hits

Kan jeg suge mitt eget bryst? Ja. Og Torben er skadet for livet etter ha sett det.

Jeg har ikke fortalt s mye fra tiden p sykehuset etter at Maren var fdt. De tre dagene som gr inn i minneboken med en stor porsjon frykt og redsel som jeg liksom aldri har ftt tid til fordye fr i senere tid.



Du skjnner, de tre dagene p sykehuset var ikke de beste dagene i mitt liv. Selv om alt skulle tilsi at det burde vre det, siden jeg akkurat hadde klemt ut en arving som l der og bad om pupp hele tiden.

rsaken var enkel, og jeg er glad at jeg klarer se grunnene til at det ble en rff start p mammalivet de tre dagene der, fordi alt endret seg heldigvis nr vi kom hjem. Jeg var svidt inne p det i fdselshistorien min - at den umiddelbare, ekstreme kjrleiken til barnet ventet noen dager for min del. Vel, det er kanskje feil si, kjrligheten var der, men jeg var s sjokkert oppi alt. Sjokkert, sliten og helt ute av meg sjl!

Ingen fortalte meg (eller s hadde jeg bare ikke lest meg godt nok opp!) p hva som skjer ETTER at man har fdt et barn. Flelser, tanker og det fysiske. Jeg hadde jo hrt at man var s sykt lykkelig! etter fdsel, for det er jo det man leser nr folk legger ut skrytebilder! Jeg fikk (som nesten alle andre) ikke melk fr avreisedagen faktisk. De frste tre dagene (72 timene) var ufattelig forvirrende for meg. Hvorfor grt den fine babyen min hele tiden? Hvorfor kunne jeg ikke sove mer enn 10 minutter i strekk? Hva skjedde med bestillingen vr, jeg hadde bestilt en baby som skulle sove jeg! 

-Legg henne til puppen med en gang hun viser tegn. Vel, her i grden var tegnene illsint skriking, s jeg la henne til hele tiden. Du m amme-amme-amme! sa damene p barsel, og det lengste strekket med poden p puppen var en kt p 18 timer i en jvla glissen sykehusseng. Sengene der har plastikk-madrasser med laken p, og snne sengevegger man drar opp p hver side. Sengen er bare en enkeltseng, og den lille arvingen min var plassert i en boks ved siden av meg - akkurat litt for hyt til at jeg kunne plukke henne fra boksen og legge henne p puppen uten vekke Torben. Jeg hadde noen sting i tisselusa og var relativt mrbanket i det omrdet, s det var liksom ikke bare svinge seg rundt heller. Og med ufattelig liten (les: ingen!) erfaring p babyomrdet, s var bare det lfte og holde min egen unge et kjempeprosjekt for den nybakte mammaen.

Hun skrek, og skrek og skrek. Jeg ammet, ammet, ammet men det kom absolutt ingenting. Det kommer etterhvert! sa bde google-mammaene og damene i hvite uniformer. Problemet var at jeg ikke visste hva som kom til skje s fort hun fikk melk og ble mett, men det kommer jeg tilbake til. 

Jeg leste meg opp p alt om amming de tre dagene. Og jeg leste meg opp p morsmelkerstatning. Jeg ble vist dette skjemaet som plutselig ble litt oppklarende for meg:



(Dette over var jeg ikke klar over i starten... at en halv teskje mat var nok, og at hun derfor MTTE ligge p puppen hele tiden for ikke bare f produksjonen min igang, men ogs fordi en halv t-skje melk ikke holder til "hver tredje time" som man blir forespeilet. Dessuten er det bare den viktige rmelken som kommer i begynnelsen, og ingen fortalte meg at det KUN var rmelk de frste dagene fr melka kom skikkelig igang.) Og en annen ting, i gravidmagen fr poden mat hele tiden og merker aldri sultflelse. S dette var selvsagt noe skrike illsint for! Hun ble jo faktisk ikke mett for frste gang i livet utenfor den trygge livmora og navlestrengen!

Maren var koblet til puppen absolutt alle timene p barsel, og midt i natten vekket jeg Torben ved kaste en krokanrull i huet p han i sengen ved siden av. 

-ER DET SLIK SOM DETTE DET SKAL VRE I FLERE R FREMOVER??? skreik jeg nrmest lydlst til han og jeg strigrt. Jeg kunne ikke heve stemmen, for jeg ville ikke skremme Maren som sov p puppen det lille yeblikket hun faktisk ikke grt og skrek illsint. Jeg kan innrmme n, siden alt har endret seg, at jeg da angret bittert p at f barn hrtes ut som en god id. Jeg klarte virkelig ikke se gleden i ha satt et barn til verden. Jeg klarte ikke fle verken kjrlighet eller lykke. Eneste jeg flte var en enorm frustrasjon over ha snudd opp ned p mitt elskede barnlse liv uten skrik og mangel p svn. Jeg grt fordi jeg skammet meg over at jeg kunne tenke at jeg angret, og jeg grt fordi Maren grt og ingenting s ut til funke. 

Natt nr. 2 uten svn (ogs kalt den jvlige grinedagen siden barseltrer og hormoner kommer for fullt, skjer visstnok s godt som alle sies det) s trillet jeg ikeaboksen med barnet oppi, ut til damene p kontoret. (Pauserommet til jordmdre, barnepleiere osv..) Jeg satte meg utenfor og plutselig grt jeg s jeg hikstet. De kom ut og spurte om de kunne gjre noe for meg. -Gi meg litt morsmelkerstatning, vr s snill! gi meg NOE som kan stilne skrikingen s barnet mitt fr mat!. Etter en lang samtale p skinnsofaen der, med stinga gnagende og dselura og var s hoven at det fltes som sitte p en fotball, s forklarte damene meg at alt dette var helt vanlig. 

"-Hva da, vanlig? Ingen av de andre p barsel her triller rundt p en skrikende unge som meg?!" fikk jeg frem mellom alle trene. Nr ungen min faktisk sover i 10 minutter i boksen sin ute i matsalen s kjenner jeg hun ikke igjen engang, fordi hun ikke lager illsint ansikt! Det stemte faktisk, Torben fikk henne til sove ved en anledning og jeg visste ikke hvilken boks med unge i som var min. Jeg mtte se p navnelappene. "-Jooooda, alle sm babyer grter! Du er ikke den eneste som opplever dette! Der og da var det ingen trst...

Jeg bestemte meg der og da at den ungen skal f erstatning i det samme vi kommer hjem! 

Sent dag to kom en jordmor inn og spr om vi har lyst til dra hjem i morgen tidlig. Det var normal vektnedgang p Maren, ikke noe farlige greier. 6,5 % nedgang, er det over 10 % m du bli igjen p sykehuset en ekstra dag eller to. Jeg spurte om det var noe som helst som kunne sette fart p melkeproduskjonen min. La henne die ofte! var svaret. Da hadde jeg ikke gjort annet enn amme i 70 timer. Null svn. Vondt overalt. Og huet mitt var tidenes barselmos. Morgenen etter gjorde jeg noe jeg er bittelitt flau for, men som viste seg vre redningen for meg.

Like fr avreise tok jeg grep. Om egen patt.

-Torben, hold Maren. 

Torben holdt Maren tett inntill seg og jeg flekket av meg p overkroppen. Jeg grep tak i puppen min, lftet den til munnen og tok et skikkelig hamburgertak over puppen med munnen min. Jeg lukket ynene. Og jeg sugde. Jeg sugde og sugde p mitt eget bryst. Det knitret i melkeganger og det kneppet liksom i ytterste del. Jeg kikket bort p Torben der han satt med Maren og s p meg emd de strste ynene jeg noengang har sett. -Hva faen gjr du???  "-Jeg suger min egen patt, ser du ikke det? svarte jeg med en diger munnfull pupp. Det knitret og det sprakte. Jeg tok ut puppen, kikket ned og gapa over igjen. Prvde etterligne dietakene til Maren noen minutter. S skjedde det. Jeg fikk plutselig munnen full av noe varmt, stt. Det fortsatte knitre og jeg sugde som en idiot p min egen patt. -F henne n! nrmest brlte jeg nr jeg koblet meg av min egen pupp og la Maren til. Og DA. En lyd som fikk meg til grte hysterisk. Klukkelyd! Lyden av en unge som svelger! Hun fikk omsider mat som mettet! Jeg gav henne mat fra min egen pupp! Etter 5-6 sugetak, vknet hun litt og kikket p meg fr hun falt i den velkjente melkekomaen jeg har sett henne falle i uendelig mange ganger etter dette. Det var tid for avreise og Torben la henne i bilstolen. Hva kom til skje n? Han gynget litt p den. Og hun SOVNET!

Mens vi pakket tingene vre og tok farvel med damene p barsel mtte jeg jo sprre meg selv?: Var dette tilfeldig? Eller bare flaks?

Maren sov hele bilturen. 

Maren fortsatte sove nr vi kom hjem. 

Hun vknet og jeg ammet og hun sovnet igjen. 

Og slik fortsatte det. Hun sov hele natten (fra 23.00-05.00) fr hun mtte ha mat igjen, og da s jeg gleden ved samsoving. Folk blir helt sjokkerte nr jeg forteller at jeg ikke har hatt en eneste vkennatt siden vi kom hjem. De f gangene hun grter snn illsint s er det i noen f minutter fordi hun savner noe. Trst, nrhet, mat eller ny bleie. Alt kan fikses i lpet av kort tid, s den illsinte skrikinga de frste tre dagene gav seg da hun fikk et av sine primrbehov - mat. 

Jeg skammer meg for at jeg tenkte tanken p at jeg angret meg. Jeg tror dog det er helt naturlig. Skremmende er det at jeg ikke holdt ut mer enn tre dager fr jeg hadde disse tankene, jeg har s magevondt for de som har det slik i ukesvis, mnedsvis. Hvis det er i nrheten av de tre dagene vi hadde, s kjenner jeg at trene presser p for de som opplever dette over lengre tid. Jeg har s respekt for dere! S uendelig respekt for dere med barn som har plager, vondter, sykdom, svnlse netter. RE. VRE. DERES TLMODIGHET! Vi kan jo ikke akkurat bare kaste inn hndklede heller, liksom! Nei, dette var ikke noe moro, jeg leverer den tilbake? slik noen gjr med en hundevalp eller kattunge man angrer p anskaffelsen av. 

I ettertid har jeg snakket mye med helsesster om dette. Jeg var rett og slett ikke rustet og klar over hva som kunne skje om det ikke skjedde slik jeg hadde planlagt det. Merkelig det der, jeg trodde det ble lett som en plett komme igang med ammingen. Senere har det vist seg at jeg har mttet jobbe hardt for f et fullverdig mltid i puppene n som hun krever 130 ml i hvert mltid, men jeg klarer det ogs etter iherdig jobbing. Og om jeg ikke har nok s blir Maren likeglad om hun fr en flaske med fabrikkmammas melk ogs :-) Som jeg liker si det, jeg fullammer med det jeg har og desserten er erstatning eller pumpemelk fra flaskepappa!

Det jeg vil si med dette innlegget er at det som oftest ikke blir som man planlegger til fingerspissene, og jeg m innrmme at jeg ble (bokstavelig talt) tatt litt p sengen av dette med en sulten baby de tre frste dagene. Jeg hadde nok lett vrt et bytte for Fdselsdepresjon (med stor forbokstav, for det rammer dessverre veldig mange) - og har du en gnagende flelse i kroppen s syns jeg du br ta det opp med legen eller helsessteren din. Er du medmamma eller pappa og har en gryende flelse av at din kjre har det litt trist inni hjertet sitt til tross for at alt rundt dere etter boka br vre rosenrdt - nl ikke med snakke sammen om dette. Jeg for min del ble sknet ved at alt "gikk seg til" nr vi kom hjem, og det faktum at jeg fikk oppleve en enorm positiv mammarus nr jeg fikk mer enn en halvtime p yet og en mett unge. 

Tenkte det var viktig dele disse tingene ogs, det er altfor mye rosenrdt der ute i bloggfren, - viktig se det som er litt grtt i den rosa bobla ogs.

/Supporterfrue, Line Victoria - en helt vanlig uvanlig mamma!

 

 

71 kommentarer

Dette er grunnen til at jeg elsker bloggen din!

Det finnes s utrolig mange blogger som skjnnmaler alt. Og det er greit det, rent bortsett fra at ved lese slik blogger, og all annen perfeksjon p sosiale medier, s pvirkes du negativt i forhold til din egen totale mangel p perfeksjon. Og som nybakt mamma s er du ekstremt srbar. Du har muligens lest om alle andre som fr til mammalivet, og er dermed totalt uforberedt p hva som mter deg etter fdselen.

Jeg merker meg at du flere ganger skriver "ingen hadde fortalt meg at ... " og heri ligger problemet. Det du opplevde p barsel er normalt, men det snakkes lite om det. Synd er det ogs at barselomsorgen ikke fanger det opp og kan klare berolige. Jeg tror det handler om at mange ikke vil snakke med eller sprre de ansatte, nettopp fordi man skammer seg eller tror man er unormal. Og de vonde tankene om angre vil man i alle fall ikke dele. S da stenger man det inne i seg og gr p en skikkelig smell. S takk for dette innlegget, det burde vrt delt ut til alle frstegangsfdende for vise frem at det er heavy bli mor for frste gang og at ingen skal trenge mtte fle seg unormal og ufullkommen. Kudos til deg igjen, Line Victoria.

Cecilie: Takk, Cecilie!! S godt hre jeg ikke er alene om dette!! :-) Det er viktig dele med seg, bde p godt og vondt...

, du alts.. her sitter jeg og griner. Trebarnsmamma som vet s alt for godt hva du har vrt igjennom og son lurer p det samme; hvorfor blir ikke dette tatt mer opp? Det er s rart..

men! Du er s flink! Jeg blir direkte rrt av hvordan du kjempet for ditt barn og fortsetter med det med ammingen din! Er altfor mange som ville ha kastet inn hndkleet for lengst! Men du str p og jobber for ditt barns ve og vel. Er s fint hre:) hun er jammen meg heldig! Takk for at du er rlig og skriver om ting slik de er- og minner oss andre p at vi m huske og dele disse historiene- vi m ikke glemme s lett- vi m dele av vre erfaringer p bde godt og vondt! Slik nettopp du gjr.. og du gjr det med slik ekthet! Klem til deg

Hurra for at du vil og tr skrive om dette! Jeg flte mye av det samme med frstemann, denne "fantastiske morsflelsen" uteble, jeg flte bare meg utmatta og "tom".

Viktig og vge og trre sette ord p at den frste tiden kan vre skikkelig vanskelig og forvirrende. Spesielt nr man ikke vet opp eller ned p seg selv, og i tillegg skal finne utav hvordan en flunkende ny babbis fungerer..

N venter jeg nr 2 om under en mnd, har en p fire n, og jeg fler meg akkurat like bekymret og redd som frste gang, selv om jeg har gjort det fr. S takk for at du skriver s rtt og rlig om det som faktisk er en realitet for mange nybakte mdre (og fedre)!

brtt var jeg 3 r tilbake i tid, og p barsel igjen!!! 3 grusomme dager p barsel med mas om amming, illsint baby, trtt/sliten mor og sre pupper! Takk for ett herlig innlegg! Det er s bra at slike innlegg blir skrevet, s kommende mdre og fedre der ute kanskje stiller litt mer forberedt. Og de sengene ja.... ikke veldig mor-barn vennlige.. Heller ingen ammepute eller lignende for tilrettelegge ammingen (litt forstelig med tanke p hygiene, men......) Nei, takk igjen:-))

Herlig at du sier ting som de er og kaller en spade for en spade.

Sitter og ammer min snn p tre mneder. Ler og griner om hverandre av lese innlegget! Takk for at du, igjen, er s dritgod med ord!!

Ingrid: , s herlig hre!! Da har vi to poder p nesten samme alder :-)

h, som lese om mine frste dager.. Du skal ikke ha drlig samvittighet for angre. Jeg angret i 3 mnd, var vel ikke langt unna depresjon, har en av de som ikke sover. Synes ogs det snakkes for lite om tiden etter fdsel, hadde ingen anelse om at det kom til bli S tft.

Og atter igjen er jeg S GLAD for at jeg oppdaget bloggen din som hygravid og med ca lik termin som deg; jeg har kjent meg igjen i s mye av det du skriver men dette innlegget topper alt.

med de sreste brystene, en kropp s mrbanket at det komme seg ut av sengen ikke gikk det frste dgnet, og etter timer p pauserommet til de ansatte fr prve f til ammingen p nattetid, ble vi sendt hjem med vektnedgang OVER 10% og med et lager "shotglass" da ammingen virkelig IKKE var p plass (vi skulle alts aldri blitt sendt hjem...)

Vi levde p kontroller p sykehus og helsestasjon de frste to ukene s om mulig var vi enda mer slitne etter pappa sin fdselspermisjon enn etter fdsel

Stien vr var som flge:

etter mating i kopp (shotglass), pumping hver 2. time i over en uke (som da tilsier null svn da pumping, mating og koking fort tar to timer), for s g over til mating p flaske, amming med skjold da mini var ca en mnd og etter mini rundet to mneder: amming uten skjold!

ingen forteller hvor svake disse nydelige sm kan vre i begynnelsen, at det ikke er sikkert at ammingen gr fordi de ikke er sterke nok i kjeven enda.

Jeg hper at alle som venter/nylig har ftt smtt leser dette innlegget ditt for dette innlegget er VIKTIG!

takk for at du deler <3

Du er bare helt super!!! N fikk du meg til grte en liten skvett;-) Det er s sant som du sier; Vi er ikke forberedt p at alt ikke er rosenrdt etter fdsel. N er det 15 r siden jeg fikk min frstefdte. Og jeg TRODDE at det skulke komme en lykkerus og alt skulle bare vre helt topp. Men jeg angret meg..jeg ville ikke dette alikevel...det var s vondt...flte meg som verdens vrste mamma, ikke ville jeg si det til noen og aller minst innrmme det for meg selv. Lot som alt var bra...har fortsatt drlig samvittighet den dag i dag for at jeg ikke visste bedre den gang... s viktig at dette temaet blir satt fokus p. Var veldig lite om det den gangen, men uansett, takk Line for din rlighet❤️

Lo s jeg grein! Utrolig smart sparke i gang melkeproduksjon med suge seg selv, det trikset skal jeg huske hvis jeg trenger det! (Lurer p om dette er vanlig, men at ingen prater om det?)

Uansett - utrolig forlsende lese om flere som har opplevd at de frste barseldagene lignet mer p et mareritt enn en drm. Og selvsagt deilig nr det gr seg til! :o)

Fantastisk:)

Anbefaler lese boken til Johanna Grnneberg✌🏻✌🏻

Andre bker som er morsomme lese nr man har blitt mamma: Fkk Lykke av Casa Kaos

og La mamma bsje i fred av en svensk blogger ( husker ikke navnet)

Jeg ga opp amminga s alle honnr til deg👍🏻👍🏻

Klem fra Porsgrunn

Mari: TAkk for tipset!!! skal lese det! :-)

S godt innlegg *applaus*

Ei venninne sa til meg at hun synes det var s beftiende at jeg sa at jeg synes det var jvlig fde. Ikke noe rosa skyer her nei.... Jeg har glemt stort sett alt, men husker at jeg synes det var VONDT og drit. Bokstavlig talt. ;) (Som INGEN hadde fortalt om...!)

Takk for at du deler s rlig ♡

Vibeke: Skulle bare mangle, det trengs mer rlighet om disse tingene p blogger rundt om, jeg nekter tro at jeg er alene i rosablogg-verden om alt dette - nr det er s mange som ikke blogger som er helt enig med meg! <3

re vre DEG for den jobben du gjr med amme babyen din! Og takk for en enormt underholdende, morsom, rlig og rrende blogg. Viktige tema du skriver om! All hail Line Victoria! :)

Marthe: s glad jeg ble for kommentaren din!! TAKK!!!!!!

Takk. Det ene ordet dekker igrunnen alt. Jeg er frstegangs med termin om tre uker, og blir s glad for snne innlegg som viser virkeligheten og ikke bare "instamoments".

AK: N ble jeg veldig glad, AK.... Tusen takk for de fine ordene dine!

Du skriver s bra! Og jeg husker tilbake for snart 6 r siden da jeg fikk en gutt i uke 28,som ble tatt med akuttsnitt tilslutt. Jeg grein bare folk s p meg,jeg grein i nesten 3 mnd og trodde jeg var gal! Ingen,overhode ingen sa til meg at noe het barselstrer! Det fant jeg tilfeldigvis ut selv noen r etter! Vi var p sykehuset dgnet rundt i 3 mnd og alle leger og sykepleiere s jeg var helt delagt,men de trodde vell det var pga situasjonen og at jeg var meget sentimental..serist den verste tiden i mitt liv,da jeg trodde det var noe galt med meg og jeg grein for at jeg grein og livet var bare kaos. S snart vi kom oss hjem s ordna det seg gitt :) pumpa og styra og prvde lenge fr jeg tapte kampen om amming,s den gutten er oppfostret p mme :) n ammer jeg lille tulla p 9 uker og har aldri hatt s mye melk.elsker bloggen din!!

Tove: s fantastisk fint hre at det har gtt bra med dere, og det er ingen skam med mammamelk p boks! s herlig hre at du fikk ammet nr2!!!! kjempeklem til deg!

TAKK! Det er akkurat derfor jeg har s sansen for deg, det er fordi du skriver ting AKKURAT snn de er. Jeg har rett i underkant av to mnd igjen fr jeg blir mamma for frste gang, og det er akkurat det her jeg har nska lese. Jeg er s lei av hre "Alt ordner seg" "Det kommer til bli kjempefint" "Amminga kommer naturlig"

Det funker faktisk ikke snn for alle, og det er het greit. Det har bare noe med vre et snev av forberedt p at det kan bli bde blod, svette og trer mens man vender seg til livet med en baby uten bruksanvisning. S igjen, tusen takk for at du slenger ut den ekstremt rlige og usminka sannheten jeg har leita etter lenge!

Andrea: , Andrea - masse lykke til!! Jeg lover deg at du kommer til elske det, men ikke stress :-) Fdsel kan forresten vre gy ogs, nyt det - det varer (heldigvis) ikke s lenge!

Fantastisk innlegg, Line Victoria!

Jeg hadde selv en vanskelig start. En rask og heftig fdsel, morsflelsen uteble, babyen sov mye pga gulsott og ville ikke ta puppen, barnepleiere maset om amming, babyen grt om natta og holdt de andre nybakte mdrene vkne, babyen ble lagt i pute pga HD (og dette skapte nye problemer), lite svn, lite melk... De to frste ukene gikk det mye i pumping, koking, og mating med kopp og spryte. Sakte, men sikkert har det gtt seg til.

Takk for at du deler! God helg! :-)

Trude: For en start!!! herremin hatt! jeg har sett de putene pga HD, jeg fr helt vondt inni meg...kudos til dere foreldre med litt strre startsvansker enn oss andre ass...

Ligger og ammer min ettring i svn med trer i ya og et smil om munnen. Herlig rlig <3

Helt fantastisk at du setter ord p akkurat disse tingene. Det er det altfor lite av. 👍🤗

Hildeborg: S bra du likte det!! tusen takk :-) Lover fortsette!

Hadde en veldig andeledes opplevelse av tiden p barsel, med andre "negative" flelser. Men alikevell veldig digg lese dette innlegget. rlig og hrlig❤️ det med suge p puppen (jeg dver av latter) det er er et bevis p at vi mammaen gjr ALT for barnet vrt❤️ Fantastisk❤️

Anne: Ja, vi gjr jaggu det... skumle greier!!!

Hadde vel nesten akkurat samme opplevelse de to frste dagene p barsel, baby man ikke vet helt hva man skal gjre med som bare hyler! Husker jeg og mannen s og si byttet p bre lillegutten i to dgn! Heldigvis var det vaktskifte p morgenen dag 3, hvor en barnepleier spurte om vi hadde ftt litt mme! Var ikke snakk ommange drpene men plutselig ble det stille og babyen sov. Og med litt innsats ble det fullamming i 4 mneder.

Anonym: AAAHHH, for en lykke! Jeg fikk ikke NAN (og det er vel kanskje like greit, for de sjekket jo bde blodsukker og vekt hele tiden) men s kom heldigvis melken etterhvert da - og freden og roen ogs med det...!

Tusen takk for at du skriver om dette! Jeg hadde fdselsdepresjon med begge mine, mer alvorlig med nr 2. Men da turte jeg si det hyt. Det er jo ingenting skamme seg over faktisk.

Dette er grunnen til at det aldri blir en unge nr 3, jeg orker ikke mislike mitt eget barn for tredje gang.

Anonym: Nei, absolutt ikke noe skamme seg over - og det burde vre skrevet ned i stein til alle som fder, s de vet at det er lov be om rd og hjelp nr (hvis) det kicker inn... S mange som 15-20 % fr en skikkelig nedtur i etterkant....

Dette er jo sannheten for dem fleste. N er min jenta 5 1/2 mnd og vi ammer enda, men her var vi ekstrem heldige m jeg seie at melken min kom for fult straks jenta mi var ute og jeg opplevde aldri det ha en sulten unge som ikke blir mett. Bare det lese hva du opplevde gjr meg veldig rrt. For jet veit at aller fleste fr melken etter ca 3dgn. Mens noen er heldige f den ganske kjapt.

Det med sovesengen p sykehuset, vi samsov selv om det egentlig ikke var plass til det. Jeg sov som regel drlit, at en s liten kropp kan ta s stor plass i sengen haha var bare redd jeg skulle skade henne. Men hadde ikke lyst at ho sku sove i den boksen, s jeg tilrettela sengen og vi sov sammen (selv om det var trangt)

Takk for ett rlig innlegg :-)

Anonym: Ja, du er kjempeheldig! men det har nok litt med "roen" du har over deg ogs, ikke bare det fysiske... S deiiilig for deg! :-) Samsoving er gull for oss, jeg elsker det. Nr hun legges for kvelden s lengter jeg etter legge meg sammen med henne senere p natten...!

Der kom silikonen deg til gode, ser du ;-) Jeg hadde ikke hatt sjans i

helvete til f puppen min opp i munnen. Ikke om jeg sto p hodet. Riktignok ble de jo strre begge gangene jeg fikk kids, spesielt de frste dagene etter fdslene, men f en av dem inn i munnen hadde aldri gtt. For en fantastisk historie. Ler s jeg grter!

Henriette: ...eller bare at de er s sykt slappe og tyelige, hahahahhaha!!!!

Du er fantastisk. Snakk om sette ord p opplevelser mange deler men som man desverre hrer lite om. Elsker lese blogginnleggene dine, de er s rlige, morsomme og p kornet😃

Hilsen en litt sliten mamma til en p 2 og en p 3 mneder🙂

Kristin: Forstr du er sliten, men alle sier "det blir bedre!" Du er jaggu tff, jeg tr ikke tenke p nr 2 enn...!

Kjempe flott at du deler s rlig.

Jeg syns barseltiden og mndene etter det ogs var veldig tffe. Jeg var litt deprimert i svangerskapet, men ble avvist da jeg ba om hjelp. Fikk beskjed om at alt ville bli s fantastisk s snart jeg fikk barnet i armene mine. Dessverre ble det ikke snn. Jeg flte ingenting for barnet, annet enn at jeg visste at jeg var blitt mor, og dette barnet skulle jeg beskytte. Samtidig s angret jeg meg og flte vel egentlig bare at jeg ikke ville vre mamma. Hadde mest lyst til stikke av fra ansvaret mitt. Det toppet seg da ammingen ikke fungerte i det hele tatt, og barnet ikke ville ta brystet. S tilslutt mtte jeg bare gi nan. Jeg var dessverre blant dem som fikk en kjempe fdselsdepresjon samtidig med at barnet hadde kolikk. N er barnet snart 1 r og vi har kommet oss igjennom alle prvelsene. I dag er jeg lykkelig mamma, men jeg flte ikke ordentlig lykke og kjrlighet for barnet fr det var ca 4-5 mnd. N i dag kunne jeg ikke tenkt meg ett liv uten og kjrligheten og bndene mellom oss er de sterkeste i verden 💕 S starten kan vre beintff, men det blir bedre☺

Inger: Jeg har bare lyst til sende deg en kjempestor klem din vei!!! <3 <3 <3 S flink mamma du er!!!

Akershus mamma

Akershus mamma

Jeg byer meg s i hatten for deg!

Takk for at du er s forbanna rlig.

Jeg opplevde akkurat det samme p barsel for 9 r siden og var s fortvila... Jeg har aldri Grini s mye som da og jeg fikk heller

aldri noe mors lykke flelser fr det var

gtt nesten 4 uker.

Det var ikke noe kult,og jeg ble ikke fortalt at det var "vanlig"....

St p videre!

(du burde skrive bok)

Klem fra en mamma i Akershus

Akershus mamma: Tusen takk! Ja, jeg burde virkelig skrive bok - for jeg er s absolutt ikke alene virker det som! Stor klem :-)

Jeg hadde en svrt rolig tid p sykehuset, men! Vet du, det ta saken i egne hender (eller egen pupp i munnen) er jo s genialt da. At jeg ikke tenkte p det der selv da jeg satt der med en kolikkbaby og helsesster hadde gjort meg usikker p om jeg hadde nok melk. Det hadde spart meg for s mye usikkerhet og stress!

Lille: Huff, det br ikke vre noe srsml om det fr barnet ikke gr ordentlig opp i vekt, man skal passe seg for sette griller i huet p barseltre-damer som oss...!

Kunne ikke sagt det bedre selv, dette var skremmende likt min egen historie.Dagene p barsel var et lite mareritt, gikk med konstant angst for at babyen skulle slutte puste, samtidig som barnet naturligvis ville die 24/7 og jeg flte livet mitt var delagt. Jeg fikk ikke spist, dusjet, gtt p do og svn kunne jeg se lenge etter. Familierom ble det heller ikke noe av, og etter to dgn hadde jeg ftt nok.. jeg ville hjem, gi henne smokk eller bare gi henne bort? Uff, men... det magiske hende med meg ogs, som det heldigvis gjr med de aller fleste, p dag 3 flommet melken og puppene sto som de strste silikon pattene i verden og det resulterte i en fornyd liten frken som (bank i bordet) ikke har hodlt meg oppe en eneste natt i hele sitt 9 ukers gamle liv.. og jeg er helt hodestups forelsket i den lille pulken <3

ida emilie: Samme her, alt ble veldig mye bedre bde for barn og mor nr vi kom hjem.... S jeg kjenner flelsen!

Tommel opp, kjenner meg s godt igjen! Men i tillegg til en ihjelsulten skrikende baby s hadde jeg tidens snorkedame i nabosengen som gjorde barseloppholdet til ett mareritt for meg (riksen) S nr ungen sov en stakket stund var det sagbruket ved siden av som holdt meg vken, og var det ikke snorking s var det familie av henne som valset inn og ut hele dagen! 2 dager holdt jeg ut p barsel og null svn og hvile. Dette er mitt tredje barn s visste jo hva jeg gikk til, men tungt okke som. Hun er 3 mndr n og jeg ammer, men m gi erstatning ved behov som med de 2 andre. Med frstemann visste jeg ikke bedre og trodde at det var en selvflge at jeg hadde nok melk og ammet dgnet rundt de frste ukene men ungen ble aldri mett! Jeg var s sliten og deprimert at jeg nsket jeg ikke hadde ftt han, s etter ett par mndr prvde jeg erstatning og for frste gang sov ungen lenger enn 30 min, og jeg ble menneske igjen. Har aldri hatt nok melk uansett hvor mye jeg ammer s det var jeg forberedt p denne gangen.

Kjersti: , nei!! Snorkedamer er det vrste, hvertfall nr man ikke har hjerte til si ifra! S bra du lser det med fullamme-fabrikkdessert - det funker her ogs...!

Hei Line! Jeg har lest bloggen siden jeg oppdaget et bilde av deg kontra forballfrue og siden har jeg hatt mange morsomme lesninger:) Temaet har jo naturligvis endret seg siden du er blitt mamma da vi mdre blir tunet inn p den radaren nr den "glatte selen" trykkes ut. Jeg vil bare si en ting til deg ang rligheten din; LENGE LEVE!!!! Det er s viktig fortelle det som det er. Det er ikke ndvendigvis rosenrdt. Jeg nsker ogs gi et skikkelig "You go girl" til alle oss som av ulike rsaker ikke har ammet vre barn. Det er et press p oss jenter at vi skal amme, men for flere av oss funker det bare ikke. Selv har jeg hatt en helt naturlig fdsel p frste mann uten drugs p desperat leting etter " min indre epidural" ( noe jeg aldri fant) og et hastekeisersnitt med en uke p intensiv etterp p andre mann. Jeg opplevde to vidt forskjellige verdener i sykehus Norge. P den frste var ammepresset s stort at jeg flte meg mislykket da jeg ikke fikk det til etter 3 dgn p barsel og reiste hjem uten ha ftt det til. Med nr to hadde jeg en annen innstilling. Funker det ikke n, pumpes det og flaska ker kjapt inn. P intensiven var innstillingen en helt annen. Tommel opp til mor sin avgjrelse, ungen trenger mat. Det jeg mener med dette er at vi ikke skal skamme oss om vi ikke fr til puppen. Kjrligheten til vre barn ligger i hjertet!

Marte: Jeg er s enig med deg!! Og hehehehhe, "indre epidural..." Jeg har lrt meg etter ha sett fdeavdelingen at det tror jeg ikke jeg har, hahahah!

Fantastisk innlegg! Viktig,velformulert ( med litt snert) og akkurat snn som s mange har det, tror jeg.. Hadde ikke selv akkurat samme type utfordringer, men etter 3 mnd med frstefdte valgte jeg gjre stikk motsatt av det helsesstra sa, for mammahjertet bldde og da hjelper det lite hre " det gr seg til...det er normalt" og ikke stod det noe sted at jeg mtte stole mest p meg selv nr ting ikke falt inn etter oppskriften.. Men det ordnet seg, helsesstra og jeg ble igjen gode venner og eldstejenta er n en fantastisk 16ring 😊

Lise: , s braaa! Viktig flge mageflelsen i mange tillfeller tror jeg...

Du er fantastisk! EKTE!!! Det er akkurat dette som er problemet i dagens samfunn, at alt som ikke er "perfekt" skal snakkes om.

For min del s husker jeg at da min frste baby ble fdt og jordmora sa; " se s fin vil du ta p han?" S tenkte jeg "eh fin!?!?" Men der kom forelskelsen fort.

Med baby nr 2 gikk det faktisk noen uker fr den samme kjrligheten kom... Det var grusomt. Hadde S drlig samvittighet. Jeg sa det kun til mannen min, for jeg kunne jo ikke si det! Helt til hun var 10 uker, da fikk helsessteren alle trer all anger all frusterasjon... Da hadde prinsessa hylt i 10 uker 15 timer i dgnet.. kolikk sa de... hadde hatt det i mange mneder med frste ogs. Helsesster grt med meg og trstet s god hun kunne.

Jeg bestemte meg da for vre rlig. Nr folk spirte om det ikke var fantastisk ha ny baby s svarte jeg ; nei egentlig ikke. Jeg liker ikke de frste 12 ukene."

Da svarte de fleste at de var helt enige! De fleste opplevde at ting endret seg etter 12 uker.

vi har kost oss siden ;)

Takk for rligheten!

Tonje: S bra innlegg - og jeg vet det er mange som er enig med deg! Stor klem!

Du er r!!! Og s utrolig flink til sette ord p problemene. Det er s viktig og det er alt for f som gjr det.

Jeg hadde ingen problemer med amming (annet enn at det gjorde s vondt, at jeg trodde jeg skulle fde gjennom puppen!), men vi fikk ogs et sovebarn. Hun sov natten gjennom allerede p sykehuset og vi var helt sikre i flere uker at hun mtte vre syk. Hadde noen snakket om sovebarn slik som du gjr, s hadde vi nok ikke vrt s redde for at noe skulle vre galt med henne. Hun var jo helt frisk :-) P helsestasjonen fikk vi beskjed om at vi ikke mtte snakke hyt om at den lille snuppa sov hele tiden. Andre foreldre ble sinte og noen ville ikke prate med oss..... Tpelig spr du meg!

Men takk for at du skriver ting som det er! Og ja, det finnes sovebarn! Og snuppa er n 6 r og hun har fortsatt et kjempegodt sovehjerte. ( Tror max vi har vrt vken med henne 20 ganger hele livet hennes!) Og nei, sovemnster trenger virkelig ikke endre seg!!

Lykke til med lille, fine Maren :-) Hun er heldig som har en mamma som ordner opp ;-)

Kjre Line Victoria, dette er s braaaaaa! Vil tippe at de aller, aller fleste frstegangsmdrene kjenner seg igjen - jeg gjr i hvertfall det! Hadde noen ekstra utfordringer p barsel med et lite kntt som ble fdt underernrt og dermed litt ekstra svak, noe som gjorde at han hadde problemer med f ordentlig tak i puppen. Vi hadde det med andre ord snn som du beskriver det i noen ekstra dager, og mtte fylle p med litt NAN pluss at jeg mtte pumpe meg etter hvert eneste ammeforsk den frste uka, for stimulere den produksjonen han ikke klarte f i gang p egenhnd. S fulgte en periode med brystbetennelse, ammeskjold og manglende vektoppgang grunnet umodent spisemnster (han klarte ikke spise/suge/svelge samtidig), men etter ca tre uker lsnet det og siden sov han som en engel fra rundt 22.00 til 07-08.00 uten et knyst.

Jeg var s klar for gi opp amming mange, mange ganger i lpet av de tre ukene, og det hadde sikkert gtt fint hvis jeg hadde gjort det ogs. Det ER tft skulle ta inn over seg den nye verden og passe p en liten, skjr bylt samtidig som kroppen har vrt igjennom sitt livs pkjenning. ha det snn betyr ikke at du ikke er glad i ungen din, og det betyr ikke at du ikke er en bra mamma!! Akkurat det tror jeg mange trenger hre, og du deler det p en utrolig fin mte!

Linn: S glad jeg blir for tilbakemeldingen din!!! Et mett barn er lykke - da er alt s mye bedre! :-) <3

Elsker dine rlige blogginnlegg!! Tusen takk for at du deler:) Har selv en liten tass p 4,5 mnd og har dessverre hatt alt for mange utfordringer siden han kom. Tenk om noen hadde sagt hvor tft det kan vre. At det ikke bare er en rosa sky. At jeg ikke skulle f sove mer enn 2 timer sammenhengende(og at jeg ikke skjnner om jeg noen gang skal f sove igjen), at babyen er orolig til alle dgnets tider. Brystbetennelser og bekkenlsning er bare noe. Fdsel og barselhotellet klarer jeg ikke tenke p en gang, da vrenger det seg i hele meg.

P den andre siden, hadde jeg visst hvor ille det skulle bli, s hadde jeg ikke hatt den lille prinsen min - og det kan jeg ikke tenke p en gang <3

Fortsett med den fine bloggen din! Og kos deg med den lille henta di !!

Linda: Vrste er at noenganger hrer vi om det, men vi er alle veldig overveldet av at alt SKAL vre rosa nr man fr barn... Tror vi m gjre en innsats p det planet, rosabloggere har kanskje vrt litt for "forherligende" over alt s vi tror jo at DET er sannheten tilslutt...! :-)

Hei Line! Etter ha fulgt deg i mange r syntes jeg det var p tide legge igjen en kommentar og takke for at du er s rlig, p en hysterisk morsom mte. Jeg ble mamma i begynnelsen av tyverene og hadde ogs 3 forferdelige dager p sykehuset! Selv om man ikke unner andre vondt, er det godt lese at det finnes medmennesker som har opplevd det samme. N ruslet ikke jeg bort til pauserommet da jeg hadde ndd grensen av fortvilelse, jeg trykte heller p ndknappen s alle hvitkledde kunne komme lpende og forklare meg hvorfor jeg ikke fikk babyen til slutte med den grtingen. Ammingen ga jeg ogs opp etter noen uker.. Pskeferien p hytta ble ikke like idylisk med barneskrik, s min mor dro langveis ned fra fjellet for kjpe morsmelkerstatning. Livet som nybakte foreldre skal ikke vre enkelt eller perfekt.. det er derfor godt lese en blogg som til tider er brutal rlig, slik at man fler seg hakket mer normal. Takk for tipset om suging av eget bryst! Kanskje det er det som skal til neste gang! 😉 Du er knall og Maren er heldig som fr vokse opp i en familie med masse selvironi og humor!

Malin: , s utrolig hyggelig at du gjenkjente deg i mye av det jeg skrev, jeg er helt overbevist om at det IKKE er rosa for de fleste - men at de frreste tr innrmme det! <3 Hper du har det bra n og at ting er litt mer p stell bde flelsmessig og at du har ftt bukt med kaoset..!? Stor klem til deg!!

, dette er s viktig! At noen setter ord p det og bare sier det som det er til "hele verden".

Selv kjenner jeg meg ikke igjen mtp barseltiden, heldigvis sier jeg bare. Rmelka rant i flere uker fr fdselen og poden gulpa av overforing allerede frste dag. Og jeg flte meg s heldig! For jeg vet at det slettes ikke er snn for alle.

Da han var 7 mnd ga jeg opp amme fra det ene brystet etter fire mnd med et sr som ikke ville gro og s store smerter at jeg nesten ikke klarte ta meg av han i to hele timer etterp. Og det var s srt... skulle gi opp nr han hadde det s fint og fikk mer enn nok mat. gi opp bare fordi jeg hadde det vondt nr han egentlig hadde det helt fint. Jeg fikk alikevel kjenne p denne flelesen av ikke strekke til.

Og jeg som hadde snakket s fint om mme og at det ikke spiller noen rolle til mine venninner som ikke fikk til denne amminga. Det var visst ikke s enkelt nr det gjaldt meg selv.

Jeg klarte fortsette amminga fra den andre puppen og med litt mme i tillegg til han var ti mnd og ikke ville ha mer selv. I tre mnd gikk jeg rundt med et srdeles skjevt puppestell, glad og fornyd med at jeg tross alt klarte det ganske bra.

Puppen har grodd, poden er en glad, liten tjukkas p ett r. Og jeg angrer ikke et sekund p at jeg presset meg til amme tross smertene, men heller ikke p at jeg til slutt valgte skjeve pupper og litt mme 😅

Hei!

Jeg er ikke mamma. Ikke nsker jeg meg unger heller, iallefall ikke n. Men dette innlegget fikk meg til grte som en! Du er s ekte her p bloggen, og det fins det jo mange (okei, ikke mange men det fins!) blogger som er men du gjr noe ikke mange gjr; du viser oss dine usikkerheter og dine srbare punkt. Det treffer meg som en dampveivals hver gang alts, bare p en god mte liksom... Skjnner'u? Jeg digger deg! S veit du det!

Hei.

Du aner ikke hvor mye dette blogginnlegget betydde for meg. Ikke lest bloggen din fr, men i dag fikk du deg en flunkende ny, fast leser.

Denne bloggen var ny for meg. For en fantastisk lesning! :D S ekte og underholdene :D kjenner meg veldig igjen! :)

Mari: S utrolig hyggelig hre! Velkommen! :-) Husk lese fdehistorien til mannen min, du finner den i arkivet!

Sorry, men jeg ler s jeg griner av bildene jeg har i hodet n, av deg med patten i munnen. Samtidig flashback til mine frste timer med datter 1, der hun grein hele tida pga null melk. Jeg fikk lne pumpe, og vknet dagen etter med to gigaballonger harde som stein. Det smalt som mitraljser i dusjveggene da jeg klemte ut det verste fordi bebisen ikke klarte suge p de harde steinene. Men ikke noe problem med melkeproduksjonen etter det for si det snn... jeg har blitt skikkelig fan av bloggen din. Takk for at du deler.

Skriv en ny kommentar



Blogglisten