hits

Headerbilde

-"DU HAR BÆSJA I POTTA!!!!"

  • 17.10.2017     09:28

Det er utrolig mange milepæler nå. De fleste er helt normal motorisk utvikling og i tillegg forventet skal skje «i disse tider». Vi foreldre blir jo helt forbanna tussete når det skjer. Barna også. Av andre årsaker.

Min venninne som er ganske så oppdatert på pedagogikken omkring oppdragelse og utviklingssprang, er en av de mest laidbacke og kule mammaen jeg vet om. Jeg har de siste to årene vært vitne til hvordan hun oppdrar tvillinger med en stødig hånd og nada erfaring innenfor temaet «barn» fra før, annet enn en lang utdannelse innen faget da. Jeg har med beundring i øynene sett hvordan hun har oppdratt til nå, to fantastiske kids som i mine øyne er «vidunderbarn». Veldig greit å holde meg orientert om hvordan hun løser dagligdagse ting, for jeg liker at «hun har vært der sjæl» hvis dere skjønner. Det er nok en og annen melding jeg har sendt henne i desperasjon når jeg har lurt på om jeg har gjort noe riktig. 

Her forleden begynte hun med pottetrening. Fra at barna har gått med bleie konstant på i X antall måneder, skulle man nå forsøke å få de til å gjøre fra seg på potte. Begge barna har et usedvanlig godt ordforråd og forstår veldig godt enkle oppgaver. (Eller «kommandoer» om du vil, siden dette nesten kan minne om "agilitytrening" i hundeverdenen på et vis) Anyway.

En dag BLE det omsider bæsjet i potta. Min venninne blir jo selvsagt så stolt at hun nesten rakner, og glemmer ALT av den pedagogiske og rolige fremtoningen man vanligvis innehar med så lang utdannelse innenfor faget, kombinert med mild stemme og den positiv feedback man lærer seg. 

-«DU HAR BÆSJA PÅ POTTA!!!! SEEEE!!!! BÆÆÆÆÆÆSJ!!!!!» nærmest skriker min venninne av glede og positivitet, mens hun holder potta med Bruno foran seg og viser den ene tvillingen. -"DET ER FANTASTISK, WOW, SÅÅÅÅÅ FLINK, SE, BÆÆÆÆÆÆSJ!!!!!»

Ungen på sin side, blir så overrasket og nesten skremt av mammas oppførsel etter å ha gjort noe de har terpet på en stund. Ingen (hvertfall ikke kidden) hadde forutsett at mammas ansikt kom til å rakne i et inferno av glede, jubel og nevrotisk latter, med en potte full av din egen avføring løftet opp foran seg som en kostbar gullbar. -"AAAAAMEEEEEN!!" liksom.

Det ble med pottebæsj denne ene gangen. 

Selv etter å ha hørt denne historien, så har ikke jeg heller tatt erfaring av den. Senest i går jublet jeg på Maren et skrekkens ansikt da jeg nesten hviiinte av glede da hun fortsatte sin ferd på gulvet. For hvert lille krabbesteg hun tar, blir hun dessverre skremt opp av jubelropene til mamma. Eller når hun gir «high five» så kan mamma og pappas entusiasme bli litt vel voldsom. Nå leker hun borte-leken med oss, og der er hun i hvertfall forberedt på at vi lager høy hoie-lyd og sier DEEEER ER MAREN!!! når hun tar armene ned fra ansiktet og smiler til oss. 

(Bildevalget til dette innlegget stod mellom bæsj eller hirsepops liksom. Så det ble dette gamle bildet fra da jeg var sykt imponert over noe og viste entusiasme for noe.)

Jeg må rett og slett lære meg å ikke bli så hysterisk happy for hver milepæl hun tar. Jepp, det er vanskelig. Men jeg skremmer jo livskiten ut av henne! Slik som når jeg klapper febrilsk med hendene når hun tar krabbetak, eller begynner å gråte av glede når det høres ut som hun sier «Mamma». Det er vanskelig å styre seg. Får vel prøve å finne en gylden middelvei når det kommer til respons. Her om dagen satt jeg med sånne hirsepop-godbiter (sånne som ser ut som ostepop, men for babbser over 6 mnd) og gav henne som belønning. Jeg innså plutselig at jeg følte jeg hadde en hund i hus. Big fail, mama! ;-) Det er faktisk litt kleint å innrømme at jeg ved et par anledninger har lagt ut biter av disse hirsepop`sene som en sti hun kan krabbe en liten lengde. Herregud ass. Blir nesten litt flau. Men hva gjør man vel ikke for se milepælene hver eneste dag..?! ;-) 

Jeg blir garantert mammaen som gir penger når gode karakterer viser seg i karakterboka. Og pappan blir garantert en sånn pappa som kjøper dyrt sportsutstyr hver gang hun scorer mål på håndballbanen. Antageligvis ikke helt foreldrepolitisk korrekt etter boka, dog. 

Ha en fin dag! Jeg skal legge ut en sti av hirse-pops as we speak! ;-)

 

 

Huff å her sitter jeg å jubler over at guttungen gidder å trene nakken, han kommer til å bli sliten for hver milepæl så mye som jeg tar av! Kommer jo til å gi det stakkars barnet mitt traumer over min entusiasme... skulle sett meg når han smilte og lo for første gang... oh my god... men nå er jeg ikke pedagog så kommer sikkert til å skremme livskiten ut av ungen fremover uansett! Blir sikkert folk av han også! Bortsett fra hans fobi over entusiastiske folk da så klart..

Ann Katrine sandengen 17.10.2017 - 09:53

Min 2-åring har sluttet med å stå opp kl 04.30 på morgenen! WOOP WOOP! Vi måtte låse dørene inn til stue og kjøkken da han hentet egg i kjøleskapet og laget en aldri så liten "kjøkkengulvomelett" til ære for Mamma.

En morgen fant jeg katta innsmurt i smør...Det er en ufin måte å bli vekket på kl 05 kan jeg hilse å si! Vi er alle glade for at Arian sover til kl 06 nå slik at jeg slipper å starte dagen med å spyle en gammel grinete hannkatt i kjøkkenvasken :) Jeg trøster meg med at når Arian er nyklekka 20-åring med egen bopel så skal Mamma låse seg inn kl 05 en Søndags morgen å lage en feiende flott "kjøkkengulvomelett" til lille guttelutten sin :) Sånne tanker holder meg frisk!

Janine 17.10.2017 - 10:31

Håndball?? Og en milepæl som virkelig er skrekk og gru det er ....... tadaaahh LAPPEN. Når poden for første gang ruller nedover gata men egen "lapp", stålsett deg Line :-) Men mange milepæler før det da, kos deg, du fikser alt.

Livergirl 17.10.2017 - 10:49

En gang mor, alltid mor. Vi kommer vel aldri til å gi oss med entusiasme enten det er første Bruno sjøsatt eller første mål på fotballbanen. Hirsepopsen er helt utmerket til å lage lær-å-åle/krabbe-sti. Evt til å tape fast på lekegrinden så poden skal gidde å reise seg👌

Vibeke 17.10.2017 - 19:28

Ååååh- I morgen skal jeg forsøke å legge ut de ser hirsepoppsgreia for å se om hun krabber mot dem- takk for tips🙌🏻😂 8 mnd og skyver seg kun bakover og rundt om kring, må se å komme seg fremover 😆🙌🏻

TheA 17.10.2017 - 21:04

Jeg har en gutt på 4 mnd som strakk armene ut til meg for noen uker siden. Jeg lo og klappa så mye at han ble livredd🙈 Stakkers liten😂

Jeanette 18.10.2017 - 09:44

Meget mulig jeg er noe sær, men skjønner faktisk ikke greia med den uhygeniske potta 😲 Og hva er vitsen med å lære kidsa å drite på potta, for deretter å lære de å gå på do? Potte er og forblir hæslig! Men artig læll, sikkert 🤔

Trine 19.10.2017 - 14:17



Design laget av Silje Lien Design