hits

Men det skjer jo ikke oss...?

Gud forby at det noengang skulle skjedd min fine, lille Maren noe. Jeg tror ikke jeg kunne tilgitt meg selv om noe skjedde henne p min vakt. Jeg har voktet henne i over 13 mneder allerede, og vet at jeg ikke p veldig, veldig mange r kan leve et bekymrigslst liv nr det kommer til frkna mi. Mine strste skrekker som kan gjre at det gr frysninger over hele kroppen bare av tanken p det er brannskader, fall ned trapp og sette noe i halsen. S har man pkjrsel, bilkrsj, drukning og fall fra store hyder som kan skremme livskiten ut av meg bare jeg tenker p det. Jeg gjr s godt jeg kan, og kan ikke si at faren alltid har vrt langt unna. Den kaffekoppen, trappeporten som ikke er lukket eller det uoppmerksomme yeblikket hun putter det runde lille batteriet hun har funnet p bakken i munnen. Skrekken er at det skal skje, og at jeg ikke vet hva jeg skal gjre.

Det er frst etter at jeg fikk barn selv at jeg kan ane og fle bittelitt av det min far opplevde da jeg var tre r. En overarbeidet pappa med ekstremt svnunderskudd etter ha jobbet mange, mange nattevakter og bygget hus p dagtid, sjonglere en ivrig 3 ring samtidig siden mamma var p jobb. 

I et rlite yeblikk gikk han inn i huset for gjre noe, men glemte at jeg, lille Line p 3 r, lekte p brygga med traktoren min. Uten redningsvest. P vren med rundt 4-5 grader i vannet. Og det varte og rakk, for min slitne pappa ble oppholdt inne i huset. Det var jo meningen at det bare skulle vre et kort yeblikk, men s ble det ikke snn.

Det tok lang tid. Selv i ettertid er pappa usikker p hvor lenge han var borte. 

Han kom plutselig p at hans eneste datter lekte nede p brygga. Han gikk ut av huset og ned til brygga og s at traktoren min som jeg syklet frem og tilbake p brygga med, var veltet. Selv da tenkte han at jeg kanskje hadde gtt over til nabodamen som jeg var s glad i, s han gikk over plenen og i retning naboen. Men han valgte heldigvis g langs brygga fordi han hadde en drlig mageflelse som bare bekymrede pappaer kan ha.

Jeg l p bunn i fjorden noen meter ned. Pappa skimtet svidt den rde dressen jeg hadde p meg. Pappa hoppet uti og fikk hentet meg opp. Jeg var bl og pustet ikke ikke da pappa fikk meg til overflaten.

Pappa startet livredning allerede i det iskalde vannet. Absolutt ingen tid miste. Innimellom innblsninger og hjertekompresjoner s fikk han ropt etter hjelp og naboen fikk varslet ndetater. Men ndetater brukte dengang (som idag) dyrbar tid p komme seg til Krabberdstrand. Pappa satte seg ikke ned for vente p hjelp. For meg som l i armene hans i vannet og ikke pustet, ble pappa mitt eneste hp og mulighet til overleve.

Pappa reddet livet mitt fordi han kunne frstehjelp. Et kurs som i utgangspunktet er lett gjennomfre, ikke tar lang tid men som kan srge for at barnet ditt, din kollega eller mamma overlever en drukningsulykke, en brannskade eller fall fra hyde. Eller hjerteinfarkt, eller blodpropp eller sette noe i halsen. Det skjer hver eneste dag, og det skjer med hvem som helst. Det skjer ikke bare pappa som var uoppmerksom og glemsk, det skjer tilogmed den mammaen som har barnet i bnd med hjelm og tannbeskytter. Det skjer den trtte mammaen som glemte kaffekoppen p bordet. Det skjer den uoppmerksomme bestemoren som har glemt lukke grinda foran trappa. Det kan skje absolutt alle, og ingen er uddelig. Vi hrer skrekkhistoiene og tenker at det skjer ikke meg. Men vet du, da tar du feil. Og hva gjr du nr du oppdager at det skjedde deg og sine?

Rde Kors har laget en film som stakk meg i hjertet. Vi m ALLTID ta oss tid til lre hva vi kan gjre nr uhellet er ute. Kanskje du tror du vet det? Vel, tro kan du gjre i kjerka som min svigerfar sier. Du m vite, og frste leksjon er: Vet du hvor lett det faktisk er lre seg de mest basic frstehjelps-kunnskapene som skal til for redde liv?

For noen r siden havnet jeg, sammen med mine flotte kollegaer i TV 2, i en grusom brannulykke p kontoret vrt fr juleavslutningen. En biopeis (fy fader som jeg frykter biopeiser) eksploderte ved pfylling av bioetanol, og flammene stod i hele rommet. Verdens tffeste kollega Habbi, hev seg over min kollega som stod i flammer. Det tok kanskje et brkdels av et sekund fra ulykken var et faktum til han faktisk forstod hva han mtte gjre. Han heiv seg over med jakke og gardiner for slukke flammene som slukte kroppen hennes. Han tvang henne med hele sin styrke ned p gulvet og pakket henne inn i tepper. Britt ville bare lpe og skrike (forstelig nok) men han visste at flammene ville bare fortsette brenne siden hun var dynket i bioetanol (pfyllingstanken eksploderte p henne) og oksygenet ville bare gi mer nring til flammene p kroppen hennes om hun fortsatte lpe rundt. Da han lftet p teppet var klrne hennes smeltet inn i huden hennes. Han beordret vann. Og vi lp i skytteltrafikk med vte klr som vi stappet i do ved siden av for f vte klr til fukte henne. Der det var mulig fikk vi kledd av henne klrne hennes. Hun l p det vte gulvet mens vi helte vann p henne. Brannvesenet var der etter 10-15 minutter, laaaange minutter. Jobben Habbi gjorde var redde kollegaen sin. Selv oppdager han lenge etter at han selv har bde 2. og 3. gradsforbrenninger p kroppen selv, spesielt p hendene han hadde brukt for sl p flammer og holde rundt sin brennende kollega i et teppe. I mange lange minutter l vi p gulvet med Britt og trstet. Det gr fint. Pust. Hold deg vken. Min jobb ble berolige henne med at skadene ikke var s store og at grunnen til at hun ikke kunne se var pga alt vannet. Selv s jeg at yepippene hennes var smeltet sammen og hun hadde brannsr p kroppen der jeg kunne se rett inn i kjttet hennes. Det sykeste er at jeg fortalte Britt at n fr du ikke rynker Britt, dette er som en syrebehandling for ansiktet ditt, ikke bekymre deg - det ser ikke s ille ut som det gjr vondt, jeg lover! Britt har alltid vrt dukka vr som var opptatt av se flott ut. Hun brukte dyre fuktighetskremer og jeg flte at det var viktig fortelle henne at dette kom til g bra. 

Britt overlevde med et ndskrik. Hadde Britt vrt alene hadde hun ddd den dagen p kontoret. Hadde ikke Habbi gjort som han gjorde, hadde hun ftt s store skader at hun enten hadde ddd av det eller ftt uopprettelige skader som ville vansiret hele kroppen hennes for retsten av livet. Og nei, kroppen hennes har store, tydelige merker etter hva som skjedde den dagen. Bde hudtransplantasjon, tykkhud, tynnhud, vabler, streker, og merker etter klr som har brent seg inn i kroppen hennes. 

Heldigvis har disse to historiene lykkelige slutter. Det ble et langt sykehusopphold p p meg da jeg var 3 r. Pappas hjertekompresjoner og innblsninger reddet meg, i kombinasjon med at det var kaldt i vannet og at det var "brakkvann". (En blanding av ferskvann og saltvann). Jeg hadde ekstremt lav temperatur og det reddet meg fra hjerneskader, sies det.  Og for Britt som vknet fra koma flere uker etter jul, s var hennes frste ord: Hvordan gikk det med de andre? Jeg m hjem, jeg skal ha julaften hjemme hos meg. Da var det februar.

Kan vi alle vre enige om at vi alle har tid til g frstehjelpskurs? Hvorfor utsette lre seg noe som redder liv? Du ville ikke utsatt redde et liv. S hvorfor utsetter du lre deg frstehjelp? Skaff deg livsviktig kunnskap om frstehjelp i dag!

Pappa har gjort det, Habbi har gjort det - og jeg har gjort det. N hper jeg du ogs gjr det.

Her er link til Rde Kors sin hjemmeside der du kan melde deg p kurs der du bor. Du vil dessverre raskt oppdage at det vil vre verdt det.

(Dette er ikke betalt innlegg. Det er et innlegg jeg har skrevet fordi jeg er s heldig kunne n ut til noen der ute som behver vite dette, og jeg nsker hjelpe spre budskapet. Se videoen under, og del veldig gjerne)


 

 

 

6 kommentarer

For liyt over to r siden opplevde vi at poden fikk tak i nykokt vann som han helte over hodet sitt. Kjappe reaksjoner fra meg og pappaen gjorde at han slapp med andregradsforbrenning i ansikt, hode og en arm. Arrene er der og minner oss daglig p ulykken. Og jeg er s glad jeg visste hva jeg skulle gjre. Ellers kunne vi risikert mye verre utfall enn det fikk.

Anne Kristine

Anne Kristine

Takk for at du gjorde meg oppmerksom p at det er altfor mange r siden jeg deltok p et frstehjelpskurs og derfor br friske opp kunnskapen. En menneskeplikt, rett og slett!!

I kommunen jeg bor arrangeres det frstehjelpskurs for smbarnsforeldre! S fantastisk tiltak!😊

En litt sliten og overarbeidet 3 barnemor griner p kontoret akkurat n. Sterke historier. Og det skal s lite til for vre bedre istand til hndtere slike hendelser. Stor applaus for at du setter frstehjelp p dagsorden, og stende applaus for at du gjr det uten noe spons eller samarbeid...

Jeg er evig takknemlig for at jobben min gjr at eg m ta 2 dagers frstehjelpskurs hvert 4 r! ( er i olje bransjen) jeg fikk bruk for det da jenten min som da var 2 r stod i dusjen og dusj dren i glass eksploderte over henne. Det ha kunnskapen gjorde at jeg kunne tenke klart, f stoppe bldningene, f overfladisk glass ut og f henne til legevakt.

Jeg mener egentlig at alle arbeidsplasser skulle ha obligatoriske frstehjelps kurs. Det koster s lite men er verdt s utrolig mye. Det har ingenting si hva du jobber med. Uhell, hjerteinfart osv kan skje nr som helst og hvor som helst.

Jeg er evig takknemlig for at jobben min gjr at eg m ta 2 dagers frstehjelpskurs hvert 4 r! ( er i olje bransjen) jeg fikk bruk for det da jenten min som da var 2 r stod i dusjen og dusj dren i glass eksploderte over henne. Det ha kunnskapen gjorde at jeg kunne tenke klart, f stoppe bldningene, f overfladisk glass ut og f henne til legevakt.

Jeg mener egentlig at alle arbeidsplasser skulle ha obligatoriske frstehjelps kurs. Det koster s lite men er verdt s utrolig mye. Det har ingenting si hva du jobber med. Uhell, hjerteinfart osv kan skje nr som helst og hvor som helst.

Skriv en ny kommentar



Blogglisten