hits

«Line, hun lever - og det er jo et veldig god tegn på at du gjør noe rett?!»

12.10.2017 - 09:39 21 kommentarer

Pappapermen.

Gunnar Stavrum var inne på det i sitt blogginnlegg; "Bra å ta fra mor og gi til far." Jeg skal innrømme at jeg er helt enig med deg, Gunnar. Jeg elsker at du som fødti en tid der pappaperm kun var en hårsveis laget av hårruller og forbudte kjemikaler, har forstått viktigheten av at barna trenger pappas stødige hånd og evne til å bevare roen i babybobla. Siden jeg var lykkelig uvitende hvor altoppslukende denne tiden er, frem til Maren så verden i mars 2017, så skulle jeg ønske jeg leste blogginnlegget ditt før vi sendte inn permisjonspapirene og la planen før Maren ble født. Vi gikk for de "vanlige" 10 ukene til far, men kunne mer enn gjerne gitt fra meg deler av "barselferien" min. 

Nei, pappaperm er ikke hårsveisen menn får etter å ha tvinnet håret i lokker etter å ikke skjønne opp/ned på anticolicmamselvsteriliseringsflaska. Men de etterlengtede ukene papsen skal tråkke hjemme med hus, barn og bæremeis. Far-dattertid. Tiden der far skjønner hvor viktig det er å sette opp den trappegrinda og hvor lite annet enn BABY man får tid til når man går hjemme med kidden.

Per i dag har fedre rett på 10 uker av kvinners «barselferie». Som regel taes det ut når mammas «barselferie» er over. Den kan også deles opp og utsettes. Noen har fri hver mandag og fredag, andre tar «noen uker der og noen uker her». Noen jeg har hørt om har tatt pappapermen sin ETTER at kidden har begynt i barnehage, og pappapermen blir brukt til å slenge hjemme med beina i godtøflene dagen lang og kanskje til nød beiser en terasse eller polèrer bilen.

Hadde jeg visst bedre så tror jeg kanskje jeg hadde latt Torben få lengre pappaperm av mine uker. Han er ikke akkurat ukjent med skifting av bleier, mating og når Maren har duppene sine på dagen. Nå som puppen blir mindre og mindre interessant, så er det bare for far og brette opp ermene og få sin del av kosestunden med Maren med en egen maskin på kjøkkenet som lager perfekt temperert morsmelkerstatning på flaske med et tastetrykk. Heldigvis har jeg en mann som jobber en ganske fin turnus. Han er MASSE hjemme, halve måneden er han faktisk hjemme og trasker med meg og Maren. Det betyr at jeg kan stå opp langt utpå formiddagen, fordi Maren fikk morgenstell, frokost, kos og lek av pappa. Det er liksom litt sånn «den som er minst trøtt» som står opp med henne i 08.30-tiden, og siden Torben er A- menneske så er han relativt kjapt oppe for å starte dagen. Og da plukker han gjerne med seg Maren på vei ut av døra. (Etter at hun har fått morgenpuppen, selvsagt..)

Jeg ble litt skremt heromdagen. Våket opp i 10.30-tiden. Peisen var tent, Maren lå å pludret på gulvet med papsen, det var støvsugd, kjøkkenet var plettfritt, flasker var vasket og sterilisert, klær var også vasket og brettet sammen og regninger betalt. «Hun har akkurat spist og trenger nok snart en dupp!» hører jeg fra gulvet. Så jeg står med andre ord opp, for å legge Maren igjen. Aha! Dette kan jeg bli vant til! Selv tenkte jeg på mine alenemorgener med Maren. Ligge litt på puppen. Bable litt. Lugge ut de få fjonene jeg har etter ammingen. Kose. Bleieskift. Kose litt. Irritere meg over at jeg ikke vasket/steriliserte flasker kvelden før. Lurer på hvor det finnes rene klær. Kan jeg bruke denne bodyen en gang til? Lage meg en sti mellom alt rotet og børste vekk de værste hybelkaninene når jeg lar henne teste ut de motoriske ferdighetene sine på gulvet.

Er det sånn det skal være altså? Jeg har jo hele tiden brukt ammetåka og småbarnslivet som grunn til at husarbeidet forfaller og det ser ut som en bomba barnehage når Torben kommer hjem fra jobb. «Huff, så slitsomt med baby, stakkars meg.» mumler jeg vanligvis når Torben samler leker, klær, bleier som ikke har funnet veien til søpledunken og mine halve brødskiver jeg ikke rakk å få i meg, når han kommer inn døra etter jobb. Hvorfor virker det som om Torben har så mye mer stålkontroll som hjemmepappa enn jeg har som hjemmemamma? Har han bedre tid? Er han mer effektiv? Prioriterer han å støvsuge istedefor å drikke den etterlengtede koppen med kaffe? 

Som sagt - hadde jeg visst bedre, så hadde jeg gladelig gitt bort flere av mine "barselferie"-uker til Torben. Hadde jeg sett hvor rutinert og flink hjemmepappa han er FØR vi fikk barn, så hadde jeg sagt klart ifra at den fellesperioden av permisjonen deler vi i to - ferdig med den saken. Greit nok, så kan han ikke amme. Og de første månedene var puppen Marens beste venn. Men når pappa nå vifter med det mikrovarmede middagsglasset, industrimelka fra maskin og smokken til dessert - ja da kan du takke faen på at Maren skyter fart mot pappa. (Fart og fart, fru blom. Det er vel mer at hun sklir på bortover på parketten som en halvlam skillpadde. Men dog.) 

I går skulle Torben legge Maren. Kveldsstellet tar han alltid, men det har til nå vært jeg som bruker de 6 minuttene det tar å amme henne i søvn. Mitt våpen. Det som mamma bare kan. Jeg følger nysgjerrig med på babycallen (kamera). Han kommer inn i rommet med en bablende datter i rosa pysjpose. Jeg jazzer opp kyllingfiletene (puppene) for å komme til unnsetning fra stua hvis det blir rabalder. (For de som ikke vet det, så må man noengang «starte» melkestømmen med å tvinne litt på brystvortene. Det gjør at utdrivningen av melka kommer fortere igang. Jeg har også en nesespray med reseptbelagt medisin som gjør samme nytten, men noen ganger funker det bare å? ja, jazze de opp som jeg kaller det.)

Torben bysser, stryker og koser i 2 minutter, synger julesang, legger henne ned i sengen og putter smokken inn. BÆM! Ny rekord. 3 minutter fra ankomst barnerommet til døra lukkes bak han. Hun sover. Som en stein! Pokker. Mitt beste søvnvåpen var erstattet med pappakos. Det er med andre ord ikke en ting pappa ikke kan fikse nå. Pokker heller, min jobb er da med andre ord overflødig. 

Jeg tror at det ligger i Torbens natur å være superpappa. Tålmodighet, struktur og en stor porsjon senkede skuldre. Mens jeg satt å grått mine bitre tårer de første månedene fordi jeg var så usikker på om det jeg gjorde var rett, så var Torben der for å trøste. Faktisk husker jeg ordene hans - «Line, hun lever - og det er jo et veldig god tegn på at du gjør noe rett?!» Ja, jeg vet - en morbid ting å si, men det var en veldig god trøst! En blid, mett, lykkelig baby som ikke gråter - det må jo være et tegn på at jeg gjorde NOE rett?

Ikke bare trøstet han. Men han gav meg støtte i alt jeg gjorde. Han hjalp meg å teipe på hjelpebrystet, han dro på apoteket for å skaffe reseptbelagt ammemedisin for å få opp produksjonen, han leste seg opp å flasketilvenning/puppenekt/sugeforvirring når jeg ble stressa over det jeg leste på nettet, han lot Maren og meg sove sammen i den store sengen når vi samsov, han lærer seg barnesanger på gitaren for å kunne tilby Maren liveunderholdning, han brukte nesesuger på Maren da hun prosektilspydde ut nesa, og han holder Maren når hun får vaksiner og jeg står inni en krok på helsesøsters kontor og bæljer ut mine salte tårer fordi helsesøster-Elise bruker ungen min som nålepute. Den mannen ass. Fy flate. FOR en mann!

Så ja, om det skulle være noen tvil - omhvisnårkanskje det i fremtiden blir flere barn, så skal Torben få mer av "barselferien". Superpappan! Enn så lenge så nyter vi jobbturnusen han har, som gjør at han er MYE tilstede for arvingen vår. Hva skulle jeg gjort uten deg, Torben!?

De 10 ukene Pappan har krav på, kan ved et enkelt tastetrykk utvides når du søker. 29 uker er "up for grabs" (fellesfordeling) og her er det bare for oss damer å la mannfolka få lov til å nyte permisjonslivet, så godt det lar seg gjøre i hver enkelt familie selvsagt. Mens vi står her å hyler om at fedrekvoten bør bli større - så er det faktisk bare å søke flere uker av fellesperioden. Jeg deler gjerne av meg min "barselferie" til en dedikert pappa som støvsuger, flasker, bretter klær og synger julesanger - samtidig!

*Barselferie: Ironisk betegnelse om tiden man er hjemme med nyfødt barn, lønnet av Staten og våre allerede innbetalte skattepenger. Ordet er som regel brukt av noen som overhodet ikke har peiling på permisjonslivet. Som oftest en mann. 

Lag dere en deilig dag, foilkens! 

/Supporterfrue

 

 

21 kommentarer

Kristine

12.10.2017 kl.10:50

Rørt til tårer❤ Maren er heldig som fikk dere!
Kristine: Vi er ganske heldige som fikk Maren også :-)

Bo

12.10.2017 kl.11:04

Så koselig å lese, og håper han leser dette innlegget, en så rolig mann skaper trygghet.

Føler selv jeg har en rolig mann, men i min mest hysteriske jeg-får-ikke-til-amminga periode visste han ikke hva han skulle gjøre lengre, da stod han klar med fallskjermen på ryggen i ett hjørne og håpa på at det skulle gå over snart :-D Stakkars mann, heldigvis oppdaga vi morsmelkerstatning og roen kunne senke seg igjen.

Høres ut som om dere har funnet en god rutine og veldig greit å være gift med ett A-menneske når en er B-menneske selv.
Bo: Hahaha, ja den "roligheten" er jeg jaggu glad for når jeg går i lås! heheheh!

Elisabeth

12.10.2017 kl.11:05

Hehe herlig innlegg.

Ha en super dag
Elisabeth: Takk! Du også :-)

Ingrid T

12.10.2017 kl.11:15

Så fint å høre at alt går bra og at mannen tar mye ansvar. Holder han kurs for andre fedre? 😜 Men i forhold til fordeling av permisjon så skulle jeg ønske at staten lar oss bestemme mest mulig selv. Barn er ulike og har ulike behov. Her fikk pappan kun de 10 ukene han har krav på, og takk og lov for at vi ikke gjorde det på en annen måte. Jenta vår var fortsatt veldig avhengig av puppen da jeg gikk tilbake på jobb,enda da var hun 9,5 mnd. Løste det greit med ammefri fra jobb,men hadde ikke vært kjekt for noen av oss om jeg skulle gått tilbake på jobb tidligere. Og det er både jeg og pappan enige i. Jeg sier ja takk til valgfrihet ifm permisjon!
Ingrid T: Helt enig - det bør selvsagt vøre valgfritt! Slik det idag er med unntak av de 10 ukene :-) Men for mange tror jeg det handler om arbeidsgiver også, å komme til arbeidsgiver som mann og si du skal være hjemme i mer enn 10 uker er for mange vanskelig, tror jeg...! Man får det man har krav på, og så er det kanskje vanskelig for arbeidsgiver å "godta"..? Jeg vet faktisk ikke, vi har begge arbeidsgivere som står på vår side uansett hva vi ønsker å gjøre :-)

M

12.10.2017 kl.11:16

Hei!

Du vet at du fremdeles kan endre fordelingen? Ingenting er skrevet i stein der. Det er veldig lett å endre det.
M: Det er helt riktig :-) Men med tanke på barnehagestart og slik, så må vi strekke det litt på en anderledes måte :-) Og nå er planen så godt som skrevet i stein her hjemme.. Men om det blir en "neste gang" så tror jeg nok vi kanskje velger anderledes:-)

Vibeke

12.10.2017 kl.12:54

Så koselig lesning, og for en flink pappa😍👏 Jeg har og en mann som jobber offshore og for en luksus for alle parter å ha han så masse hjemme. Et helt spesielt bånd mellom far og sønn og en far som kan alt like godt som mor kan. Helt enig med å dele på barselferien👌😊 Ha en fin dag😁

LK

12.10.2017 kl.13:01

Kjempe bra skrevet! Her ble det til at pappa?n fikk noen uker av meg, og var hjemme i 18 uker. Det vi ikke visste, er at systemet er litt «bak mål» ifht feriepenger! Det viste seg sommeren etter at han ikke fikk feriepenger for permisjonstiden hans, så lenge han var ansatt i privat bedrift. Det samme skjedde et annet par vi kjenner, hvor pappa?n var hjemme enda lenger enn i vårt tilfelle. Ble en stusselig sommer på dem, for å si det sånn.. men båndet mellom barn og far som blir til i en sånn periode kan selvsagt ikke måles i penger! :)

Hønemor

12.10.2017 kl.13:57

Jeg har alltid vært litt kontroll freak, angrer på det. For begge barna her har blitt "mamma" dalter. Jeg har aldri reist noe sted uten barn og latt dem være hjemme med far. (Redd han ikke ville takle det, noe han garantert ville gjort)

Men et lite råd: vent ikke alt for lenge med å få et barn til! Tenker ikke få barn NÅ, men her har vi en attpåklatt, så de har aldri fått gleden av å leke sammen da den eldste er så stor at han nesten kunne vært faren. Det har ikke vært frivillig at det ble dette "hoppet" men det ble bare sånn.

Så nå sliter vi med at minsten ikke har noen hjemme på ca sin egen str å "bryne" seg på å leke med, dette er noe han bare får i barnehagen.

De har godt av det hjemme og, tro meg. Ser veldig at han er veslevoksen, tar etter oss og kan til tider være litt hardhendt da han er vant med å leke med voksene.

Tar av meg hatten for Torben, virker som han storkoser seg. Han og Maren kommer til å få et fantastisk forhold, far og datter som kan snakke å gjøre alt sammen. Det kommer hun til å huske for alltid. Samtidig som at hun husker på at mamma er best!!

Stine

12.10.2017 kl.14:51

Ære være de flinke pappaene!! Vi er så heldige! Her hadde det ikke funket å "gitt fra seg uker" da vår lille engel sliter med tarmsystemet sitt stakkars. Hun er helt avhengig av melken til mammaen sin, og takk gud for det!! Vet ikke hva jeg skulle gjort hvis jeg ikke hadde hatt melk. Derfor det er så kjekt med valgfrihet og at man kan endre på fordelingen underveis. Får man til amming synes jeg dette er barnets "rettighet" det første året. Det er ganske energikrevende for mor å fullamme frem til de er ett år, slik at dette burde være mammaens tid uten jobb og andre pliker som bare stresser. Men dersom barnet omtrent ikke ammer lenger er det jo fritt frem hvem som gir flaske! Hver familie må finne sin løsning der alltid barnet er førsteprioritet for valgene som tas.
Stine: uff, vondt å høre om vanskelig tarmsystem.. her introduserte vi smaksprøver ved 4 måneder, og nå er vi faktisk oppe i 2-3 måltider per dag.. så fullamming for meg var relativt uaktuelt så lenge som et helt år, men jeg ammer selsvsagt ennå :-) riktignok ikke like ofte lenger, men som dessert/kos/trøst/frokost/mellommåltid og tørstedrikk. Lar henne i grunn styre det selv:-) hun er opptatt av alt annet virker det som, og puppen er ikke like interessant som den var for 3 måneder siden og jeg "fullammet". Så lenge hun spiser fast føde og ikke lenger er avhengig av puppen så tenker jeg nok at pappa klarer seg fint med industrimelk og grøt/middagsglass :-) nå er riktignok situasjonen litt anderledes for dere med et tarmsystem som ikke er optimalt, da.. hadde det vært slik hos oss så hadde jeg selvsagt fortsatt å amme så lenge det var ønskelig/trengtes!
Stine: uff, vondt å høre om vanskelig tarmsystem.. her introduserte vi smaksprøver ved 4 måneder, og nå er vi faktisk oppe i 2-3 måltider per dag.. så fullamming for meg var relativt uaktuelt så lenge som et helt år, men jeg ammer selsvsagt ennå :-) riktignok ikke like ofte lenger, men som dessert/kos/trøst/frokost/mellommåltid og tørstedrikk. Lar henne i grunn styre det selv:-) hun er opptatt av alt annet virker det som, og puppen er ikke like interessant som den var for 3 måneder siden og jeg "fullammet". Så lenge hun spiser fast føde og ikke lenger er avhengig av puppen så tenker jeg nok at pappa klarer seg fint med industrimelk og grøt/middagsglass :-) nå er riktignok situasjonen litt anderledes for dere med et tarmsystem som ikke er optimalt, da.. hadde det vært slik hos oss så hadde jeg selvsagt fortsatt å amme så lenge det var ønskelig/trengtes!

12.10.2017 kl.20:02

Fantastisk lesning :) Har ei datter på snart 7 mnd her og pappa tar over permisjonen nå til uka! Rettferdig og flott løsning! Har også en superpappa i hus :)

Cecilie

13.10.2017 kl.08:41

Her har vi faktisk delt fellesperioden i 2 etter lærdom fra førstemann:) pappa skal være hjemme i et halvt år:)
Cecilie: så fantastisk! Gøy å høre! Føler man går litt mot strømmen at pappa er hjemme med barn, men AKK så fint for poden da! Selv var jeg på starten av 80-tallet matet opp på pumpemelk fra flaskepappa, og han syns det var stas tror jeg.. selv om han jobbet skift (natt) og ikke helt fikk til å sove på dagtid da..!

Uff

14.10.2017 kl.21:12

Nei, nei, nei. INGEN får flere uker av MAMMAS permisjon!!

Mamma har 10 uker, pappa har 10 uker, resten er FORELDREpermisjon! IKKE MAMMApermisjon! Pappa har ikke rett på 10 uker av _mammas_ permisjon! Han har egne 10 uker, og resten er til for å deles!

Å fortsette å holde på disse gamle betegnelsene («mammapermisjon», «pappa tar av mammas permisjon», osv) ødelegger rett og slett for det man prøver å få til med å få til å få far til å ta ut mer permisjon!

Og å dele permisjonen kan man FINT gjøre/endre selv om barnet er født! Her endret vi da barnet var 4 mnd; far tok 8 uker til av FORELDREpermisjonen. Ordnes helt fint og greit og uten problem, lurer man på noe har nav egne foreldrepermisjonssider på Facebook.

Beklager ropingen, men dette irriterer meg enormt, og jeg trodde faktisk at du var mer opplyst ;)

Hilsen hun som har en mann som har tatt ut 14,5 mnd permisjon på 2 barn.
Uff: beklager om jeg har brukt ordene feil... jeg har kalt mammapermisjonen og deretter fellesperioden for "min mammapermisjon" fordi det er det vi har valgt for Maren. Men ingen tvil om at jeg gladelig hadde latt Torben få flere uker av fellesperioden om jeg visste hvor fint han løser det. Og ja, lan fremdeles endre det - men vi har lagt en kabal nå, som er vanskelig å endre sånn helt uten videre da det innebærer to arbeidsgivere også som har fått beskjed om våre planer. Men for senere - hvis det skulle bli slik, så kan det bli anderledes. Forøvrig har jeg ikke misforstått - mammapermisjon (3+6 uker) fellesperioden- 29 uker, pappaperm-10 uker. (?) Hca mener du jeg sier feil..? Opplys meg gjerne!

Skriv en ny kommentar