hits

Endelig tatt inn i varmen igjen!

Jeg har vrt ptvunget en Porsgrunns-pin de siste mnedene. Stolt har jeg riktignok brt den, men med ei litta bismak - for jeg har vrt vel vitende om at det sitter en annen ordfrer i min egen kommune (Bamble) bevrer etter sette sitt kommunevpen p meg han ogs. (Eller i hvertfall liker jeg tro det, da...!) 

Jeg fikk uansett formidlet mitt nske, via litt god gammeldags interkommunal sladring, at jeg nsket meg en ordfrer-velsignet pin med Bambles logo.

S BLE det omsider min tur da. Til merkes for livet. Med kommunevpenet p hjertesiden av antrekket mitt kan jeg n stolt ta inn over meg at jeg har blitt ekte bambling igjen. Skatter til Bamble, bostedsadresse i Bamble, og dr sannsynligvis glamourst som 94-ring nettopp i Bamble. (Jeg ser for meg at jeg griner til meg en snn mopedbil av Hjelpemiddelsentralen, og at jeg fremdeles ikke engang som 94-ring har lrt meg rundkjrings-reglene utenfor Brottis.) Hallgeir ville nok kanskje at kommunemerket p jakka mi skulle ta plass sammen med en viss pin med rose-logo, men tiden fr vise kjre Ordfrer. 

Og for en merkedag det ble for undertegnede da! Man kan jaggu ikke bli annet enn litt ekstra glad i kommunen sin nr ordfrereren vr str vifter med byvpenet i pin-form, ikledd kapteinslua si! (Veldig dobbel betydning tror jeg, siden byvpenet i Bamble er et ror, Hallgeir styrer skuta) Tenk, han her, og 14189 andre knallfine mennesker flyttet jeg hjem til. ❤️ 
Fra ti r i Oslo, tre r i Porsgrunn og endelig p plass i Bamble kommune som jeg har bde elsket og hatet gjennom et 35-rig liv. Hatet litt fordi dialekta satte sitt preg p min finpolerte Oslo-dialekt jeg mtte konvertere til i min tv-tid, men akk s godt komme hjem til noen som sier "skven", "kjrka" og "Fyttehelvetteeee" nr spoiler`n p Volvo`n datt av p Salensletta. Elsket litt, fordi det finnes ikke mennesker som Bmblingr noe annet sted enn nettopp p Solkysten i Grenland. Eller, du finner et par av de i pensjonert utgave i det store landet Syden riktignok, men la g.

For et par r siden skrev jeg faktisk en unnskyldning til Grenland, og mitt elskede Bamble. Jeg syns teksten egentlig passet veldig godt n som jeg har blitt tatt inn i varmen igjen p ordfrerens kontor.

❤️❤️❤️

Oslo, juni 2005:

-Jeg skal aldri mitt liv bo i Bamble igjen, jeg skal bo her i Oslo resten av mitt liv! ropte jeg og slo ut med hnden. I den andre hnda satt jeg med en skinny americano med soyamelk. Eller no. Jeg husker diskusjonen veldig godt. Jeg satt der med tre Oslo-venninner og snakket om fremtiden. P en hipp caf p trendye Grnerlkka med min perfekt tempererte soyakaffe snakket jeg nedsettende om hjemstedet mitt, som hadde gitt meg en trygg og fin oppvekst samt gode minner.

Jeg var 22 r og hadde allerede bodd i tigerstaden i 3 r. Som 19-ring var jeg innom Bergen og Trondheim et rs tid, fr jobbmuligheter i tv-bransjen trakk meg til Oslo. Og det var ingenting jeg var mer bestemt p  - enn at jeg aldri skulle dra tilbake og bosette meg p hjemstedet mitt, Bamble.

Av en eller annen merkelig grunn s hadde jeg lagt hjemstedet mitt for hat. Jeg la igjen grenlandsdialekta hjemme p pikerommet og snakket perfekt Oslo-bokml uten a-endelser. De eneste a-endelsene i sprket mitt jeg tillot meg var pappa, villa og visa. Jeg glemte ogs om det het p Stathelle eller i Stathelle nr jeg en sjelden gang refererte til hvor i Bamble jeg kom fra. Kanskje jeg sa i Stathelle fordi det hrtes mye finere ut. Det var ogs p et tidspunkt viktig for meg gjre et stort poeng ut av at jeg IKKE var fra Grenland, for det var som banne i kirken hvis man nsket gjre et positivt inntrykk p noen innenfor ring 3 i Oslo. 

rene gikk, og jeg begynte nrme meg 30 r. Den bermte 30-rs krisa. Jeg frekventerte fremdeles de kule caf`ene og hadde nettopp betalt flere millioner for en leilighet med renoveringsbehov p kun 41 kvm. Men hey, den l jo p ultrakule Grnerlkka - det kosta vre trendy! 

Jeg vet ikke helt hva det var som gjorde utslaget. Snn helt uten videre sa jeg opp jobben min i TV 2 og la ut leiligheten med alle mblene mine inkludert, for salg. Det kan ha vrt min 142. gule parkeringsbot p frontruta p bilen min. Det kan ha vrt at jeg mtte betale 124 kroner for en 0,4 l p et utested. Det er mulig at det utslagsgivende var at jeg mtte ta taxi hver eneste meter jeg skulle forflytte meg p kveldstid, grunnet den voldsomme overfallsblgen Oslo hadde det ret. Eller s var det rett og slett de uendelige lange bilkene som gjorde at jeg jeg resolutt pakket sammen resten av tingene mine og gav nkkelen til ny eier av leiligheten.

Arbeidsledig, singel og dels hjemls satt jeg p Gardermoen juni 2013 etter ha reist p en jorden rundt-reise for finne meg selv p overskuddet av leilighetssalget. Jeg hadde sett s mye av verden at jeg var helt utslitt. Jeg hadde ogs rukket fylle 30 r i lpet av reisen, og n var 30-rs-krisen i full blomstring. Pappa plukket meg opp p Gardermoen midt p natten og spurte hvor jeg ville bli kjrt til. 

Kjr meg HJEM! Og s kjrte vi hjem til Bamble.

Det fltes litt som et kultursjokk flytte fra verdensmetropoler som Kuala Lumpur, Bangkok og Kairo og s rett hjem til Bamble. Pappa og min bonusmamma hadde et hus tilgjengelig for meg p Sandya. Jeg tenkte at det var eksotisk nok for en stund, og tok med meg flyttelasset ombord p ferja til Sandya. Da jeg var ung trodde jeg forvrig at Sandya var et sted man sendte folk som ikke klarte oppfre seg. Jeg trodde vel kanskje Sandya var litt som Basty. I flge Wikipedia er Basty en y i Oslofjorden som opprinnelig hadde et skolehjem for slemme gutter. Det er litt flaut innrmme, men jeg trodde faktisk Sandya var et slikt sted, helt frem til jeg faktisk skulle flytte dit selv som 30-ring. Bortsett fra at jeg n skulle gjre Sandya til et sted for single, barnlse, arbeidsledige kvinner i sin vrste/beste alder med min adresseendring.

P mitt aller minst glamourse, med hret i en deilig palme p huet, usminket i joggebukse og med en ryk i begge hender, knakket det vennlig p bilruta i ken p vei ombord p ferja. Matrosen Torben. Min gamle barndomsforelskelse fra 15 r tidligere tvang seg inn gjennom bilruta og gav meg en stor klem. S hyggelig at du er p hjemlige trakter, Line! Dette er stas! 

Det var virkelig ikke p denne mten jeg hadde sett for meg mte min fremtidige mann. Istedenfor champagne og 5-retters p en dyr restaurant, bestod vr frste stevnemte av 3 liter billig rosvin p terrassen med Postgirobyggets Sommer p jorda fra hyttaleren p telefonen til langesundsgutten Torben.

Jeg glemmer aldri tekstmeldingen jeg sendte til venninnen min i etterkant. Jeg har rket p en smell med ferjefyren, n kommer jeg meg aldri av den ya her! 

Det tok ikke lang tid fr jeg kjente at det i grunn var utelukkende positive sider ved flytte hjem igjen. Nrheten til sjen. De overkommelige boligprisene. At folk vinker og smiler nr du kjrer feil i rundkjringen, og ikke viser den midterste fingeren p hnda. Konsertene p Wrightegaarden. Turomrdene. Btlivet. Familien min i gangavstand. At ingen hever yebryna nr du har p deg slippers og joggebukse p butikken. At de p vinmonopolet passer p bestille opp mer av den billige rosvinen nr det nrmer seg bursdagen min, og at de p KIWI spr om jeg ikke snart er tom for vaskepulver - for det er jo en stund siden jeg kjpte den forrige pakken.

Overraskelsen var ogs enorm da jeg fant ut bamblingene tilogmed har ftt ynene opp for sushi og ftt egen sushi take-away! Hva er det egentlig Oslo har som ikke Bamble har n? Bilk? Overentusiastiske parkeringsvakter p provisjonsbasert lnn? Overpriset, perfekt temperert skinny kaffe latte med soya? Det er absolutt ikke noe jeg savner! Det smakte jo dritt, uansett.

S dette, kjre medbamblinger, tolk dette som min unnskyldning til dere. Jeg er lei meg for at det mtte ta 10 r i Oslo fr jeg oppdaget hvilken perle Bamble er. Jeg har egentlig savnet dere, og jeg har kommet for bli.
Borte bra, men hjemme best.

Edit:

Selv noen r etter at jeg skrev denne unnskyldningen til mine medborgere, har jeg om mulig blitt ENDA mer entusiastisk bambling. Jeg elsker mine 14186 medborgere i denne vidunderlige kommunen. 

Min-pin-sin! 😍

Bamble-supporter; Line Victoria. 

 

2 kommentarer

Hei Line!

Kjempemoro at du satt pris p pinsen. Kollega Robin fremfrte nsket ditt p en overbevisende mte som seg hr og br en god nabo :-) Skikkelig gy lese blogginnlegget ditt og jeg har ftt mange gode kommentarer, dette er faktisk veldig god reklame for kommunen vr, Takk skal du ha og nyt helga her p Solkysten!!!!!

Hei Line.

S fint og morsomt du skrivet. Akkurat p samme mte du snakket da vi jobbet sammen p TV2 sonen.

Utrolig morsomt flge bloggen din 😊

Hilsen Grethe Baumann.

Skriv en ny kommentar



Blogglisten