hits

Headerbilde

I min nye rolle som alenemamma har jeg bare en ting å si...

  • 26.04.2018     11:57

FY FADER!


Jeg har fått en ørliten smak på hvordan livet hadde vært som alenemamma denne uka. Jeg har fått en ny respekt for damene som sjonglerer barn (gjerne flertall) med barnepass, barnehage, kjøring til/fra, mating, handling, bading, leking, soving, trilletur, egentid -  krydret med søvnløse netter og fulle arbeidsdager. 

Makan!

Jeg er glad jeg ikke fikk barn alene. For selv om jeg har barn som sover gjennom natta, er (litt i overkant) tillitsfull til en relativt ukjent nabopappa i pappaperm som har sagt seg villig til å ha barnehage hjemme i stua si, og i tillegg et arsenal av folk rundt meg som stiller opp på litt under 3,5 minutt - så skal jeg vel innrømme at jeg har hatt litt å styre med denne uka som Torben har vært i Liverpool. 

Det starter faktisk allerede når jeg våkner! For de siste månedene med Torben i pappaperm så har jeg bare latt begge sove når jeg drar på jobb klokken 08.00. Det vil si at jeg har hele morgenkvisten for meg selv, lese aviser, drikke kaffe og sminke meg.

Som alenemamma gjorde jeg nøyaktig det samme som jeg har gjort, helt til jeg står der med jakka på og bilnøkkelen i hånda og plutselig oppdager?:

EY, jeg har visst barn, jeg!

Så da hadde jeg ganske nøyaktig 12 minutter på meg på å vekke Maren, skifte bleie og sånt, finne klærne hennes, gi frokost, pakke baggen hennes, på med sko og lue (rett skal være rett, glemte lua) og ut i bilen med en mac, unge, stellebag og en mobil som begynte å kvikne til. 

Maren ble egentlig slengt litt sånn oppi armene til supernabopappa med bare EN viktig beskjed: "Hun har ikke bæsja ennå.»
Hun er som sagt verdens mest tillitsfulle unge, behandles hun pent av deg så ser hun ikke noen grunn til å ikke legge sin elsk på deg i løpet av noen brøkdels sekunder. 

Jeg fikk bilet meg avgårde til jobb, og spratt inn på kontoret i Grevens tid til å få med meg siste updates. 

Arbeidsdagen er nå en ting, men å passe tiden for å plukke opp Maren på hjemveien er vanskelig for en som Torben mener konsekvent ikke klarer å forholde se til tidspunkter. Skal si meg enig i han dog, og denne uken har ikke klokka vært på mitt lag, for å si det sånn! Ramlet inn døra hos nabopappaen, og finner ungen min i fullt firsprang over gulvet. Hun ser meg, smiler og ler - og går bort til nabopappaen og holder rundt beinet hans mens hun ser på meg med et lurt smil. Asså, what? Jepp - ungen min foretrekker nabopappa fremfor mamsen sin.

Jeg fikk pakket sammen ungen min med beskjed fra nabopappa om at "det neste gang kanskje kunne være en idè å pakke litt mer nødvendige saker hun faktisk trengte..?»  For jada, jeg hadde glemt både ekstra skift, bleier, deler av drikkekoppen hennes, og jeg glemte å legge igjen telefonnummeret mitt (Null stress asså - kona hans har det, så det hadde ikke vært noen biggie liksom, men dog) 

Deretter turer vi hjem for litt etterlengtet kos og lek og en powernap i bingen:

...før jeg plutselig kommer på at jeg har takket ja til en middagsavtale i Porsgrunn og må atter engang pakke baggen hennes. Og to sekunder før avreise kjenner jeg den mistenkelige lukten av brunt bleiefyll, og jeg ser på klokken at jeg skal være RIMELIG kjapp med bleieskift for å kunne rekke middagsavtalen i noenlunde tid uten å få bæsj i håret. Så med kirurgisk presisjon pirker jeg av kode: BRUN, samtidig som jeg ringer for å si jeg blir litt forsinket, så forsvinner en møysommelig enhånds-pakket bleie ned i bleiebøtta.

Ungen blir så stappet inn i bilen (fremdeles uten lue) og jeg kommer på at jeg er tom for melk og brød - så et kjapt stopp på butikken før middagsavtalen er høyst nødvendig. Kan man la Maren sitte i bilen å pludre mens mor fikser det kjapt? Nope, sier mammapolitiet og jeg må bære den nå litt frusterte diktatoren inn i butikken på jakt etter brød som må i brødskjærermaskinen og 3 liter H-melk, men oppdager plutselig at jeg BURDE tatt en sånn handlevogn, men det gjorde jeg altså ikke. 

Jeg lar Maren gå rundt selv og forville seg bort i reolene mens jeg durer rundt med oppskjært kneip og tre liter melk på søken etter min 13 måneder gamle kid som elsker andre mennesker og gjerne blir med de hjem om hun får sjansen - og DER finner jeg henne ved frysedisken der hun står å sleiker på det kalde vinduet. «Er du tørst, kanskje?» og hun ser på meg med øynene sine som ber instendig om litt melk som en tørrfisk i Sahara.

Jeg kommer med ett på at de nyvaskene drikkekoppene hennes fremdeles står på benken hjemme, og strener bort til hylla for å kjøpe en ny, og vel ute av butikken mikser jeg en drink av melk i flaske i baksetet på bilen til tonene av en jævlig tørst unge - og akkurat da merker jeg fort at stressnivået til nød kunne vært et PAR hakk lavere for å bevare hodet kaldt.

Nuvel, tilbake bak rattet og min eneste barnesang jeg kan går på repeat. «Hode, skulder, kne og tå, kne og tå», synger gauler jeg for Maren i baksetet mens jeg hører heftige klask taktfast når hun treffer hodet sitt med flate hender når hun har kommet til ordene «hode» og «kinn og klappe på», etterfulgt av litt sutring fordi hun rett og slett oppdager at klaskene er litt i overkant entusiastiske. 

Parkerer i oppkjørselen til middagsavtalen og lar Maren underholdes av en ganske stor og gammel katt mens jeg hiver meg over tacoen som står på bordet. Mens dette pågår har Maren oppdaget livretten på bordet, og tallerkner med ost, mais og guacamole flyr veggimellom. Min middagsavtale kan blygt fortelle at han har hatt storrengjøring den samme dagen, jeg tar hintet og legger meg på gulvet for å demonstrere med en klut flyvende over parketten for å ta unna værste gulv-tacobonansaen. Han burde egentlig visst, for han er trebarnsfar sjæl, men åpenbart glemt at all mat som blir gitt en ettåring ikke forsvinner inn i det store hullet mitt i fleisen men på gulvet. Så fikk hun tak i et glass sukkerholdig brus også, og da er jaggu helvette løs. 

Vi rekker både lek, kaffe, kake, mer lek og prat før jeg merker på Maren at hun har mitt lynne når det kommer til perioden rett før man må gå å legge seg til lading. Jeg bærer diktatoren ut i bilen uten lue, stropper henne fast og BÆM - der sovnet hun. Rasker sammen tingene mine i en håndsveip, kaster ut beskjed gjennom den halvåpne bilruta og delvis med bilen i revers (og fart) at alt jeg har glemt har jeg uansett dobbelt opp av hjemme, og unngår ved et nødskrik den store, gamle katten deres som har lagt seg i dagens siste solstråler på gårsplassen. (TAKK FOR RYGGEKAMERA!!!!)

Vel hjemme konkluderer jeg med at vi kan stå over badingen for denne gang, og snupp kaster seg over grøt og får gledestårer når kosepleddet kommer frem. Etter ca 30 sekunder med to lange «mmmmm»-lyder så ser hun mørket i det fjerne og vinker med hånda for å si «takk for idag, god natt» før det hvite i øynene hennes kommer til syne. 

?og jeg?

Jeg blir liggende på sofaen med kidden på meg ei god stund sjæl, for å hente meg inn litt krefter før jeg vet jeg må gjyve løs på både oppvask, støvsuging, klesvask og bleiebøttetømming. Og så rekker jeg å takke høyere makter for at dette ikke er en helt vanlig dag for meg. Det gir meg perspektiver! Fy fader, alenemammaer og alenepappaer burde fått en medalje!

I tillegg til dette har jeg en 4 åring alene som er født med en kronisk lungesykdom der jeg mistet vannet i uke 18 og kontroller hver uke. Oppfølging som har vært helt til nå og er enda ikke ferdig, noe som innebærer kurs på meg og møter, gjerne 3 hver uke. Organisering, organisering, organisering. Oppå alt det er jeg student også. Man klarer det man vil, men jeg unner dere som har en til voksen i samme hus altså. Syns du er superflink jeg.

Cennet strand 26.04.2018 - 16:11

Alenemamma her, og det er litt av en jobb ja😅 Men man blir vant til det også.. alenetid er det ikke så mye av, for når kiden er lagt for kvelden er jeg så trøtt at jeg sovner nesten bare en time etterpå😂

Christine 26.04.2018 - 16:24

dette innlegget likte jeg du har ein fine bilder og innlegg , likte godt texsten og din guttunge var # glories :) nydelig du har #verdens bestegutt :P

VD - Verdendikt 27.04.2018 - 19:23

VD - Verdendikt: tusen takk! Ikke så lett å se kanskje, men det er ei jente jeg har ;-)
åja beklager du har verdens fineste jente å blogg :)

VD - Verdendikt 27.04.2018 - 20:32



Design laget av Silje Lien Design