hits

Handletur: «-NEI, JEG VIL IKKE! IKKE TA PÅ MEG! SLIPP MEG LØS!»

20.12.2017 - 15:47 8 kommentarer

reklame / innlegget inneholder link til serien vår "Hjelp, vi feirer jul" på KIWI sine sider. 

Det å gå å handle med Torben er en opplevelse jeg ofte ikke engang unner min værste fiende. Til å være en relativt sosial person, så går han virkelig inn i en ganske kjip personlighetsforandring idèt vi griper tak i handlevogna. 

Han er (tilsynelatende) så rask i butikken at jeg hører i grunn bare sånne svusjelyder når han passerer reolene, man kan knapt se han - eneste synlige beviset på at han faktisk er med meg på handletur at det bygger seg opp varer i vogna. Han LØPER nærmest forbi de fleste reolene jeg syns er av interesse, og det eneste stedet han kanskje ofrer mest tid er ved brødskjæremaskinen (det tar tid å skjære hele tre Grenlandskneip skal du vite..) 

Så er det hans underutviklet erfaring med matvarer generelt da. Man må ikke glemme at Torben har vært ungkar store deler av livet sitt. Det har liksom gått i ferdigpizza, melk, brødskiver med dansk salami og en sixpack på fredager. Med andre ord hadde han aldri, før jeg møtte han, brukt den store vogna i butikken - kun den lille som man sleper etter seg og som har en pussig tendens til å sette seg fast i hælene dine når du drar den etter deg.

Jeg kan forøvrig også avsløre at det første måltidet han disket opp med på vår første date var potetsalat og koteletter. Jeg stilte forøvrig med en trelisters dunk med rosèvin av det billigste slaget, så det var jo sånn sett suksessoppskrift. Kanskje helst rosèvinen er det som skal ha takken (eventuelt skylda) for utfallet. 

Jeg husker faktisk jeg var på randen av å gjøre kort prosess på vårt nystartede forhold sommeren 2013 da vi sammen ble enige om å lage mangosalat som tilbehør til en middag. Det var han veldig positiv til. Da jeg bad han om å hente en mango, presset han utallige runder rundt i frukt og grønt på butikken uten å finne det. Han kom ruslende tilbake og fortalte lettere laidback at
"-Nei, asså - det må de ha gått tom for, gitt!" 

"-Vet du egentlig hva du leita etter da, Torben?"

"-Ja, mango."

"-Men vet du hvordan mango ser ut?"

"-Nei."

Men hvis jeg trenger litt alenetid hjemme, da pleier jeg å sende Torben på butikken med denne kremlisten av varer: 

DA vet jeg at han blir borte i evigheter. For når mannen ikke har kona si med, så oppstår det fullstendig breakdown i systemet for Torben der han står med handlelista i hånda.

En gang bad jeg han kjøpe de største kondomene som finnes på butikken. Dette gjorde jeg rett og slett for å teste grensene hans. Jeg fortalte han at jeg skulle bruke det i forbindelse med noe kakepyntgreier (tror jeg forklarte det med at jeg skulle ha det som en sånn pose til å tyte ut glasur og pynte ei kake vi skulle servere den dagen og han kjøpte den forklaringen uten flere spørsmål.) Når han stod i kassa hadde han mannet seg opp, tatt en kondompakke, slengt den på båndet sammen med de andre matvarene og forklart så flott: "-Vi skal ha gjester, skjønner du! Dama lager kake å greier!" pekende på kondompakka som kom fykende på båndet til slutt. Torben prøvde etter beste evne å skulle liksom forklare hvorfor han måtte ha kondomer, men det kom jo så fryktelig, fryktelig feil ut. Dette var da vi bodde i Brevik, og det er forsåvidt helt GREIT at vi flyttet derfra litt senere. 

Den mannen er så sta og stolt at han ytterst sjeldent ber om hjelp fra de ansatte der. Han ender med andre ord opp med å vandre hvileløst rundt reolene, på jakt etter gurkemeie ved potetgullet eller rosa OB i fruktavdelingen. Etterhvert googler han handlelisten for å finne bilder som kan lede han på vei, men fremdeles bruker han et hav av tid. Som en gullfisk i gullfiskbolla si. Ikke at jeg egentlig tror Onkel Google hjelper han så veldig på vei heller da...:

 

Jeg for min del bruker også god tid når jeg handler alene. Men det er fordi jeg nyter det. I går tok jeg en kveldstur på butikken og endte opp med å lukte på absolutt rengjøringssåpene som stod i hylla. Det er jo ikke sånn at jeg ikke VET hvordan klor lukter, men jeg lukter på det alikevel. Jeg gjør det samme med tøymykner. Men ender alltid opp med å kjøpe den jeg alltid har pleid å kjøpe. Vanedyr, ass.

Noenganger syns Torben det kan bli litt kjedelig å gå langs reolene med meg. Da kan han plutselig skrike ut med høy røst: «-NEI, JEG VIL IKKE! IKKE TA PÅ MEG! SLIPP MEG LØS!» Og da får vi selvsagt alles øyne på oss. Og alles oppmerksomhet. Også overdriver Torben subbinga bortover gulvet, som en neglisjert og trist hund. 

Torben har også et ess i ermet. For når jeg fjaser og prater meg igjennom tiden jeg bruker å legge varene på båndet, så kryper Torben forbi meg ned i enden av båndet og begynner å pakke. På den måten har han klart å snike seg vekk fra shoppingens klimax - nemlig betalingen! 

Som regel er det (som du sikkert har forstått) jeg som har styringa når vi handler. Og hvis du tar en titt på klippene som ligger ute (link til KIWI sine sider)på KIWI sine sider nå - og nettserien vår "Hjelp, vi feirer jul!" så skjønner jeg jo at Torben har lite i en butikk å gjøre - for det er jo så åpenbart at jeg tar styringa som en hærfører fra automatdørene åpnes til vi står i kassa. Jeg var så vitterlig ikke klar over at jeg gnåla så mye i butikken? Da er det kanskje ikke så rart at Torben blir så motløs, stakkars.

Lykke til i innspurten, folkens!

/Supporterfrue - Line Victoria

🍕 Følg Supporterfrue på Facebook HER // På Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

8 kommentarer

Jane

20.12.2017 kl.18:25

Altså....å lese det her mens man ammer dattera si i søvn... veldig dårlig ide 😂😂😂😂 jeg digger bloggen din ❤️
Jane: Åå, hahahha! Gjort litt samme tabben...!

Katinka

20.12.2017 kl.20:32

Tror jeg dør, dere er så morsomme!
Katinka: hihihih, takk! :-)

Helst

20.12.2017 kl.21:58

Takk for at jeg ikke er den eneste sombruker kaffefilter til å skrive handleliste på😂 digger deg, god jul❤️
Helst: jeg er så gammal!!!! Husker mamma og pappa gjorde det også! God jul til deg også!!

Camilla

21.12.2017 kl.08:37

Jeg ler meg skakk, jeg har sagt det før; din blogg og åpent landskap går ikke helt sammen.. Jeg måtte inn på Kiwi og se alle filmsnuttene av dere, herregud, jeg klarer ikke stoppe å le. Dere er bare så herlige, takk for at du blogger. Ønsker dere alle tre en riktig god jul <3 PS: Jeg stemmer på deg hver dag ;)

Yvonne

21.12.2017 kl.12:56

Torben ligner min mann! Jeg fikk godt stekt grandis som første måltid hos ham.

Men du, hvordan går det med Henning? Har han blitt borte?? Har visst fått det unevnelige etter fødsel selv og kvier meg for å gå til legen...

Skriv en ny kommentar