hits

Den hysteriske og flelseslse mammaen.

Dette ble et litt mer rlig innlegg enn frst tiltenkt. Jeg hper du har forstelse for at jeg fler jeg pner meg mer enn hva jeg vanligvis gjr, men til gjengjeld vet jeg at jeg ikke er alene om disse tankene. Derfor viktig for meg dele. 

Et av de sprsmlene jeg fr oftest nr jeg er ute p vift med min snart 7 mneder gamle datter er rett og slett?Nr kommer nr 2 da? Gjerne etterfulgt av Dere M jo ha en liten lillebror! Det er bare sette igang, ingen tid miste!

Jeg m innrmme at jeg har selv vrt en av de som har sagt slikt til nybakte foreldre selv, uten selv ha den fjerneste anelse om hva det egentlig innebrer? Fy skam p meg, haha!

I gr s jeg en snn sprreunderskelse p nettet. Jeg tror i utgangspunktet at det gjaldt fdselsdepresjoner og at det var skrevet en fin sak p nettet som snakket pent om at dette kan ramme alle. Sprsmlet i teksten var snn noenlunde i denne sjangeren: Hvor lykkelig var du p en skala fra 1-10 nr du fdte og en mnede etterp? Jeg registrerte at ufattelig mange ste ut sin kjrlighet i kommentarfeltet om hvor fantastisk det er vre mor. Bde nr hun havnet p brystet rett etter fdselen og en mnede senere etter at den totale livsomstillingen var et faktum. S fantastisk! Flertallet gav 10 av 10 p begge sprsmlene - og mdrene kunne i kommentarfeltet ikke elske livet hyere enn n. Jeg ble etterhvert litt trist ogs. Ikke lei meg fordi andre roste denne mammakjrligheten s voldsomt opp i skyene, men fordi jeg flte det litt anderledes enn alle #lovemylife og #kjrlighetvedfrsteblikk - kommentarene. 

En og annen kommentar var litt mer nedp. Innimellom alle jubelropene leste jeg om de som var helt flelseslse nr kidden l p brystet og en mnede senere, men selvsagt etterfulgt av det gr bra med oss n, elsker ungen min hyere enn livet!.

Jeg vet ikke om formlet med denne sprreunderskelsen var egentlig helt passende med teksten. Teksten handlet om fdseldepresjoner og penheten rundt det. Men hvem vil vel egentlig skrive med fullt navn p facebook at de slet litt? De tffeste, tror jeg. Kudos til de som tr vre pne.  

Selv var jeg nok ikke helt flelsls da M kom til verden. Jeg var sjokkert. Sjokkert over at N er det gjort. Ingen vei utenom. Da jeg ble gravid hadde jeg masse gyalt skrive i bloggen med en litt komisk undertone, men denne ukjente babyen som n plutselig l p brystet mitt var plutselig et faktum! Var dette resultatet av alle de morsomme blogginnleggene om graviditeten, liksom? Jeg var ikke forberedt p det i det hele tatt. Jeg ble s tatt p sengen.

Jeg har tidligere vrt inne p dette med de tre frste dagene som egentlig var ganske rffe. Jeg hadde ikke ftt melkeproduskjonen igang, s M l der bare skrek med knyttede never mot meg. Etter nesten to dgn uten svn og en heftig treningskt p 24 timer (fdselen) s var jeg jo ganske utmatta. Jeg husker jeg hvisket til Torben i sengen ved siden av p barsel?-Fy faen, hva har vi gjort? 

De tre dagene uten melk i puppa var ganske tffe. Jeg hadde jo en veldig sulten unge! Jeg visste det ikke DA, men de tre dagene er veldig, veldig vanlig. Det er ogs da de bermte barseltrene settes i sving. Jeg grt fordi jeg var sjokkert, jeg grt fordi jeg var trtt, jeg grt fordi jeg hadde vondt i tissen, jeg grt fordi jeg ikke klarte sette p bleia riktig. Men jeg grt ikke fordi jeg var s lykkelig. Det kom senere. Jeg tror det kom samtidig med melka, faktisk. P parkeringsplassen p vei hjem. Maren sovnet i bilstolen og fant omsider roen. Det gjorde jeg ogs. S jeg grt litt p vei hjem. Fordi hun endelig var mett og ikke grt lenger. 

Resten vet dere jo, s fort jeg fikk melk s lste alt seg. Jeg satt hjemme i sofaen med en sovende/spisende baby i fanget, og klarte omsider ta inn over meg hva jeg hadde satt til verden. 

Men med denne morskjrligheten som plutselig begynte blusse, s kom ogs den hysteriske mammaen opp til overflaten. Tenk om hun ikke fr puste i nestet sitt! Tenk om hun sover for mye! Tenk om jeg ikke har nok melk?. Jeg var ogs livredd nr andre holdt henne. Noen holdt henne feil. "Ikke vekk henne. Ikke gi henne sutt, for det kan gi sugeforvirring. Er det for mye klr? For lite? Fryser hun? Har hun feber? Hvorfor har hun ikke bsja enn? Forsiktig med navlestumpen!" (Jeg ringte faktisk lege fordi jeg var bekymret for navlestumpen hennes. Fikk komme inn til helsestasjonen s lenge, og da de skulle sjekke den s hadde den falt av. HELT NORMALT! Men jeg flte hun hadde et hull i magen. Stakkars ungen min med hull i magen liksom. Ogs kalt navle. Er det mulig? Godt jeg kan le av det n!)

Den frste mneden gikk med p lre meg bli trygg p situasjonen. Jeg hadde ikke noe svnunderskudd p grunn av en vken unge,hun sov s godt atte -  men jeg var s sliten av hele tiden se for meg worst case scenarioer. Plutselig en dag sa Torben til meg:

-Hva er egentlig sjansen for at det kan skje? nr jeg fortalte han at han ikke kunne legge Maren i babynestet der det er p det smaleste. Eller noen av de andre dumme reglene jeg hadde satt. 

Jeg googlet statistikk. Og fant ut at i de tilfellene det faktisk skjer at et barn dr som flge av bruk av den smaleste delen i babynestet var fordi de har ftt tvinnet den snora i enden rundt halsen og blitt kvalt av den. Babynestet vrt hadde ingen snor. 

Da gikk det faktisk opp for meg. At hysteriet var gtt for langt. At jeg mtte passe meg for bli en snn frimerke-mamma. En mamma som ikke stolte p mageflelsen sin. En mamma p alerten hele-jvla-tiden. S slitsomt.

Min fantastiske helsesster, Elise, gav meg et skjema for avdekke tegn p fdseldepresjon. Det er et skjema alle fr. Jeg svarte s rlig jeg kunne. Hun fortalte meg at det ikke var noen shocking news det jeg krysset av middels p. De fleste har det snn. Det var en lettelse. Og trygghet. Det var nesten mer sjokkerende med de som gav toppscore p alt p det skjemaet. Den timen var forvrig veldig fin. Og veldig ndvendig. Det var som om hun egentlig visste hva som foregikk oppi huet mitt, og jeg trengte ikke si s mye - for hun gav svar p alt jeg behvde vite om mine tanker, uten at jeg sa s fryktelig mye. Jeg fikk ut frustrasjonen min over angsten for at andre skulle mate henne med flaske. Jeg fortalte historien om min venninne som overmatet min lille rkenrotte med vannflaske, og rkenrotta druknet. (No hard feelings p den, R! Om du skulle lese dette s tror jeg det var vrre for deg enn for meg!) Men da jeg fortalte historien om rkenrotta som druknet da den ble matet med vannflaske (De skal forvrig ikke mates med vannflaska, hvis det skulle vre noen tvil) s satt ikke Elise-helsesster lo av meg, hun trstet! Og hun gav meg rett i at -Maren kan f mat av andre p flaske nr DU fler det er greit!". Men presiserte ogs at det kan vre veldig godt senke skuldrene innimellom, og la noen f hjelpe meg.

Etterhvert som jeg lsnet litt p snippen i forhold til hysteriet mitt, s begynte jeg ogs nyte den nye tilvrelsen. Jeg begynte trille turer, fordi jeg turde stole p at jeg hadde kledd henne riktig nok trilletur. Jeg lot andre holde henne, fordi jeg stolte p at de ikke ville barnet mitt noe vondt og visste hvordan dette skulle gjres. Da M var 3 mneder var vi i Danmark med familien, og da lsnet det ytterligere. Jeg lot tilogmed andre mate Maren med flaske!! Jeg var ikke redd for at noen skulle drukne henne eller ikke se at hun gav signaler p at hun var mett - det gikk helt fint! Jeg drakk tilogmed et glass vin og en l, jeg!

N er hun snart 7 mneder. Hun har hatt endel barnevakt, jeg er ikke redd for at hun skal sette mat i halsen og jeg blir ikke helt koko nr jeg skal kle p henne for ut trille. Nr jeg ser henne vokse til fortsatt vre en trygg, hengiven, ekstremt blid unge - s kommer morskjrligheten strmmende. Jeg har selvsagt dager der jeg ser p henne og tenker at det er et sjokk ha ftt barn, men det roer seg i takt med at jeg blir tryggere. 

I gr badet jeg med henne i store badekaret helt alene tilogmed! (Torben var p jobb)  Min store frykt er nemlig ramle i badekaret med henne, men n var jaggu den barrieren brutt ogs. Det gr seg til. Skuldre senkes hele tiden. Jeg blir mer og mer laidback. Ikke snn dont care-laidback, men jeg har innsett at livet ER forandret og det er bare st i det! 

Jeg har som dere sikkert skjnner forandret meg endel innabords etter at jeg fikk barn. Det er ikke til legge under en stol at det kanskje var en slags pkjenning for meg f et barn som er s bundet til meg. Jeg har vrt selvstendig, egoistisk og lat hele livet - n ble det andre boller p ho mor.

S nr folk maser om at vi bare br hoppe i det og mekke en lillebror, s blir jeg litt svett. Svett fordi jeg ikke helt er klar for det (selv om alle andre mener jeg er det, penbart!) og litt svett fordi jeg fler jeg fremdeles har mer enn nok takle om ikke jeg skal f enda et sjokk p brystet. Jeg m rett og slett ta meg tid til nyte lille M enn s lenge. S nei, det er ikke noe lillebror/lillesster p trappene helt enn. La meg f lov til bli trygg p situasjonen fr jeg kaster meg i sving med neste prosjekt!

Jeg skal ikke gi meg selv diagnosen fdseldepresjon. Som nevnt innledningsvis s tror jeg nok at dette er tanker som er mer vanlig enn man tror. Jeg fikk tidlig fortalt at jeg ikke var unormal med disse flelsene, men noen fdselsdepresjon hadde jeg ikke. Jeg vil i alle tilfeller rde deg til snakke med legen din eller helsesster om du har sprsml eller trenger hjelp til sortere tankene. Da mter du p mennesker som har mye mer erfaring og kunnskap om temaet, og du kan f god hjelp fra helsevesenet om du tar frste steget selv.

Ha en veldig fin onsdag alle sammen! <3 

21 kommentarer

Kudos til deg for rligheten! Du skriver det som mange av oss ogs kjenner p. Og hva er det med detta evinnelige maset om nestemann... kan ikke folk passe sine egen saker? Jeg har ei som blir fire n straks, fr jeg s fyller 35 rett etter det, jeg fler meg absolutt ikke klar for flere barn i livet, og sliter med angst for vre hggammal fr jeg eventuelt brister meg utp isen for f nummer to. Fytti det er s skummelt bli mamma, er noe av det mest skumle og mest flelsesveldende jeg har vrt med p. Men ogs helt nydelig fint, bare man fr lov ta ting i sitt tempo.

Kjenner meg mye igjen i det du skriver s du er absolutt ikke alene 😊

Med frstemann tror jeg det bare er snn, husker det godt. Jeg var gravid, jeg s den voksende magen, s ultralydene og hadde morgenkvalmen. Men jeg var s sjokkert nr han ble lagt opp meg, jeg sa t.o.m "Er han min?".. 😂

Frste tiden var jeg veldig usikker, bodde hos mamma da. Hun var veldig bestemt p hvordan ting skulle gjres og flte hun tok over hele tiden. Var lettet da vi endelig fant ett hus vi kunne kjpe nr han var 4 mneder. Da kunne jeg overta 😊 Og det gikk bra, men fy s skummelt det var.

Med tredje og sistemann var svangerskapet helt forferdelig. Og det frste jeg tenkte i det han var ute l under meg var "Jeg er endelig ferdig!", frste tanken var ikke se p han..

Ikke alle som har solskinnshistorier, og det er veldig normalt bli sjokkert!

Viktig tema ta opp syns jeg ❤

Takk for at du deler❤️

Jeg fikk heller ikke melk fr etter 3-4 dager og de frste dgnene p barselhotellet var grusomme. Jeg var mrbanka og sliten etter fdselen og ville bare sove, men hadde en baby som bare skrek. Da vi kom hjem og alt roet seg kom barseltrene og jeg flte ingenting. Alt var hplst. Og jeg m innrmme at jeg har nok hatt mer av de negative flelsene enn de positive dette frste ret uten at jeg har vrt deprimert. Det har bare vrt overveldende og plutselig ha en liten baby som styrer livet ditt. N i ettertid er det jo mye jeg ville gjort anderledes men jeg visste jo ikke bedre... Det som stikker litt ekstra n, er se bilder p insta av overlykkelige mammaer med nyfdte babyer som bare #meningenmedlivet #elskerpetnyttniv for jeg skulle nske jeg ogs flte det snn helt i begynnelsen.

Sprsml om nummer to fikk jeg etter 2 mneder! N er hun snart ett r og tanken p nummer to er fremdeles ganske fjern😁

Flott skrevet! Har bare bonusbarn her. Men har en lillebror med stor aldersforskjell s fler meg som en mor nr 2 for han ;) Dette med badekaret m jeg humre litt av. M bare fortelle da lillebroren var ca 6-7 mnd og jeg bada med han i badekaret. Han l p magen min og s plutselig nr jeg var litt uforsiktig vippa han i vannet. Maks 1 sekunder s fikk jeg han opp. Den uttrykket han hadde var ubetalelig, men min var nok verre! Fikk jo helt hetta og trodde jeg hadde traumatisert lillebroren min for livet og alt dette her!!!! Mamma mtte roe meg og forklare at babyer har naturlige reflekser og lillebroren faktisk var vant med snt pga babysvmming osv... PR idag m jeg bare le av dette! Jeg var forvrig ogs veldig hysterisk med tingene du skrev oppover men s hadde jeg jo mamma som forklarte at alt dette skulle g bra! Det gikk jo bra med meg ;)

Derfor takler jeg ikke f barn sjl :p haha

Tror det du har flt kjent p er helt normalt. Da jeg fikk eldste jenta vr (som n er 5 😢) hadde jeg nok en mild depresjon, dette egentlig i hovedgrunn av at hun ble fdt med en hjertefeil. Bekymring over alt! Hun klarte ikke amme pga hjertefeilen, hun var for svak og medtatt. Prvde amme i 7 uker. Hele barselperioden gikk i bare stress. nr vi s gikk over til kun flakse, frst da klarte jeg roe meg noe ned. Ved 4mnd alder gikk ting p skinner.

N med nr 2. Fdt pittelitt etter Maren. Er jeg HELT tussete. Kjrlighetsflensen kom med en gang med lille jenta ifh til frste, men dog for en bekymring. Tror nok yrket mitt (sykepleier) nesten gjr meg mer bekymra enn trygg til tider. Alt i fra dehydrering til infeksjoner gjorde meg stressa. Lillegull elska puppen fra frste stund. Men for meg var m/er amming ett evig stressmoment. Koselig nr det funker men fytti s usikker det gjr meg til tider. Og angende klr, med frTe som var hstbaby og kaldt vr ute, no stress da var det bare kle p babyen opp i vognen ut trill. N med vrbaby, herrefred for en bekymring.. har enda ikke komt inni det, bytter p vinterpose i vognen annenhver dag. Det forbanna vret som ikke bare kan holde seg kaldt. Aldri fr har jeg nska meg vinter og kulde som n! Har faktisk flt meg mer usikker med nr 2 enn med nr 1. Men uten ha depresjon med nr 2. Husker ikke hvordan jeg gjorde det med nr 1. bare det har stressa meg lurt p hvordan i alle dager skal jeg fikse dette. Det gr mer og mer p skinner for hver dag som gr :) jeg var ogs velsigna med barn som sover godt, kl 18-07/08 p natt med ett mltid, og med 2 gode hviler p dagtid!

Og akk i dette yeblikk er jeg p vei til min bestevenninne med ei stor flaske bobler og skal sove vekke for frste gang p 6mnd! Og jeg GLEDER meg! 😍😍

Jeg tror du er MER en god nok! Og hva er vel bedre enn en mamma full av humor og kjrlighet? Noe jeg tror du har flysst av!

Helt normalt alt dette her alts :D

Fikk heller ikke melk fr dag 3 p alle 3 Jentene! Tvang de til gi de 2 siste MME p sykehuset fordi de hyla og vr sulten.

Apropos 3 jenter. NR KOMMER GUTTEN?!

Fader alts, som om det ikke er NOK med 3 - TRE unger! Jenter!

Nei takk for meg :) N har jeg forplantet verden nok :)

Poenget- folk slutter visst aldri mase om nr nestemann kommer. Sannsynligvis fordi de ikke har noe annet sprre om ;)

Fint vr da!

I all verden?! Spr virkelig folk om nr dere skal ha nr to? Jeg slutter visst aldri undre meg.

Trist lese at du ikke flte deg godt forberedt p amming og barseltid. Jeg jobber som jordmor i svangerskapsomsorgen og bruker mye tid p nettop dette. Jeg vet at du har en knakende kjekk lege, men om du en gang skal ha flere barn vil jeg varmt anbefale jordmor! Vi har stor kompetanse p det normale i svangerskapet, under fdsel og barseltid. Kan kombineres med lege 😀😀. Koser meg med bloggen din ❤❤

Beate: , for en god melding f! Jeg fikk supergod hjelp p barsel i Skien, men jeg var ikke forberedt p sjokket! I senere tid er keg lykkelig over barselgruppa mi og ei herlig helsesster som svarer til alle dgnets tider - og familie ikke minst. Ble viktig for meg ikke Google for mye ogs, som det ble mye av i perioder...! Jeg har allerede sendt melding til legen min som har et rs permisjon at jeg ikke tr f barn fr han evt er tilbake..! ??

Hadde ogs et evig press om f nummer to. De spurte serist nr jeg ikke var sammen med noen engang, nr kommer nummer to da? Ja alts skal DU vre faren er det det du hinter til eller? Men som du sier, de spr nok ikke for vre frekk. Jeg er iallefall veldig glad i aldersforskjellen p mine, seks r. Og ja, "fdsel-sprhet" har jeg ogs hatt. Sov med en kniv under puten ... fordi jeg var redd noen skulle bryte seg inn og ta datteren min. L i timevis og funderte hvordan jeg skulle f firt henne ned fra terrassen utenfor rommet, for s hoppe etter og lpe bort til bole-naboen.

S deilig lesning! ❤️

N er det 10 r siden jeg hadde baby sist og kjenner meg igjen i masse. Jeg hadde i tillegg brystbetennelse som frte til en abcess som mtte opereres ut og en kolikkunge s jeg vil ikke ha flere barn pga det. Den gangen var det ALTFOR lite informasjon om bldende brystvorter som s ut som kjttkaker og veldig lite info om kolikk. Jeg trodde det var vanlig at babyer grt 7 timer hver dag i 2 mnd. S gjett om jeg har ftt sprsml en million ganger om nr nr 2 kommer. S m vi selvflgelig legge til en helt grusom fdsel jeg ikke fikk noe hjelp til bearbeide i etterkant. De sier du glemmer alt det vonde med en fdsel, NEI. Det og alt det andre har stoppa meg fra f flere barn.

Det var fint nr babyen ble strre og jeg frisk, men de frste mnedene var et rent helvette og jeg unner det ikke min strste fiende.

Du virker veldig trygg og flink med Maren n Line og unner dere alt godt i fremtiden ❤️

Da gutten var 9 timer, TIMER, gammel fikk jeg hre av mormor; om et par r vil jeg ha ei jente, han blir tre i januar. Ingen lillesster p vei enda. Akkurat som om jeg kan bestemme om det blir gutt eller jente liksom.. Det sprsmlet der; nr kommer nestemann? har irritert meg siden fdselen. Jeg pleier spr tilbake, nr kommer tredjemann? Da blir det stille, hahaha ;)

Fantastisk innlegg Line <3 Du skriver s bra!

S fin tekst, jeg kjenner meg igjen!☺️

M le litt av dette med nummer to. For meg var det rett og slett forbausende at noen ble gravide igjen etter bare 1-1,5 r etter frstemann. Jeg reagerte mye mer p disse, en p de som ikke fikk nummer to. Jeg hadde ikke nr to i tankene en PLASS fr min frste bikket 2,5 i sommer, da var det som en babybryter skrudde seg p nr trassingen roet seg litt og man plutselig kunne kommunisere med den store lille. S n er jeg gravid igjen og helt rolig p det f to, noen sier kanskje to er som ti, men jeg har hrt like mange som sier at alt er et sjokk med nummer en, og med nummer to s vet du liksom hva du gr til. Vi fr se 😊

S utrolig fint lese! Jeg har en datter p to mneder, og kjenner meg s igjen i det du skriver! I starten var jeg lei meg, fordi jeg ikke var s overlykkelig og at ikke alt var s perfekt som andre beskrev det. N i ettertid ser jeg at jeg var, som du skriver, sjokkert. Det tok ikke mange dagene/ukene fr jeg begynte kjenne p kjrligheten, og hvor fint vi hadde det. Men jeg trengte tid til komme meg over sjokket, forst at jeg hadde blitt mamma.

Jeg kjenner meg ogs igjen i det slappe av, ta i mot hjelp. Jeg fullammer og har mer enn nok melk. Men sliter veldig med en svigerfamilie som har masse meninger, og som ikke har noe problemer med dele det. Gjerne at jeg har godt av komme meg ut litt uten barnet, og at hun har altfor masse eller altfor lite klr. Ingenting er bra nok. I starten gjore dette meg veldig usikker, men n er jeg 100% sikker p meg selv. Og jeg vet hva som er best for barnet mitt. Det er jeg som avgjr nr jeg er klar for ha tid borte fra barnet mitt.

Takk for at du skriver som du gjr.

S godt hre at det er flere som ikke kjenner umiddelbar og overveldende lykke de frste ukene av babyens liv. Jeg har en gutt p 3 og en baby somer like gammel som Maren. Har i begge barselperiodene flt at det var mest jobb (med vkenetter, amming, bleieskift, trilling, bring) uten f s mye igjen, selv om det ogs var mye kjrlighet. Jeg liker fdselen, den magiske tiden rett etter og bli kjent med ett nytt lite vesen, men det er deilig nr de begynner smile og gi litt tilbake! Som 2.gangsfdene var jeg klar over at jeg kom til grte av den minste lille ting i dagene etter fdselen og at den store kjrligheten for barnet frst kommer etter noen uker. Det gjorde meg mer avslappet, forhpentligvis vil det vre slik for deg ogs!

Kjenner meg s igjen p de tre frste dagene med frstefdte... kommer aldri til glemme hun nye vakten p dag to som spurte om vi hadde ftt litt mme for dye sulten litt... bare s p henne med store lyne og spurte om vi kunne ha unngtt et dgn med hyl liksom... aldri vrt s takknemlig for vaktskifte. Men samtidig s ser jeg n tilbake p den perioden som noe positivt n 6 r etter. Og nr nr kommer s er man s mye mer forberedt og avslappet. Og det er s deilig oppleve alt det samme som en litt roligere person. Men det blir jo snn at den frste vil vre prvekanin p alle omrder...

h, jeg husket jeg satt der p tredje dagen etter snuppa mi var fdt, og hun hadde enn ikke ftt i seg noe melk (annet enn de f drpene med rmelk da...). Hun grt og grt og grt og grt. Ingen fortalte meg at dette var helt normalt, og jeg flte meg som verdens drligste mor som ikke fikk til gi barnet mitt mat. Ikke hjalp det noe srlig at ingen av de ansatte p barsel hadde tid til se etter oss heller. Det gikk faktisk 12timer etter fdselen fr noen i det hele tatt tittet innom rommet vrt (!!!!). Grusomt tenke tilbake p. MEN, som med deg, det ordnet seg i det sekundet melka endelig kom <3 S bra du belyser dette alts!!!!

Kjenner meg veldig godt igjen i disse tankene!

Men storesster s skulle alt vre rent og antibac ble flittig brukt. Jeg gikk nesten ikke ut i vinter mnedene for jeg var redd for omgangsyke....

N nr lillesster er her er jeg mye mer avslappet og klarer og nyte i stedet for vre hysterisk for bakterier og virus. Jeg fr ogs tanker i hodet om at hun skader seg, som i sted nr jeg gikk p badet og jeg ble plutselig redd at TV'en skulle falle ned fra veggen og opp henne der hun l og lekte p gulvet...

Hei,

Takk for kjempefin blogg.

Min opplevelse er skremmende lik din! Jeg kjente meg igjen i s og si alt du skrev. Jeg har en datter p 8 mneder, og jeg har fulgt deg underveis i disse mnedene:) N koser jeg meg masse hjemme, men det var masse stress, usikkerhet og trer de frste 1-2 mnd.

Synes dette var ganske likt de facebookinnleggene med at det gr strlende n alts, jeg? Men bra med penhet uansett niv og tidsperspektiv p det som er vanskelig:) Er jo ikke snn at det er de som sliter mest som har enerett p dele erfaringene sine, tre dager er jo tft det ogs!:)

Mia: jeg har ikke sagt at det gr strlende, men det fr seg til etterhvert som jeg vokser meg inn i den nye rollen..! Jeg er fremdeles sjokkert!

Litt sein til festen, menmen. :p Dette innlegget er nett som at eg hadde skrive det sjlv, jo! Etter nesten tre dgn med totalt 6 timar svn og 24 timar med smertehelvete under fdselen var eg s sliten at den frste tanken min d han kom ut (etter "takk Gud for at det er over) var "steike, han var stygg". XD Han var jo ikkje det, ikkje p nokon mte, han er faktisk heilt objektivt sett ein heilt nydeleg gut (;p), men det er ikkje alle som fr den umiddelbare morsflelsen - og det er greitt. Eg fekk den ikkje fr nokre dagar etterp, men eg visste at det kunne skje og kjende derfor ikkje nokon skam. Og dei frste vekene var ddstunge. Alle snakka om korleis eg mtte nyta den frste tida, men eg forskte berre overleva der eg sat (lg) med eit heilt nytt bittelite menneske som var 100% avhengig av meg. I dag kan eg tidevis kjenna p ein slags misunnelse overfor dei som har det enkelt i starten og som faktisk klarar nyta dei frste vekene, og eg skulle p sett og vis nska at eg kunne g tilbake i tid og forska nyta det meir. Spesielt den frste tida kunne eg kjenna p ei konstant redsle for gjera feil, og eg synst framleis dagane kan vera knalltunge - sjlv utan nokon form for fdselsdepresjon. Men nr eg ser p guten min og kor blid og forngd og trygg han er, reknar eg med at eg har gjort noko rett likevel. ^_^

Skriv en ny kommentar



Blogglisten