hits

Headerbilde

Permisjonslivet, også kalt "Barselferie".

  • 05.06.2018     10:34

Jeg har full forståelse for de som simpelthen elsker å være hjemme med barna sine. Hele tiden. Også langt utover de månedene man får dekket gjennom våre helt fantastiske ordninger med foreldrepenger. Hvis man elsker det livet, så må det jo være helt optimalt å få være hjemme i lange tider med sin lille kid og få kontantstøtte etter det om man ønsker å være ytterligere lengre hjemme, som bidrar ørlitegrann på økonomien.
Jeg er ikke helt der, og har i grunn ikke vært så veldig glad for å være hjemme i så lang tid som jeg har. Jeg har følt meg utiltrekkelig fra dag èn i den nye situasjonen jeg havnet opp i for ganske nøyaktig 14 måneder siden, rett og slett fordi jeg følte meg som den eneste i verden som ikke visste opp ned på verken ungen, bleier eller signaler. Jeg lærte meg det etterhvert, og ting ble rutine. Og er det EN ting jeg i utgangspunktet ikke er spesielt fan av er det nettopp - rutiner. Men det måtte til, selv om jeg ble helt robot av det.

Da jeg gikk hjemme med Maren var jeg mest opptatt av å «finne på noe» for å få tiden til å gå. Det var shopping, trilling, besøk hjemme og det var da jeg oppdaget noe som senere skulle bli min største fiende - butikkkjøpte kaker med lang holdbarhetstid. Fy fader, hvis du lurer på hvorfor du ikke «raser ned i vekt» når man ammer, så ta en titt på bordet foran deg når du ammer?! Det kan hende det er en synder der, haha! 
For min del var det så mye sjokolade, småkaker, butikkkjøpte kaker i plastikk og ikke minst - LEFSER, som gikk ned på høykant. Ei mor må jo for pokker spise! Ironisk nok veide jeg det samme 4 dager etter fødsel som jeg veide 8-10 måneder etter fødsel og det skjedde ting da ammingen ble faset sakte men sikkert ut. Om noen skulle være i tvil - jeg elsket denne delen av å gå hjemme i joggebukse og knaske på karbohydrater i både fast, luftig og flytende form! 

Jeg har alltid skammet meg over at min permisjonstid ikke var fylt med lykke, egenprodusert barnemat, egenstrikkede klær, nyvaskede gulv, sunne middager og rosa sløyfer i fjonene til Maren. Nei vet du - de 9 månedene jeg var slitsomt mentalt fordi praten ofte ikke dreide seg om annet enn farge og konsistens på avføring og tips til å få kidden til å sove. Det siste hadde jeg jo ikke noe å bidra i samtalen med, jeg har jo vært vesignet med et barn som sover som ei dukke man røsker ut batteriene ved leggetid og smetter de inn igjen klokken 08.10. (Fremdeles ikke hatt en våkennatt, nei!) Men man blir faktisk helt tom i huet av å ikke få den samme utfordringen og påvirkningen som man får når man står opp for å gå på jobb, tilbringe tid med kollegaer og arbeidsoppgaver, og fundere i bilen på vei hjem hva det er som tar kortest tid å lage - pølser i brød eller fiskeboller i hvit saus. Helt seriøst føles det som om hele min permisjonstid var i en diger boble jeg egentlig lengtet etter skulle sprekke.

Så kan alle småbarnsmødre som elsker hjemmetilværelsen ta ladegrep om geværet sitt og sette løpet mot meg for det jeg skal si nå..:

JEG GLEDER MEG VILT TIL BARNEHAGESTART!!!!!!!!!

Herreminhatt, jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, faktisk. En del av meg rett og slett lengtet etter å få sendt Maren avgårde i barnehagen. Hun har bikket 14 måneder nå, og jeg syns det er ALTFOR lenge å ha henne hjemme frem til hun er 16-17 måneder. Det er hvertfall vår oppfatning, for det merkes så utrolig godt at hun virkelig trenger den barnlige mentale påfyllingen av aktivitet og sosiale oppdagelser det er å møte barn som kan utfordre henne litt. Dessverre for oss var det ikke mulig å få plass tidligere, men sånn er det for noen. Vi har løst det veldig fint ved god hjelp av en paps som har hatt ekstra lang pappapermisjon med ferieuker, samt besteforeldre, naboer og kusiner som har hjulpet til med å få kabalen til å gå opp. 

Hun er tøff som toget, og frykter veldig lite. Hun knytter seg til alle hun møter, og ikke rent sjeldent opplever jeg at hun holder rundt beinet og vil «kose seg opp» av den som gir henne litt oppmerksomhet. (Kose seg opp - betyr at hun strekker armene opp mot deg og vil kose og borre ansiktet sitt ned i skulderen din)  Hun er tillitsfull og veldig lett å glede og underholde - så jeg både håper og tror at barnehagen vil være et utrolig godt sted for henne å få knyttet nye bekjentskaper og mental stimuli som vi ikke kan tilby henne.

Vi har fått plass i den barnehagen som var førstevalget vårt, og både Torben og jeg er relativt klare for å levere henne der 1. august for å lage oss en ny hverdag. Hente, bringe, middag, lek, kos. Sørge for at jobb er jobb når hun er i barnehagen, og at tiden etter barnehagehenting er øremerket Maren. Legge fra seg både mobil og mac klokken 16.00 blir utrolig godt, for slik det er nå veklser vi på hvem som «skal få lov til å dra på jobb» føles det som. Jeg gleder meg uendelig mye til at de ansatte i barnehagen skal forelske seg i henne slik vi har gjort, og med magiske, pedagogiske og viktige kunnskaper, skal skape en fantastisk spennende hverdag for Maren i barnehagen. Jeg vet allerede at barnehagen Maren skal være i er en trygg, fin og utrolig hyggelig sted å være - med faglig dyktige ansatte og utrolig fine omgivelser. ❤️ Jeg er ikke bekymret for fem flate øre! Jeg er bare takknemlig for at Maren skal få lære masse nytt av dere i tiden som kommer!

Nå skal Torben straks tilbake på jobb etter pappapermisjonen sin, så de to neste ukene må jeg ha litt alternative arbeidstider. Litt hjemmekontor og litt korte dager på kontoret - men det er ikke noe problem -  så lenge jeg vet at det venter seks ukers ferie sammen alle tre, etter de to arbeidsukene?! Veldig usikker på hva det er vi skal finne på i alle de ukene - men vi skal nok få kost oss maksimalt!

Jeg kommer nok også til å jobbe litt innimellom - jeg har blant annet en Oslo-tur på trappene og et par konferanser jeg må sveipe huet mitt innom - men ellers blir denne sommeren ganske behagelig for undertegnede. 

(Slike dager som dette ser jeg for meg i sommer!)

..og SÅ kommer barnehagestarten som sparker oss inn i en helt ny epoke av livet vårt!

GledermeggledermeggledermegSÅÅÅÅ!!!!

Jeg var hjemme med minsten i 2 år (jeg hadde ikke noe jobb, så dette ble den enkleste løsningen der og da) og angrer faktisk.. Jeg gikk på en smell mentalt og kjente på at eneste løsning var å komme seg vekk.. men jeg sto i det. De siste ukene før barnehagestart hadde samboer ferie. Hadde det ikke vært for de 3 ukene veit jeg ikke hvordan det hadde gått. Jeg var møkk lei av å være husbunden med noen som trengte mer utfordringer enn jeg kunne gi. Jeg kan ikke kjøre bil enda og bussforbindelsene her er ikke de beste, så det ble et ork og enda mindre fristene å komme seg ut på noe.. Jeg elsker den gutten himmelhøyt og det var nok det eneste som holdt meg gående det siste halve året før barnehagen. Jeg gledet meg veldig til barnehagestart, men fryktet at tilvenninga skulle dra ut over flere uker. Det gikk over all forventning! Det tok en drøy uke og vi kan telle på én hånd antall dager med snørr og tårer. Han løper inn før vi rekker å si hadet og nærmest drar oss ut døra når vi henter. Jeg har kommet meg tilbake etter smellen, fått en deltidsjobb og livet smiler igjen. Hurra for barnehagen! Uten den hadde jeg ikke klart å være mamma for min lille. Jeg koser meg igjen og det kjennes så godt <3

Chanita 05.06.2018 - 11:04

En lege sa akkurat det til oss på legevakta en gang da vi for x-antallene gang var der med minsten for luftveisinfeksjon.

Han sa at barnehagen var bare laga for foreldre som ikke VILLE være hjemme, den var så absolutt ikke laga for barna. Det var mer stress for dem.

Ble hett rundt ørene mine da, og han fikk høre det. (Han ble vel ferdig utdanna på 40 tallet engang hvis en skal tenke på alderen hans)

Jeg ER hjemme HVER dag, ufør av div grunner.

Men her i nabolaget er det ingen han kan leke med, han har ikke andre søsken å leke med, han KJEDER seg hjemme dag ut og dag inn.

I helgene er det mamma og pappa kose tid, familie tid og han storkoser seg i barnehagen. Barn å leke med, får hjelp for evnt ADHD osv på et tidlig stadie. Leverer sent og henter tidlig, så ser ikke problemet.

Skal han heller gå her med meg å lære å vaske tøy, hus og alt anna som må gjøres i løpet av dagen? Jeg har ikke tid til å leke med han 24/7.

Han holdt fort kjeft og nikket seg enig med et skrått smil. Ja fader heller, noen trenger barnehage noen trenger ikke. Hadde jeg hatt fler barn rundt samme alder som kunne leke og kose seg, helt annerledes. Hadde jeg hatt venninner med barn på samme alder, helt annerledes!! Så barnehage er viktig for noen !

Ikke alle kan bare slutte å jobbe å være hjemme heller, både pga økonomiske grunner og noen elsker å jobbe sånn er det bare!

Maren kommer til å storkose seg i barnehagen, de har godt av det!! Lykke til

Mamma til en ADHD unge på 4 05.06.2018 - 11:08

Jeg tror ikke du er alene om å føle det slik. Det å gå fra et hektisk liv, med jobb, sosiale happenings og andre ting, til å bare være hjemme med en baby (som ikke gjør noe enda) er en kjempestor omveltning.

Jeg koste meg masse det året jeg var hjemme med min sønn, men jeg kunne nok aldri vært hjemme enda ett år. Det var akkurat som du skriver; jo større han ble jo mindre følte jeg at jeg stakk til som underholdning, og at han trengte impulser fra andre enn meg.

Barnehage er tipp topp, og det er flott at du tørr å skrive om dette! Heia!

Kristine Othilie Gran 05.06.2018 - 11:33

Herregud, så godt du beskriver ting! Det er så deilig å vite at det er flere som har det sånn! Jeg gleder meg også noe forferdelig mye til min lille skal starte i barnehagen! Hun er akkurat som du beskriver Maren! Og jeg merker at hun trenger å bli utfordret og knytte bånd til andre barn! Man blir også litt mer selvstendig som en familie når de kommer seg i barnehagen. Slipper å spørre om så mye mer pass en nødvendig av alle andre rundt seg. Selv måtte vi få faren min som bor i utlandet til å komme å passe vår lille i 3 mnd da vi ikke hadde råd til ulønnet perm. Og selv da må vi få farmor til å passe enda 2 uker for at kabalen skal gå opp. Rutiner er ikke jeg heller noe fan av, men jeg innser jo at det er nøkkelen til en mindre stressende hverdag. Så lenge leve barnehagen, og Gud så deilig det hadde vært om dem kunne ha begynnt rett etter endt foreldrepermisjon.

Maria 05.06.2018 - 14:06

Takk for at du deler dette! Jeg har følt meg som en fæl mamma til tider som ikke ønsket å være hjemme lengre i permisjon. Gledet meg helt vannvittig til å komme tilbake til jobb begge gangene. Og barna mine var 13 og 14 måneder da de startet i barnehage. Men de var så utrolig klar for å sosialisere seg med jevnaldrende ❤

Kristin 05.06.2018 - 14:54

Kristin: Mellom oss - jeg begynte å glede meg til barnehagestart allerede 2-3 måneder inn i permisjonen min....!
Takk!! Den trengte jeg å lese!

Christine 05.06.2018 - 15:48

Christine: Så braaa!!!!
Dette skriver jeg under på 😩

Vi fikk ikke plass i barnehagen vi ønsket til Jesper i fjor, så vi valgte å ha han hjemme for å stå på venteliste 😭 har kommet inn nå og begynner i august, og jeg GLEDER meg. Jeg har riktignok studert et år, med han hjemme, og det å sjonglere studier og barn som man må finne barnepass til flere dager i uken for å få meg seg forelesning anbefaler jeg ingen 😂😂😂

Vibeke 05.06.2018 - 16:45

Vibeke: Åååå, den skjønner jeg veldig godt... Jeg har vanskelig nok med å la dagen gå opp selv om jeg ikke har noen planer også, haha! Når det er sagt så har sikkert Jesper blitt veldig omgjengelig av å ha barnevakt innimellom, det er jo ikke usunt å ha flere personer i livet til et barn, tenker jeg :-)
Heia barnehagen!

Det er et privilegium å få være hjemme så lenge som vi får i Norge ❤️ men kjære vene så godt det er når de også får en egen hverdag i barnehagen. Det trenger vi alle 😁 Lykke til med barnehagestart når den kommer! 😊

Mia 05.06.2018 - 21:04

Mia: det er spot on det du skriver!!!
Halleluja!! Endelig noen som setter ord på det jeg tenker også, føler man får skuende blikk hvis man sier for høyt at man gleder seg til barnehagestart. Det skal bli ganske godt, både for lillemor og meg :D

Rebecca 06.06.2018 - 08:52

Rebecca: Veelledig mange som har kontaktet meg og vært enig.. De færreste har sagt noe annet, faktisk...! Jeg tror liksom det ikke er egentlig "lov" å si høyt at man gleder seg til litt mer normale hverdager, haha!
Spot on! Jeg er så enig! Vi gleder oss også til barnehagestart og mobilfrie ettermiddager! God sommer!

Hilde 06.06.2018 - 08:59

Barnehagen er best ifølge datteren vår på 15 mnd som står å røsker i trappegrinda hver morgen gledeshyler når vi går ned trappa for å få på sko og jakke. Elsker å bli levert og elsker å bli hentet. Hun blir aktivisert av flinke voksne og leker ved siden av barn i alderen 0-5år som lærer og utfordrer henne hver dag.

Julie 06.06.2018 - 12:12

Julie: Så glad jeg er for å høre dette! Tror ikke det blir noe problem, nei :-)
Takk!!! Jeg har ei litta tulle på 8 måneder, og jeg begynner på jobb i morgen... Da skal pappa være hjemme i 16 uker og så skal trollungen i barnehage! Jeg elsker å være mamma, men jeg elsker ikke å være i permisjon! Og når jeg leser innlegget ditt ser

det ut som om vi har hatt ganske like permisjoner (sjokolade inkludert 😉), så jeg gleder meg til å begynne på jobb i morgen 😉

Marte 06.06.2018 - 15:18

Jeg blir så overlykkelig når du skriver det du skriver. Endelig føler jeg meg ikke alene med tankene mine rundt permisjonstiden. Å få barn er (nå) det flotteste jeg har opplevd i livet mitt, men de første månedene var jaggu ikke idyll, mamming og «nyyyyyt tiden». Det var det hardeste jeg har vært igjennom, og jeg følte meg innelåst i mitt eget hus og liv. Nå er knallerten blitt 4 måneder, og livet er fort mye lysere. Gleder meg allikevel til barnehagestart om tidligst 9 måneder. Woho. Takk for at du er en av de som slår hull på den rosa «nyyyyyt tiden»-bobla som alle snakket om.

Hilsen en ferskis som fortsatt ikke vet bakfrem på en baby...ennå.

Christina 06.06.2018 - 15:31

Du er ikke alene om å tenke sånn! Jeg jobber i barnehage til daglig og synes det er helt fantastisk å få lov til å tilbringe dagen min med alle andres barn. Jeg synes også det er deilig å hente gutten min i barnehagen sin, når arbeidsdagen er over, og vet at han har storkost seg med venner og ansatte. Det er fint å kjenne på savnet, men også deilig ( og litt skamfullt! ) når han selv velger å dra i barnehagen når jeg selv har fri..

Barn har SÅ mange gleder og fordeler med å være i barnehagen, og så får alle mammaer litt egentid og mulighet for å «lade batteriene»!

Kristine 06.06.2018 - 16:23

AMEN!!!! Permisjonslivet er ikke en dans på vuggende baby-roser😂 med nr 1 gikk jeg i veggen etter de 10 mnd jeg var hjemme. Når vi filk nr 2 i høst krevde jeg at mannen og jeg tok permisjon annenhver uke fra jeg hadde kommet meg etter Keisersnittet. Så når mini var 4mns begynte vi med det! Beste avgjørelsen jeg har tatt noen gang!! Litt babykos, og litt hjernefunksjon 😂

Kristine 06.06.2018 - 19:10

What you said!!! Min (vår) yngste begynte i barnehage da hun var nøyaktig 1 år. Og hun har det mye bedre der enn hjemme med meg, vil jeg påstå! Hun leker med andre (eller andre barn er rundt henne når hun leker) de har egen sangpedagog, de har Yoga, de har kunst, varmmat 3 dager i uken, turdag, osv osv. Hun koser seg i sandkassen og spiller ball og har sand overalt når vi henter henne - sånn som barn skal være når de blir hentet! Jeg tror ikke hun hadde opplevd så mye ved å være hjemme med meg ( nå får jeg vel på pukkelen av namnapolitiet) MEN - ja det kan bli lange dager, det er innimellom trist når mamma og pappa leverer, men gjensynsgleden er desto større når vi henter ! Vi prøver å levere sent og hente tidlig innimellom ( har ikke akkurat plusstimer på jobb) men det er for en kort periode😬 så heia barnehager for småttiser!

Cecilie 06.06.2018 - 21:14

Tidene har faktisk forandret seg og hverdagen for de aller fleste innebærer at barna er i barnehagen. Barnehagen er et fantastisk sted å være og ungene mine storkoser seg der. Før i tiden var det et fåtall som gikk i barnehage, men i 2018 er det faktisk omvendt. Jeg kan ikke forestille meg hvordan jeg skulle gått hjemme med barna mine når INGEN andre er hjemme? Noe så kjedelig for ungene.. en ting er samværet med foreldrene, men å være sammen med ande barn og lære viktige sosiale ferdigheter er jo så viktig! Jeg er evig takknemlig for de flotte ansatte i barnehagen og de herlige ungene som mine barn har vært så heldig å bli kjent med. Det hadde de ikke blitt om de gikk hjemme med meg... (Må få tilføye at dette på ingen måte er ment som kritikk til de som ønsker og kan være hjemme med barna sine, men heller en hyllest til barnehagen 😁)

Mammaen 06.06.2018 - 21:16

What you said!!! Min (vår) yngste begynte i barnehage da hun var nøyaktig 1 år. Og hun har det mye bedre der enn hjemme med meg, vil jeg påstå! Hun leker med andre (eller andre barn er rundt henne når hun leker) de har egen sangpedagog, de har Yoga, de har kunst, varmmat 3 dager i uken, turdag, osv osv. Hun koser seg i sandkassen og spiller ball og har sand overalt når vi henter henne - sånn som barn skal være når de blir hentet! Jeg tror ikke hun hadde opplevd så mye ved å være hjemme med meg ( nå får jeg vel på pukkelen av mammapolitiet) MEN - ja det kan bli lange dager, det er innimellom trist når mamma og pappa leverer, men gjensynsgleden er desto større når vi henter ! Vi prøver å levere sent og hente tidlig innimellom ( har ikke akkurat plusstimer på jobb) men det er for en kort periode😬 så heia barnehager for småttiser!

Cecilie 06.06.2018 - 21:16

Jeg lurer på om hva du synes om FORELDREOPPRØRET og BARNEHAGEOPPRØRET? Ganske skremmende, sjokkerende og hjerteskjærende alle historiene som kommer frem fra landets barnehager....og ikke minst taushetskulturen som rår.

L 06.06.2018 - 22:58



Design laget av Silje Lien Design