Puppenes gledestårer.

25.07.2017 - 13:28 18 kommentarer

Rart hvordan kroppen reagerer på stress. Stress er adrenalin. Og adrenalin hindrer noe som heter prolaktin i kroppen. Prolaktinet i kroppen produserer melk. Tror jeg. Er jeg stressa så produserer jeg ikke melk. Jeg har stressa mye mellom ørene i 4 måneder for å klare å gi Maren "full pupp" til alle måltider. Her om dagen postet jeg et innlegg der jeg forklarte at jeg kaster inn håndkledet og blir delammer istede. Orker ikke stresse mer med reseptbelagte medisiner som skal jazze opp prolaktinet og melkeproduskjonen min, så jeg trappet ned stresset med puppingen min. Var inneforstått med at jeg måtte gi noen flaskemåltider per dag med fabrikkert morsmelk fremover. Sånn var det med den saken. 



Sukk. Skuldrene ned. Jeg har gjort hva jeg kan, og jeg gir det jeg har i kanukasene. Ferdig snakka. Ferdig med powerpumping, amme-te, vørterøl, håndpumping, varme omslag, produskjons-medisiner og stille gråt inni meg når jeg så Maren kjempe for å få ut de edle dråpene jeg har stresset så med å produsere. Hva tror du da skjer halvannen uke senere?

Satt å ammet kveldsmåltidet igår kveld og bare.. "HEY! Jeg har glemt å gi flaske med bonusmåltider!" Maren gulpet i seg melka mi. Brøda mine, som vanligvis er tørre som knekkebrød på kvelden, leverte nok et stort melkemåltid. Jeg skulte bort på den dyre BabyBrezzamaskinen (en maskin som lager ferdig, temperert morsmelk på ca 10 sekunder ved å trykke på en knapp) og tenkte.. "Når trykket jeg på deg sist egentlig?" 

Det finnes ingen annen forklaring enn at jeg faktisk gav FAEN for et par uker siden og bestemte meg for å bli delammer. Når stresset gav seg så forsvant adrenalinet i kroppen og lot prolaktinet herje istede. DET ble det fasen så melk av! 

Medisinene for økt melkeproduksjon som jeg har brukt, har en stor advarsel om nedstemthet. Det var jeg klar over, men herregud - takler jo det jeg, da! En bivirkning jeg til vanlig bryr meg fint lite om, men når man går på dette over så lang tid tid så oppdaget jeg plutselig at dagene var hardere, jeg var tiltaksløs, nesten litt hjelpesløs - der jeg har gått fra å ALLTID ha vært i en høytempo-jobb, til å gå hjemme med og passe på at en baby har det bra. Jeg trodde liksom at det å være sliten og tiltaksløs kanskje var en del av det å få barn. Omveltningen liksom. At jeg ikke gadd å trene var et resultat av dette. Jeg som hadde gledet meg så til å ta opp treningen igjen! Helt til jeg begynte nedtrappingen av medisinene etter at jeg bestemte jeg for å innføre flaskemåltider, så har det skjedd noe med meg. I forrige uke var det som en tåke som forsvant. Jeg våknet opp første dagen uten en eneste pille innabords, og tenkte - idag skal jeg ned på senteret og forhøre meg om barnevaktordningen de har når man trener! Jeg fikk plutselig lyst til å gjøre noe annet enn å gå hjemme å dikkedakke med Maren..! Jeg hadde jo så mye ledig tid på dagen nå som jeg ikke trengte å sette av tid til å pumpe meg og sterilisere flasker og for ikke snakke om hadde jeg masse ledig tid jeg ikke trengte å stresse med om jeg hadde nok melk i puppene - avgjørelsen var jo tatt, og plutselig har Maren begynt å spise store måltider gjennom dagen, fremfor de små og hyppige.  (Puppene mine har ikke holdt til et stort måltid, men heller små og ofte..) Jeg sjekket på måltidsvekta for å se om jeg kunne ha rett... Veide M før og etter amming - og dæven JA, hun hadde spist mer av puppene enn jeg noengang har klart å pumpe eller gi henne på flaske! Jeg tenkte først det var tilfeldig, så jeg veide litt flere ganger de neste dagene. Plutselig kom disse dagene der jeg kom på at jeg ikke har rørt BabyBrezza-maskinen, og her er vi nå. Jeg fullammer igjen, uten å ha gjort noe for det! Stress med nedstemthet har liksom ikke vært  den beste kombinasjonen, har jeg skjønt. For å si det på godt norsk  - DÆMMIT ASS!

Jeg klarer ikke finne noen annen årsak enn at siden nedstemtheten er blitt borte, så har kroppen gått inn i en positiv kurve mentalt og siden jeg bestemte meg for å bli delammer og kaste inn håndkledet og senke skuldrene, så har kroppen reagert med å lage mer melk enn noengang etter at jeg stresset ned over nettopp problemet med melka! Puh, på tide å trekke pusten etter den lange setningen. Pussig dette her ass... Kan vel kanskje ikke si at Maren er fullammet til 4 måneder, men jeg ammer med det jeg har i hvertfall. 

Dette er jo noe som ofte blir diskutert. Dette med at stress påvirker melkeproduksjonen, men jeg trodde det ikke før jeg plutselig oppdaget det selv. Det er så lett å si at man må stresse ned når man er nybakt mor, men etter at jeg faktisk bestemte meg for å "la det skure og gå" og velge flaske/hjelpebryst og pupp om hverandre så har altså denne kroppen reagert positivt. Jeg var heller ikke klar over at nedstemtheten var så utrolig merkbart med pillene, jeg var helt overbevist om at "sånn er det bare.." og jeg følte jeg MÅTTE ta de siden det var det eneste som hjalp på melkeproduksjonen. For de gjorde det asså, men nedstemtheten og stresset omkring de gjorde at det ble en litt ond og vond sirkel.. Nå tror jeg faktisk bare at nedstemtheten av pillene har gjort meg mer stressa, og dermed hatt negativ innvirkning på det pillene egentlig skulle gjøre..! Jeg var heller ikke klar over at melka var SÅ viktig for meg at jeg ikke klarte tenke klart og bare drite i den ammingen og ta inn morsmelkerstatning på et tidligere tidspunkt. Jeg liker veldig godt å amme, syns det er så jæskla hyggelig - og det vet jeg Maren syns også, så derfor har jeg så veldig gjerne fortsette å amme. 

Jeg har ikke hørt så mye på de som sier "Gi heller flaske til alle måltidene, så slipper an stresset med melka". Det KUNNE jeg gjort selvsagt, hadde det ikke vært for at Maren finner en enorm ro og trygghet ved patten. Det er det beste sovemidlet, trøsten og kosen hun kan få - har prøvd alt annet, men ikke engang byssing faller i smak her. Kun pupp! Så puppen er ikke bare mat for henne. Og amming er ikke bare om å gi mat for meg heller. Så har jeg selvsagt fått ros fra de som har fått med seg hele ammehistorien min, og gudene skal vite at jeg har lært mye de siste 4 månedene. Tror jeg står ganske rustet om jeg skal igjennom dette en gang til. (Ikke at det er noe jeg tenker på nå, haha!)

Jeg angrer absolutt ikke på jobben jeg har gjort med å prøve å få det til, men jeg skulle nok på et tidligere tidspunkt kanskje bare sluttet å stresse med det, for det var jo tydeligvis det som skulle til..! Så nå er det (nesten) full pupp på Maren, og jeg blir ikke lei meg om flaska eller hjelpebrystet må frem - jeg trives veldig godt med å være stressfri akkurat nå. Jeg har tilogmed fått stressa meg ned til et nivå der jeg har fått meg barnevakt idag! Svigermor er med Maren nå, og jeg merker at dette gikk jo aldeles greit! Glemte stellebaggen og flasker og slikt da, men hey - jeg avleverte henne , sa "Lykke til!" og fortet meg ut døra uten å begynne å hylgrine. (Jeg begynner å hylgrine, ja. Ikke Maren. Hun er i de tryggeste hender!)

Er dere lei av å lese om de schizofrene melk/ikke-melke-puppene mine? Sorry, skal prøve ta meg sammen. 

Men sannheten er at jeg akkurat måtte pumpe meg fordi det rant i strie strømmer når jeg så på noen bilder jeg hadde tatt av Maren. Jeg kaller det "gledestårer" fra puppene. 



(Dette er ganske MYE på en pumping!)

Line Victoria

 

 

 

18 kommentarer

Livdigge

25.07.2017 kl.13:44

Digger pratet om puppene din jeg 😉 Sitter å ammer i skrivende stund selv med egne udugelige brøst... føler alt er prøvd men her er det mer pulver enn melk som kommer tror jeg.. bah.

Godt å høre st det løsna for deg. Selv er jeg oppe i trippel dose medikamenter og håper det virker snart ellers gir jeg opp. Men Gud så enkelt det er når det bare funker!! Hater alt styret med sterilisering og pulver og dritt..
Livdigge: gidder du å sende meg en melding på face?!

R.

25.07.2017 kl.13:56

Det er så herlig å lese bloggen din, og jeg synes det er fantastisk at du deler så ufiltrert, både om hemoroiden din og ammetrøbbel. Selv har jeg akkurat funnet ut at jeg er gravid(derav anonymt navn for nå), og til tross for morgenkvalme og en evig trøtthet føler jeg meg relativt pigg. Angsten for å ikke være en god nok mor, minsker når jeg ser at du kommer deg gjennom slike problemer. Så tusen takk for at du deler. Klem fra R, som alltid leser, men aldri kommenterer - før nå. <3

Erica

25.07.2017 kl.16:09

Jeg elsker bloggen din, akkurat for at den er så ærli.

Må si du har gjort en fantastisk jobb for å få ammingen til å fungere vhilket viser på vilken fantastisk mor du er som gjør allt for ditt barn.

Men akkurat som du sier påvirker stress melka. Jag har selv jobbet mye med ammning og nybakkte mødre så jag tenkte dele med mig av litt kunskap. Ammning fungerer ulikkt for hver mor. Noen har ingen problemer, noen får jobbe litt og noen får det ikke til, det fine er att ingen av de er en dålig mor eller en bedre mor en en annen for alle vill sitt barns beste, men ikke alltid blir det som man tenkt sig. Mye trur jeg er akkurat stress, stress over at man må være på en hvis måte eller gjøre hvisse ting for å ses på som en god mor av omgivningen, så som å helamme. Ja ammning er det beste allternative men det som er enda viktiere er at barnet får mat, uansett på vilken måte det er. Å med ammning har det sig sånn att det for mange tar 2-3 dager etter fødseln før melka kommer igang ordentli. Det som å er vikti å tenke på er at verken mor eller barn har noengang ammet før og kan ikke forventes kunne detta første gang. Nårr det kommer til å ammningsveie så ska man være forsikti med det, for det skaper å stress.

Håper dette kan hjelpe noen mødre.

Fortsett med det du gjør Line, du er fantastisk.

/Erica

Daniela

25.07.2017 kl.17:57

Fantastisk! Ammer selv og vet det stresset når melka aldri kommer .. som oftest på kvelden her når mor er sliten og junior er urolig såklart... har lest bloggen din siden dag 1 med amming og du har jaggu stått på .. bra jobba ❤

HM

25.07.2017 kl.23:30

👍👏💪💪 Stå på!!!

Lizbeth Osnes

26.07.2017 kl.00:10

Åååh, så herlig å høre! :-)

Ida

26.07.2017 kl.10:44

Hvis babyen din går opp som hun skal og ikke griner av sult ville jeg i utgangspunktet ikke vært så bekymret! Jeg tror at babyer sier klart ifra i form av gråt om de virkelig er sultne. Det ligger i instinktet dems. Uansett bra at du føler du har fått mer melk :-)

Bo

26.07.2017 kl.11:51

Så fint å lese dette, har selv opplevd det, men oppi alt sammen klarte jeg ikke å sette ord på det sånn som du gjør her.

Dette gjelder jo så mye annet også i livet, bare drit litt i det du strever med, så forsvinner stresset av presset og ting blir enklere.

Så selv om jeg ikke ammer nå , så var godt med en påminning fra andre om at slapp mer av :-)

Så glad på dine vegne at du kom deg ut av den stressituasjonen på en så god måte!

:-)

26.07.2017 kl.14:57

Jeg går gravid og syntes det er såå nyttig å lese bloggen din. Du legger ikke skjul på noe og forteller det som det er, føler jeg lærer ganske mye! Fortsett å blogg som du gjør!!
:-): det lover keg at keg skal! Når har du termin?!

Hanna

26.07.2017 kl.18:17

Det var MYE melk! Hvor lenge pumper du på hvert bryst? 😃
Hanna: dette var bare 10 min! Ble sjokka selv!!!!

Nikoline

26.07.2017 kl.21:26

Respekt over din innsats med amminga! Sikkert deilig når det bare løsner slik :) jeg er heldig og har hatt masse melk. Nå er puppeguri snart 11 mnd og vil bare ha pupp! Men hun har desverre spisevegring grunnet refluks. Angående amme i søvn, vil jeg anbefale å venne henne av etterhvert. Jeg gjør dette gradvis nå for å unngå gråt. Det har blitt bedre, men tidligere fikk hun bare sove til puppen. Det førte til at hun våknet ofte når hun merket at puppen var borte. Har ikke vært ute på kveldstid på et år! 😓

Anniken

26.07.2017 kl.21:29

Det er mye melk det der... har ammet to barn og aldri klart å pumpe så mye på engang! Så jo du har nok en god del melk! Og ingenting er bedre enn det! Er uansett så koselig å amme at anbefaler å holde på så lenge som mulig selv med lite melk...
Anniken: Ja, ble rimelig overrasket selv!!!!

:-)

27.07.2017 kl.09:09

Supporterfrue: Jeg har termin slutten av oktober, ikke lenge igjen!
:-) : åååå, så spennende!!!! Masse lykke til! <3

Skriv en ny kommentar

hits