hits

SuperpappaTorben.

07.02.2018 - 22:29 12 kommentarer

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Jeg tror vel kanskje det er en slags hyllest til mannen min som reker hjemme med Maren mens jeg herjer rundt og gjør noe jeg har drømt om lenge. Et 10 ukers vikariat i lokalavisa før jeg setter meg bak pulten på gamlejobben igjen etter permisjon. For det er ikke til å skyve under en stol at jeg har veldig lange dager på jobb for tiden, og litt underskudd på energi.

Da jeg begynte å jobbe igjen etter 9 måneder med mammapermisjon var jeg ufattelig gira. Jeg var så gira at jeg nesten ikke sov før min første arbeidsdag. Jeg bommet litt på klokka, rushtrafikken og min egen formening om hvor lang tid jeg trengte om morgenen. Nå står jeg opp klokka 06.00, og tasser forbi rommet til Maren der jeg hører hun snorke i en behagelig takt som kan minne litt om en slags beroligende motordur. Og ned på badet i etasjen under, gjør et dårlig forsøk på dolle opp et slitent ansikt, og få i meg en kaffitår før jeg biler avgårde i en iskald bil gjennom noe som føles som 14872 bomringer. 

Savnet etter Maren har vært merkelig stort. Merkelig, faktisk. For ironisk nok så gledet jeg meg vilt til å starte å jobbe igjen allerede etter få måneder etter fødselen. Jeg husker jeg hang over skulderen på min svigerinne og gråt (av glede) fordi det gikk opp for meg at jeg var halvveis i mammapermisjonen, og jeg snart skulle tilbake på jobb! Jeg gråt fordi jeg var så letta over at mammapermisjonen gikk så fort! Nå er jeg oppriktig lei meg, nettopp fordi mammapermisjonen min gikk altfor fort. Pussig det der.

("They see me rollin`, they hatin`...")

De første månedene er jo kidden relativt avhengig av mamman sin når det kommer til pupp. Jeg var også veldig på at "jeg vil gjøre det selv" istede for at andre skulle fucke opp rutinene mine. Jeg hadde liksom en plan på hvordan jeg (vi) ville ha det. Etter 3-4 måneder var jeg ganske letta over at jeg omsider turde å overlate ansvaret til andre. Torben er jo en selvfølge å overlate til, han stolte jeg 100% på dag èn etter fødselen, men også da til øvrig familie. Etter Danmarksturen vi hadde med hele familien Sørensen i sommer, så fikk jeg et helt annet syn på det å kunne gi fra meg ansvaret til andre enn Torben. For hun var jo definitivt i gode hender, hvorfor skulle jeg være bekymret liksom?

Torben var alene med henne fra tidlig av. Jeg dro faktisk på butikken alene 2. dagen hjemme fra sykehuset. Det var fordi jeg ville se litt annet enn stueveggen og dritebleier. Dessverre for meg så hadde jeg så vondt i hufsetufsa at jeg måtte forte meg hjem, så butikkturen ble riktignok relativt kort. Hvis ikke jeg husker helt feil kom jeg så langt som til Pepsi Max-flaskene, men der snudde jeg. Men en god tur alikevell. Vi hadde første overnatting hos besteforeldrene for Maren da hun var rundt 3,5 månede tror jeg. Og det har blitt flere etter det. 

Det fine med Torbens jobb er at han er mye hjemme. To uker på, to uker av. De to ukene han er på jobb er han alikevell "hjemme", bare ikke så mye. Jeg er liksom aldri helt alene slik nordsjøfruer er. De to ukene der lå jeg med den deilige babyen min i senga og vi koste oss med pupp og søvn om hverandre. Når Maren ble større var det trilleturer på Brotorvet, barseltreff, babysang og kaffebesøk som var viktig for meg. For da fikk jeg tiden til å gå. Det er jo litt flaut å innrømme, men jeg har jo en unge som er fornøyd okke som - det er virkelig aldri noe "greier" med henne, så jeg har liksom hatt anledning til å ta henne med meg eller finne på noe med henne hele tiden. Når Torben var hjemme fant vi på ting sammen, eller vi delte oss. 

Nå når jeg ser henne så lite i løpet av dagen prøver jeg å kose meg maksimalt med henne den lille tiden jeg har med henne. Jeg kommer hjem rundt 1700-17.30 og da har jeg nøyaktig 2,5 time sammen med henne før jeg ikke lenger klarer å holde henne våken. Jeg sitter for det meste å snuser inn godlukta hennes, synger for henne ansikt til ansikt eller pludrer med en leke sammen med henne. Så bader vi sammen på kvelden, virkelig høydepunktet. Da klarer jeg å holde henne våken litt ekstra lenge, sånn at vi kan pakke oss inn i pysjposen og kooose oss til hun sovner i armene mine. Og da vet jeg at det er 20 timer til jeg ser henne neste gang, og det er så trist å tenke på.

Men så har du Torben da. Som er tidenes beste pappa de 20 timene jeg ikke er tilstede. Riktignok soves det i 10 timer (20.00-08.00) og i grunn soves det ytterligere 2-3 timer midt på dagen, men endog! I løpet av de våkne timene renner det inn meldinger av alt de to finner på. Gitar og sang, babytrall, lek på gulvet, leke fly, lek med Mille (7 mnd), tacobading i Badeparken, tur til helsestasjonen, trilletur, handletur, og besøk både hjemme og borte. Her må jeg riktignok trekke litt fra tiden Torben har hatt ryggplagene sine, for det har ikke vært helt enkelt å skinne som pappa når det stod på som værst. Men han gjorde virkelig det beste ut av det også.. Nå trenger jeg ikke ha så fryktelig dårlig samvittighet for å ikke være tilstede for henne, for nå er det Pappa sin tur til å skinne! At Torben også dristet seg til å ta førerkort i forkant for å sørge for at han er mest mulig mobil i tiden han har henne. 

(Daniel Tiger. Over, and over, and over again. Blir aldri lei, åpenbart.)

Maren skal ikke begynne i barnehage før i august, så Torben skal virkelig få muligheten til å savne å starte på jobb igjen, haha...! Jeg tror faktisk, helt oppriktig, at det er MYE værre for meg enn det er for Maren at mamma ikke er tilstede for henne nesten døgnet rundt lenger. Sånn sett er jeg evig takknemlig for at fedre (som ønsker det) får mulighet til å være hjemme med barn de også. Det er en veldig god utvikling at far nå likestilles som omsorgsperson for ungen. Når kidden spiser fast føde og ikke ammer lenger så er det da vitterlig ikke noe forskjell på mamma og pappa lenger! Faktisk vil jeg gå så langt å si at  ser at Torben er en MYE bedre pappa enn jeg var en mamma når jeg subba hjemme i permisjon.. Kanskje det er litt fordi hun er eldre nå, og responderer anderledes på lek og morro enn når hun bare...ehh.. lå der, i sparkedressen sin.
Jeg glemmer forresten aldri da min herlige farmor (Marens oldemor) ble særs positivt overrasket over at Torben skiftet bleie så kjapt, smidig og... ja, det faktum at han faktisk kunne det...! Jeg måtte faktisk påpeke at Torben antageligvis har skiftet flere bleier enn det jeg har, og hun ble veldig overrasket...! 

Nei, altså. Jeg vet fremdeles ikke hvor jeg vil med dette blogginnlegget. Annet enn at jeg må få skryte litt av superpappa som briljerer på hjemmebane. Jeg er mektig imponert!

Nå har hun lært å tøysegrimaser, hun sier mamma i telefonen når jeg ringer hjem til henne fra jobb eller i bilen (Hjertet mitt gråter når hun sier det på telefonen!) og rister på huet når pappa sier nei-nei. Når vi synger "lille petter Edderkopp" så tar hun seg på hodet når vi sier "Hatt", og sier "æææiiii" og vinker med hånda når jeg kommer inn døra. (Og når jeg går, men inni hodet mitt da høres det da ut som hun sier "neeei", hahaha! I tillegg får hun latterkrampe når vi kiler henne, og noenganger legger hun seg på magen på brystet mitt fordi hun vil bli kilt på ryggen og kose.

Nå kjenner jeg at jeg gleder meg til helg. Helgene fremover blir veldig hellige for meg. Det er tiden jeg kan kose meg med Maren og se hvordan hun utvikler seg fra dag til dag. Hun er verdens fineste lille nuppinupp!

(Dette ventet meg da jeg kom hjem idag. Da stod hun å smilte og gliste til meg  gjennom døra da hun så meg. Mitt hjerte ble selvsagt fylt av elendig samvittighet, men at hun ble glad for å se meg er et godt tegn!)

🍕 Følg Supporterfrue på Facebook HER // På Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

 

 

 

12 kommentarer

Elisabeth

07.02.2018 kl.22:56

Kjenner meg altfor godt igjen i følelsene dine ift permisjonen. Med tvillingene hadde jeg nedtelling til å begynne å jobbe igjen. Jeg gledet meg vilt. Vips var hele permisjonen over, tilbake i jobb,og alt var som før. Bare enda mer hektisk, tvillinger på 10 mnd jeg knapt så noen timer pr dag og masse dårlig samvittighet. Så jeg gjorde noen valg og begynte å jobbe nattevakter for å tilbringe mer tid med de (enkelte ganger er turnus en fordel). Denne permisjonen har jeg nyti fra dag en. Visste hvor fort den ville gå. Alt jeg ville ha med meg. Barselgrupper, gåturer, babysang osv ble bortprioritert til fordel for kos, god tid, skravling med gode venninner etc. Kjempe egoistisk men jeg har kost meg glugg!
Elisabeth: Tvillinger! ååååh, kudos! *klapper i hendene* Usikker på om jeg får en "ny" permisjon i fremtiden jeg kan kose meg med, det er hvertfall ikke en plan foreløbig å få et barn til.. Tanken er for min del å nyte helgene og ferier og ikke minst ettermiddagene med henne. Nå har jeg for tiden lang kjørevei også (grunnet masse kø) så arbeidsdagen blir jo adskillig kortere når jeg er tilbake til min "vanlige" jobb :-)

Marthe

08.02.2018 kl.12:22

Det er så fint at vi kan legge opp permen selv, her velger pappaen 1 dag i uken i et år, mens jeg jobber kun 50% og er student,(videreutdanning) herlig 😁nå er jeg snart ferdig med min perm. Jeg har valgt og alltid ha mye tid med barna mens de er små, ( jobbet mindre stilling)og nå er største snart tenåring å orker meg ikke så mye lengre🤔😂Vi skal reise bort fra vår atpåklatt når han er 8mnd i 2 dager, det gruer jeg meg til,men det går nok fint. Jeg syns tiden med barna gikk alt for fort når de var små,det blir kanskje mindre penger en periode (mer hjem enn på jobb) Hurra for turnus. MEN som min mor sa, du får aldri tilbake den tiden.

Torben virker som en flink pappa, finner på masse😁hilsen trøndermammatil3 😁
Marthe: Så deilig, Marthe! Jeg hadde kanskje valgt litt anderledes jeg også hvis jeg skulle valgt på nytt. (Ikke for seint, si!) Men nå er det pappa Torben sin tur til å være superpappa, så får vi heller se hvordan det blir fremover....!

Sandra

08.02.2018 kl.18:40

Wow! Så flink Maren er! Har dere gjort noe spesielt for å stimulere til alle disse tingene hun kan? "ææææii" og dette "hatt"-greiene..? Er det bare gjentagelser som gjelder?:D
Sandra: Hehehe, nei det er vel en prosjon gooood tålmodighet og humor...! Så, ja..! gjentagelser og skryt tror jeg? Hun er veldig opptatt av å få oss til å smile/le, virker som motivasjonen hennes til å gjøre "triks" rett og slett er for å få oss til å le, for da kooooser hun seg...! Mulig jeg tar feil asså...!

Geir T

08.02.2018 kl.20:12

Pappaer er ofte undervurdert. Takk Line Victoria/supporterfrue
Geir T: Skulle bare mangle! :-) Pappaer ER ofte undervurdert, ja! :-)

Ingvild

08.02.2018 kl.20:50

Har du lest boka «La mamma bæsje i fred»? Forfatteren minner meg litt om deg, en ærlig bok om mammalivet, den er kjempemorsom! Hun har også mistet moren sin, like før hun fikk sitt første barn.
Ingvild: Det værste er at jeg ikke tør å lese boka i frykt for at jeg blir drittsur fordi jeg egentlig ville skrevet den selv.... Har forøvrig hørt den er bra!

Ingvild

08.02.2018 kl.23:55

Ja, det er ikke uten grunn jeg tenkte på deg ;) boka er basert på bloggen til forfatteren http://www.meekatt.com/?m=1

Heidi

09.02.2018 kl.14:05

Hva er tacobading? Det høres ut som noe jeg kan like haha :D

Skriv en ny kommentar