"Har du tvunget Torben til å smake på brystmelka di?"

07.05.2017 - 10:54 2 kommentarer

Noen spørsmål som trenger litt mer utfyllende svar...! 

Har du tvunget Torben til å smake på brystmelka di?

Dette er et sabla godt spørsmål. Og jeg vet faktisk ikke om tiden er inne til å blogge om den ennå, men la gå. Har dere sett episoden fra Friends (Venner for Livet) der Ross skal smake på brystmelka til ekskona si? Her er den:

Jeg har drukket mye av min egen brystmelk. Av den enkle grunnen at jeg var veldig nyskjerrig på åssen det smakte. Det smaker søtt og nesten litt klissete, ja -  smaker litt honningmelon-saft egentlig! Bare innrøm det, du hadde gjort det samme, eller kanskje du har gjort det allerede? De fleste mødre har gjort det. Hvis menn hadde ammet så hadde de sikkert også gjort det uten å mukke. Men om det var menn som hadde ammet, så ka du takke faen på at ammerommene rundt om hadde vært sykt mye flottere enn de er i dag. Og renere. Og hatt mer dyrt utstyr. Det er en annen diskusjon... 

Jeg håndmelka litt i en kopp også, for å smake litt mer enn bare dråper, slik at jeg kunne få full effekt av smaken. Jeg syns egentlig ikke det finnes ekkelt, kunne nok smakt på venninnen min sin brystmelk også jeg - om hun hadde tilbudt seg det riktignok. Rett skal være rett, vi mennesker er vel strengt talt ikke ukjente for å dele kroppsvæsker - er vi vel? Tenk deg om. Spytt, svette osv. (!)

Men Torben, han var vanskelig å få med på noe slikt. Hvilket jeg har full forståelse for. Eller egentlig ikke, men uansett da. 

Jeg fullammer, hvilket vil si at det min frøken får kun mat bra jugsa mine. Men jeg pumper også og har på flaske så Torben kan mate han også. Det er viktig for oss alle tre egentlig at Torben får ta del i den koselige matingen, og ikke minst er det veldig fint å ha mulighet til å la Torben (eller andre etterhvert) være alene med henne selv om hun kun tar morsmelk. Den må nemlig ikke bare komme fra puppen, kan komme fra flaske også! Morsmelk skal holde 37 grader, og må derfor varmes opp i vannbad. Jeg har bedt han om å sjekke temperaturen på melka ved å smake på den, men det har han altså ikke gjort. Så han er "Ross" i klippet ovenfor. Pussige greier, for det er snakk om noen veldig små dråper. Men han brekker seg av tanken. Jævla pyse, ass. 

Hvem synes du Maren ligner på i utseende, og hvorfor?

Jeg er faktisk litt usikker...



Dette er nok ikke det beste bilde å sammenligne med, siden Torben og jeg ser relativt gale ut på bildene over, mens avkommet vårt er solstråla selv når hun blir fotografert. (Jeg liker å tro at hun hvertfall er like glad i kameraet som mora er...!) 

Hun har definitivt Sørensen-hake og Sørensen hårvekst. Jeg fikk ikke skikkelig hår på huet før jeg var nesten 6 år. Jeg var farlig lik E.T. faktisk. Det ser du ikke på bildet over, men det er fordi det er et av bildene som ble "på utstilling" og ble tatt vare på. Hun har den lange slanke kroppen til en Sørensen også, men med mine lepper. Hun har begges lynne, hun sover og smiler hele tiden. Om hverandre :-) Når (hvis) hun gråter er det fordi hun vil ha noe, og som regel da mat eller oppmerksomhet. Likt sine foreldre med andre ord!


Har den kjekke legen sett Maren enda?

Nei, førstkommende fredag blir hun med meg på 6-ukers kontroll. Da skal jeg briefe med Maren og vise han hva jeg er kapabel til å lage i magen min til tross for tonnevis med plager jeg har grini til han om i svangerskapet. Og dette blir første gangen uten at han drar frem vekta, juhuu! Kan bli en hyggelig dag for både mor og datter ;-) Jeg skal seff pønte meg. 

Helt ærlig - hva er det verste med å være mamma?

Alle bekymringene. Uten tvil. Jeg bekymrer meg for det meste, hvilket jeg har fått forklart er helt normalt når man får barn. Jeg trodde det var mangel på søvn og våkennetter som kom til å være drepen, men jeg sover jo mer nå enn jeg gjorde før. Også er det ikke til å putte under en stol at det værste med å bli mamma også er alle velmenende råd man skal forholde seg til. Vi lever i en verden der Google gjør det veldig lett for meg som nybakt mor å tro at jeg gjør alt galt som mamma. Og alle mødre er verdensmestere skal du vite, så du møter hele tiden på de som mener du gjør noe feil. Jeg har ikke helt klart å slå meg til ro ennå med at det er jeg og Torben som bestemmer og tar avgjørelser, jeg er litt for opptatt av andres råd og hva de mener. Jeg jobber daglig med meg selv for å bli trygg på at den avgjørelsen jeg gjør (enten det gjelder amming, påkledning, stelling, bading, hvordan jeg holder henne eller hvordan jeg får henne til å sove osv) er den riktige. Jeg har også oppdaget at jeg har blitt en "verdensmester" selv. Hver eneste dag tar jeg meg selv i nakken fordi jeg forteller hvordan andre skal gjøre "det fordi det funker for oss.". Stakkars naboen min som har en jente som er noen få uker yngre enn Maren, jeg kommer med råd og tips hele tiden og har plutselig glemt hvor mye jeg hater å få råd og tips fra andre. Så ja, jeg møter meg selv i døra hver dag og noen må se å klaske meg med den i ansiktet snart. Jeg må rett og slett ta meg sammen på det området der. 

Ja, så dette med å stole på seg selv er en ting jeg jobber daglig med. Jeg har aldri vært mamma før, så jeg må prøve meg frem. Jeg er definitivt ikke trygg i denne nye rollen. Sånn sett er jeg faktisk glad for at jeg kommer til å fortsette å skrible på denne bloggen - for det hjelper meg å vite at kanskje noen der ute har det på samme måte, leser innlegget mitt og klarer å senke skuldrene. Og nei, jeg blir ikke en ren mamma-blogger fremover. Jeg kommer fremdeles til å være hun grå-bloggeren uten filter og en stor porsjon selvironi med en dæsj utlevering av et ikke så veldig glamourøst liv. Men nå kan jeg legge til en ting til på CV`n min som Supporterfrue: Mamma. 

/ Line Victoria
 

2 kommentarer

08.05.2017 kl.13:56

Hei! Jeg må bare få si at jeg liker bloggen din veldig godt, du er en artig skrue ;)

Jeg har, som deg, et barn. Og gikk inn i rollen som mamma med alt jeg har, pluss en stor dose usikkerhet. Jeg hadde jo aldri gjort dette før. Jeg googlet og spurte meg frem om det meste men fant til slutt ut at jeg måtte slutte å stresse og bare gjøre det som falt meg naturlig.

Etter å ha prøvd seg fram og blitt kjent, samt laget seg rutiner, så blir man verdensmester. Så og si alle mødre ER verdensmestre når det kommer til sitt eget barn. Det er vi som kjenner de best. Men man må huske at det som fungerer for deg, ikke nødvendigvis funker for andre.

Du gjør en strålende jobb! Husk det :)

Lene

14.07.2017 kl.22:09

Hei!

Har akkurat snublet over bloggen din, og jeg kjenner meg sånn igjen! Takk for at du gidder å skrive så ærlig om relaterbare ting med en god dose humor. Jeg har nå skrollet meg tilbake hit og gleder meg til å lese videre. Ha en fin dag 😊

Skriv en ny kommentar

hits