hits

Nå er det nok. Dette er slutten. Eller begynnelsen om du vil.

27.11.2017 - 16:20 30 kommentarer

(Advarsel: Langt innlegg)

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Og faktisk vet jeg ikke hva jeg vil med dette innlegget før jeg kommer til slutten og begynner å konkludere med meg selv alt jeg har skrevet. Så nå skriver jeg uten filter. Og antageligvis kommer jeg til å trykke «publisère» før jeg rekker å angre meg. Så er det UTE liksom. Uten angreknapp.

Kanskje jeg skal begynne med å si at det er SLITSOMT å prøve å omstille kroppen på et sunnere kosthold og prøve være litt sprekere? Jeg merker at motivasjonen liksom ikke akkurat er der. Jeg føler liksom at alt etter 20.00 er MIN tid, og jeg kan gjøre hva jeg vil. At jeg nesten føler jeg må belønne meg selv for å ha holdt ut hele dagen med tempo-kidden, sunn mat, litt sunn bevegelse og det faktum at jeg faktisk HAR droppet et par usunne mellommåltider i form av sjokolade eller berlinerbolle. 

Så hva skjer? JO, jeg kaster meg over pepperkakedeig eller kjeks jeg finner i skapet. Jeg er ikke engang så fin på det at jeg velger meg ut noe som er digg, engang. Jeg rett og slett, fråtser. Pålegg, cookies, frosne lefser. Smågodt, popcorn, potetgull. Kjeks som er gått ut på dato og jaggu bæljer jeg nedpå vørterøl, selv om jeg nesten ikke ammer lenger og ikke lenger trenger å holde produskjonen oppe med vørterøl.

Jeg så et bilde av meg selv idag. Et bilde der jeg ikke selv har hatt regien på bildet. Der jeg ikke selv kan bestemme lyssetting, vinkel eller utsnitt. Og i genseren jeg til vanlig føler meg fin i, så så jeg rett og slett ikke ut som meg selv lenger. Jeg ble så trist. Fargen i ansiktet, formen på klærne mine, poser under øynene og de trillrunde små øynene mine i et bollerundt, slitent ansikt . Akkurat i det sekundet det bildet ble tatt, husker jeg at jeg var så trøtt og lengtet etter å kaste meg i senga og sove. Selv om jeg hadde sovet 11-12 timer den natten. Og tilogmed en nap på sofaen i 16-tiden. Men jeg var ikke i underskudd på søvn, skjønner du. Jeg er i fullstendig underskudd på trening og mosjon.

Jeg har jo hele tiden tenkt at det viktigste er at jeg selv føler meg vel. Og det gjør jeg jo, til en viss grad. Jeg liker hva kroppen min har gjort. At den har tålt det jeg har utsatt den for i 9 måneder. Og forsåvidt månedene etter, i denne babybobla jeg har vært i.

Og det er helt greit det asså! HELT GREIT! Angrer ikke et sekund, jeg! Det som er spist er spist!

Det jeg IKKE syns er greit er at jeg syns det er et ork å gå til postkassa. Eller løfte kidden vår fra gulvet. Eller trille turer i litt høyere stigning enn bare akkurat opp den lille bakken vår opp til innkjørselen vår. Bøye meg ned for å plukke opp leker. Bli sliten av å danse med babyen min til julemusikk. Gå rundt og være dødstrøtt uten overskudd til tross for 12 timers sammenhengende søvn. Sliten i kroppen. Fordi den er tyngre og fullstendig utrent. Jeg har ikke eid et snev av lyst til å tre inn i spinningsalen, eller ta på meg mine nesten ubrukte joggesko. Ja, det går ut over meg og mitt sinn - men det går også utover Maren. Hun har for tiden en veldig tiltaksløs mamma. Og hun er riktignok bedagelig anlagt den frøkna der, men ikke så bedagelig anlagt at hun kommer til å syns det er greit at mamma ikke orker å holde tritt med utviklingen hennes.

Jeg har kanskje gått ned 5 kilo siden jeg kom hjem fra sykehuset. Fordi jeg har kuttet ut godteriene i ukedagene. Det er bra det asså, for godteri har aldri vært spesielt sunt uansett. Jeg har fremdeles endel igjen på kroppen som tynger meg. For det er FAEN ikke lett å finne motivasjon når alt av treningsklær ikke passer. Og det kjennes veldig godt på kroppen at den er en anelse (!) større enn den var før jeg ble gravid. Det kjennes egentlig ut som jeg går å drasser på både tung ryggsekk og poser med tunge varer hele tiden. Indirekte gjør jeg jo også det. Problemet nå er bare at kroppen sier ifra med vondter både her og der, at jeg ikke er i spesielt god fysisk form. Det merkes så ufattelig godt. Og det gjør meg enda tristere. Tenk at min fantastiske kropp blir så til de grader mishandlet i etterkant? DET er takken for å utsette kroppen for den påkjenningen en gravitidet, fødsel og barsel er liksom - der alt har fungert som det skal (med unntak av de "vanlige" plagene man får i graviditeten + bekkenløsning dog) - så takker jeg kroppen med å ikke gidde å holde den i form? Gi den litt sårt trengt bevegelse. Eller øke pulsen et par-tre ganger i uka. Fy faen så slemt mot kroppen min.

Jeg føler at jeg er så lei meg for at jeg ikke har noen åpenbare årsaker jeg kan skylde på. Jeg kan selvsagt skylde på at jeg har født et barn og alt det der og hva det innebærer, men med all den tid jeg kunne trillet turer i fint vær (Maren er født i mars og jeg har hatt mammapermisjon) har gått med på å manne meg opp. Manne meg opp til å ta på meg noe annet enn den deilige joggebuksa og flippflopsa. Mannet meg opp til å gå en tur i det fine været istedefor å sitte inne i min egen lille, trygge babyboble. Jeg har ikke pleiet kroppen med noe mosjon, og det merkes i hvert eneste knirkende ledd og hesblesende tunge pust. 

Jeg tror helt oppriktig at jeg må starte nederst (bokstavelig talt) og få på meg «de fornuftige skoene» og bevege meg. Gå. Etterhvert finne frem spinningskoene. Kanskje se at de fine treningsklærne mine begynner å passe igjen? Det er nemlig bare en bonus om jeg går ned i størrelse, føler jeg. For det handler KUN om helsa i denne omgangen. Vekta vil jeg ikke henge meg så opp i, for den vet jeg følger kurven etterhvert som jeg dropper sjokolade som mellommåltid og spinningskoene mine klikkes fast i pedalene etterhvert. Det er kroppen min jeg er opptatt av, og fremdeles snakker jeg ikke om størrelsen. Jeg kan helt fint leve med størrelsen - men jeg vil ikke føle meg som jeg gjør. Fysikken og kjemien er virkelig helt ute å kjøre, dessverre. Det er så trist egentlig, at jeg har latt det skure og gå i så lang tid! Og jeg kan ikke si at jeg har så mange unnskyldninger å hvile meg på heller?! Drømmen er ikke å bli en sylfide i bikini, men å ha overskudd og energi til å takle dattera mi!

Jeg tror jeg må presse meg litt mentalt også. Rett og slett være litt mer åpen. For da er det litt vanskeligere å feile. Jeg har kontaktet Nancy atter en gang. Jeg har innsett at jeg ikke klarer å benytte meg av det jeg lærte på kurset jeg gikk, dønn alene. Min motivasjon har alltid vært å se forbedringer raskt. Så ja, jeg må faktisk gå hardt ut for å finne motivasjonen min igjen. Den motivasjonen som gjorde at jeg for kort tid siden trente flere ganger i uken, var aktiv og sprek - og hadde tonnevis med overskudd. Den spreke og sunne kroppen og motivasjonen vil jeg gjerne ha tilbake. Den kroppen som etter hver eneste treningsøkt «takket» meg for vel blåst arbeid - jeg følte meg på topp både mentalt og fysisk - og jeg vil tilbake dit. Jeg vil ikke være den slitne, trøtte mammaen lenger. Og jeg tror de rundt meg vil både takke og glede seg over at jeg gjør dette for helsas skyld. Og merkelig nok snakker jeg fremdeles ikke om tapte kiloer (for det vet jeg jo forsvinner slik som forrige gang, det er jo bonusen med å trene noenganger?!) men jeg snakker om overskuddet det gir meg. Mobiliteten. Gleden i å trene. Møte sofakjærringene ved kaffeautomaten på Nr1Fitness, som jeg er så glad i. (Dere vet hvem dere er, alle sammen! Fineste og mest motiverende folka jeg veit om!) Sprette opp av senga om morgenen, eller legge meg med et smil om munnen om kvelden - vel vitende om at kroppen takker meg for treningen eller gåturen jeg har tatt den dagen, fremfor å ligge på stuegulvet som en skadeskutt elg som ikke kommer seg raskt nok på beina igjen til å ta igjen kalven som krabber mot trappa. (True story. Maren krabber fortere enn mora si for tiden.) Jeg var så GLAD når jeg fant tid til å trene og mosjonere - jeg vil så gjerne tilbake dit! 

Jeg gidder ikke holde noe slikt «hemmelig» for noen. Egentlig vil jeg at så mange som mulig skal vite om det, slik at motivasjonen blir enda større. At folk jeg møter er klar over det. For i 8 måneder har jeg laget meg en haug med unnskyldninger for ikke gå trilletur, ta en tur ned på treningssenteret eller gå søndagsturer med familien. Jeg har hatt EN spinningøkt på disse 8 månedene, og det til tross for at jeg ELSKER spinning! Det er ikke greit ovenfor kroppen min, jeg er sikker på at den savner de helsemessige fordelene trening gir.

Oppskriften? Vel, det blir suksessoppskriften jeg gjennomførte da jeg gikk på Livea Livsstilskurs. Jeg skammer meg aldeles ikke over at jeg havnet tilbake i «gamle» synder da jeg ble gravid (null trening og et forbasket dårlig kosthold) - for det er slikt som skjer når verden snus på hodet i først 9 måneder med graviditet og deretter 8 måneder med en barselboble der huet er i ganske stort kaos. Det blir ikke en modifisert utgave som jeg håpet jeg klarte å gjennomføre forrige gang jeg skrev om dette på bloggen. For det gikk ikke. Jeg må starte på scratch. Om igjen. Jeg må nok gå hardt ut og bite tenna sammen for å få kustus på treningen og kostholdet mitt. Og for å sitère en annen Liveadeltager med stor suksess - "Hva er vel 16 uker av ditt liv? Ingenting!» Forrige gang sørget de 16 ukene for å få meg til å elske trening, spise sunt og variert og ikke minst - gi meg venner for livet. Både venner i joggesko, tights, aerobicdrakt med tyllskjørt og gullpaljettkjoler! 

Framover nå kommer jeg til å blogge litt om dagene i endring. Og hvordan huet mitt henger med på dette. Jeg trenger virkelig å skrive ned tankene mine et sted, slik som jeg gjorde forrige gangen på Livea. Og så driter jeg i at det er tusenvis som leser det. Det hjalp meg så enormt forrige gang, og mange lesere var direkte årsak til at jeg beit tenna sammen og «gønna» på. Og ja. Jeg lover å være ærlig i ukesoppdateringene mine. Slik jeg faktisk alltid er når jeg blogger.

Line Victoria - Supporterfrue. 

PS: Legger ved noen bilder der kroppen min hadde det helt suverent. Jeg trente, hadde overskudd, massevis av energi og var i godt humør. Bilder som dette gjør meg så motivert, jeg vil så gjerne tilbake til dette!

Brotorvetløpet - mitt aller første løp! (Jeg gråt av glede på dette bildet, derfor et litt underlig ansikt...!)

Min elskede sykkel (Morgengave fra Torben) som var flittig brukt! 

Gjennomførte en gøyal drøm om å være drillpike, og jaggu var jeg med på et uhøytidelig mesterskap også - som vi VANT!

De deilige jentene mine... Paragrafryttere, RS-trupp og ikke minst mine beste treningspartnere... <3 Jeg håper jeg klarer å ta dere igjen, og fortsette der vi slapp! 

Nå skal jeg faen meg gå for GULL igjen. 

 

 

 

 

 

 

30 kommentarer

Tahia

27.11.2017 kl.16:40

Vet du hva som er så fantastisk Line. Det er at igår er forbi og idag er en bra dag. Og imorgen kan bli enda bedre om du ønsker det.

Kroppen din kan dette. Og du vil lykkes igjen, fordi du er en sterk kvinne.

Glem dårlig samvittighet og se fremover mot den gode du får etter en kjapp gåtur på kvelden.

Ps. Anbefaler virkelig ei litta elipse maskin i huset. Er været bæsj og ingen hjemme så kan du uansett når som helst 😊

Bo

27.11.2017 kl.16:46

Heier på deg , sliter veldig med motivasjonen jeg også, men føler noe må skje her, null energi til overs,veit jo egentlig hvor behagelig det er med den energien en får av å trene, skjønner da ikke hvorfor det er så vanskelig å trene 🤔😩 Du har motivert meg før, håper på det samme igjen 👍🏻😃

27.11.2017 kl.16:51

Been there. Begynte med å høre på podcast når jeg gikk, hadde som mål å bare gå 10 minutter, men ble som regel 1 time. Etter en stund kjente jeg at jeg måtte gjøre noe mer for å nå målet mitt; forsøkte å stå opp 5.30 for å trene om morgen, men feilet og feilet. Deretter forsøkte jeg på ettermiddagen, men da var jeg så sliten etter jobb at sofaen fristet mest. Dette ble en evig runddans; "nei idag SKAL jeg trene etter jobb," om ettermiddagen ble det "etter middag" "nei imorgen tidlig", osv osv. Så en morgen våknet jeg 4 (!!!!!) og var lys våken, og dro på trening. Og etter det har jeg funnet ut at jeg ikke er i dyp søvn i 4tiden, står opp da og er på senteret kl 5. Men gurimeg, det tok ett år fra den første gåturen til jeg kom igang med treningen ;)

27.11.2017 kl.17:05

For et bra innlegg, beste jeg har lest på en blogg, noen gang. Et sunt, ærlig og ekte fokus :) Heier på deg! Og ble motivert til å ta enda mer tak selv - for mine to barn 💗

Fru Jacobsen (@frujacobsenno)

27.11.2017 kl.17:12

Digger deg ❤️ love you !! Dette trengte jeg i dag ❤️ Heier på deg ❤️

Silje

27.11.2017 kl.17:24

Husker hvor imponert jeg var over deg når du gikk på Livea-kurs sist, husker jeg tenkte «fy søren hun er sterk, jeg hadde ALDRI klart». Hvordan du morsom fristelser, spant nå kaloriene sprutet og smilte på bildene som aldri før! Dét var skikkelig motiverende å følge med på, det. Jeg vet du kan klare det! Det vet du nok innerst inne selv også.

Silje

27.11.2017 kl.17:26

Eventuelt hvordan du MOTSTOD fristelser da. Og spant SÅ kaloriene sprutet. Hei hvor det går.

Stine

27.11.2017 kl.18:02

Herregud, som jeg kjenner meg igjen i det du skriver! Tusen ❤️ takk for at du deler. Her i huset er det snart to år siden lillegutt kom til verden, og det har vært litt sånn; kom treningslyst å treng deg på,her skal du F*#* meg motstand finne! Gleder meg til å få ett drøss med motivasjon, nå har du lagt lista! 😃👍🏼 Håper du deler litt av måltidene dine også! Lykke til 💕🚴‍♀️💪🏼🙌🏼

27.11.2017 kl.18:03

Unnskyld meg, men SJEKK rumpa de på bildet du ligger på bakken med sykkelen! Er ikke det motivasjon så vet ikke jeg :) å komme i gang med trenings og kosthold er alltid et slit, men gud så deilig når man først er der!
Anonym: ang rompa der så har jeg sånn sykkelpads i røva altså!hahahah!!!!

Trompa

27.11.2017 kl.18:48

Nå er jeg ikke så mye eldre enn deg- men har en sønn på 13 som jeg gruer meg skal komme hjem med svigerdatter. Må jobbe med meg selv der. Kun det beste er godt nok,; men når han gror til: hadde han kommer hjem med en som deg da hadde det vært bra.faktisk jævla bra. Det inntrykket du gir av deg selv via blogg- jeg digger det . Javel, du har noen kilo du ville hatt bort. Men for noen verdier. For en humor. For en Omsorg. Du er faktisk ganske enestående . Så kom deg i form når du føler for det, og ta deg en sjokkis om det er greit. I mellomtiden setter jeg sønnen min i drivhus med ekstremgjødsel, kidnapper Torben og selger han til de første romvesenene jeg ser. Jeg tar sønnen min ut av drivhuset akkurat når han er så gammel at dere matcher på Tinder. Da skal det bli gøy på familiefest, da!

Marthemamma

27.11.2017 kl.18:56

Du og jeg er så jævlig i samme båt. Jeg heier på deg! Og så håper jeg at jeg kan finne motivasjon til å ta opp igjen treningen ved å følge deg videre framover:) Go mama!

HM

27.11.2017 kl.19:04

Det er en omveltning å bli mamma :) Jeg har bare et lite tips til deg siden du er slapp, trøtt og sliten til tross for nok søvn: kom deg til lege og sjekk blodprosenten din samt vitaminlagre, og kanskje også blodsukkeret ditt. Selv om du har et dårlig kosthold, så tviler jeg på at det alene forårsaker slapp form. Vet at trening gir energi, men du må få deg en viss energi i "bunnen" for å orke normal aktivitet. Og dersom du får sjekket helsetilstanden uten noen mangler så er det jo bare å gønne på, men om du har noen mangler så hjelper ikke trening. En velmenende hilsen fra en farmasøyt som digger bloggen din :D

Mona

27.11.2017 kl.19:12

Hei Line!

Det der er ikke lett, det vet jeg også. Kan ofte kjenne på det sjøl... Har tre barn, jobber fullt og går på skole ved siden av. I skrivende stund er det 6 minutter siden corebartimen jeg livet meg selv at jeg skulle gå på i kveld startet. Men jeg sovnet på gulvet foran vedovnen og våk et nå😊 Til mitt forsvar har jeg hatt nattevaktshelg og det er totalt energitappende. Sånn er livet, man kan ikke innfri på alle hold. Jeg er også spinninginstruktør og har neste helgetimer, så da er det ingen vei utenom, og nettopp da føles det utrolig godt etterpå! 😁

Det jeg gjerne vil anbefale deg er faktisk det vitamintilskuddet som virkelig fikk kroppen min i balanse! Og søtsuget ble med det borte! Send meg gjerne en mail, hvis du ser den i bloggen din 🤗

27.11.2017 kl.19:23

Samme her... Men sliter ved tanken på å holde på midt i juletiden... Hvordan løser du det? Det er sÅ fristende å starte om 5 uker😅

Monja

27.11.2017 kl.19:27

Herregud- jeg har nøyaktig samme tanker!! Eller-tankekaos... og planer om trening og selvbeherskelse, som planlegges mens jeg trykker trynet fullt... eneste forskjell på det du skriver og mine tanker er at min baby ble født i november 😁 men jeg tror jammen jeg følger deg og, og skal med engang, mens jeg enda har guts, ringe min venninne som og selger slik!

Hurra for deg, som jeg har likt siden TV-host tiden, og elsket siden boblevest-vitsen!😄😄

Maren

27.11.2017 kl.19:35

Kjenner meg så igjen! Barn på samme alder og er lat.. spiste en pakke potetgull når jeg leste innlegge! Buuhuu

Susy

27.11.2017 kl.20:13

Er det ikke deilig med sånne åpenbaringer man får ift sunnhet, liksom den NÅ er det dags! Jeg heier på deg, dette fikser du! 😊 Jeg gikk opp 25 kg forrige svangerskap, etter ett år var jeg 30 kg lettere. Det var ca 6 mnd etter fødselen at jeg kjente at nå er jeg lei av å føle meg som en person jeg ikke er, lei av hver dag se seg i speilet og sukke. For meg funket ikke amming som noe vidunderslanking, her måtte det hard jobbing og kaloritelling til, men vet du hva - det å erkjenne hva som funker og stå i det, det er fader meg den største gleden. For hvis man bare pusher seg selv de dagene hvor man absolutt ikke vil, så snur trenden, og man kan plutselig oppleve glede hver dag man ser seg i speilet, fremfor å bli trist. Nå er jeg gravid igjen, og tenker at det fort blir 20+ denne gangen også, men fy søren som jeg skal jobbe meg ned etterpå, det er det verdt! Detta ble langt - konklusjon: heier på deg, husk på belønningen, og ikke ta lett på det! ;D

victoria

27.11.2017 kl.22:02

Heier på deg, Line! You can do it 💪🏼

Lille mauren

27.11.2017 kl.22:19

Ett tips; begynn nederst (som du sa), få på deg joggeskoa og kom deg ut å gå tur med vogna! Kjenn at du greier å gå på litt og bli svett på ryggen! Finn en tid som passer deg og Maren, men prøv å kom deg ut på formiddagen!

Mona

27.11.2017 kl.22:55

Du er så fin du!! Du er naturlig vakker i ansiktet ditt, og jeg syns du gløder hele tiden:-) Et tips: det at du er trøtt etter 12 timer søvn, det kan skyldes noe så enkelt som at du rett og slett bare sover for mye:-)

Astrid

27.11.2017 kl.23:45

Jeg satt og tygde på en kinder bueno da jeg begynte å lese innlegget, kjente at den ikke smakte like godt et par avsnitt uti. Hva er det som gjør at når man føler seg litt crap med kroppen sin så straffer man seg selv med å trøkke i seg mer godteri og annet usunt, og forteller seg selv at man koser seg og belønner seg selv?? (Og egentlig er man jo så godt som bevisstløs i gjerningsøyeblikket slik at man i grunnen får veldig lite nytelse ut av det og bare ender opp med å føle seg enda mer crap etterpå)

Jeg kjenner også på et behov for å ta tak i hvordan jeg behandler kroppen min nå i barselsbobla. Nå er min lille ikke så aktiv enda, så enn så lenge er det ikke noe problem å holde tritt, men jeg merker jo at jeg blir gretten av å føle meg så kvapsete, og så synes jeg det er ganske vanskelig å være tilstede og være en god kjæreste for mannen min når jeg føler meg crap. Savner egentlig andre nye mammaer å snakke sunnhetsprosjekt med, men ser det er flere i kommentarfeltet her som ser ut til å være i samme situasjon - noen som er keene på å motivere hverandre litt, kanskje i en fb-gruppe eller noe?

(Ooops, evig lang kommentar!)

Finnmarksjenta

28.11.2017 kl.00:06

Du e så hærlig ærlig at blir nesten rørt😊

Legg dæ på ryggen me bane oppå,spør om ho vil gå ut en tur,ser ho dæ inni øyan,smiler,gurgler...og blir glad..ja

DA kommer motivasjon 😊😀

Lene

28.11.2017 kl.01:08

Heier på deg, heia heia heia!! <3

Klem fra en som ikke har sluttet å trene, men bare må begynne igjen :-)

Linn-Therese

28.11.2017 kl.09:03

Kjenner meg så utrolig godt igjen. Datteren min er født i januar og nå har jeg nesten nettopp meldt meg inn på treningsstudio igjen, men ikke klart å somle meg til å starte opp. Dette innlegget ga meg skikkelig motivasjon! Takk :D

28.11.2017 kl.11:44

Betyr dette at du begynner på Liveakurs igjen? Skjønte ikkke helt!

Maya

29.11.2017 kl.22:23

Du fikk meg opp av sofaen i går. 7,5 mnd siden fødsel og kjenner på mye av det samme.. satt langt inne, men tredemølla (som står i kjellern) ble brukt i 30 min. Et sted må man starte! Takk for motivasjon :-))
Maya: FANTASTISK!!!!!! Var på trening idag selv! Kommer innlegg :-)

Anita

03.12.2017 kl.19:32

For et fanatstisk blogginnlegg! Dønn ærlig, og med det jeg mener er det absolutt viktigste når det kommer til kropp: god helse og å ha det bra med seg selv. Enig med deg- drit i vekta. Jeg har ikke barn selv, så jeg har ikke kjent på den forandringen som skjer pga det. Men jeg kjenner meg igjen i det du skriver om å merke på kroppen at noe ikke stemmer. At kroppen ikke har det så bra, og at man ikke klarer de tingene man gjorde før, eller passer i de samme klærne.

Takk for et dønn ærlig innlegg med bra fokus! Jeg heier på deg, tenk så gøy det blir å sykle rundt ute til våren etter en vinter på spinningsykkelen!

E

05.12.2017 kl.20:29

Jeg har akkurat begynt på easylife (litt det samme som Livea) begynte på kurset pga deg, og det jeg fant på bloggen din om Livea. :-) nå venter det 9 uker med mat fra pose og masse vann (midt i julen..) så supert at du også begynner! Da kan jeg gå inn her og lese om flere som syntes det til tider kan være tungt å ikke spise kaker og ?vanlig? mat :-)

Skriv en ny kommentar