Jeg sover alene.
Det dukker til stadighet opp spørsmål i kommentarfeltet - og jeg liker å svare utdypende på noen av de. Som for eksempel under innlegget om at Mor har fått sengen tilbake, og Maren har fått eget rom...
På helsestasjonen på 3 mnd kontroll fikk vi beskjed om at man bør vente til 1 år eller i hvertfall 6 mnd med å flytte de inn på eget rom pga risiko for krybbedød. Hva tenker du om det?
Jeg er veldig klar over denne problemstillingen. Og jeg er jo i utgangspunktet veldig enig i hva helsestasjonen anbefaler! Spesielt siden det har vært mitt forsvar hver gang noen har spurt meg om hvorfor jeg samsover med henne i sengen. Sannheten er at jeg har sovet med henne i sengen av litt egosistiske årsaker også, det var en genial måte for meg å få masse søvn. (Jeg merket som oftest ikke at jeg ammet i søvne, så når jeg våknet hadde jeg plutselig gjerne hatt 10 timer sammenhengene søvn..)
(Bildet: Slik følte jeg det litt når jeg fikk sove alene i sengen første gangen etter at hun havnet på eget rom...)
Jeg googlet, spurte og maste på de sidene jeg er tilknyttet på facebook for å lete opp svar. Ja, det anbefales å samsove (evt ha barnet på samme rom) frem til tidligst 6 måneder for å unngå krybbedød. Når det er sagt, krybbedød er IKKE noe som skjer som man kan kontrollere i forkant. Det handler ikke om at man har sengebeskytter, legger seg oppå ungen eller at ungen blir overopphetet. Krybbedød er «ingen kjent årsak til dødsfall» og har ingenting med ulykker å gjøre. Så hver gang du leser at bruk av babynest eller samsoving kan forårsake krybbedød så er stemmer faktisk ikke det. Bruk av babynest kan forårsake dødsfall, og i 98 % av tillfellene babynest har voldtet skade eller dødsfall på barnet så har det vært fordi en snor på babynestet har tvinnet seg rundt halsen på barnet. Ved samsoving og ulykker er det dessverre slik at mange av ulykkene har skjedd når en eller flere i sengen har vært påvirket av alkohol eller andre sedativer som gjør at man har sovet fryktelig tungt. Ikke alle, men mange. Akkurat dette med babynest er veldig omdiskutert, men jeg brukte babynest og elsket det i starten. Lett å frakte en sovende baby rundt i huset med meg - men jeg skal også innrømme at jeg hadde noia for alt jeg leste om babynest. Når det er sagt tror jeg at forhåndsregler om at det ikke skal være snor på babynestet eller at barnet ligger på siden med nesa trykket inn i siden på babynestet (surstoffmangel) - men dette gjelder slik jeg har oppfattet det barn som ikke klarer å vri/snu hodet selv. Babynest er et fantastisk hjelpemiddel når det brukes riktig :-)
Grunnen til at man sier at krybbedød kan reduseres ved å ha barnet i egen seng eller på foreldrerommet er fordi man har «naturlige oppvåkninger» eller blir vekket titt og stadig som gjør da at barnet ikke får den ekstremt dype søvnen som kan gjøre at barnet «sovner inn». Jeg har de siste dagene hatt babycallen på fullt, og observert henne på sitt eget rom. Babycallen med bilde slår seg på hver gang den minste yd eller bevegelse skjer. Faktisk så våkner hun av seg selv ganske ofte. Strekker på seg, nyser, fiser, snur seg, trekker pusten osv. Med andre ord har hun mange egne oppvåkninger i løpet av natten som jeg også våkner av på babycallen, men hun sovner igjen rett etterpå. Det var ikke alltid slik når jeg samsov med henne, faktisk virket det som hver gang hun strakk på seg så søkte hun puppen fordi hun kjente puppelukta mi. Fremdeles kan det være slik at hun vrir seg og «våkner litt» når jeg går inn å lukker vinduet etter at hun har sovnet. En annen ting som er grunnen til at det var i grunn kanskje litt på tide å flytte henne over i egen seng var fordi hun nå kan våkne og krype litt rundt i sengen min. Du skjønner, hun gråter ikke når hun våkner. Hun ligger å babler og snur seg og fikler med dyna eller hendene/føttene sine. Hun har ALDRI våknet med et skrik som er vanlig for små barn, derfor må jeg ha babycall på full guffe. (Faktisk har jeg to babycaller, en på hver side av sengen. Ikke fordi jeg ikke hører henne - men fordi hun gir så lite lyd av seg når hun våkner, og jeg har ikke noe lyst til at hun skal rekke å lure på hvor det blir av meg..)
Jeg har snakket med folk som har peiling på dette, og fått som svar at hun tidsnok vil tilbake til mamma og pappa sin seng når hun blir større. Akkurat nå er vi inne i en prøveperiode som fungerer helt ypperlig, med å ha henne på eget rom. Husk at rommet ligger ved siden av vårt og begge dørene står oppe. Faktisk ligger hun nærmere oss nå (i luftlinje) enn om vi hadde satt henne lengst vekk på vårt eget rom. Hun sovner også MYE raskere etter amming når jeg legger henne i sin egen seng, enn når jeg puppet henne i søvn og gjorde ninja-exit ut av senga vår for å fortsette kvelden i stua. Ellers - kamera har hjulpet oss veldig! Før vi fikk kamera føyk jeg inn til henne (på kveldene når hun sov og vi satt i stua) ved hver minste lyd, men nå ser jeg at de lydene hun lager bare er at hun snur litt på seg, endrer sovestilling eller rett og slett snorker høyt! ;-)
Og hey, når hun våkner for frokostpuppen henter jeg henne og sover to-tre timer til i senga vår med henne. Jeg sier ikke at alt jeg gjør er riktig, jeg bare sier at dette er det som funker for oss nå :-) Samsoving er det BESTE jeg har gjort, både i forhold til søvn og søvnmønter - og jeg liker å tro at hun litt «på eget initativ» har valgt bort puppen om natten, siden hun den siste tiden i vår seng snudde seg vekk og ikke brydde seg om mammakosen som lå ved siden av. Det har ikke vært noe gråt, eller noe annet ukomfortabel tilvenning som har gjort at hun har havnet i egen seng på eget rom - en veldig naturlig overgang vil jeg si. Jeg trodde bare at den kom litt senere, men det gjorde den altså ikke.
Avslutningsvis vil jeg også påpeke at jeg aldri hadde gjort det om hun hadde hatt tidligere oppvåkninger og ønske om pupp tidligere på natten. Da hadde det gått utover nattesøvnen min om jeg gikk inn dit for å trøste/puppe flere ganger i løpet av natten, og det hadde som sagt vært en ego-handling å da ta henne tilbake i storsengen. Hun sover fra 20.00 - 05.00-06.00-ish, og får frokost-puppen mens vi sover videre og vi står opp når hun drar meg i fingrene og håret sånn i 08.30-tiden. Ikke en eneste gang har hun våknet og grini fordi hun ligger alene eller noe. Det har vært sykt viktig for meg - hadde hun gjort det så er terskelen for å ta henne tilbake i sengen vår ganske lav. For som sagt, jeg elsker samsoving - og jeg hadde virkelig trodd hun kom til å sove med oss i sengen mye lengre tid!
Helt til slutt, vi har vært velsignet med ei utrolig trygg og glad sovebaby. Hun har jo som mange av dere har påpekt er relativt unaturlig, sovet godt fra første dagen hjemme fra sykehuset. Dette tror jeg ligger i genene våre, både Torben og jeg sov veeeeldig godt gjennom natten da vi var babbiser. Jeg er fullstending klar over at jeg er vanvittig heldig og bør prise meg lykkelig for at hun finner søvnen sin selv og sover så utrolig lange strekk. Gjennom hele tiden har hun spist seg opp på kveldene på puppen (nå har vi også så smått introdusert grøt til kvelds) og jeg antar at det har vært hennes måte å spise seg opp før en lang søvn. I tillegg (som nevnt) våkner hun ikke fordi hun er ukomfortabel eller sulten, hun sover åpenbart natten igjennom fordi hun er mett og trøtt. Og de gangene jeg ser på baby-callen at hun åpner øynene ser jeg at hun lukker de igjen få sekunder senere og sover videre. Det er ikke slik at hun sovner og ligger i samme stilling hele natten igjennom - og ikke lager en eneste lyd!
Av alle disse nevnte grunnene har vi foreløpig valgt å la henne sove på sitt eget rom. Hun er 5 måneder nå og hadde sagt ifra med et vræl om hun var ukomfortabel med det. Enten ved å grine når hun legges, eller våkne med et skrik flere ganger om natten. For vår del er det hipp som happ hvor hun vil sove, men etter å ha konferert med mange jeg kjenner som har barn så føles det riktig per nå. Mange jeg kjenenr har en runde med tilvenning og må «øve på» å sove i egen seng - for ikke snakke om å avvennes nattpupp og «finne søvnen selv». Det virker bare som om alt løste seg selv her i huset, at vi foreløbig har gått klar av den litt vanskelige overgangen det kan være for mange.
Sånn, et utfyllende svar på et godt spørsmål fra en leser! Og så vil jeg minne dere på at ingen babbser er like, og det gjelder å gjøre hva som føles mest riktig for DEG og din lille babbs. Dette er ikke oppskriften på noe, jeg bare forteller hva vi gjør - og det er absolutt ikke nødvendigvis den riktige måten å gjøre det på. Men nå ble det bare slik da.
PS: Jeg pleier ofte å få litt «pes» fordi jeg er så «heldig» å ha en sovebaby. Jeg er fullstendig klar over at dette hører til sjeldenhetene, og at det er helt vanlig og ha både våkennetter og minimalt med søvn. Jeg er lei for at jeg ikke har noen tips eller råd til dere, der er jeg rett og slett helt blank. Føl ikke at du har en baby det er noe «galt» med om han eller hun gråter om natten eller våkner med et skrik eller har kolikksymptomer og du har nada søvn på flere måneder. Det står mer respekt av dere mødre enn det gjør av meg - for jeg er bortskjemt! Ellers får vi si som bestevenninna mi: «Jeg håper dere velger å få et barn til, så du forhåpentligvis får kjenne litt på hvordan det egentlig er å ha baby som holder deg våken! Dere har kommet altfor lett til det!» Jeg er enig. Faktisk. BANK I BORDET!
Ha en deilig torsdag videre!
/Supporterfrue
Første og andre var sovebabyer.. Og hørte mye att jeg egentlig ikke visste hvordan det var å ha barn 😜 Men tredjemann var helt motsatt.. Mye våken netter med mye amming.. Han var også veldig vanskelig ved puppen så fra 3 til 6 mnd måtte jeg ligge på rommet i mørke på dagen og uten lyd for å kunne amme ordentlig.. Han sa stopp selv etter 6 mnder, Ikke det jeg ønsket men han ville ikke mer 😜
Charlotte 24.08.2017 - 13:22
Line 24.08.2017 - 13:59
Kjersti 24.08.2017 - 14:57
Ønsker deg en strålende torsdag!
Tiril - Trening, Kosthold & Oppskrifter 24.08.2017 - 15:04
Guro 24.08.2017 - 17:15
Supporterfrue - Line Victoria Husby 24.08.2017 - 17:45
Marthe 24.08.2017 - 17:49
Håper dere fortsetter å være heldige, men skulle det skje at det blir noen dårlige netter en periode, så vit at det sannsynligvis kun er en fase som går over. Hilsen nok en anonym mamma med sovebaby ;)
HM 24.08.2017 - 17:59
Stine 24.08.2017 - 20:13
Ble nesten litt star srucked over at du valgte min kommentar.
Det er interessant å se hvor dømmende folk blir av et spørsmål.
Det var overhodet ikke ment kritiserende. Det var kun et spørsmål om hva du tenkte om en påstand. Jeg ble faktisk overrasket selv over utsagnet.
M 24.08.2017 - 20:29
Supporterfrue - Line Victoria Husby 24.08.2017 - 20:47
Jeg har tre barn og alle har vært og er sovegriser. Skulle kanskje vært laget statue av meg da, siden det er så unikt?
Nei du, kos deg og nyt lille grynet. Du er fullstendig klar over hvordan der er å ha et barn, du er midt oppi det. ❤️
Og alt det med samsoving og eget rom eller ikke. Gjør det hjertet ditt og magen forteller deg. Du er mor, du vet best. Din løsning fungerer for dere, så får andre følge sitt opplegg.
Heia mor!
Tove 24.08.2017 - 20:48
Hege 24.08.2017 - 21:00
Hilsen ny bloggleser, som etter kolikkbaby og søvnløse netter er veldig glad babytiden er over og har begynt å tenke på nr. 2. (Vi mammaer må være rare😂)
Mari 24.08.2017 - 21:16
Silje 24.08.2017 - 22:19
Camilla 24.08.2017 - 22:54
Det er dere som kjenner ungen deres, så supert at dere holder dere til det dere synes fungerer, og ikke lar andre påvirke dere til å gjøre det på en annen måte, selv om rådene kommer jo bare for å være snill.
Har sett mødre som har fått ødelagt både matrutiner og soverutiner fordi de har hørt på eksperter at slik må de gjøre det, fort gjort å gi etter da når en er både usikker som førstegangs og sliten.
If it aint broke, don't fix it
Bo 25.08.2017 - 00:08
jeg liker å si til de som påpeker hvor heldige vi er som har hatt sovebaby at jeg tror alle sliter med noe. ja, hun sover stort sett godt, men vi slet for eksempel i et helt år med å få i henne noe særlig mat, hun var mer eller mindre konstant syk i 1,5 år etter bhgstart, osv. du kan jo gjette hvor mange søvnløse netter det ga meg pga mamma-bekymringer? er det ikke det ene så er det ofte det andre, og ingen kan vite hva som er "best" fordi man selv ikke må stå i alt på en gang.
har nå fått nr 2 og han våkner oftere for mat på natten - og ikke minst er han veldig uforutsigbar, noe som frustrerer meg litt. men trøster meg med at han kanskje blir et matvrak i stedet og at vi slipper et år med kjemping for å få i han fast føde :)
ano 25.08.2017 - 11:15
Har også brukt babynest fram til ho var 6mnd, jeg også leste mye skummelt om babynest, men valgte å ikke ta det helt til meg. Det har vært redningen her hjemme!! Vi elsker samsoving og amming på nettene, orker ikke å avvenne henne dette endå. Tenker litt at ho avventer kanskje det selv..?
25.08.2017 - 12:10
Vi "ikke fullt så anonyme søvndepriverte mødre" har ikke noe problemer med dere med sovebabyer. Problemet kommer når de "anonyme mødre med sovebabyer" ikke er så anonyme lenge, men blir "de allvitende mødre med sovebabyer." For er det noe som er fullstendig jævelig når man er søvndeprivert med et barn med hyppige oppvåkninger, så er det å bli servert selvfølgeligheter og "gode forslag" for å bedre søvnen. Eventuelt "vi legge henne bare i senga, stryker henne på kinnet og slukker lyset, kanskje du skal prøve det?"
Kan love at det er knapt en ting som ikke er forsøkt, i desperasjonen er man villig til å danse naken rundt bålet der man har ofret venstre stortå (med negleklipperen) når stjernebildene står riktig på himmelen for å få tre timer uavbrutt søvn. Da er det ganske frustrerende å høre om disse babyene som sover fra 19-07, er våkne for en liten pupperunde og så sover videre i to timer til. For sannheten er at ikke det er disse mammaene/pappaene sine fantastiske egenskaper som foreldre eller ekstremt gode leggerutiner, men at de har hatt sinnsykt flaks som har fått et barn som sover godt.
Hilsen
anonymt ikke-lenger søvndeprivert mor (for når sover barna (i teorien) på eget rom og (i teorien) hele natta. (dvs fire personer i senga og må stå opp om natta for å følge 3 åring på do)
Anne 25.08.2017 - 12:29
Vi har hatt en våkenatt. Da våknet hun kl06, og mor & far måtte sove på skift dagen gjennom for vi var helt knust😆
Cecilie 25.08.2017 - 13:13
Har Maren fått 5 mnd vaksinen? Da begynner helvete. 3 mnd klarer mange å riste av seg (de som ikke tåler det da.. eller blir permant skader, som f eks de stakkars premature Som blir tvunget til å følge samme skjema) men ved 5 mnd kommer reaksjonene. Over natten begynner barnet å våkne med et hyl. Barnet viser stort ubehag og uro hele dagen. Tarmene får trøbbel og personligheten forandrer seg totalt. Over natten. Mange får plutselig feber på kvelden i ukesvis. Smiler mindre. Må bysse og bysses. Noen begynner å skrike krakilsk. En betennelsestilstand i hjernen kan bli dødelig. For de , muligens, genetisk svakeste. Etter enhver vaksine får alle barn en mild Hjernebetenbelse. Trodde du at barn som døde i krybbedød døde fredfylt inn? Nei, blod renner ut av nese og munn. Det er forferdelige scener. Det rapporteres 600-800 bivirkninger i året i Norge på barnevaksiner. 10 prosent så alvorlige at de må på sykehus. Hvert eneste år rapporteres det om dødsfall på babyer rett etter vaksine. "Finner ingen klar sammenheng" er alltid folkehelsa sin konklusjon. I USA betaler de derimot ut voldsomme summer, også for vaksinedød på babyer. Produsentene vedgår at psykiske bivirkninger som uro, urritabelhet, spisevegring og illgråting inntreffer i mer enn 1 sv 10 tilfeller. Som praktisk talt kan bety ti av ti, da dette er høyeste målerate. Dersom et barn illskriker i 2-3 timer skal det nøye vurderes om ha samme vaksine igjen, opplyser produsenten. Les i felleskatalogen. Hvilken helsesøster opplyser om det?! De psykiske bivirkningene er ikke klarlagt utover 30 dager. Hvem søren vet hva dette har ført til på lang sikt av andre lidelser. Gleder meg til å høre om når skrikingen begynner hos dere når hun våkner . Ikke skyld på senga! Google Google Google
25.08.2017 - 16:45
Supporterfrue - Line Victoria Husby 25.08.2017 - 20:23
25.08.2017 - 17:25
Supporterfrue - Line Victoria Husby 25.08.2017 - 20:33
Line 25.08.2017 - 20:53
Marianne 25.08.2017 - 20:55
Silje 25.08.2017 - 21:02
Linn 25.08.2017 - 21:03
25.08.2017 - 21:05
Siv Annette 25.08.2017 - 21:05
Og vaksinediskusjonen er bare teit - vaksiner redder liv!!
Camilla 25.08.2017 - 21:23
Aina 25.08.2017 - 21:45
(PS! At MMR-vaksinen ble assosiert med autisme er bare trist. Forskeren bak studien innrømmet å ha jukset med resultatene, og det finnes ingen sammenheng mellom vaksiner generelt og autisme. Derimot er det mye som tyder på at å ta folsyre minimum 4 uker før graviditet og gjennom første trimester kan beskytte mot blant annet autisme og liknende lidelser i tillegg til mot nevralrørsdefekter/spalter. Så det så! Hvor mange slurver ikke med dette pga manglende kunnskap? Vaksiner har på fagspråket et kost-nytte-forhold som banker de fleste legemidler ned i støvlene når det gjelder nytte for den enkelte og for allmennheten, at enkelte ikke skjønner det er bare leit!)
HM 25.08.2017 - 21:59
"Et tilsynelatende friskt barn dør plutselig og uventet uten noe forvarsel. Selv ved en grundig obduksjon og undersøkelse av omstendighetene rundt dødsfallet finner man ikke noen forklaring på hvorfor barnet døde". Kilde: https://www.lub.no/krybbedod
En så useriøs og lite gjennomtenkt kommentar som anonym kommer med her, så kan man jo begynne å luer på om personen er seriøs og bare vil starte en diskusjon?
Camilla 26.08.2017 - 09:41
Harriet 26.08.2017 - 14:50
Det som er skremmende er at det finnes foreldre der ute som leser kommentarer som det over her og tenker "å NEI!" og svelger det som en sannhet i stedet for det som faktisk er sant.
Anonym 17:25 28.08.2017 - 11:45
Supporterfrue - Line Victoria Husby 28.08.2017 - 17:54
Litloo - ikke som andre mammablogger 28.08.2017 - 16:32
Supporterfrue - Line Victoria Husby 28.08.2017 - 17:53
arkivet 29.08.2017 - 11:22
Her har mini sovet på eget rom siden hun var 1.5 mnd. Hun er nå 2.5 mnd. Grunnen var rett og slett at jeg våkner av alle bevegelser og lyder fra henne.. noe som gjorde meg utslitt! Mini har også sovet såå mye bedre på eget rom. Hun sover nå 6-9 timer hver natt.
Jeg har virkelig fått høre det fra det såkalte mammapolitiet.. men jeg mener at jeg som mamma til min baby vet hva som er best for oss!
Kristina 30.08.2017 - 22:20
Så utrolig fælt skrevet av anonym... jeg skal snart til helsesøster med minime for 3 mnds kontroll. Denne innebærer som kjent vaksine.. å nå gruer jeg meg :'(
Kristina 30.08.2017 - 22:29
Supporterfrue - Line Victoria Husby 31.08.2017 - 08:49
Kristina 31.08.2017 - 22:31