Jeg er (var) en drapskvinne.

03.07.2017 - 09:48 6 kommentarer

Tilbakeblikk!

Det var noen som etterlyste historien om da jeg kverket en av Guds skapninger. Det kan jeg selvsagt gjøre! Jeg elsker det når dere spør meg om reposting, sparer mye tid og energi med copy/paste funksjonen..! Enjoy.

Jeg er en drapskvinne. (2008)

Kjære alle lesere.

Det jeg nå skal fortelle er jeg ikke stolt av. Det skjedde i forrige uke, og jeg har prøvd å fortrenge det. Men nå er jeg klar for å snakke om det. Jeg kom kjørende i min gamle Toyota gjennom Grunerløkka i Oslo. (en relativt trafikkert gate, i hvertfall i rushtrafikken.) Det har seg slik at jeg håper og tror at min ruste Toyota snart kneler under for drømmen min om ny bil, derfor fyller jeg ikke så mye bensin på den. Det igjen gjør at jeg ofte har et blinkende lys i dæsjbordet som lyser kontinuerlig, da jeg lltid er tom for bensin. Frykten for å gå tom er relativt stor, for det er jævlig flaut. DERFOR pleier jeg i nedoverbakker eller hvis jeg har god fart på bilen, å trykke kløtsjen inn og bare rulle, for å spare på bensinen. Da bråker ikke eksospotta eller motoren så fælt heller.
Jeg gjorde denne manøveren, rullet, inn i et kryss. En bil blinker til venstre, jeg skal rett frem. På hjørnet der er det en kafè, og folk sitter utenfor og spiser smørbrød og mater duene med smuler. Sakte men sikkert manøvrerer jeg bilen rullende til siden for bilen foran meg som venter på å ta til venstre. Jeg ruller i saaaakte fart for å være sikker på at jeg ikke treffer bilen til venstre mens jeg har sikte på fri vei foran meg "litt lengre der fremme."

Så skjer det fatale. Duene som spiser smuler fra kafègjestene er jo kjent for å flytte seg når det kommer biler. Men siden jeg rullet sakte og lydløst, så tror jeg faktisk ikke den ene dua hørte at jeg rullende! Jeg kom kanskje litt overraskende på, midt i middagen!

Jeg ser, observerer, registerer at en due står med "ryggen" til meg, men av gammel vane så FORVENTER man jo at den forsvinner! Det var ikke før jeg hadde rullet forbi kafèen at jeg kikket i speilet for å forsikre meg over at duen fremdeles spiste smuler.

HERREGUD. I speilet ser jeg at bilen bak meg bråbremser, og siden jeg kjørte relativt sakte så gjorde jeg det samme. Jeg setter bilen i fri, brekket på og åpner døra. Da ser jeg at mannen i bilen bak meg også er på vei ut av bilen. Jeg innser der og da at jeg har blitt drapskvinne i trafikken.

Bak min skrøpelige Toyota og foran det røde volvoen bak ligger noe grått og spreller. Fjæra fyker. Jeg legger hendene i ansiktet og vet ikke hva jeg skal gjøre. Mannen i bilen bak går heldigvis bort og ser ned på duen med det slitte Goodyear-dekkmønster over  den nå flate brystkassen. For duen var det kanskje et Badyear, ikke vet jeg.

Den lå på ryggen. Med den ene vingen strekt ut. Noen fjær hadde ennå ikke lagt seg, og virvlet florlett rundt duen. Øyner på stilk. Bokstavelig talt.

Mannen bak meg hadde sett alt. Jeg regelrett RULLET over en due i matorgie. Den snille mannen tok en sort pose (mistenkelig lik en lik-bag du ser på CSI, bortsett fra at den var i due-størrelse) og vrengte posen rundt den flatpakkede duen. Menneskene på kafeen som satt på fortauet gispet. En 16-åring tok bilde med mobilkameraet. Det var helt stille. Mannen i Volvoen sa det var ikke noe jeg kunne ha gjort.

Alle har vel engang prøvd å treffe duene i veien,eller vært redd for å treffe de som sitter midt i veien, men de kommer som regel seg unna i siste liten. Jeg har funnet trikset; det gjelder å skru av motoren og trille. Duer har åpenbart kjempe god hørsel, men dessverre veldig dårlig syn. Det er bare å skru av motoren og trille, folkens!

PS: På veien hjem prøvde jeg å gjennoppleve duens siste sekunder. Jeg prøvde å huske om jeg kjente et lite "dump" i bilen da det skjedde. Jeg har mareritt om det. Det lille "kneppet" akkurat idèet det skjedde liksom. Jeg har fremdeles vondt i hjertet mitt..
Jeg trøster meg hvertfall med at duen antageligvis døde lykkelig. For en due å midt i en brødsmuleorgie må jo som å dø midt i en orgasme.

I ferien skal jeg prøve være sykt flink til å snæppe - linevictoriahus er jeg på snæppsjætt!

 

6 kommentarer

Ingrid

05.07.2017 kl.03:44

Latteren sitter like løs nå som da jeg leste innlegget i 2008 :-D Haha! Takk som tok med ønskeinnlegget jeg hadde, og hvil fortsatt i fred duen!

05.07.2017 kl.13:39

Ikke lett å være due med fullt fokus på middagen midt i veien.. men forstod ikke helt om den var død da den ble pakket inn i posen? :P
Anonym: den var veldig død ja.. siste krampetrekninger ble unnagjort før poseleggingen...!

Tina

07.07.2017 kl.00:58

Hei Line Victoria!

Jeg la igjen en kommentar for en stund siden hvor jeg spurte om du kunne fortelle mer om jorden rundt-reisen din. Men nå finner jeg ikke igjen innlegget hvor jeg skrev kommentaren, så da prøver jeg på nytt!

Hadde vært utrolig spennende å høre om siden jeg vurderer dette selv! Bare litt om hva du gjorde, hvor du var og hvor lenge du var borte? :-)
Tina: god ide! Blogginnlegg kommer når jeg er tilbake fra Danmark! :-)

Tina

08.07.2017 kl.00:25

Gleder meg allerede :-D Ha en fin ferie i mellomtiden!

Skriv en ny kommentar

hits