Ukens kommentar! :-)

16.05.2017 - 11:36 18 kommentarer

I kommentarfeltet er det ofte mye informasjon å hente etter at jeg har publisèrt innlegg - og jøsses så mange flotte og gode forslag fra dere der ute! 

En kommentar har jeg selvsagt bitt meg fast i, ikke fordi den var så kjempelang (!) men også fordi den inneholdt mye viktig informasjon som jeg i mitt innlegg ikke brukte så mye tid på. Det gjelder grunnene til at man velger å amme fremfor å gi morsmelkerstatning på flaske, og jeg trodde kanskje at det var åpenbart for mange og at jeg derfor ikke skrev så mye om det. Men folkeopplysning er viktig, og jeg syns Hege Kristin har et utrolig viktig poeng jeg dessverre ikke var flink til å få frem mellom linjene.

"Veldig bra innlegg! Jeg må bare pirke litt på én kommentar; det er jo virkelig ikke hipp om happ om spebarn får morsmelk eller erstatning. Erstatning er fantastisk bra - om man av ulike grunner må gi opp amming. Det er supert at det finnes noe som er godt nok til at babyer som ikke kan få mm vokser og trives. Men det vil aldri bli like bra for et menneskebarn å få kumelk. Det er ganske selvsagt, og godt underbygget av forskning. "

Jeg mente ikke å skrive "hipp som happ" hva ungen får, jeg ville bare passe på så jeg ikke tråkket noen på tærne i forhold til ammimg og erstatning/flasking. Det var absolutt ikke meningen å likestille disse to, for vi VET at morsmelk alltid vil være best for barnet, men det er viktig å påpeke at erstatning er en veldig god nummer to hvis man ikke får til ammingen eller vil amme. Jeg er pro amming, men ikke ammenazi - da jeg tror at de fleste har veloverdreide grunner til hvorfor de velger som de gjør :-)

"Jeg reagerer også litt på kommentaren om ammepress. Ja, selvsagt er det et slags press og det bør det være! Man bør vel prøve å gi barnet sitt mm om man klarer? Det er jo f.eks et ganske stort press om å føde vaginalt i stedet for ks også, fordi det er best. Ks skal være for de tilfellene der fødsel ikke går/blir for belastende. Samme med mme, tenker jeg. Nå finnes det jo kvinner som lar være å amme fordi det er stress, tidkrevende, "vil ha kroppen tilbake" osv. Og det er kanskje fordi vi i frykt for å tråkke på ømme tær messer i vei om at mm og mme er akkurat det samme...?"

Jepp, my point exactly det med å tråkke på ømme tær. Jeg var livredd for å skrive innlegget fordi jeg ikke ville oppfattes som en som tvang på noen amming, og det er mange triste mødre der ute som aldri fikk til ammingen som måtte gå over på erstatning som syns det er et sårt tema. De som velger bort amming på grunn av at de vil "ha kroppen tilbake" burde egentlig tatt en titt i speilet og kikket nøyere både på strekkmerker, ei sår dåselure og arr etter keisersnitt - for jeg tenker at det ikke er selve ammingen som setter kroppen i unntakstilstand..! Mine strekkmerker, sting, hemoride og ekstra kilo kom ikke av ammingen, for å si det sånn! 

Jeg for min del vet også at amming forbrenner 5-600 kalorier per dag (for mange mer!) og det tilsvarer en løpetur om dagen! Ellers av fordeler utenom det åpenbare at det er best for barnet, er at det er uhyre lett å slenge frem puppen i tide og utide. Jeg har ammet i bilen på en parkeringsplass, på det lokale kjøpesenteret, i konfirmasjon rundt bordet under talene og mens jeg sover. Den siste er gull verdt! Jeg må ikke opp og gjøre klart flasker og slikt, jeg bare justerer dietaket til Maren og sover videre mens hun slurper i seg når vi begge sover. Når flaskefolket sier at det er fordeler når mor skal avgårde - ja, da har jeg også flaske tilgjengelig. Hun tar flaske også, og da med morsmelk. Men kosen er viktig også, jeg må innrømme at jeg syns det er himla digg å være et vandrende matfat, trøst, nærhet og med alt dette i 2 stk herja brød..!

"Når det er sagt, mener jeg selvsagt ikke at kvinner skal oppleve press om man har prøvd og f.eks har store smerter e.l. Men å mene seg utsatt for press fordi om helsepersonell eller andre forteller hva som er best for barnet, det er for hårsårt. Selv har jeg opplevd et enormt press på å gi mme i tillegg til mm, og kjenner meg overhode ikke igjen i det ammepresset du nevner. Jeg skulle ønske alle kunne fått bedre hjelp og oppfølging tidlig etter fødsel. Overbevist om at mange flere babyer kunne fått gleden av å die da! All ære til ammehjelpen for den jobben de gjør. Helsestasjonenen rundt omkring i landet; not so much. "

Jeg hadde (heldigvis) et sykehus som var veldig pro amming, og jeg skal innrømme at selv om jeg er glad de presset på. Jeg var i utgangspunktet innstilt på at jeg ikke fikk ammet, men jaggu fikk vi det til! Jeg ville jo veldig gjerne amme også, grunnet de egenskapene morsmelk har kontra erstatning, og de øvrig nevnte fordelene som er viktig for meg.

Jeg er heldigvis velsignet ikke bare med stahet, men også en helsesøster og lege som er veldig "inn" i dette - og har mange gode forslag som passer meg. Og jeg vet at flaskebarn-foreldre også er fornøyde med den samme helsesøsteren og legen, så ingen av de er amme/flaske-nazier som fronter det egne meninger, men kommer med gode råd i den situasjonen mor er i og hva hun velger å gjøre. Jeg syns det er flott at de ser behovene til enkeltsakene, uansett hva man som mor velger å gjøre. Og det er såå viktig for meg og mange andre å ha støtte i helsevesenet! Det var hun som anbefalte hjelpebrystet til meg, fordi hun visste hvor viktig det var for meg å komme igang med ammingen, forøvrig. :-)

"Og a propos press; om du velger å amme lengre enn seks mnd om natten, og lengre enn ett år generelt, da kan du belage deg på press da! Jeg har måtte kjempe for å få amme barnet mitt etter denne alderen, mot helsesøster, familie og samfunnet generelt. Tusen takk for at du fremmer og normaliserer amming! Det er helt uvurderlig at kvinner i din posisjon gjør det! 😙"

Jeg syns det er veldig trist at man opplever press om å ikke amme. Først opplever mange spørsmål om hvorfor de ikke ammer, for deretter å på den andre siden bli møtt med spørsmål om hvorfor man ammer. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å amme, men jeg tipper innenfor det normale i forhold til barnets alder. At noen utenfor kommer med "velmenende" råd om å slutte å amme syns jeg er direkte pinlig. Og ikke minst trist. Den avgjørelsen overlater jeg til mammaen. Men jeg må innrømme at jeg syns det er litt rart når man en viss alder tar puppen selv, eller ber om den selv av mor, men jeg vil aldri fortelle noen at det er feil heller. Jeg liker å innbille meg at mor vet best for sitt barn. 

Hege Kristin, tusen takk for et veldig godt innspill i bloggen min. Det er slike som deg som veier opp for alle nettroll som finnes der ute (dog er jeg svært velsignet med å slippe å moderere noen som helst...)  Jeg er både stolt og glad for å ha lesere som deg, som påpeker mange av de tingene jeg trodde jeg hadde skrevet mellom linjene, men det er kjempeviktig som du sier at OM man ønsker og kan amme, så er det definitivt det beste for barnet - uten tvil! Har man utfordringer som hindrer dette (nei, kroppen forfaller ikke av amming) så står man fritt til å velge løsning nr. 2. Jeg også - hvem vet, kanskje det havner NAN på flaske i nær fremtid, men jeg skylder meg selv og arvingen min å gjøre et iherdig forsøk i hvertfall! 

:-)

 

 

 

18 kommentarer

Jallis

16.05.2017 kl.12:22

Leste alt jeg.. Bryr meg egentlig ikke, men kjempeflott at noen gjør det😁

Baatfrua

16.05.2017 kl.13:01

Amming er et sårt tema for veldig veldig mange og jeg ser virkelig ikke hensikten med alt pratet rundt det,det kan ødelegge så mye...

Jeg kunne ikke amme pga en operasjon i ungdomstiden hvor alle melkekanaler ble kuttet.

Jordmor sa at hun måtte skrive dette m STORE bokstaver i papirene jeg skulle ha med på sykehuset fordi der var det så ammepress,det er bare tragisk!

Og alikevel så la hun ene sykepleieren sønnen min inntil meg og dro opp skjorta og sa det kan jo hende du får ut noe!?!?!

Over alt hvor jeg var spurte folk ammer du,ja for du ammer vel,det er jo det beste??

Min sønn er i dag 15 år og har ikke hatt 1 eneste sykedag fra barnehagen eller barneskolen,han er flaska opp på Collet!!

En særdeles sår ting som gjør at folk burde passe på seg selv og ikke komme med sånt er at de som er utsatt for overgrep de klarer ikke amme,det kommer en sperre. Min jordmor hadde forsket på dette og fortalte det,min venninne klarte ikke amme og var såå lei seg og skjønte ikke hvorfor, det var grunnen......

Så hvis alle passer på seg selv og sitt så blir det så meget bedre😉👍👍

Anne

16.05.2017 kl.13:15

Brukte 3 uker med hjelpebryst, dog med nan fordi jeg klarte ikke å pumpe ut nok. Nipplene mine ble så såre pga lille klarte ikke å få nok melk av meg og sugde deretter ekstremt hardt. Hadde gledet meg til å amme, gledet meg i alle år, til den kosen osv. Men de 3 første ukene ble helt grusomme! Alt var bare stress og lille la ikke på seg. Gikk over til flaske og allerede på få dager så var det store forandringer på både mor og lille. Men jeg vil aldri få igjen de 3 første ukene som man skal kose seg og nyte. Prøvde alt, pumpe, hjelpebryst, drikke havremelk, men nei. Har merket på meg ammepolitiet, men fått vannvittig god støtte fra andre flaskemammaer. Synd at det å gi flaske er så tabu, og alle har en mening om det, er det ikke viktigst at baby får mat?

16.05.2017 kl.14:48

Her fungerte heller ikke amming, guttungen klarte ikke få tak, i tillegg til at melken var veldig treg på komme ut, så han ble hysterisk hver gang han ble lagt til puppen. Og sykesøstrene på fødeavdelingen også presset hodet hans på puppen mens han gapte og de ga han flaske dag to etter fødsel gjorde ikke ting bedre. Etter 3 uker hylskriking HVER gang han ble lagt til anbefalte helsesøster meg å gi opp å gå over til flaske. Pumpet litt hver dag i 7 uker, men hadde ikke nok til alle måltider. Det er som er så sårt å høre er at morsmelk er det beste og barnet får det ene og det andre som flaske barn ikke får. Hva da?? Gutten min er nå 9 år, han har ALDRI vært syk annet enn lettere forkjølelser. Hatt feber en gang over 38,5, Aldri hatt omgangssyken, eller infeksjonssykdommer. Han er blant de beste i klassen sin i alle fag, pratet før de fleste på hans alder i barnehagen og har alltid vært en super snusfornuftig gutt som imponerer med det ene og det andre hver dag. Hva mistet han ved å ikke få morsmelk egentlig? Jeg fikk ikke en ny mulighet til å få oppleve amming, da min samboer ikke ville ha flere barn da han hadde to fra før. Det er fortsatt litt sårt, men totalt opplevelsen med akseptere at ammingen ikke fungerete å få flaskebarn at det helt greit. Vi koste oss max med matingen, selv om han ikke alltid hadde hud til hud eller den nærheten ammepolitiet også sier han mister.. jeg gav alle måltider, hadde aldri behov for å la andre mate, selv om jeg kunne. Elsket hvert minutt med mating av flaske. Hadde jeg fått en ny sjanse og ammingen hadde igjen sviktet, så hadde det vært trist, men hadde ikke ofret en tanke at det var noe dårligere for barnet å få morsmelkerstatning. Men all ære til de som får ammingen til å fungere, det er jo veldig praktisk og en erfaring jeg gjerne skulle hatt med meg i livet. Men sånn ble det ikke. Kos deg med puppe baby :-) Du er heldig!

Inga

16.05.2017 kl.17:27

Til personen bak "dagens kommentar";

Du mener at når helsepersonell regelrett presser mødre til å amme, så er de hårsåre og dette er bare noe man skal tåle. Mens når du opplevde kritikk for ammingen din, ja da skal du jammen meg ha deg frabedt at folk kommer og mener noe om hvordan du gir barnet ditt mat? Det er like sårt begge veier.

Jeg tenker at sannheten her er enkel; amming er bra, men heldigvis så har vi tilgang til meget gode alternativer om man av ulike grunner skulle velge å ikke amme, eller om man ikke kan amme. Jeg tror veldig få har fått beskjed om at deres barn har brister av det ene eller andre slager fordi de ikke ble ammet. Mødre som går og skammer seg fordi de ikke kan amme derimot, de kan få brister både her og der.

Jeg reagerer på hvordan både helsepersonell og barselmødre forherliger amming; underteksten er ofte tydelig -ammer du ikke, så er du litt mislykket som mor. Og herregud for noe vas det er! Barnets helse og oppvekst vil påvirkes i mye større grad av andre forhold som trygghet, nærhet, kjærlighet, tålmodighet, kommunikasjon, kosthold (fast føde), osv. Så til alle de flotte ammemødrene der ute, dere er flinke! Akkurat like flinke som de som kjører NAN på flaske.

Og Line Victoria - hurra for holdningen i det første innlegget!
Inga: Hei du! Jeg tror holdningen til oss alle bør være at det som regel er morens valg uansett, men at morsmelk til syvende og sist er bedre enn erstatning, det er det vel ingen som betviler..(?) Håper uansett at ingen slipper å bli tvunget av andre til å velge det ene fremfor det andre, det er et sårbart tema - det er veldig tydelig... Ingen mor er mislykket om man gir barnet sitt mat!

Vilde

16.05.2017 kl.22:45

Fy søren så bra skrevet!

Jeg selv driver med fullamming av min 3,5 mnd gamle sønn, og jeg er superstolt av meg selv! Jeg slet mye med ammingen i starten. Det ble masse krangling på puppen og prøving av nye stillinger i hytt og pine, men så løsna det. Før det løsna var det beintøft. Jeg ville så gjerne klart det! Hver kveld sa jeg til meg selv "en dag til, jeg klarer EN dag til!". Da satt jeg meg mål på 3 mnd på fullammingen, og nå har det gått over 3 mnd og vi holder på fortsatt.

En tanke som jeg har gjort meg etter denne vanskelige perioden er også hvilken rolle faren hadde oppi dette. Jeg så på hele han at han hadde så lyst til at jeg skulle amme. Dette fordi han hadde lest seg opp på temaet og alle fordelene. MEN: han sa aldri noe, presset meg aldri. Han var bare veldig hjelpsom og det lyste opp i ansiktet hans hver gang en amming gikk bra. Hadde det ikke vært for han hadde jeg gitt opp før! Jeg er overlykkelig for å ha en slik mann som far til min sønn! Fedrene som står heiagjeng må aldri glemmes!

Digger forresten bloggen din :)

Kathrine

17.05.2017 kl.12:24

Grattis Med dagen! Ha en riktig fin 17 Mai!

Cathrine

17.05.2017 kl.23:46

Jeg har aldri opplevd noe negativt angående amming av jenta mi, men nå er hun 2 år og 3 mnd og jeg ammer fortsatt... det er mest når hun er sliten og vil ha kos og vi fjør det kun hjemme, jeg synes det er helt Okay og koser meg med det fortsatt. Men opplever nå at folk synes hun begynner å bli litt vel stor for amming, når jeg sier jeg fortsatt ammer så ser folk rart på meg... ikke enkelt dette med amming, det forventes at alle skal det men visstnok kun når barnet er "liten baby".... koooos deg og nyt den verdifulle tiden dere deler når du ammer:))) det er kun mor og barn som forstår hvor viktig og verdifull den tiden er. <3

Cecilie

18.05.2017 kl.14:06

Nå ble jeg skikkelig lei meg.

Jeg elsker bloggen din, og jeg elsker at du alltid formulerer deg på en slik måte at du understreker at noe er din mening og at det alltid finnes andre måter å se det på.

Da jeg leste "dagens kommentar" første gangen så ble jeg skikkelig provosert. Hva er det med folk som alltid skal prakke på folk sin overbevisning. Og der er ammeforkjemperne i en særstilling! Det finnes et utall damer som sliter med amming og som føler seg som dårlige mødre fordi de ikke får det til. Det siste vi trenger er enda en påminning om hvor viktig amming er, og at det er det beste. Vi vet det, men vi mislyktes...

Så jeg synes det er trist at du valgte å fremheve dette innlegget som bra. Takk for den liksom. Du har gjort en kjempejobb i forhold til amming, ingen tvil om det, og jeg beundrer deg for det, og for at du formidler det uten at jeg føler meg som en dårlig mamma. Men hvis du også skal bli en av disse ammefantastene, så tror jeg at jeg takker for meg.
Cecilie: jeg formidlet innspillene hennes om at morsmelk alltid vil være bedre enn erstatning, og at om man KAN amme så er det viktig å presisere at morsmelken alltid vil være best! (Om man kan velge, altså!) Men jeg er ingen ammeforkjemper, og jeg vil alltid råde mamma-leserene mine til å gjøre det som er riktig for de og ikke for de rundt! Innlegget er bra fordi det er formulert godt og et viktig innspill - jeg sier ikke at hun har rett i alt hun skriver, men mer at hun er flink til å komme med et diskusjonsinnlegg fremfor å skrive "dust, jeg er uenig!" som noen gjør i nett-diskusjoner!

Klem til deg!

Inga

18.05.2017 kl.17:06

Spørsmålet er vel hvorfor du og veldig mange andre er så opptatt av å presisere at amming tross alt er det BESTE. Altså bedre enn andre løsninger. Det er veldig provoserende fordi det tvinger de som ikke ammer til gang på gang kjenne på at de ikke kan tilby sitt barn det beste. Og som Cecilie sier; vi vet at pupp er topp, og fint og alt det der. Vi behøver ikke å minnes på det av hver eneste nybakte mor vi kommer over.
Inga: jeg sier ikke at AMMING er det beste, men at morsmelk er det beste - men morsmelkerstatning har blitt fantastisk bra de siste 20-30 årene...! Det hadde ikke plaget meg å gi barnet mitt erstatning om jeg måtte /ville det, men jeg ville gjerne amme, for jeg ser fordelen av å drasse rundt på perfekt temperert mat hele tiden...! Jeg beklager om du føler det provoserende at det blir nevt at mm er det beste, men jeg har vært jævlig tydelig på at mamming før amming er viktigst!

Ellie

19.05.2017 kl.06:31

Signerer Cecilie og Inga; dette var, på godt norsk, skikkelig ræva lesning. Har elsket bloggen din, og ærligheten rundt svangerskap, fødsel og tilværelsen som nybakt forelder, men dette gav meg bare en bismak i munnen og jeg tror muligens jeg trekker meg sakte men sikkert tilbake.

Jeg er på 5. uka hvor jeg mislykkes i alle forsøk på å amme sønnen min, og det gjør så innihelvete vondt, MYE fordi jeg omtrent daglig skal få presset inn i det frustrerte hodet mitt at '...du vet vel at morsmelk er best for barnet?' Ja. Selvfølgelig vet jeg at morsmelk I TEORIEN er best for barnet. Men er det til det beste at mor får ødelagt barseltiden fordi hun iherdig prøver å gi barnet sitt det hun daglig skal få høre er best? Hvilken mor er det som ikke vil gi barnet sitt det aller beste her i livet? Og når man ikke klarer det - ja da føler man seg mislykket som forelder.

Det som forundrer meg er at det er kun dere som lykkes i ammingen som har så behov for å ytre disse meningene. Det er greit nok at dere ikke forstår hvor forbanna vondt det er å ikke få det til, men dere vet da vel at temaet er enormt sårt og ikke minst hvor sårbar man er i barseltiden? Det blir liksom så innmari hoverende.

Jeg var hos legen min i dag og tok opp dette i og med at jeg tar det såpass tungt, og hun kunne fortelle meg om en gynekolog som før hun selv fikk barn ikke forsto at mammaer kunne påstå at de ikke fikk til amming - for man får da vel til det man vil nok? Så ble hun selv en av de som ikke fikk det til, og først da forsto hun. Er det slik med dere også? Klarer dere virkelig ikke sette dere inn i hvor vondt det gjør?

Hun fortalte meg også at det er mange tilfeller av barn som legges inn på sykehus fordi de er underernærte, nettopp fordi mor har misforstått totalt dette med at man helst kun skal gi barna mm, og at det 'bare' er å legge til barnet ofte nok så får det nok melk og produksjonen tar seg opp.

Jeg ligger her i skrivende stund med sønnen min, som om ganske nøyaktig én time fyller fem uker, på brystet. Han er mett, varm, tørr og tilsynelatende meget tilfreds. Om han kommer til å ha nevneverdig flere utfordringer i oppveksten enn ditt fullammede barn vites ikke, men det er jo det jeg er livredd for, og jeg takker ammeforkjempere for det. Så mens han sover så søtt og fredelig på brystet mitt gråter jeg (nok en gang) mine tapre tårer for at jeg ikke kan gi ham den aller beste starten på livet. Jeg hater flaska med NANrester som står ved siden av sengen, jeg hater puppene mine og jeg hater '...du vet vel at amming er best for barnet ditt...?'

Jeg vet ikke om det er deg, Line, eller Hege Kristin jeg svarer her, men dere begge bør tenke dere litt om og klatre ned fra de høye hestene deres. flott at dere er velsignet med fungerende pupper, for all del, men ha i bakhodet at vi som ikke ammer som regel vet at mm er best, for tro meg, akkurat DET får vi høre.
Ellie: Takk for innspillet ditt! Jeg liker at du er ærlig, og at du kommer med gode innspill :-) Jeg ER faktisk ikke velsignet med fungerende pupper, jeg måtte jobbe litt for å få det til. Jeg er fryktelig sta, så det kan ha noe med det å gjøre. Men jeg har selvsagt tydd til morsmelkerstatning jeg også, for å mette ungen min de gangene jeg ikke har klart det med puppen. Det gikk helt strålende, morsmelkerstatning er gull verdt! Jeg følte det ikke som nederlag heller, og tenkte at OM jeg ikke får til ammingen videre så er det null problem for meg å gå over på erstatningen. Rett skal være rett, det er først om fremst trøsten og nærheten hun får av meg i puppen jeg var redd for at skulle forsvinne, for Maren storkoser seg med pupp i munn, akkurat som andre barn koser seg med sutt eller flaske i munnen. (Maren tar ikke sutt, så når hun vil roe seg eller kose seg så er det puppen som gjelder..) Mett blir hun da altså av morsmelka eller erstatningen. Dette fordi jeg ikke har nok trykk i puppene til at utdrivningen kommer raskt igang, og hun sovner ved puppen før hun får i seg et måltid. Så da er det morsmelk eller erstatning på hjelpebrystet, som er den enkleste måten å få i seg mat på...!

Det er jo ikke til å unngå at man hører overalt at morsmelk er best for barna, og det kan vi ikke betvile. Men erstatning har blitt et utrolig godt supplement, og kan nesten likestilles når det kommer til at ungen skal ha mat. Det ER det viktigste, så jeg sier som jeg har sagt og ment hele tiden - Gi ungen mat, uansett om det er morsmelk eller erstatning, for mamming er viktigere enn amming. Og det aller viktigste er at man får en unge som deg, Ellie - mett, tørr og glad, for da er mor glad og ingenting er bedre enn det. Jeg tror av hele mitt hjerte det er DET som er viktigst, og la ikke oss som ammer og snakker varmt om morsmelk gå deg på nervene, for mange av oss (jeg i hvertfall!) vet at du som mamma gir ungen din mat og da spiller det ingen rolle hva som er i den flaska! (Av morsmelk eller erstatning, kanskje greit å ikke gi noe annet i flaska de første månedene!) Jeg er lei meg for at det oppfattes som jeg skryter av at jeg ammer, det er virkelig ikke meningen - men nå forteller jeg jo også at det finnes noenganger erstatning på hjelpebrystet mitt, det er puppingen jeg syns er stas - ikke nødvendigvis hva ungen får i seg! :-) Klem til deg!
Ellie: Forresten, disse tillfellene med underernærte barn fordi mødre har blitt presset til å amme-amme-amme, det er jeg klar over.... Og det er fryktelig trist. Jeg tror at mammaer må få beskked tidlig om at "du gjør det som er riktig for deg og ditt barn, men jeg skal fortelle deg om de forskjellige erstatningene og jeg skal fortelle deg om morsmelk.." Det er viktig at helsevesenet vi møter ikke går så himla hardt ut på det ene eller det andre, for vi er ganske skjøre og lett mottagelige der vi sitter og ikke vet hva vi skal gjøre. :-)

Anita

19.05.2017 kl.22:26

Amming er et fryktelig sårt tema. Jeg har ammet begge jentene mine. med nummer 1 fikk hun tilegg med mme fra hun var 6 uker, og nr 2 fikk tilegg fra hun var 3 mnd. Likevel ammet jeg nummer 1 til hun var 1 år og 9 mnd, nummer 2 er 2 år og jeg ammer fremdeles :-) Det er galt å ikke amme, det er galt å amme for lenge, det er galt å delamme. Det blir jo aldri helt riktig for mange, tror vi må prøve å slutte å være så hårsåre og amme eller ikke amme, gjøre det som er riktig for oss . Klart det er reaksjoner på at jeg ammer 2 åringen min, men det driter jeg faktisk i. Hun spør etter pupp, og finner frem selv, er i mine øyner ingenting galt eller unatrulig i å amme et barn så "lenge" , men det er opp til hver enkelt :) Kropp er kropp, kropp er topp, og amming er heeelt naturlig.
Anita: ja, og som jeg sier til alle - mamsen vet best sjæl! :-)

Skriv en ny kommentar

hits