hits

Mamma - Mormor. (Nr man skulle nske det var mobildekning i himmelen)

Jeg fikk en s utrolig hyggelig mail av en leser, Hanne, som fortalte meg at vi hadde mange likheter i livet vrt som mamma. Ikke bare fikk vi barn nesten samtidig, men vi mistet vr egen mamma i ung alder. Det gr ikke en dag uten at jeg tenker p hvordan min mamma hadde elsket bli mormor.

(Mamma og jeg p bttur, og mamma rett fr hun dde)

Min mormor dde bare mneder fr mamma. Jeg husker at mamma fortalte meg at det miste mamman sin er fryktelig trist og at hun gruet seg til hun ble gammel og gr og skulle la meg vre igjen p jorda uten en mamma ringe til hver eneste dag for den minste dramatikk eller nyheter i livet mitt. Derfor tenkte jeg mye p mammas flelser da hun mistet sin mamma, da mamsen gikk plutselig bort bare f mneder senere. 

Kort fortalt, mamman min dde av hjernebldning mens hun sov, da hun var 53 r gammel. Jeg snakket med henne kvelden i forveien - vi hadde akkurat vrt p jentetur til Berlin og kost oss med vin, hye hler og sene lunsjer helgen fr hun dde. Hun ringte meg faktisk for avtale neste jentetur - som hun mente burde g til Spania et par mneder senere, fordi pappa skulle vre ute i nordsjen den jula. Jeg lo litt og sa p tull at ikke bestill noen billetter enn da, vi m nesten rekke pakke ut fra siste turen!. Hun klaget ikke p noen vondter eller noe, s det var absolutt ingen forsvarsel p hjernebldningen. Den natten dde hun. Ironisk nok etter ha shoppet julegaver p nett som kom ramlende hjem i postkassen rett etter at hun dde. 

Dette er n veldig snart 9 r siden. 

Da jeg ble gravid og terminen satt, tenkte jeg med en gang p mamma. Spesielt da vi fikk vite at det ble en jente. Mamma gikk gravid samtidig som meg (jeg er fdt 5. april og Maren bare noen dager tidligere) og jeg tenkte mye p hvordan s mamma ut til jul med meg i magen? og hvordan taklet mamma glattisen i februar som hygravid?. Jeg har ftt vite at mamma ogs tryna p glattisen med meg innabords, akkurat som jeg gjorde da jeg falt ned trappen ute rundt juletider.  Det var bare noen av sprsmlene jeg funderte p, jeg hadde millioner av de. Strekkmerker? Kjapp fdsel? Kynnere? Kvalme?

Da jeg var hos legen sa legen at jeg kunne snakke med min mor om hennes fdselshistorie, for ofte gjentar den seg fra mor til datter. (Ikke alltid, men noen ganger?) Jeg var ganske trevt da jeg gikk derfra, for jeg visste s utrolig lite om min egen fdsel! Det falt meg liksom aldri inn sprre om disse tingene da hun levde!

Pappa husket jo noe da. Han husket et jvla vrl og at hun var sinna p jordmor. Han husket ogs at mamma tvang de til ta vannet tidligere enn anbefalt for f fortgang. Pappa fortalte ogs at jeg ble bde ammet og flasket opp p pumpet morsmelk av pappa da mamma dro tilbake p jobb etter 6 uker. (6 uker! Jeg var ikke engang grodd sammen etter 6 uker tror jeg!) Pappa kunne ogs erindre en viss skrikekur jeg gikk igjennom for avvennes pupp om natta. (Til hans forsvar - det var helt normalt p begynnelsen av 80-tallet)

Svigermor kunne ogs hjelpe litt p vei med fylle p historier om mamma fra da hun var gravid. Mamma var nemlig sykepleieren til Torben da han l p sykehuset etter ha blitt overkjrt av bil som 2,5 ring. Da var mamma gravid med meg. S indirekte mtte hun jo Torben fr vi giftet oss?! Som jeg sa i bryllupstalen - lite visste disse to mdrene at det ufdte barnet i magen og den lille gutten som l med gips og bandasjer over hele kroppen kom til gifte seg litt over 32 r senere."  

P min egen 34 rs dag 5. april var jeg veldig sentimental. Jeg satt med en 6 dager gammel jentebaby i armene og ammet - akkurat som mamma gjorde nyaktig 34 r tidligere. Flelser, tanker, alt det der var nok ganske likt selv med s mange rs mellomrom. Jeg fikk et akutt savn (og det dukker til stadighet opp!) nr jeg har sprsml om Maren og hennes utvikling.Er dette riktig? Er dette normalt? Var jeg ogs snn?. Jeg skulle s nske mamma kunne si til meg at akkurat snn var du ogs! og selv om pappa hjelper s godt han bare kan p huske, s kan jeg ikke forlange at han skal huske alle detaljene om mor/datter-forholdet vrt de frste rene. 

Maren fikk navnet sitt etter sin mormor. Min mamma het Marit og Maren er en variant av det navnet. Jeg er bombesikker p at mamma ville sett p Maren og sagt - "det ligner p oss jentene i familien!" Pappa ser jo bare det kuleformede huet og null hr og tenker at joda, det der en Husby. Jeg skulle gjerne hatt mamma der til erklre at det er en Evensen ogs. (Jeg er dpt med etternavn Evensen Husby) Mamma hadde blitt fra seg av glede over at jeg fant meg en s flott mann. Hun hadde ogs elsket det faktum at jeg flyttet hjem til hjemstedet mitt, i nesten gangavstand til barndomshjemmet mitt. Hun hadde rett og slett elsket vre mormor til Maren, det er jeg helt sikker p!

Som mamma til Maren er det en utenkelig tanke vite at jeg ikke kommer til vre her for evig og alltid i livet hennes. Forhpentligvis rekker jeg bli mormor en gang i fremtiden, som min mamma aldri rakk. Og heldigvis finnes det en bonusmormor til Maren i Krabberdstranda der jeg er oppvokst. En bonusmormor som kommer til servere iskrem i store mengder fra fryseboksen p kjlerommet og kjpe Reimadress til barnehagestarten. Men jeg har lovet meg selv fortelle Maren om hvor navnet hennes kommer fra. Hun skal vite at hun er en Evensen ogs :-)

/Line Victoria

44 kommentarer

Jeg grt mange trer nr jeg leste dette. Bde fordi det selvflgelig er s vanvittig trist og urettferdig at mammaen din gikk bort alt for tidlig, men ogs fordi du skriver rett fra hjertet og formulerer deg s fint.

Trist lese det du skriver, fler s med deg. Nettopp mistet min mor selv. Og jeg fler at jeg rett og slett ikke kan f barn. Har mistet helt lysten. Hvordan skal jeg klare meg uten mamma som hjelp? Hvor skal alle rd komme ifra? Hvem skal hjelpe meg nr det er helt kaos og ungen nekter sove p 4 dagen og alt er bare dritt. Nei best la vre tror jeg. :(

S utrolig fint skrevet. Mange trer som trillet av lese dette. Min svigermor dde for noen r siden og fikk aldri oppleve bli farmor til vr lille gutt. tenke p alt som kunne vrt er vondt.

Du er sterk ❤️

Nydelig fortalt💟

Bde en trist og fin historie og lese. Hos meg er det min pappa som er borte. Han hadde vrt i 100 over bli morfar til n Ella p 15 mnd. Hun fr vite hvem han var. Besker grava og har hengt opp bilder. Ja, noen ganger skulle man kunne ringt til himmelen. Bare for si hei og fortelle at de aldri blir glemt.

Linn-Christina

Linn-Christina

Dette traff meg rett i hjertet. Jeg mistet selv min mor for 2,5 r siden som bare 21 r gammel - og jeg er fortsatt der at jeg ikke kan fatte og begripe at jeg m leve videre uten mamma, at hun ikke skal vre her mens jeg famler meg frem i livet. miste mammaen sin vil jeg pst er det aller vondeste man kan oppleve, sett bort fra miste sitt eget barn. Men fy faen man blir sterk av snt, jeg fler at jeg kan overleve ALT n, det eneste som kan knekke meg er miste lillebror og det hper jeg aldri vil skje.

Jeg digger deg, og jeg tror du er en veldig god mor for din vakre Maren - og jeg tror at moren din flger med fra himmelen og passer p dere. Det m vre utrolig srt bli mor for frste gang uten ha sin egen mor der til hjelpe med alle sprsml, bleieskift og rd. Men husk at du er minst 50% av din mor s dette klarer du! Tusen hjerter til deg❤️

Dette traff meg midt i hjertet. Du beskriver de samme flelsene jeg satt og fortsatt sitter med 1r etter jeg ble mamma for frste gang. Jeg mistet moren for 6 r siden. Hun ble ogs bare 53 r gammel. Det gjr s vondt ikke ha de daglige telefonsamtalene som vi hadde fr, og jeg tar meg ofte i at jeg skal til ringe henne. Trene triller her jeg sitter <3 vi fr tenke p at de sikkert flger med p oss likevel<3

Jeg fikk en jente for to mneder siden, og mistet selv min mamma for tre r siden. Dette var veldig fint lese. Det er merkelig med det, men man kjenner kanskje at siden andre har samme flelser som deg s blir dine egne flelser mer legitime. Tusen takk for at du er srbar for oss andre ❤️

Kjre du! Jeg skjnner godt hvordan det fles, jeg mistet min mor av noe akutt nr jeg var 21, og mamma fikk meg i november nr hun var ca like gammel som jeg var da. Jeg satt p ahus i slutten av november, med ei lita tulle, hentet ut ved ks, perfekt p alle mter, men med en stor sorg og savn etter mammaen min. Alt jeg har villet fortelle, alt jeg har nsket sprre om.. det har vrt snart ni r, med savn, men ogs gleder jeg ville dele.. og nr min gulljente spr og savner en mormor hun ikke har mtt, har jeg kun bilder og fortellinger.. hun har stebestemdre, og en fantastisk bestemor som er der, men jeg skjnner s godt hva du mener.. God klem fra ei annen i lignende situasjon!

klump i halsen, rennende nese og vte yne etter ha lest dette. Jeg har to barn og hun har alltid bare vrt en sms eller en tlf unna. Klarer ikke sette meg inn i hvordan du har det. Huff :(

Selv har jeg ingen kontakt med min far og jeg syns det til tider er fryktelig vanskelig vite at mine barn aldri vil bli kjent med sin morfar. Men jeg vet at det er det beste.. Skulle bare nske deres farfar hadde stilt opp mer og gjort mer for ungene, men han sliter visstnok med sitt..

Tusen takk 😢💕

💞💞💞

Mista nettopp mamma og pappa i en ulykke.. Har termin 9 oktober.. Tanken p at min datter ikke fr mt mormor og morfar, og motsatt gjr vondt. Men snn som du si, s ska lille M her ogs f hr masse om sine gode besteforeldre ❤️

Rakk heldigvis snakk masse med mamma om graviditet og fdsel, og t no har vi vrt veldig lik i graviditeten ❤️

Klem t d

S flott skrevet, ble rrt.

Veldig fint og personlig innlegg ❤️ Kjenner veldig godt igjen de flelsene, tankene og sprsmlene du tenker p.

Jeg mistet min mamma nr jeg var 13 r, hun dde av kreft.

Nr jeg var 22 r ble jeg mor selv, kunne virkelig nske hun kunne oppleve det bli bestemor, for var det noe hu elsket s var det barn❤️ N er ungen blitt 7 r, vi er stadig p kirkegrden setter blomster og snakker om det, han spr faktisk av til om vi kan reise dit, for han syns n at det er lenge siden vi har vrt der, Det syns jeg er veldig koselig ❤️

Du skriver s rlig, vakkert og hjerteskjrende. Trene rant mens jeg leste dette innlegget. I hver setning skinner det gjennom hvor nrt og godt forhold du og din mor hadde. Det er godt man har minnene trste seg med nr man savner noen man hadde kjr. Men s deilig at du har pappaen din og en "bonusmamma". Og ikke minst Torben og Maren. Og de er heldige som har deg i livet sitt! God klem til deg <3

For et rrende innlegg. Du er sterk <3

Noen ganger treffer bloggposter; og denne traff meg idag. Idag er det nyaktig 9 r siden mammaen min dde; 53 r gammel. Min nyfdte snn var da 3 uker, og jeg var s takknemlig for at hun fikk se han, men samtidig var det forferdelig tft. Idag har jeg vrt p grava hennes med blomster sammen med mine 2 snner, og med 3.mann i magen. Og fremdeles er det s vondt at hun ikke fikk bli verdens beste mormor til den flotte gjengen vr..

Men takk for at du skriver s fint om dette, det er en slags trst i at flere har slike tanker, spesielt nr det ofte kjennes ut som om alle har bollebakende, barnevaktsittende, strikkende mormdre i bakhnd...

Mange klemmer ❤

😥❤️ kjenner meg igjen i alt for mange av disse sprsmlene. Mistet min pappa da jeg var 18 og ser p ungene mine hver dag og tenker p hvor stolt han hadde vrt over de.

Du skriver s rlig og fint. Her rant det mange trer. God klem til deg

Hei Line/supermamma.

Jeg kjenner meg s godt igjen i hva du skriver. Er 35 r selv med barn p 8 og 2 r. Jeg mistet ogs min mamma da jeg var 20 r. Etter at jeg fikk barn khebner jeg mer og mer p savnet etter en mamma sttte seg p. Og kanskje vrst er bitterheten som kommer snikende etterhvert som barna gror til. Jeg er jo s innmari stolt av de, og bur kei meg og bitter for at mun mamma aldri fikk mtt dem. Og bitter for at mine fine aldri fikk oppleve kjrlighet og omsorg fra sin mormor.

S godt at du har en fin bonus i familien. St p videre.

Hilsen meg

S nydelig og rrende lesning❤️

S utrolig trist <3

Du gjr det fint som mamma, men skjnner godt du vil ha noen rdfre deg med. Jeg er gravid og jeg leser bloggen din for f inspirasjon og for senke skuldrene litt. St p. Du er sterk <3

sj. Jeg kjenner meg snn igjen i det du snakker om.. Jeg er ikke like "proff" som deg i denne "klubben". Mistet mamma i desember i fjor.. Men det er i hodet mitt hele tiden, og hun kommer heller aldri til oppleve meg f barn. Det er noe venninnene hennes sier til meg hver gang de sier meg og, at det var det tyngste for mamma nr hun fikk vite at hun skulle d, at hun ikke fikk se meg ble mor.

S det med mobildekning i himmelen syntes jeg vi skal gjre noe med!

Trene renner, vakkert skrevet❤️

h, s inderlig vondt lese <3 Trene triller.. Klem til deg, fine du <3

flinkeste bloggeren p hele topplista! trene triller.. stor klem til deg <3

Men n kommer et ganske s random sprsml, hva synes du om utlendingene som kommer til Norge for leve p nav? de som kommer bosetter seg i norge for leve p skattepengene vres? de som rett slett er for late til gidde komme seg i jobb? kjenner selv ganske s mange som ikke gidder jobbe lurer Nav trillrundt for f mest mulig penger... utlandske folk kan vre noen skikkelige luringer :( vet veldig godt hva jeg snakker om da jeg har vrt ilag med en slik person i 3 r fr. heldigvis smart nokk til komme meg vekk fra det miljet.

S trist lese, men samtidig fint beskrevet, ser i kommentarfeltet at det er mange som har opplevd det samme, fler meg utrolig heldig som fremdeles har min mor her.

Som din mamma sa er det nok vondt miste sin mor uansett alder, men m vre ekstra srt i den perioden en blir mamma selv for frste gang,

Utrolig koselig historie den med deg i magen mens mamman din var sykepleieren til din mann (ikke hans ulykke sklart, men du skjnner...) moro ha en snn link.

Det der er en veldig god beskrivelse av hvordan det er vre gravid uten sin egen mamma. Venter nr fire og har det slik med alle og jeg er ofte trist for jeg vet hva barna mine har mistet, selv om de ikke vet det selv.

S vakkert og vondt lese. Jeg sitter her og hulker, med lille gull (4mnd) ved siden av meg.. Dette traff meg. Ikke har jeg mistet min mamma, men jeg tenker altfor mye p hvor mye barnebarnet betyr for henne, og hvor mye hun betyr for meg.

❤️ Det er nr vi blir mamma selv vi virkelig trenger vr mamma. Min mamma husker irriterende lite fra jeg var liten, mormor derimot har delt mange skrekkhistorier fra sine fdsler. Herregud hvor lite de visste, og ikke hadde de herr google til hjelpe. Amme hver fjerde time, hjelpes. Stakkar unger og mammaer! Uansett, trer i ynene av innlegget. Foreldre skulle ikke ftt lov til d fr de er over 90! Vi trenger de faktisk!

Herregud trene triller her! Er heldig og ha begge foreldre i livet, men gruer sykt for den dagen dem er borte. Jeg er selv voksen og nr mine foreldre fikk vite vi skulle ha barn, s rant trene p begge. I tillegg sa dem begge at det var godt f oppleve bli besteforeldre til vrt barn siden resten av sskenflokken har barn. Har og en mann som har mistet en av sine foreldre og han snakker stadig om hvordan den personene ville vrt som besteforeldre for vrt barn. Vi ser hvor mye glede et barn gir og vrt strste nske er og la barnet vrt f oppleve familien p begge siders lenge. Livet er nemlig skjrt og srbart. Fantastis lesning❤️

Her sitter jeg en tirsdag morgen og tenker p at jeg at jeg skal p tidlig UL og kjenner veldig p alle flelser rundt det. Plutselig datt det inn en tanke; det her er andre barnebarnet pappaen min "gr glipp av", og snn som idag skulle jeg gjerne hatt han har s jeg kunne fortalt han at jeg nervs og redd. Kjenner s p flelsene du beskriver i innlegget, og trene triller her jeg sitter! S utrolig flott skrevet❤ Litt "deilig" se andre tenker mye p de som ikke er her lenger, selvom det er lenge siden de gikk bort! (Pappaen min dde for snart 11 r siden) Du er helt r, Line! Heia mamma Line, mormor Marit og lille Maren❤

Jeg blir helt rrt jeg, fantastisk skrevet

h, kjre du! Dette var veldig fint skrevet, og rrende lese <3 Trene triller her jeg sitter kjenner spark fra babyen i magen, og akkurat har snakket med moren min i telefonen om storebrors barnehagestart. Sender over en stor og god klem til deg, sterkeste mamsen til Maren <3

Hei Line! For et sterkt innlegg. Jeg kjenner meg s godt igjen i det du skriver. Mamma gikk bort for snart 5 r siden, og jeg hadde termin med tvillingene p min bursdag i r. De er ogs oppkalt etter henne ved at vi lnte tre bokstaver til hver fra navnet hennes, Evelyn. N kom Edvin og Lyder en del tidligere enn planlagt, i slutten av februar. Jeg har ogs en million sprsml jeg gjerne skulle stilt henne, men heldigvis har hun skrevet ned det meste fra svangerskapet, fdselen og babytiden min i en bok. Min mormor gikk bort da Mamma var ung, s hun hadde nok det litt i tankene og var opptatt av dokumentere alt. Jeg hper jeg kan gi det samme videre til guttene (men har fortsatt til gode fylle ut de frste sidene i babyalbumet - det er ganske hektisk med to!). Styrkeklem til deg!

Det her traff meg rett i hjertet, sitter grter her! Har ikke mistet min mor men kjenner p takknemligheten av ha henne her! Ble selv mamma for under ett r siden, se min mor som mormor er stort! Hun elsker rollen som mormor og har ftt et helt spesielt bnd mellom henne og jenta mi. Jeg har nok tatt det litt for gitt at hun er her, at det bare er ta en telefon! Dette ble en sikkelig tankevekker. Jeg grter virkelig med deg som har mistet mamman din og skal virkelig vise takknemlighet ovenfor mine nre og kjre fremover:)

😭 ❤ *klem*

h, SOM jeg grt av dette innlegget. Nydelig og rrende.

<3

Kjre kjre deg.

Hres ut som om at mammaen din ville elsket mormor rollen. Jeg har aldri mistet noen nre, men har kjent p sorgen av ha en mor som ikke har vist den store gleden over barnebarna. Jeg har i mange pr nsket at min mor ville spr om f ha barnebarna p overnatting, bare for hun ville. Har en datter p tre r som aldri har blitt trilla p tur eller sovet hos mormoren sin. Jeg som mor tenker det samme som deg! Hper jeg fr vre her og fr bli den mormoren og farmoren (har en gutt og) som jeg hadde drmt om til mine egne. La oss bare hpe Line, at vi fr beholde helsa og vr tilstede ❤️

Dette fikk trene til renne hos meg <3 sterk lesning! Du virker s utrolig skjnn. nsker dere en velsigna dag :)

Skriv en ny kommentar



Blogglisten