg det for meg at jeg helst ville være litt alene. Og det er jo veldig spesielt i en sånn situasjon. Så jeg beordret Torben til sengs i sykesenga som stod ved siden av og bad han slå av lyset og legge seg til å sove. Elin og jeg ble enige om at jeg skulle få ligge å herje av riestormen i det mørke rommet, og hun skulle komme innom å se etter meg med jevne mellomrom og sjekke fremgangen. Jeg tror dette var den lureste idèen Elin og jeg kokte sammen. Elin lusket seg ut, og alt jeg hørte var susingen fra lystgassapparatet og snorkingen fra Torben. 

Mens jeg lå der og konsentrerte meg om pustingen, tror jeg faktisk jeg duppet av de få minuttene mellom hver rie. Det var helt pussig. Fra total smertefri til en helvette i kroppen i løpet av 4 små minutter. Jeg husket at jeg hadde lest i Fotballfrue sin fødehistorie at hun måtte så fryktelig på do en gang i forløpet, og at hun hadde fått en rie på dass som var helt grusom. Jeg for min del tenkte i min lystgass-rus at DET skulle jeg ikke kaste bort tid på. For dette var en natt med unntakstilstand.

Om det faktisk var lystgassen som fikk meg til å ta den noe pussige avgjørelsen i løpet av natten, vites ikke.

Jeg var nemlig utstyrt med voksenbleie der jeg lå på siden og peste i lystgassmaska. Tanken på å reise meg opp og håpe at jeg rakk frem til do i tide, det var fullstendig uaktuelt å kaste bort kalorier på slikt. Jeg ville ikke avbryte den gode steamen jeg var i med et toalettbesøk. Jeg følte at jeg hadde så kontroll der jeg lå at jeg bare kunne la det stå til. Så ja, jeg var så lat at jeg tissa meg ut i fødesenga. Husker jeg følte litt på skammen, men brydde meg egentlig veldig lite. Da Elin kom inn for å sjekke hvordan det gikk med meg, hvisket jeg til henne som et lite barn?-"Elin?jeg har tissa meg ut i bleia mi.» Elin tok det veldig fint, sikkert ikke første gangen dette skjer?! Jeg følte meg som en gigantbaby der jeg lå og Elin skiftet voksenbleie på meg. 

Både jeg og Elin ville se litt kjappere resultater. Jeg hadde hatt rier i mange timer uten at det hadde åpnet seg voldsomt og nevneverdig og jeg var på dette tidspunktet veldig sliten. Jeg slet mellom å ha lyst til å sove og lyst til å bli ferdig med dette. Vi var kommet akkurat så langt at kroppen ikke ville slappe av, så vi jazzet opp et stativ med rie-drypp som skulle få enda mer fart på riene mine. Jeg tok jo riene greit, og siden kroppen min ikke klarte å jazze opp riene selv så trengte den litt kunstig hjelp til det. Jeg var forberedt på smertehelvette, men med pustingen min gikk det urovekkende bra! (Faktisk så bra at Torben ble litt sjokkert, han hadde vel trodd excorsisten dukket opp på dette stadiet, men den gang ei!)

Jeg er litt usikker på tidspunkter her, men jeg er ganske sikker på at det var sånn ca på dette tidspunktet den pene anestesi-legen kom inn. Som bestilt! Jeg var så rusa på lystgass og utmattelse at jeg hele tiden sa til den pene anestesilegen at hun var så sykt pen og at jeg var sikker på at jeg hadde sett henne før. (Torben konkluderte med at hun lignet veldig på en lege Torben hadde hatt et år tidligere, i forbindelse med amputasjonen av fingeren hans..) Men det var ikke henne altså, men jeg nægget hele tiden om hvor pen hun var og hvor snill hun var som skulle sette epidural på meg. Man føkker ikke med humøret til noen som har kontroll på smertelindring ass, memo til alle fødende! Jeg ble så uendelig glad for at alt var preppet og klart, det var ingen som nektet meg noe smertestilllende og alt gikk på skinner akkurat som jeg hadde planlagt i fødebrevet og i huet mitt! Først lokalbedøvelse (kjente ingenting) og så selve epiduralen inn i ryggmargen - kjente ingenting da heller. Jeg har jo hørt skrekkhistorier om dette, men jeg merket ingenting! Var jeg sykt god på smertetakling eller var det flaks?! Torben og jeg konkluderte med at anestesilegen var både pen og flink. Husket jeg å gi henne en klem etterpå?

Så syns jeg riene dabbet av, hvilket de også gjorde -  og vi fyrte opp riedryppet igjen. Samme smerten som tidligere, men nå var liksom «toppene» av den flatet bittelitt ut. Jeg hadde fremdeles fine, gode pauser i mellom, takk gud for det! Jeg kunne kjenne at ungen var på vei ut av kroppen min, men at hun stagnerte litt innerst i tisselura mi. Merkelig følelse. Hadde ingen trykketrang som folk snakker om heller. Hun bare lå der å banket hodet i bekkenet mitt, stakkars.

Deretter var det frem med heklenåla, for vannet skulle taes. Det kom ikke mye vann, jeg hadde forberedt meg på en ballong som sprakk inni meg - men det var ikke rare greiene. Merket det egentlig ikke?!  Det var fin farge på vannet, så ingen tegn til bekymring. Eneste bekymringen vi hadde var at pulsen til Maren gikk veldig ned når jeg hadde rier, men den tok seg opp i riepausene og ble normal igjen frem til neste rie. Så egentlig ingen bekymring så lenge jeg hadde Elin til å passe på, og en lege som ramlet innom og gav oppdateringer fra overvåkningen hennes på kontoret sitt. Jeg følte på det tidspunktet at jeg egentlig stolte mer på Elin siden hun var der hele tiden og forklarte meg hvordan det lå ann hele tiden, jeg klarte liksom ikke forholde meg til en lege som kun stakk hodet innom og gav beskjeder. (Sorry doktor! Jeg vet jeg ikke skal kimse av den lange utdannelsen din, og den er garantert ikke bortkastet - men det var Elin som hadde regien, og jeg ville bare klamre meg til henne på det tidspunktet!) Legen fikk forøvrig hovedrollen på et senere tidspunkt, men det kommer jeg tilbake til?.!

Jeg ville så gjerne opp og stå litt, faktisk gikk det opp for meg at det nå var noen timer siden jeg tisset i voksenbleia også. Kanskje jeg kunne tatt meg en tur på do nå? Men med epidural så merker man ikke at man må på do og jeg hadde ikke noe katèter?.! Så jeg kavet meg opp for å sitte litt i en riepause og det bare fosset ut av meg!!! Jeg kastet meg over prekestolen, og Elin kom akkurat kjapt nok (eller ikke..?!) til å legge et sånt tisselaken på gulvet, og det fortsatte å fosse ut. Var det fostervannet? Nope, det var ei full blære jeg hadde null kontroll på! Lukten var nemlig temmelig gjenkjennelig! Torben kunne ikke annet enn å le - jeg stod der og bare ropte av full hals «-JEG KLARER IKKE STYRE DET!!!» mens jeg stod der.

Så la jeg meg skamfull ned igjen og ventet på neste rie. Nå begynte det å bli gøy igjen, for nå hadde jeg ganske stor åpning også. Tror vi nærmet oss 8 cm på dette tidspunktet, og jeg lot Torben teste lystgassapparatet og prekestolen så han kunne kjenne litt på det.

(Se, jeg koste meg faktisk litt i pausene! Tok en selfie på ca 7-8 cm åpning tilogmed!)

Det begynte å bli morgenkvisten, og jeg innså at Elin kanskje ikke kom til å være på vakt når Maren skulle komme til verden. Jeg var livredd for hvem som skulle komme nå, for jeg hadde jo hatt så vannvittig flaks med alle damene til nå. Jeg spurte Elin om hun kunne love meg at det ved vaktskifte kom noen jeg klikket like godt med, og hun humret litt? For hun visste nok godt hvem som skulle overta vakta etter henne på dette tidspunktet?.! ;-)

Del 4: JORDMOR MARIA - OG LEGEN SOM RASLET MED VAKUMPUMPETANGA. (kommer snart!)

/Supporterfrue i bleie kan du følge på instagram også....

 

3 kommentarer

Lise

16.04.2017 kl.22:10

Gleder meg til del 4 😀 Du er utrolig flink til å skrive og jeg lever meg inn i innleggene dine. Jeg digger den ufiltrerte måten du er på og stemmer for supporterfrue som nr. 1 på blogglisten👏🏼 Kos deg med den nydelige babyen din, og mannen din, selvsagt 😀

PHANTOMBLUE

16.04.2017 kl.22:55

Hvordan var din kjære på lystgass da,heiet han fortsatt på liverpool? El fikk ikke han prøve annet enn maska?

Som andre påpeker,skriver du driit bra
Elsker at du skriver så detaljert! Det er et kaos uten like og selv om det er jævlig vondt er det mye artig som skjer også :D Gru-gleder meg til jeg skal i ilden igjen snart.

Skriv en ny kommentar

hits