hits

Headerbilde

FØDING PÅGÅR DEL 4 / JORDMOR MARIA - Studenten som tok imot Maren.

  • 24.04.2017     12:33

Verdens peneste jordmor, Maria.

Pressrier. Satan i meg dukker opp fra intet.

Inn kom min tredje og vakreste jordmor jeg noengang hadde sett. Jeg ble nesten litt forbannet her jeg lå med beina til værs og ei glufse som (antageligvis) har sett bedre dager. Og så sender de inn den peneste ungjenta jeg noengang har sett. Jeg tenkte at de gjorde det på trass. Jeg tittet bort på Torben og så at han tenkte det samme. Og han visste at jeg ikke satte pris på at ei så nydelig jente kom inn og tok fokuset fra meg, Torbens fødende kone. Han kikket ned i bakken som et barn som fikk streng beskjed om å ikke mase i godteributikken. Den alftor pene jordmor Maria strakk på seg ei hanske og spurte med myndig stemme: «-Får jeg lov å sjekke deg og se hvor langt du er kommet i forløpet?». Jeg nikket og sa ja, og formante henne den samme leksa som alle som fistet meg fikk: «Vær forsiktig, når jeg sier pause, så tar vi en pause før du får grafse videre?». Maria strappet på seg hansken, dro litt i den rundt håndleddet så den smalt som et gummistrikk, før hun gikk til verks. Merkelig nok så var hun usedvanlig dyktig. Trengte ikke kjefte på henne. Trengte igrunn ikke å bli sint i det hele tatt! Jeg tenkte stille i mitt sinn at dette er nok det nærmeste Torben kommer en trekant med kona si og en annen kvinne, som ironisk nok var et av Guds vakreste skapninger i hvit sykepleieruniform. Men i følge Torben i ettertid var det ikke på DET han hadde fokuset akkurat. Han var mest spent på hvor lenge det var igjen til vi kunne møte dattera vår og hvor lenge kona hans måtte puste seg igjennom smertehelvete. Akk, så romantisk tanke da gitt. 

Jordmor Maria tok armen og hånden ut av glufselura og sa: «Det er ikke lenge igjen her, tipper 8-9 cm og du har god modning og hodet hennes står veldig godt på riktig plass.» Jeg ble letta. Den pene jordmora hadde gode nyheter. Før hun plutselig avslører.:

«-Men det må jeg ha bekreftet av veilederen min, jeg er bare en student jeg skjønner du!»

Jeg brast ut i latter og nærmest ropte til henne: «-Du, din jævla luuuuring!!!» og så lo vi alle sammen. Jeg tror jeg lo på meg en ekstra cm og fikk klemt ut ytterligere fostervann av denne episoden! Den pene jordmora var ikke bare fortreffelig å se på, hun hadde MIN humor! Hun tok meg med storm, jeg ble så forelsket! Maria fikk rett i sine antagelser, så jaggu viste det seg at hun var flink også! Med mitt kontrollbehov ble jeg så sykt tatt på fødesengen av det faktum at hun var student, den så jeg virkelig ikke komme! ;-) Og jeg må innrømme at det var det beste som kunne skje - for hun var drivende flink og tok oppgaven med enorm entusiasme og en deilig porsjon humor - helt i min gate! 

Det tok ikke lange tiden før jeg nådde de etterlengtede 10 cm som skal til for å begynne å trykke. Men jeg taklet jo smertene så inni granskaugen godt så jeg tenkte hvorfor ikke ta en kopp kaffe før vi setter igang trykkingen?! Jordmødrene i rommet kikket rart på hverandre, bad hun virkelig om en kopp kaffe før trykkingen? Torben fikk gitt meg en kopp kaffe (Bildet under) og jeg følte en viss ro i kroppen før jeg visste at det skulle eksplodere. Bokstavelig talt. For det er sånn ca etter denne deilige koppen med kaffe jeg gikk inn i monstermodus, og det var ikke veldig hyggelig for verken Maria eller Torben eller noen av de andre som var tilstede på fødestuen rett før Maren skulle trykkes ut i den store verden som ventet på henne.


Fra å ha fullstending kontroll på rierne og smertene i mange timer, fikk jeg nå en smerte jeg ikke kjente til eller som jeg klarte å mestre. Jeg gikk rett og slett i svart. Rullegardina ned. Jeg snakket i følge Torben med sånn mørk og ekkel stemme, og jeg var så sint, så sint. Jævla Torben som smelte meg på tjukka 9 måneder tidligere. Jævla amøber som ikke har fortalt meg at det er vondt å føde. Alle som sier at «det er verdt det, hold ut!». Nei. Jeg følte det ikke slik i det hele tatt. Jeg hatet alt og alle rundt meg. Pene Maria fikk også høre det. 



Jeg skrek at jeg ikke ville trykke. Jeg nektet plent. Helt forbanna uaktuelt å trykke ut ungen. Av det jeg kan huske så ropte jeg med min mørke monsterstemme at jeg ville de skylle dytte henne inn igjen. Jeg fikk pressrie på pressrie uten å ville trykke ungen ut. Jeg hadde absolutt ikke den trykketrangen folk snakker om. Jeg syns ikke det var noen befrielse å skulle presse ut ungen slik andre sier det er når du «endelig får lov til å trykke». På et tidspunkt lata jeg som jeg presset, liksom! Forstå det den som kan! «Press, press!» ropte damene og Torben og jeg laga illsint og rødt ansikt og lata som jeg pressa. Herregud, hvem fader var det jeg egentlig lurte liksom?



Det viste seg at den etterlengtede trykketrangen, den befriende følelsen av å endelig kunne trykke ut en kladdeis, den var ikke tilstede hos meg som det som oftest er med andre fødende. I ettertid er det nærliggende å tro at epiduralen var årsaken til at jeg ikke hadde trykketrang, jeg var så fokusert på hva alle hadde sagt - «når du kan trykke så er det en befrielse!» Men det ble dessverre ikke slik for min del. 

Jeg lurte på hvorfor det kunne være slik at alle prøvde å få meg til å trykke når det var noe jeg absolutt ikke ville. Vanligvis, når jeg gjør noe jeg ikke har lyst til eller ikke vil, så nekter jeg jo på det! Og det pleier alltid å «gå seg til». Men nå skulle alle ha meg til å gjøre noe jeg absolutt ikke ville, jeg kunne ikke forstå logikken i det!

«-JEG MÅ HA NOE Å DRIKKE!» brølte jeg. Torben prøvde å finne noe å drikke, men i alle brusflaskene var det bare noen få skvetter igjen av. Jeg gav så faen, jeg. Røsket ut flaska av hånden til Torben og sugde ut innholdet. Torben så flasken bli vakumpakket, og så kastet jeg den bare fra meg etterpå. Akkurat som jævla Hulken, sa han. 

Torben strøk kjærlighetsfullt på meg, og jeg skreik til han: «IKKE TA PÅ MEG!!!!" med den mørke, skumle stemmen min. "-Vil du ha en klut i panna", spurte han. Jeg brølte tilbake at "-NEI, DET SKAL JEG FAEN IKKE HA!"

"Faen ta dere alle!!!» skrek jeg når neste pressrie nærmet seg. Og jeg prøvde å trykke, men klarte liksom ikke å «poppe» hvis dere skjønner! Jeg gadd ikke trykke for hardt heller, for da ville hun jo komme ut og Gudene skal vite hvor jævlig den smerten er liksom - jeg visste jo ikke hva som skjedde med meg! 

«Klipp meg!» «Skjær henne ut!» «Jeg vil ikke!!» "DYTT HU INN IGJEN!" var de korte setningene som kom på repeat fra meg. Heldigvis beholdt alle de andre roen når jeg ikke gjorde det.

Maria og de andre jordmødrene (det var ganske mange av de på et tidspunkt!) prøvde å overbevise meg om at jeg måtte trykke for å bli ferdig med dette. «Hvis du får ut hodet på neste rie, så tar vi resten av kroppen etterpå. Litt av gangen, det klarer du.» Jeg kjente at dåselura mi var like spent som et sånt strikk vi bruker på trening, når man drar det maksimalt ut. 

«Hvis du tar hånden ned nå kan du kjenne hodet hennes!» sier Maria.

Jeg tenkte at det hadde rablet for jordmor Maria. Jeg tok hånda ned. Kjente bare noe mykt og rart som forsvant inn igjen etter få sekunder. For det var det hun gjorde, hodet hennes stod liksom å presset på det jeg kan kalle «the burning ring of fire». Litt som en bajs som ligger å lurer som ikke kommer ut, men i en helt annen smerteskala riktignok!

?og da ser jeg henne. Legen. I bakgrunn. Hun hadde lusket seg inn og stod bak havet av jordmødre som oppfordret meg til å trykke. Hun stod liksom litt på siden i kirurgfrakken sin. Hun var den eneste som ikke hadde blikket rettet mot dåselura mi. Hva var det hun holdt på med? Hva slags plastikk var det som knitret? Og da så jeg det. Hun pakket opp noe på et bord. DEN KJENTE JEG IGJEN! Det var en sånn vakumtang-sak! Den har jeg sett på Fødeavdelingen på TVNorge!

Ikke faen! tenkte jeg. Ikke faen at legen skal ta ungen min med den greia der. Jeg må gi heiagjengen min jeg hadde mellom beina, det de kom for. De skal faen meg få se at jeg kan presse ut denne ungen uten hjelpemidler.

"-Er dere klare?!» tror jeg at skrek jeg når neste pressrie nærmet seg.



Og jeg ventet ikke engang på svaret. Jeg bare trykket alt jeg maktet. Jeg trykket så hardt at jeg så stjerner, fugler og fjær danse foran øynene mine - og fy fader som jeg presset! (Hei klystèr, jeg vil takke deg for å ha gjort jobben..!)  Og DER kjente jeg en lettelse i dåselura. Jeg skjønte faktisk at hodet var ute. Men gudene skal vite at jeg ikke ville at bare hodet skulle være ute. Jeg ville ha ut hele ungen. Så jeg bare fortsatte å presse jeg. Og ut sklei hele ungen med sine 52 cm på et jævla press og et plask. Jeg kjente beina hennes kravle ut av huha`en faktisk. Som en fisk, liksom! Helt sykt. Så en merkelig stillhet.

«Er hu fin?!» skrek jeg med normal skrikestemme, ikke den mørke stemmen fra nederst i magen lenger. 

"-KJEMPEFIN!" nærmest skrek damene tilbake til meg! Jeg kikket bort på legen som stod der med vakumpumpa si i hendene som plutselig var blitt arbeidsledig på fødestua. Fælt å si det, men da gosset jeg meg bittelitt. Hun tok feil, jeg trengte ikke hjelpen hun hadde forberedt de siste minuttene. 

Navlestrengen lå rundt halsen på Maren, så det kan ha vært derfor det hastet litt for legen å få henne ut. Men det trengtes faktisk ikke. Maren kom ut i rakettfart, faktisk i sjokk - med øynene vidåpne. Og etter et par host og litt lett massasje på ryggen så ble hun lagt til brystet mitt. Skrek ikke i det hele tatt. «-Hei verden!", liksom! Hun så rett på meg! 

Og mens hun lå der mellom puppene mine, kikket jeg på skapningen som har fått mamsens hormoner til å rase i 9 måneder, og avsluttet graviditeten med å tøye strikken så til de grader (bokstavelig talt) - og jeg tror nok selv jeg var i sjokk. Jeg klarte ikke tenke de typiske tankene man leser om i glossy magasiner akkurat i de sekundene, jeg var mer opptatt av å telle fingre, trøste Torben som storgråt, og se om hun pustet. Hun var ren og pen, og ikke det blodbadet jeg hadde sett for meg at jeg fikk på brystet. Og hun var MIN! Så utrolig merkelig følelse. Torben takket egentlig nei til å klippe navlestrengen, jeg vet ikke helt hvorfor han sa nei - men jeg erklærte at -«JO, det skal han.» 

Det var helt pussig, for smerten i huha`n var helt borte. Fullstendig borte! 

Jeg ble bedt om å hoste litt for at morkaka skulle skli ut, og det gjorde den. Et par host liksom, gudene skal vite at jeg skulle ønske det bare var å hoste litt når Maren skulle ut også, haha! 

Morkaka ble sjekket, og jeg var sykt fasinert av den. Jeg syns nesten det var litt trist at den nå etter endt tjeneste, bare skulle kastes. Tenk at denne ekle kladden har gjort en så utrolig viktig jobb! Og så fikk jeg jaggu lært bort noe til jordmødrene også! Jeg bad de lage en vanlig knute på navlestrengen og dra i begge ender slik at knuten satt hardt liksom. Også bad jeg de dra knuten opp og ned langs navlestrengen. Den kan nemlig ikke «sette seg fast» den knuten der! Så lo vi masse mens vi dro navlestreng-knuten opp og ned langs strengen, hahah! Navlestrengen er laget for at det ikke skal være mulig å «stoppe» gjennomstrømmingen av oksygen, blod og næring, dette hadde jeg nemlig sett på youtube! 

Så ble beina ble lagt i de beingreine, for et par pyntesting måtte jo til. Jeg skjønner ikke helt de som skryter så fælt av at de ikke får noen rifter, det er helt normalt å måtte få noen pyntesting etter å ha født noe som har 36 cm i hodeomkrets ut av et hulrom som ikke nødvendigvis opplever denne påkjenningen dagligdags. Faktisk opplever hele 80 prosent av førstegangsfødende å få rifter i underetasjen, og 50 prosent av flergangsfødende. Det var aldri egentlig noe mål for meg å ikke få rifter der jeg lå å fødet, jeg tenkte så absolutt ikke på det. Og hvis du lurte, så merket jeg det heller ikke. Det virker som om det liksom er tabu å si at man måtte få noen sting etter fødsel, la meg være den som bryter tabuet og sier at det faktisk er mer normalt å få det enn å ikke få noen i det hele tatt! De fleste får jo rifter uten å få sting også. Og det er virkelig ikke noe vi fødende kvinner bør gå rundt å engste oss over å få, selv om jeg spurte med Maren på brystet om det så ut som noen hadde lekt med en kinaputt der nede. Og jeg fikk et «njaaa?.» som svar. Jeg angrer som fasen på at jeg ikke bad de ta et bilde! Fint å ha neste gang Torben syns det er en god idè å droppe p-pillene.

Det er i ettertid ganske sykt at jeg sånn helt uten videre lot en student ta imot Maren på fødestua. Jeg, som er så ekstremt kontrollfrik, lot altså Maria ta svenneprøven sin med meg. Det angrer jeg definitivt ikke på, og jeg kunne nok nektet hvis jeg ville - men Maria hadde stålkontroll og sa de helt riktige tingene. Dessuten var det flere tilstede som passet på, så jeg vil anta de hadde bedre kontroll og oversikt enn noengang. 

Takk, Maria. Du, og dine fantastiske kollegaer på Føden i Skien - sammen med resten av den herlige gjengen på Barsel gjorde min fødselsopplevelse til noe helt fantastisk morsomt og minnerikt. Jeg har i ettertid blitt fortalt at det var en helt normal fødsel, og selv om det kanskje ikke føles som et helt normalt døgn for undertegnede og hennes lille familie - så er jeg uendelig glad for at dere gjorde det til en så fantastisk gøyal opplevelse som ikke oppleves som normalt for fem flate øre!! Det vil komme vinflasker som lovet, tro meg! 

Følg gjerne supporterfrue i barselperm på instagram!

Har du husket å lese de andre delene? Del en her , del to er her og del tre finner du her! Det etterhvert så omtalte fødebrevet finner du HER!

 

Åh, helt fantastisk! Jeg ELSKER fødselshistoriene dine! :D Gratulerer så masse med nydelige lille Maren.

M 24.04.2017 - 13:16

M: Takk!!! <3
Herlig!! .Men navlestrengen kan faktisk lage knuter og stoppe alt.. Hilsen ei som mista tantebarnet 10 dager før termin , pga nettopp dette <\3

M 24.04.2017 - 13:21

M: Jeg vet ikke det med knuter, men det er klart at om den kommer i klem så kan det gå galt... (i klem mellom baby og bekkenet, for eksempel...) du er sikker på at det var en knute på navlestrengen som gjorde det..? Eller havnet den i klem? Kanskje vanskelig å vite eller si, siden man ikke vet det med sikkerhet...:-(
Herlig Line :-) De barna våre kommer ut om vi vil eller ei, på en eller annen måte :-D

Kos deg masse med Maren -like vakker som mammaen sin <3

Klem

Cathrine, Halden 24.04.2017 - 13:31

Takk Line og Torben, for fantastisk lesning!! Her ble det både latter og tårer, jeg vet så alt for godt hvilken opplevelse det er å føde :) Gratulerer så mye med lille Maren, nå har livet dere forandret seg til det bedre ❤

Marianne 24.04.2017 - 13:53

Gratulerer så mye med lille Maren!!

Og du var en tøffing det skal du ha, føde er ikke for pyser og du jobba som en helt.

Du kan prise deg lykkelig for at du "revna"

Meg klippa de,uten å si i fra først. Husker jeg heisa meg opp på albuene og sa "hva faen tror du at du holder på med?? Det der svei!! Neste gang dere skal gjøre noe si i fra først for helvete, hvis ikke GÅR jeg!!!"

Veit et par stk lo seg skakk av meg men prøvde å skjule det,

jeg så det nok men valgte å overse dem. Men de fikk høre det etterpå for å si det sånn.

Og like mye grattis til pappa Torben, om noen år må han nok stå klar på trappa med hagla å jage vekk friere, skremme dem litt. Detta blir nok ei like nydelig jente som si mor med fine innspill fra far. Farlig når gutta kommer i fleng hehe.

Kos dere Max i barseltiden, den er SÅ god og tiden fyker alt for fort. Plutselig må du fjerne alt innen rekkevidde opp i høyden å løpe etter halve dagen. Men en sjarm med det og.

Og reine vinduer kommer du til å ha nå, frem til Maren klarer å stabbe seg opp, så finnes ikke et reint vindu før kanskje til skoletid igjen.

Kos dere og gratulerer så mye igjen!!!!!

Jeg leka med deg på Stathelle da jeg var yngre "liten" husker det godt. Hadde mye gøy ved vannkanten nede ved deres hage.

Så glad på deres vegne!!!

Tidligere Brevikianer 24.04.2017 - 14:26

Tidligere Brevikianer: Nei, gud!!!! Du må fortelle meg hvem du er!!!!! Jeg burde jo huske det!!!?
Gratulerer med lille frøken❤️ Fikk selv en datter for 1uke siden og humrer litt av beskrivelsene dine. Jeg kjeftet og smelte selv ut de fleste på føden, så når de klm en etter en dagen etter for å si hei og se lille tulla, var jeg en smule brydd og ba forsiktig om unnskyldning fortløpende. De humret og lo alle og enhver og sa at de hadde hørt det meste før. Nyt tiden.... her er det ei som elsker å ligge oppå mammas brystkassa og sove.

Humla 24.04.2017 - 15:15

Humla: Maren er også veldig glad i kroppskontakt, og jeg trodde aldri jeg skulle si det her - men jeg elsker det!!! <3
Hahaha, du er amazing, Line Victoria!

Jeg har ikke født selv, men nå gleder jeg meg kanskje nesten bittelitt selv.

Nyt tiden med nydelige lille Maren😄

Ungkarskvinnen 24.04.2017 - 18:50

Ungkarskvinnen: Det var gøyere enn jeg hadde sett for meg! Trodde lisom det ble 20 timer med lidelse, og det VAR vondt altså - men det var litt gøy også, å ikke vite hva som skjer videre liksom!
Å latter og tårer😂😍 Du får sagt det du altså, så kjekt å lese siste kapittelet😊 Jeg hadde også en student som tok i mot min sønn, Mari😛 Følte hun var så tilstedet og fortalte og guidet meg gjennom alt. Ære være hun. Gråt når vi forlot sykehuset og ville ha hun med hjem🙈 Var en av de uheldige som fikk en skikkelig stor rift, men det gikk fint det og etterhvert😉

Tror jeg har kommentert på alle delene du har lagt ut nå, men her harru det igjen, gratulerer og nyt tiden fram over. Det der med at det går fort, vakke løgn det ass😅

V 24.04.2017 - 19:38

V: Tusen takk, V! :-)
V: Jeg ville forøvrig også pakke med meg Maria ned i baggasjen når vi skulle dra, for jeg følte jeg stjal en baby da vi dro fra sykehuset...!
Hehe.. Du beskrev mye av hvordan jeg selv følte pressingen med førstemann.. Epiduralen stoppet min pressetrang også, kjente pressetrangen med andremann og var mye enklere å presse da :) Trodde det var mer enn 50% av førstegangsfødende som revnet..! Har ingen problem med å si jeg måtte sy en del med første så jeg hadde vanskelig med det meste de første 2 ukene.. Men med andre og tredje måtte jeg ikke sy og gud så herlig og sprek jeg følte meg etter fødslene..

Kos deg masse med lille Maren <3

Gratulerer så masse!

Charlotte 24.04.2017 - 20:24

Charlotte: Ja, de sier epiduralen kan gjøre dette.... Akkurat det hadde jeg ikke lest meg opp på, men angrer uansett ikke på at jeg valgte fra øverste hylle hos anestesi-legen :-) 80% av førsegangsfødende får rifter i forskjellige grad, og 50% av 2.gangsfødende.. Ganske vilt at det er SÅ tabubelagt! Jeg hadde et sting som gnagde litt, men etter at det ble tatt (skal jo egentlig bare ramle av av seg selv) så var alt bare velstand :-)
Ha ha du er så fantastisk morsom.. I alle år har jeg hørt de verste skrekkhistoriene ang fødsler.. Mens du lager liksom litt drama-komedie-sykskrekk historie ut av dette XD TAKK for dagens latterkuler!!

Hege 24.04.2017 - 21:23

Hege: Så bra du likte historien(e)! :-) Det kommer mer! Det har jo såvidt begynt....!
Gratulerer så mye❤️ Maria tok imot jenta mi også for 3 mnd siden😊 en helt fantastisk student☺️ Også så pen! Følte meg som den ugla der jeg lå😅

Cecilie 24.04.2017 - 21:31

Cecilie: Ja, der ser du! Så hyggelig at du også hadde en fin opplevelse med Maria! :-) Skal vi sende inn en klage på at det ikke er greit å være så pen jordmor, montro..?! heheheh!!!!
Så herlig å lese fødselshistorien din :) Jeg må bare kommentere en ting; det er tydelig at mye har forandret seg siden jeg fikk førstemann for 16 år siden. Da var det helt vanlig å skryte av hvor mange sting man måtte sy etter fødselen. Jada... Rundt bordet i familieselskaper, bursdag, grilling, you name it. Og dette hadde jo mannen min fått med seg. Imidlertid hadde vi en litt røff fødselsopplevelse med førstemann (legen fikk bruk for både vakuum og fødetang, for å si det sånn), og jeg revnet fra navlen til korsryggen (sånn cirka). Dette resulterte i at legen brukte bortimot en time på å få sydd korsstingene sine.. Så da syingen nærmet seg slutten etter en times tid kommer mannen med kongekommentaren til legen "jasså, hvor mange sting ble detta a??" (og med skikkelig stolt mine, lissom,for at han hadde fått med seg at det var en "greie") Ha ha.. Blikket til legen var ubetalelig!

Kristin 25.04.2017 - 11:12

Kristin: HAHAHHAHAH, jeg ler så jeg skriiiiker nå!!!!!!
Så gøy å lese. Man kjenner seg litt igjen. Jeg ropte visst "skjær ut skiten" på den førstefødte. Nå har jeg 3 stk og jeg må si at jeg opplevde den siste fødselen som vondest rundt selve fødinga. Da det stod igjen en "kant" så røsket de bare i den, siden jeg hadde født før. Å det var nå inni granskauen vondt. Nr. 2 derimot sklei ut før jordmora rakk å ta imot :D Fødsler er fascinerende å noe man aldri glemmer. Kos deg med lille Maren.

Heidi 25.04.2017 - 11:26

Heidi: Hahaha, ja - man blir jo helt....koko av å ligge der å ikke ha kontroll på noe..!!
Herregud, som jeg gråter og ler om hverandre. For noen nydelige kapitler om fødselshistorien din.

Jeg ler så jeg griner og jeg blir så rørt at jeg også griner. Du er fantastisk og jenta deres ser helt nydelig ut <3 Gratulerer og håper alt er bra med dere.

Anette 25.04.2017 - 22:36

Anette: Tuuuusen takk!!! :-)
Jeg tisser på meg!!! Er så hysterisk morsomt å lese dette. Nesten så jeg vurderer å bli amme, sitte barnevakt 24/7 for Maren slik at du kan sitte hele dagen å skrive dødsmorsomme og tabubelagte ting som jeg kan lese mens jeg fórer ungen! Elsker det😂

Sigrid Helene Mathisen 25.04.2017 - 23:56

Sigrid Helene Mathisen: Lett! Mer tabubelagte ting blir det.. Min første flause/Mom of The Year har allerede skjedd...! Jeg må bare få det bittelitt på avstand....!
Tusen takk Line for helt fantastisk historie!😂Har aldri kommentert på en blogg før, men nå måtte jeg bare!😊Jeg har ledd så jeg grini! Og som førstegangsfødende med termin i august, må jeg si at det er veldig befriende å lese din historie fritt for glansbilde-faktor og heller rått og ærlig med en helt fantastisk dose svart humor!😁Tusen takk, nå virker av eller annen grunn ikke fødselen så skummel lenger😊Gratulerer så mye me prinsessen😊

Eline 26.04.2017 - 18:35

Eline: du kommer til å digge det! Hvis du har en tanke i bakgrunn om at det kan bli en gøyal opplevelse så blir det det! Gå inn i det med åpent sinn, du blir overrasket over hvor vondt det er, men også hvor utrolig kult det er! Litt som å sette utfor i svart løype med bind for øya og med bare en ski og ingen staver! ??
Gratulerer med beibi, men disse fødeinnleggene var kjedelige. Har du tenkt på at de kan skremme noen fra vettet? Jeg er ferdig, og hadde lengre fødsler enn deg, og greit med fødehistorie lizzm, men hallo...

26.04.2017 - 19:39

Anonym: hei og hopp! Så rart at du mener de kan skremme noen fra vettet, det var jo egentlig motsatt av det jeg håpet på! Føding er ikke hverdagslig, og som regel ikke lik fra person til person :-) beklager at du syns de var kjedelige, da burde du ikke tvunget deg igjennom denne føljetongen på fire deler :-)
Jeg liker det! Usminka og ærlig fødselshistorie. Jeg fikk heller aldri den berømte "pressetrangen". Det å presse et menneske ut av kroppen når du ikke har motivasjon nok til å presse tannkremen ut av tuba en gang er nok det tyngste fysiske arbeidet jeg noensinne har gjort.

Kine Josefine 26.04.2017 - 20:52

Kine Josefine: hahahhha, ja!! Du beskrev det akkurat som jeg følte det!!!
Åh, fortsett å produser unger!😂

Kosa meg gløgg med alle delene av fødselshistorien mens jeg sitter her å ammer selv! Du skriver så bra og morsomt.

Gratulerer så mye med lille jenta!❤️

Mari 26.04.2017 - 21:56

Mari: tusen takk, og Grattis selv med en arving på puppen!
Hahaha så herlig! Storkosa meg gjennom både din og Torben versjon. Selv har jeg frivillig født tre ganger, jeg er en av de "stille" som ikke lager mye lyd( skriker aldri i berg og dalbane heller- har en teori på det: oss innover skrikere liksom). 😆 Men selv om det ikke kom så mange gloser ut av meg, så kjente jeg meg likevel godt igjen. 🙌🏼

Christina 29.06.2017 - 00:30



Design laget av Silje Lien Design