hits

I dag kastet ingen mat p meg i lunsjen.

Jeg var ikke klar over at det var s hardt komme tilbake til arbeidslivet etter nesten et r med mammapermisjon. Og jeg har ftt pult. Ny pult for anledningen. Den er stor, (fremdeles) ryddig og har to skjermer.

N ringer alarmen min 2,5 timer fr ungen min str opp. Jeg sniker meg som en jvla ninja forbi soverommet hennes 06.15. Jeg har markert steder p gulvet jeg kan trkke for at det ikke skal knirke s inni granskauen, for ikke vekkene henne. Tre skrikende drer senere s er jeg "trygt" inne i stua og langt nok fra soveavdelingen s jeg kan puste lettet ut og jazze opp kaffemaskinen. Kaffe. Do. Dusj. Thats it. Ingen niryking p terassen mens jeg surfer p sladder og nyheter.
Etter at jeg har sluttet ryke skal jeg innrmme at jeg hver morgen tenker jeg at jeg ikke har noe leve for lenger. I ca 1,5 minutt da. Det er nemlig s lang tid jeg bruker p srge over en tapt venn. Det er snn det er ha sluttet ryke for meg.
Min elskede, hvite ekstra lange pinne med kreft - , jeg savner deg s jeg kjenner det rykker i den gule rykefingeren min. Du var min beste venn i s mange r, og alt du etterlater deg n er et enormt savn og penger igjen p kontoen ved mnedsslutt. Fornuftig nok ryker nr man ikke nr er gravid, det trenger jeg ikke engang bruke tid p forklare viktigheten av, men nr du plutselig str der og verken er gravid eller ammer og det egentlig er noen annen direkte rsak til stumpe ryken (annet enn all annen faenskap sigarett og nikotin drar med selv selvsagt) s kjennes det utrolig rart og litt merkelig ikke ryke lenger. Det fles litt som at bde jeg og ryken har blitt single igjen samtidig og at det bare er hooke opp igjen s blir alle fornyde, men slik er det ikke. Over 3500 spenn sparer jeg hver eneste mnede p kutte bndet med min hvite, lange pinne! Med andre ord s sparer jeg inn en barnehageplass. Er det ikke ironisk?! Livet ass..

Da Maren bikket tre mneder gledet jeg meg helt vilt til komme tilbake til jobb. Jeg tror det handlet litt om at jeg s desperat jaktet p en rutine. Om ikke rutine akkurat, s drmte jeg meg bort i f mer effektiv kvalitetstid med babbsen min. Litt mer...hva kan jeg kalle det... kvalitetstid med henne! Jeg flte til tider at jeg bare var matstasjon, pludrestasjon, lekestasjon og bleieskiftarbeider. At det var kvantitet og ikke kvalitet p kosen som var greia. At jeg til tider kunne vre litt lei av situasjonen, og at jeg syns det var en lettelse f ei pause - akkurat s lenge borte fra henne at jeg rakk savne henne. Men nr man ammer er man aldri langt unna kidden, for si det snn. S da lengtet jeg tilbake til jobb. S jeg kunne kjenne litt p hvordan det faktisk var savne henne.

Da hun begynte slurpe i seg flaske og fast fde oftere enn jeg slang frem puppen, s oppdaget jeg plutselig at jeg ikke trengte vre oppi henne hele tiden. Maren ble hyppigere passet av familie og Torben fikk lappen s han kunne ta med seg Maren mens jeg var igjen hjemme. Og s begynte den virkelige nedtellingen til jobbstart. Og BM - 2. januar satt jeg der da. P en kontorstol i relativt fremmede lokaler. 

Og alle bare: "Hei, Line! Hyggelig se deg!"

Og jeg bare: 

"-Serist? Mener du det? P ekte?" 

Det var jo tross alt et menneske som kommuniserte med meg uten at jeg m trke med vtserviett rundt i ansiktet hans etterp. Endelig tilbragte jeg tid med noen i mer en en time uten mtte skifte bleie p de! Og ingen av de kastet mat p meg i lunsjen!

Og de bare:

Jeg vet ikke ssen jeg kan forklare det, men det kjentes ut som noen i lpet av det ret jeg har vrt borte fra arbeidslivet hadde fillerista ut alle de besteste ordene mine. Min evne til kommunisere p voksen-sprk med kollegaer var fordunstet, det ble mye mumbling og stotring og stirring tomt ut i lufta. P et tidspunkt fant jeg meg selv sittende i kontorstolen og lure p om jeg hadde husket skifte bleie. Flere ganger knadde jeg puppene mine for f tilbake flelsen i de, etter ha stappet de oppi en sportstopp for frste gang p flere mneder. For nei, det finnes INGENTING annet enn de store dagenderp-fdetrusene og de strste sportstoppene med mest overtyd strikk i undertysskuffen min som passer lengre. (Eller fallskjerm-oppbevaringa, som Torben kaller undertyskuffen min for tiden.)

Jeg merker at jeg ikke er meg selv optimalt lenger. Jeg henger litt etter, hvis du skjnner. Som om jeg fremdeles er i en koma og p vei til vkne. At jeg ikke legger merke til de tingene som vanligvis opptar meg. At jeg har andre fokus i livet.  
Alts - Et eksempel: Tidenes HeitMcHunk av en sportsjournalist har kontorplassen sin rett bak meg, og mamsen har ikke engang orket holde inn magen nr jeg tasser forbi han bort til kaffekanna. Jeg har ikke engang blafret med de korte stubbene av noen yevipper som henger igjen p vtlinja over yet mot han engang, og ei heller har jeg fortalt han i en bisetning at jeg ogs bare eeeeeelsker fotball og ishockey. Det er veldig ulikt meg.

I stede har han ftt mte hu her:

"Harru jobba lenge i Sporten, du eller..?"

Men at jeg har fortalt han om fargerike bleier, vist bilder av prosjektiloppkast over TrippTrapp-stolen og fortalt han at jeg fremdeles gr med mammabukser som har bredt strikk under puppa - jepp, det har jeg. Men det gr helt fint. Det er faktisk ganske gledelig at vi er litt i samme "sits" med kids og stasjonsvogn og kontantsttteordninger og slikt. Fint ha noen sprre nr oppkastbilder tikker inn p mobilen. "-r detta for en barnesykdoma truru?" 

Herregud, var det plutselig snn livet skulle bli n da? At man ikke lenger str i evigheter rundt kaffemaskinen juger og skrner om helgens pfunn, pfall, utfall og innfall, men diskuterer ammeinnlegg og bilstoler innimellom svrt effektiv jobbing og deadline. Er det DET som er voksenlivet? Velkommen, Line! Vi har ventet p deg! Her er din "Mom of the Year"-kaffekopp med delagt hank, du har offisielt blitt "en av de". Jeg har blitt en av de som blir fuktig i ynene nr det tikker inn bilde av en spagettispisende unge med rd stripe av tomatsaus fra den ene hvite veggen, langs taket og ned veggen igjen fire meter unna. Fuktig i ynene fordi det er litt stt at ungen min kaster spagetti rundt seg, og fuktig i ynene fordi jeg vet at Torben kommer til skade seg enda mer nr han skal st i gardintrappa og moppe taket for f det rent igjen. Eller nr jeg tenker p den haugen av klr som m vaskes etter at Maren har atter engang sjekket om brekningsrefleksen fungerer optimalt og vrengt frokost, lunsj, og mellommltidet utover de fine ullklrne sine som inntil for 2 sekunder siden luktet friskt av "Sommerbris" tymykner. 

Ogs plager det meg litt at Torben klarer seg s fint. Her er det riktignok ikke noe regel uten unntak, for Torben klarer seg veldig bra - tross alt. (Han har en runde med ryggvondt som ikke vil gi seg for tiden) og til tross for det er det en utrolig happy liten pike pike p 9,5 mneder jeg kommer hjem til og rekker nusse p i veldig kort tid fr hun ser p meg med komablikket sitt og m bres i seng for kvelden. 

Jeg tror jeg bare er sjokkert. Sjokkert over bli kastet inn i voksenlivet igjen snn helt plutselig, og at det river litt i kroppen over at jeg ikke utnyttet mammapermisjonen min bedre. Rett skal vre rett, det er utrolig deilig vre tilbake i arbeidslivet - men jeg har trengt ei uke p finne min plass i systemet. Og n elsker jeg hvert eneste sekund jeg har sammen med den deilige bylten som jeg rekker akkurat f noen dyrbare timer med p ettermiddagen.

Det er hardt men godt vre tilbake!

*skler med kaffekoppen sin*

Supporterfrue - Line Victoria

🍕 Flg Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

Og du? Bruk stemmen din HER for kre dine favoritter i Vixen Influencer Awards!

15 kommentarer

Sitter (les; skifter bleier, vasker gulp, bysser og mater) og venter p begynne igjen i jobb selv. Men det er ikke fr juli! For man gr jo inn i en rar boble og driter i alt som ikke omhandler babyen. Her om dagen gikk jeg p butikken med bde tacosaus og gulp p brystet og jeg couldn't care less. Og uten bryn. Det kunne jeg aldri gjort fr jeg ble mamma. Jeg bare hper jeg tar meg litt i nakken og ikke SKREMMER bort kundene mine nr jeg begynner i jobb igjen. Men ja, dette innlegget gjr at jeg fikk opp ynene litt for at jeg m KOSE meg hjemme med baby mens jeg har mulighet! Det er bare litt enkelt glemme nr man sitter der ned tidenes poser under ynene og det bh'en har fungert som er gulpfanger og holder gulpet p plass over magen i det minste.. Takk!

Og du.. Jeg trodde du hadde ftt pult. Alts p u l t. Yay! 😅

Anonym: Hahahaha, det er helt sykt komme tilbake i arbeidslivet... Savner hus, mann og barn mens jeg sitter p jobb liksom - hvem skulle tru! Ser p bilder av frkna og feller ei lita tre uten at noen ser det, hahah!

Tenkt prva el-ryk? Kan fast med og uten nikotin. Bde meg og mannen har begynt med da. Utruligt deiligt snika seg vekk ett par min, for g ut dampa litt. Kjem inn te ongane igjen, da besta av alt - INGEN ryklukt eller noke som kan avslra ka du har balt med😁

Anonym: Nah, jeg prvde for noen r siden, men orket ikke ta meg bryderiet... Det har gtt merkelig greit egentlig, men nr det nrmer seg deadline i redaksjonen s er jeg s sugen! men pytt.... jeg fler meg ferdig med nikotin, faktisk...!

Jeg tenker at nr jeg kommer p gamlehjem... DA skal jeg ryke!! 😂 slutta for 5 r siden,men har en lei uvane med ta en ryk eller 5 nr man er i sosialt lag.. p fest f.eks.. riktig nok er det sjelden.. men n er det ogs lagt p hylla selv om jeg kjenner lysten kommer krypende til tider...

Selma: DA skal vi ryke sammen, Selma! Hahahahah!

Og jeg har ftt EN pult... Satte nesten kaffe?n i vrange fr jeg skjnte den egentlige betydningen av frste avsnitt 😉 Jeg var p jobbintervju i slutten av min 11-mnd lange mammapermisjon, flte ikke jeg klarte si noe fornuftig i det hele tatt, og stotret bare ordene 🙈

Anonym: Prvde meg p ei gooood gammaldags clickbate, for det er s poppis for tiden! ;-)

Gratulerer med ha returnert til voksenlivet!! Husker selv hvordan det var forrige gang. Jeg hadde glemt hvordan jeg utfrte det enkleste i jobben min, og en (utolig hy, mannlig) kollega mtte riste meg litt mens han sa det gr braaa, slapp aaaaav p Stavangersk. Kvir meg allerede!!

litloo: Takk GUD for at du ikke er nevrokrirurg, Litloo.....!

Kjenner meg bare S igjen i det du skriver her! N blir frkna mi 3r i februar, men fortsatt etter 2r i jobb fler je at je innimellom har kommi til feil plass og at je gjorde for lite ut av permisjonen( skulle gtt mer m vogn,skulle liggi mer p gulvet leka osv osv)

MEN bare gled deg til tiden fremover, for selv om je er helt sikker p at INGEN har en unge m s sterk vilje som min, og selv om du kommer til telle hyt til 10 mer enn en gang nr du atter igjen var s dum at du ikke skjnte at hu ville ha den rosa hrspenna og ikke den lilla strikken(noe som gjr st verden gr under og resulterer i en trass du ikke trur eksisterer fr du str mitt oppi den)........ s finnes det ingen bedre flelse enn nr du etter en snn midt p treet dag p jobb kommer i barnehagen og skal hente og kidden lper imot deg og sier; "jeg eeeeeeelsker deg mamma'n min"!! Da gjr det ikke no om du fler deg litt utafor p jobben fordi du ikke kunne vre m p jobbmessen i helga, eller at du ikke greier henge helt m p praten fordi du over natta har gtt fra hip til mammakul.

Og PS: trene blir ikke borte, je griner av ALT enda🙈

Haha! Kjenner dette blir meg om et par mneder nr jeg er tilbake i jobb, gleder meg s sykt mye til spise lunsjen p et bord, ikke liggende p gulvet mens jeg underholder. Og ikke for snakke om kaffedrikkingen, den skal drikkes varm igjen. Gleder meg ass :D

Det beste med komme tilbake p jobb var f spise lnsjen sin i fred, og drikke kaffen mens den enn var varm! Litt etter litt kommer de sosiale skillsa tilbake, flekkene p klrne blir frre, grorudpalmen i nakken forsvinner og man fr farger bde p vipper og bryn igjen 😊

Di bryna dine er litt crazy for tida😂

Skriv en ny kommentar



Blogglisten