hits

Blogg

Bak enhver moderne kvinne finnes det en egenskap som kalles multitasking.

Det er gressenke-uke, og jeg har ettermiddagene alene med Maren. Ikke skal jeg klage akkurat, for hun koser seg best med bare g rundt og vimse med lekene sine uansett - s det er ikke akkurat utmattende vre alene med henne. 

Men noenganger m faktisk mor multitaske hvis man skal kunne kombinere jobb, sosialt og litt alenetid med det ha smbarn. S da:

1. Ungen i badekaret.

2. Bystyret i Porsgrunn Kommune p direkteoverfring, trygt plassert p bleiebtta.

3. En mamma p dass. 

(Rotet orker jeg ikke kommentere engang, det prioriteres ikke i gressenke-ukene mine)

Fler liksom at ordet "MULTITASKING" er et godt valg av ord i denne situasjonen. 

Det er heldigvis ikke s ofte jeg tar med meg bystyret p dass, men direkteoverfring er fine greier. Da er det forsvidt jvlig greit at det ikke var toveis-direkteoverfring, og at rdmann, varaordfrer og ordfrer slapp se hva tilhreren foretok seg i de tre timene det pgikk. Jeg stvsugde, spiste, surfet med mobilen, skiftet bleie og spilte puslespill med Maren underveis. Ved et par anledninger pekte hu p skjermen sa "Se!", men det kan jo vre fordi hun gjenkjente barnevaktene sine...! 😂

N blir det litt mer jobb fr jeg finner puta!

...bare for gy skyld - og siden dere er anonyme hvis dere vil svare, hva jobber de fine leserne mine med egentlig? Jeg syns ofte det er mer spennende finne ut av HVA slags folk som er innom her - enn hvor MANGE det er...! S bruk gjerne kommentarfeltet om du har lyst til fortelle, s fr jeg en feeling p hvem det er som sitter der ute! :-)

Ha en nydelig fredagskveld alle sammen!

- DET FINNES IKKE EN JVLA BIL P VEIEN OG DU BRUKER 5 MINUTTER I EN RUNDKJRING, DIN EVNEVEIKE FAEN!!!!!!!!!!

Jeg glemmer det aldri. P vei til sykehuset, klokka var 04.35 natt til en sndag. Den natten i uken det antageligvis er FRREST biler ute i trafikken. Jeg tror jeg telte 5 biler fra Baldersvei p Stathelle og til Sykehuset Telemark i Skien. En tur som med normal trafikk tar ca 35 minutter. Denne natten, helt uten trafikk, tok det nesten en time. Jeg grt og lagde grimaser i passasjersetet. Grunnen til det var ganske penbar for jeg hadde veer snn ca hvert 5. minutt eller noe. Jeg husker tilogmed at jeg beit i setebeltet ved noen anledninger. Stemningen var til ta fle p, for ingen vil hisse opp en fdende kvinne ytterligere ved bruke laaaaang tid. 

Fotokred: Varden.no

Vi ruller i sakte fart mot en rundkjringen du ser bildet av over. En jvla oversiktlig rundkjring ved Herya i Porsgrunn. Ikke en eneste bil i sikte, 04.25 natt til mandag. Torben bremser ned ytterligere, nr du faktisk ikke trodde det var MULIG kjre saktere. Blinker for signalisere at han skal ut i siste avkjrsel. Sjekker blindsona. Begge speila. Dreier p nakken igjen. Ruller i 0,1 km inn, og veksler etter en stund p blinkepinnen ved rattet for signalisere at han skal ut av rundkjringen igjen. Stopper neeeesten opp nr han skal dobbeltsjekke blindsoner, speil og forbereder seg p gire. Snn ca DA klikket jeg i vinkel.

- DET FINNES IKKE EN JVLA BIL P VEIEN OG DU BRUKER 5 MINUTTER I EN RUNDKJRING, DIN EVNEVEIKE FAEN!!!!!!!!!!

Torben konsentrerte seg og svarte ikke den illsinte kona i setet 20 cm unna. For Torben kjrte nemlig med en "L" bakp den store, rustne, gamle drittbilen fra 2003. (En bil som i senere tid har kostet LANGT mer holde i livet enn den faktisk koster pent brukt p finn.no) En bil jeg forvrig kjpte i mine glansdager i Oslo, da var den faktisk ganske ny. Damer som kjrte store SUV`er i Oslo i 2006 var de kuleste. Problemet var kanskje at det kanskje ikke gjaldt en Mitchubichi Outlander med bensinmotor da. Ikke s kul nr du bruker 4,5 minutt fra 0-100 p den. Om man i det hele tatt nr 100 da, for det kjennes helt serist ut som den mangler 2 gir! I nedoverbakke kan jeg klare bikke 110 med den. Men i fritt fall kan jeg konkurrere med en Lambourgini. Bare sier det. 

Jeg hadde forvrig konferert med hyere makter (ikke Gud, men nesten - Telemark Politidistrikt) om det var greit at min mann p trettisju velseskjrte sin hygravide kone opp til fdestua p sykehuset den mars-natten. Det var ikke s mange kontrollsprsml vi gikk i gjennom, de spurte om JEG var komfortable med vre ledsager og lremester mens jeg nesten fda i bilen. Jeg sa ja. De spurte om Torben flte seg trygg nok til kjre en bil med en fdende kvinne ved siden av seg, og han sa ja. S konkluderte Telemark Politidistrikt med at "det blir jo en veldig god stresstest for deg som sjfr, s klarer du dette s klarer du ALT!"

En mann som har hele livet vrt uten frerkort er intresssante greier. Torben har gjennom livet sprengt uflaks-temometeret, der han i lpet av sitt liv har bde blitt overkjrt av en volvo som tre-ring, vrt i en front mot front-ulykke p glattisen som passasjer, mistet fingeren sin i utdrikningslaget sitt og ramlet ned trappa s hardt at lungen flyttet seg inni kroppen. (Og dette var bare et utdrag!) Jeg kan godt forst at denne mannen har dryd litt med sette seg bak rattet p en drapsmaskin, som en bil gjerne kan klassifiseres som.  

(Fra en av Torbens mange skader. Denne skaden resulterte i 2 uker liggende sykebesk, 1,5 mned som pasient inn og ut av sykehuset og 1 fuckefinger mindre 4 dager fr bryllupet.)

Det var ikke lett overbeviste Torben 37 r om at frerkort var genialt. Nr det er sagt s er det beste utgangspunktet for kjre bil at du faktisk forstr hvor farlig det er. Som nesten frtiring har du lest nok ddsannonser i avisene til forst at bilkjring er risikosport. Selv var jeg ingen god sjfr da jeg fikk lappen p tredje forsk som 18-ring. Jeg hadde ikke den respekten for bilkjring som jeg har idag, og kan nok takke flaksen for at det gikk s bra som det gjorde de frste rene. (Hvertfall med tanke p at jeg fremdeles ikke vet forskjellen p hyre og venstre hvis du ber om et kjapt svar. Skal jeg ta av til hyre? Da m du PEKE!) 

Nuvel, denne velseskjringen med en fdende kvinne er ogs risikosport. Og Torben beholdt roen hele veien, selv om han kjrte laaaangt under fartsgrensa og blinket inn og ut i vr jvla rundkjring. Lykken p jord m jo vre kunne blokkere ut selv en fdekvinne i setet ved siden av deg, da snakker vi om en egenskap jeg (og jvlig mange andre menn, vil jeg tro) skulle nske jeg hadde. 

I november i fjor tok Torben lappen. Frste forsk. Fikk skryt av sensor ogs. Lykkelig satte han seg i bilen alene da han kom hjem og kjrte en seiersrunden med ABBA p popanlegget i bilen. (Den brente CD`en har kilt seg fast i popanlegget med ABBAS "Best of".) S n har min gamle Michubitchi ftt nytt liv med en srdeles trafikkvennlig mann bak rattet. Ironisk nok har mine elskede rosa Paragrafrytter-logoer mistenkelig nok bare "ramlet av" etter Torbens eget utsagn. Alle vet at rosa foliering ikke bare RAMLER av snn helt uten grunn, men det er helt greit. Den nye bilen er det forvrig jeg som disponerer som regel. Men Torben kan ogs observeres i den mensenbrune Huindaien p veiene snn innimellom. 

Kjr pent, folkens!

Ser du noe rart med dette bildet?

Det er jo litt morsomt at jeg mtte ha meg ei lita ferie ETTER husmorferien.. Har sovet bort over halve dgnet n, men fremdeles akkurat s nedp fremdeles at jeg ikke har orket vaske hret eller vrenge genseren jeg har p meg riktig vei. Ryddet ut av reisekofferten? Nope! Jeg trster meg med at mandag er en fin dag starte restarte systemet, haha...! 

Maren har ftt en helt egen nordisk dyrehage hjemme i kjellerstua da. Nr man ikke har ork til g ut av dra, s lar man naturen komme til ehh... dra stede. 

Maren er jo bare LITT i overkant opptatt av dyr da, s hun satt i huska si og bare "se! se! se!". 

Vi er jo veldig klar over at vi har besk i hagen titt og stadig, ofte ser vi de spankulere rundt her - men har vel aldri opplevd at de har satt seg ned utenfor dra vr p denne mten. Rdyret ble i 10 minutter, da ville Maren for alvor bort til dra - og Bambi forsvant idet en KLASK med barnehand ble plantet p vinduet i dra. 

Forvrig - den huska er gull! Vi stusset jo selvsagt da vi kjpte huset og fant to store bolter med kroker i taket. Sendte selvsagt en morsom melding til tidligere eiere og spurte om "voksenhuska" l noe sted gjemt i huset, haha...! Jeg kan opplyse om at det har hengt en boksesekk der en gang i tiden, for de som skulle lure...! ;-)

Kos dere i kveld, s hres vi i morgen! 

/Line Victoria

Spennende tider for Gassen & Bremsen!

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Det jeg trodde skulle bli en rolig og hyggelig tur med Christina (Konatil) ble alt annet enn akkurat det.

Det ble IKKE en rolig 2 dagers husmorferie, og det sprengte alle parameterne for hyggelig, s ordet hyggelig er ikke dekkende i det hele tatt! Kan jeg kanskje bruke ordet suverent? Magisk

ligge i dobbeltseng med Christina to netter p rad har i hvertfall ikke bydd p noen pauser i pratetyet det heller. Faktisk har jeg pdratt meg en aldri s liten halsvondt fordi jeg har snakket hl i huet p den lille, spede jenta p hundreogfemtinicentimeter. Det er s utrolig deilig at hun er s sykt konfliktsky at jeg kan bestemme ALT p hennes vegne. Og hvis hun prver vre uenig s bare truer jeg med at jeg skal sette meg p henne. 

(Er det ikke morsomt at Christina faktisk er ganske nrme i hyden hva jeg er i omkrets?!)

Dagene har vrt brukt til veldig spennende mter, drodling, kasting av ball, spa (!) middager, lunsjer og et par andre avgjrelser vi har tatt sammen.
For et utrolig spennende r 2019 blir for Gassen og Bremsen!

Srget selvsagt for drikke p oss bittelitt hodepine idag tidlig ogs, det er ikke skikkelig husmorferie fr du m krabbe ned til resepsjonen i 10.00-draget og be om sen utsjekk. Det fikk vi dessverre ikke, s as we speak sitter det n to slitne mammabloggere p randen av sammenbrudd p flyplassen. Neida. Joda.

Vi var p Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tnne (Tusvik & Tnne) sitt show i gr. De tilhrer samme byrgjengen som Christina og jeg, og m vel innrmme at vi er i overkant stolte av dele mediebyr med de to der. MAKAN til fyrverkeri av noen damer p scenen har jeg aldri opplevd! Vi mtte de frst p flyplassen, hotellet og p kontoret - og HVER JVLA GANG jeg s rett p de s fikk jeg snn starstruck-puls under strikkagenseren, AMAGAD! Noenganger var jeg fristet til skylde p Christina, og bare Ey, jenter! Hu lille her vil gjerne hilse p dere! og skyve henne bort for ta et bilde. Men jeg turde ikke. 

Herregud for noen deilige dager det har vrt i regnvrsbyen som viste seg fra sin bedre halvside med sol minst halve oppholdet. Og takk til vrt fantastiske byr Adlink, som tar s utrolig godt vare p de to mammaene fra stlandet. Vi gleder oss vilt til fremtiden, og det er godt holde dere i handa nr vi fr lov til gye oss i denne crazy`e verdenen bloggerlivet er. Jeg er ekstremt stolt av tilhre et influencerbyr som er s stabilt, jordnrt, ekte og med de beste verdiene i denne bransjen. TAKK! (Tusen takk for at jeg fikk lne kona di litt Peter. Jeg har tatt godt vare p henne, og hun er nesten ikke preget av de siste 52 timene sammen med meg)

/Line Victoria (og litt Christina)

Bingerydding og husmorferie!

I helgen hadde M en helt egen ryddedag i bingen sin, og leker som ikke lenger var spennende nok til ligge i grinda ble kastet ut. Akk, jeg skulle nske jeg hadde et snev av ryddegenet hennes. 

...og s sprs det om ikke hun snart vokser seg ut av den bingen, n som hun har ftt dreisen p klatreferdighetene sine ogs. 

...og nr hun frst kryp ut av bingen sin (med en stdig arm fra mamma, det skal sant sies - jeg lot henne ikke deise ned i gulvet med et bra..!) s koste vi oss sammen i sofaen med hver vr bustesveis:

Jeg har slitt litt med finne p ting i helgene nr hun ikke er i barnehagen. Ikke at det M skje noe hele tiden, men det er deilig at tiden gr litt fortere - og at vi fr muligheten til gjre noe annet enn vre hjemme. Faktisk oppdaget jeg at de p Burger King har et snn leke-rom der barna kan g bananas blandt polstrede gulv, vegger, stolper og... ja - hadde alt vrt hvitt s hadde det sett ut som cella man sitter p nr man blir forevist til fullstendig isolasjon i fengsel. Men M digget det, og slo seg ls mens mamsen tygde p lkringer og kyllingnuggets i ro og fred. Det er faktisk veldig rart den overgangen der kidsa gr fra total avhengighet og m flges med hele tiden, (krabbestadiet) til jeg kan slippe henne til p et lekerom og hun stortrives der uten innvirkning eller innblanding fra en bekymret mams. Fremover blir det mer og mer av disse oppdagelsene tror jeg, der hun rett og slett blir mindre avhengig av mitt nrvr. 

N sitter jeg planlegger uken, og JAGGU blir det en veldig hyggelig uke! Torsdag tar jeg med meg (eller er det hun som tar med meg kanskje?) p tur, og jeg gleder meg vilt til henge med en av de f jeg faktisk klarer relatere meg til i denne bloggverdenen. Noen som tr tippe hvem jeg skal p tur med? Hvis jeg sier at hun er naturlig, morsom, veldig lite dramaqueen, sunne verdier og i grunn ganske oppegende - s er det jo endel vi kan utelate at jeg IKKE skal p tur med. Sleng p at hun har en mann som ogs blogger - s tror jeg kanskje dere lukter fisen lang vei. 

Bildet er tatt i april da vi var p Stortinget sammen for diskutere litt med Hadia Tajik.

Fineste, kuleste og mest jordnre dama jeg kjenner - Christina (Konatil)🙏

Sovedyret vrt.

Nr folk spr meg om svnmnsteret til Maren, m jeg ofte melde meg ut av praten p en fin mte. Nesten vri meg litt unna for unng fortelle. Dette har jeg smertelig erfart nr venninner som forteller om vkenetter p vkenetter, kolikkbarn og ekstremt svnunderskudd i mange mneder (noen ogs r!) - for da skjnner jeg at jeg faktisk ikke har noenting jeg skulle ha klaget p. Jeg har jo skrevet om det tidligere, det at Maren er en soveunge. Har alltid vrt det. Og da syns jeg det er flaut "skryte" av at jeg ikke vet hva den mammaen eller pappaen snakker om der de str med store bl poser under ynene, p randen av bikke over to the dark side.

Frst: Jeg har en voldsom respekt for mammaer og pappaer p svnunderskudd. Det er jo ikke uten grunn at svnunderskudd faktisk praktiseres som tortur-redskap verden over. ikke f nok svn er fysisk og mentalt utmattende, uansett hvor lykkelig du er over det nye tilskuddet. Det er ogs derfor jeg skal forske g stille i drene nr jeg skriver dette innlegget, for faktisk s har jeg ikke ftt kjenne p kroppen hvor jvlig dette kan vre for kroppen. Vit at du har min strste sympati, og at jeg s veldig gjerne skulle fortalt deg noen supergode frisk, men det har jeg ikke. Jeg vil nesten g s langt si at du br gjre akkurat som du selv syns fungerer for deg, og egentlig ikke ta imot supertips fra en som ikke vet hvordan det er ha en nattevken baby. 

Jeg er forvrig helt sikker p at du som har barn som sover drlig, er vanskelig legge, har kolikk og andre plager som holder enn vken - gjr ditt aller beste. S byssing, amming i svn, bring, trilling, bilkjring, opp/ned-metoden, lyd fra bamse, varmeflasker, vugge-maskiner og ALT du gjr, er garantert ikke feil. Det eneste jeg vil be deg la vr gjre s godt det lar seg gjre er bruke den skalte skrikekuren/ferbers-metode. (Lar ungen skrike seg ut, en metode fra 80-tallet som definitivt ikke brer noe godt med seg, det er veldokumentert ogs.) Selvsagt er det ikke galt at et barn grter ved legging, men ignorere barnets grt over laaang tid til barnet tilslutt sovner av utmattelse, er dessverre ikke veien g slik de trodde p 70 og 80-tallet. Men om du har funnet noe som funker for deg, selv om noen mener det er gjre barnet "bortskjemt" - s skal du bare fortsette med det som funker for deg i DIN situasjon der og da. s byss, arm, trill, syng, - ungen din blir ikke bortskjemt av det. Du kjenner ditt barn best!

SAMSOVING

Jeg var en av de som syns det hrtes i overkant hippie-aktig ut samsove. Det skulle vise seg at jeg tok veldig feil. Samsoving (med sovende amming) ble "min greie". Alt for f sove, bde lille M og mamman. Og siden det fungerte s godt for meg, s s jeg ingen grunn til endre noe fr det ble ndvendig. Vi samsov de frste 5-6 mneder, fr vi skjnte at hun vknet av oss - og vi valgte derfor la henne f eget rom vegg-i-vegg med oss. Husk at det anbefales at barnet sover p samme rom som foreldrene, men igjen tror jeg det er rom for finne sin egen mte gjre dette p. Anbefaling er ikke et krav - s dette syns jeg du skal avgjre selv uten at jeg skal fortelle deg hva du skal gjre.

Idag er Maren halvannet r og vi har fremdeles aldri hatt en vkenatt. En natt da jeg var i Oslo var Maren syk, og da kunne Torben fortelle om 4-5 oppvkninger der sutten mtte inn eller melk mtte serveres i senga, og det er vel det nrmeste vi har vrt. (Sykdom) Jeg kan nok takke noen hyere makter og gode sovegener. Men jeg har ogs takke prinsippet om samsoving fr hun ble klar for flytte p eget rom etter 5 mneder-ish. Du velger selv hvor lenge du vil samsove, mange samsover hele barnehagetiden - andre kun de frste mnedene frem til soverutiner begynner falle litt p plass.

Jeg sov p vanlig mte (p siden) og du velger selv om du vil ha arvingen i senga di eller i babyseng tett inntill din egen seng. Jeg for min del har valgte ha henne i vr seng, for jeg skal innrmme - jeg sovnet alltid nr jeg ammet. Hvis jeg i det hele tatt -vknet- opp da hun fant puppen da, for det lrte hun seg ganske tidlig.. Jeg l som regel p siden med hodet p puta. Hvis jeg vknet av at hun lette etter puppen, s flyttet jeg meg som regel bare litt nrmere henne og plugger patten inn. Der - ferdig, sove videre. Som regel vkner jeg om morgenen p god avstand fra henne fordi jeg antageligvis i svne flytter meg p mamma-instinkt litt bort fra henne. S dere som tror man ligger med armene rundt henne og ansikt til ansikt nr man samsover, nope.

Da vi kom hjem fra sykehuset var vi ganske stressa over dette med samsoving. "- Hun er jo s liten! Vi kommer til rulle over henne!" var Torbens bekymring. Og s stappet han ned ekstradyner, tepper og alt mulig i hver eneste sprekk han var redd for at Maren skulle ramle nedi. Sengen hennes ble satt heeeelt inntil sengen vr s vi ble "sperret inne" og vi la ut dyner p gulvet p andre siden snn "i tilfellet uhellet var ute, s skulle hun treffe med huet frst i noe mykt i vaffal!". Vi var dritnvse da vi la oss, men l med henne mellom oss og tenkte at dette var riktig s hyggelig, selv om begge hadde bde rva og beina p utsiden av sengen i frykt for komme for nrme den lille dokka som l mellom oss.

Jeg kjeftet mye p Torben p denne tiden. Bad han holde seg til sin 15 centimeters plass, for mor mtte ha plass til veksle fra side til side for amme en og en pupp. Torben hadde p denne tiden en stilling der rva var oppi senga med alt annet av lemmer p kroppen hans var utenfor. Kjeftingen varte bare noen dager.  Puppen ble uansett bare lengre og lengre og mer og mer sigen etter et par ukers amming, s den la jeg bare foran ansiktet til Maren s hun kunne slurpe i seg mat nr hun hadde behov for det. Ellers sov jeg uansett uten merke at hun koblet seg p. Torben ramlet s altfor ofte p utisiden av sengen, og mer enn en gang hrte jeg et mykt "dump" i nattens mulm og mrke. Torben satt ofte ved siden av sengen og sov. Eller.. "Sov" da, om du vil.

Etter 4 mneder hadde Maren tatt for seg av plassen i senga. Hun turna og snudde seg og l ikke lenger som en st og ubevegelig liten bylt i sengen, hun l i midten som en sjstjerne p speed, helt ute av stand til fle verken p skammen eller drlig samvittighet for sin mor som n m legge seg med rva utenfor. Jeg hadde p denne tiden ftt s lange pupper at jeg i grunn ikke brydde meg uansett, puppen fikk hun tak i selv om hun var 400 meter unna tror jeg. (Jeg overdriver aldri, bare gjr sannheten litt mer spennende.) Jeg tror nok helt oppriktig at jeg kunne st p Kiwi og amme helt hjem til Eik-Asvall boligfelt.


En annen som etter hvert fikk det svrt s godt etter at han fikk flytte ned p gjesterommet, var Torben. Han gjennopplevde sine glansdager dra tiden fr vi fikk barn, der han kan sove uten f en pupp i ansiktet eller bli klora ut ynene p klokken 09.15. For min del var det helt genialt srge for at Torben fikk en god og lang natts svn, p den mten var han uthvilt og klar for dagen med bleieskift, babling, tur eller lek p gulvet. Han hadde tidvis litt drlig samvittighet for at han fikk sove ubekymret p eget rom, han var nok ikke klar over hvor lettvint det var for meg i den store sengen alene med M..! 


Rett skal vre rett, samsove er noe av det hyggeligste og beste avgjrelsen jeg tok i starten av mammalivet. Man skal ikke mange rene tilbake fr dette var sterkt frardet - men n har man kommet frem til at dette er ekstremt trygghetsbevarende for poden - for ikke snakke om kontaktskapende og fint. Du kan jo selv tenke deg - fdt ut av ditt varme og trange hulrom og skal plutselig sove uten kjenne varmen, pusten og hjertebanken til hun du har bodd inni hele livet ditt til n? 

Nr det er sagt, snn i forhold til sikkerhet - s er det VELDIG VIKTIG at man tar sine forhndsregler fr man samsover. Ingen (verken mor eller far) kan vre pvirket av alkohol, beroligende piller eller sedativer p noe som helst tidspunkt. I tillegg skal man vre rykfri. Sengen skal vre med hard madrass, s ikke barnet ramler ned i sprekken mellom kroppen din og madrassen, du m gjerne bruke babynest eller noe lignende. Barnet er nemlig ikke i stand til snu seg i tidlig alder, s havne med ansiktet ned i en myk madrass mellom deg og madrassen er ikke anbefale. Du br i tillegg ha egen dyne til poden. Vi hadde Maren i en snn tynn teppepose med armene fri fordi hun sparker av seg dyna. Eller s ligger hun bare i pysjamasen. 

Som oftest la jeg henne i sengen ved siden av meg rundt 20.00 (leggetid) og lusket meg ut etter amming. Hun sovnet som regel p puppen.  S gjorde jeg en ninjavending ut av sengen, smg meg ned langs sengen og ramlet lydlst ned p gulvet. S krabbet jeg toppls enten ut dra (den krnirker) eller ut den knirkefrie dra til verdandaen - der naboene fikk seg et skikkelig show nr jeg halvnaken krabbet ut p terrassen og rundt inn i huset gjen. Snn i 00.00-tiden la jeg meg som regel ned sammen med henne, dog ikke like lydlst - for da har jeg sprengte pupper og hpet hun er klar for dobbel dose nattmat. Rett etter at jeg la meg stappet jeg patten i munnen hennes p den andre siden av sengen og s spiser hun av meg i svne fr hun kubber i matkoma og sover til morgenen (ca 07.00 da et nytt mltid med sprengt pupp venter) og da mtte hun gjerne sove ut matkomaen etter den omgangen ogs, s da var hun ikke skikkelig vken fr 09.15 sharp! 

Til de som eventuelt syns at dette var noe nymotens herk og at de absolutt ikke gjorde slik i deres tid - s er svarene mine p hvorfor samsoving fungerete for oss:

-Jeg sov hele natten, s godt som uten oppvkninger - og svnen er hellig. Jeg bevegde meg om mulig kanskje bare 10 cm nr jeg skulle amme, opp av sengen for sitte i en ammestol midt i natten var helt uaktuelt for meg.

-Barnet mitt fr den tryggheten og nrheten hun skte som spebarn. Det var for meg en utrolig fin mte knytte bnd.

-Nei, vi s aldri for oss at hun kom til sove i sengen vr til hun blir konfirmant.

Jeg vet mange har spurt meg om dette med samsoving de frste mnedene, og hper dette innlegget gav litt inspirasjon! Men for all del - ta ikke innlegget som et slags "this is how to fix it!" for jeg tror det finnes mange, mange mter gjre det mest mulig komfortabelt for deg selv og barnet ditt i denne litt stressende tiden. Du vet best! Mamma vet alltid best!

/Line Victoria

God kveld i stugan!

Helsestasjonen. Et av mine favorittsteder, faktisk. Et sted jeg fler meg trygg og stolt av min lille diktator der hun bryter seg inn p kontoret til helsesster Elise. Det er jo ingen hemmelighet at Elise er en av de jeg setter enormt pris p, og har betydd veldig mye for meg siste halvannet ret. Hun er ung (p alderen min), rolig og full av nyttig informasjon. Hun forklarer s jeg forstr og smiler gjenkjennende nr jeg forteller om utfordringer. Gjenkjennende fordi hun er mamma selv, men fordi hun med sin kompetanse er en av de f som har ftt meg til fle meg normal siden mars 2017. Jeg skrev et innlegg dedikert Elise p selveste kvinnedagen - hvis du vil lese det s finner du det her!

Lille M er mlt som LANG idag. Det har vi jo sett lenge, men etter at hun begynte i barnehagen har det blitt veldig merkbart nr man ser at hun rager et hode hyere enn mange andre. Fr hun de lange genene i hndballslekta til svigers, tro? I sfall hper jeg p samme skuddarmen ogs, for da blir hun sabla god. Hy, sterk og et voldsomt temperament, krysser fingra for ei ny hndballstjerne i familien. 

Dagene n gr s sinnsykt fort - inn i oktober og jeg har forskt meg p godteristopp. Det er blant de tingene jeg antar jeg kan forske kontrollere, og som ikke krever veldig mye planlegging annet enn at jeg m rase forbi godishylla p butikken i en jvla fart. S har jeg funnet frem knekkebrda da, og latt halvstekte rundstykker forbli frosne i fryseren. P tide med en opprydning der ogs, fant noen poser med frossen morsmelk der som kanskje br kastes. , den tiden jeg satt pumpet for harde livet, den savner jeg nesten! Det var fast rutine i et halvt r det - siden Maren sov s godt mtte jeg pumpe meg hele kvelden og tidlig om morgenen for holde produksjonen oppe. For nyaktig et r siden s begynte jeg for alvor trappe ned p bde pumping, da var hun 7-8 mneder og jeg husker en kveld Torben lurte p hvor den vanlige kvelds-pumpelyden var blitt av. Det var snn ca den tiden Maren for alvor begynte foretrekke flaska (!) fremfor pupp, men jeg fikk alikevell lurt i henne litt pupp frem til desember. S rart tenke p at den tiden jeg ammet faktisk var en av de mest sjokkerende mnedene i livet mitt. Det var -min- mte forelske meg i/bli kjent med ungen min p, alle de timene hun hang i patten da vi l i sengen og ammet og sov om hverandre. Vel, helt til hun begynte bevege seg litt rundt i senga og var mindre opptatt av ligge inntil meg - ogs kryp hun akkurat litt for langt bort fra meg da jeg var i dvaleland og deiset ut av senga med et brak p parketten og jeg fle p mitt aller vrste Bad-Mom-opplevelse. Jaja, det var tider det. (Nr jeg forteller dette til folk, er dere egentlig KLAR over hvor mange som har hatt et slike uhell? Slikt som aldeles ikke skal skje, men det skjer ass! S g ikke inn i noen dyp depresjon for slike episoder, sjekk at alt er i orden og er du i tvil - nl ikke med kontakte lege selvsagt..!)

I morgen er jeg stygt redd det m bli en treningskt p meg. Jeg har hatt en raff forkjlelse som har stoppet meg denne uka, men jeg skal prve s godt jeg kan f bevegd meg litt i morgen. Jeg m prve klyve over drstokkmila. Og til dere som har anbefalt hjemmegym - det skjer ikke. Jeg driver jukser nr ingen ser meg, s jeg er ndt til ha "publikum", haha! 

Line Victoria

 

Svart/hvitt-bilder idag. Har nemlig ikke lrt meg f til fargene fint p kameraet. Bildet over er faktisk et bilde som ble tatt da jeg kom nr knappen p selvutlseren nr Torbass spurte hva i alle dager jeg holdt p med. Det er s SYYYYYKT flaut ta selfier uten gye seg til, jeg blir helt flau inni margen liksom!!! S da bruker jeg heller feiltakningene. Det er akkurat litt mindre flvt. 

Etterlysning, hrsveis og smokkesamling.

God kveld! Har egentlig satt meg et ml om blogge litt hver dag fremover, men denne dagen gikk s fort over at jeg ikke fikk tid fr n!

Jeg har forvrig en ting p hjertet. For et r siden fikk jeg en gave fra en utrolig hyggelig dame som hadde skrevet et s hyggelig brev til meg. Du jobbet i et stort, kjent firma og sendte Maren to gaver.. Jeg tr fasen ikke skrive mer i frykt for at det skal bli oppfattet som reklame hvis jeg skriver hvilket firma du var fra, men jeg forstod p brevet ditt at det i utgangspunktet ikke handlet om reklamere for noen produkter - men du var faktisk opptatt av det jeg skrev, bloggen min og fulgte meg i sosiale medier - og derfor brukte de to tingene du sendte som hyggelig gest!

Jeg vil s fryktelig gjerne si unnskyld for at jeg ikke fikk svart p det utrolig koselige brevet ditt. Det har faktisk gnagd meg i et helt r n, og vi bruker fremdeles gavene Maren fikk av deg enn! Hvis du leser dette, kunne du vre s snill sende meg en mail p linvichus@gmail.com eller p facebook eller noe slikt? For jeg har s sinnsykt lyst til takke p en ordentlig mte! Jeg skulle s nske jeg fant brevet ditt eller noe, men det m ha forsvunnet med ammetka gitt...! 

Over til noe annet - Torben kunne s flott fortelle meg at han hadde lest blogginnlegget mitt om at jeg gjerne vil igang med treningen og vil gjerne invitere meg med ned p treningssenteret i morgen. Det er faktisk mulig rydde frem litt ledig tid, for vi har ftt streng beskjed om levere Maren tidligere i morgen fordi det skal vre konsert i barnehagen. M sover som kjent til 09.00 om hun fr muligheten, s i morgen blir det faktisk felles vekking 07.30!

Da har M en slik sveis resten av dagen, forvrig:

Idag fikk jeg med meg en pose fra barnehagen forvrig....:

..."dere m jo vre tom for sutter hjemme nr hele samlingen hennes er her i barnehagen?"

Jeg lo p meg brokk, for jeg har helt serist kjpt 150 smokker det siste ret. S vi gr aldri tom. Bortsett fra nr vi virkelig, virkelig trenger lyddemperen - da er alle 150 forduftet.

Ha en fin dag videre, folkens! 

Line Victoria - Supporterfrue

...when september ends.

Goood mandag!

Det er s deilig nr mandagen havner p en 1. i mneden, det fles nesten som en slags ny start om man har lyst til gjre noen endringer for fremtiden. 

September ble veldig fin, Maren har jo vrt barnehagebarn i nesten to mneder n og jeg skal innrmme at det er en lykkeflelse det ikke gr ann forklare. Med fare for at det hres ut som jeg ikke er glad i ungen min, s er det en nytelse kunne levere henne til et sted jeg vet hun trives utrolig godt, med lekemaerater og voksne som gir henne oppflging og oppmerksomhet hele tiden. Fuck mammapolitiet som mener man br vre hjemme med barnet i flere r ass, hun har s mye bedre av vre i barnehagen enn hjemme med en mamma som ikke leverer til gull p mammabarometeret hver eneste dag. Nr jeg hentet henne idag s hun bilen min og lp mot porten og stod bevret og SKREK snn ekstrementusiastisk og trampet opp og ned med med beina - hun klarte nesten ikke holde seg oppreist av gledesutbrudd liksom! S nr jeg gikk ut bilen s gjorde jeg akkurat det samme. Jeg hoppet opp og ned og raslet med armer og bein og gledeshylte tilbake til henne - det var i grunn ganske komisk - men ogs utrolig morsomt kunne gjengjelde det samme ukontrollerbare gledessammenbruddet som hun hadde. Joda, folk lo og kikket rart p oss der vi stod p hver vr side av porten og bokstavelig talt hadde et felles anfall av utbrudd - men herregud s gy! Jeg tenkte i mitt sinn at hvorfor kan ikke jeg gjengjelde hennes gledesutbrudd og vise henne den samme ekstreme entusiasmen over se henne?! :-) Og s fikk jeg den lengste og besteste klemmen jeg noengang har ftt av henne, du vet nr du hrer hun puster og peser inn i ret ditt fordi hun gav virkelig i alt i gledesjubelen og mtte hente seg inn igjen. Fine, nydelige, blideste jenta! 

I gr tok jeg henne med meg p konsert i Porsgrunn. Lokale artister stilte opp mot mot deponi i Brevik, og vi var 3000 mennesker som satt p rdhustrappa og nt god musikk og nyyydelig vr. Maren var i ekstase! Hun showet og dansa og flrtet med alle rundt henne. Sndagsmiddagen ble i drive in`en p Burger King. Flere trekk p mammaterningen vil jeg anta, men herregud s greit kjpe kyllingnuggets til kiddoen og burger til mamma gjennom vinduet p Hundaien uten lfte rven! Maten skakte fortreffelig og Maren fant Jon Blund i lpet av kort tid nr vi omsider fant senga. For en deilig gress-enkehelg! 

Jeg vurderer sterkt ta opp treningen for alvor n. Jeg vet jo at jeg fungerer best nr jeg er i fysisk aktivitet, men den drstokkmila er s jvlig seig. Jeg er bare usikker p nr man skal finne tiden til det. Jeg br nok frst og fremst gjre noe med det litt underlige kostholdet mitt ogs, for jeg kjenner jeg rtner innvendig nr jeg ikke har normalt kosthold. En tur p Burger King er ikke det som gjr meg i drlig form, men det kan fort vre de drlige valgene rundt lunsjtider nr tiden er knapp (sjokolade og kaffe) og kveldsmaten som ofte bestr av resten av middagen jeg lagde tidligere p dagen. Jeg tror ikke det er s sunt spise to store middager hver dag. Og avslutte med kjeks jeg finner p gulvet nr jeg stvsuger. Eller bljer i meg en liter sjokolademelk nr jeg er trst. Jeg vet jo bedre, men det er jo det faktisk GJRE som man har lrt, liksom. Jeg vet jo ogs at s fort jeg faktisk kommer igang med treninga ordentlig s forsvinner ogs denne careless holdningen til hva jeg spiser. Trener jeg ikke s fler jeg ofte at jeg har tapt, hvis du skjnner? 

Jaja, p tide finne tid i kalenderen s jeg kan planlegge litt trening fremover. Jeg ser at jeg har litt ledig tid mellom 23.00 og 08.00 fremover. HAHAHAHHA!

/Supporterfrue - Line Victoria

La oss hate litt sammen.

I over halvannet r har jeg gladelig latt flatskjermer vre lille M`s barnevakt til tider. I srdeles ung alder (noen uker) introduserte jeg til henne til verdenen av farger, lyder og mentale utfordringer p skjermen foran henne, enten hun l i vippestol, i lekegrinda eller som i senere tid, hennes egen tv-stol. (Skyt meg, mammapolitiet.Jeg har egen TV-stol for barn foran tv`n og den er garantert ikke ergonomisk heller!)

Folk kan si hva de vil om det bruke tv (eller annen skjerm) som underholdning for noen avbrekk. Det finnes de foreldrene som overhodet ikke nsker la barna f vokse opp med TV p i bakgrunnen - og joda, det er godt mulig at vi gjr oss selv en bjrnetjeneste ved at hun slapper s godt av med litt fargerik stimulans p 55 tommer p to meters avstand. Men som med mange, mange andre foreldre s er tv-underholdning blitt en del av barnas hverdag for at foreldrene skal kunne nyte en kopp kaffe, en dusj eller toalettbesk.

Drmmehagen

Det frste programmet vi introduserte til Maren da hun bare var noen f uker gammel var Drmmehagen. Dette er et tv-program absolutt INGEN skjnner en dritt av. Fargene, lydene og historien i serien er helt hinsides ute av hva som er mulig forst. Drmmehagen er egentlig britisk og heter In the night garden - men det er ingenting i den serien som forklarer den tittelen annet enn at jeg troooor alt skjer i en slags hage. Vanskelig si, siden serien starter med et barn som skal sove og blir kilt i hndflaten (!) og derretter merkelige tegninger av en bamse i en bt i mrket. Serien er forvrig laget av de samme som lagde Teletubbies, og det er vel ingen som kan forklare med ord hva faen det er som skjer nr de fargerike vesenene uten sprk dukket opp p skjermen. Serien Drmmehagen kostet visstnok helt hinsides mye, faktisk over 100 millioner kroner. Og s m man nok legge til ytterligere millioner av kroner for pleie av senskader og terapitimer som vil dukke opp blant vre sm i fremtiden, samt alle traumatiserte foreldre som plutselig kan ord som Ninkinonk, Makka Pakka, Hoppsideisi. Fordelen er at selv de aller minste elsker denne serien og blir oppslukt (eller hypnotisert) inn i psykedeliske farger, lyder og ingen handling what so ever. 

(Han over her gir selv foreldre mareritt om natten)

Funfact: Da NRK valgte slutte sende Drmmehagen ble det et durabelt kor av mammaer og pappaer som gikk under paroler som Gi oss Drmmehagen tilbake. Det ble et voldsomt engasjement, helt til alle foreldrene oppdaget Youtube. S stilnet det, og de traumatiserte foreldrene har vi liksom ikke hrt fra siden. Ninkononk p den ass.

Daniel Tiger

Daniel Tiger ble introdusert i samme momentet som Maren lrte seg st i lekegrinda og si "Se!" Hvis du trodde Mammapolitiet var grne, se en episode av Daniel Tiger for dette M vre Mammapolitiets all time favoritt og religion nr fjernkontrollen kommer frem, forutsatt om de i det hele tatt lar barna se p tv da. Her er det gode, "riktige" pedagogiske yttringer hele forbanna tiden serien igjennom. Daniel Tiger skal ha barnevakt og det synges at Voksne kommer alltid hjem. Daniel Tiger er sint og det synges Er du sint, trekk pusten og tell til tre. Daniel Tiger fr en liten sster, og du kan takke faen p at det messes p hyttaleren at Mamma Tiger er like glad i Daniel som i lillesster Margrethe. Jeg har selv tatt meg i nynne p Er du sint, tell til tre-sangen ved flere anledninger p mte med noen jeg er uenig i. I utgangspunktet er denne serien egentlig veldig fin for oss som ikke har alle de pedagogiske virkemidlene lett tilgjengelig - selv om si det med ord-sangen kan f deg til klikke i vinkel - for alle vet hvor vanskelig det er si det med ord nr smtten for n`te gang ikke forstr ordene Nei, du fr ikke lov!. 

(Sjekk gardinene!)

Dog er det vanskelig forst at en s jvla velutviklet, pedagogisk riktig serie kan diske opp med tiger-gardiner i mamma Tiger sin stue. For et nyskjerrig barn som oppdager dette kan det nok frembringe et og annet traume nr vi m bruke sangen si det med ord for forklare hvordan tigre blir skutt, fldd pelsen av og brukt som pynt i noens stue. Noen mindre traumatisk er det heller ikke nr Daniel Tiger plutselig snur seg og ser inn i kameraet og henvender seg til seeren: Ser DU den store rde ballongen?? etterfulgt av en kunstpause og stillhet som er akkurat litt for lang. Det er nok til drite i buksa av skrekk. Ironisk nok, til tross for s mange pedagogiske riktigheter i denne serien, s er Daniel Tiger den mest bortsjemte tegneseriefiguren jeg har vrt borti. Han syns det er kjipt mtte vente p mat i restauranten og klager hylydt, han gneldrer og legger skylda p alle andre over at han har rota bort armbndsuret sitt og blir oppgitt og ekstremt sjalu nr andre skal feire bursdagen sin og ikke han er i fokus.Han truer faktisk med ikke dra i andres bursdag enn sin egen. Forbilde? Nope. For toppe dette s er Mamma Tiger hjemmevrende med en tigerpappa som er urovekkende mye hjemme p dagtid. Nr Mamma Tiger var syk fikk hun sove hele dagen og Daniel Tiger fikk beskjed om leke stille leker som ikke vekket mamma Tiger. SRLIG ikke spesielt gjenkjennende for noen av oss, vil jeg pst. Bare sykt irriterende irriterende i grunn. Jeg er glad vi har sltt opp med Daniel Tiger n. 

Peppa Gris.

M`s store favoritt-serie for tiden.

En grisefamilie som bde kjrer bil, bt og der ingen forelbig sendes til slakteriet for havne p juletallerken eller som bacon p frokostbordet. (Hvorfor er s mange populre barneserier p TV basert p dyr vi slakter, flr eller spiser?) Peppa Gris tar opp mange viktige sprsml og finner som regel svaret i lpet av episoden, etterfulgt av at hele familien Gris ramler p ryggen og ler (snfter) seg i hjel og rister med alle fire beina opp. Som et slags felles epilepsi-anfall. En fin fordel med Peppa er at navnet Peppa er mistenkelig likt ordet Pappa, s det er aldri godt vite hva lille M nsker nr hun str i stua og roper Paeppa, Paeppa!!! av full hals. Jeg vil anta at det er en hel drss med Pappaer der ute som tror at kidden har lrt seg si sitt frste ord Pappa, men det er bare fordi mamma er lat og har p Peppa Gris gjennom heeeeele barselpermisjonen. Peppa Gris finnes forvrig bde p Netflix, NRK og youtube, du kommer garantert ikke unna. Og nr vignettmusikken utelukkende er kun bestende av de to ordene Peppa Gris p repeat, s blir du en smule koko i lpet av srs kort tittetid p denne.
Forvrig er det verdt merke seg Peppas ukontrollerbare tjukke-shaming mot stakkars pappan sin. Peppas passord til det hemmelige trehuset sitt er Pappas store mage og hun kaller han alltid feit og skriker DUMME PAPPA! i nesten alle episodene. Selv nr Pappa gris begynner trene er Peppa der for fortelle han at du ser ikke s sprek ut, du har en stor mage!. Peppa er heller ikke spesielt snill med vennene sine. Nr Peppa fant ut at hun var den eneste i vennegjengen ikke kunne plustre s ringte hun Susie Sau for sprre om HUN kunne plystre. Det var Susie litt usikker p, s hun prvde og jaggu klarte Susie Sau plystre. Hva gjorde Peppa da hun hrte at Susie kunne plystre ogs? PEPPA BARE LA P TELEFONEN! For et svin, bokstavelig talt!

Susie Sau klarer plystre alikevell nr hun tester for frste gang:

 

Peppa Pig blir drita sur og legger p:

 

IKKE greit behandle vennene sine slik, Peppa!

Tegnefilm som ikke gr voksne p nervene er det dessverre et ftall av. Men et hett tips er Stor Sthai og Nemo. Stor Sthai har en eventyrlig fin handling som vi foreldre kan slippe miste besinnelsen over - og selv om kidsa ikke forstr s godt voksenhumoren i filmen, s er lyder, farger og ikke minst overraskelsesmomentene i filmen en hydare for kidden i tv-stolen sin. Faktisk klarer ikke lille M sitte i stolen og se p denne filmen, hun m ST foran skjermen fordi hun engasjerer seg s voldsomt i denne. Terningkast: Levelig.

Vi trenger ikke snakke om matflekken M har p ryggen. Jeg har ingen forklaring. 

Takk for at jeg fikk dele tankene mine om det som opptar en stor del av hverdagen som smbarnsforeldre.

/Line Victoria - Supporterfrue

Det er sykt flaut med egen facebookside for Supporterfrua, men over 18.000 kule og laidbacke mammaer flger meg der, og det er S gy det!! 😍

Tff, tff, tffere enn toget.

Tog har blitt min nye greie i det siste. Og jaggu var jeg p plass p perrongen samme dag som den etterlengtede jernbanelinja mellom Porsgrunn og Larvik pnet idag. Fy fader, n tar det ikke mer enn to timer hjemmefra til Oslo sentrum, trygt plassert i et sete der jeg kan sitte jobbe og surfe - fremfor stampe i k, bruke fette mye penger p bomstasjoner, kjpe usunn mat p bensinstasjonen som ender med at man bruker over en time ekstra p reisen nr jeg kjrer bil. 

🚂 🎶 Nede p stasjonen, tidlig en morgen 🎶

Da jeg var liten drittunge tok jeg ofte toget til mormor i Sandefjord. P strekningen Porsgrunn-Larvik s ble jeg ALLTID drlig og spydde gjerne mellom seterekkene i det rde, gamle togsettet med lysebrune skinnseter. Da vi kom frem til Larvik husker jeg alltid at konduktren spurte om ikke jeg ville trekke litt frisk luft p perrongen, men det turde jeg ikke fordi jeg ved et par anledninger ble gjenglemt der. 

Togsettene var koblet sammen s du mtte g over en liten bro der man kunne se ned p bakken mens toget kjrte. Jeg mtte vente til noen andre skulle over for vre trygg. De ansatte kom med trillevogn der man kunne kjpe sjokolade, kaffe, lefser og brus. Stor stas for ei som reiste alene, ikke s veldig stas for de som mtte trke opp etter meg nr jeg prosjektilspydde langs midtgangen rett etterp.

Dassen var noe som minte om et hull i drken og det brka noe inni helvette nr man dro ned. 

Hvis ikke jeg husker helt feil s har det vrt snakket om dette nye sporet i typ 30 r snart. Da de begynte sette inn buss for tog den strekningen s trodde jeg det var for snart bli ferdig med jernbanesporet. Merk at det er alts 25 r siden de startet med buss for tog p denne strekningen, og DET har vrt rsaken til at jeg har tatt s lite tog som jeg faktisk har. N de siste mnedene har jeg sett at det gr raskere og er mye billigere enn bile innover, s det blir tog p denne frkna fremover. Jeg er jo litt i Oslo, og da er det helt supert kunne jobbe samtidig p toget. Eller bare Netflixe. Eller hre p korpsmusikk som jeg gjorde p mandag. (Pinlig trykke play p noen av spillelistene mine nr headsettet ikke er plugget i forvrig.)

I fremtiden vil det bli flere togturer inn til Oslo p denne fruen. Dessverre er det slik at Bamble enn ikke har blitt en metropol der alle medier mtes, det er Oslo som gjelder for bde samarbeidspartnere og de store mediehusene. Ellers har jeg jo bde brukt skype og facetime nr det trengs. Jeg fler vel strengt talt ikke at jeg savner Oslo, s hver gang jeg er der s nyter jeg tiden - men gleder meg til dra hjem igjen. 10 r i den byen holdt :-)

Funfact! Byret jeg er tilknyttet ligger i Bergen, s det blir fort en tur eller to opp dit ogs. Bergen er virkelig en fin by jeg har savnet bo i. Bodde der jo i et r da jeg skulle bli tannlege..! 

Nuvel, dette innlegget (tog)sporet jo i grunn litt av, jeg holder nemlig egentlig p med et innlegg jeg tror dere vil like. P tide jobba p!

Ha en fin dag!

TAKK FOR MEG!

Jeg har brukt fredagen p lande litt. Rett og slett fordi torsdagskvelden var s ufattelig hyggelig at jeg helt hadde glemt hvor stas jeg syns det er gye seg foran folk. S mange mennesker som tok turen til Bro Bro Brille i gr etter stengetid p kjpesenteret, og heldige meg som fikk lov til tyse p scenen foran mange fantastiske damer (og en mann!). Det gav meg rett og slett tidenes egoboost, men ogs utrolig godt se s mange som satt nikket gjenkjennende, trket ei tre og lo av mine beretninger om Mammasjokket. 

Jeg tok den nok litt lengre ut enn jeg pleier, siden jeg var p hjemmebane i Bamble. Folk fra mitt hjemsted har en evne til tle mye, s jeg fikk dratt p med mye av det jeg ikke tr fortelle i andre settinger. Det var deilig! Jeg bannet mye, gestikulerte med hele kroppen og jeg viste bilder jeg ikke har turd vise andre - det var rett og slett en form for terapi st der oppe og vite at noen der i salen kjente seg (bittelitt) igjen. 

Dette tror jeg nok jeg vil jobbe mye mer med fremover i tiden som kommer. Jeg har allerede blitt booket til noen foredrag denne hsten, og n m jeg sette meg ned finpusse det - slik at jeg fr ordene mine i riktig rekkeflge.! Jeg er verken standup-komiker, proff foredragsholder eller spesielt god med det tekniske p skjermen bak meg, men med de tilbakemeldingene jeg fikk s var det liv laga for flere verbale utskeielser p en scene fler jeg. Det var jo en beita siden sist jeg holdt foredrag om Mammasjokket, s jeg fikk spedd p med litt ekstra ettersom Maren har blitt eldre og jeg har blitt mindre kloke p mammaoppgaven jeg har tatt p meg.

Man skal heller ikke glemme at temaet er viktig. Det handler jo om Sjokket man opplever nr man str der med en kid til odel og eie i armene. Flelsen av ha stjlet en baby. Tankene om at man gjr noe galt. Mammapolitiet som refser og sosiale medier som glanser livet du ser for deg - fr du bare med et enormt brak forstr at mammalivet ikke er verken instagramvennlig eller BARE rosenrdt hele tiden. 

Takk for at jeg fikk fortelle, jenter! (Og damer, jeg s jo ei bestemor der ogs p frste rad! ;-) ) Og ikke minst takk til Even og Camilla som lot meg f tilgang p mikrofonen, det er ganske ballsy gjort! 

For et par dager siden lekte jeg meg litt med hva slags introsang jeg skulle ha nr jeg blir introdusert til scenen Det er egentlig en snapstory, men jeg passet p lagre den s jeg kan dele med dere! TAKK for innspill, hahahah! Det ble Peppa Gris-sangen, syns den var passende og jeg med flere er jo passe skada av den sangen etter at den har rullet og gtt i halvannet r, hver eneste dag.

 
Ha en deilig helg, folkens! 


 

Hvordan ser huden min ut n etter sommeren?

Reklame | Oslo Skin Lab

Mange av dere fikk med dere mitt lille prosjekt sammen med Oslo Skin Lab som jeg startet p tidligere i sommer. Jeg var den strste skeptikeren dere kan tenke dere nr jeg ble presentert for forslaget om kollagenpulver. Men jeg lot meg overtale til teste med lovnad om at jeg skulle f teste det en periode frst, og deretter avgjre om dette var noe jeg nsket fortelle leserene mine om.

Den frste tiden ble jeg som dere husker veldig positivt overrasket. Blogginnlegget finner dere HER. Men etterhvert som solen forsvant like kjapt som brunfargen, s var jeg fryktelig usikker p om huden kom til forbli like fin nr jeg ikke hadde min fine sommerfarge p kroppen. Det advarte ogs flere i kommentarfeltet meg om, at det kunne hende det var sol og saltvann som hadde gjort nytten for huden min men det er viktig presisere at huden min ikke pleier bli bedre av sol, men heller vrre..!

N ser huden min slik ut:

Det m jeg rlig innrmme jeg ser meg ganske s fornyd ut med! 😃

Jeg hadde definitivt ikke trengt bekymre meg! Jeg fortsatte nemlig ta kollagenpulveret, for det har jo blitt en vane for meg som er vond vende. (Den str ved kaffemaskinen, s vanskelig glemme den!) Jeg har ikke tid til styre voldsomt med huden min, verken solarium, selvbruning, dyre kremer, rens eller skrubb. Jeg vasker fremdeles ansiktet i dusjen om morgenen, og bruker den samme fuktighetskremen som jeg har gjort de siste rene. (En jeg kjper i dagligvarebutikken).

Hver ENESTE hst sitter jeg venter p at den gustne huden skal komme til syne under brunfargen som preller av. Men nope - ingen gusten hud i sikte enn! Fremdeles bruker jeg kun litt pudder for ikke bli blank i fleisen og mascara og bittelitt rde kinn. Thats it! Og dette er vanligvis en rstid jeg sparkler meg med tykk brunkrem, concealer, pudder og gudene vet, for tviholde p sommerglden. 

Jeg har ikke linjer i huden det samler seg mkk nedi lenger. Jeg har selvsagt rringer i fleisen nr jeg smiler og det popper frem en kvise eller to jeg pirker p - men ikke p LANGT nr s mye som jeg er vant til kamuflere! 

Jeg har faktisk blitt litt forfengelig etter at jeg har sett s fine resultater i fleisen, at jeg rett og slett har kosta p meg en brynspesialist for toppe inntrykket. Jeg har jo aldri brydd meg om snt, for jeg har jo vrt s opptatt av kladde p meg masse sminke for skjule, fremfor -fremheve- noe i ansiktet liksom. Det er helt merkelig ha s lite sminke p meg, og fordelen er jo all den tiden jeg sparer! 

Men nr det er sagt, s er jeg faktisk keen p vise dere hvordan huden ser ut uten det lille pudderet jeg bruker. Jeg tenker at jeg ikke har noe tape og skal jeg vise dere skikkelig s kan jeg like gjerne fjerne pudderet ogs. Hvorfor? Fordi jeg KAN det n!

Det er ikke s stor forskjell p Line uten pudder og Line med pudder som du ser. Jeg bruker veldig transparent pudder med litt farge for f ikke bli blank og f litt glow. Nr jeg ser p disse bildene s ser jeg jo egentlig at det pudderet ikke egentlig har noen nytte, haha! 

Helt forbasket naken hud! Nada pudder, nada filter, nada redigering. Dere som flger meg p snap/insta har kanskje sett at jeg gr naken i ansiktet uten filter ganske ofte, og det er fordi jeg n har en hud jeg kan gjre det med uten fle p det, hvis du skjnner...!

Der jeg merker det ALLER best er de sm rynkene under ynene og rundt. Og definitivt porene mine, og syns veldig godt - for jeg hadde porer som en te-sil! Huden fles fremdeles strammere ut. Ikke som ei klype i nakken-strammere, men fles mer spent? Er det et ord jeg kan bruke? 

Det er nok flere sunne skeptikere som meg der ute, og det syns jeg det fremdeles br vre. Men jeg har jo faktisk lovet dere gi en oppdatering p hvordan det har gtt n som hsten kom, sammen med barnehagestress, jobb, sjonglering av mter, kjappe og usunne middager og sene kvelder foran macen. Vel folkens, -jeg- er fremdeles ihuga fan av Oslo Skin Lab sitt kollagenpulver. Kjappere ritualer med bedre effekt skal jeg jaggu leite lenge etter. Jeg sier det igjen, det tar 3 sekunder pne og tmme en snn ferdig porsjonert sak! Ha de i veska, ved kaffemaskinen, p kontoret eller ha det i flaska di i bilen - det smaker ingenting! 

OBS: Dette innlegget er basert p mine erfaringer omkring kollagenpulveret fra Oslo Skin Lab som jeg har tatt en stund n. Jeg kan ikke love at det funker like godt for alle, men jeg har ftt flere tilbakemeldinger om at det har gjort lykken for mange av dere. Noen av dere er fremdeles skeptisk til om dette er noe for dere, og ingen skal fle seg presset til gjre som meg. Det er heller ingen hemmelighet at jeg vanligvis bryr meg fint lite om skjnnhet, sminke og alt det rosa - men akkurat dette med huden min har betydd mye i senere tid, og jeg ikke har tid eller energi til de hardcore renserutinene mange opererer med. S ha funnet noe som ikke velter timeplanen min og som gjr at jeg kan fortsette livet med unntak av de tre sekundene det tar helle disse porsjonspakkene i koppen med kaffe, er jeg veldig fornyd med!

For de av dere som har lyst til teste det ut s kan du klikke HER for f 50% rabatt p frste levering, og teste i fred og ro p egenhnd om dette er noe som funker for deg.  Alts, halv pris p frste forsendelse, og deretter 30 % p de neste leveringene. Husk at det ikke er noen bindingstid eller oppsigelsestid og angrer du s er det faktisk 14 dagers full angrerett! Hurra for valgfriheten! :-)

/Line Victoria

OBS: Ingen av bildene brukt i dette innlegget er p noen som helst redigerte/retusjerte/forbedret. Det er ikke brukt noe annet lys enn dagslyset fra vinduet. 

SUPPLAIS, liksom.

Supplais p treningssenteret, liksom! 

Jeg overrasket Torben ved melde i fra at JEG ogs ville p trening til morgenen idag. S p meg to pads-bukser, mine elskede rosa spinningsko og en pulsklokke uten batteri s valset jeg inn som den strste selvflge til spinningtime idag klokken 09.00. Valset ikke like greit ut igjen, nrmest slepte meg ut med rva sggende etter meg.

Jeg tror jeg overrasket bde tanta, frisren min, fotterapeuten min og min treningsguru Nancy sperret ynene opp i salen. (Jeg vet, Bamble er sykt lite)

N venter en rliten resituering fr jeg bestemmer meg for om gnagsret skal forverres ytterligere i lpet av en kt i morgen, men den som lever for se. Minner om at det vanligvis tar fire mneder mellom hver treningskt jeg er p, s viktig ikke holde pusten i pvente av et nytt besk.

Dagen idag gr med p forberede meg p foredrag, jeg har sttt foran speilet og ledd av mine egne vitser i hele dag. Jeg prver sile ut de vrste grovisene, men merker jo at det blir spennende holde foredrag p "hjemmebane". Det som er morsomt er at jeg holder forskjellige foredrag til forskjellige typer publikum. Den ene dagen handler det om sosiale medier og den andre dagen om barseltrer og mammasjokk. Noenganger p en scene foran 250 stykker, andre ganger i et konferanserom med 10-12 stykker. Det jeg liker aller best med denne type jobb er MTE folk! Jeg mter alltid fantastiske mennesker som grter p skulderen min, vil viser meg sine egne prestasjoner eller som kontakter meg etterp og vil hre mer om en spesifikk ting jeg tok opp p det foredraget. Et par ganger har jeg bare ftt en klem uten at noen ord blir utvekslet ogs, og det er s utrolig godt! 

Jeg kosta p meg en frisrtime i kveld og f fiksa opp i fjonene mine. Venninnen min Ingunn stiller opp p natterstid nr alle andre tidspunkter er booket bde hos henne og hos meg - hun rydder plass i stolen for en desperat mamma med altfor f timer i dgnet liksom!

Egentlig burde jeg disket opp med et bilde av meg selv i sykkeldrakta mi, men det fr heller bli et bilde av meg som nyter hstsola i min knsjgule genser p trappa stedet. Bildet sier egentlig mye mer enn tusen ord, legg merke til dde planter i bakgrunn, glemte manikyrtimer og alt annet som er del med dette bildet. That`s leif!

 

 

Oppdatering - vitaminoverdose.

Takk.

Det var i grunn veldig hyggelig hre at jeg ikke var den eneste som har ryki p en lakserende smell med bde vitaminbjrner, sanmarin, Lakerol og Sanasol. Noen der ute har ment at jeg m ta kontakt med giftkontrollen sporentreks, da det faktisk er fare for DVE av vitaminoverdose. 

Dette har ikke gtt upaktet hos meg. Dette mtte jeg til bunns i. Kommentarene skremte meg litt opp, og jeg benyttet anledningen til sende en kveldsmelding til et orakel p andre siden av fjorden, som innimellom snorklipping og kakeutdeling ogs er lege. 

...og svaret lot vente p seg. Han m ha hatt en drss med pasienter og pasigutter den kvelden for det skulle g et halvt dgn fr han omsider tok seg tid til svare favorittbloggeren sin:

S da har vi med andre ord konkludert med at jeg ikke har ddd av overdose vitaminbjrner, og nyheten er brakt videre til dere som skulle vre i tvil i kommentarfeltet p forrige melding.

Dog er ikke vitaminoverdose noe spke med, men jeg vil anta at det ville sttt med strre bokstaver enn at man bare fr siklestump, p baksiden av boksen. Jeg vil faktisk anta at man m mvle en god del vitaminbjrner fr man m gi seg hen til det store diskolyset.

S skal jeg selvsagt ta van Steike i kommentarfeltet alvorlig nr han sier at dette ikke er noe spke med, og at jeg kunne ftt akutt forgiftning med potensielt varige leverskader. Det kan man av for mye vann ogs, men det str ikke p flaska det heller. 

Snakkas! 

 

 

 

"Kan virke avfrende ved stort inntak"

Mitt fravr p bloggen skyldes en enkel grunn. Og jeg er dessverre for rlig til at jeg ikke vil fortelle en jvla god historie bare fordi jeg er for fin p det. For noen kan man ta det som en heads up, men merkelig nok tror jeg helt oppriktig jeg ikke er alene om ha gtt p en smell. Om jeg i sfall er alene, s tar jeg det p min kappe. 

Vel, la oss frst starte med at jeg prver unng godterier ukedagene. Det burde ikke vre s veldig vanskelig, siden en million andre mennesker klarer det helt fint uten g fullstendig i kjelleren fordi man ikke kan trstespise litt sjokolade eller gnafse p litt sukker som gir deg den falske lykkeflelsen i ca 6 minutter. 

Anyway.

Vi har skippet ut alt av stsaker i huset. Ikke en eneste peantt. Ikke rester av noe kake. Ikke nugatti. Ikke engang halspastillene mine i sykeskuffen overlevde kaste-bonansaen vi plutselig fikk over oss. Her skulle det ikke ligge en eneste fristelse noe sted i huset. Tilogmed mitt hemmelige lager av mandelstang og ostepop i skuffen p verkstedet ble plyndret. 

Vel, det skulle bli en bra start p bli kvitt sukkeravhengigheten, s jeg begynte faktisk drmme meg bort i en godterifri MNEDE bare for virkelig sl p stortromma. Dette var alts mandag og dagen vi startet. 

P tirsdag hadde sugetsuget for alvor kicket inn allerede, jeg flte meg som en p avrusning. Jeg ble s desperat at jeg tilogmed sjekket BAK skuffene p kjkkenet. Du vet, nr du overfyller skuffene og det ramler ned p baksiden av skuffene. Ikke en eneste kaloribombe finne. Torben har vrt (for) flink i opprydningen. Det frste som mtte ofres var Marens lager av klemmeposer med frukt. I flere timer gikk jeg rundt suttet i meg klemmeposene i smug for dyve vrste suget. Hjalp lite. Det var stt, men det var jo FRUKT!

Plutselig ser jeg den.

Boksen med vitaminbjrner som stod p hylla der, med barnslig utseende som skulle f meg til forst at denne ikke var tiltenkt en 35 r gammel smbarnsmor. Jeg husker vi kjpte den for noen uker siden. Jeg syns det var en god id at vi introduserte Maren for vitaminbjrner, men oppdaget da vi kom hjem at de ikke skal gies til barn under 3 r. S ble boksen med vitaminbjrner stende p hylla. 

.Vel, de ble stende til det sekundet jeg oppdaget de. Jeg reiv opp lokket som 4 ringer pner julegaver, og tok for meg hver eneste gule, grnne og rde vitaminbjrn. Tidenes bjrne-massakre fant sted der hele 59 vitaminbjrner ble dyttet inn i kverna til unge Husby med noe som kan minnes om et akutt innbilt diabetes-fling. Jeg stappet innp noen never og konkluderte at dette smakte jo like godt som vingummi fra danskebten. Jeg tygde i meg hver eneste bjrn i boksen, som et rovdyr som gikk bananas innelst saueinnhengningen. Jeg smilte for meg selv, med rdlilla tunge, farget av fargetillsetningen p vingummigodsakene. 

Ikke en eneste bjrn ble spart, ser man bort i fra den ene bjrnen som datt p ned p benken og bak melkemaskinen som reddet seg unna i siste liten. Det sparte bamselivet skulle dog ikke ha noen innvirkning p hva som skulle skje videre denne skjebnesvangre ettermiddagen.

Den som ikke har mvla en hel boks med vitaminbjrner, vet ikke hva som skjer i timene etterp. Derfor ser jeg det p som min PLIKT forklare for alle uvitende der ute hva som skjer nr man gr bananas med vitaminbjrner.  Det er nemlig ikke s mange som leser BAKP boksen, den med liten tekst i kursiv. Vel, mine damer og herrer - p boksen finner man en vennlig pminnelse om at kan virke avfrende ved stort inntak. Og s tenker man mens man kjenner at alle i hjeltygde vitaminbjrner i magen koker, at det gjelder vel bare om man spiser flere kilo, vel?"

Det er helt serist det sykeste jeg har opplevd. At 59 vitaminbjrner skulle srge for en s innholdsrike og mange toalettbesk s jeg aldri for meg. Jeg sluttet telle p typ antall 34 toalettbesk den dagen. Jeg prvde holde humret oppe ved frst le litt av det, men nr du sitter der for 12`te gang p 40 minutter, s skjnner du at dette er alt annet enn gy. Og da 22 ganger til i lpet av kvelden - vel, jeg gikk tom for bde dopapir, vtservietter, inotinyl (krem for sr stump) og rosablogger lese. FOR EN DAG! Aldri fr har jeg hatt slike runder p toalettet, ikke engang da jordmora kjrte en trakt oppi rassen p meg og helte p en liter med avfringsmiddel for gjre meg klinisk klar for fdsel noen timer senere, kunne sammenlignes med de rundene billig dopapir jeg hadde tirsdag. 

Jeg har lrt. Jeg har lrt at vitaminbjrner skal nytes 2 stk hver 24. time og ikke 59 stk p under 3 minutter. Jeg har lrt lese det med liten skrift p baksiden og jeg har lrt at det som regel ogs stemmer. 

Jeg tok en for laget, s da vet du hva du IKKE skal ryke p nr stsuget herjer i kroppen.

Hilsen en helt tom (for bde ord og alt annet) Line Victoria.

"Er det snn datteren din ser ut?"

I dag gikk det et lys opp for meg.

Jeg deler ganske mye i sosiale medier. Ikke bare p blogg, men ogs snapchat, instagram og facebooken ogs. Det er i grunn ganske moro ha kanaler som nr ut til mer en 70-80.000 mennesker hver eneste dag, det er med p bde trigge oppmerksomhetssyken min men ogs ha mulighet til sette ord p mye av det jeg tenker og f respons p det.

I forrige uke kunne jeg skryte til mine bloggkollegaer i AdLink at jeg ikke hadde ftt et eneste dick-pic. (Penisbilder) Vel, kort tid senere mtte jeg bite meg selv i tunga p den. Intet mindre enn et par hndfuller (pussig ordvalg, kanskje?) med peniser i alle former og farger dukket opp p snappen min fra ukjente menn i lpet av kort tid. Det viser seg at i lpet av den siste uken har antall seere p snapchaten min tatt seg VOLDSOMT opp, og de korte videosnuttene fra meg og mitt liv ble sendt ut til mange titusener flere enn jeg har vrt bortskjemt med. 

Da gikk det plutselig opp for meg hvor glad jeg er for at jeg deler minimalt med bilder og video av min lille Maren p halvannet r. Tenk deg at du legger ut bilde av dine ste sm lekende p gresset, i pysjamasen eller mens de leker. Og i retur fra en "seer" fr du alts da bilde av en stkuk. Jeg grsser ved tanken. Du deler alts bilde av et uskyldig barn som smiler, leker eller tyser - og en av de mange som ser snutten svarer deg med noe s grotesk som bilde av sitt eget erigerte kjnn. Og selv om de frreste av flgerne mine p snapchat gjr det, tenk p alle de andre som aldeles ikke burde flge med p din pne snapstory? Er vi med pen snapstory s naive at vi tror at alle flgerne vre mener det godt? At de som kan kalles en "stille seer" er helt harmls?

Nr Maren og jeg er ute av huset og mter p folk i det daglige, syns jeg det er veldig hyggelig at ukjente mennesker for meg kommer bort for sl av en prat om bloggen. Nr de hilser p Maren s sier som regel de fleste: , er det snn du ser ut! S st du var da! (Og ja, hun er ekstremt st.) Jeg er s glad for at folk jeg ikke kjenner som flger meg i sosiale medier, ikke vet hvordan barnet mitt egentlig ser ut - eller at de kunne kjent henne igjen bak gjerdet i barnehagen nr hun leker. Jeg er evig takknemlig for at det ikke finnes drssevis med bilder av ansiktet til Maren p nettet. Hun har ikke bedt om vre en del av min exibisjonistiske livsstil, og derfor skal hun ogs f slippe bli datteren til hun bloggeren

Jeg orker ikke engang begynne forklare hvor nedrig det er sende dickpics til noen. Det tror jeg de fleste av oss vet. Jeg forsker rett slett se p de som sender slike bilder som folk med en slags sykelig trangt til blotte seg for andre. Ja, en sykelig trang med et seksuelt motiv for gjre det. Blir de kte av det de ser p min snapchat og vil vise meg det? Eller nsker de min reaksjon? Disse mannfolka blotter seg p snapchat og andre steder der man kan relativt anonymt sende bilder av stkuken sin, jeg kommer nok aldri til kunne klare sette en stopper for et slikt type oppfrsel ved hjelp av en pekefinger. Men det jeg KAN gjre er srge for at min lille datter ikke skal vre til noen underholdning for de av flgerene mine p sosiale medier som gjr slikt. Jeg nsker ikke at koselige bilder og snapper av min lille Maren skal g ut til de mannfolka som sender dickpics i retur. Jeg blir faktisk fysisk drlig av tenke p det!

Jeg skal forvrig vre forsiktig med kaste stein i glasshus. For noen ganger har stoltheten min tatt overhnd, og jeg har delt bilder av min nydelige arving p bloggen. Jeg delte et bilde av Maren nr hun l p brystet mitt da hun ble fdt, og ved et par anledninger har jeg lagt ut et bilde der ansiktet hennes er synlig. I tillegg har vi spilt inn KIWI-serien, men bde produksjonsselskapet, KIWI og vi var veldig enige om at fokuset var p Torben og meg, og ikke lille Maren. utelukke henne helt ville vrt logistisk vanskelig, siden hun faktisk ER datteren vr og ER endel av livet vrt. Maren var flittig bruker av lue, caps, solbriller og sutt den sommeren opptakene ble gjort, s hun ble ikke akkurat en kjendisbaby i lpet av de 10 episodene! Jeg er utrolig takknemlig for jobbe med samarbeidspartnere som deler min oppfatning av skne barna i mine sosiale medier. 

Jeg vil fortsette dele av meg og mitt p sosiale medier, bde p snapchat og instagram ogs. Og jeg kan ikke la vr inkludere min lille arving i blogg og andre skriblerier nr jeg skriver om barnehagestart, matpakker og hvor kul hun. Men jeg nsker vre forsiktig. Jeg nsker rett og slett bruke sunn fornuft nr jeg deler med s mange som jeg gjr. Slik at folk fremdeles kan si nr de mter Maren for frste gang: h, er det snn du ser ut!! Og at jeg kan skryte uhemmet av hvor flink hun er, hvor kul hun er og hvor stolt jeg er av henne kan jeg fint klare uten bilder av fleisen hennes.

Og ja, det er mange influencere der ute som ogs er helt uten skrupler nr det kommer til deling av barna sine i sosiale medier. De vrste tilfellene syns jeg er nr man deler sexy/lettkledde bilder av seg selv og bilder av sine ste sm med spagettiansikt p samme side i bloggen/sosiale medier. Det absolutte groveste jeg har sett m vre da en stor influenser la ut bilde av seg selv og datteren i bikini med rompa dandert sexy utover det hvite lakenet. Det var rumpe, pupper, lr og sexy posering. Med datteren. Det var bare helt jvlig galskap, spr du meg. 

Selv kan jeg kun snakke for meg selv som har pne kanaler ut til omverdenen. Jeg tror det er helt anderledes om man ikke sker den oppmerksomheten som jeg gjr i sosiale medier. Har man lukkede profiler, lukket snapchat og kontroll p hvem som flger ens sosiale medie-profil, s tror jeg man er relatvt godt beskyttet. Men jeg som faktisk HAR alt pent, m vre forsiktig med deling av mindrerige som ikke har bedt om det samme skelyset som jeg sker. Det gjelder mine barn, men s definitivt andres barn ogs! Da m det sunn fornuft og en god dose viljestyrke til nr jeg har knipset et bilde av frkna som jeg har s fryktelig lyst til dele med omverdenen.


Mitt aller beste tips: Vr forsiktig p internett, det er ikke bare bestemdre og godhjerta "seere" der ute!

💛 Supporterfrue - Line Victoria

 

Line 20 vs 35 r

Noenganger lurer jeg litt p hvor tiden ble av. Jeg begynte vel blogge da jeg var noen tyve. Jeg fant dette svart/hvitbilde fra den gang.

https://bloggfiler.no/supporterfrue.blogg.no/images/bilde_59_1227204794-1793310-1-1536346095431.jpg

Jeg var s kul, verden for mine ftter! Studerte medier og kommunikasjon p denne tiden, og hadde skjellsmykker rundt halsen og t-skjorte over langermet genser. Jeg var surfejente, hadde bustete hr og jobbet i Mess TV. Jeg var i snitt 25 timer live p skjermen hver eneste uke, og har per dags dato Norgesrekorden enn, tror jeg. Jeg drakk meg full p rusbrus og cosmopolitan-drinker, og kjrte knall gul cabriolet. Jeg bodde p mine 33 kvm i Gamlebyen og hadde rundt 15 forskjellige conversesko. 

https://bloggfiler.no/supporterfrue.blogg.no/images/bilde_tatt_07-1793310-1-1536346310020.jpg

Idag, femten r senere. I baggasjen ligger mange dyrekjpte erfaringer, gode minner og en utvidet familie. Den gule cabrioleten er byttet ut med to familievennlige SUV`er og 33 kvadrat har blitt til nesten 300. Gjelda kan man ogs sette en ekstra null p, nr jeg tenker meg om. ;-) Converse-sko har jeg ikke s ofte p meg lenger, n er fornuftige eccosko med ekstra sle og highwaist-bukser er mitt mest velbrukte plagg. Drikker meg brisen p hjemmebrygget, dyrt l - men blir hundre ganger s fyllesjuk s det blir ikke s ofte jeg leter frem ei flaske. Har plutselig begynt gi faen i flekkete klr og hret trenger ikke lenger en runde med tuperings-kam, det bare BLIR snn av seg selv nr man prioriterer annet fr en dusj. 

/Line Victoria, Supporterfrue. 

Grt ikke ved avlivning.

Gurimalla s galt det kan g nr man skal forske multitaske. Torben har ftt kjenne p at det gr litt over stokk og stein noenganger, men har heldigvis lrt seg lese litt mellom linjene p den noe distr mammaen. 

....som nr jeg forteller Torben at avlivning av Maren gikk helt greit, uten noe grt. Jeg pleier jo avlive Maren i hver enste dag snn i 9-tiden, mener jeg! 

 

Hvis du lurte, s gr det helt fint med AVLEVERING av Maren i barnehagen. De frste ukene enset hun ikke engang at vi dro, men et par ganger har hun vist at hun ikke syns det er veldig stas at vi sier "hade" til henne. Men det var bare noen f dager, n lper hun inn til de andre barna og vinker meg farvel med et stort glis igjen. Jeg tror helt oppriktig, med hnden p hjertet, at hun virkelig elsker vre sammen med de voksne der og de andre barna. Flere ganger har jeg sttt observert henne i lek med de ansatte, og det varmer hjertet mitt at det blir delt ut kos, klem, hurrarop, fang, og armer i fleng. Det fineste yeblikket slangt er nr jeg s hun klatret opp i lekestativet, satte seg i sklia og fyk ned i armene til en av de ansatte som tok henne imot, og hun hyyylte av glede og entusiasme. Jeg er svak for de som jobber der, og blir mr i hjertet av se hvor fantastiske de er med Maren og alle de andre barna i barnehagen. Da Maren oppdaget meg kom hun lpende mot meg med sitt strste glis og klemte meg leeeenge fr hun fyk tilbake for vise sine kunster i klatrestativet.

Sovinga hennes, den sliter vi dog litt med. Ikke fordi hun sover lite, men hun sover i overkant mye til tider. Idag sov hun til 08.45, og da har hun sovet 13 timer. I helgen sov hun til 09.00, deretter fra 12.00-15.00 og s fant sengen sin igjen klokken 19.30. Da sier det seg selv at vi ser lite til henne i vken tilstand, men jeg har forsttt at denne gode nattesvnen er noe jeg i utgangspunktet br glede meg over. Hun er frisk som en fisk, og det er ikke noe unormalt at hun sover godt har vi blitt fortalt.Hun sover forvrig kortere i barnehagen, men det kan nok vre fordi hun er redd for g glipp av noe, hehe...!  Eneste vi "stusser" litt p er at noen som er s aktiv i vken tilstand, kan ha en s god, lang svnperiode. Det er som sl av et lys hos henne klokken 19.30. Hun takler forvrig ikke sove med andre i rommet da, s de to (!) gangene hun har vknet p natten og virret rundt mer enn 3 minutter er de to gangene hun har delt rom med oss (p ferie) eller p overnattingsbesk. Da tar penbart nyskjerrigheten overhnd og hun har latt seg glede av selskapet med de hun deler rom med. N er jo sikkert snart tiden inne for at hun klatrer ut av sprinkelsenga og tasser inn til oss p morgenkvisten der ogs, og en liten del av meg gleder seg faktisk litt til det...! Det er jo s koselig! <3

Jeg er som mange av dere har sett p facebooksiden min i full gang med vitsevideoproduksjon, hahaha. Jeg syns video er moro, og kommer til ta det mer i bruk fremover. Jeg vet det kan vre slitsomt for dere bde vre tilknyttet facebooken min OG en sveip innom bloggen min i tillegg (Jeg er jo faenmeg overalt!) - men vi kan godt bli enige om at videoene postes p bloggen ogs hvis dere vil? Jeg fikk jo en kommentar p at ikke alle er p facebook, og det er jo helt innafor ;-) (Heldig er du som ikke er det, for Facebook er jaggu en tidstyv!)

Forvrig vil jeg gjerne dele noe annet som et lite pek i siden til matpakkegeriljaen:

Nr tilogmed skolene m ta grep og informere i informasjonsheftene sine at noen matpakker kan bli litt vel over styr, ja da er det faktisk et problem - og ikke lenger bare et fenomen!!

Snakkas. 

/Line Victoria - Supporterfrue.

Mamma er ganske perfekt som normal.

Jeg har de siste mnedene (og rene) kjempet litt for bli hrt. Om jeg har engasjert meg i barselomsorgen og gtt i (vrang) strupen til Helsemista`h Bent Hie, eller sltt et slag for oss normale mammaer som til tider syns matpakkehysteriet og pakkekalenderbonanzaen har gtt litt vel langt - s har jeg oppdaget at det er utrolig mange der ute som setter pris p mine skrblikk og tanker om mye og mangt.

Blant de fineste tilbakemeldingene jeg har ftt er meldinger som dette blitt trykket til mitt bryst:

Takk for at du fr meg til fle meg som en god nok mamma.

Jeg tror for en gang skyld ikke jeg kan forklare med ord hvor hjertevarmt det er f slike tilbakemeldinger. Det er slike tilbakemeldinger som gjr at jeg nsker fortsette blogge som den uglamourse, normale, ikkeperfekte mammaen jeg er. Jeg er s heldig som fr lov til pne meg opp for dere, og at ufattelig mange andre mammaer pner seg for meg via snapchat, meldinger og i ken p Kiwi. Jeg vil sende en stor klem til dere alle sammen som hver dag er innom bloggen min for senke skuldrene sine, og lese bloggen til noen som er bare helt forbasket normal.

Noen tr trkker jeg nok p. For nr jeg forteller at jeg ikke ndvendigvis syns barselpermisjonen min var en dans p rosa skyer, s finnes det de som simpelthen elsker g hjemme med sine sm. Ingen av oss er bedre mammaer enn andre, men det virker som det er lettere for de fortelle om sin deilige barselhverdag - enn de som kanskje syns det er tft plutselig mtte fylle dagene med amming, morskjrlighet, trilleturer og uten mulighet til dra p jobb for f en pause fra dette ganske s omveltende livet det er bli stucked hjemme. Jeg fr liksom hele tiden flelsen av at det ikke er lov dele nedturer og det normale livet i sosiale medier. Manges hverdag p sosiale medier virker vre s sykt mer perfekt enn min egen!

Men det fine n er at jeg opplever at flere og flere tr sette ord p virkeligheten. Selv om de bare sender meg en snap av alt rotet i stua, oppvaska som tyter over, matpakker bestende av bare brdskiver med leverpostei og genseren til 99,- som brukes p vranga for at flekkene ikke skal synes. Jeg syns det er s fint ha snne flgere i sosiale medier, dere er min squad og min gjeng! Vi deler noe med hverandre som er dagligdags for s uendelig mange av oss, men som vi kanskje ikke tr rope hyt ut om p instagram.

Det har vrt mye snakk om grupper p facebook som ikke bidrar til hjelpe p drlig samvittighet eller grupper som fler man ikke strekker til. Det finnes snapchatkontoer med mammaer som skal fortelle oss om mammalivet der det brukes pene-filter p bde unger, hus og mamma. Det finnes instagramkontoer med de mest lyserosa bildene jeg noengang har sett, som forteller hvor FANTASTISK det er vre mamma. Ja, jeg syns det er fantastisk vre mamma - men ikke s fantastisk at jeg ikke har selvinnsikt nok til avslre at det til tider er ganske tft, slitsomt og overveldende ogs. Jeg har meldt meg ut av uendelig mange grupper der jeg ikke klarer holde tritt med mammatrender. Noen grupper har jeg ogs blitt kastet ut av fordi jeg ikke oppfyller deres krav til hva DE mener er riktig. 

dele hverdagen sin i sosiale medier enten ved bilder eller tekst, gjr at man legger seg p hoggestabben for kritikere. Caroline Berg Eriksen fr tyn for vre for perfekt, for glamours og ikke dele den virkelige verden. Jeg fr tyn fordi jeg ikke engang gidder lakke neglene mine, snu genseren riktig vei nr jeg snapper eller gir datteren min mariekjeks (vi kaller det lyddemper) nr jeg trenger en liten pause i hverdagen. Og bde Fotballfrue og jeg fikk tyn for vise hvordan kroppene vre s ut etter graviditeten. Vi er to forskjellige mammaer, vi deler ogs utifra hvor vi str, hva vi gjr og hvordan vi velger selv fremst.

Jeg begynner like den mammaen jeg er idag. Den rollen er nemlig utrolig vanskelig fejke, for det vre rlig i sosiale medier er noe av det beste jeg har gjort. Livet mitt er i grunn ganske perfekt som normal.  

Flotte mennesker som er innom bloggen min - senk skuldrene! Gjr s godt DU kan, for det er garantert godt nok! 

(Noen mener det er feil dele bilder av barna sine i sosiale medier. Jeg er forsiktig og bevisst p nettopp det, men ikke s rigid at jeg ikke kan vise frem stoltheten en sjelden gang i halvret. Se, denne kunstnerspiren har jeg laga! 💛)

Matpakka avslrer om du er en god eller drlig mamma.

N er det matpakkas innhold og utseende som avgjr om du er fra et kultivert og mblert hjem.

Barnevernet banker n p drer for forvisse seg om at det finnes en kjrlig om omsorgsfull mamma og pappa i heimen der matpakka kun inneholder kneip med ost, en halv banan og kanskje en yogourt. For matpakka skal ikke se ut som en matpakke lenger, men et herremltid av kologisk, raw, fermentert, vegansk, hjemmelaget og palmeoljefri, hvis vi skal bruke sosiale medier som kilde for trender. Du er nemlig ikke glad i ungen din om du ikke klarer stemple ut bamser og sommerfugler av brdet du serverer, eller lage hjemmelaget raw-mos av utrydningstruede grnnsaker og frukt. Vanlige matpakker i matpakkepapir er ut ?velkommen til verdensmesterskap i matpakkelaging for supermammaer!

Jeg ble for en tid siden oppmerksom p at det fantes en gruppe for mammaer som setter sin re i lage de flotteste matpakkene. En facebookgruppe jeg i utgangspunktet nsket hente noen gode tips fra, men som endte opp med vre en slags skrytearene for matpakkamammaer hye p koffein og instagramfilter. Frst ble jeg jo imponert. S ble jeg skeptisk. Deretter ble jeg omsider trist, for dette er jo ikke matpakken min datter kommer til f med seg i rene fremover. Det endte med at jeg landet p vre sjokkert over hvor mye energi man kan legge i disse daglige mltidene i en BPA-fri overprisa matboks.

Jeg respekterer alle de som har s god tid at dere tar dere denne jobben srge for at de andre kidsa blir misunnelige p naboens matpakke. Jeg sier ikke at du gjr noe galt, jeg er bare litt usikker p hvor lurt det er stille s hye (egne?) krav til en matpakke, og for ikke glemme forventningene til kid`en som skal spise den. Svrt mange barnehageansatte har fortalt meg via sosiale medier at de ofte m plukke ut over halvparten av stsjet og dillet mor har styra med p kjkkenet denne morgenen, for verken sjokolade (selv om den er raw!) er innafor i en matpakke til barnehagebarnet, og ingen skjnner hvordan man skal angripe pandaen som er stemplet ut i brdskiven og pyntet med eksotiske frukter p tannpirkere og fargerike cocktailpinner. Og svrt mange har gitt meg applaus for fremsnakke brdskiva med leverpostei.

Jeg kjenner det jo godt igjen. Vi skal tilbake til 90-tallet. Rune i 4A som fikk med ei litta pose med O`boy til putte oppi skolemelken sammen med nista hans. Den lille posen med o`boy-pulver gjorde at hele klassen hang over pulten hans i hp om at han slte ut noe av pulveret p pulten s vi andre barna kunne sleike det opp. (TRUE STORY!!!) Jeg tenkte alltid at han hadde en snill og omsorgsfull mamma, og jeg var lei meg for at ikke jeg ogs fikk sjokoladepulver putte oppi melka av mine egne foreldre. De var vel kanskje ikke s glad i meg. Snn er jo barn, de sammenligner. De sammenligner klr, sko, leker og n ogs matpakker. Med andre ord er det vi foreldre selv som srger for at vre barn blir ufrivillig satt til side med sin vanlige matpakke p skolen. N er det nemlig matpakkas innhold og utseende som avgjr om du er fra et kultivert og mblert hjem.

 Mine barnehagebarn har idag med seg hjemmebakte bokhveteknekkebrd, paprika, en liten sylteagurk, fersken, hjemmelagd grnnklchips, trket jordbr, og raw Ombar-sjokolade, samt mandelmelk og rapskokos i barnehagen. Barn 2 (ogs barnehagebarn) har med seg nybakt fermentert bokhvetebrd, en liten bit mrk sjokolade, fersken, druer og paprika samt rapskokos til drikke.

Jeg stod igjen som et sprsmlstegn. HVA er alt dette og er det spiselig?

P siden sammen med oppskriften var lagt ved bilde av matpakker som var sirlig anlagt som bamser med tenner, smilende kattepuser, og en fargerik papegye med en sol i hjrnet av matboksen. Det s bde innbydene og staselig ut, men av erfaring vet jeg at slikt ser ut som en krigssone nr det pnes igjen 3-4 timer senere da. 

Kommentarfeltet til kvinnen med de fermenterte bokhvetebrda (!) svmte over at Wow, #momgoals!"  og For en fantastisk mamma du er for barna dine!. Jeg var fristet til legge ut bilde av klemmeposen til 10 spenn og den halve bananen og de to halve brdskivene med leverpostei innpakket i bakepapir/matpakkepapir til min lille frken, men feiget ut. Ble livredd for at noen skulle tro jeg var en drlig mor som ikke fulgte matpakketrendene.

Ja, det er nok noen tr som blir skvist som hjemmelaga bananmos n, s jeg skal frst som sist avslre at jeg ikke er ute etter henge ut noen som velger bruke tid p dette. Jeg har ftt tyn av matpakkegeriljaen for stikke nesa mi ned i andres matboks, og blitt kastet ut av den nevnte gruppen for skape ufin stemning med mitt innlegg. Det er s hyggelig at det finnes matpakkemammaer og pappaer der ute som gjr dette, men for noen av de aller mest ivrige - COME ON!? De som forsvarer seg med at "det er viktig med et sunt og variert kosthold" - er det s veldig sunt la ungen din ha forventninger til at all mat som serveres i matboksen er av en s ekstrem variasjon at man ikke engang vet hvordan man skal angripe matboksen? Hva skjer med lille Olemann nr han er i millitret og trrmaten i pose IKKE ser ut som en panda? Og tenk om hermetikken ikke er raw og kologisk? Se for deg Trinemor som fr sammenbrudd av at nudlene og spagettien i studietiden IKKE er fermentert og kologisk honingglasert! Vi m begynne lre ungene vre at ikke hver eneste dag er en kulinarisk og gastronimisk opplevelse, har vi ikke lrt noenting av frasen jeg som barn vokste opp med: Tenk p de sultne barna i...

Mlet mitt med dette innlegget er i utgangspunktet prve f alle foreldre som er like sjokkerte som meg over matpakkekulturen i disse dager, til forst at det er helt greit lage en normal matpakke ogs. Vi m senke skuldrene vre litt, og ikke tro at dette br vre dagligsdagse matpakker. Flertallet av oss har verken tid, kompetanse eller rett og slett rd til hive seg med i matpakkeverdensmesterskapet, og det er helt greit det skal jeg si deg!

Jeg meldte meg inn i den nevnte gruppen for f litt inspirasjon, ikke for bli overveldet av hvor elendig nistepakkelager jeg kommer til bli. Jeg hpet noen kunne komme med tips og hacks for f maten til holde bedre eller gi meg tips til hvordan gulosten ikke skulle bli svett p 3-4 timer, ikke bli bombadert av bananbamser, hjemmedyrkettrket frukt og fermenterte hjemmelagde grnnklchips. Jeg har virkelig til gode finne ut av hva i alle dager det er, forvrig. 

Forvrig kan jeg meddele alle sjokkerte matpakkemammaer som grter sine salte trer over at datteren min ikke fr koldtbord i matpakka si, om at i vr barnehage har alle mltidene inkludert. Heldigvis blir det ikke servert hjemmelaget grnnklchips (JEG DVER!) eller mandelmelk med mindre du har en sykdom som tilsier at du m ha det. Brdskiver med leverpostei og melk duger helt toppen, s lenge Maren spiser maten sin i hyggelig selskap. Jeg er evig glad for at hun, de ansatte i barnehagen og alle foreldrene skal slippe se at hun har en mor som ikke kan lage annet enn butikkjpt kneip med ost i to farger. Kravet for matpakka br vre at det er spiselig og er et sunt og nringsrikt mltid, og at barnehageansatte slipper mtte (i smug!) kaste store deler av den fordi det rett og slett ikke er vettugt innhold og presentasjon.

Til deg som er sint fordi du fler deg truffet - ikke vr sint. Du skal f fortsette gjre akkurat som du har gjort, s skal jeg gjre det samme som jeg gjr hver dag. Du trenger ikke forsvare deg og si at dette gjr du fordi du syns det er hyggelig - for det tror jeg p. Til de med barn som har spesielle diettbehov, s regner jeg med at dere har spass kontroll p energinivet at dere ikke lar dere fyre dere opp med dette innlegget - jeg vil anta at deres nistepakke M se annerledes ut enn andres.

Senk skuldrene folkens! Flertallet av oss har som nevnt bare tid til smelle sammen et par brdskiver, ei banan og kanskje en yougurt om vi har en liggende ? men jeg kan garantere deg at det er godt nok! Til syvende og sist s er den beste matpakke den som blir spist opp. Tenk p de sultne barna i andre land.

Lykke til i mammamesterskapet for rhundrets matpakke!

/Supporterfrue - Line Victoria.

Du er velkommen til flge meg p INSTAGRAM og FACEBOOK ogs 💛Snap: Linevictoriahus

 

 

Det er utrolig enkelt skille mellom arbeidslivet og smbarnslivet. (Sa ingen mammaer noensinne)

Det er definitivt ikke noe problem kombinere arbeidsliv med et liv som smbarnsmamma. Man klarer fint skille de to tingene. 

Dagen starter med at en kollega drar sokker og sm sko ut av baklommene dine ved kaffemaskinen. 

Du stryker kollegaene dine p kinnet og sier med myk stemme , lille venn, s deilig se deg, jeg har savna deg!"

Du brler med myndig stemme NEI, DET FR DU IKKE LOV TIL!!! til sjefen din nr han banker hardt i bordet.

Du m snakke med babystemme for roe mtedeltagere fordi du brlte til nevnte person og det er begynnende kollektiv sutring og forvirring rundt bordet. 

Du dytter i den innleide konsulenten en smokk nr hun begynner sippe og motsi forslagene dine.

Du lener deg uoppfordret over mtebordet for trke nesa med skjorteermet ditt p han som sitter rett ovenfor.

Du blser p kaffen og forsikrer deg om at den ikke er for varm fr du gir den videre til mtedeltageren din.

Du stikker hnda ned i buksa til han i lunsjken foran deg for forsikre deg om at det ikke er en kode:brun p gang. 

Du klapper nevnte fyr en gang i rompa og sier Den holder en time til!

Du sier overdrevent "NAM NAM NAM!" til de andre rundt bordet for hver bit de tar.

Du banker kollegaen din hardt tre ganger i ryggen nr han kremter litt i lpet av lunsjen, etterfulgt av: Det gr s bra atte, huffamaien!"

Du svarer p telefonen nr det telefonkonferanse og de spr etter deg p en av linjene: Titteiii, her er jeg!!

Du lfter opp kollegaen din med rompa opp, snuser han i rva og sier - N er tiden inne, lille venn! Kom her!" og brer en ilter kollega ned p dassen i frste etasje, legger han p gulvet og gir han mobilen din til leke med og synger sangen "tre sm apekatter". 

Du tar fra de rundt mtebordet alle penner som kan stikke ut ynene deres eller lage merker i bordet.

Du flytter twisten lengre unna kunden din og sier ikke fr du har spist middag! mens du klyper han i bollekinnet.

Du banker ikke p drene til de andres kontor, du bare pner stille opp og titter inn for forsikre deg om at de ikke gjr noe som kan 1. delegge mblene, 2. ikke delegger matlysta eller 3. ikke stikker nkler i stikkontakten. 

Nr arbeidsdagen er over passer du p si farvel til kollegaene dine nr de er i godt humr, og gir de en klem mens du sier: "Hade bra, jeg kommer snart tilbake! Jeg er veldig glad i deg, lvjuu! og du bestemmer deg for IKKE g tilbake om det blir noe hylydt sutring. 

Du kommer hjem til din 1,5 r gamle datter foreslr at det er sentralt for det videre fokuset at direktoratet fr etablert en tverrsektoriell tilnrming til brukerfinansiering av forslagene som ble omtalt i merknadene til proposisjonen.

Og ungen din bare....:

Du innsr at du er SYKT god p sjonglere arbeidslivet og smbarnslivet. 

Jeg finner p mye faenskap p INSTAGRAM og FACEBOOK ogs 💛Snap: Linevictoriahus

"-Mamma er noe indisponert for yeblikket."

Det er tiden. Tiden vi kvinner opplever minst en gang i ret, og som suger all energi ut av oss der vi str med hodet svidt med haka over den skitne kleshaugen, oppvaska og snrrpapir. Nr kroppen gjr koldbtte og puta brukes til mer enn bare holdes foran fleisen nr reprisen p reprisen av Sandberg og hans nye kjreste holder pressekonferanse. Jeg snakker den forferdelige tiden nr omgangssyken og barnehagesykdommer feier over heimen. Den er ikke forferdelig fordi det er kjipt vre syk mamma med barn, men det er helt uholdbart og GRUSOMT fordi han jeg deler postkasse med ogs blir syk som oss andre kvinnelige beboere. Bortsett fra at han som oftest kan nrmest virke vre nrmest dden da. 

Det startet dog med minstemann i husholdningen. Hun pdro seg en liten runde omgangssyke, men passet selvsagt p klokke det inn i en helg s hun var klar for ny uke i barnehagen nr den tiden kom. S nr hennes foreldre begynte sakte men sikkert havne p barnehageomgangssyke-kjret, s var hun helt gull verdt bruke som assistent p sentralbordet. Her er hun midt i en viktig forhandling og tar beslutninger p vegne av sin mamma:

Min mann l p sofaen nt denne fortsettelsen av rets speopera p Nyhetene, Sirkus Sandberg. Han snufser litt. Ikke fordi trepersien Bahare Letnes forteller at Per er en ekte mann, men en snufsing som virker s altfor kjent nr den nevnte kleshaugen har vokst seg ut av vaskerommet og oppvaska har en urovekkende hyde i vasken. Han snufser en gang til, stikker fingeren i nesa og tar fangsten i nrmere yensyn. JEG ER I FERD MED BLI SYK! skriker han til s oppvaska klirrer p kjkkenet idt han oppdager den gjenkjennelige lille grnne, myke saken ytterst p pekefingeren.

Jeg har vrt gift med denne mannen i to r, og kjenner igjen trbbel nr jeg ser den. 

Jeg kan ikke bli syk n, jeg har jo friperiode, sukker den ikke fullt s barske mannen fra sofaen. Jeg som har s mye jeg skulle gjort. Jeg skulle hjulpet til med barnehagelevereing, oppvask, ryddet i garasjen og klippet plenen, forteller han p bde innpust og utpust. 

Mannen kjenner deretter p siden av halsen sin og konkluderer med ett at han ogs er lege. Hovne kjertler, da er det alvorlig, diagnostiserer han seg selv. Han drar seg opp av sofaen og bort til medisinskuffen. Rsker ut smertestillende, nesesprayer, klinex og termometer. Her skal den selvutnevnte doktoren vre helt sikker. Han legger seg godt til rette p sofaen og beordrer at godteristoppen vi har hatt i to dager herved er avblst, for her trengs det karbohydrater og massevis av e-stoffer for bukte med det vrste. Jeg vet at det innebrer en tur p Europris og bunkre opp godterier for rundt 200 kroner i lsvekt, sjokolademelk og potetgull. Mannen har faktisk nerver til sprre om hvor det ble av dippen nr jeg kommer ramlende inn med raske karbohydrater i den ene hnda og en 1,5-ring i den andre. 

Jeg ser det komme. En indisponibel mann i ca 48-72 timer. Kanskje lenger om det strekker seg over en fotballkamp. Ofte kortere om det drar seg mot helg og kompistreff. 

Jeg setter frem sykeprovianten. Mannen klager p vond rygg. Han har jo tross alt ligget i samme stilling i sofaen i ca 12 timer. Jeg sier at han kan legge seg i sengen, men det vil han ikke for der er ikke tilgang p fotballkanalene sine. (!) 

Min datter ser at mamma er lei allerede av sytinga, liksombusene og den drlig amatrhosten han drar p seg nr jeg spr hvordan formen er. Hun ser p meg med medlidende yne. Ogs blinker det litt stolt i yene hennes mens grsdagens middag braker i bleia hennes. Torben som til n har ligget i strekk p sofaen utbryter?nei, det var drlig timeing!, vel vitende om at han med sin stive rygg ikke kan hive seg opp for sveipe opp frkna. S han peker i retning badet og sier N m mamma skifte bleia di! og lillediktatoren p halvannet putrer ut i gangen og roper hei hei mens jeg springer etter og vet hva som venter meg. 

Jeg smiler stivt mens jeg vasker barn, klr, og hndkler. Gleder meg til dra p jobb s jeg kan f litt fred fra gjengen som n m klare seg selv i hele tre timer alene p ettermiddagen. Jobben i dette tilfellet er et tre timers kveldsmte. Jeg kjenner uggenheten i kroppen, men tenker at det som vanlig gr fort over med enda en kopp kruttsterk kaffe. 

S feil kan jeg ta.

Bildet under er fra fr mtet:

 
Jeg ser ordfrer Hallgeir inn i yene og beklager p det sterkeste at jeg m forlate det hyggelige mtet nr overtidspizzaen er i ferd med havne p bordet. Tanken p salami, tomatsaus og rmmedressing gjr at jeg kaster meg i bilen, kaldsvetter og turer hjem de f minuttene det tar.
 
Dette er bilde fra etter at jeg rmte mtet:
 
Mens mannen bader lillediktatoren tar han pauser og kauker i den store hvite telefonen ved siden av badekaret. Jeg ser at det er sikkerhetsmessige rsaker til at vi m dele p brle i den store hvite telefonen mens Maren bader, og det synet der hper jeg hun klarer glemme. Vi tar de to siste timene fr leggetid p skift. Du fr pause i ti minutter, s er det min tur i ti minutter. Som verdens ekleste og tffeste stafett, der en halvannetring er pinnen som gr mellom to fryktelig slitne deltagere. 

Kid er nede for telling bakt inn i pysjamas, og mannen har sovnet p sofaen. Jeg kryper under dyna og kaldsvetter i fem minutter fr jeg gir meg over til Jon Blund. 12 timer senere hrer jeg faktisk lyden av en relativt oppegende mann som ordner kidden klar for barnehage og bilen p vei ut av oppkjrselen. Derretter sover jeg til 15.00. Helt ute av stand til verken tenke p annet enn trykke play p Netflix, selv om jeg ikke aner hva jeg ser p.

Torben fikk omgangssyke ganske nyaktig 12 timer fr meg. S nr jeg var halvveis, s var faktisk han hakket bedre og p beina. Min tur til innta horisontalen den dagen. Toppet det hele med overhre mannen klage til mamman sin?:

Jeg tror jeg var hardere rammet enn Line?

Jeg rakk heldigvis bruke de neste 12 timene av 24-timers omgangssyken p klage like hardt som han gjorde i hans timer, s han har gjort retrett p kommentaren sin og ftt angre dypt. 

Her i huset ble jeg regelrett smittet av min manns mannesjuke, og han skal ALDRI tro at det er noe mildere utfall hos oss kvinner. Og til dere menn som blir sjuke og klager; nr dere smitter oss med samme sjukdommen s er det vel are p sinn plass at vi ogs kan klage like mye som dere? 

Frem med godteposen og potetgullet og f p Kardashians p storskjermen, n har mamma blitt syyyyk!

Supporterfrue, Line Victoria - n p bedringens vei.

 

Nr du merker midt i prosessen at dette er i ferd med g til HELVETTE!

Det jeg skal fortelle n er bare s srt og dumt fra min side, men som alikevell fortjener spalteplass p bloggen. For en gang skyld kan jeg vel si at dette ikke er noe "alle har opplevd", for det skal jaggu godt gjres drite seg s til de grader ut. 

Jeg lar meg lett rive med, og kan vre litt i overkant spontan noen ganger. Ofte er det p bekostning av andre, siden jeg syns det er gy underholde eller gye seg til og samtidig f andre til le. Som regel hster det latter, og i noen bittesm tilfeller s gr det aldeles grnt. 

Brottis, det lokale kjpeenteret er s lokalt at det er er som et eneste stort barsel/pensjonist-treff frem til 15.00, og nabo/venne-treff etter arbeidstid. Brottis er som mteplassen for alt og alle, der nettopp alt og alle kjenner hverandre. Dama i klesbutikken er hils med deg fordi du hyst sannsynlig er en tremenning av hennes snn eller har gtt i klasse med noens sster. S etter kort tid har du egentlig funnet ut at alle kjenner alle i Bamble etter ha lagt igjen noen f minutter p kjpesenteret. I lpet av mammapermisjonen min presset jeg utrolig mange runder p det senteret, noe som gikk utover bde skosler og bankkort. Et av de stedene det ryktes om at jeg la igjen mest penger er apoteket. Jeg brukte i overkant mye penger p babystsj, ammemedisin (som kostet ufattelig mye penger. Vi snakker 500 kroner per pakke og jeg mtte ta 8 piller hver dag!) og amme-nesespray for f igang melkespruten. Sexy, ikke sant? Anyway. Alle disse turene til apoteket gjorde at jeg ble ganske godt kjent med de ansatte der. (Og ja, jeg har bde vrt forelsket i mannen til hun ene i min ungdomstid, og jeg er nabo med en av de andre der - s det er igjen beviset p at man kjenner alt som kryper og gr p det lokale kjpesenteret.)
I denne sjappa har vi har tysa og tulla om det meste, og har det man kan kalle et usedvanlig pent forhold om kropp og helse. Det er utrolig befriende mte disse flotte folka, de gjr noe med bde humret og dagen min generelt. De har solgt meg alt fra smokker, damebleier, yedrper, hemorroidekrem og p-piller, s man kan vel trygt si at praten har handlet om det meste over disken der. Damene der har tilogmed kommet hjem til meg med stsj jeg bare mtte ha der og da uten mulighet til forlate huset, sikkert fordi jeg var kunden som fikk hele jvla apoteket til g rundt omsetningsmessig i 2017. Nuvel. Til saken.

Jeg stod med damene, og de hadde en intern og st morsomhet med en vakt som patruljerer gangene p Brottis. Ja, det er helt uskyldig og veldig rar ting, men det er s intern spk som bare de vet om og som jeg syns var veldig artig. Andre vil nok mene det er en pussig greie, men jeg liker litt pussig humor da.  Den interne spken var noe s banalt og teit som vise finger til hverandre i all hemmelighet nr vakta gikk forbi apotekvinduet, ogs lo de hjertelig alle sammen av den interne tysinga etterp. Selvsagt s ikke vanlige kunder s det eller noe alts, bare en snn morsom og intern senter-humor vil jeg anta. Vakta tysa tilbake og lo han ogs. 

Jeg syns det var litt morsomt og lo selvsagt med. Snn type teit humor er nemlig s min humor ogs.

For noen uker siden presset jeg nye runder p Brottis med Maren i vogna. Jeg i min sjuskete shorts og singlet med grtflekker, og de slitne Birkenstocksa mine. Hvis ikke jeg husker veldig feil s stod jeg ventet p at sushien min skulle bli ferdig, s jeg bare hang litt snn laidback inntill veggen med Maren som gnagde i stykker hndtaket p barnevogna. 

Jeg har valgt gjenskape og krydre dette blogginnlegget med bilder av slik jeg tror det m ha sett ut fra halsen og opp.

Vakta kom i passgang mot meg. Jeg tenkte i mitt lille, slitne hode at jeg skulle gye litt.

Jeg smilte snn nevrotisk-lurt til han fr jeg saaaaakte dro frem hnda fra litt bak p ryggen.

Jeg gjorde faktisk et poeng ut av tiden jeg brukte og det stygge trynet jeg gav han, og vipps var hnda mi foran ansiktet mitt og jeg lot den lengste fingeren skli saaaakte opp fra knyttneven. TATAAAA, og der var styggefingeren oppe!!!

Jeg ventet p reaksjonen og latterbrlet. 

Det fikk jeg ikke.

Problemet med s mye trtteyeguffe, er at synet ikke virker helt optimalt. Og jo nrmere vakta kom, s kom han ogs nrmere og nrmere den nevrotisk-smilende smbarnskjrringa med styggefingeren mot han heeelt uten blygsel. Og det er jo ikke sentervakt-uniformen han har p seg. Ikke engang en Nokas eller Security-logo er finnes p klrne hans. Det var en mann i sin mrkebl bukse og lysebl t-skjorte med logoer p. Logoen viste at han hadde hyere myndighet enn sentervaktene. Politimyndighet tror jeg det kalles. 

Jeg har aldri tenkt s fort i hele mitt liv, men til tross for en enorm tankereaksjon i huet p meg, s fikk jeg meg ikke til ta ned den jvla fkkefingeren! Jeg klarte bare f det nevrotiske gliset til bli et sjokkert mpende uttrykk istede! 

Mannen i unform glante med store yne p psyko-kvinnen som stod der med barnevogna (herlig mamma/white-trash-yeblikk der alts..!) og gikk saaakte forbi meg mens jeg prvde jekke ned styggefingeren mens jeg prvde flire frem en forklaring.
Det klarte jeg alts ikke. Det ble noe slikt som:

-Nei, ass.. Det er helt vanlig gjre det, det er bare en spk alts! 

Endelig har fucke-fingeren min p dette tidspunktet inntatt hvileposisjon, s n str jeg egentlig bare med alle fingre i vinkler nedover for demonstrere at jeg er ferdig forulempe politimyndighetene som har tatt turen til Brottis idag.

Han bare rister p hodet p en snn litt frekk mte som fr meg til fle at jeg er klin kokkos (hvilket ikke er s langt i fra sannheten i grunn) og gr videre uten at jeg fr mulighet til forklare noe mer.

Jeg har fra denne dag bestemt meg for aldri-aldri igjen prve gye meg med noen andres interne senter-humor. 

Supporterfrue - Line Victoria er p INSTAGRAM og FACEBOOK ogs 💛

Fersket!

-Du Torben?

 

 

-Ja??

 

 

-Har mamman din vrt en tur innom i det siste?

 

 

-Ja, ssen det?

 

 

-Jeg bare lurte.

 

🌸🌸🌸🌸🌸🌸🌸

🙏 Jeg elsker svigermamsen min! ❤️

Torbens avskjed i barnehagen.

Jeg har bevisst holdt meg litt unna bloggen. Det har vrt for fordye inntrykkene jeg har hatt forrige uke. Jeg er s stolt!

Jeg er s stolt og glad og ikke minst takknemlig for at Maren har blitt tatt imot med pne, gode varme hender i barnehagen. Man sier kanskje at barnet har tilvenningsuke, men det har i aller hyeste grad vrt tilvenning for foreldrene ogs.

Med tilvenning s menes for vr del ta tilbake hverdagen. Det at vr skjnne lille frken regelrett ELSKER barnehagen er selvsagt en enorm lettelse for oss. Vi ante at hun kom til syns barnehagen er veldig stas, men var vel kanskje ikke helt forberedt p at hun bare sklei inn i barnehagen som den strste selvflge og delte ut klemmer til store og sm allerede fra frste stund. De fantastiske ansatte der har ogs bidratt med gjre barnehagestarten til noe fint og opplevelsesrikt, jeg syns det er s fint hre hva de har fortelle fra Marens dag nr vi kommer for hente henne. 

...og for vre helt rlig, s var jeg faktisk p nippet til bli helt tullerusk der p et tidspunkt...!

Vr barnehagetilvenning har p en mte pgtt en liten stund da vi beskte barnehagen innimellom allerede i vr og sommer. (For min del handlet det om sl ihjel litt tid, men selvsagt tror jeg det var en fordel for Maren og bli kjent med konseptet liksom) Vi har hatt ganske korte dager forrige uke, til dels fordi vr lille syvsover har sovet til 09.00. Jeg vil anta at det endrer seg etterhvert som foreldrene ogs drar seg opp tidligere om morgenen, jeg m nok dessverre ta i bruk alarmen p mobilen min n, haha! 

Men alts, selv om starten har gtt knirkefritt for diktatoren s m det innrmmes at det ikke har vrt fullt s knirkefritt for foreldrene..! Du skjnner, det er virkelig en ny hverdag for oss dette. S at hun har forsovet seg til barnehagen, gjenglemte bilnkler, for store gummipler i hylla, samt at jeg plutselig havnet klr i boksen som IKKE var merket (jeg skjnner ikke det, jeg er jo blitt en real merkelapp-frik!) og for ikke glemme Torbens legendariske avskjed frste dagen.

Husker dere jeg skrev om "Barnehagestart for dummies"? Da husker dere sikkert at jeg skrev mye om at "Hade betyr hade!" nr det kom til avskjed. Dette hadde ogs Torben selvsagt ftt med seg, bde fra vr barnehagesvigerinne men ogs fordi jeg har ngget veldig om det. 

Frste dagen var vi tilstede hele tiden (2-3 timer eller noe) og da vi skulle dra ble vi stende prate med primrkontakten til Maren ute i grden. Torben fikk fikset med seg Maren og kom bort til oss. Han trippet i typ 10 sekunder fr han plutselig sier:

-"Snn, da skal vi g! "(vinker til primrkontalten), og han nrmest roper HADE!!  hvorp han nrmest tar lpefart med Maren under armen og strener bort til porten og bilen p parkeringsplassen. Jeg blir stende som et flaut sprsmlstegn, sier "Jaha...!" og takker for en hyggelig dag og sier "Hade" til henne og gr etter Torben. Jeg lurte p hva i alle dager som hoppet opp og beit han i rompa snn plutselig.

Trygt inne i bilen s mtte jeg jo sprre Torben om alt var greit med han og hva det var som hastet s flt..! 

-"Men du har jo sagt at avskjedene skal vre korte og at man m g nr man har sagt HADE!?! sier mannen min og ser forfjamset p meg. Det viser seg da at Torben da har trodd at avskjedene gjaldt med de ansatte i barnehagen ogs, og derfor var s utrolig kort nr han skulle si "hadebra" til de ansatte, hahah... Huff, mtte jo unnskylde oss nr vi kom tilbake dagen etter, og forklare flausen. De lo bare veldig godt, og takk for det - jeg ble jo egentlig ganske flau nr jeg tenkte p hvordan Torben bare ropte "HADE!", og regelrett stormet ut av barnehagen med Maren under armen. Hahahahah!!!! 

Det er endel som har spurt hvordan det har gtt, s jeg syns det var p sin plass med en liten oppdatering. Jeg har ftt enormt med sttte etter at jeg skrev innlegget om barnehagestart, og jeg syns det er befriende vite at det er s mange kloke kvinner der ute som ER i stand til tenke sjl og ta beslutninger p egenhnd. Fortsett med det!

Snn utover det m jeg innrmme at det antageligvis blir en fin uke der jeg bde hper og tror at hverdagen begynner falle mer og mer p plass. Jeg er tilbake i jobbmodus p ekte, og det fles utrolig godt. Jeg gjorde et intervju i forrige uke, og jeg innrmmet for journalisten at det var utrolig deilig vre litt ute av bobla og ikke snakke babysprk hele dagen. Men nr det er sagt s er det utrolig deilig tilbringe fritiden sin med diktatoren utenom barnehagetid ogs, det fles liksom som tiden vi har sammen er mer dedikert og hjertelig...! 

Slik som i helgen, da koste vi oss i Luksefjell hos tante Ingunn og kusiner og tremenninger! Fikk fisk tilogmed, og det var stas for den ganske s uredde lille kidden min!

Ah, herlig vre tilbake! 

/Supporterfrue - Line Victoria

 

 

En drlig mamma.

Jeg fler meg som en drlig mor.

Ikke fordi jeg (og rundt 30.000 andre frstegangs-barnehagestart`ere i lpet av ret) i disse dager sender Maren fra meg til barnehagen etter mange mneder med kiddoen bde i og p oss, men rett og slett fordi jeg har gtt rundt  gledet meg til denne dagen. Dagen jeg kan levere fra meg Maren til dedikerte voksne og glade barn i samme hyde som min lille frken. Jeg gleder meg til pynte meg litt med dressjakka mi og vaske ut yougourt og maiskjeks av hret. Snakke med voksne mennesker uten bli avbrutt av en i knehyde som vil kaste ball. Jeg skal fremover n slippe stikke fingeren ned i en brun bleie for f bekreftet duft-mistanken, samtidig som jeg har telefonkonferanse. (Maren p halvannet r er ikke s god p timeing enn.)

Jeg fler at jeg har flere ganger i lpet av de siste mnedene har kjent p mamma-skammen nr jeg sier hyt at jeg har gledet meg til denne dagen. Jeg fler jeg burde kanskje vrt en av de mdrene som grter av lengsel etter sin lille skatt, har knust mammahjerte ved avlevering og har gruet seg i mange mneder til denne dagen. Faktisk s skammer meg ogs litt over  glede meg over kunne bruke rettetang og sveipe to ekstra runder med mascaraen fr jeg drar p jobb denne uken. Jeg har tilogmed hatt drlig samvittighet for at jeg ikke er en av de som legger ut p bloggen sin eller mammagrupper over hvor bekymret jeg er, hvor trist det er vre borte fra jenta mi og hvor flt jeg syns det skal bli si hade ved avlevering. Jeg har enn ikke blitt truffet av det "triste" faktum at hun skal begynne i barnehage. For det finnes ikke trist en eneste gang, det er nemlig en gledens dag for den lille familien min!

Dessverre er det internett ogs full av mammaer som ikke gleder seg over barnehagestarten. Ikke fordi de syns det er trist - for det er jo lov ha mer flelser enn den flelseslse og kalde mammabloggeren fra Bamble. Nei, jeg snakker om de som snakker ned barnehagen, den fantastiske goden vi har her i Norge! 
Jeg har lyst til  forsvare meg selv, jeg. 

La meg n frst f bjude p noen kommentarer vedrrende barnehagestart i en gruppe for mammaer, skrevet av mammaer:

Barnehage for ettringer er kun for foreldrenes egen egoisme 

Barna burde vre hjemme med familien sin, hvertfall frem til de er 3 r

Det er hjerteskjrende og det vrenger seg i kroppen nr jeg leser om barn under 2 r i barnehage

Hey! Ironisk nok tjener Norge drittmye penger p at vi kvinner leverer ungene vre i barnehagen hver morgen og drar p jobb. Omsetning, arbeidskraft og skattepenger som kommer alle (ogs hjemmevrende mammaer som ikke nsker sende gulleplutten i barnehage) til gode. Med fantastiske kontantsttteordninger kan de som nsker vre hjemme lengre om konomien tillater det.  P 70-tallet arbeidet under halvparten av alle kvinner, men n er hele 75% av kvinnene i Norge i jobb. Har du lyst til tippe p hvor mye det er verdt i kronasjer? Alts, hvor mye den fantastiske goden med barnehage har si for at kvinner kan jobbe mens barna er i barnehagen? Jo, det utgjr faktisk - hold deg fast - mer enn hele oljefondet. Det er min magre trst nr jeg (og mange, mange andre arbeidende kvinner) trster oss med, nr vi n skal levere ungene i barnehagen. At vi tar en for laget og hiver oss tilbake i arbeidslivet etter at den normale permisjonen er over (forvrig best i verden p den goden ogs) kommer faktisk barnehage-negative mennesker som skriver slikt, tilgode. Har du tenkt p det, du som syns det er hjerteskjrende sende barna i barnehagen?

Jeg var tidlig ute med proklamere tidlig barnehagestart for min lille frken. Og nr jeg sier tidlig barnehagestart s mener jeg faktisk avlevering i barnehage nr hun bikket et r, som er i utgangspunktet det mest vanlige i alle barnefamilier. (Da var jeg ferdig med min permisjon, far har ftt sine uker med pappaperm, alle tilgjengelige feriedager var klemt ut siste juicen av.) N nsket oss begge tilbake i jobb og en litt mer forutsigbar hverdag. Vi gned oss i hendene og gledet oss til Maren fylte et r i mars.

Men ironisk nok fikk vi ikke barnehageplass i mars, vi ble faktisk tvunget til bli hjemme nesten et halvt r ekstra i pvente av barnehageplass. Det er ingen sin skyld, egentlig. Her i Bamble der jeg bor er det opptak kun en gang i ret, og du skal treffe veldig godt p egglsningen om du skal kunne time graviditet og permisjon med barnehagestart i august rflig regnet to r etter. Jeg kunne riktignok satt meg skikkelig p bakbeina og sneket til meg en plass der det eventuelt skulle vrt en ledig plass. Men vi beit tenna sammen og ble hjemme et halvr ekstra. 

Det er en grunn til at jeg kjenner at jeg blir oppgitt og forbanna nr jeg mter p folk som syns det er hjerteskjrende med barnehage nr permisjonen er brukt opp og jobben venter. Noen har jo ogs gtt s langt og sagt at man ikke burde hatt barn om man uansett har tenkt til stue det vekk i barnehage. Ironisk nok er dette mammaer som er fdt av de mange mammaer som var tilbake p jobb fr barnet kunne innta fast fde p 80-tallet. Min mor var en av de, hun var tilbake i jobb etter 3 mneder. Jeg hadde en dedikert (og svnls) pappa som flasket meg opp p utpumpet brystmelk p dagtid og jobbet nattevakter p Rafnes. Barnehage tror jeg kanskje jeg var innom p et tidspunkt, ellers var det dagmammaer som gjaldt om begge foreldre mtte ut i jobb etter endt (kort) permisjon.

I mange tillfeller M ogs mange foreldre ut i jobb igjen etter endt permisjon. Sttteordningene er riktignok gode for de som kan f det til g rundt konomisk med mindre en to fulle lnninger. Men de fleste har et boligln eller utgifter basert p to lnninger. Jeg syns det er vondt lese om de som gjerne skulle vrt hjemme, men situasjonen tilsier at det konomisk ikke er mulig. At det da finnes mammaer som skal gi ytterligere drlig samvittighet til familier som leverer barna i barnehagen med si at "har man ikke rd til vre hjemme med barna, br man ikke f barn" er regelrett mom-shaming av vrste sort. For det er faktisk i de ytterst f tilfellene man faktisk har mulighet til vre hjemmevrende mamma fulltid fra null r til skolestart. 

Jeg sier forvrig ikke at hjemmevrende mdre som ikke nsker ha barna i barnehagen er noe mindre verdt enn oss som nsker oss tilbake i jobb og gleder oss over levere ungen vr i en trygg og fin barnehage. Jeg sier bare at jeg ikke nsker mamma-skamme meg over valget jeg gjr - eller i dette tillfellet - jeg vil ikke skamme meg over GLEDE seg til barnehagestarten. re vre dere som er hjemmevrende med barna i lang tid, jeg bde regner med og tror helt oppriktig at vi alle sammen fr velfungerende arvinger. Det er et valg jeg tillater meg tro er bde veloverveid og gjennomtenkt for din familie. Men for min del handler det om familiedynamikken vr. Jeg har flere ganger i lpet av de siste 17 mnedene flt at jeg ikke strekker til som hjemmevrende mamma. Jeg har ikke klart holde samme tempo med Maren hver eneste dag, og jeg skal innrmme at jeg ikke har visst om det er sndag, torsdag eller mandag til tider. Ja, jeg innrmmer det gjerne - jeg har kjedet meg. Jeg har hatt nedtelling til barnehagestart siden mars, og jeg har dratt p jobb innimellom og nyti en jobbreise i ny og ne der jeg har sittet savnet datteren min p kveldene. Det har vrt deilig savne henne fra et hotellrom i tigerstaden. For da er det ekstra godt komme hjem til arvingen min igjen, med ryggsekken full av ny energi til ta fatt p dager med ballkasting, Peppa Gris, kos, trilleturer og bleieskift. 

..for den ungen, den er jeg uendelig glad i og nsker kun det beste for - og det er en mamma som har mulighet til  jobbe, ikke ha drlig samvittighet for levere i barnehage og kan vre 100% dedikert nr vi er sammen.

Jeg er ikke flau for si at bde Torben, Maren og jeg har vrt hjemme p overtid. 
Jeg er heller ikke flau over innrmme at trene p bildet er gledestrer.  

Heia barnehagestarten, og en klapp p skulderen for vel gjennomfrt permisjonstid, folkens! 

Supporterfrue - Line Victoria er p INSTAGRAM og FACEBOOK ogs 💛

Bak "fasaden".

"Fint om du sender et par bilder av deg selv som viser hvem du er!"

Jeg syns det i grunn er ganske morsomt og bittelitt trist. 

Nr det blir laget saker om meg i nyhetsbildet (ja, det skjer innimellom) s syns jeg journalistene er sinnsykt flinke til finne bilder av meg i databasen sin der jeg ser flott ut. Noen ganger ber de meg om sende et bilde av meg selv som de kan bruke i saken i mangel p utskremte fotografer. 

I dag spurte en journalist om jeg hadde et bilde hun kunne bruke til saken. Jeg sa:

"Jeg kan sende deg et par s kan du velge hva som passer best."

Og s gjorde jeg det:

Blir ikke mer moro enn man lager sjl. S blir det spennende se hvilket bilde journalisten mener er det mest oppriktige bildet av intervjuobjektet sitt. 

Barehagestart for dummies!

, s gy at dere likte det forrige innlegget mitt mamma-hacks til barnehagestarten! Det som var brilliant er at det var utrolig mange der ute som sendte meg masse annen ndhjelp til vordende barnahagemammaer, og de er tatt s godt imot!

🌸 🌸 🌸 🌸 🌸 🌸 🌸 🌸

Dette innlegget er skrevet i samarbeid med de MANGE barnehageansatte som svarte meg p snap-sprsmlet: 

Hva kan jeg som forelder gjre for at din arbeidsdag blir bedre?

Jeg har jo aldri sendt et barn i barnehagen fr. Jeg prvde google litt, men det blir litt som den bermte fdebaggen man oppmuntrer gravide til pakke - en bag full av rl man ender opp med ikke bruke uansett.
Inni hodet mitt har jeg tenkt at det er superviktig for meg at de ansatte har det bra p jobb, og derfor vil jeg s gjerne vite hva som skal til for at arbeidsdagen til barnehageansatte skal vre best mulig - slik at de gleder seg til dra p jobb og mte min lille Maren og tilbringe dagen med henne. 

🌸 🌸 🌸 🌸 🌸 🌸 🌸 🌸

Jeg har gtt runden n. Snakket med ped.ledere, barnehagelrere, assistenter i barnehage og drssevis med fantastiske mammaer p snapchat og instagram. Jeg er evig takknemlig for alle som har bidratt til dette innlegget - det er fantastiske ansatte i barnehagen som er med barna vre mye mer enn vi selv er i lpet av en uke - og at jeg har vrt s heldig ftt s mange tilbakemeldinger p en snap jeg sendte ut tidligere i dag er jo helt suverent! Kanskje dette bidrar til at noen endrer litt slappe rutiner for de som er "garva" eller blir som en det er for min del - et innlegg om "Barnehagestart for dummies"! :-)

Ha i bakhuet da, at alle barn er forskjellige - dette er ikke fasitsvar, men kanskje til god hjelp for noen. 

🍀 Frst m vi snakke om skjelettet i skapet. Det heter ikke barnehagetanter lenger. Det er kleint (og ganske 50-talls)  kalle noen med lang utdannelse innenfor pedagogikk og lrerstudier for tanter. Bruk fornavnet eller si den voksne", men ikke si at n m du hilse pent p barnehagetanten til kidden din. 

🍀 Fingervanter er en barnehageansatt sin store frykt. Du kan jo selv prve stappe en sprellende blekksprut inn i en for liten gummihanske. Kjp votter og merk de! Dropp de ultraste, pelskledde, overprisa Hello Kitty vantene til poden og kjp heller votter med godt strikk rundt hndleddet, og gjr livet og tlmodigheten til de ansatte i barnehagen litt bedre.

🍀 Fortell gjerne ved ankomst hvordan kidden din har sovet den natta eller spist den morgenen. P den mten er det litt lettere for barnehageansatte lese ungen din utover dagen og ta litt hensyn i forhold til det. Kan vre fint fortelle om det har skjedd noe ogs som kan pvirke ungen din, enten sjukdom i hjemmet, ddsfall eller uro. Jo mer de ansatte vet, jo bedre rutet er de til takle kidden din, det er ikke for vre nyskjerrig! Del av de positive tingene i livet til kidden, s er det lettere for de voksne skape gode samtaler! Har du spist vafler hos Mimmi igr du da!? 

🍀 Nr du har sagt hade til poden, s betyr det faktisk hade. G ut dra! Ikke st der heng, sipp eller lp tilbake. Ja, det er vannvittig hardt - men da er du velkommen av veldig mange barnehageansatte til ringe og sprre hvordan det gr rett etterp. Mange gjr dette tilogmed i bilen! I de aller fleste tilfellene s gr det helt supert s fort du er ute av dra og sitter i bilen og uler og tuter av situasjonen. Noen jeg kjenner fikk bilde av en smilende unge i full vigr 3 minutter etter tidenes grteinferno ved avlevering. Det skjer alts at de ansatte sender deg en melding for holde deg oppdatert. Ikke vr trist ved avlevering, grt heller dine salte trer i bilen. Du gjr det faktisk mye vrre for kiddoen om du snur, bare skal gi en klem til, eller prver trste - dette er det tipset som har kommet flest ganger til meg p snapchat - s da tenker jeg at det m ligge noe i det. Stol p barnehageansatte og lytt etter deres rd! Men hva enn du gjr - ikke snik deg ut mens kidden leker, det er gjre barnet en bjrnetjeneste! Hvis du er redd for at det blir fullstendig Armageddon og Deep Impact og Titanic p en gang nr du har forlatt stedet, vit at du kan ringe eller sende sms for f visshet om at alt gr bra med arvingen din. 

(Her tror jeg nok jeg kommer til slite bigtime, s det at jeg virker s bestemt i i innlegget er fordi det er rdene jeg har ftt - og ikke ndvendigvis selvopplevd enn?!) 

🍀 Smr med solkrem p solrike dager eller kuldekrem ved iskalde dager ved morgenstellet! Da slipper de ansatte smre den sprellende og sleipe fisken mer enn en gang midt p dagen. Du veit jo selv den helvettes jobben det er kladde p ungen solkrem, ikke sant?! Hold deg oppdatert p rstider. Ja, det skjer at foreldre glemmer passe p barnehagegarderoben til kidsa, og shorts og sandaler er ikke spesielt varmt i november. 

🍀 Pass p at hylla i barnehagen inneholder alt som str p listen du fr av barnehagen ved oppstart. Noe er det lurt ha to av, s man slipper ta med/ta med hjem til og fra barnehagen. Se for deg at det psregner en helg, men regntyet tok du ikke med deg hjem den solrike fredags ettermiddagen vtt?! To-delt regnsett er favoritten til de ansatte i barnehagen! 

🍀 For dere som har med matpakke - ikke glem den! Husk ogs ta med den halvspiste matpakka hjem igjen p ettermiddagen..! 

🍀 Ha godt med skiftety, bde innerst til ytterst! Og sjekk ofte i hylla om noe er delagt, for lite eller m byttes ut. Hver gang et plagg sendes med hjem, betyr det at det er tatt i bruk skiftety - s husk passe p fylle p!

🍀 Nr du henter kidden din, pass p si hei og hade til de voksne! Og veldig mange har gjort meg oppmerksomme p at det ER lov hjelpe til rydde opp i den aktiviteten barnet holder p med, det er en fin mte lre barnet ditt litt folkeskikk ogs, haha! S selv om du er sliten og har drlig tid, sett gjerne av de 3 minuttene det tar hjelpe kiddoen med rydde opp byggeklossene eller duploen - ikke spring ut av lokalet som om du har stjlet ungen! Husk ogs si ifra til de voksne at du henter - du kan jo selv tenke deg flelsen nr en plutselig mangler..! 

🍀 Husk ta av deg skoene nr du kommer for avlevering eller henting. St ikke i dra og skrik etter kiddoen som skal hjem, da avbryter du lek for de andre barna ogs - siden den ansatte m komme mte deg i dra fordi du ikke gadd ta av deg p beina og g inn i barnehagen?! 

🍀 M du ta med bleier selv? Ikke velg trusebleier.. Barnehageansatte har nemlig et triks der de slipper ta av alle beinklrne nr de skifter bleie, og nr ullbukse, strmpebukse, joggebukse, og skibukse skal av/p p grunn av trusebleier, s blir de ansatte fryktelig glad for vanlige bleier i kurven? Det sparer de veldig mye tid p! 

🍀 Middagsluren: Bruk veldig gjerne samme vogn som kidden sover i hjemme. Skal du bruke en annen vogn enn den vanlige hjemme? v litt p den nye sovevogna et par uker i forkant, s barnet kjenner igjen omgivelsene i vogna. Fortell nr kidden vanligvis sover, s de ansatte kan prve forholde seg til faste tider. 

🍀 Gi beskjed s rask som mulig ved fravr, ferie eller sykdom! Da blir det lettere for de ansatte legge opp listene sine i forhold til bemanning, vikarer og ferier de ogs! Respekter barnehagens pningstider og les informasjonen som blir delt ut. Svar gjerne p mailer som blir sendt ut, gjerne med ros eller skryt - men svar hvertfall noe s de vet at mailen og beskjeden er mottatt! Vr rask med levere lapper som krever svar - som tidspunkter for foreldresamtaler og andre ting som trenger skriftlig tilbakemeldinger.

🍀 Sykt barn? Hold det hjemme s godt det lar seg gjre selv om det ikke er smittsomt. Et sykt barn har best av vre hjemme i rolige omgivelser. Ja, dette kan vre vanskelig i forhold til jobb og slikt - men prv i hvertfall! Ikke ty strikken i forhold til karantenetid med omgangssyke. Smitte sprer seg fort, ogs til de ansatte. Det er ikke flust av penger til vikarer, s syke ansatte betyr i prinsippet frre voksne til passe kidsa vre! En romperakett er ikke alltid lsningen p problemet...

🍀 Legg vekk telefonen nr du snakker med de ansatte. De vil veldig gjerne fortelle hvordan det har gtt den dagen og kanskje fortelle deg noe de har opplevd eller noe spennende som ble utforsket som er fint for deg som forelder hre. Da er det ikke kult at du har nesa i telefonen eller til ret i den korte tiden de ansatte ber om litt oppmerksomhet..

🍀 Overhold barnehagens pningstider. De som jobber der har ofte et liv utenom jobb ogs, og vil antageligvis hjem til sine sm eller store de ogs. ❤️

🍀 Spr de ansatte om du lurer p noe! Ingen sprsml er for dumme, og de nsker svare s godt de kan. Eneste mten endre p ting som ikke er som de skal, er ha dialog og gi beskjed - det gjelder begge veier!

🍀 Mt de ansatte og andre barn med et smil! Fortell dem gjerne det nr du opplever positive ting i barnehagen, for det er slikt mange av de som jobber der tar til seg og fr en bedre dag de ogs. Du vet jo selv hvor hyggelig det er f skryt for jobben du gjr, ikke sant? 

🌸 🌸 🌸 🌸 🌸 🌸 🌸 🌸

Takk til alle de fantastiske ansatte i barnehagene Norge rundt som har bidratt i dette innlegget. Derre er gull verdt, og jeg er evig takknemlig for at det er nettopp dere som skal ta imot min lille Maren neste uke. Jobben dere har er ikke en jobb i s mte, det jobbe i barnehage er mer et slags kall, tror jeg. S mange fine, flinke folk vi hver eneste dag skal levere vre sm til - dere er fantastiske, og jeg gleder meg vilt til Maren skal bli kjent med dere i flere r fremover! 

...Er det noe jeg har glemt s blir jeg glad for kommentarer under her - alle tips mottaes med takknemlighet! 

Stor klem fra vordende barnehagemamma - Line Victoria

 

MERK ALT - ELLERS MISTER DU ALT! Mom-hack #1

Reklame | Askeladden Merkelapper

"Fullstendig breakdown i systemet. Du mister alt. Alt forsvinner. Alt m kjpes p nytt. Du har ingen aning om hva slags tornardo-utsatt omrde du er p vei til begi deg inn i. Hyyyl, Faffa er borte. Det er tolv Lille-Lam ulldresser i omlp p en avdeling, hvilken er din?"

  

Jeg har venninner som har fortalt meg hva som forventer meg til barnehagestart. (1 uke igjen!)  Jeg kom nemlig i skade for be om tips fra de mer hardbarka og garva mamsene rundt bordet. Du vet, de som har vrt med p disse rundene fr. Det var ikke smittsom yekatarr, plegg eller beste innesko som ble diskutert. For det var kun en ting som var viktig f den nye barnehagemammaen til gjre:  MERK ALT!

La oss g bittelitt tilbake i tid...

Da Maren ble fdt arvet hun en diger sekk med klr. Klrne var, som seg hr og br, merket med navnet til min venninnes to sm luringer. Jeg tok plaggene i bruk, og da etter hele tre barns flittig bruk og vask nesten hver dag s har klrne blitt ganske lurvete, tynnslitte og nesten fillete. Det blir det jo nr man vasker plaggene omkring 200 ganger, vil jeg tro..! Men en ting jeg beit meg merke, i var de ste navnelappene som var klistret p vaskelappen. De s helt uberrte ut selv etter tidenes vaskemaskinrunder i intet mindre enn tre smbabyperioder!

S da tydde jeg til litt god gammeldags SMS i mai nr jeg skulle igang med forberedelser til barnehagestarten... 

Jeg er S takknemlig for at jeg har venninner som har erfaringer p omrdet og som deler av seg med mammatipsene man trenger for overleve det som venter meg neste uke. Jeg passet ogs p rdfre meg ogs med Marens tante ogs (som er ped.leder i barnehage p typ 100. ret, s hun har relativt god oversikt over...ja, det meste av tips!) om hva som viktig forberedes i forkant, snn praktisk. Og det var samme regla der, ikke veldig overraskende  -  merke alle eiendeler!

Dere kommer til le av meg n, men jeg trodde faktisk at man satt med tusj og skrev navnet p tingene til kidsa, eller i vrste fall sydde p eller stryk navnelapper p med strykejern slik man gjorde i gamle dager. 

TIDENES GLADMELDING: Det gjr man ikke lenger!

Askeladden Navnelapper er klistrelapper man bare klistrer p, lett som en plett! Om det er noe superlim-klister de bruker aner jeg ikke, men herregud s genialt!  De kan brukes p s godt som alt, og jeg har allerede brukt disse en stund s jeg kan i aller hyeste grad g god for kvaliteten!  (Tro meg, mine egne testrunder kommer jeg tilbake til lenger ned i innlegget)

Noen plagg og eiendeler er spass viktige (eller dyre, la oss vre rlige...!) at man kanskje br ha telefonnummeret p s den kommer tilbake til rettmessige eier om den forsvinner. S her har bde dyre plagg, sko, hjemmestrikkede plagg, Lille-Lam klr, kosebamser og kosekluter ftt navnelapp med telefonnummeret p. Det er de vanlige navnelappene fra Askeladden Navnelapper. Men jeg bestilte ogs med meg ei lita (bokstavelig talt) nyhet ogs - minilappene som ble lansert i vres! De er bittesm - men likefullt gull verdt! 

For nr det gjelder smokker, drikkeflasker og ting det gjerne gr dusinet av i barnehagen s har jeg brukt de minilappene med bare navnet p. Jeg tenker at det er greit at barnehagen vet hvem sin smokk det er som plukkes opp av gulvet og havner i riktig munn, enn at en turger finner Marens smokk p stien og ringer oss for f gitt den tilbake..! Minilapper er faktisk s sm at jeg har klistret de p smokkene som sagt, men ogs p solbriller, hrspenner og annet smtt p de bittesm vaskelappene p favorittbamsene sine. Har du litt eldre kids er jo Minilappene genialt for blyanter, penner, kalkulator, linjaler, passere osv og alt annet som forsvinner ut av penalet i lpet av en skoledag. 

Favorittbamsen Faffa er selvsagt ogs merket. For livet. Mister vi Faffa, s er jeg redd vi fr et grtende og illsint problem p rundt 13 kilo. Faffa er oppkalt etter Farfar, som hun fikk bamsen av. S den er selvsagt merket med telefonnummer. Tror det sparer oss for mye barnegrt om den blir mistet/funnet og levert tilbake til rettmessige eier ved hjelp av telefonnummer i rompa p Faffa. (Bamsen, ikke svigerfar) Ganske grei forsikring, syns du ikke? Jeg ser ofte foreldre som sender ut etterlysning etter Faffaer rmmen, og ofte mangler de bde backup av Faffa og merking. Mitt tips til deg - finner du noe som er merket med navn og nummer - gjr hva du kan for f tak i eieren, den er som regel merket av en grunn! 💛

De bittesm solbrillene hennes er ogs merket. Faktisk vet jeg ikke om noe av tingene hennes som ikke har ftt en Askeladden Navnelapp p seg n, haha! 

Det er absolutt ikke noe si p det store utvalget av forskjellige design og farge p merkelappene heller, og siden Maren er en skikkelig guttejente s ble det rosa lapp med en skummel sjrver p, som jeg syns passer henne perfekt :-) Her er det selvsagt lov til vre kreativ i alle former og fasonger - haha! Askeladden Navnelapper byr p design med bde Marvel, (De som har Spiderman!) Disney, Hello Kitty, Mummi (wee!) og Elias, s det burde vre nok boltre seg i. (Og da skal det gjerne godt gjres at navn OG design er kliss likt med noen andre i barnehagen eller p skolen, ikke sant?!)

Og s til det aller mest geniale?
Kort fortalt: HINSIDES ENKELT!

Her hjemme har jeg Askeladden Navnelapper liggende p kjkkenbenken, p rommet hennes og ei blokk navnelapper p vaskerommet - s det merkes fortlpende nr det er innkommende flasker, solbriller, bodyer og smokker. Det merkes over en lav sko, og faktisk har Torben dristet seg til bruke Askeladden Navnelapper bde p kaffekanner, kakefat og ogs mine solbriller som jeg roter bort i hytt og gevr. (Allerede blitt oppringt to ganger for fortelle at solbrillene mine har blitt funnet i en klesbutikk og i en taxi!)

Mitt beste tips p klr er feste navnelappen p vaskeanvisningslappen eller andre innsydde merker i klrne. P hjemmestrikkede plagg har faktisk Askeladden Navnelapper vrt festet rett p ulla, uten problem. Denne hjemmestrikkende jakka har blitt brukt av intet mindre en 3 barn og lappen henger p enn! (Plagget har ftt seg en god del runder i vaskemaskinen ogs?!)

Harde fakta.

Jeg anbefaler ikke noe med mindre jeg (og venninnene mine penbart!) kan g 100 % god for varen. Derfor har jeg gjort litt hjemmeeksperimentering, for vre sikkert p at dette er noe jeg vil anbefale videre:

Her er det synlige beviset p at Askeladden Navnelapper tler mer enn du aner:

Disse klutene presser runder p 60-80 grader i vaskemaskinen hver eneste dag. Klutene m jeg bytte ut annenhver mnede fordi de ikke tler all vaskingen, men sjekk navnelappen da! Den holder seg p plass! (Jeg hadde ikke tenkt til merke alle klutene vre med Askeladden Navnelapper, men jeg testet p de tingene som presser oftest runder i vaskemaskinen) Jeg har, bank i bordet, til gode se et eneste plagg eller ting som har mistet navnelappen sin!

Og denne flaska er i bruk flere ganger om dagen, vaskes flere ganger for hnd per dag og i oppvaksmaskinen hver eneste natt. Merkelappen sitter som betong, selv p 80 grader i oppvaskmaskinen hver bidige dag! Jeg kan ogs legge til at disse i tillegg kokes sammen med smokkene hennes i ny og ne..! Flaska m nok byttes ut snart, for den begynner bli gr fordi den er s slitt! 

...og det er som dere ser mye mer holdbart enn skalt "vannfast merketusj" som bevist her:

Da jeg bestilte fra Askeladden Navnelapper tok det veldig kort tid fr pakken kom i postkassa. Og n som barnehagestart og skolestart er rett rundt hjrnet for bde Maren og mange, mange andre barn i Norge, s hper jeg at mitt lille tips kom godt med for lette litt p forberedelsene? Vel, da er det ganske greit at dette tar minimalt med tid, bde i postgang og tidsbruken!

Bank inn en bestilling p Askeladden Navnelapper ved klikke HER, s er det fort gjort komme forberedt til barnehagestarten!

Dette m helt dnn serist vre en at de beste mammatriksene jeg har blitt gitt, s tusen takk til alle som tipset meg om disse og ikke minst takk til Askeladden Navnelapper som lot meg f teste lappene! 

/Supporterfrue - Line Victoria

Faffa er trygg i hendene til Maren og med telefonnummer i rompa.

"Hvordan gr det egentlig med treningen og livsstilsendringen du begynte p?!"

Du har hrt meg snakke om det fr. Motivasjonen til komme seg i form og gjre endringer som gjr godt for bde kropp og sjel. Jeg har vrt inne p det flere ganger, og som dere husker fra februar s startet jeg p et nytt kostholdskurs som skulle f meg til elske treningen og vre mer bevisst p hva jeg trykker i meg. Akkurat som for noen r siden, da jeg virkelig gjorde en stor omveltning i bde tankgang, trening og livsstil. S kom gravid-livet med alt det innebrer av vondter og plager som hindrer deg i fortsette i samme tempo, og nr ungen er poppa s dukket den bermte tidsklemma opp.

(Dette bildet er gammelt. Det er ingen sjans i helv... at jeg hadde utfrt de velsene der med et smil om munnen per dags dato..!)

Jeg dokumenterte de frste ukene av februar-kurset denne gangen ogs. Ja, jeg gikk som vanlig (!) fort ned i vekt, men slet denne gangen med finne tid til all treningen som jeg visste gjorde meg veldig godt og som ogs var utgangspunktet mitt for g i gang med kurset. 

Jeg sluttet dokumentere og fortelle hvordan det gikk etter noen uker. Litt fordi jeg ikke oppndde den treningsgleden som jeg s inderlig savnet. Det var jo treningen jeg ville ha p stell, fokuset var egentlig ikke antall fdekilo som skulle bort. Jeg slet voldsomt med kombinere livet med den gang en 10 mneder gammel baby, jobb som strakk seg fra 07.00 til 18.00, ingen barnehageplass og ingen struktur i hverdagen annet enn holde hodet over vannet. Det handlet tilslutt bare om komme meg fort nok hjem s jeg rakk en time med Maren fr hun la seg, og etter ha vrt p jobb s lenge var det ikke trening jeg satte p prioriteringslisten min. Det tror jeg de fleste ville forsttt klemma mi om de s tempoet mitt i starten av ret. kombinere jobbstart etter en lang mammapermisjon med oppstart av trening flere dager i uken OG endring av kostholdet ble ganske mye gape over. Joda, gikk ned i vekt gjorde jeg - men hvor ble det av gleden med trening? Hvor ble det av det ekstra giret jeg pleier f, og hvor ble det av lykkeflelsen av ha gjennomfrt ei kt?

Her vde jentene til RS-mesterskap for noen r siden. Jeg er nederst til venstre..! ;-)

En av de frste sykkelturene med de rosa paragrafrytterne. Akk s stolt jeg var (og er!) over bre en uniform som viser at jeg er med p et eget sykkellag!

I forbindelse med RS-Mesterskapet tok jeg opp litt allsidig trening fra barndommen. Aldri vrt god i drill, ble ikke noe bedre heller - men gudamei s gy det var!

Elin og jeg p sykkeltur, og jeg glemmer at sykkelskoene sitter fast i pedalene nr man sykler "proft". Men likeglad selv etter to runder i Tangvaldkleiva!

(Bildet er fra rett fr bryllupet tror jeg, fullpeppa av energi!)

Nr folk har spurt meg hvordan jeg klarte gjre en helomveltning i kostholdet og treningsformen min fr jeg ble gravid, s sa jeg alltid at det handler om prioritere. Den gangen jeg proklamerte dette for verden, hadde jeg ikke barn. N hater jeg meg selv som ikke forstod hvor vanskelig det er finne tid i hverdagen til trene nr man ogs m sette barn p kalenderen. Jeg skammer meg over at jeg fikk det til se s lett ut, men sannheten er jo at jeg som dengang barnls kunne bruke tiden min p hva fader jeg ville etter 16.00. Og da ble jo trening litt mer lystbetont nr det ikke gikk utover annet enn at Netflix mtte vente litt til litt senere, eller at jeg fikk litt mindre sofatid akkurat den dagen. 

Da jeg gikk gravid gledet jeg meg til slenge ungen inn p Barnekroken p treningssenteret s jeg kunne f tid til trene. Jeg pugget pningstidene og la slagplan som skulle tre i kraft da Maren var 3 mneder. (Det er aldersgrensen for barnevakt-ordningen p treningssenteret). Maren er forvrig  snart halvannet r og jeg har brukt Barnekroken p treningssenteret to (2!) ganger. 

Jeg lovte meg selv at jeg skulle trille tur hver eneste dag i mammapermisjonen, jeg skulle runde bde lyslypa, Urddlya og g opp ned Veals (topptur) minst 2 ganger i mneden. Jeg kan telle p en og en halv hnd hvor mange ganger jeg har bikket 100% p pulsklokka mi med en barnevogn foran meg. Tre av de gangene har vrt i sinne fordi jeg har rotet bort bilnkler. En gang har vrt nr Torben maste om en sndagstrilletur.

Jeg skammer meg s over ha trodd at det kun str p motivasjonen nr det handler om gjre endringer nr det kommer til kosthold og trening. For det har jeg innfunnet meg med at det blant annet ikke ndvendigvis handler om. Jeg mtte meg selv i dra da jeg leste meg selv skrive for noen r tilbake at det handlet om prioriteringer nr lesere spurte hvordan man fikk til den livstilsendringen jeg holdt p med.

I april opplevde jeg noe veldig trist privat som gjorde at jeg rett og slett ikke gadd flge planen p kurset jeg gikk. Jepp, der har du innrmmelsen - jeg GADD ikke. Jeg s ikke poenget, og jeg hadde drlig samvittighet for at jeg ikke var 100 % dedikert i kurset og ikke hadde ork nok til ta inn over meg problemet til et familiemedlem. Ikke hadde jeg tid, kapasitet eller motivasjon til noen av delene. Og hvertfall ikke lyst. Noen dager etter at jeg kastet inn treningshndkledet stod jeg i speilet s meg selv i en litt for trang bukse, en t-skjorte og en litt formls dressjakke. Og vet du hva? Jeg gliste faktisk stort av det jeg s i speilet. Jeg s en mamma som heller ville bruke de 4 ledige timene av dgnet p datteren sin, husarbeid, bloggskriving, en drlig Netflixfilm med den sosialt utsultede hjemmevrende pappaen og tilogmed driste meg til bruke bittelitt tid p ligge p sofaen med beina litt hyt. Nei, jeg ville ikke dra meg ned p treningssenteret for en spinningkt. Og nei, jeg ville ikke ta situps og lpe p mlla p treningsrommet vrt. Jeg ville bruke tid p den lille familien min, jobb, husarbeid, venninner og alt som hrer til i et vanlig liv. Det ble min prioritering og jeg angrer ikke et eneste sekund p at jeg droppet ut av kurset da det stod p som vrst med tidsklemma. 

Jeg hoppet av kurset etter 6-7 uker. Tilbakelagt p de ukene var 12 treningskter og riktignok minus 13 kilo, som absolutt ikke er noe kimse av. Men n var det ikke kiloene jeg ndvendigvis ville til pers da. Jeg ville oppleve treningsgleden igjen! Men mlet mitt i februar om begynne elske trening, feilet skikkelig. Men tilbake stod en mamma som har lrt en god del om planlegging, tidsklemma og hva som egentlig er viktig. Jeg fortsatte riktignok g p leksjonene hele kurset, for det er aldri dumt lre om kosthold og trening selv om du ikke lever akkurat slik du lrer. 

Her om dagen spurte en leser meg hva er oppskriften til f det til g rundt med barnehage, jobb og trening? Sannheten er at jeg ANER IKKE! Vi har ikke hatt barnehage enn, s dagene vre har besttt av en slags elle-melle kvelden i forveien over hvem som skal gjre hva. Som regel har jeg trumfet med at jeg m jobbe, men arbeidsdager har blitt gjort kortere for mte alles behov. Jeg har jobbet mye hjemmefra, som ikke ndvendigvis er helt optimalt for fokus og konsentrasjon, men det har gtt p et vis. Jeg har forelpig ikke funnet noen tid til trening slik det har vrt med denne elle-melle-hverdagen.

Jeg hrer veldig gjerne om hvordan andre lser dette. Jeg for min del nsker veldig at den korte tiden mellom barnehagehenting og legging er mest mulig hellig. Det er snakk om litt over 3 vkne timer. Er det umulig? Eller kan man skippe tilstedevrelsen p et par kveldsbad og legginger i uka til fordel for en date med spinningsykkelen? Er det innafor/uttafor? Helgen ser jeg for meg det skal vre mulig skvise inn en kt eller to - men hvordan gjr egentlig normale mammaer det mulig finne tid til trene i lpet av en ukedag med alt det innebrer? Er det etter leggetid man br se for seg sette av tid til trening? Eller fr huset vkner og fvlane fiser slik jeg har sett andre gjre? Er det egentlig gjennomfrbart?  Hva faen skal vi vre liksom, superkvinner - jeg fatter ikke at det er mulig for folk flest? (Nei, mange av de influencerene jeg flger p instagram er ikke "folk flest", s jeg kan ikke sammenligne viljestyrken min med Caroline Berg Eriksen`s viljestyrke og gjennomfringskraft)

Jeg vil gjerne hre om ditt mom-hack i forhold til trening i en hverdag med jobb og familie. Jeg kan aldri tenke meg at jeg er alene om lure p hvordan i helvette man skal f tid til alt sammen. Alt jeg vet er at jeg veldig gjerne skulle ha satt av litt tid til trening fremover. 

/Line Victoria - Supporterfrue

 

Mamseklipp, instamoro og selfiehore.

Herregud, s gy jeg hadde det p instastories igr kveld! jeg oppdaget den nye knappen "still meg et sprsml" og kunne jo ikke dy meg... Herregud s morro! Jeg sitter fremdeles svarer p sprsml som tikker inn, narssissisten som jeg er s eeeelsker jeg jo alt alt dreier seg om meg, meg, meg ei lita stund! ;-) Dere m gjerne legge meg til p instagram, jeg heter linevictoriahusby der (link), og jeg slenger alt ut p snapchat ogs - der heter jeg linevictoriahus.

Anyway, lovte dere bilde av den sveisne mammaklippen min! Det ble kort til vre meg, men akk s gy at det trker p en halvtime og ikke 2,5 timer...! Og s er det faktisk gyere gjre noe med det enn nr det er s langt og tjukt som hret mitt er..

Hvis du trodde at det bare var knipse et bilde for vise allmennheten, s tror du feil forresten....

Klarer penbart ikke holde ynene pne mens jeg trykker p knappen..?

""Hvis jeg lager store ddyne og ikke viser tenner s ser jeg veldig instagramvennlig ut..."

"Blunke til selfiekameraet for flrte, en 35 ring mamma verdig..." *flau*

"Skal jeg vre litt kul og kanskje lage peace-tegn?" *enda flauere*

"Tunga halveis ut av kjeften i beste Tone Damli-style. Bra jobba, Line." *maksa ut flauhetsskalaen*

... og jeg lurer p hvorfor jeg fr s fort fullt minne p Iphonen?!

Huff, det gjr vondt i selvtilliten min. 

"- Har du ungen din i fengsel?"

Jeg har lyst til sl et slag for lekegrinda. Et helt fantastisk hjelpemiddel som dessverre har ftt rykte p seg av mammapolitiet vre et fengsel, en upedagogisk oppbevaring og en egoistisk boks der barna ikke fr utfolde seg. (Tro meg, jeg leser dette i en noe spesiell gruppe p nettet jeg kom over, der det mdre med lekegrind til barnet sitt blir uthengt som noen som egentlig ikke har tid til ha barn. (...og sammen med lekegrind-mammaene sveiper de ogs over mammaene som benytter barnehage, vanlige engangsbleier og middag p glass i samme negative ordelag ogs - med andre ord fler jeg meg riiiimelig malplassert i den gruppa. Som dere sikkert skjnner s er jeg ikke medlem av den gruppa for plukke opp tips, men heller observere p sidelinjen alle mammatabbene jeg i deres yne gjr.)

En del av meg er ekstremt takknemlig for at jeg p et srdeles tidlig tidpunkt tok i bruk lekegrind til Maren. Jeg mener helt oppriktig at Maren er et prakteksempel p at lekegrind er gudegave til foreldre OG barna. Jeg blir fryktelig oppgitt nr jeg leser om mdre som kritiserer hverandre for ta i bruk lekegrind. Noen har som sagt gtt s langt at de mener det er et fengsel for barnet og at utviklingen hemmes. Hey, supermamma! Ungen min reiste seg opp p to da hun var 5 mneder. Hun gikk da hun var 11 mneder. Hun har tilbrakt mye tid i lekegrinda (!!) som n ogs har vist seg bli hennes trygghetssone og "get away". I tillegg skal det sies at vi kun har en liten pode, jeg aner ikke hvor jeg skulle gjort av den ene ungen min om jeg hadde hatt mer henne  sysle med. 

Ikke f ganger har hun sttt utenfor lekegrinden og mast p bli satt oppi. Der sitter hun med bkene sine, leker og noenganger tv`en p i bakgrunn. Hun har ved noen anledninger lagt seg ned  sove i den utenom sovetiden hennes (den sniken!) og noenganger nyter hun noen hirsepinner, mariekjeks og en flaske melk oppi der. 

Vi bestemte oss tidlig for at lekegrinda aldri skulle benyttes som et sted sone en straff. Vi har med andre ord aldri satt henne oppi der grtende eller etter ha stoppet henne i noen hun ikke fr lov til gjre. Hun har med hnden p hjertet aldri felt en eneste tre i den lekegrinda tror jeg, riktignok har hun vist tegn til utlmodighet - og da har hun ftt kommet p gulvet istede. Hun har aldri vrt "p overtid" i lekegrinda, alltid ftt "slippe ut" nr vi har merket at hun vil gjre noe annet. 

Selv om huset i utgangspunktet er barnesikret har det vrt en drm for oss ha lekegrind. Hver eneste morgen nr vi str opp, starter hun faktisk dagen i grinda etter en god runde med koseoverdose i senga hos oss eller p badet. Om morgenen sitter hun pludrer for seg oppi der med lekene sine og ei flaske velling hun drikker opp. Peppa Gris i bakgrunn p tv`en og mamma og pappa fr ogs sin rolige morgenrutine med sine toalettbesk, nyhetslesing, sminking og et par kaffekopper i et behagelig tempo. 

Nr hun har herjet vrre enn vrst ute (vannspreder, ballek, andre unger, osv) s ser jeg p henne at hun finner roen og kreftene tilbake i lekegrinda. Da fokuserer hun p bkene sine, peker og trykker lydknapper. Hun ler av prompeboka hun har ftt av filleonkel Simen og sitter synger for seg selv i hennes lille verden. 

Alle barn og foreldre er ulike. Hadde Maren hatet lekegrinda s hadde vi ikke hatt den. Hadde jeg vrt opptatt av hva mammapolitet syns om lekegrind s hadde jeg revurdert det, og i vrste fall aldri turd skrive dette innlegget. Men jeg skal i aller hyeste grad ha meg frabedt av de som sier at lekegrind er fengsel og en styggedom for barnas utvikling. Noen foreldre har selvsagt sagt at "vi har klart oss helt fint uten" og det er jo veldig bra for de det gjelder, men for oss har den vrt lykken p jord bde for oss som foreldre og for Maren som trives s godt i den. Jeg ville aldri valgt anderledes, her i huset blir den lekegrinda stende til Maren ikke vil ha den her lenger eller hun bikker konfirmasjonsalder. Andre positive fordeler er at du har et sted samle alle lekene nr kvelden kommer. Du kan ogs vre trygg p at hun ikke havner i farlige situasjoner mens du er p do eller ute med spla. Jeg for min del vet at Maren kan snu hele huset opp ned om hun fr 5 minutter alene i etasjen vi oppholder oss mest, og jeg har ikke tid til rydde bort alle farlige situasjoner p 280 kvm fr jeg skal drite. 

Forvrig kan jeg ogs nevne som en veldig positiv side ved bruk av lekegrind at nr vi n har vrt ute med bt, s har reisesenga fungert optimalt som samme nytten. P de tidspunkter Maren vanligvis vil slappe av i grinda har hun kost seg i reisesenga med Peppa Gris p ipad eller med lekene sine. Nr vi var underveis til sjes i bten har reisesenga vrt en trygghet for henne, da hun har sittet/sttt i den. prve f henne til sette sjbein p drken i bten nr det blger er ikke et alternativ, og det hadde endt med at hun hadde blitt kastet inn i skott og gulv og skarpe kanter i bten nr bten gjr noen byks. (Gitt at hun ikke hadde sittet p fanget vrt da, slik hun ofte ogs gjr - selv om hun egentlig ikke har roen i bleia til det.) 

I 23 knop stod Maren i grinda bak i bten og hyyyylte av glede med vind i hret p Rognsfjorden, der jeg satt ved siden av henne i stolen og passet p med en hnd i bndet p redningsvesten, som alltid er p nr vi er i nrheten av vannet. De f gangene hun ikke fikk satt sjbein og ble overrasket av en blge eller to s falt hun mykt p rompa eller de myke veggene i reisesenga. Helt suveren mom-hack til btfolket! Grinda satte vi ogs p land ved noen anledninger, s hun ogs fikk delta i morroa uten at vi mtte holde henne hele tiden pga bryggene. Neste r blir det nok litt anderledes, siden hun svidt begynner forst at det ikke er innafor sette beinet uttafor bryggekanten. 

Mine aller beste tips til bruk av lekegrind basert p egne erfaringer har jeg lyst til dele! Kom gjerne med flere lekegrind-tips i kommentarfeltet om du har!

🍼 Begynn s tidlig som mulig, og gjerne med en grind som kan heve/senke bunnen. De frste ukene og mnedene kan du da bruke babynestet oppi der og litt i hyden, slik at hu ikke m bye deg heeelt ned til gulvet i starten for plukke kidden opp. Fortsett gjerne med babygymmen der ogs, s du ogs slipper sitte p gulvet for leke med kiddoen. 

🍼  Ha litt forskjellige leker tilpasset barnets alder. Vi plukket av alt p babygymmen som knitret og lagde lyd, og lot det heller ligge lst i grinda nr det ligge p ryggen i babygym ble kjedelig. Etterhvert kan du supplere med litt pekebker eller trykke-spill. (De gamledagse der noe popper opp og m dyttes ned igjen)

🍼  Bruk ikke grinda som straff... ("Fy deg, n m du sitte i grinda mens mamma rydder opp/fikser det du har veltet") Lekegrinda ser jeg for meg br assosiere den med glede og trygghet.

🍼  La ikke kiddoen grte i grinda over lengre tid, ved ubehag/utlmodighet eller rett og slett at han/hun vil gjre noe annet, gjr noe annet. P den mten fler ikke barnet at grinda blir et kjipt/kjedelig sted vre. Rett skal vre rett, noenganger kan det hende at du bare m gjre ferdig det du holder p med eller gjre deg ferdig med et ssken eller to - men bruk sunn fornuft, du kjenner barnet ditt godt nok til merke hva jeg mener med "overtid"..!

🍼  Ikke overdriv tidsbruken, men bruk sunn fornuft! Maren kan fint sitte der i 2 timer om hun hadde ftt velge selv, men det blir jo etterhvert kjedelig for oss voksne ogs.. Jeg prver unng at hun "gr lei", men fler meg frem litt. Jeg avbryter ikke lek eller om hun er dypt inne i Peppa eller Vaiana...! 

🍼  Bytt ut lekene litt underveis s det alltid er noe "nytt og spennende" i grinda! Du trenger ikke kjpe noe nytt, bare la ting g litt p turnus!

🍼  La grinda st i huset mest sosiale del. Ja, den tar plass, men du blir vant til det. Vi har den plassert ved siden av sofaen slik at hun alltid kan ta tak i oss eller f yekontakt med oss der vi oppholder oss mest. Jeg kan se grinda fra bde kjkkenet, spisestua og begge stuene. 

🍼  Det er lov til sette p tv`n med Peppa eller noe annet fargerikt upedagosikk rl i bakgrunn ogs, som en digresjon/underholdning. "Alle" gjr det, mammapolitiet ogs. Hvorfor ellers tror du Drmmehagen har 10 millioner views p youtube?

👊🏼 Husk - det er lov til legge seg p sofaen og slenge beina p bordet ogs, s lenge kiddoen koser seg s er det lov til ta en velfortjent pause for mams og paps ogs!

Supporterfrue, Line Victoria.

Skjr i sjen for familien Husby-Srensen.

Herregud. Herr og Fru Husby-Srensen slipper liksom ikke unna ferieuflaksen i r heller. Jeg skal forske fatte meg i korthet, selv om det er vanskelig. Men jeg syns det er p sin plass vie dramatikken noen ord.

Torsdag morgen bestemte vi oss for ei litta tur ut p fjorden med bten. Vr elskede bt som vi har hatt over 200 dgn i siden vi kjpte den for f r siden, men som dessverre har mttet vike for litt andre ferieplaner i r. For spesielt intresserte er bten av typen cabincruiser, en hurtiggende Joda 7900 som med rene har alt man behver for bde korte og lange turer.

Siden det har vrt varmt i vannet og bten ikke har vrt i bruk siden sjsetting i mai, s vi oss ndvendig f heist den opp og spylt den ren for groer og drit under vannlina. Da spesielt propellene som gav oss maks 8 knop, mot vanlige noentyve. Da det er i overkant mange andre som trenger hjelp til btfiks i kran, s fikk vi booket en kran p KK Marine litt lengre inn i fjorden der vi bor. Jeg pakket Maren, lyddempere (kjeks og sutter), redningsvest, solkrem og ei reisevogn til Maren. 

Btopptaket gikk selvsagt som en drm, og mens bten hang der i stroppene gyv jeg ls p en sylskarp blanding med saltsyre for rengjre mine elskede duopropeller som kostet en hel formue for et par r siden. Jeg gnukket, gned og polerte - og en time senere var bten i sjen igjen. Alt hadde gtt supersmidig, s jeg sa til Torben da vi la ut fra brygga at "kanskje vi skal ta oss en lengre tur p fjorden, og ta noen dager i skjrgrden?" Torben nikket og smilte til meg og var enig at det hrtes ut som en god plan. 

Flaksen var ikke enig i oss.

Jeg stod bak p hekken med en overbegeistret Maren som tittet over ripa for f med seg at blgene bruste bak bten. Plutselig kjenner jeg at bten lfter seg. Jeg tar tak i Maren s hun ikke ramler og holder henne inntil meg mens jeg bokstavelig talt kjenner at bten henger i lse lufta. 

Brkdels av sekunder senere kommer vi ned med et kjempebrak. Vi har hatt fart, truffet et skjr, gjort et hopp opp og deiser n ned med nesten 4 tonn plastikk og glassfiber ned p skjret igjen. Jeg skjnner merkelig nok med EN gang hva dette er lyden av. Lyden av hard plastikk som treffer fjell under vann. Som tidligere seilbteier s har jeg grunnsttt mange ganger i mitt liv, men fordelen med grunnstte med seilbt er at det som regel aldri skjer noe mer enn at man flikker av litt maling under - men p bten vr har vi et drev som henger bak p bten. Drevet er en del av motoren som da ogs har propellene, og den lyden av stl som borrer seg ned i stein er ingen god lyd. 

Sl av motoren n! roper jeg til Torben, da jeg dessverre har sett for mange amerikanske actionfilmer der biler og bter gjerne eksploderer bare av bli dasket til med flat hnd. Det blir helt stille nr motoren slr seg av, og bten ligger helt stille i vannet. Jupp, ikke engang blgene eller at jeg p noensttideromkringkilo forflyttet meg rundt i bten gjorde at den rikket seg, s jeg skjnte raskt at vi satt godt fast p skjret. Jeg s inn mot land. Ca 80 meter ut fra brygga, ja. Der str Danielsen som vi akkurat hadde sagt hade til  ser p oss. Jeg tar automatisk opp hornet og tuter to korte og en lang. Uten at jeg egentlig vet hvorfor, han m jo ha skjnt av den brstoppen at vi hyst sannsynlig ikke kunne kjre videre med det frste...!  Hadde faen ikke rukket hengt opp flagget engang, fr fadesen var et faktum. Maren s ikke ut til vre veldig preget av situasjonen, for merkelig nok beholdt vi begge roen og s lenge vi ikke er redde - s merket heller ikke Maren noe til det. Snn i ettertid viser det seg at min tuting med hornet signaliserte bokstaven "U". Det gav ikke noen s veldig mye kjtt p beinet til de som hrte det, men jeg orket ikke kjre hele morsealfabetet p hornet s jeg tenkte vel kanskje at "U" signalisterte det velbrukte ordet "Uffda". 

Jeg tittet over ripa bak. Det var plyd ei motorveistripe langs skjret, og jeg s tydelig hvordan propellene hadde tatt for seg steinknusingen rett under vannlinja. 

P et tidspunkt dreide faktisk bten litt, og selve drevet slapp vre den som holdt hele tyngden av bten oppe p skjret. Det er alltid positivt, for BTEN i seg selv tler ofte en saftig smell eller flere (med mindre skjret har skarpe kanter som river opp skroget) men utrolig nok var skjret litt rundt formet, s vi traff riktig i forhold til at ingenting ble revet opp.

Jeg kunne ikke gjre annet enn legge en hnd p skulderen til Torben. Det gr fint, dette er snt som skjer! sa jeg med min mildeste stemme selv om jeg egentlig var centimeter fra slite av han huet. Jeg skjnte nemlig fort at min mann var like sjokkert over det som hadde skjedd som jeg selv, men jeg kjenner han ogs s godt at jeg VET at skyldflelsen kan bli en smule belastende for han. (Forvrig kan jeg her fortelle at skjret var umerket etter at isen tok staken/merkingen av skjret fra tidligere) Vi stod dnn fast, og p brygga til KK Marine tti meter unna fikk vi beskjed om at de ringte venner og kjente for komme til unnsetning, men det var vanskelig f tak i noen klokka 12.00 en formiddag i fellesferien.

Tiden var inne for ringe det som engang het Tjme Radio, n Kystradio Sr.  Mitt eldgamle VHF-kurs er relativt utdatert, men for frste gang skulle jeg melde inn en PAN-PAN melding til redningssentralen. Det var nesten med litt spenning jeg grep tak i talatuten. Siden jeg hadde mobildekning s valgte jeg bruke den, og slo nummeret til Kystradio Sr.

Inni mitt hode hadde jeg sett for meg at proffe-Line med ndanrop ville hrtes slik ut:

PAN-PAN-PAN - alle stasjoner. Dette er MS Anfield, MS Anfield. Zorro Alfa Charlie trettefemellerno. Vi har grunnsttt, jeg gjentar vi har grunnsttt. Lokasjon er 5903'01.6"N 938'45.0E - ca 80 meter luftlinje fra KK Marine p Sjrkya. Ber om assistanse. Vi er tre - jeg gjentar - tre souls onboard, derav et pikebarn p 16 mneder. Vi tar ikke inn vann, har ikke motorkraft - gjentar - ber om assistanse. Lytter kanal 16. Over. 

Men proffe-Line ble plutselig ikke s proff alikevell.

"Ehh, hei, det er Line Victoria Husby-Srensen (trekker pusten) ombord p Anfield. Vi...ehh... vi har gtt p vi! Uttafor brygga! Vi sitter dnn fast. Hvor er din nrmeste redningsskyte n? Dette er flaut ass..."

Damen p Kystradioen var snakket med mild og berolignede stemme:

-Hvor mange er ombord?

Jeg svarer: 3, derav min datter p 16 mneder.

-Har dere redningsvester til alle?

Jeg svarer: Ja, og de er selvsagt p.

Tar dere inn vann?

Jeg svarer: Nei, jeg har sjekket kjlsvinet - men s lenge vi str p skjret er det vanskelig vite omfanget fr vi har dratt oss av eller blitt heist opp.

S gav jeg henne vr nyaktig posisjon, som var noe slikt som:

"Ehh... Rett utenfor brygga til KK Marine p Skjerkya. Dere ser oss nr dere kommer, det er ingen sjans i helvette unng oss. Mannen min sitter p dekk og har stempelet "Flau" i panna."

Deretter spurte hun meg om det mest betryggende jeg kunne hre fra en som stod p fast grunn:

Gr det bra med dere ombord?

Plutselig gr det liksom litt opp for meg hvor kald og uflsom jeg m ha virket. For ja, det gikk jo bra med oss, men vi stod jo faktisk fast p et skjr uten vite omfanget av skadene - for inni hodet mitt hadde jeg tenkt at hvis vi synker s gr vi bare av bten og str p skjret og venter der til noen plukker oss opp. Jeg var ikke bekymret for bten et sekund - den er forsikret, men plutselig inns jeg at OM det er en rift i bten som gjr at det vil komme vann inn nr bten drar seg av - ja da er vi p godt norsk litt fucked p det skjret med Maren i armene.

Gr det bra med din datter ogs? spurte damen. Jeg s p Maren som hadde blitt plassert trygt i vogna si. Jada, hun har sovnet hun, s hun tror jeg fler seg trygg!

Da vi visste at redningsskyta var p full fart mot oss s slappet jeg litt mer av. Faktisk s slappet jeg s mye av at jeg rakk ta noen bilder..

Hekkblgene til en passerende bt gjorde at bten vr begynte rre p seg vinden fikk tak i bten og det gav ytterligere drahjelp av skjret. 

Torben beordret meg til ta opp drevet (tilte) og plutselig sklei vi bare av som en smrklump i stekepanna. Vinden srget for at bten ble dratt av i riktig retning av skjret og vi begynte drive inn mot marinaen igjen. Da ringte jeg bare sjredningssentralen og avbestilte redningsaksjonen nr jeg s at bten gled trygt inn mot land. 

Opp i krana igjen bar det, bare en liten time etter at den hang der med blankpolerte propeller og jeg erklrte stolt at vi har aldri vrt p grunn med denne bten til de som var p brygga der. Mitt stolte tryne s litt anderledes ut andre gangen vi hang der i stroppen. 

Etter en runde med befaring av kyndige fagfolk kunne vi konkludere med at det var propellene som hadde ftt seg en real styt. Drevet s fint ut og bten likes. Vi hadde ikke store farten, s det var en helt normal skade etter forholdene. Riktignok s de blankpolerte propellene ut som en tulipan, og jeg skjnte raskt at det bare var hive seg i bilen og ture inn til Volvo Penta sitt delelager i Oslo for kunne redde ferien med nye propeller. 

Dagen etter var propellene p, turen kunne fortsette LITT lenger enn 80 meter fra brygga og selv med tidenes selvtillitsknekk s var humret godt hele helgen. 

En stor klem og takk gr til KK Marine som reddet ferien vr. Makan til service skal man lete lenge etter langs kysten. Den store bamseklemmen jeg fikk av Kjetil da vi kom til land var bde srt trengt for sjela og veldig godt for humret. Takk for at dere heiv dere rundt for redde ferien vr, og takk for deres deilige galgenhumor (helt i min gate!!) da jeg fikk synlig, laminert bevis p at vi er medlemmer av Tulipanklubben. 

Den hyggelige damen p sjredningstjenesten som virkelig kunne jobben sin med motta en telefon fra en flau men litt redd mamma i bt, fortjener ogs en takk. Jeg er uendelig glad for at vi er totalmedlemmer i Redningsskytene (RS), for dere er virkelig gode ha nr uhellet er ute. Selv om vi ikke fikk bruk for dere fysisk, s var det godt ha dere i andre enden p telefonen.

I tillegg skal en annen kul fyr ha vr klem sendt i sin retning, for han satt p fastlandet og observerte hva som skjedde. Han syns det var vondt se at vi stod fast p skjret uten at noen hadde anledning til hjelpe. Han dro faktisk hentet en henger med en jolle, sjsatte den og fikk trekt oss inn siste biten. Snne mennesker er gull - takk for at du s situasjonen og kom stormende til. 

...og det skjret? Det vil ligge der i mange herrans r til. Det vil garantert skade flere bter og delegge flere ferier. Det er viktig melde ifra om umerkede skjr, og i dette tillfellet s jeg at det var bolter fast i skjret som indikerte at det p et tidspunkt HAR vrt en stake for merke skjret. Noen har sagt at det forsvant med isen, s jeg tok en telefon til Kystverket som nsker slike meldinger inn. De er i hvertfall p saken n, s fr man krysse fingrene for at ingen andre oppdager dette skjret the hard way fr det blir merket p nytt!

Vet du hva de p Kystverket sa nr jeg ringte og presenterte meg og fortalte om et umerka skjr? 

"Erre Torben som har dundra p det skjret eller...?"

Man m bare elske hvor lite vrt elskede (btnasjonen) Norge er...! ❤️

/Supporterfrue, fremdeles veldig btglad og klar for nye solskinnsdager ombord!

Unnskyld...

Jeg skal vel innrmme at denne rlille bloggpausen var litt srt trengt fra min side.

Jeg har jo faktisk ikke unnet meg noe fri fra sosiale medier p veldig lenge, s jeg tok en mobil/mac-fri helg. Jeg tror det bde var godt for sjela, men ogs for familien min at mammaen lot strmmen g ut p iphonen og ikke plugget den inn i en lader med det frste. Beklageligvis er det dere, mine fine lesere, det gr utover - og det er jeg jo selvsagt lei meg for. For jeg ser jo hvor mange trofaste lesere som er innom her, og da syns jeg det er drita kjipt ikke bjuda p noe. Nr det er sagt s har jeg riktignok en ganske s dramatisk historie fortelle dere,(nei, dette er ikke clickbate!) som kanskje ogs var litt medvirkende rsak til at jeg har holdt meg vekk fra bloggen for kunne samle alle inntrykkene. Nr det er sagt s gr det bra med oss alts, jeg tenkte jeg kunne skrive litt om det i morgen. Jeg tror jeg med hnden p hjertet kan si at vi er de mest uheldige btfolket dere kan tenke dere..  Uff, nei - jeg fr heller fortelle i morgen!

N venter senga, sammen med en episode Friends som alltid. Jeg har dusjet av meg litt ferielukt og gredd ut saltvannsflokene i mitt kortklipte hr. Jupp, jeg har klippet meg kort! Jeg dver! Herregud, denne bloggpausen betydde jo faktisk at jeg egentlig har en hel haug fortelle dere fremover, og jeg kjenner at jeg gleder meg! :-)

Hres i morgen og beklager for kort oppdatering - men flte for gi livstegn fra meg! 

/Ferierende Supporterfrue

 

, dere skal bare vre hjemme i ferien?

Stakkars Maren som bare skal vre hjemme i ferien.

Dette med ferie er triste greier. Hvert eneste r leser jeg om barn som ikke kan reise p ferie. Ofte er det konomien som setter en stopper for at mange barn i Norge ikke for oppleve Lolle og Bernie p et enormt hotell med eget badeland og fri tilgang p gratis iskrem. Men dessverre er det ogs et voldsomt press p at ferie ikke er ordentlig ferie fr man sttt 4 timer i k i passkontrollen, ftt diar p en gresk taverna eller funnet krypdyr i dusjen p 5-stjerners hotellet du har brukt hele feriebudsjettet p. Jeg skal innrmme at jeg aldri p noe som helst tidspunkt har tenkt at det er disse overprisa sydenturene som selges i sommermnedene skal vre med bestemme om man har vrt p ferie eller ikke. S jeg vil at du skal senke skuldrene litt og slutte surfe etter restplasser p internett til det store Sydenland i ren desperasjon etter la kidsa ha noe fortelle skolekameratene sine ved skolestart i august.

Selv har jeg aldri sett p en dyr utenlandstur som et must for roe feriefoten. Jeg har hvert eneste r feriert langs kysten av Norge i bter av ymse kvalitet. I mange r ferierte jeg i en seilbt pappa reddet fra bli santhansbl p tti-tallet. Historien er noe slikt som at pappa betalte en gravemaskinfrer en femtilapp for drye hugge opp bten til pappa hadde klart skaffe frakt for redde den 45 fot lange seilbten som egentlig burde blitt til blomsterjord. Denne seilbten srget han for ikke lakk akkurat de ukene vi var ute med den om sommeren, vi hadde spritkjkken og et par steder sove under dekk. De frste rene vet jeg at denne store seilbten vi ferierte i faktisk ikke engang hadde mast, vi bare brukte seilbten slik den var - uten mast og seil! Ironisk nok var dette en seilbt som senere ble prisantydet til 3 millioner kroner da den l til salgs p finn.no for noen r siden. Oh, den ironien! For den bten kostet ikke tre millioner da familien loffet rundt fra havn til havn, den kostet en 50-lapp og en IHERDIG innsats fra min far for f den i noenlunde stand for kunne brukes. Men den har millioner av ferieminner ombord, det kan jeg love deg! Mine aller beste ferieminner fra barndommen har jeg ombord i den gamle seilbten. Grilling p svaberg, krabbefiske, myggbitt som spiste opp faren min.. Foreldre som satt oppe p svaberget og drakk lunken l mens jeg l og hrte p gresshopper, latter og litt blgeskvulp. Spontant kunne pappa starte motoren klokka 04.00 midt i natten fordi vindretningen var perfekt til komme videre til neste destinasjon, for motoren ombord i seilbten var jo ikke helt til stole p. Var vi veldig heldige s tok seilbten (og vinden!) oss til Grebbestad i Sverige der de hadde et badeland, og det var lykken. De 55 kronene det kostet for en dagsbillett der, var virkelig hydaren! 

Noenganger dristet mamma og pappa seg til ta meg med p campingtur med en lnt kombicamp (en slags tilhenger med telt) p slep etter den bittelille mrkebl Peugeouten 205 fra 1988. De spkelseshistoriene mamma fortalte i det teltet der p en de campingplass mens regnet ste ned utenfor, kan fremdeles gi meg frysninger av ferieglede. Dette er spkelseshistorier jeg husker ordrett, og som jeg kommer til fortelle Maren.

P vinteren lnte pappa hytte av jobben (de skalte Hydrohyttene) og vi stod p ski i hagen rundt hytta bortsett fra den ene dagen vi kostet p oss heiskort. For heiskort har alltid vrt dyrt, bde p 80-tallet og n. Sjokolade, appelsiner og plser var dietten, og ingen av oss satt med mobil eller s p tv, s vi mtte prate med hverandre, fortelle historier eller spille kort nr vi satt inne p hytta som var utstyrt med lineoliumsgulv og kyesenger. 

Nr mamma og pappa mtte jobbe i ferien ble jeg sendt til min farmor i Kristiansand. I rekkehuset i Tverrveien disket farmor opp med et basseng p verandaen, og noenganger tok vi den gamle volvoen hennes ut av garasjen for se dyrene i Dyreparken. Ofte gikk vi tur i skogen til et lite badetjern der sommertemperaturen fort kunne srge for at badevannet holdt 24 varmegrader. Ingen spanjoler med sombreroer som maste om solseng-penger, og suvenirene du tok med jeg hjem igjen var gratis.

, dere skal bare vre hjemme i ferien? spurte noen tidligere i juni da jeg fortalte om ferieplanene vre med Maren.

Bare vre hjemme. 

Bare.

Denne sommeren har Torben og jeg s langt srget for gode barndomsminner for Maren. Ikke at hun kommer til huske alt hun har vrt med p, men det gjr vi som foreldre. At Torben og jeg kan si til Maren nr hun blir eldre nr vi ser p de 1300 bildene mamman hennes tok i lpet av den sommeren i 2018. Da vil hun se bilder av seg selv i bt, p stranda, i vannsprederen i hagen, i plaskebassenget hos Mimmi og Bestefar, sovende i bilen p vei til Kristiansand, med en diiiiger is p verandaen til Bestemor og farfar, hvinende av glede nr hun fr nrkontakt dyr p en grd, utforske en overnattings-pod p campingplassen i B, speboblene i parken i Kristiansand, helt i hundre i alle bassengene i badeland, at hun mtte sove p kjkkenet i leiligheten vi lnte p Srlandet, spisende p en smoothie p en rasteplass ved Fianesvingen, sovende i armkroken nr badeleken tok all energi, kaste ball p parkeringsplassen og hoppende p trampolina hos tante og onkel. 

Men hun fr dessverre ikke se bilder av seg selv gjre akkurat det samme i Syden.

Kjre foreldre til vre barn! Slutt legg lista s hyt nr ferien planlegges.  bare skal vre hjemme i ferien betyr ikke at det er synd p barna vre. Nr jeg sier at vi skal feriere hjemme, s br du heller flge opp med , s heldig dere er!. 
For det er vi. Hvis du ikke er klar over det enn, s er ikke barna s opptatt av landegrenser fr du forteller dem at man ferie kun er ferie nr det er 40 grader og billig l p Mallorca og Lollo og Bernie er underholdningen. Og kjpe pass til Maren i disse tider koster faktisk 684 pinneis. Jeg bare sier det!

PS: Plaskebasseng til terassen fr du til rundt en hundrelapp, og alle har en nabo med trampoline i hagen. Fyll opp fryseren med den billige pinneis og trill deg en tur til en bondegrd/svmmehall/badestrand. Har du planlagt en tur til Syden denne ferien? Gooood tur og kos dere masse! For Syden ER eksotisk, s det er helt innafor koste p seg en tur om man har fortjent det! Jeg tror heller ikke sommerminnene blir noe drligere, viktigste er at du tilbringer tid med barna - uansett om du ferierer i hagen eller p Mallorca.

Ferietips til oss som ikke reiser til Syden mottas med takk i kommentarfeltet, s kan man f litt gode ider til barna som skal fortelle om ferien sin til klassekameratene sine nr skolen og barnehagen starter igjen! Og husk fortelle barna at de beste sommerferieminnene skaper man selv, uavhengig av landegrenser og pris!

Stakkars Maren. N lper hun naken rundt p plenen innsmurt i solkrem og nevene fulle av rips etter at hun forstod hva de rde brene p den busken i hagen var for noe. Hret str til alle kanter etter at hun veksler mellom kaste ball med pappa og herje i plaskebassenget sitt. Hun HYYYYLER av glede og vi fr vel kanskje en klage p all gledeshyl som utspiller seg i hagen snart.  Jeg er ganske sikker p at det er utrolig synd p henne som ikke er i Syden, ja. 

Det er sykt flaut med egen facebookside for Supporterfrua, men over 18000 flger meg der, og det er S gy det!! 😍

Ha en nydelig dag! 

Kusinas hemmelige sommersalat.

Da jeg beskte kusinefaen i Sgne gikk det opp for meg at hun har ftt utdelt noen gener fra Husby-slekta som jeg ikke kjente til i mitt eget arvesystem, nemlig det matnyttige genet. 

P stranda med to kids disket hun opp en helt sinnsyk god salat som bde var sunn, mettet godt og smakte helt formidabelt! Ikke bare serverte hun alle de som satt med med noenlunde samme DNA som henne sjl langs stranda der, men jeg vil anta at 12-15 stykker var bortom den digre tupperware-boksen hun hadde med seg i kurven og forsynte seg grovt av salaten. Jeg smakte den sjl og skjnner hvorfor.

Vel hjemme forstod jeg at jeg faktisk mtte prve grine til meg den oppskriften, for salaten er s lett lage at selv Torben kunne klart det med litt hjelp. Dessuten kan den st i lengre tid i kjleskapet uten bli "daff" som salater fort kan gjre - og alt det kan lages tonnevis av i en fei, er allsidig til flere retter og smaker godt er gull i mine yne nr jeg ikke er noen Ben Gates p kjkkenet. 

(Ja, det er malingsflekker p bordet etter at en viss diktator gikk bananas med pensel raskere enn mor klarte trke det vekk. Et bord uten flekker er ikke et bord tilhrende en smbarnsfamilie.)

N er ikke jeg akkurat en matblogger, men alt som kan spare tid og energi er gull verdt i min hverdag. Jeg lar det ofte g p bekostning av bde sunnhetsskalaen (hei ferdigpizza!) og utseende p maten. (Hallo sprengte og ihjelstekte fiskepinner med potetstappe og keppsjupp)

Jeg lagde denne p typ 10 minutter og jeg ser ut til ha en hele bollen med salaten 4 dager, og da har jeg servert den med kalkunfi**er den ene dagen, som mellommltid alene og med sushi som i dag. Fremdeles har jeg nok til ta med meg p tur i morgen, dog ikke servere hele sekta/slekta p stranda i morgen.

Jeg fikk streng beskjed om ikke dele oppskriften p denne dritgode salaten, (hun liker ta kredden sjl i middagsselskaper) men jeg bor akkurat s langt unna kusinen min at trussel om bank ikke biter p meg. Here it goes - oppskriften p

Kusinas sommersalat 

(med hennes ord)

📍Ta en jvla svr bolle og ha den klar. Du skal lage ME salat, s her gjelder det fortlpende hive oppi den digre billen du skal fylle.

📍To buketter frisk koriander og ei bukett bladpersille. Hvis ikke du heller vet hva bladpersille er s bruker du vanlig persille, for det er ingen andre som vet hva det bladpersille er heller. S bruk persille, ja. 

📍To snne plastglass med sm tomater som deles opp i terninger. Tomatene, ikke plastglassene.

📍To agurker som OGS deles opp i smtt. 

💥 Fr du begynte med skjre opp grnnsakene hper jeg du satte p couscousen til trekking i kokende vann? I sfall, 500 gram couscous br holde. Flg oppskriften p baksiden av pakken til dette. Skal du vre sunn, bruk gjerne fullkornsvarianten. Unger merker ikke forskjell uansett. Ta gjerne litt bremykt og bland inn i couscousen hvis du er redd for at den skal bli FOR sunn. 

📍Peis p med saften av to sitroner. Er du svak i klypa, skvis tre stykker. 

📍Overdramatiser med mengden olje. Her kan du virkelig sl deg laus! Finhakket hvitlk kan ogs vre ganske digg oppi hvis du ikke skal kline. 

📍Bland alt sammen og stapp det i deg! Skal du servere som mltid p stranda? Husk store plastglass og bruk gjerne ei skjei!

Koster ca 100-120 spenn for ei diger bolle med salat du risikerer spise fra ei hel uke. Passer til fisk, kjtt, og fvlefaen.

Trenger du handlelapp? Da har jeg laga en til deg! Prinscreen denne!

(Ja! Jeg har lagan sjl!)

Hilsen Supporterfrue som aldri matblogger til vanlig. 

 

 

 

TUNG MANDAG!

j, tilbake til hverdagen etter en ukes ferie og et kanonkalas som gjorde meg fyllesjuk i - hold it! 2 dgn! Ja, det er lenge siden hun mamsen har vrt ute p vift og konsumert litt mer enn et par l, s sndagen tilbragte jeg i koma p familiegrden hele formiddagen og klarte krke meg til bilen og satte meg trygt i passasjersetet hele veien hjem. Tror jeg faktisk sov hele veien ogs, og fortsatte sove i min egen seng da Torben hentet frkna hos barnevaktene. S Mom of The Year stod opp klokken 18.30 for kose litt med kidden sin fr begge l under dyna klokken 20.00 igjen. Herregud, ikke dm meg. Det blir lenge til neste gang jeg tar en helaften som det der. Den gule kjolen er lagt i blt med sterkeste sort at vaskemiddel i pvente av at Pale Ale-lukta skal forsvinne mirakulst.

Faktisk var s sliten denne mandagen at jeg mtte ha p meg en kjole som ikke strammet noe sted p kroppen. Og mamma-totten selvsagt. En veldig grei start p arbeidsuka. Og p et tidspunkt M jeg lre meg ta skikkelige speil-selfier ass, i hvertfall vaske speilet mer enn en gang i mneden. OMG.

OK. Nedtellingen har for alvor begynt. Mindre enn ei mned til vi sender unge Husby-Srensen i barnehage, og Torben og jeg har allerede startet planlegge hva vi skal bruke formiddagene p. Jeg kan avslre at det er garasjerydding, hagearbeid, malerjobb og stvsuging av bil (og frste etasje) som str p lista. Jeg har allerede bestemt meg for ha korte dager p jobb, slik at jeg kan bidra med min entusiasme og rydde-glede. Jeg skal med andre ord st med en kopp kaffe og heie p Torben og peke p kast-dunken hver gang han finner noe fra fordums tid. Jeg har allerede gjort litt alvor av tmme huset-lysten min, og har gitt bort bde wakeboard og enorme badedyr som har tatt et helt gjesterom. I tillegg vurderer jeg legge ut alt dykkerutstyret mitt for salg, for det tar bare masse plass og blir dessverre ikke brukt. Jeg tenker som s at hvis jeg skal dykke, s leier jeg utstyr eller lner av noen. Jeg har ikke dykket p noen r, og skal jeg til Syden-land s har jeg allerede drasset med meg dykkerbag p 80 kilo rundt hele jordkloden i 2012/2013, s p den veien der flte jeg meg egentlig ganske ferdig med underlivet. Under-livet, alts, livet under vann. S hyl ut om du vil kjpe dykkerutstyr, bde for vanlig dykking - men ogs noe teknisk dykking, blant annet en sidemount-rig for grottedykking. Ja, jeg fr vel kanskje legge det ut p en side for spesielt interesserte vil jeg anta...

Jeg tror jeg skal forsvinne litt p sofaen n, s slipper jeg vkne fremdeles sliten og fyllesjuk i morgen ogs. Rett skal vre rett, det var en fantastisk bra fest med 70-80 stykker og et himla liv, som de sier! Og det tror jeg p nr de sier ass! ;-)

Preikas!

/ Suppporterfrue - Line Victoria

 

Sesongstart - ny outfit selvsagt!

Takk for sjslaget, Srlandet!

S er vi vel hjemme etter vr ganske s spontane tur til det blide srlandet. Maren har ftt s mye impulser at hun har begynt vinke og si Natta! allerede fr kveldsmaten. Med tanke p at hun de siste 5 dagene har sovet foran kjleskapet p hytta i mangel p eget soverom, s er det nesten urovekkende hvor godt den ungen tilpasser seg forskjellige omgivelser. Vi har vrt hos tanter og onkler, hos Olla (Oldemor), i en fremmed leilighet, hytta til venner, i Dyreparken, p Ikea, p shopping i Kristiansands gater, p restaurant, i bilen, i butikker og har alts sovet mett og fornyd i en reiseseng p kjkkenet uten spesielt god lysskjerming. Herregud, den ungen vr kommer til bli tidenes partybrems nr hun blir myndig. 

I lpet av ferien har vi vd p ord, og hennes velutviklede vokabulr som 15-mneder gammel (fremdeles) baby tar n disse velvalgte ordene i sin munn:

"Hei!

Ja

Pappa?? (Sagt med nydelig og st stemme)

Mamma!!! (Sagt med sinna, mrk stemme)

Se!

Party

Natta!

Hysj.

Hun kan ogs briljre med lyder som:

En ulv

En gjk

En sau

?en tiger? 

?og hun kan plystre, gi slengkyss, vifte med fingeren nr hun mener nei, nei, nei, ikke lov! for ikke glemme at hun faktisk marsjerer som en soldat etter Rammstein med Du Hast.

S jepp, vi har litt av en pussig unge som det p en merkelig mte faktisk gr ann kommunisere litt med n. 

N skal forvrig den lille diktatoren i sin sprell nye Liverpool-drakt skippes videre p en ny ferie, men denne gang til litt mer rolige og kjente omgivelser. Dronningen skal til Langesund og vre innlagt p reiseavrusning mens mamma og pappa slr hlene sammen og drar p lvefest i Vestfold. Jaggu skal det bli godt med kald l, voksenprat og et band som skal spille hele natta - det blir helt knll, akkurat som den gule kjolen jeg skal ha p meg! 

Drakta er Liverpool sin nye bortekampdrakt 2018/2019, lilla av farge. 

Bloggermamma`n i Sgne.

Kristiansand er egentlig ganske stas?! Srlendinger er jo s jskla hyggelige! Om det er fordi hele gjengen er rusa p Jesus-pulver eller Gude-likr, aner jeg ikke. Vi er jo midt i selveste bibelbeltet, s det kan jo godt hende at folk flest her bare er sykt godt oppdratt til flge den gyldne regel om vre mot andre som de selv nsker at andre skal vre mot dem. (Se s, jeg har ikke glemt gamle takter fra sndagsskolen, nei!) 

Maren storkoser seg ogs. Faktisk s storkoser hun seg s voldsomt at hun ikke nsker dele soverom med mamman og pappan sin i leiligheten som bare har et soverom. Hun vknet midt i natten (say whaaat??) og dro i sengetyet og spurte med sin steste stemme: Pappa?. Og alle veit jo at vi ikke har en unge som vkner p natten! Herreminhatt, her mtte det sterke skyts til! S n har Maren flyttet inn p? hold it!.. kjkkenet! (Mom of tha year!) Der ligger hun durer i takt med kjleskapet. 

Det var enten p kjkkenet eller p badet vi mtte plassere henne, og vi skjnte fort at det mtte bli kjkkenet siden lengselen etter kald brus og bringebr-l (dont ask) var bittelitt mindre enn toalettfasiliteter. S n sitter vi her drikker lunken brus med med noen prosenter med alkoholer i seg og gleder oss over at vi kan g p do nr vi vil, men kjleskapet er stengt med en diger reiseseng fra 90-tallet. (Takk igjen, Sylvia. Du med dine noenstti unger veit vre fornuftig og gtt til innkjp av en fire tonns reiseseng.) Ellers mtte vi tatt i bruk hundeburet til Nala, en australsk Cobber-dog fra Sandya, og det buret str ironisk nok ogs str p kjkkenet, men vi tenkte at det ble litt spesielt si god natt til Maren gjennom et gitter med vannskler p innsiden. (Hunden er ikke her, det er leilighetens eiers hund.Hun bor til vanlig p Sandya. Eieren alts. Sammen med hunden sin. Ble det litt mye info  holde styr p..!?) Riktignok foreslo jeg det digre hundeburet som en helt super lsning for Maren som savner lekegrinda si, men ble nedstemt. Uansett har vi har til n sluppet ta i bruk hundeburet som stod igjen her p hytta i Kristiansand. Heldigvis for oss kom vi p at reisesenga ogs kan brukes som lekegrind i stua, s vi ommblerer hele hytta opptil flere ganger om dagen for tekke vre (og Marens) desperate behov for en aleneplass. Men vi er glad i ndlsninger alts - Maren elsker Peppa Gris s da rigget vi opp provisorisk for henne nr hun hadde sin deilige kosestund med Peppa Gris. (Vi har herved gtt fra Drmmehagen til Daniel Tiger - deretter et langvarig crush p Lollo og Bernie fr vi n har landa litt p Peppa Gris. Snn gr no dagan.

Anyway, leiligheten ligger ved Baneheia - bare noen f minutter fra sentrum og enda frre minutter fra badeplass. Herregud, som jeg liker denne byen! Jeg har jo masse familie her, s vi tar en liten turn nr vi frst er her, men i gr tilbragte vi bare dagen med litt dassing i byen, en jvla dyr frokost til 400 spenn og Torben som grt seg til en l p det varmeste tidspunktet p dagen. Og Maren? Hun er grisefornyd s lenge hun fr ha p seg diva-brillene sine og fr litt mat fra klemmepose innimellom. 

(Det er ganske deilig ha en unge som elsker solbriller, for da slipper jeg sensurere henne hvis jeg vil legge ut bilder p sosiale medier. Jeg mener - hvor lett er det dra kjenselen p denne dronninga bak Minni Mouse-shades`a sine?)

Dyreparken avla vi et besk idag, og jeg tror nok Maren var akkurat litt for ung til skjnne konseptet. Men etter endt besk var det sovetid og da kjrte vi faktisk til Blogmothers of all Bloggmothers-land, SGNE! (Nei, jeg s verken Mamma til Michelle eller Mammaen til Lucas eller Mammaen til Jan eller Mamman til William eller mammaen til gudeneskalviteatjegikkeharhelttellingalenger.) 

Vi tilbragte noen ettermiddagstimer p stranda i Hllen (Sgne) med Mammaen til Tor og Ole. Jepp, Sgne har faktisk tonnevis med mammaer, og jaggu finnes det mammaer i Sgne som IKKE blogger ogs. Selv om livene deres faktisk hadde vrt hakket mer interessant, men dog ikke s dramatisk.)

Neida, s n fr vi bare hpe at Torben er flink til konsentrere seg LITT mer meg enn alle andre distraksjoner som har dukket opp de siste kveldene:

Forresten: Sjekk ut denne geniale parkeringen for oss med barnevogn! Jeg lodde hardt! 

En snn barnevognparkering burde vi striplet opp mange steder! Godt tenkt, Dyreparken i Kristiansand!

Beste hilsner fra bibelbeltet - Supporterfrue, Line Victoria!

Herregud! Det funket jo!

Reklame | Oslo Skin Lab / The Solution

Den sunne skeptiker`n i meg ble hvertfall overrasket og frelst, herregud s glad jeg er for at jeg takket ja til teste dette!

Husker dere jeg for noen mneder siden bad innstendig om hjelp p bloggen etter tips for f gjort noe med den drlige huden min? Det er mange som flger meg p snapchat som har lagt merke til at huden min ser bedre og bedre ut, og jeg har gleda meg s til avslre hva jeg driver tester ut!

Jeg skrev ganske inngende om det jeg kaller fjortisshuden min, for jeg har i grunn vrt plaget med smkviser og litt arrete hud s lenge jeg kan huske. De siste rene har jo de pene linjene begynt dukke opp ogs, i hvertfall etter at jeg bikket de magiske 30..!  Jeg har i alle r brukt sminke, og i 10 av mine r p tv s bruktes det et tykt lag med kanebo-sminke p huden min for jevne den ut. Deretter kom jo HD-tv, og da m sminken sprayes p med sprytepistol for dekke over ujevnheter, kviser og litt fine linjer. Kviser og uren hud er jo da en ting, men en annen ting er disse linjene i huden som med tiden har dukket opp. Dette vet jeg jo det blir flere og flere av fremover, s jeg har hatt en drm om kunne gjre noen -veldig- enkle grep som kan vre med p jobbe mot prosessen.. Ja, det m vre veldig enkelt - for jeg har s vitterlig ikke tid til noe heldagsavanserte greier, s i min sken etter et produkt s har faktisk de to viktigste kriteriene vrt:

🚩Det skal vre kjapt gjennomfre, og det skal fungere.
I tillegg nsket jeg av hele mitt hjerte unng falle for fristelsen om ta injeksjoner eller spryte gift inn i huden for bekjempe rynkene. Selv om rynker er en natulig del av aldringsprosessen, s fler jeg at jeg burde gjre hvertfall noe for redusere eller forebygge rynker, hvertfall nr det viser seg at det kreves s utrolig lite gjre nettopp det  p en helt naturlig mte uten spryter, syre og sterke kjemikaler..

For noen mneder siden leste jeg et blogginnlegg og har kommet over noe reklamegreier av en medblogger som hadde gjort suksess med tenke litt alternativt. Nei, vi skulle ikke be for rynkene mine og innta yoga-posisjoner med tente lys for kvisene og gusten hud, men rett og slett angripe problemet innenfra!

Som nevnt s orker jeg ikke voldsomme rutiner og regimer. Jeg er lat og har konstant drlig tid. Jeg hater jo tidstyver, s jeg var s redd for at jeg mtte igjennom regimer med vask, rens, drypp, padding, skrubb og 100 forskjellige kremer for dgnets 24 timer - og toppe det hele med endring av kosthold, kutte sjokkis og drikke hplst mye vann og deretter avslutte med en spray over det hele. Alts, DET har jeg ikke tid til alts! Jeg liker meg p badet, men ikke i timesvis hver eneste dag for f bedre hud, da kjper jeg heller en svr tube heldekkende brunkrem og sparkel alts!

Flere av mine venninner bde i og utenfor bloggverdenen sendte meg melding om Oslo Skin Lab sitt kollagenpulver. Jeg, som den ekstreme skeptikeren jeg er til alt som har fancy ord, var vel ikke akkurat veldig overbevist, men jeg var i hvertfall veldig nysgjerrig p dette! Jeg har jo sett reklamen med Vanessa Rudjord, og jeg skal vel innrmme at jeg har tatt meg selv i tenke at hun har en syyykt fin hud til vre s gammal! (Jz, jeg veit at hun bare er syv r eldre enn meg, haha!)

Ok, s tok det meg ganske nyaktig 3,5 sekunder innfre min nye daglige rutine da!

Ferdig porsjonert pulver. Hver dag. I kaffen, i maten eller i et glass vann.
Jeg mtte forklare for Torben hva disse sm posene var, for han trodde det var blomsternring jeg hadde skaffet meg flere mneders forbruk av. Vel, jeg kan forklare det p samme mte som jeg gjorde til han: Ja, det er en slags blomsternring, men ikke for blomster- men for huden min. Ikke bare for trynet mitt, men i utgangspunktet skal den jo hjelpe hele huden min over hele kroppen (vrt strste organ!) men siden det er fleisen min som stikker seg mest ut s er det greit bruke det som utgangspunkt til nske seg bedre hud. Den skal i frste omgang redusere fine linjer og rynker, og det skal jeg innrmme at jeg klappet i hendene av. Kollagenmengden synker i huden vr i takt med at ra gr. Jeg var faktisk ikke klar over at man i 30-rene MISTER sitt naturlige kollagen i kroppen, nr man er ung har man faktisk opp mot 80% av dette i huden, og det at man mister dette er grunnen til at man fr fine linjer og rynker. Noen mer enn andre, og selv hadde jeg en mamma som mtte lide for bde overdreven soling i sin ungdomstid blant annet. For min egen del var det for noen r siden jeg oppdaget at jeg kunne SE fine linjer i ansiktet, som ikke forsvant nr jeg sluttet smile eller myse. S hvordan tilfre mer kollagen til huden? Jo, SPIS DET! (Eller i mitt tillfellet som putter det i kaffekoppen; drikk det - det smaker nemlig ingenting!)

S var det denne skepsisen min da. For som med s utrolig mange andre produkter p markedet som lover meg fin hud som jeg allerede har smurt meg inn med i lpet av mine 20 r som pizzafejs og med en sinnarynke som aldri gr bort i vask s er jeg naturligvis skeptisk. Jeg er skeptisk til hva reklamen forteller meg, til innholdet og til resultater. Jeg har i grunn gtt lei av teste produkter jeg blir anbefalt, s jeg har de siste rene grepet etter den billigste/nrmeste krukka med vask/krem til ansiktet de siste rene. De siste rene jeg ftt disse fine linjer som brunkremen samlet seg nedi i lpet av kort tid, s gikk jeg inn i dette samarbeidet med blandede flelser. Redusere rynker med pulver? Really? Jeg skal innrmme at en god dose skepsis men nysgjerrighet lnte seg, det er jo i de tilfellene man blir s overrasket nr man blir tatt litt p senga! 

S til det som s ofte sier mer enn tusen ord: Bilde!

Det er fasen ikke lett finne bilder som viser den virkelige huden min. Jeg redigerer ikke bilder jeg legger ut, men jeg er jo ekspert p skjule meg p bilder nr jeg ikke har sminke eller lyssettingen er perfekt, enten holde en hnd oppe eller vise den fine siden til. Eller bare blnekte p bli tatt bilde av som jeg har gjort s mange ganger fr. Men jeg fant noen ganske avslrende (og ikke akkurat bilder jeg noengang trodde jeg kom til publisere!) fra rett fr jeg begynte ta kollagenpulveret. Ingen av bildene er redigerte eller retusjerte, jeg har heller ikke endret noe lys eller lagt p noe filter. Eneste sminke jeg har p disse bildene under er maskara p noen av bildene.

Unnskyld sprkbruken, men jeg er s jvlig positivt overraska!!!

Hvor sprtt er det ikke at jeg etter S MANGE R plutselig kan dra p jobb og i mter helt uten brunkremtuben min tilgjengelig i veska? P de bildene over er det eneste jeg har p meg maskara! Jeg som vanligvis ville druknet meg selv i sminke p de verste dagene, for jevne ut bde fine linjer og arr-hull som jeg kaller det.

Jeg har ikke endret noen andre rutiner egentlig. Jeg har tatt The Solution kollagenpulver fra Oslo Skin Lab i litt over 7 uker n. Etterhvert som jeg s at huden min ble bedre og bedre s passet jeg p kanskje fleisvaske litt oftere enn de 3 dagene i uka jeg setter av tid til snt. Jeg har brukt samme ansikts-vasken som jeg gjort de siste 3 rene. Jeg har heller ikke endret noe kosthold med tanke p huden, men jeg har tatt dette pulveret hver eneste dag (med unntak av 2 dager!) og ?hpet p det beste? da jeg ikke egentlig hadde s store forventninger til verken det ene eller andre.

Jeg fler ogs at jeg har testet det spass lenge n at jeg forelpig kan si at det ikke er "flaksen" som gjr at jeg har myyye bedre hud da bildet ble tatt. Det vet jo dere som har fulgt meg p snap, der har jo mange reagert p utviklingen! (Forvrig, sorry at jeg ikke har kunnet si noe eller svare p sprsml om huden min, jeg ville teste det lenge nok til at jeg faktisk stolte p produktet, jeg nsker ikke reklamere for noe jeg ikke kan g god for..)

At huden har endret seg kan jeg skrive under p! Jeg har konferert med de p Oslo Skin Lab, og jeg har mttet ha litt hjelp til forst. Jeg har forsttt spass at det pulveret jeg drikker er med p gi huden min mer av det kollagenet jeg mister med alderen, men som man trenger for opprettholde fastheten i huden. Jeg booster huden innenfra, hvis du skjnner? Alle har jo sett kremer med kollagen, ikke sant?  Vel, her drikker du det og man angriper "problemet" innenfra.

Jeg hadde jo masse kviser fr, kviser jeg klemte p og s ble det ofte et sr jeg aldri ble ordentlig kvitt fr det ble et dypt arr-hull. Jeg fant hele tiden noe pille p i ansiktet. Og s blir det et arr som blir som en fordypning etterhvert.  Jeg merker fremdeles at jeg kan lete i ansiktet med hendene p jakt etter noe pille p, problemet er bare....Det er ikke noe der skrape ls lenger! I tillegg fles huden jevnere p en mte, at den har samme konsistens hele veien hvis du skjnner. Det er litt vanskelig forklare med ord, men det er akkurat som huden fr var et slags gammelt gummistrikk. N kjennes det ut som strikken i huden har blitt mer strammere, hvis du skjnner? Robust og jevnere p et vis. Ikke s skjr lenger, p en mte! Her om dagen mtte jeg tannlegevenninnen min og hun sa helt uoppfordret til meg at det s ut som porene mine var borte liksom! (Og hun har jo sett meg tettere p enn mange andre, haha!) og i gr stod jeg foran speilet og kikket NYE p huden min. Nei, porene var faktisk ikke like hullete, og der jeg vanligvis irriterte meg over at det samlet seg brunkrem der var det liksom ikke s voldsomme furer lenger...! Sinnarynken i panna m jeg fremdeles ha en klype i nakken for, men denne sommeren har jeg for frste gang p mange r IKKE blitt hvit nedi rynkeklfta p grunn av at sola ikke kommer helt til nedi dypet der, det har jeg alltid pleid bli tidligere!

I en slik pose er det 100 prosent hydrolisert kollagen (som allerede finnes i huden vr) i konsentrert pulverform! Og skyt meg hvis jeg tar feil, men det m jo vre bedre spise kollagen for at det skal gjre utslag p huden, enn smre det inn fra yttersiden..? "Du blir hva du spiser!", er det ikke noe som heter det?

Faktisk hadde jeg en plan om sette av flere tusen kroner til hsten for f bukt med hudproblemene, men n ser det faktisk ut som jeg absolutt er p rett spor av noe. Penger spart! 

...og apropos penger spart s har jeg grini til meg en VELDIG god rabatt om du har lyst til teste om dette funker for deg.

Jeg kan jo bare snakke for meg selv, og jeg syns vel egentlig at det for min del var p tide finne noe som funket for meg nr det kommer til ta imot alderdommen p en naturlig mte. Jeg har rett og slett ikke hatt lyst til bruke masse penger p legge meg under kniven eller nla, for det ser jeg overhodet ingen grunn til. Jeg mener faktisk at man br kunne aldres med litt stil, men nr man kan ta litt forhndsregler - s gjr jeg veldig gjerne det. Blir litt som pusse tenner for slippe f hull i de, tenker jeg...! 
Sannheten er vel egentlig at jeg ikke tr slutte ta dette pulveret med det frste, siden dette funker veldig godt for meg og min hud! Bonusen min ble ogs (som dere ogs ser av bildene) at min litt rufsete "ungdomshud" med kviser og aknearr har blitt VELDIG mye bedre, s her har jeg vrt ekstra heldig tror jeg! Etter at jeg begynte ta pulveret s har jeg hatt veldig lite kviser og arrene har blitt veldig mye bedre men det stod faktisk ikke noe om det bak p pakka, s her kan det hende jeg har respondert i overkant bra p kollagenpulveret, hvem vet?! Jeg tenker at det for all del ikke skader fortsette med det nr det tross alt tar s liten del av en hektisk hverdag som smbarnsmor. Jeg tror ikke jeg hadde orket styre p en time om dagen for redusere rynker i fremtiden, jeg er jo i utgangspunktet ikke s opptatt av snt, men nr jeg bruker 3,5 sekund p det s er det helt innafor syns jeg!

Pulveret er forvrig helt naturlig, s du putter ikke i deg kjemikaler du ikke har i kroppen fra fr av. Det er jo veldig greit vite, hvis du som meg ikke liker f i deg noe du ikke helt hva er for noe..

Hvis du har lyst til teste om dette er noe for deg ogs, s klikker du deg inn HER og fr HALV PRIS p frste pakken (som varer i 4 uker) og hvis du velger bli medlem s fr du 30% p videre forsendelser! 😍 Det er heller ingen binding eller oppsigelsestid, s her kan du f teste i fred og ro og ta avgjrelsen om fortsette nr du ser resultatene kommer. Frste forsendelse koster da bare 249,- kroner! Og jeg hater innrmme det, men jeg har ofte brukt betydlig strre summer p finne noe som har samme virkningen, uten hell...:-(

Det smaker absolutt ingenting s jeg har det ofte i kaffen og har plassert en kopp ved siden av kaffemaskinen for ikke glemme ta det.

LITT enklere enn sette at en time p badet for peele, skrelle, vaske, klemme, fukte, skrape, maske, rske og smre ? ikke sant? (Fortsett gjerne med dine vanlige, daglige hudpleierutiner ved siden av da!)

Jeg lover holde dere oppdatert om hvordan dette gr, det ble jo nesten som et prosjekt uten at det tar noe som helst tid gjennomfre -  bare nyte resultatene! 🙌🏼😍 Perfekt for meg som trenger noe som er ekstremt lite tidkrevende! Og i grunn ganske genialt for meg som bare vil se resultater uten mtte gjre s himla mye ut av det, haha!

/Supporterfrue - Line Victoria

❤️❤️❤️

 

 




 

Uka som gikk...

God mandag i kveldingen fra en balkong p srlandet!

UKENS:

🌸 Svette:
Vel, jeg var faktisk tobarnsmamma" i helgen..! Vi var barnevakt for ei herlig lita frken som er bare 3 uker yngre enn Maren, og det var litt snn godt-vondt kjenne p hvor slitsomt det faktisk er med double the trouble! Siden det er s liten aldersforskjell p de to, s opplevdes det som plutselig ha tvillinger. Og min beste venninne har tvillinger, og jeg skjnte med ett hvordan hverdagen hennes er i forhold til min relativt enkle hverdag med en kid og innvde rutiner som sitter som betong. Jeg la meg klokken 21.30 for vre bombesikker p at jeg taklet eventuelle oppvkninger med dertilhrende utblsning av reganger nr kiddoen oppdaget at det ikke var mamma som kom inn om natten og en tidlig morgen som normale unger flest har, men det m vre noe veldig rart med huset vrt for gjesten vr sov til 08.30. Da jeg sendte melding til foreldrene tipper jeg de diskuterte rundt frokostbordet om hva det er vi gir barna i huset til kveldsmat, for det var litt vel unormalt lenge sove for henne - men hey, det bidrar jo bare til at det er enkelt sprre oss om vre barnevakt igjen! (Jeg l i rommet ved siden av med drene pne OG babycall, s ingen tror jeg sov meg igjennom en eller flere oppvkninger.)

 

🏁 Treningskter: Bah, vi trenger ikke skrive flertall p den, det ble bare syklingen p mandag fordi rompeballene mine var sammenvokst resten av uken. Det var et fuktig gnagsr som frte det sammen og jeg KDDER IKKE nr jeg sier det hrtes ut som en borrels nr jeg er ikledd evas drakt. Jeg skulle jo hatt en ny kt denne mandagen, men dessverre s utgikk denne fordi vi spontant tok en ferietur!

💡 Spontane:

Vel, jeg sitter n i Kristiansand og nyter sommerkvelden, s det mest spontane vi gjorde var vel kaste oss rundt og ta en veeeeldig barnevennlig ferie med Kaptein Sabeltann, Kardemommeby, Aquarama, dyrene i Dyreparken, Markens og min fine familie her nede :-) Bilet ned i dag og planlegger vre her hele uken faktisk.. Blir litt jobbing innimellom, men ingenting jeg ikke kan styre med en fulladet mobil, headset, mac og en kaffekopp..! Klarer dessverre ikke ta superidylliske bilder per akkurat n, dette fr duge..!)

👍🏼 Opptur:

Hyggelig beskjed fra regnskapsfreren om at alt var klart og at jeg ikke hadde noe bekymre meg for da jeg hadde gjort en sabla god jobb med tallene i mitt rlille bloggfirma som i fjor gikk noen tusenlapper i pluss. konomidirektren her hjemme trodde ikke sine egne rer dog, da jeg ikke har vist den samme innsatsen eller potensiale her hjemme nr det kommer til tall inn/ut. (Jeg har ansvaret for utgiftsposten her hjemme og her er ikke pluss" et ord vi ofte bruker nr regnskapet gjres opp.)

💣 (kommende) Eksplosjon:

N som vi er p hytta i Kristiansand s ligger badet ved siden av der som Maren sover. Hjemme har vi tre bad, og trenger ikke bekymre oss for vekke Maren nr vi skal p do. Jeg har alltid irritert meg over at Torben tisser s hyt! Alts, han tisser rett nedi do, og det syns jeg brker s mye?! Av en eller annen grunn s pleier jeg veldig ofte legge papir i do fr jeg tisser (ja, jeg vet - utstrakt bruk av undvendig mye dopapir, skyt meg!) men det gjr ikke Torben. Det kan provosere meg s til de grader, haha! Jeg har faktisk bedt han om sette stlen mot siden av doen, men det er helt penbart at han glemmer det. Noenganger tror jeg han tisser HARDT ned i do bare for se hvor hy lyd han kan f! Jeg vet, det er s i-landsproblem som det gr ann bli, s at Torben tisser hyt er et problem for meg sier kanskje mer om meg enn det gjr om han. Men er det bare jeg som reagerer p slikt? Kan jeg be han om sette seg og tisse? Eller legge lag med dopapir han ogs s man demper strlen? 

😩 Ukens kjp:

Noe som lignet badety mtte kjpes inn i dette varme vret, og jeg m innrmme at det ikke er lett finne noe nr det kun er de stgge restene av en signalgul badedrakt med pning i midjen og over hoftene som er igjen p stativet i min strrelse. Og la meg bare innrmme det - nr du skal kjpe badedrakt eller bikini i min strrelse, s har jeg ikke lyst til kjpe noe som avdekker og fremmer nettopp de omrdene jeg er minst fornyd med. Jeg angrer S p at jeg ikke knipset et bilde, for jeg s serist ut som en surra svinestek. Det burde ikke vrt lov til ha slike badedrakter hengene p salg (70%) i avdelingen for middelaldrende damer og ikke ha NOEN andre alternativer fordi alt som er relativt pent p kroppen min nr det kommer til badety er jo selvsagt utsolgt i de normale strrelsene. S jeg hadde valget mellom en med noe som lignet en hyssing som skulle liksom skjule tisselura, badedrakten der det manglet store deler av badedrakten eller en rd badedrakt med en litt snodig skjring som gjorde at jeg fikk korte bein og lange pupper. Det fr g! Viktigste er at jeg ikke gikk for hyssingen nr vi er i bibelbeltet! Rd badedrakt ble det, og hvis man legger godvilja til s kan jeg fle meg som en av Baywatch-damene der jeg springer med lange pupper og korte bein i strandkanten. Flott det da!

I morgen kommer det et innlegg jeg har gledet meg til trykke "publisere" p, det er s mange som har masa - s jeg fler meg omsider klar for avslre! Mihihih, du fr smre deg med tlmodighet frem til i morgen tidlig! 🎉

 

Gult og kult!

S valgte jeg "g egne veier" og st imot presset om vre normal og naturlig da. S det ble faktisk ikke helt ordinre negler som jeg hadde sett for meg. Jeg gikk utenfor boksen og drodlet litt ider, og vi landet p gule negler uten ekstra lengde. Og det er snn ca det mest artigste jeg opplevde i gr, faktisk. S jeg skjnner hvorfor bloggere gr til negledesignerne sine i hytt og pine, for det er faktisk ganske hyggelig prate snn over bordet i spritdunsten fra neglelakkfjerner. Ironisk nok s havnet jeg i stolen rett ovenfor ei som ogs hadde smdiktatorer og korte negler, s jeg flte vel egentlig at jeg hadde havnet hos ei venninne.

(Nr jeg ikke vet at jeg blir tatt bilde av s delegger jeg heller ikke bildene ved gye meg til...! Takk for fint bilde - ikke ofte jeg fr tilsendt et svart/hvitt-bilde av meg selv etter en presentasjon/mte, men det var koselig med noe annet enn sjlfiene mine!)

Frister faktisk gjre fikse negler hver tredje uke, for som en debattant i kommentarfeltet s fint ppekte - jeg ser jo til stadighet ganske ufiks ut..! (!) Det ble ogs antydet at jeg burde vaske hendene mine litt oftere, DET burde jeg visstnok kunne ta meg tid til. N vet jeg ikke helt, men jeg tror jeg er innafor med antall vask av hendene nr jeg vasker de etter hvert toalettbesk, etter hvert bleieskift, fr matlaging og i snitt to ganger til i lpet av dagen. S hndvask p rfflig regna 10-12 ganger i dgnet syns jeg ikke ndvendigvis jeg trenger overdrive s veldig mye mer... Am I right or not?

La oss si det snn, utgangspunktet var jo helt hinsides - s Cathrine har virkelig gjort en kjempejobb med de stygge stubbene jeg hadde! Jeg ville ha korte negler, s vi valgte ikke legge p noe gele eller acryl-fjas, s det er i utgangspunktet bare mine negler med lakk p. Men nr jeg skal gjre slikt selv s ser det ut som diktatoren p 15 mneder har gjort det, s da overlater jeg det heller til proffene fremover. 

Men gult er kult! 💛

Snakkes plutselig, ligger et blogginnlegg som bevrer etter bli publisert i notatarkene mine, et blogginnlegg jeg har gnagd p ei lita bete n. Det skal jeg srge for gjre ferdig, for det er litt viktige greier da vtt. (Nei, ikke flere innlegg om negler...Jeg er ikke heeelt rosablogger enn!)

y, flger du meg p snap? Det m du gjerne gjre - for jeg gyer meg litt der innimellom. Jeg heter linevictoriahus - og nr du frst er i gang s er jeg p instagram ogs, den finner du HER!

 

En (mamma)bloggers negler.

Jeg skal prve la vr nevne hvor sr jeg er i ssen etter sykkelturen p mandag, men jeg kan ikke love noe her jeg sitter naken p en badering for la gnagsra lufttrke. Det er faktisk litt brannskadet p innsiden av rassen, s jeg har pudret meg med Marens bleiepudder og smurt med sinksalve. Rett skal vre rett, vi har resonnert oss frem til rsaken. En god del av sykkelturen hadde jeg nemlig setet for lavt, og heldigvis var det en og annen medsyklist i Paragrafrytterne som ymtet fremp at det KUNNE hende jeg satt litt vondt..?! Og det gjorde jeg jo, men jeg tenkte - "fasen, jeg har jo fda en unge siden sist, riktignok ikke ut av rva (bare nesten, i flge kirurgen)  s litt smerte m man jo tle..?"

Jeg dde av latter da en av leserene som flger meg p instagram kommenterte at "Det m jo vre sykkelskjede dette her!" og serist - jeg ler fremdeles alts!

I morgen er jeg s heldig at jeg skal leve livet som en helt ekte toppblogger, forresten. For midt i arbeidstiden skal jeg f gjort en opprensking av neglene mine. Du skjnner, jeg hadde gelenegler for en stund siden og etter at jeg REIV de av etter at de hadde vokst metervis ut av hendene p meg - s ble mine egne negler i overkant stygge. Vi snakker ikke snn "brekt ei lita flik" eller "ikke helt on fleek". Nei, vi snakker om negler en smbarnsmor verdig. 

Jeg har helt serist aldri vrt opptatt av negler fr, men n MTTE jeg faktisk gjre noe - for de er s frynsete at jeg fortsetter bite de helt ned til neglebndet, og det vil jeg helst unng. Ikke er det spesielt nringsrik mat fde man finner under neglene heller, s biting av negler sluttet jeg med for 3-4 r siden. Jeg kan gi dere en smakebit, da.. Jeg vil tro at det under disse neglene befinner seg:

🚩En dsj brunt innhold fra en viss bleie jeg skiftet tidligere idag.

🚩 Grillkrydder, etter ha stekt burger.

🚩Hudrester etter ha kldd meg hardt bak p skulderen.

🚩Prim

🚩 Mkebsj, etter ha skrapt litt av det fra bilen.

🚩 En buse eller to, fra bde diktatoren og undertegnede. 

Smakelig mltid da dere!

Jeg skal ha HELT normale negler. Tror ikke engang jeg vil ha snn hvit tip p tuppen. Jeg skal ha normal farge, normal fasong, normal lengde og normal tykkelse. Ingen perler, lakk, crazy farge, krll eller spisse tupper. Jeg fler meg s sykt pressa til vre normal og naturlig, ass. Buhu. 😂

Eventuelt s fler jeg ikke for poke ut ynene til Maren med disse neglene da...:

Jeg bare tenker litt hyt her n.... Hvordan fles det kl seg i rva med disse over? (80% av Norges befolkning klr seg i rompa i lpet av en periode p 72 timer. Jeg bare sier det.) Hvordan fungerer dette ved trking av stjert? Bleieskift? Klemming av kviser? pning av colabokser? Nei, gudeneskalvite. Jeg hadde nok aldri klart operere livet med slike, jeg hadde skadet meg selv i hytt og pine.

Snakkas. /Supporterfrue, Line Victoria 

ENDELIG! 🎉💥🚴🏻

Jeg tror jentetissa mi henger igjen p sykkelsetet n, men skitt au!

Jeg tenkte jeg skulle vre helt fullstendig crazy idag og takke ja til fellestrening med Paragrafrytterne mine. Alts - det er jo faktisk to r siden sist jeg satt p den dyre, flotte sykkelen min - s n var det jaggu p tide takke ja til de ukentlige invitasjonene jeg fr fra gjengen. Jeg tror de ble overrasket! Overrasket ble jeg ogs, da jeg utrolig nok klarte finne bde pulsklokka, pulsbeltet og laderen - det var liksom ting jeg regnet med jeg mtte kjpe nytt fordi de har bukket under for "systemet" i rotet vi har her hjemme. Men nei da, pulsbeltet l i nattbordskuffen, klokka l i en gammel gymbag og laderen fant Torben i en skuff under TV`en nede i kjellerstua. Snn sett tenker jeg at jeg faktisk TJENTE 4000 kroner p sette Torben i sving med lete fremfor bestille nytt, s fler at mandagen starter i pluss p konomikarma-poengene! ;-)

N ble det jo, unnskyld uttrykket, jvlig spennende se om paragrafrytteruniformen fremdeles holdt ogs da. Alts, det er jo stretsj, s det skal vel godt gjres at den ikke kommer p kroppen - men som Torben sa forrige gang: "Den logoen har aldri vrt strre!" nr han s at Paragrafrytterlogoen plutselig ble bde strekt, tyd og nesten fargels av alt presset. 

Passet den?

JEPP!

Kan det ha noe med at jeg tok Torben sin drakt som er i XL istedefor min egen i Medium? 

Mayyyybe.

Uansett - buksa er min da og den satt selvsagt som et plseskinn - som disse buksene skal sitte:

...ogs mine elskede rosa sykkelsko da, som jeg selvsagt ikke har kvittet meg med - men mtte blse litt spindelvev av. 

Turen ble p 2,3 mil og avsluttet med en hard kt i den legendariske Tangvallskleva som pleier ta knekken p de fleste fde-hemorroider. Utrolig nok s hoppet jeg ikke av sykkelen en eneste gang i Tangvallskleiva, s ble faktisk litt imponert sjl! Men ramla av gjorde jeg, p nesten flat mark. Jeg glemmer jo at skoene er lst fast, s BNG! Der l jeg da, klemt fast mellom sykkelen, fronthjulet og asfalten. Fremdeles spent fast i sykkelen, s jeg mtte brekkes opp av de staute kara som sykla med meg. Men hey, jeg er helt rolig p det jeg, s lenge ingenting er brukket eller noen tenner har falt ut s er jeg likeglad! 

Rett skal vre rett, det var egentlig Torben som kastet meg ut i dette. Jeg er ALTFOR drlig til si at jeg tenger tid til trene, og sannheten er jo at jeg blir i uendelig mye bedre humr av gjre det. Men jeg slites mellom det bruke tid p meg selv (trening) og det tilbringe tid med Maren, men jeg M skjerpe inn den drlige samvittigheten min og prve sette av tid som dette for meg selv. Jeg tror jeg blir et bedre menneske av det, faktisk.. Og jeg skal absolutt bli flinkere til kicke Torben ut av dra ogs, for han er (var i hvertfall) en ivrig syklist han ogs. Dessuten har vi faktisk kjpt oss vogn til Maren p slep, men jeg m bare bli litt trygg p det frst. Noen som har gode tips, forresten? 

Nu jklar, n skal det ryddes i heimen fr jeg hiver meg under dyna med god samvittighet! 

Line Victoria - Supporterfrua p to hjul!

Hvis du fremdeles henger med s bjuder jeg veldig gjerne p gla`historier fra da jeg var srdeles aktiv p spinningsykkelen... Klikk for eksempel HER om du vil! ;-)

 

 

 

Flytter litt rot rundt!

Takk for s mange gode innspill til diskusjonen p det forrige innlegget! Jeg blir jo alltid s glad nr jeg ser at det helt fint gr ann ha en vettug diskusjon i et kommentarfelt uten at det blir drlig stemning eller nettroll som dukker opp, det beviser bare at mine lesere er kremen og eliten av alle blogglesere! Igjen fikk jeg tilbakemelding p at innlegget var litt langt. Jeg glemmer at jeg har mange hektiske mammaer som leser, og at ikke alle har tid til sette av 10-15 minutter p lese gjennom mitt pjatt. S jeg skal fortsette helle blogger oftere, enn de lange avhandlingene og sroppgavene jeg til tider legger ut. Kors p halsen ass!

Helgen? Joda, veldig fin den - endelig begynner jeg fle helgemodus igjen. Etter ha vrt hjemme s lenge med Maren s gr jeg veldig i surr p dagene, og nr Torben er offshore, s kan du takke faen p at jeg ikke engang vet om det er sndag, tirsdag eller fredag. 

I helgen prvde jeg rydde det ene gjesterommet vrt. Jeg oppdaget kjapt ut at det egentlig bare var samle sammen alt baby-stsj som Maren har vokst ut av, kjre det 50 meter ned i gata og tippe det inn oppkjrselen til min bonuslillesster.

Etter ha fylt oppkjrselen hennes med stsj kjpt i gravidmodus/ammetke s ble det litt mindre rydde igjen p gjesterommet. Problemet er jo at jeg har en tendens til flytte endel av stsjet som er igjen inn p det andre gjesterommet - og ganske mye inn p treningsrommet, s i utgangspunktet er jeg jo da ikke bare like langt - for jeg str da ikke med ET roterom, men TRE roterom! Torben har lovet meg en snn derre splecontainer i august s jeg kan tmme huset. Jeg skjnner bare ikke ssen jeg klarer fylle et S svrt hus, nr vi har bodd p mye mindre flate frem til for halvannet r siden da vi kjpte dette huset! Regnetykket gr liksom ikke helt opp... Makan. 

Nei, jeg fr svinge meg rundt og plye gjennom mailen min - slik at arbeidsdagen kan starte mest mulig mykt i morgen tidlig. I morgen er det et besk til helsesster Elise, og jeg kjenner at jeg gleder meg til se henne igjen! Tror ikke Maren mener det samme nr spryta dukker opp, men snn er leif! 

Tror jeg skal ned i frste etasje og forsette rydde. (Eller flytte rotet rundt da, som jeg faktisk gjr...!)

Supporterfrue - Line Victoria

Tradisjon eller i vrste fall, trend?

Er det en ting jeg har erfart som mamma s er det at folk er veldig opptatt av barna sine. Og det er bde p godt og vondt.

Jeg for min del syns jleriet er tatt et steg altfor langt i FEIL retning nr jeg kom over noen som spurte om napping av bryn p sin 2,5 ring. Der er heldigvis flertallet enig! Men en annen ting som diskuteres ofte er hull i rene p de sm, som jeg syns er en helt pussig ting pfre barn som ikke har bedt om det selv enn. 

(Over har jeg klina til med et bilde av meg selv med redobber, det fiiiiineste jeg kunne finne av meg selv i arkivet!)

Jeg husker selv jeg tok hull i rene som 8-ring. Det var en 16. mai. Jeg hadde mast hl i huet (fiffig ordvalg!) etter f hull i rene som Rikke i klassen hadde. Hun var s fin med det! Dette var p en tid man skyt med pistol (selve redobben var formet som ei lita pil p tuppen) i ret for ta hull, hvilket jeg har skjnt frisrer fremdeles gjr. Det var s traumatisk for meg at jeg s med skjeve blikk p frisrer i en rrekke etterp. Det endte med at det frste skuddet ble satt, for derretter LPE ut av frisrsalongen ved bowlinga p Down Town i Porsgrunn i et dramatisk firsprang. -NIIIII!!!!!!" kunne man hre syv r gamle Line nedover gangen og ned trappa p vei ut. Det tok jvlig mange softis og sjokolader p parkeringsplassen for at jeg gikk tilbake, selv om mamman min sa det var helt greit ha bare en redobb resten av livet ogs. Jeg kvinnet meg opp, beit tenna sammen og ble skutt i ret for andre gang 3 timer (!!) senere. Jeg fikk forvrig infeksjon, og det var en liiiidelse rense hullene hver dag med klorhexedin som man brukte den gangen. (Sprit) 

I dag ser jeg noen mammaer ske p nettet etter steder man tar redobber fr fylte tre. For det er ikke s mange som tilbyr dette lenger. Det er faktisk nesten blitt regnet som en "ulovlighet" gjre det, og det mener jeg er en god utvikling. Likevell finnes det foreldre som helt uten skam og sympati for poden syns det er greit pfre barna sine den smerten det er skyte eller pierce hull i rene. For ikke snakke om risken for betennelse og flere vondter og plager for barnet ditt. Og da lurer jeg p - for HVEM er det du gjr dette for?

"-Hun er s st med redobber! forsvarer folk det med. Jeg prver unng si noe, for jeg vet at Maren ville antageligvis skreket som en stukken gris hvis jeg hadde tatt henne med til pistoldama p frisrsalongen som gjr dette. En smerte jeg da alts pfrer kidden min uten hennes nske, vilje og viten, kun for piffe opp utseende hennes. For jeg er av den oppfatningen at det ikke er noen penbar diskuterbar rsak til at man gjr dette. Jeg for min del hadde rett og slett ikke hatt samvittighet! Jeg vet at nr Maren fr vondt (nr hun tryner, slr seg eller blir redd) s ser hun meg inn i ynene med store krokodilletrer og hylskriker. Vaksiner foreksempel - ndvendig dog, men akk s vondt det gjr se henne vri seg i smerter og g fra lykkelig uvitende babling og latter til?. fullstendig breakdown!

Nei, jeg dmmer ikke de som gjr det. Du som mor er forhpentligvis i stand til mene og gjre det beste for barnet ditt. Men jeg er litt spent p hva som gjr at man blir s hellig overbevist om at det er det rette gjre. Er det religion? Eller er det tradisjon? Eller er det, det vrste av alt - en trend? Er de som tall hull i rene p sm barn klar over risken? Infeksjonsfare og risiko for utvikle allergier. Den kan rives ut, eller barnet kan fikle med den. Den kan lsne og barnet kan putte den i munnen. Klarer du forklare ungen din p et r at du skjnner at Mamma syns det er s fint med redobber, s derfor skyter vi redobben med pistol i ret ditt (et kjempesmell kan jeg huske, skvatt metervis!) og det KAN hende du fr auau i ret ditt som vi m tukle med rense hver eneste dag, og siden du ikke er klar over at du har et fremmedlegeme i rene dine s kan de rives ut nr du leker med nabojenta?! S snn er det!"

S til fordelene med at babyen din har hull i rene.

nei, det er visst ikke andre fordeler annet enn at babyen ser st ut med det. 

Maren fikk redobber til dpen, og jeg gleder meg til hun spr meg om hun kan f lov til f hull i rene. Frst da tenker jeg at det kan diskuteres, og jeg vil selvsagt gjre henne oppmerksom p alle bakdelene - men om hun fremdeles vil ha hull i rene - s skal hun f lov til det. Men aldri fr hun ber om det selv og jeg vet at hun forstr bde smerten og risken. Hun kommer nok til bli fryktelig st med de koselige redobbene hun fikk, bittesm emaljerte blomster? 🌸 S har hun noe glede seg til! (Inntill videre er det en ganske stor sjans for at mamma tjuvlner de bittelitt...!)

Beklager hvis noen fler seg trkket p trne av mine tanker omkring dette, og jeg er helt med p en god diskusjon i kommentarfeltene. Jeg hrer gjerne fra dere som har soleklare fordeler med pierce rene til babyene deres, jeg er faktisk veldig spent p hva slags innspill det eventuelt vil komme... For som med s mye annet - dette er min mening, og du skal f lov til vre uenig! 

Supporterfrue - Line Victoria.

"Skal vi se, ssen var det vi stavet navnet ditt igjen..."

Ja, helt sant - blogger igjen idag ogs.

Drista meg til en tur i barnehagen med Maren, de m jo snart lure p om ikke vi har andre venner der oppe - for vi dropper liksom innom i tide og utide. Men de har sagt det er greit, s da stoler jeg p det! Tenkte ogs at Maren kunne passe p f i seg litt barnehagebakterier, for hun har ikke vrt syk siden fr jul en gang. Og det passer veldig bra at Torben har 6 ukers ferie n, s jeg har booket inn bde vaksinetakning, playdates og venninnen til Maren skal overnatte en helg i slutten av mneden. Satser p noen skikkelige grnne buser og litt immunforsvar-boosing, hahah!

Steike ta som jeg fikk kommentarer p sjlfien jeg la ut fra arbeidsdagen min da! Joda, mamsen fler seg ekstra fresh i blazer - men det var da mte p til skryt p sosiale medier da?

Jeg kan avslre at dagens arbeidsantrekk p hjemmekontoret ikke var like feiende flott, og jeg antar det ikke er noen som ber om verken annonselinker eller noen sveip-opp-funksjon for klikke hjem dette antrekket:

Ellers har jeg dristet meg til lage en spektakulr barnehageperm til diktatoren. Jeg er jo ikke mamsen som lager julekalender og baker glutenfrie boller og hjemmelaget middag, s jeg tenkte at en PERM kan jeg vel for fader gjre litt ekstra innsats med. 

Helt til jeg oppdager...

Jeg

har

stavet

navnet

til

datteren

min

feil.

 

...og er det jaggu ikke flott at jeg prver redde situasjonen med bare legge til den manglende bokstaven der snn litt p siden? Dette vil nok for evig og alltid forbli et vennlig reminder om at ammetka aldri legger seg, og du kan elske ungen din s mye du bare orker og hurramegrundt - men du kan takke faen p at du p et tidspunkt i livet staver navnet hennes feil og du serist begynner lure p om du kanskje bare burde satse p at det kommer en tid der du innser at du har mer papir tusje med hvit tusj p - og jaggu har du brukt 430 kroner p klistermerker i bunkesvis ogs, s SLAPP AV - det lser seg! Om s s har du hvertfall klistermerker for jvlig mange bursdagskort fremover! 

Apropos det skrive navnene sine s er vi ikke helt bemidlet i denne familien med signaturene vre dessverre. 

Her er Torben som mtte underskrive papirer p at legene skulle gjre alt de kunne for redde han:

Ser du det? Du m faktisk se nye. Lett tro at det er Torben 3,5 r som har underskrevet her, men sannheten var at det var Torben 36 r p akuttmottaket i Liverpool. Blodforgiftning. Lang historie. Den korte er at han i dag har 9,5 velfungerende fingre og den siste halve fuckefingeren ble amputert 4 dager fr bryllupet. Det var den korte historien. Den lange er om et utdrikningslag i Liverpool 2 mneder fr bryllupet, et bittelite papirkutt i hnda, tre hasteoperasjoner, blodforgiftning og en lege som nsket sy fingeren hans inn i magen hans for gro p litt kjtt p fuckefingeren som var veldig skadet av nekrose og koldbrann eller no. Anyway, kanskje ikke r rart jeg ble gravid fire dager etter bryllupet, nr hyrehnda til Torben tross alt var ute av drift. (Sorry, n stjal jeg faktisk Pappa sin vits i bryllupstalen. Gudene skulle vite hvor jvlig rett han fikk!!!) 

Du, jeg m ta siste rest av opprydningen etter massakeren som har foregtt her idag, vi prekas i morra. 

/Supporterfrue

 

"Kan vi passe Maren?"

Igr brukte jeg snapchatflgerne mine som en tips/hjelp-tjeneste. Mange som flger meg p snap flger meg jo ogs p bloggen, og jeg fikk et veldig fint tips fra ei! Hun mente at jeg burde fordele bloggertiden min litt bedre, slik at jeg ikke brna alle de beste historiene/meningene/ytringene i et eneste blogginnlegg en gang i uka, men heller fordelte det litt utover..! La det dryppe litt fra Supporterfrua hver dag liksom...

Jeg er jo faktisk litt enig, jeg setter meg noenganger litt vel hye krav nr det kommer til innhold og lengden p teksten p bloggen - noenganger burde jeg egentlig bare sette meg ned skrive akkurat hva jeg tenker (eller ikke tenker) - selv om det bare blir noen f setninger. S da skal jeg faktisk gjre det!

Here it goes:

I dag fikk jeg tilfeldigvis barnevakt. Da jeg fikk meldingen s takket jeg og skrev tilbake p en avbalansert og balansert attitude: "Det var hyggelig, ja det setter vi pris p, tusen takk!" Mens etter at jeg hadde lagt fra meg mobilen s bare: (Trykk plaaaay!)

 
S idag har jeg vrt noen timer p jobb og ftt unnagjort litt. Som dere s p snapchatten min (linevictoriahus) s la dere kanskje merke til at jeg var helt alene p kontoret, hvilket srget for at jeg ikke hadde noen andre prate med, tyse med, drikke kaffe med, osv. S med andre ord en ekstrem effektiv arbeidskt. Alene. Jeg mtte faktisk ut lufte meg ei litta halvtime, da de i bygget rett nedenfor spurte om jeg ville ha kapselkaffe og litt kakerester. Og s fikk jeg hilst p de to nye vikarene i lokalavisa etterp og ... ja, det var i grunn det mest sosiale jeg pdro meg i lpet av arbeidsdagen. 
 
N er diktatoren trygt plassert i senga si og sover dagduppen, hun vekker jeg senest klokka 15.15 for i det hele tatt f noe ut av dagen sammen med henne - s det er nedtelling n. Og siden jeg har ftt jobbet litt idag og vrt litt Line, s gleder jeg meg vilt til ettermiddagen med min lille frken! 
 
/Line Victoria 
 
 

 

Hvordan str det til med kroppen?

Jeg fikk sprsml i forrige uke p snap om hvordan det gikk med trennng og kosthold. Kan nok ha noe med at jeg la ut et bilde av meg selv p tredemlla, hvilket ikke skjer s ofte - verken i sosiale medier eller i det ekte livet. Sannheten er at jeg trengte en liten pause i Daniel Tiger og Duplo-bygging, s i mangel p litt ekstern hjernefde for Maren, s tok jeg henne med til barnekroken p treningssenteret. Jeg har ikke benyttet meg av den muligheten noe srlig, for jeg har vrt flink til bruke dumme unnskyldninger for ikke trene - men n var faktisk lysten p alenetreningstid strre enn treningsvegringen min! 

S ja, jeg overlot diktatoren til ei superst jente i barnekroken som ikke hadde andre barn i kroken den dagen - det var jo helt gull for Maren f full fokus! Selv brukte jeg 10 min p en kaffe, 10 min p bestemme meg for hva jeg skulle trene, 10 minutter prat og BM! 30 minutter med trening p mlla. 

Det var utrolig digg blse ut ra med musikk headsettet og nynne p noe annet enn 5 sm aper og hjulene p bussen gr rundt og rundt. Det er faktisk kleint innrmme, men jeg hrte p Dr.Alban og noe techno fra ungdommen..!

Det beste med trene p mlla er at jeg blir fint lite stl, og dermed ikke m lide for mine spontane eskapader dager derp. P den mten fr jeg en glidende overgang fra fullstendig utrent til fremdeles fullstendig utrent, men med en mllekt p samvittigheten. Kroppen? Joda, den er klar for sommeren den, jeg er nemlig av den oppfatningen n i min mer voksne oppfatning av kroppshysteriet, at kroppen min er en helrskropp. S selv om den ikke ser ut som den gjorde da jeg var 23, s klarer den seg igjennom denne sommeren ogs. 

Her er den, for spesielt interesserte. Magen alts. Min sommermage, der ingen kommer til legge merke til om jeg gr opp 5 kilo eller ned 5 kilo. Og det er i grunn ganske greit hvis man har tenkt til kose seg litt. 

N tror jeg nok jeg finner frem joggeskoene mine og tar meg en liten sving i de dype skoger for f opp blodpumpa litt. Det blir godt bevege seg litt igjen, og det gleder meg at jeg begynner finne tilbake til bevegelsesgleden min igjen. Selv om jeg ikke gr like hardt inn for det som jeg gjorde for 3 r siden, s hadde det vrt deilig ftt litt bedre samvittighet for helsa mi enn slik jeg har herja med den de siste rene. For snn egentlig er det hodet mitt jeg gjr det for, og ikke for f ruter p magen og passe inn i mine 12 r gamle bikinier. 

Line Victoria

"Livet er komplett! Vi er s lykkelige!"

Jeg var faktisk ikke lar over at barnehagestart var et s flelsesmessig ladd tema for meg. Jeg har tenkt mye p det denne uken, ogs litt fordi jeg har vrt p mitt aller frste foreldremte - EVER. 

Faktisk satt jeg litt i bilen fr jeg gikk inn portene p barnehagen. Jeg trakk pusten dypt og visste at fra og med august kom noen "fremmede" til ha ansvaret for diktatoren, og det ble noen andres oppgave veilede, sttte, trste, glede og underholde store deler av hennes vkne tid. Jeg flte vel nesten at jeg snart kunne fle meg litt mer Line igjen, og ikke bare mamma. For det er ikke til skyve under en stol at de siste 15 mnedene har vrt en sjokkerende opplevelse for meg. Og er fremdeles!

Sjokkerende fordi jeg ble s overrasket over at det f barn plutselig ble s altoppslukende! At ingenting kan planlegges og at du selv forfaller litt mentalt, fysisk og verbalt (!) idt du m dele tiden din med noen andre som regnes vre det viktigste. For jeg har jo vrt pen om mine frste mneder som mamma, at alt ikke var s jvla rosenrdt som man leser p noens instagram. At "livet og lykken plutselig er komplett", har jeg lest at folk sammenligner det med. Jeg klarer verken vre enig eller uenig. Men jeg kan hvertfall signre p at vi alle er forskjellige, og vi alle har forskjellge oppfatninger av det bli foreldre. For min del handlet det om overleve sjokket de frste ukene. Og det tok ikke lang tid fr jeg begynte savne rutinene bde trening, jobb og sosialisering gav meg fr jeg fikk barn. N bare stod jeg der, i min egen lille verden som jeg flte ingen andre forsto seg p - for alle rundt meg var jo s jvla lykkelige, med sine flate mager, strkne hus og velstelte negler der de trillet rundt p ungen sin og fortalte at dette var livets strste happening og en magisk permisjonsperiode man bare skulle nyte. 

Jeg kan i hvertfall vre rlig. Og snakker kun av min egen erfaring. Jeg sier ikke at jeg er normal og alle perfekte mammaer er unormale. Jeg sier bare at det oppleves som vanskelig ikke klare sammenligne meg med alle glansbildene sosiale emdier byr p i mammarollen. Jeg syns det var (og fremdeles er) et ork med barn! Ikke fordi vi sover drlig eller har et barn som plages med noe - men fordi huet mitt sier fremdeles etter 15 mneder at "dette er ei boble, en drm og du vkner snart fra den". Jeg fler meg litt hypnotisert, hvis du skjnner? Det fltes de frste mnedene som om noen hadde trykket p den knappen p fjernkontrollen som gjr at man hopper over en episode eller flere - og ramler rett inn i en episode der livet har gtt videre, men du ikke har hengt med p alt som har skjedd. At du har lyst til spole tilbake for se hva det var du gikk glipp av, men m bare ta til takke med flge bedre med for hente deg inn litt!  Det er beste mten forklare at man har ftt barn p for min del. Selv etter 15 mneder syns jeg det er helt sykt kalle meg selv mamma og skrive under p papirer for foresatte for Maren. Jeg fler fremdeles at det er en unge jeg har stjlet fra sykehuset, akkurat som nr jeg satte henne inn i bilen for frste gang nr vi skulle hjem etter tre dager p barsel.

Nr det er sagt, s er jeg relativt fornyd med utfallet forelpig da! Hahaha, hun er jo superkid`en min - men jeg vet til dags dato ikke om det er gener og arv som har gjort henne slik, eller om jeg har undervurdert mine egenskaper som mamma de 15 mnedene. I dag tok vi henne med til barnehagen hun skal starte i for mte lekekameratene sine for fremtiden. Jeg har aldri vrt i tvil p om tiden er inne for Maren begynne i barnehagen, og ble vel ikke veldig overrasket da hun sprang bort til den minste avdelingen og begynte med en eneste gang "kommunisere" og ske oppmerksomhet fra de andre barna. Verken Torben eller jeg var noe interessant for henne etter at vi slapp henne "ls", hun enset i grunn ikke oss i all leken. S selv om mor sjl ikke har vrt trygg i mammarollen sin hele tiden, s har hvertfall dattera utviklet seg til bli et sosialt og trygt lite vesen som sker sparringspartnere i lek og ikke tviholder i skjrtekantene vre, og det var utrolig deilig se. (Edit: Rett skal vre rett, det er ikke negativt om kidden henger i skjrtekantene vre, det er verken unormalt eller dumt. Men hun er som sagt en veldig trygg og glad unge, og det ville derfor vrt UNDERLIG om hun plutselig skte til buksebeina eller skjrtekanten vr n, siden det tilhrer ytterst sjeldenhetene...! Bare til info s ingen med buksebein-pheng fler seg sttt av at jeg syns det er flott at hun er spass egenrdig at hun ikke gjr det. Og noenganger kan jeg faktisk savne ha en kid som lper til mamma s jeg kan f anledning til trste litt... Men hun er ikke en snn type kid liksom. Men alt kan snu, haha!)
Veldig fint se var ogs de flotte menneskene som jobbet der! Et ye til hvert eneste barn, ofte brende p noen som trengte litt ekstra oppmerksomhet fra en voksen - og ikke minst med p bde lek i sandkassa og dans foran hyttaleren. Jeg har alltid tenkt at de som jobber i barnehage har det som et kall, og ikke som en helt vanlig jobb. Og jeg tuller ikke nr jeg sier at Maren antageligvis har det mye bedre med dedikerte (og utdannende) voksne i barnehage og lek med jevngamle dagen lang, samtidig som hun har en mamma som rekker savne lillediktatoren i lpet av dagen. Jeg fler jeg snart fr to av de beste verdener som gjr meg til et fullverdig menneske - et god arbeidsdag p dagtid og en dedikert mamma etter arbeidstid. :-)

...og n skal jeg ogs vre nye p  si at jeg aldri heller kan se for meg IKKE vre mammaen til Maren resten av mitt liv! Jeg elsker den lille personen s hyt at det gjr vondt i margen min, og jeg ville ikke byttet henne ut med et barnefritt liv - bare s det er sagt! Men jeg skulle nske jeg var litt mer forberedt, eller tilogmed yngre! At jeg ikke hadde opparbeidet meg et s egosentrisk liv der alt dreide seg om meg og mitt dagen lang, hvis dere forstr. For da ville overgangene vrt mer glidene, fler jeg. 

Etter at diktatoren fikk utfolde seg i barnehagen en times tid skulle barna spise og vi satte nesa hjemover. Maren kubber i 12-tiden, og da er det veldig greit ha en seng tilgjengelig. Det sovedyret der ass, vi stiller klokka etter henne liksom. 

...og jaggu, 12.01 er bildet tatt, og M har latt Jon Blund ta over. Jeg har forvrig ikke vane for sette slyfe i hret hennes, men noen ganger gjr jeg det s jeg slipper f sprsml om hun er en gutt eller jente...! Idag var det riktignok jeg som har kledd p henne, men nr Torben har ansvaret har hun (Liverpool) fotballtrye og shorts og caps, og da er det forstelig nok litt vanskelig se at det egentlig er ei snuppe under pbel-capsen..! 

...Og hey, n begynner hret hennes vokse i rekordfart! Det er ikke etter Husby-slekta, for si det snn!

Jeg lover blogge oftere enn jeg har gjort denne uken, men som dere skjnner har det vrt litt av noen milepler for bde mor og barn... tror jeg bare trengte litt tid p fordye alle flelsene ogs!

Supporterfrue - og (en litt drligere mamma enn insta-mammaene, men sykt mye rligere) mamma, Line Victoria. 

Jeg slr et slag for at mammalykken er komplett for min del nr det er barnehagestart! HER kan du flge meg p instagrammen min! ;-) 

Der er han. Mannen som faktisk reddet skolegangen vr.

Det finnes de lrerene som setter s dype spor at man fler en enorm takknemlighet i etterkant. Etter 22 r er det jaggu p tide takke!

Min venninne og jeg gikk lang tur som barnevognmafia p tur. En dobbeltvogn, en glorete vanlig vogn og med en 2,5 ring p sparkesykkel i hlene patruljerte barnevognmafiaen Langesunds gater bde p kryss og tvers. 

(Bildet er fra en tidligere anledning i mangel p et bilde av hovedpersonen selv)

Da vi er ivrige tidligere korpsentusiaster begge to, fulgte vi lyden av et korps som vde i hagen til et utested vi har ved flere anledninger hengt (ligget) over bardisken p i vre ungdomsr. 

Der stod han i lys levende live. Ketil. Lreren vr fra barne og ungdomsskole-ra p Rugtvedt skole. Veivende med en hvit pinne i hnda som seg hr og br nr en dirigent instruerer korpset sitt.

Min tidligere skolevenninne og senere det som bde ble forloveren og bestebarselvenninne og jeg stod som fjetret (alltid drmt om bruke det ordet!) og det m ha blinket litt i ynene vre. For min venninne Iril sin del blinket det kanskje litt ekstra, da ordet svnunderskudd passer godt n som hun kan telle antall timer med svn p ei hnd i lpet av den siste uken. 

Der er han! hvisket jeg til Iril. Jeg s p henne og s at hun ogs med et ble 12 r igjen med rde kinn og svette hender.

Ja, der er han jaggu..., hvisket Iril tilbake.

For min del handlet det om en barnslig lrerforelskelse og for Iril handlet det om den lreren som har brent seg fast i hjernebarken med tittelen verdens beste lrer. Vi var nesten litt rrt, begge to - for vi var ikke forberedt p bli satt s lant tilbake i tid i lpet av noen korte sekunder.

Der stod vi p noen meters avstand betraktet mannen som ikke bare var ekstremt faglig dyktig som lrer men som ogs hadde det glimtet i yet som gledet flere enn bare Line 12 r sitt hjerte. Det er faktisk mange flelser holde styr p, p en gang, det!

Mens alle sommerfugler slo koldbtte i magen vr samtidig, spurte Iril det uunnvrlige sprsmlet vi begge lurte p der vi stod badet i barnevogner, yougurtflekker, solkrem faktor 50 og bananbiter som ikke hadde funnet veien inn i kjeften p vre sm - men alle andre steder:

Tror?.Tror du han kjenner oss igjen?

Jeg tittet p Iril. Jeg lurte i grunn p om hun leste tankene mine. Der stod hun i sin fine olashorts med hyt liv og hret i en flott mammadott helt verst. Hy og slank har hun alltid har vrt, hun var i grunn kun avslrt som en del av mammapatruljen av de fornuftige skoene fra Birkenstock nederst p beina. Selv hadde jeg de samme Birkenstocksa, som har blitt et tilskudd til mammauniformen p varme sommerdager. Jeg hadde shortsen min dratt s hyt opp av jeg fr den typiske mamma-rva. Den som er poppis blant ungdommen - men som ikke blir like kul p en 35-ring som drar bukser og shortser himmelhyt p livet p grunn av komfort og ikke trend. Iril hadde kanskje ikke forandret seg mye p 20-22 r, men det hadde jeg. Jeg kikket i samme retning som puppene mine peker (nedover) og trakk pusten dypt fr jeg tok noentyve rs mot til meg og kikket bort p korpset og dirigenten mens jeg hang nonsjolant over vogna med mammarompa og skrapte med en brekt negl p en yougurtflekk som hadde strknet p kalesjen.

Idt sprsmlet ble hengende i lufta snur lrer og dirigent Ketil seg mot oss og vinker. De to 35-r gamle ex-fjortissene neddynket i gulp og smoothie (som i utgangspunktet er de samme flekkene da de smaker det samme, dont ask!) kjenner det nesten svimler for de. Iril ble satt rett tilbake til skolebenken og kunne plutselig gangetabellen og alle grunnstoffene i det periodiske system p rams igjen. Line kjente hjertet dunke bak gulpe-toppen, vi var nemlig tilbake til 1995, Rugtvedt skole og Rednex p bndopptakeren. 

Favorittlrer Ketil hadde ikke forandret seg det grann siden tiden i klasserommet der han stod oppe ved tavlen p musikkrommet og fikk oss til synge en egenprodusert sang vi laget i forbindelse med at vi skulle vre med p et sprre-radioprogram for 5.-klassinger. (Fem p) Han var seg selv lik der han stod like entusiastisk som han gjorde da vi hadde Klassetoppen og mtte ha med egne kassetter, ferdigspolt til riktig sang, for stemme frem den beste lta. Han var akkurat like kul og rolig (og forstelsesfull) som han var da han mtte dra tannregulerings-bylen min ut av kinnet mitt etter ei rliten fight med Kim i paralellklassen, der Kim kom i skade for rske ut reguleringsbylen min som gikk RUNDT huet mitt og den ene kroken festet seg i kinnet mitt og jeg skrek og siklet og ropte om hjelp fordi jeg trodde reggisen min hadde lagd grillspyd-hull i kinnet mitt i fighten. Han var den samme som jeg husket da jeg skrev I LV KJETIL i dagboka mi og hrte p Forelska i Lrer`n med Ole I`Dole fra dengang kun et tir tilbake. Ironisk nok var han ikke bare lreren min, men han var ogs dirigenten i Rugtvedt Skolekorps, og til min fars STORE sorg som skiftarbeider, var det kornettspilling til alle dgnets tider i min tid som aspirant. En lyslugget aspirant som hadde rekorden i antall r i aspirantkorpset fr jeg ble tatt inn i varmen i hovedkorpset. Jeg var faktisk hele 3 r i aspirantkorpset. Vanligvis er man ca 1 r der, for lre noter, men jeg var helt penbart verken var strukturert, koordinert eller konsentrert nok til klare.

At han vinket til de n to gamle kjrringene som stod og gledet oss over barndommens forelskelse og evig takknemlighet over at nettopp Kjetil var lreren vr,  ble vi kjapt hentet tilbake til virkeligheten da hele jvla korpset tittet p barnevognmafian som kom ramlende inn midt i vingen for ta vr gamle flamme i nrmere yensyn. Alle blikk mot oss. 

j. Si noe da, Iril! hvisker jeg og aner et lite hp om at hun kan hjelpe meg ut av transen og redde det noe pinlige yeblikket.

Uhm.. mumler Iril.

T-skjorta di er gjennomsiktig og puppene dine har blitt trkt over bh`n din.

Drittkjrring.

Men ja, jeg ble brtt kastet inn i virkeligheten igjen nr Maren i den glorete vogna kauket i en tydelig sur Longa (kryss for) #F. (Ja, jeg husker faktisk noe fra min tid i korpset. Longa er en veeeeeldig lang tone, og # for en note kan p godt norsk kalles en sur (eller trist om du vil) tone som er mellom to vanlige toner. En halvtone, var det det?) 

Fifan. 

Ketil hadde ikke forandret seg et dugg selv om han snart pushet de legendariske 50, men hans to tidligere elever har sett tidens tann, for si det mildt. Typisk mannfolk ikke bli preget/skadet/plaget av graviditeter, fdsler og smbarnsliv. Mannfolk lever liksom bare videre uten et eneste spor av strekkmerker eller graviditetshemorroider som aldri egentlig forsvinner, de.

S der stod vi da. Iril og jeg. Og sakte men sikkert snudde vre trailer-barnevogner, beordret inn bataljonen av kids og loffet videre i vre Birkenstocks. 

Se? Skal vi begynne spille i korps igjen da eller, Iril? fniste vi p vei ut av barndomsbobla vr der i hagen i Langesund.

Kjre Ketil, hvis du leser dette - jeg husker fremdeles ordrett teksten (og melodien!) p 5-p sangen klassen vr lagde da vi skulle vre med i den sprrekonkurransen. Her er bevis:

Vi skal vre med, i konkurransen fem p.
Vet du hvorfor det? Fordi vi gr i femte klasse n.
Vi er Rugtvedt skole, klasse 5 A.
Vi er fra Bamble og vet du hva?
Vi leser og skriver og sier hurra, for vi skal vre med!

Ref: Vi kommer i fra Bamble, kommunen ned ved vannet, her trives vi kjempe godt!
Rugtvedt det er plassen, 5 A det er klassen - femteklasse er trinnet vrt.
Vil du bli med heie p oss, kom ja bli med vi liker sloss,
om poeng og sjarme, vi psyker dem ned, for vi skal vre med!

PS2: Jeg vil ogs f presisre at jeg husker den gangen vi hadde en kjempediskusjon om hva som var starten p teksten p Klassetoppen da Rednex med Cotten Eye Joe vant. Vi sang "Fddntmin fr cttn ei jw", og n som internett har kommet til Bamble s kan jeg avslre for deg at starten er: "If it hadn`t been for Cotten-Eye Joe?"

PS3: Du er verdens dyktigste, flotteste og lrer. Jeg er usikker p om du fortsatt jobber som lrer, men vit at du med din medmennesklighet og lrerskills var med p gjre skoledagen for veldig mange elever bde spennende og inspirerende. S jeg hper p et vis at du fremdeles jobber som lrer, for skolene vre trenger slike som deg.
Det ble forresten folk av bde Iril og meg, og du er nok den vi snn sett har takke litt for det.

"Fddentmin fj Ketil Klingberg..."

Kjre mammapoliti - legg vekk gevret og ta dere sammen!

Jeg har mttet fordye alle de fine tilbakemeldingene jeg har ftt av dere p at jeg gleder meg til Maren skal begynne i barnehagen...! Hadde jeg VISST at jeg ikke var helt dnn alene om alle disse tankene om permisjonstiden og barnehagestart, s hadde jeg innrmmet det for dere for lenge siden. For dere skjnner, jeg har vrt livredd for mammapolitiets harde klubber og sterke skyts i min retning, for jeg har trudd at det ikke har vrt innafor glede seg til litt fri fra kidden.

Nr jeg sier at jeg har vrt redd for Mammapolitiet, s er ikke det helt uten grunn. Mammapolitiet er overalt, og jeg er SKREMT over hva de fr seg til skrive til hverandre. Jeg hadde faktisk regnet med kommentarer som gikk p at jeg var en drlig mamma som gledet seg til barnehagestart. Jeg har vrt medlem av en litt.. ekstrem (?) gruppe mammaer som tar pedagogikk, tilknytning og barneoppdragelse til et niv jeg aldri har sett maken til.  Etter ha vrt medlem i den gruppa noen mneder s har jeg flt meg som en elendig mamma fordi jeg bruker ordet "NEI!" til Maren, og ikke setter meg ned og forklarer med ord hvorfor hun ikke fr lov til leke med skuffene som jeg vet ender med at hun klemmer de sm knubbete fingrene sine og setter i gang et primalhyl jeg ikke har nerver eller tlmodighet til lytte til. Da tenker jeg at "NEI!" er et bedre ord enn "du m unng  leke slik, for fingrene dine blir klemt og konsekvensen er at du fr vondt - se her, du kan heller leke med bamsen mens mamma synger en svrt pedagogisk korrekt sang for deg." Jeg hadde som sagt forventet meg tidenes tirade fra disse mamsene i kommentarfeltet, men det kom aldri. Utrolig nok.

Apropos! Har dere sett Daniel Tiger? Det er en tegnefilm som durer gr mye her hjemme. Jeg blir nesten klin grn av den serien. Den tror jeg m ha hatt tidenes kvalitets-sjekkerunde hos en haug med psykologer, barnevern, mammapoliti, TIO-foreldre og spesialpedagoger fr serien ble lansert. "-Hvis du er sint, si det med ord" blir det messet nr klassekameratene til Daniel Tiger gr i klinsj med hverandre. "-Voksne kommer alltid igjen!" synger Daniel Tiger nr mamma Tiger og pappa Tiger er ute av huset og Daniel Tiger har barnevakt. Hvis du lurte p hvordan et hjerneslag og hjerteinfarkt og migreneanfall og siklestump fra helvette fles samtidig, s tror jeg det faktisk det kan utlses av 2 eller 3 episoder med Daniel Tiger. Og for alle dere som engang foreslo Drmmehagen som en serie til Maren? Dere kan brenne i helvette alle sammen. Jeg ville gitt flere av mine lemmer for slippe bli introdusert til Ninkinonk og resten av den psykedeliske syre-gjengen der. Torben trodde faktisk en stund at han var hypnotisert nr han s det. Klarte ikke lsrive seg. Helt fullstendig pleietrengende mens Drmmehagen durte p tv`n i stua.

Hey! Tilbake til mammapolitiet! Selv om jeg ikke fikk en eneste sint kommentar p at kidden min antageligvis kom til f traumer av starte i barnehage, s ser jeg dog at andre mammaer fr s det klasker av pisken til mammapolitiet andre steder. I en gruppe jeg er medlem i, diskuteres det ofte sikkerhet i bil og sikring av barn i bil. Og ja - jeg er i utgangspunktet for at vi sikrer barna vre s godt vi bare klarer, uansett pris og ubekvemmelighet. Jeg er, om det noengang skulle vre noen som er i tvil, aldri slepphendt nr det kommer til sikkerhet - men jeg er ogs bare en mamma som gjr s godt hun kan.
I gruppen stilte en mamma sprsml om hva man gjorde med bilstol til treringen sin p turistbuss i Syden. Svarene var mange, og tipsene handlet vel frst om fremst om ta med egen bilstol p reise. Men diskusjonen eskalerte voldsomt da noen spurte: "Men tar dere med dere egen bilstol til 3-ringen overalt p busser i Norge ogs?"

Alts, jeg skal ikke ta parti med noen her - men her er utdrag fra hva den unge mammaen mtte hre fra en annen mor:

"Slutt utsett barnet ditt for fare. La meg vre den som endrer tonen din, og ikke det at snnen din dr fordi du ikke tok vare p han. Den dagen hans lille kropp ligger vridd, blodig og dd i fanget ditt komemr du ikke til tenke "jaja, det var pes for meg sikre han, s dette mtte bare bli snn". Det er fullt mulig ha bilstol med seg, og srlig hvis du har vogn uansett. Det handler om finne lsninger."

"Er du virkelig s kort og arrogant at du ikke forstr at dette handler om holde barnet ditt i live? Det er ene og alene snakk om din uvilje til holde barnet trygt. Som sagt; den dagen du har tatt livet av barnet ditt med ignoransen di, hjelper ikke arrogansen deg f barnet tilbake. Hvordan klarer du leve med deg selv?"

 

Dette, mine damer (og herrer) m jo vre Nordeuropas mest ufine mte snakke fornuft til folk p! Jeg er i utgangspunktet enig med debattanten (som jeg flgelig har valgt gjre anonym, da selv moderator gikk inn i diskusjonen for moderere utspillene hennes) men jeg er et menneske jeg ogs - s kjente selvsagt det stakk i hjertet selv om kommentarene ikke var til meg..! Jeg tenker at man p et tidspunkt m sl seg til ro med at noen nsker gjre det annerledes enn andre, og at det selvsagt er HELT greit fortelle hva man BR gjre - men formidlingsevnen til denne debattanten skar helt ut i veikanten og dela en ellers s lright (og viktig) diskusjon. 

Flere hev seg inn i diskusjonen og kunne fortelle at det komme med to stykk barnestoler i tillegg til vogner til sine 3-rige tvillinger p bussen i Oslo, hyle hyt p bussjfren og si - "vent litt med kjre da, jeg m feste isofixen og setet til 2-punktselen her frst, tar bare 5 minutter ass!" var hyst usannsynlig for flesteparten som tok med seg barna sine p bussen uten egen bilstol. Barnehager tar heller ikke med bilstoler ombord p buss heller, jeg sier ikke at det er greit - men i mange tillfeller har man faktisk ikke noe valg..!
Jeg for min del har enn ikke tatt buss med Maren, s jeg veit faktisk ikke hva jeg hadde gjort. Men jeg er statistikk-misbruker, og en saklig debattant kunne henvise til SSB sine statistikker over "barnedd (0-7 r) i bussulykker i Norge siste 25 r" som var = 0. Det er forvrig et tall jeg nsker skal fortsette vre 0, og tallet br ikke utfordres ved at man tar sjanser selvsagt. 
Men da forstr jeg i grunn de som velger enkleste lsningen, selv om jeg forstr ogs at det er mange som IKKE tar den sjansen ogs. Det betyr ikke at noen mdre er mer glad i barna sine enn andre, det er viktig tenke p. Det jeg IKKE forstr er mten man forteller andre mdre hva som er rett og galt i mammaverden. Jeg har alltid vrt pdriver for at man skal sikre barna sine best mulig, og det var heller ikke diskusjonen i dette tillfellet. S nr jeg stakk hnda inn i det jvla vepsebolet, s fikk selvsagt jeg ogs hatten min pskrevet nr jeg kommenterte den ufine mten snakke til folk p.
Det er forvrig verdt nevne at denne litt ugreie debattanten ble moderert av admin fortlpende, men kommentarene ble stende lenge nok til at mange mammaer satt med hjertet i halsen og flte seg som verdens vrste mamma fordi de kanskje var en av de som sendte barna avgrde med barnehagen p tur uten bilstol, eller tilogmed hadde treringen p fanget nr man tok bybussen til og fra butikken. 

Hvorfor er det slik? Hvorfor er andre mammaer vre vrste kritikere? Hvorfor finnes det en selvutnevnt elite av "verdens beste supermammaer som aldri gjr feil" som setter kniven p stupen vr og forteller oss alt vi gjr galt? Hvorfor har det ha ftt et barn eller fler gjort deg til en jvla verdensmester, liksom? 

Jeg har ftt hre mye rart, og det har vrt flere "p" meg allerede fr Maren ble fdt. Jeg kunne knapt poste et bilde uten at et eller annet ble kommentert at jeg gjorde feil. S derfor var jeg livredd da jeg la ut innlegget om at jeg gledet meg til barnehagestart, for jeg visste at noen satt der ute og ristet p huet og syns det var idiotisk at jeg skaffet meg barn nr jeg uansett ikke hadde tid til ta meg av henne. (Jepp, det var det de sa!) Men n ser jeg at vi er mange, mange mammaer som sttter hverandre - og jeg er s evig takknemlig for at det virker som det snur litt. Og re vre moderatorer som tar til orde og sletter innspill som gr LANGT over streken for hvordan man fomidler tips og rd i en forumgruppe. 

Hva gjorde jeg med diskusjonen?

Jo, jeg skrev meldinger med hun som fikk s rene flagret og sendte trstende ord og styrkeklemmer. For jeg visste selv hvor utrolig godt det er nr noen gir meg oppmuntring nr jeg er i villrede (eller blir skutt p av mammapolitiet) - og er takknemlig nr mange gir meg tommel opp selv om jeg velger gi Maren mariekjeks og nugatti nr hun er syk, at jeg bruker vtservietter p henne (og ikke de dyreste, skal du vite!) og at hun sitter i lekegrinda og ser p tv mens jeg har meg ei etterlengtet pause fra de pedagogisk riktige sangene jeg m synge for henne. Og ja, "worst mom ever" gleder seg til barnehagestarten - det var jeg IKKE alene om gjre har jeg skjnt!

Takket vre mange av dere mammaene der ute som har kommentert, sendt melding og snapper til meg gjennom alle mine frustrasjoner p bloggen, s fler jeg meg som en "helt innafor mamma" p mamma-barometeret n! Jeg er dere evig takknemlig for det! Og la det aldri vre noen tvil, jeg vil heretter fortsette vre ganske pen om alle mine feil og mangler p dette omrdet, for kjrleiken og heiaropene jeg fr av dere overskygger hele jvla mammapolitiet som opererer p nettet - den perfekte mammaen finnes ikke, men fy faen s gode vi er allikevel! 

Takktakktakk! Supporterfrue - Line Victoria (bruker ikke tannbeskytter p dattera si nr hun leker i hagen)

 

 

 

 

 

 

 

Permisjonslivet, ogs kalt "Barselferie".

Jeg har full forstelse for de som simpelthen elsker vre hjemme med barna sine. Hele tiden. Ogs langt utover de mnedene man fr dekket gjennom vre helt fantastiske ordninger med foreldrepenger. Hvis man elsker det livet, s m det jo vre helt optimalt f vre hjemme i lange tider med sin lille kid og f kontantsttte etter det om man nsker vre ytterligere lengre hjemme, som bidrar rlitegrann p konomien.
Jeg er ikke helt der, og har i grunn ikke vrt s veldig glad for vre hjemme i s lang tid som jeg har. Jeg har flt meg utiltrekkelig fra dag n i den nye situasjonen jeg havnet opp i for ganske nyaktig 14 mneder siden, rett og slett fordi jeg flte meg som den eneste i verden som ikke visste opp ned p verken ungen, bleier eller signaler. Jeg lrte meg det etterhvert, og ting ble rutine. Og er det EN ting jeg i utgangspunktet ikke er spesielt fan av er det nettopp - rutiner. Men det mtte til, selv om jeg ble helt robot av det.

Da jeg gikk hjemme med Maren var jeg mest opptatt av finne p noe for f tiden til g. Det var shopping, trilling, besk hjemme og det var da jeg oppdaget noe som senere skulle bli min strste fiende - butikkkjpte kaker med lang holdbarhetstid. Fy fader, hvis du lurer p hvorfor du ikke raser ned i vekt nr man ammer, s ta en titt p bordet foran deg nr du ammer?! Det kan hende det er en synder der, haha! 
For min del var det s mye sjokolade, smkaker, butikkkjpte kaker i plastikk og ikke minst - LEFSER, som gikk ned p hykant. Ei mor m jo for pokker spise! Ironisk nok veide jeg det samme 4 dager etter fdsel som jeg veide 8-10 mneder etter fdsel og det skjedde ting da ammingen ble faset sakte men sikkert ut. Om noen skulle vre i tvil - jeg elsket denne delen av g hjemme i joggebukse og knaske p karbohydrater i bde fast, luftig og flytende form! 

Jeg har alltid skammet meg over at min permisjonstid ikke var fylt med lykke, egenprodusert barnemat, egenstrikkede klr, nyvaskede gulv, sunne middager og rosa slyfer i fjonene til Maren. Nei vet du - de 9 mnedene jeg var slitsomt mentalt fordi praten ofte ikke dreide seg om annet enn farge og konsistens p avfring og tips til f kidden til sove. Det siste hadde jeg jo ikke noe bidra i samtalen med, jeg har jo vrt vesignet med et barn som sover som ei dukke man rsker ut batteriene ved leggetid og smetter de inn igjen klokken 08.10. (Fremdeles ikke hatt en vkennatt, nei!) Men man blir faktisk helt tom i huet av ikke f den samme utfordringen og pvirkningen som man fr nr man str opp for g p jobb, tilbringe tid med kollegaer og arbeidsoppgaver, og fundere i bilen p vei hjem hva det er som tar kortest tid lage - plser i brd eller fiskeboller i hvit saus. Helt serist fles det som om hele min permisjonstid var i en diger boble jeg egentlig lengtet etter skulle sprekke.

S kan alle smbarnsmdre som elsker hjemmetilvrelsen ta ladegrep om gevret sitt og sette lpet mot meg for det jeg skal si n..:

JEG GLEDER MEG VILT TIL BARNEHAGESTART!!!!!!!!!

Herreminhatt, jeg vet ikke hvor jeg skal gjre av meg, faktisk. En del av meg rett og slett lengtet etter f sendt Maren avgrde i barnehagen. Hun har bikket 14 mneder n, og jeg syns det er ALTFOR lenge ha henne hjemme frem til hun er 16-17 mneder. Det er hvertfall vr oppfatning, for det merkes s utrolig godt at hun virkelig trenger den barnlige mentale pfyllingen av aktivitet og sosiale oppdagelser det er mte barn som kan utfordre henne litt. Dessverre for oss var det ikke mulig f plass tidligere, men snn er det for noen. Vi har lst det veldig fint ved god hjelp av en paps som har hatt ekstra lang pappapermisjon med ferieuker, samt besteforeldre, naboer og kusiner som har hjulpet til med f kabalen til g opp. 

Hun er tff som toget, og frykter veldig lite. Hun knytter seg til alle hun mter, og ikke rent sjeldent opplever jeg at hun holder rundt beinet og vil kose seg opp av den som gir henne litt oppmerksomhet. (Kose seg opp - betyr at hun strekker armene opp mot deg og vil kose og borre ansiktet sitt ned i skulderen din)  Hun er tillitsfull og veldig lett glede og underholde - s jeg bde hper og tror at barnehagen vil vre et utrolig godt sted for henne f knyttet nye bekjentskaper og mental stimuli som vi ikke kan tilby henne.

Vi har ftt plass i den barnehagen som var frstevalget vrt, og bde Torben og jeg er relativt klare for levere henne der 1. august for lage oss en ny hverdag. Hente, bringe, middag, lek, kos. Srge for at jobb er jobb nr hun er i barnehagen, og at tiden etter barnehagehenting er remerket Maren. Legge fra seg bde mobil og mac klokken 16.00 blir utrolig godt, for slik det er n veklser vi p hvem som skal f lov til dra p jobb fles det som. Jeg gleder meg uendelig mye til at de ansatte i barnehagen skal forelske seg i henne slik vi har gjort, og med magiske, pedagogiske og viktige kunnskaper, skal skape en fantastisk spennende hverdag for Maren i barnehagen. Jeg vet allerede at barnehagen Maren skal vre i er en trygg, fin og utrolig hyggelig sted vre - med faglig dyktige ansatte og utrolig fine omgivelser. ❤️ Jeg er ikke bekymret for fem flate re! Jeg er bare takknemlig for at Maren skal f lre masse nytt av dere i tiden som kommer!

N skal Torben straks tilbake p jobb etter pappapermisjonen sin, s de to neste ukene m jeg ha litt alternative arbeidstider. Litt hjemmekontor og litt korte dager p kontoret - men det er ikke noe problem -  s lenge jeg vet at det venter seks ukers ferie sammen alle tre, etter de to arbeidsukene?! Veldig usikker p hva det er vi skal finne p i alle de ukene - men vi skal nok f kost oss maksimalt!

Jeg kommer nok ogs til jobbe litt innimellom - jeg har blant annet en Oslo-tur p trappene og et par konferanser jeg m sveipe huet mitt innom - men ellers blir denne sommeren ganske behagelig for undertegnede. 

(Slike dager som dette ser jeg for meg i sommer!)

..og S kommer barnehagestarten som sparker oss inn i en helt ny epoke av livet vrt!

GledermeggledermeggledermegS!!!!

Ukens frustrasjoner fra notatblokka mi!

Buhuu! Som om ikke jeg har vrt gretten nok fordi jeg ikke har ftt tilbringe tid med dere p bloggen denne uken, s kan du takke fader p at jeg har irritert meg over en hel haug med annet FJAS! Uken har riktignok vrt superbra, for jeg har ftt jobbe med noe veldig spennende - men det har jo tatt hele dager fra 08.00 til utp kvelden, og straks vi er ferdige s m morgendagen forberedes igjen. S jeg har rett og slett ikke hatt tid til blogge, selv om jeg har bevret etter gi lyd fra meg! Men guess what!? It`s a wrap! Det fantastiske crewet vi har hatt besk av den siste uken dro hjem idag, og n er det tilbake til hverdagen igjen!

(Litt usikker p hvorfor jeg bare har sminket det ene yet. Pussig greier den smbarnsmor-tka som kommer sigende...!)

Jeg har jo oppdatert litt facebook i pausene innimellom da, og lagt ut en artig liten snutt der Torben filmet meg i graviditeten - det var morsomt se hvor mange som kjente seg igjen der jeg gikk fra glede, grt, sorg, frustrasjon og latter p under to minutter. Hvis du vil er du velkommen til flge meg p facebook som du finner HER eller p instagram eller snapchat: Linevictoriahus

Snn! Nok selvskryting - snn kan jeg ikke holde p vtt, vi m hoppe til det jeg har p hjertet... 😅

Nemlig litt frustrasjon jeg har notert meg ned p mobilen hver gang det bikker litt over for meg! Noen sier jeg m telle til ti, men jeg bare skriver ned p mobilen - og nr det er mye nok p notatblokka, s passer det legge ut som et blogginnlegg. Her er ukens frustrasjoner!

💣 Jeg syns det er veldig underlig med folk som selger mobiltelefonen sin og skryter av at plastikken p skjermen fremdeles er p glasset. Mobilen er da alts brukt i nesten ET R med plastikk p skjermen. (?) Alle vet da for pokker at telefonen er nyttesls bruke berringsskjermen nr beskyttelsesplastikken er p, s hvorfor prver du lure meg til tro at du har tatt s sykt godt vare p den? Dette var faktisk noe jeg irriterte meg over for mange r siden ogs, da mobilen hadde bare en liten skjerm og ikke noe berringssgreier. Da lp folk rundt med en veldig frynsete blank lapp p skjermen og skryt av at plastikken fremdeles satt p. Jeg kjpte faktisk engang en BIL jeg, der eieren ikke hadde tatt av plastikken p setene - selv om bilen hadde gtt 12.000 kilometer i lpet av et r. Da snakker vi. Hvem prver disse menneskene imponere? Hva oppnr man egentlig med vre...eh, ja - p grensen til gal?

💣 Nr vi er inne p kjp/salg-sider. Jeg elsker kjpe brukt, for det er ofte penger og milj spare. Men nr folk selger plagg og ting for 5 kroner per stykk, s tenker jeg at det m da vre utrolig mye hyggeligere heller gi de bort til veldedighet? Alts, gi de bort til Fretex eller putte i en snn UFF-boks? Kanskje fylle p i bytte-teltet p splefyllinger? Man blir jo ikke rik av rydde is skapet p denne mten, og de som leter etter klr for 5 kroner per plagg kan jo heller f det gratis..?! Er man enig her, eller er jeg helt p viddene? Jeg bare spr!

💣 Emballasje er noe forbanna drit. Vrst er det nr man har kjpt ny saks fordi man trenger det, og ironisk nok trenger saks for pne emballasjen rundt saksa. Oh, the irony! 

💣 Mammapoliti. Ferdig snakka. De burde hatt seg en real smekk p fingra. Jeg gikk faktisk til det steget sende en chatmelding til ei som fikk s rene flagra av et medlem av mammapolitiet som ikke klarte fremme sitt (faktisk) gode budskap om sikring av barn i bil, p en normal og respektfull mte. Jeg sendte melding til offeret som satt p andre siden og fikk s rene flagret av en besservisser i kommentarfeltet, og bad henne om lukke rene for de stygge og hetsende kommentarene som kom i hennes retning av denne "ene ridderen av en perfekt mamma som gjr ALT rett". Etterp slang jeg meg med i diskusjonen og bad instendig om at man veldig gjerne m fremme og fortelle viktigheten av sikring av barn i bil, men kommentaren(e) hennes var s ufint formulert at jeg brakk meg litt.  fortelle om erfaringene sine om hvordan man br sikre barn i bil er SUPERVIKTIG, men man skal utvise forsiktighet nr man er uenig og hvordan man ordlegger seg. Heldigvis gikk moderator inn slettet mange av kommentarene hennes - jeg mener bestemt at engasjement er viktg, men fremtoning er om mulig enda viktigere.  Jeg hper alle mammaer sker svar og erfaringer et annet sted enn hos mammapolitiet! Nr raseriet mitt har lagt seg s blir det nok et og annet blogginnlegg om snne folk. Jeg blir helt svett!

💣 N M alle lre seg sette tilbake handlevogna, for jeg fr fullstendig spader nr jeg er p butikken! Det er absolutt ingen grunn til la den bli stende ved kassa, p parkeringsplassen - eller vre s teit at du triller den til inngangen der det forvrig IKKE er noen oppsamlingsplass for de. Og nei - du er ikke innafor selv om du setter handlevogna di inn i en annen lat faen som ogs har satt vogna si midt p parkeringsplassen. JEG SER DEG! Og les gjerne blogginnlegget mitt om handlevognene HER - det blir aldri gammelt nytt, for folk lrer jo fasen ikke!

Vet du, n m jeg nesten stoppe fr dere tar meg for vre ei skikkelig heks - jeg er ikke det ass. 

N skal jeg legge meg med de rette beina og st opp med det til hyre. KOSEMOSEOVERDOSE! ❤️

Supporterheksefrue - Line Victoria

 

 

 

 

JEG SA HOPP, KJRRING, HOPP! (Btlivets gleder)

Endelig er den satans bten ute av hagen! Ah, fy fader ass - samme stresset hvert eneste r. Pakke den ut, rydde, vaske, klargjre, pusse, polere, bunnstoffe, f p propeller, gjennomfre servicer og helt til slutt, finne frem de helvettes fortyningstauene man bare VET ble liggende igjen rtne p brygga i fjor, fordi noen sa de skulle sveipe nedenom fr hststormen kom dela foryningstausene som ble liggende ute. 

Anyway, n er skipet ute og ligger trygt i havna. 

N vet jeg hva som er i vente denne sommeren: 

Den virker ikke lenger. 

 Den er delagt. 

 Vi m kjpe nye slike og de koster 12.000 kroner. Per stykk."

 Hvor la vi grillen?

Har vi GLEMT redningsvestene igjen? 

 Hvorfor lukter det septiktank p badet? 

 HVA ER DET BRUNE SOM LEKKER FRA DASSEN?.

Har vi husket betale medlemskapet i redningsselskapet?

Hvor er ungen?

 

..og s har vi jo kommunikasjonen vr som alltid blir s himla mye drligere nr sola steker eller regnet ser ned.

 Du m for faen HOPPE nr jeg sier det! 

 Har du glemt ta med deg tauet i land? 

 DREGGEN! STOPP! BAKK!! med tilhrende stygge blikk fra de nyrike med blankpolerte skrog og ikke s mye som en negleripe p dekk. 

 Dere kan ikke ligger her, for vi har holdt av! 

 400 kroner i havneavgift? SERIST? Kom Line, vi drar ut p holmene istede. I stormen. 

Legg ut fendere p styrbord side. Babord side. Det er babord ja, VENSTRE SIDE! DIN HYRE SIDE! 

Jeg skal drepe deg. 

Funfact: Jeg har forvrig lrt noe nytt denne sesongen. Sjrverflagg! Har man sjrverflagg i masta eller p bten s viser det andre sjfarere (eventuelt advarer, om du vil!) at Her er det unger - STYR UNNA!" eller Her er barn som kan leke med andre barn - Kom gjerne hit! Det visste jeg faktisk ikke! 

Den gode stemningen fortsetter som regel til langt ut p natt. 

Luka str pen din dust!

Herregud, vinterdyner i 40 varmegrader

slippe en bnne i en s liten bt med tette skott er jvlig urimelig gjort av deg, din sadistiske faen. 

IKKE TA P MEG!
(For vi husker alle veldig godt hva som skjedde forrige gang du tok p meg ombord i bten: )

..og slik fortsetter det helt til bten omsider er p land igjen og vi sier til hverandre at neste r skal vi skrape enda bedre, bunnstoffe enda bedre, kjpe nye propeller, f fiksa flotte fortyningstau, kjpe p-piller og prve f bort den jvla spagettiflekken p den hvite drken. Og hpe ekteskapet varer.

Jeg elsker btlivet alts. 

Supporterbtfrue er p facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

Endelig tatt inn i varmen igjen!

Jeg har vrt ptvunget en Porsgrunns-pin de siste mnedene. Stolt har jeg riktignok brt den, men med ei litta bismak - for jeg har vrt vel vitende om at det sitter en annen ordfrer i min egen kommune (Bamble) bevrer etter sette sitt kommunevpen p meg han ogs. (Eller i hvertfall liker jeg tro det, da...!) 

Jeg fikk uansett formidlet mitt nske, via litt god gammeldags interkommunal sladring, at jeg nsket meg en ordfrer-velsignet pin med Bambles logo.

S BLE det omsider min tur da. Til merkes for livet. Med kommunevpenet p hjertesiden av antrekket mitt kan jeg n stolt ta inn over meg at jeg har blitt ekte bambling igjen. Skatter til Bamble, bostedsadresse i Bamble, og dr sannsynligvis glamourst som 94-ring nettopp i Bamble. (Jeg ser for meg at jeg griner til meg en snn mopedbil av Hjelpemiddelsentralen, og at jeg fremdeles ikke engang som 94-ring har lrt meg rundkjrings-reglene utenfor Brottis.) Hallgeir ville nok kanskje at kommunemerket p jakka mi skulle ta plass sammen med en viss pin med rose-logo, men tiden fr vise kjre Ordfrer. 

Og for en merkedag det ble for undertegnede da! Man kan jaggu ikke bli annet enn litt ekstra glad i kommunen sin nr ordfrereren vr str vifter med byvpenet i pin-form, ikledd kapteinslua si! (Veldig dobbel betydning tror jeg, siden byvpenet i Bamble er et ror, Hallgeir styrer skuta) Tenk, han her, og 14189 andre knallfine mennesker flyttet jeg hjem til. ❤️ 
Fra ti r i Oslo, tre r i Porsgrunn og endelig p plass i Bamble kommune som jeg har bde elsket og hatet gjennom et 35-rig liv. Hatet litt fordi dialekta satte sitt preg p min finpolerte Oslo-dialekt jeg mtte konvertere til i min tv-tid, men akk s godt komme hjem til noen som sier "skven", "kjrka" og "Fyttehelvetteeee" nr spoiler`n p Volvo`n datt av p Salensletta. Elsket litt, fordi det finnes ikke mennesker som Bmblingr noe annet sted enn nettopp p Solkysten i Grenland. Eller, du finner et par av de i pensjonert utgave i det store landet Syden riktignok, men la g.

For et par r siden skrev jeg faktisk en unnskyldning til Grenland, og mitt elskede Bamble. Jeg syns teksten egentlig passet veldig godt n som jeg har blitt tatt inn i varmen igjen p ordfrerens kontor.

❤️❤️❤️

Oslo, juni 2005:

-Jeg skal aldri mitt liv bo i Bamble igjen, jeg skal bo her i Oslo resten av mitt liv! ropte jeg og slo ut med hnden. I den andre hnda satt jeg med en skinny americano med soyamelk. Eller no. Jeg husker diskusjonen veldig godt. Jeg satt der med tre Oslo-venninner og snakket om fremtiden. P en hipp caf p trendye Grnerlkka med min perfekt tempererte soyakaffe snakket jeg nedsettende om hjemstedet mitt, som hadde gitt meg en trygg og fin oppvekst samt gode minner.

Jeg var 22 r og hadde allerede bodd i tigerstaden i 3 r. Som 19-ring var jeg innom Bergen og Trondheim et rs tid, fr jobbmuligheter i tv-bransjen trakk meg til Oslo. Og det var ingenting jeg var mer bestemt p  - enn at jeg aldri skulle dra tilbake og bosette meg p hjemstedet mitt, Bamble.

Av en eller annen merkelig grunn s hadde jeg lagt hjemstedet mitt for hat. Jeg la igjen grenlandsdialekta hjemme p pikerommet og snakket perfekt Oslo-bokml uten a-endelser. De eneste a-endelsene i sprket mitt jeg tillot meg var pappa, villa og visa. Jeg glemte ogs om det het p Stathelle eller i Stathelle nr jeg en sjelden gang refererte til hvor i Bamble jeg kom fra. Kanskje jeg sa i Stathelle fordi det hrtes mye finere ut. Det var ogs p et tidspunkt viktig for meg gjre et stort poeng ut av at jeg IKKE var fra Grenland, for det var som banne i kirken hvis man nsket gjre et positivt inntrykk p noen innenfor ring 3 i Oslo. 

rene gikk, og jeg begynte nrme meg 30 r. Den bermte 30-rs krisa. Jeg frekventerte fremdeles de kule caf`ene og hadde nettopp betalt flere millioner for en leilighet med renoveringsbehov p kun 41 kvm. Men hey, den l jo p ultrakule Grnerlkka - det kosta vre trendy! 

Jeg vet ikke helt hva det var som gjorde utslaget. Snn helt uten videre sa jeg opp jobben min i TV 2 og la ut leiligheten med alle mblene mine inkludert, for salg. Det kan ha vrt min 142. gule parkeringsbot p frontruta p bilen min. Det kan ha vrt at jeg mtte betale 124 kroner for en 0,4 l p et utested. Det er mulig at det utslagsgivende var at jeg mtte ta taxi hver eneste meter jeg skulle forflytte meg p kveldstid, grunnet den voldsomme overfallsblgen Oslo hadde det ret. Eller s var det rett og slett de uendelige lange bilkene som gjorde at jeg jeg resolutt pakket sammen resten av tingene mine og gav nkkelen til ny eier av leiligheten.

Arbeidsledig, singel og dels hjemls satt jeg p Gardermoen juni 2013 etter ha reist p en jorden rundt-reise for finne meg selv p overskuddet av leilighetssalget. Jeg hadde sett s mye av verden at jeg var helt utslitt. Jeg hadde ogs rukket fylle 30 r i lpet av reisen, og n var 30-rs-krisen i full blomstring. Pappa plukket meg opp p Gardermoen midt p natten og spurte hvor jeg ville bli kjrt til. 

Kjr meg HJEM! Og s kjrte vi hjem til Bamble.

Det fltes litt som et kultursjokk flytte fra verdensmetropoler som Kuala Lumpur, Bangkok og Kairo og s rett hjem til Bamble. Pappa og min bonusmamma hadde et hus tilgjengelig for meg p Sandya. Jeg tenkte at det var eksotisk nok for en stund, og tok med meg flyttelasset ombord p ferja til Sandya. Da jeg var ung trodde jeg forvrig at Sandya var et sted man sendte folk som ikke klarte oppfre seg. Jeg trodde vel kanskje Sandya var litt som Basty. I flge Wikipedia er Basty en y i Oslofjorden som opprinnelig hadde et skolehjem for slemme gutter. Det er litt flaut innrmme, men jeg trodde faktisk Sandya var et slikt sted, helt frem til jeg faktisk skulle flytte dit selv som 30-ring. Bortsett fra at jeg n skulle gjre Sandya til et sted for single, barnlse, arbeidsledige kvinner i sin vrste/beste alder med min adresseendring.

P mitt aller minst glamourse, med hret i en deilig palme p huet, usminket i joggebukse og med en ryk i begge hender, knakket det vennlig p bilruta i ken p vei ombord p ferja. Matrosen Torben. Min gamle barndomsforelskelse fra 15 r tidligere tvang seg inn gjennom bilruta og gav meg en stor klem. S hyggelig at du er p hjemlige trakter, Line! Dette er stas! 

Det var virkelig ikke p denne mten jeg hadde sett for meg mte min fremtidige mann. Istedenfor champagne og 5-retters p en dyr restaurant, bestod vr frste stevnemte av 3 liter billig rosvin p terrassen med Postgirobyggets Sommer p jorda fra hyttaleren p telefonen til langesundsgutten Torben.

Jeg glemmer aldri tekstmeldingen jeg sendte til venninnen min i etterkant. Jeg har rket p en smell med ferjefyren, n kommer jeg meg aldri av den ya her! 

Det tok ikke lang tid fr jeg kjente at det i grunn var utelukkende positive sider ved flytte hjem igjen. Nrheten til sjen. De overkommelige boligprisene. At folk vinker og smiler nr du kjrer feil i rundkjringen, og ikke viser den midterste fingeren p hnda. Konsertene p Wrightegaarden. Turomrdene. Btlivet. Familien min i gangavstand. At ingen hever yebryna nr du har p deg slippers og joggebukse p butikken. At de p vinmonopolet passer p bestille opp mer av den billige rosvinen nr det nrmer seg bursdagen min, og at de p KIWI spr om jeg ikke snart er tom for vaskepulver - for det er jo en stund siden jeg kjpte den forrige pakken.

Overraskelsen var ogs enorm da jeg fant ut bamblingene tilogmed har ftt ynene opp for sushi og ftt egen sushi take-away! Hva er det egentlig Oslo har som ikke Bamble har n? Bilk? Overentusiastiske parkeringsvakter p provisjonsbasert lnn? Overpriset, perfekt temperert skinny kaffe latte med soya? Det er absolutt ikke noe jeg savner! Det smakte jo dritt, uansett.

S dette, kjre medbamblinger, tolk dette som min unnskyldning til dere. Jeg er lei meg for at det mtte ta 10 r i Oslo fr jeg oppdaget hvilken perle Bamble er. Jeg har egentlig savnet dere, og jeg har kommet for bli.
Borte bra, men hjemme best.

Edit:

Selv noen r etter at jeg skrev denne unnskyldningen til mine medborgere, har jeg om mulig blitt ENDA mer entusiastisk bambling. Jeg elsker mine 14186 medborgere i denne vidunderlige kommunen. 

Min-pin-sin! 😍

Bamble-supporter; Line Victoria. 

 

Og vipps! S ble plutselig sjampagnedagsfylla byttet ut med varm brus, smokk og gnagsr!

Alle disse 17.mai`ene i livet mitt - de har vrt champagnefrokoster med dertilhrende fylla, det har vrt arbeidsdager i TV-ruta (av fri vilje, jeg elsket jobbe 17.mai) og det har vrt dagene der jeg har brukt skarptromme-takta til la den pulsere i takt med hodepinen etter x antall 16.mai-fester. I fjor ble den noe redusert siden vi hadde en to mneder gammel baby og jeg var livredd for ta henne med ut i dagslys. 

Men i r!? I r utfrte jeg litt foreldremagi om jeg fr skryte av meg selv, for jeg tror vi intet mindre enn TRE tog p tre forskjellige steder. Jeg bakte kake og kokte kaffe, satte ut flagg og var klar til tiden. Og for toppe heile driden s fikk jeg fasen i meg p meg bunaden min ogs! (S helt sprengt ut med ammepuppene hengene over fronten, men hey - jeg fikk den p!)

Dagen startet dagen fr dagen, da jeg plutselig kom p at jeg i vrberuselsen hadde tatt p meg kakebake/kaffe-oppdrag for velforeningas arrangement i rundkjringen der vi bor. Som om ikke det var nok s var jeg jaggu frekk nok til proklamere at det IKKE skulle vre en snn langpannekake nei, det skulle komme skikkelige greier fra husmora i nr. 3 p Eik Asvall! Er det muuulig. S mens jeg svingte et par poser med ferdig kakemix og ferdigglasur (hvem er det jeg prver lure liksom, sukk...) oppdaget jeg plutselig at det manglet EN viktig ingridiens i gulrotkaka. Jepp, du tippet riktig - gulrot! Ass, jeg trodde liksom snne ferdigposer bare skulle blandes med vann og olje, men der tok jeg grdig feil. 

6 raspa nyinnkjpte bensinstasjons-gulrtter senere og jeg stod der og tenkte stille i mitt sinn at det var fryktelig dumt IKKE nske seg kakefat eller langpannestekeplate til jul eller bursdagene tidligere. S jeg mtte lage gulrotkake til hele boligfeltet i...hold deg fast... sm lasagne-former. Dekket med slvfolie, s s det hvertfall sykt hjemmelaga ut..!

(Det frste) korpset kom forbi huset vrt klokka 09.00 - og vi stod parate. Maren var ikledd sin nystrikkede Vestfoldbunad, gjort p 5 dager av verdens beste (og raskeste) tante Gro! Jeg elsker rett og slett strikkede plagg, og jeg er evig takknemlig for at jeg har bde en svigermams, bonusmamma, tanter og filletanter som strikker plagg til diktatoren.

Jaggu mtte vi Brannbamsen Bjrnis i tog nr. 2 ogs, snn apropos skal ikke JEG klage p varmt antrekk denne sommerdagen - haha!

Under ser du forvrig bilde av aspirantkorpset til Stathelle skolemusikk som startet dagen vr. Deretter toget vi opp til rundkjringen/lekeplassen der det var en hel haug med gode naboer, kaffe og (gulrot)kake. 

Da vi satte snuta mot Stathelle og barndomshjemmet mitt for se nok et tog og spise en bedre lunsj, og Maren var i sitt ess. Foten trampet i takt med korpsets stortromme, stor stas!

(Liker ikke legge ut bilder av ansiktet til Maren, men ville vise de fine detaljene p bunanden hennes.) Slja er fra kolleksjonen til PiaogPer, og jeg mener oppskriften p bunaden er Sandnes Garn sin. (Strikket i strrelse 2 r)
Skjorten (skjorte/body i ett) og kysen er fra NameIt, bunadsskoene husker jeg ikke hvor er fra... (Pony eller noe?) 

Det finnes jakke til bunaden ogs, men den mtte vi drye litt med - siden det kunne bli litt i varmeste laget for diktatoren..! 

Etter tog nr 3 med dertilhrende kaffe og kake i Langesund kapitulerte bde mor og barn, og mamsen kjrte hjem i bare strmpebukse og skjorte. Maren p sin side takket av festen i vogna og hadde sovende nachspiel frem til dagen etter. Ikke i vogna velogmerke...!

De neste dagene i pinsen har vi egentlig bare latt oss styre av vret. Vi har rigget opp badebasseng til diktatoren p terrassen og gjort unna btpussen. Jeg har gtt bananas med blomsterbudsjettet og murt opp igjen blomsterbeddet som drlige venner har kjrt inn i til stadighet. 

(Dere skal f se etter-bilde nr jeg fr ladet kameraet mitt...! Jeg M bli bedre p bruke det fancypancy-kameraet mitt ass!)

N blir det gjre seg ferdig med en oversikt og ukesplanlegging, jeg skal bli flinkere p litt mer rutiner og planlegge bedre for meg selv. Trening, effektiv arbeidstid og kvalitetstid med Maren er av de tingene jeg vil bli mye flinkere p faktisk ha ordnings p. Jeg orker ikke leve litt snn...spontant. Jeg blir faktisk litt sliten av det!

Forresten - finnes det en smbarns/familieapp der man har felles kalender (evt en kalender som lar meg dele kalenderen min med mannfolket) der man ogs kan dele oppgaver og huskelister og handlelister og slikt? Tar gjerne imot en fiffig mom-hack-app hvis noen vet om noe! :-)

Snakkas! :-)

😵 h, auuu! Rva mi. Armene mine. Selvtilliten min. Auu! 😲

Det er tirsdag, og jeg kan allerede logge TO treningskter denne uka. Jeg mtte nemlig melde meg ut ei litta periode av kurset denne vren, rett og slett grunnet et par uheldige rsaker og grunner i hverdagen som tok litt mer plass enn jeg trodde. Det var ikke snn jeg ville at det skulle vre. Jeg jobbet hardt de frste 7 ukene, men s opplevde jeg ei litta krise og mtte legge kurset litt p is. Det tok litt mer tid og energi av meg enn jeg hadde regnet med, s det endte med at jeg pauset kurset litt mentalt og lot det skure litt de neste ukene. Men i forrige uke bestemte jeg meg for at jeg faktisk m tenke p meg selv frst og fremst - og forskte resonnere meg frem til hva som skulle til for at jeg fler meg bedre. Mange av tingene p lista mi handlet mye om selvflelse og mestring. Selvflelse i forhold til hvordan jeg fler meg mentalt handler mye om hvordan jeg fler meg fysisk ogs. jeg har ikke vrt fink til trene eller vre i aktivitet, og det gr mneder mellom hver runde p spinningsykkelen. Den bermte drstokkmila satt JVLIG lang inne!

(Dette var egentlig det peneste "se s sliten jeg er etter trening"-bilde jeg fant... Sannheten var faktisk mer som dette:)

("Du er s fiiiiiiin nr du er undervinkla og skjeler ass!")

S ja, jeg vasket favorittreningstyet mitt og brukte tymykner med god lukt. Jeg fant frem de rosa spinningskoene mine som l i en btte i garasjen (!). Der har de ligget siden jeg var 6 mneder p vei med Maren og jeg tenkte at bekkenlsning heeelt sikkert blir bedre av litt spinning. (Tok feil, bare sier det.) 

Fine uniformen min. Og som Torben s fint proklamerer - "Flott med stretsj da, den logoen til Paragrafrytterne har jo faen aldri VRT STRRE!!!" 

Det velkjente jomfru-gnagsret i rassen meldte sin ankomst ganske tidlig. Trengte ikke mer enn ett par trkk p sykkelen fr jeg kjente at to stykk blemmer p innsiden av skinkene gned seg frem og tilbake p det dobbeltpolstrede sykkelsetet. Ikke bare var setet polstra med et gel-sete jeg har med meg hjemmefra som jeg trer over sykkelsetet, men jeg har ogs polstring (bleie) i rassen for f en smuuuuud overgang fra sofarv til sykkelrumpe. Jeg mtte faktisk st-sykle store deler av timen, for det fltes som jeg hadde hadde glemt igjen et sandpapir mellom rva p et tidspunkt. Har du hatt skikkelig rassgnagsr? Da vet du hva jeg snakker om. Akkurat n sitter jeg pent p hemorroide-puta mi (en slags badering) og lar rva hvile med en skinke p hver side av ringen s kotelettene ikke kommer nr hverandre. 

vre sr i rven etter spinning er en ting, men ei treningskt gav meg akkurat det jeg hpet p heldigvis: Etterlengtet ENERGI i hverdagen. S hva gjr jeg nr jeg kommer hjem fra spinning? Jo, jeg gr igang med polere faenskapet ute i hagen. 27 fot (8 meter - og to sider!) med gr-skitten bt skal vaskes, rubbes og vokses - deretter poleres. Armene mine har ikke blitt lftet lengre enn bort til fjernkontrollen de siste mnedene, s denne voldsomme veivingen (eller poleringen som man kaller det) med armene over huet langs skutesiden tok voldsomt p, og hele dagen kan i grunn kalles en enorm syrefest for bde rass, bein og tilslutt da armer. For man str faktisk med armene OVER huet og polerer nr bten str i hagen og gardintrappa bare byr p problemer. Jeg trenger vel ikke mtte g i detaljer p hvordan armene mine fltes etter mandagens kt, for det skulle nemlig bli vrre dagen etter.

Jvla bt. Nr kommer selvpolerende bter? Takk, jeg tar en.

Stl, men full av pgangsmot bare ei smbarnsmor med kaloriunderskudd og lavt blodsukker kan ha - s dukket jeg opp p kursdag OG trening idag ogs. Jeg hadde bare ikke ftt med meg at det var TRX/slyngetrening for hele kroppen som stod p treningsmenyen, hadde jeg visst det hadde jeg lagt meg p parkeringsplassen utenfor og latt meg rulle over av en av Bamble kommunes sopebiler, for det ville faktisk gjort akkurat samme nytten.

Jeg gyv ls p de jvla hndtaka som hang ned fra taket. Dro meg selv opp en - to - tre? Diser med rva frst i parketten og kjenner det brenner i gnagsret mellom rompeballene etter den overraskende smellen, det brenner i henda etter ha lftet noensttikilo fra bakken og opp etter armene p pur vilje og ikke absolutt ikke styrke. Jeg trodde armene ble hengene igjen i ringene mens resten av kroppen datt ned, i hvertfall fltes det snn ut. At jeg bare l p gulvet og s armene mine dingle fra slynga, armer som n var blitt hele 32 cm lengre. At jeg toppet hele driden med gnagsr p fttene, en brekt negl og en kontaktlinse som hadde funnet veien bak i yehulen min hjalp jo selvsagt ikke p formen min heller da. S jeg satt der hvilte i ganske nyaktig 3 repetisjoner fr Hilde bitchet meg opp p beina igjen for flere pullups og derretter planken med beina festet i seler. (Hadde jeg ikke hatt p meg treningsklr, men Evas frie drakt s hadde jeg sett ut som et kadaver i en sexslynge - og det bildet vil jeg at du rister ut av huet ditt med EN jvla gang.)

Ok. S sitter jeg her n da, klokka akkurat bikket midnatt og jeg skal slepe armene etter meg og lfte tannbrsten opp til kjeften. Deretter skal jeg sette albuen p vasken for f sttte nok til at den elektriske tannbrsten pusser hver eneste sesamfr og gojibr ut av mellomromma mine. S skal jeg forke smre rassen med den samme bedvelseskremen som jeg fikk rett etter fdselen, jeg har nemlig spart ei ekstra tube til slike anledninger.

God natt, my ass. (Bokstavelig talt) 🎈

💩 Ei lita historie fra gamle dager - Russ 2002 (OBS: Kan virke opprrende p mfintlige mager)

Russetiden. Kjre akk og vene, det er mange r siden.

Jeg var Russ 2002, med andre ord var jeg russ nr dagens ungdom gikk i bleier og sa BAAH til alt. Ikke s ulikt dagens russ egentlig, bortsett fra russedressene er s trange at det knapt er plass til bleie lenger og istedefor si BAH til alt s sier de tsje, spchpaa og hukke. 

Jeg vet at jeg gledet meg over evne til denne tiden, og var i fyr og flamme da jeg kunne ta p meg den altfor store, rde snekkerbuksa med frynsete bokstaver som ikke ville sitte godt nok fordi jeg var for rask med strykejernet. P russelua mi stod det Hyre-Vimsa, fordi jeg var i Telemark Unge Hyre (jeg SA det var lenge siden) og jeg var et skikkelig vimsehue.

Jeg ladet opp med sanger som I wanna fuck you in the ass og Blow my wistle, bitch", som seg hr og br for en jomfruelig (ehh.. fail) russ p 19 r. Bilen var en Citroen med hyt tak som vi kjpte for 9000 kroner av kontordama p kjreskolen vi alle hadde tatt frerkort ret i forkant. Citroengen ble malt med signalrd bengalakk som kostet oss en formue, og etter ha rsket ut seter og omplassert disse til en lounge for 6 pers (og 3 plasser foran), ble det lagt et brukbart gulv av flott eikeparkett som en av oss hadde ftt billig av kjresten. Da alt stod ferdig oppdaget vi at vi manglet lyd, s vi brukte en tusenlapp p en basskasse vi plasserte under settet. Derretter ble det rosa plysj, hnsenetting og nakne barbier og Kens hengende rundt. Vi fikk ogs tak i mannefrisrhoder fra en spledunk uutenfor som ble hengt opp som trofeer p veggen i bilen. S manglet bare navnet p bilen.

HORE P SPORET! 

Vi var ni jenter. 8 fra dramaklassen og ei fra musikklassen. Klare for erobre verden. 

Frste natten i russetiden og Hore p sporet stod parkert halvtrygt i svingen der jeg bodde. Jeg bodde nemlig lengst unna, og hadde som jobb plukke opp alle jentene p vei til skolen.Den natten ringer Brni (naboen) p hustelefonen (jepp, det er S lenge siden jeg var russ!) og kunne informere om at han hadde sett noen romstere rundt i russebilen vr midt i natten. Jeg skreik til. Ikke FAEN om noen skulle delegge russetiden ved ramponere Horebilen vr, og jeg la selvsagt skylda sporentreks p blrussen p Brekkeby VGS, den jvla drittskolen med konomi, administrasjon og han kjekke med sideskill og lugg til nesten haka. 

Jeg vekte hele huset og pappa lp ned gata natterstid med, hold deg fast, en KS! Verdens mest sindige srlending med ei KS i handa, faktisk.. Mamma ringte politiet og de sa at vi ikke trengte vre bekymret. Mamma svarte forvrig politiet at det ikke var Horebilen til dattera (!!) hun var bekymret for, men det faktum at hennes rasende ektemann var p vei ned i svingen med en ks med avbrutt nattesvn.

Vel, tjuvraddene var borte da vi ankom. Og etter en rask gjennomgang manglet basskassa vr. Vi gikk slukret tilbake til huset og la oss til sove.

Man skulle kanskje tro at historien endte der. Men neida. N kommer det sre.

Trtt som ei strmpe loffet jeg ned til Horebilen tidlig om morgenen for sette av halvannen times reisevei for plukke opp resten av jentene. Horebilen stod der skinte rdt i morgensola og var allerede blitt gloheit innvendig. Jeg putret oppover veien, over brua og frste stopp var Eidanger for plukke opp Aina, min beste venninne. (Bde da og fremdeles, forvrig. Hvertfall ble vennskapet vrt betydlig forsterket etter det jeg skal fortelle)

Vi satt i bilen og jeg fortalte hva som hadde skjedd i lpet av natten. Vi syns det var utrolig ekkelt at noen hadde vrt inni bilen vr og romstert, det var et brudd p privatlivets fred og vr atmosfre kom vi frem til. Vi var sinte som lemmen og fyrte hverandre opp. Hvem? Hvorfor? og Fii faan, var vel de ordene vi brukte mest i lpet av kjreturen.

Jeg svinger ut p E18 og vi lukker vinduene for slippe at det blafrer s nr vi etter laaaaang tid nrmer oss 60-70 km i timen med doningen som egentlig gr raskest i fritt fall fra et stup.

Aina ser p meg fra det borteste passasjersetet. (Det var tre seter foran) Hun pner vinduet forsiktig. Trekker nrmere vinduet. Skuler p meg. Stillhet.

-Du Line??

-Ja?

"-Har du bsja p deg?

Jeg ser p henne mens jeg har det andre yet p E18 der jeg omsider er i ferd med bikke 70 km etter ha brukt litt over 1,5 minutt p komme meg opp i hastighet med Horebilen.

Eh..nei..?

Jeg ble plutselig redd for om jeg hadde soilet med selv i lpet av den hye diskusjonen de siste minuttene. Men nei, jeg hadde ikke bsjet p meg, nei.

-Det lukter bsj her. konkluderer Aina. 

Aina snur seg og ser gjennom gitteret som skiller de fremre setene og titter inn i den store kassedelen bak. Hun snur seg tilbake og lager et ansiktsutrykk jeg ikke har sett p henne siden jeg viste henne bilde av en fyr jeg ville hun skulle date noen mneder tidligere. Et ansiktsutrykk av skuffelse, opprrhet og grensen til sinne. 

-Ehh.. jeg tror du m stoppe. sier Aina. 

-Jeg kan ikke stoppe her, vi er p E18 og...

"-STOPP DEN JVLA BILEN", skriker Aina med redsel i stemmen. 

Ndblink p, gire ned, bremse, kjre inn til siden. 

Jeg ser p Aina og hun ser p meg. En vond stillhet, og det eneste jeg hrer er blinklyslyden fra ndblinken som tikker. Jeg ser blodrene i panna til Aina pulsere i takt med ndblinken.

Vi gr begge ut av bilen og jeg flger henne bak bilen. Bilen, som har to store drer bak som et slags dobbelt kjleskap, str bare venter p bli pnet. Jeg pner og begge drene blir sltt ut p vidt gap. Vi str der, to jenter p E18 og fr fullstendig overblikk nr dagslyset feier over den lekre parketten vi har brukt mange, mange timer p legge p gulvet. Og midt der p dansegulvet ser vi det... Vi har sett det begge fr, men aldri p en slik plass. Det virker helt underlig, og nesten litt utenomjordisk ut. Vi str der bare og ser p den. 

En diger menneskebsj midt p parketten. 

En bsj man ser at man M ha mttet bruke dopapir p etterp, fordi den har en snn spiss i den ene enden som viser at bsjen bare falt ned fra noens slappe rumpehull.

FYYY FAEN.

-Noen har DRITI p parketten vr!!!
Aina skriker. Jeg skriker. Trailere passerer oss mens vi skriker i blsten av asfaltstv og bsjepartikler som sprer seg ut av den gloheite horebilen. Og s begynner vi faktisk grte. Salte trer over at noen kan vre s slemme at de regelrett BSJER p den fine parketten vr inne i russebilen vr som vi har brukt 9000 kroner p. Akkurat p den plassen i bilen vi hadde planlagt legge soveposene vre nr vi skulle sove av oss russerusen etter festligheter i Lundedalen eller p Olavsberget. FY faen. 

-Den m ut, og den m ut N. proklamerer Aina, og ser seg rundt etter noe som kan brukes. Hun tar rollen som en slags hrfrer som beordrer krig. Mot menneskelig avfring.

-Burde vi ikke tatt vare p den, snn DNA-messig i stedsgranskning og etterforskning? spr jeg og ser for meg at jeg putter en stor bsj i en pose og m levere den inn p politistasjonen. Og jeg tenkte hvordan jeg skulle klare oppbevare den bsjen frem til jeg hadde fritime klokken 13.10 senere den dagen. Det er faen meg over FEM timer med en fremmed menneskebsj i ranselen, det. Jeg bare sier det!

Vi besluttet etterlate restene av tjuvraddene p den veiskulderen p E18. Aina fisket frem en av de fine plysjputene noen av jentene hadde brukt vinteren p sy til Horebilen, la puta opp og drooooo bsjen langs parketten og ut drene bak. Bde puta og bsjen ble liggende p utsiden av bilen. Dette etterlot seg selvsagt, etter ha ligget smeltet litt i en glohet varebil den morgenen, en fin brun stripe som vitnet om Ainas krig mot Bruno.

Vi lukket dra og s p hverandre. Vi ble enige om veien videre. Russetiden ble plutselig gravavorlig for oss, og det var her hemmelighetene ble forseglet over en dsj med bsj og en rosa plysjpute i veikanten, og en brun signatur p parketten i Horebilen. 

-Det her snakker vi aldri om igjen.

Supporterfrue som var russ i gamle dager er p facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

🚩 50 sprsml med svar - PUH!

Jeg tar den 4 r gamle bloggutfordringen, 50 sprsml med svar! Bring it!

1. Hvor gammel er du?
35! 

2. Fler du deg ung eller gammel for alderen?
Purung!

3. Hva ville du bli da du var liten?
Tannlege. Det vil jeg egentlig fremdeles bli i grunn. Jeg har fremdeles speil, priker`n og litt ndkompositt i tillfelle et sykt bra nachspiel liksom. (Alltid noen som har vondt i en tann p nachspiel.)

Selv liker jeg best ta selfier og sminke meg som ei hore nr jeg er hos tannlegen penbart.

Eller fjase rundt med alle instrumentene.

Eller be tannlegen min bruke spennende og nye instrumenter p meg.

Eller teste ut noe som ligner et instrument gynokologen min bruker.

Eller ha p seg tiiiiiidenes korteste skjrt nr verdens beste tannlege skal rote med hla mine. Sitat: "-Jeg tr ikke legge deg lenger bakover, for da ser jeg mer enn jeg trenger." 

Gammelt blogginnlegg om et av mine tannlegebesk finner du HER!

4. Hvor mange ssken har du?
Jeg har en bror fra mammas frste ekteskap, og tre bonusssken som jeg fikk i fanget av min bonusmamma da hun giftet seg med pappa. De er bare f r yngre enn meg, s da ble jeg plutselig storesster! Min bonuslillesster bor rett nedi gata her, s det blir kort vei til den kule tanta nr Maren m rmme litt om noen r.

5. Hvem har du vrt sammen med minst to timer i dag?
Torben, noen kollegaer, Maren, resten av familien p Srensen-siden i anledning bursdag senere idag. Det blir en relativt folksom dag!

Edit: Bilde fra bursdagen!

(Maren har samme prompehumor som mamman sin, huu!)

6. Hvor hy er du?
171 tror jeg, men i passet mitt str det 170 cm.

7. Hvem ringte du sist?
Hahah, selveste ordfreren. Han tok ikke telefonen, dog. Men det er jeg vant til. Jeg tror hans ringetone p meg er lydls.  Han pleier dog ringe meg opp nr han ser x antall ubesvarte anrop fra masekoppem i Bamble s?.:

8. Hvem ringte deg sist?

?da var han p trden ca 10 min senereHan er et levende wikipedia, og han er enklere sprre enn Google. Jeg hadde 4 sprsml og fikk svar p de alle. I tillegg fikk jeg svar p en hel masse annet jeg ikke spurte om ogs, men det er jeg ogs vant til. Nr det kommer til politikere s m man sile ut litt. Eller legge fra seg mobilen, mute og ta en trall nr han er dypt inni valgdeltagelse og deponidebatter. Han merker ikke at jeg ikke lytter uansett.

9. Hva slags ringelyd har du p telefonen?

Det vet jeg ikke, for jeg har alltid p lydls og vibrering!

10. Hva stod det i den siste sms'en du mottok?
"Kan du ringe nr du er p vei hjem?" Det var Torben som mtte ha noe p butikken...!

11. Hva liker du best - ringe eller sende sms?
Som regel enklest f svar av meg p sms, men jeg liker godt ringe om jeg har tid til det. (I bilen som regel) Problemet oppstr nr JEG ringer andre som liker best sende sms, da har vi et lite dillemma! Jeg har jazzet meg opp for en god prat p telfen, og s svarer de ikke eller ringer tilbake 10 minutter senere nr jeg er i full sving p telfen med nummer 7  nedover p lista...

 12. Hva er ditt favorittsted?

P do eller i badekaret. Det er Linetid, og de strste avgjrelsene gjr jeg rett fr trking. 

13. Hvilket sted liker du minst?

Jeg trives faktisk ikke s godt p hotell. Det er f steder som er mer upersonlige, jeg har kun vrt p noen f hoteller jeg kan fle et snev av hjemmeflelse. Strkne laken og plastglass er liksom ikke my cup of tea. Jeg er nok mer camping,hytte i demarka eller btmenneske da ass..

14. Nr s du moren din sist?
Hun s jeg helgen fr hun dde for snart 10 r siden. Da var vi p jentetur til Berlin!

15. Hva drikker du helst til frokost?
Kaffe! 

16. Eier du dyrbare smykker?
Ja, det gjr jeg faktisk. Overraskende kanskje? Jeg har en diamantring med en stein p over en karat med flere andre diamanter rundt. I tillegg har jeg gifteringen som er en trestens diamantring. Det er hvertfall de jeg bruker til daglig. De er egentlig ikke s flashy, og den store diamanten er faktisk litt anonym..! Greia er at mange tror det faktisk ikke er ekte...!

17. Nr snakket du sist med en fremmed?
Mtte p ei superst jente med ei datter p samme alder som Maren som OGS het Maren! Det var i Skien igr. Jeg prater ofte med fremmede jeg, for jeg syns det er hyggelig nr fremmede snakker med meg. Ofte kan det gjre dagen min hvis noen smiler uoppfordret til meg, sier hei eller gir meg hyggelige komplimenter for noe. Men p Herkules i gr s tok jeg iniativet til snakke med en fremmed, og n chatter vi p instagram faktisk..! Nye bekjentskaper og nye impulser gir meg veldig mye glede, jeg er (og blir fort) veldig glad i mennesker. Jeg snakker mye i ker ogs, og jeg prver oppfre meg fint til folk som i utgangspunktet kanskje har rffe dager p jobb. Funfact - ringte kommunen bortafor for sjekke opp i ei parkeringsbot jeg hadde ftt purring p. Vanligvis ville folk flest vrt griseforbanna og vrt ufin (utifra hva man hrer av hva folk forteller) men jeg lo nr jeg forklarte, sa at det kunne godt hende at det var jeg som var vims - og damen p andre siden av rret lo og tyset tilbake. Endte opp med at jeg hadde betalt inn alle (!!) parkeringsbtene samtidig, men at bare en var blitt registrert! Fikk 500 kroner tilbake jeg og avsluttet med at "Det er jaggu ikke ofte jeg ringer parkeringsvaktene for finne ut at DE skylder meg penger!" Og s lo vi begge to. Mennesker som har jobber der de m tle mye kjeft og sure folk fortjener bli behandlet med respekt og man kommer veldig mye lengre med en god tone og et smil. Men grensa mi gr ved de som ringer "fra Microsoft og vil ha kredittkortnummeret mitt". For to-tre dager siden kjrte jeg tidenes "Go fakk jrself"-tirade til de utenlandske svindlerene. Det gjr min sindige, srlandske pappa ogs. Lrt av de beste!

18. Hva hrer du p akkurat n?
Torben som barberer seg nede. Ikke nedentil der alts, men maskinen durer i der i underetasjen. Fra badet. (!) Det blir feil uansett hvordan jeg skriver det, ser jeg. 

19. Hva har du alltid i vesken?
Mobil, sminke, nkler, mac, lader, og hrstrikk. Ofte finner jeg en smokk, bamse, koseklutt, ammeinnlegg, nesespray, og et tykt lag knust, gammelt pudder. 

20. Er foreldrene dine gift eller skilt?
j, vanskelig forklare - men mamma og pappa var gift frem til mamma dde, og n er pappa gift igjen. Uten vre skilt da. Enkemann burde vrt et alternativ i sprsmlet :-)

21. Nr str du opp i hverdagen?
Vkner nr alarmen vekker meg snn i 07.00 tiden. Maren str opp 08.00-ish med Torben. Da har jeg allerede dratt p jobb!

22. Nr str du opp i helgene?
Rundt 10.00 - avhengig av hvem som har sovedag..! (Men Maren sover jo til 08.00-ish da ogs, noenganger enda lengre ogs. S med "sovedag" s er det ikke snakk om s veldig mye lengre enn til vanlig. S det er ikke synd p oss, vi fr mer enn nok svn i denne familien..!

23. Sover du p en spesiell side?
Ja, jeg sovner kun p venstre side i sengen. Det er fordi jeg ser p serie til jeg sovner, beste sovemedisinen!

24. Hva kan holde deg vken om natta?
Torben som snorker, men det gir seg som regel nr jeg sparker han i leggen?! Tanker og bekymringer kan ogs holde meg vken, det er ganske slitsomt. Jeg kan ogs holdes vken av redsel for ikke f nok svn den natten, haha!

25. Hva var det siste du spiste?
En baguett-greie med bacon og egg. Digg var det faktisk!

26. Hva var det siste du drakk?
Kaffe :-)

27. Har du noen gang vrt forelsket?
Flere ganger. Noen sterkere enn andre, men likevell forelsket. Min frste forelskelse var Rune K i klassen. Torben har jeg vrt forelsket i to ganger, en gang da jeg var 15 og s 15 r senere igjen.

28. Hvor mange steder har du bodd? 
Stathelle, Bergen, Trondheim, Oslo, Brevik og s Stathelle igjen. Og s har jeg bodd flere steder i utlandet det ret jeg var p reise da?!

29. Hva har du nrmest deg n som er rdt?
De skitne sokkene til Torben.

Nei vent, rdt? Det m vre seilbten pappa har laget som str i vinduet ved siden av meg.

(S ikke at det stod noe rdt fr jeg skulle korrekturlese..!) 

30. Fortell noe du aldri har fortalt kjresten din?

At det er jeg som har delagt muren utenfor nr alltid bommer nr jeg skal runde hushjrnet med bilen. (Det er et snt "blomsterbed" med mur rundt som har klosser som.... AH, fakk it - her er bilde fra mrket nr jeg lp ut for knipse bilde n nettopp:)

JA, jeg tror det er jeg som har gjort det. Jeg har bare ikke fortalt Torben det, jeg har lagt skylda p pappa, kompisene hans, elg, ja - det meste. Men jeg tror det er meg. Og jeg tror jeg m ha gjort det ganske mange ganger utifra hvordan det ser ut..!

31. Hva har du hatt av kjledyr?
Katt: Leif Torsteinsen, Lise Karsen, Ove Karlsen (dv) og Steinar. Hund: Guro. Marsvin: Brd Georg, Shankly, Ntte og Vera. Nymfeparakitt: Even Evensen.

32. Nr er Norge p sitt beste?
Juli. Jeg elsker sommeren.

33. Hva er drmmejobben din?
Gode kollegaer og arbeidsoppgaver jeg trives med. Gjerne hektisk, og at man fr kjenne at man er nyttig. 

34. Nr var du i kirken sist?
Hehehehehe??. veldig srt, men jeg var i Brevik kirke for noen uker siden. Da var det en egen deponi-gudstjeneste. (Det er mulig det blir lagt et deponi til brevik, noe mange selvsagt er negative til) Jeg var der med den nevnte ordfreren fordi han inviterte meg. Og nr ordfreren spr om du vil vre med p gudstjeneste, s kan du takke faen p at man ikke kommer opp med en god nok grunn til takke nei p relativt kort tid. S da ble jeg med. Og det var veldig bra. Gud og deponimotstandere i skjnn forening. Bedre start p en hellig sndag finner du ikke. 

35. Hvor drar du nr du er trist?

Til godterihylla p KIWI. 

36. Favorittfarge? 

Gul og mintgrnn.

37. Hva var det siste du kjpte?

Bunadsstsj til Maren, og det siste jeg tok med meg fra shoppingsenteret var en gave til Maren fra meg - en barneslje. Jeg begynte grte inne p gullsmeden, for jeg har s utrolig fine minner med Pia&Per-smykker.

 38. Hvilken bok leste du sist?
Perlessteren av Lucinda Riley. Jeg liker den godt, men har ikke klart bli helt ferdig med den enn...! 😜

39. Kan du bytte olje p bilen?
Ja, det kan jeg! P bten ogs!

40. Har du noen gang vrt i kontakt med politiet?
Mange ganger! Hahaha, huff. M sies at eksen min var politimann ogs da. Men sist gang m ha vrt i bryllupet vrt, da de trodde det var tidenes arrangement p brygga til pappa - hvilket det forsvidt var, men de var kule da de skjnte at det var bryllup. Begge gangene. Hahahaha.

41. Hva nsker du deg mest akkurat n?
Er det lov si at jeg nsker at alle mine dager fremover blir meningsfylte, fine og kjrlige? At jeg nsker meg mennesker rundt meg som motiverer, inspirerer og gleder meg, og at jeg kanskje kan gjre det samme for de? Og s m jeg f slenge med at jeg gleder meg til et prosjekt sammen med en fantastisk bloggerkollega som gir meg nettopp det jeg nsker meg mer av i hverdagen jeg ikke fr nok av - HUMOR! Fasen, jeg gleder meg!

42. Har du tatoveringer?
Ja, jeg har skrevet Mamma p hndleddet. Litt srt hedre mamma med en tattis, med tanke p at hun hatet tatoveringer. Men jeg liker den veldig godt og angrer ikke!

43. Hvilken yenfarge har du?
Grnne!

44. Hvem er din favoritt p snap?
j, vanskelig si. Jeg liker veldig godt de som ikke bruker en haug med filter. (moro-filter er greit, men snne jeg er s st som kanin nr jeg lager trutemunn er utrolig kjedelig. Jeg syns humor er viktig ogs. Jeg liker Pappahjerte og Konatil. Jeg kjenner meg godt igjen nr de raller p snap. Men litt fordi jeg liker de som personer ogs. jeg heter forresten linevictoriahus p snpp om du vil flge meg! Ellers lager jeg mye faen p instagram ogs - den finner du HER.

45. Hva gruer du deg til?
Jeg gruer meg til ta avgjrelser som blir avgjrende for meg fremover. Jeg liker egentlig forutsigbarhet, og hater ta sjanser uten vite utfall. Det er jo derfor jeg ikke tipper i Lotto, for jeg blir s eitranes forbanna nr jeg ikke vinner! 

46. Hva gleder du deg til?
Jeg vet ikke om det er lov si, men jeg gleder meg til Maren begynner i barnehage. Hun begynner virkelig bli klar for det n, snn skikkelig liksom. Hun ELSKER andres selskap og nye ting som skjer, og lar seg ikke pvirke av at mams og paps forsvinner ut dra, for hun er i de beste (nesten bedre!) hender sammen med andre som gir henne mentale utfordringer. (Hrtes litt rart ut, vi gir henne jo mentale utfordringer - men det er godt med litt nytt, haha!) Jeg tror ogs at det kan vre bra at andre aktiviserer henne til tider, slik at tiden jeg fr med henne blir 100% kvalitet, og at jeg ikke trenger bekymre meg for om utviklingen hennes stopper helt opp i det sekund jeg m sette henne i lekegrinda for se litt p tv. Jeg vet ikke hvordan det er med andre smbarnsforeldre, men jeg M ha noen minutter for meg selv innimellom. Hun elsker grinda si da, og noenganger str hun sliter i den fra utsiden for komme oppi. For i grinda har Maren sin alene tid der hun kan holde p med sine ting uten at mamma styrer med lekene hennes, flytter rundt p henne eller roper "nei, nei, nei" nr hun tasser mot noe i stua som m veltes, brekkes eller gnages p. Hun er fri for alt maset mitt i grinda si, haha!

47. Hva var det siste du skriblet ned p et papir?
Ha en fin dag p jobb! ogs et hjerte og en L, helt til jeg kom p at det kom kanskje til se litt vel spesielt ut hvis noen andre s den som ikke skjnte at det er snn jeg faktisk gjr til folk jeg bryr meg om, s den ble krllet sammen og slengt i dunken under skrivebordet istedet. Ellers skrev jeg et bursdagskort istad da, men det var et kort og ikke et papir!

48. Hva var det siste du grublet p?
Jeg grublet p fremtiden og hvordan jeg nsket at den skulle se ut og hva jeg kan gjre for at den blir slik jeg nsker at den skal bli. Og s tenkte jeg p de jeg bryr meg om og er glade i, og hva jeg kan gjre for at de skal ha det bra. 

49. Hva er det siste du skal huske gjre i kveld fr du legger deg?
Jeg skal huske skru p flightmode etter klokken 22.30. Jeg gjr s utrolig sjeldent det, men noenganger m jeg bare gjre det for f ro i sjela.

50. Hva skal du gjre nr du er ferdig med dette innlegget?
Legge meg!!

Snakkas!

But first, lets take a selfie.

Jeg trenger srt selfietips.

Lag dere en deilig dag, folkens.

Hilsen undervinklet Supporterfrue med dubbelhake og er litt skeivt blikk i selfiemode p mobilen.

Men det skjer jo ikke oss...?

Gud forby at det noengang skulle skjedd min fine, lille Maren noe. Jeg tror ikke jeg kunne tilgitt meg selv om noe skjedde henne p min vakt. Jeg har voktet henne i over 13 mneder allerede, og vet at jeg ikke p veldig, veldig mange r kan leve et bekymrigslst liv nr det kommer til frkna mi. Mine strste skrekker som kan gjre at det gr frysninger over hele kroppen bare av tanken p det er brannskader, fall ned trapp og sette noe i halsen. S har man pkjrsel, bilkrsj, drukning og fall fra store hyder som kan skremme livskiten ut av meg bare jeg tenker p det. Jeg gjr s godt jeg kan, og kan ikke si at faren alltid har vrt langt unna. Den kaffekoppen, trappeporten som ikke er lukket eller det uoppmerksomme yeblikket hun putter det runde lille batteriet hun har funnet p bakken i munnen. Skrekken er at det skal skje, og at jeg ikke vet hva jeg skal gjre.

Det er frst etter at jeg fikk barn selv at jeg kan ane og fle bittelitt av det min far opplevde da jeg var tre r. En overarbeidet pappa med ekstremt svnunderskudd etter ha jobbet mange, mange nattevakter og bygget hus p dagtid, sjonglere en ivrig 3 ring samtidig siden mamma var p jobb. 

I et rlite yeblikk gikk han inn i huset for gjre noe, men glemte at jeg, lille Line p 3 r, lekte p brygga med traktoren min. Uten redningsvest. P vren med rundt 4-5 grader i vannet. Og det varte og rakk, for min slitne pappa ble oppholdt inne i huset. Det var jo meningen at det bare skulle vre et kort yeblikk, men s ble det ikke snn.

Det tok lang tid. Selv i ettertid er pappa usikker p hvor lenge han var borte. 

Han kom plutselig p at hans eneste datter lekte nede p brygga. Han gikk ut av huset og ned til brygga og s at traktoren min som jeg syklet frem og tilbake p brygga med, var veltet. Selv da tenkte han at jeg kanskje hadde gtt over til nabodamen som jeg var s glad i, s han gikk over plenen og i retning naboen. Men han valgte heldigvis g langs brygga fordi han hadde en drlig mageflelse som bare bekymrede pappaer kan ha.

Jeg l p bunn i fjorden noen meter ned. Pappa skimtet svidt den rde dressen jeg hadde p meg. Pappa hoppet uti og fikk hentet meg opp. Jeg var bl og pustet ikke ikke da pappa fikk meg til overflaten.

Pappa startet livredning allerede i det iskalde vannet. Absolutt ingen tid miste. Innimellom innblsninger og hjertekompresjoner s fikk han ropt etter hjelp og naboen fikk varslet ndetater. Men ndetater brukte dengang (som idag) dyrbar tid p komme seg til Krabberdstrand. Pappa satte seg ikke ned for vente p hjelp. For meg som l i armene hans i vannet og ikke pustet, ble pappa mitt eneste hp og mulighet til overleve.

Pappa reddet livet mitt fordi han kunne frstehjelp. Et kurs som i utgangspunktet er lett gjennomfre, ikke tar lang tid men som kan srge for at barnet ditt, din kollega eller mamma overlever en drukningsulykke, en brannskade eller fall fra hyde. Eller hjerteinfarkt, eller blodpropp eller sette noe i halsen. Det skjer hver eneste dag, og det skjer med hvem som helst. Det skjer ikke bare pappa som var uoppmerksom og glemsk, det skjer tilogmed den mammaen som har barnet i bnd med hjelm og tannbeskytter. Det skjer den trtte mammaen som glemte kaffekoppen p bordet. Det skjer den uoppmerksomme bestemoren som har glemt lukke grinda foran trappa. Det kan skje absolutt alle, og ingen er uddelig. Vi hrer skrekkhistoiene og tenker at det skjer ikke meg. Men vet du, da tar du feil. Og hva gjr du nr du oppdager at det skjedde deg og sine?

Rde Kors har laget en film som stakk meg i hjertet. Vi m ALLTID ta oss tid til lre hva vi kan gjre nr uhellet er ute. Kanskje du tror du vet det? Vel, tro kan du gjre i kjerka som min svigerfar sier. Du m vite, og frste leksjon er: Vet du hvor lett det faktisk er lre seg de mest basic frstehjelps-kunnskapene som skal til for redde liv?

For noen r siden havnet jeg, sammen med mine flotte kollegaer i TV 2, i en grusom brannulykke p kontoret vrt fr juleavslutningen. En biopeis (fy fader som jeg frykter biopeiser) eksploderte ved pfylling av bioetanol, og flammene stod i hele rommet. Verdens tffeste kollega Habbi, hev seg over min kollega som stod i flammer. Det tok kanskje et brkdels av et sekund fra ulykken var et faktum til han faktisk forstod hva han mtte gjre. Han heiv seg over med jakke og gardiner for slukke flammene som slukte kroppen hennes. Han tvang henne med hele sin styrke ned p gulvet og pakket henne inn i tepper. Britt ville bare lpe og skrike (forstelig nok) men han visste at flammene ville bare fortsette brenne siden hun var dynket i bioetanol (pfyllingstanken eksploderte p henne) og oksygenet ville bare gi mer nring til flammene p kroppen hennes om hun fortsatte lpe rundt. Da han lftet p teppet var klrne hennes smeltet inn i huden hennes. Han beordret vann. Og vi lp i skytteltrafikk med vte klr som vi stappet i do ved siden av for f vte klr til fukte henne. Der det var mulig fikk vi kledd av henne klrne hennes. Hun l p det vte gulvet mens vi helte vann p henne. Brannvesenet var der etter 10-15 minutter, laaaange minutter. Jobben Habbi gjorde var redde kollegaen sin. Selv oppdager han lenge etter at han selv har bde 2. og 3. gradsforbrenninger p kroppen selv, spesielt p hendene han hadde brukt for sl p flammer og holde rundt sin brennende kollega i et teppe. I mange lange minutter l vi p gulvet med Britt og trstet. Det gr fint. Pust. Hold deg vken. Min jobb ble berolige henne med at skadene ikke var s store og at grunnen til at hun ikke kunne se var pga alt vannet. Selv s jeg at yepippene hennes var smeltet sammen og hun hadde brannsr p kroppen der jeg kunne se rett inn i kjttet hennes. Det sykeste er at jeg fortalte Britt at n fr du ikke rynker Britt, dette er som en syrebehandling for ansiktet ditt, ikke bekymre deg - det ser ikke s ille ut som det gjr vondt, jeg lover! Britt har alltid vrt dukka vr som var opptatt av se flott ut. Hun brukte dyre fuktighetskremer og jeg flte at det var viktig fortelle henne at dette kom til g bra. 

Britt overlevde med et ndskrik. Hadde Britt vrt alene hadde hun ddd den dagen p kontoret. Hadde ikke Habbi gjort som han gjorde, hadde hun ftt s store skader at hun enten hadde ddd av det eller ftt uopprettelige skader som ville vansiret hele kroppen hennes for retsten av livet. Og nei, kroppen hennes har store, tydelige merker etter hva som skjedde den dagen. Bde hudtransplantasjon, tykkhud, tynnhud, vabler, streker, og merker etter klr som har brent seg inn i kroppen hennes. 

Heldigvis har disse to historiene lykkelige slutter. Det ble et langt sykehusopphold p p meg da jeg var 3 r. Pappas hjertekompresjoner og innblsninger reddet meg, i kombinasjon med at det var kaldt i vannet og at det var "brakkvann". (En blanding av ferskvann og saltvann). Jeg hadde ekstremt lav temperatur og det reddet meg fra hjerneskader, sies det.  Og for Britt som vknet fra koma flere uker etter jul, s var hennes frste ord: Hvordan gikk det med de andre? Jeg m hjem, jeg skal ha julaften hjemme hos meg. Da var det februar.

Kan vi alle vre enige om at vi alle har tid til g frstehjelpskurs? Hvorfor utsette lre seg noe som redder liv? Du ville ikke utsatt redde et liv. S hvorfor utsetter du lre deg frstehjelp? Skaff deg livsviktig kunnskap om frstehjelp i dag!

Pappa har gjort det, Habbi har gjort det - og jeg har gjort det. N hper jeg du ogs gjr det.

Her er link til Rde Kors sin hjemmeside der du kan melde deg p kurs der du bor. Du vil dessverre raskt oppdage at det vil vre verdt det.

(Dette er ikke betalt innlegg. Det er et innlegg jeg har skrevet fordi jeg er s heldig kunne n ut til noen der ute som behver vite dette, og jeg nsker hjelpe spre budskapet. Se videoen under, og del veldig gjerne)


 

 

 

☀️ Jeg MTTE ha litt solskinn inn i klesskapet mitt n...

Reklame | NELLY (Annonselenker)

Lnna kommer i morgen. Jeg merker allerede at det bevrer og rasler i bankkortet mitt, for jeg fler meg alltid s jvla rik rett fr lnna ramler inn p kontoen. Noen ganger lever jeg litt i nuet og koser meg med flelsen av vinne i lotto den samme datoen hver eneste mnede, s i dag tok jeg rett og slett mot til meg og kjpte hjem noen kjoler jeg tror kan f meg i godt humr.


 

Den knallgule kjolen til venstre finner du HER (annonselink) // Den sennespgule kjolen i midten finner du HER (annonselink) // Den gule kjolen helt til hyre finner du HER (annonselink)

Ironisk nok er det faktisk ingen av disse utrigningene som faller umiddelbart i smak ved frste yekast, men jeg er helt r med bde synl og et par snne sikkerhetsnler. De frreste har riktignok s fantastiske kjolekropper som de modellene der -  for jeg er en av de som fr spader av se s fine kjoler p s pene damer - men jeg har bestil disse kjolene i en relativt stor strrelse (nr jeg sier relativt s mener jeg alts at jeg har gtt for det vre sjiktet av strrelsesskalaen. Faktisk sprengte jeg den ene skalaen, for vre sikker p at daiene, lra, magen og overarmene fr plass inni de gule tystykkene. S JEG har trua!!!

I utgangspunktet er det faktisk bare fargen jeg falt for, nr jeg tenker meg om. Jeg trenger litt farge inn i klesskapet mitt n - fler jeg. Og jeg er grn nok til g med knallgule farger. Tenk deg ei skinnjakke og et par raffe boots? (Bruker noen under 50 ordet "raffe" forresten? Jeg gjr det.)

Sorry ass, men jeg mtte bare skryte litt av mine noe litt crazy kjp idag! Det skjer nemlig ikke s ofte at jeg kan huke av "annonse" p innlegget mitt om klr jeg har kjpt til meg selv, nesten s jeg syns det er litt stas alts! ?

Tata! / Supporterfrue som sitter venter ved postkassa!

 

 

💥 Basarhelg! 💥

Fiflate. Jeg var p basar i helgen og koste meg med godtfolk - bde kjente og ukjente. Den sedvanlige hangoveren man ofte opplever etter en basar-tur var selvsagt p plass sndag morgen, men til forskjell fra mitt tidligere liv som barnls og sndagssofasliter, s mtte jeg FAKE at jeg sov som en stein da Maren kvitret til i 08-draget. Jeg l muuuuuuusestille og hpet at han ved siden av kanskje trodde jeg var gjenglemt p er nachspiel eller noe, og kunne omsider trekke pusten da han huffet seg ut av senga for hente M.

Det er et par ting som er hellig for meg, og en av de tingene er se p serier om morgenen i bakrusens grep. S det gjorde jeg. Og passet selvsagt p at jeg ikke var ute av senga fr M skulle ha sin daglige 3-timers dupp. Jeg benyttet da anledningen til dra kroppen min ut p sofaen, kun avbrutt av en tur i dusjen og en sveip innom kjleskapet.

Men alts - en srt trengt og virkelig koselig kveld ble det i gr, med de fine og dype samtalene (Jeg eeeeelsker Irish Coffee ass!!! og den sedvanlige 00.30-samtalen: "Du Line, selv om jeg ikke kjenner deg s godt s er jeg utroooolig glad i deg ass.") Pussig hvordan et par l og klokka fr frem flelsene i samtalene. Jeg for min del elsker bde mennesker og irish coffe, s jeg hadde det som plomma i egget der jeg ass - klager ikke!

Sndagen gikk forholdsvis greit, for etter et kjapt regnestykke s kom jeg frem til at jeg faktisk kun fikk i meg 4-5 halvlitere og en irish coffe fordelt p noen timer. S jeg inns kjapt at hodet ikke ndvendigvis trengte fles som en hjelm, at at kroppen kanskje bare var innstilt p vre i bakrus uten ndvendigvis vre det. S da kom jeg meg opp og ut for se p vrsola. Og rakk noen timer fr det jaggu var kveld igjen..! 

Idag vknet jeg med et rdt ye. Gotta love it! Snn herlig linse-ye man fr nr man har vrt lat og ikke pilla ut linsene for kvelden - det er s jvlig dumt. Og nei, jeg lrer aldri. S med solbriller p satt jeg p kontoret mitt idag og prvde fokusere.

Det er bare et problem:

Jeg ser ut som noe 1982 har spydd ut.  🐽
Raybans, hvit dressjakke og sort forvrig. Og gullkjede i halsen.
Alts - ser jeg meg ikke i speilet fr jeg tar turen utenfor Baldersvei liksom?

For gi dere et bilde p mitt lille "pink eye" s knaller jeg til med dette lekre bildet:

Det er s SYKT vondt!

Jepp, har ftt medisiner. 

Nope, det har ikke hjulpet enn, for jeg m fremdeles ha p meg linsene mine og de gnager p den sre hornhinnen min. 

/Supporterfrue Line Victoria

 

I min nye rolle som alenemamma har jeg bare en ting si...

FY FADER!


Jeg har ftt en rliten smak p hvordan livet hadde vrt som alenemamma denne uka. Jeg har ftt en ny respekt for damene som sjonglerer barn (gjerne flertall) med barnepass, barnehage, kjring til/fra, mating, handling, bading, leking, soving, trilletur, egentid -  krydret med svnlse netter og fulle arbeidsdager. 

Makan!

Jeg er glad jeg ikke fikk barn alene. For selv om jeg har barn som sover gjennom natta, er (litt i overkant) tillitsfull til en relativt ukjent nabopappa i pappaperm som har sagt seg villig til ha barnehage hjemme i stua si, og i tillegg et arsenal av folk rundt meg som stiller opp p litt under 3,5 minutt - s skal jeg vel innrmme at jeg har hatt litt styre med denne uka som Torben har vrt i Liverpool. 

Det starter faktisk allerede nr jeg vkner! For de siste mnedene med Torben i pappaperm s har jeg bare latt begge sove nr jeg drar p jobb klokken 08.00. Det vil si at jeg har hele morgenkvisten for meg selv, lese aviser, drikke kaffe og sminke meg.

Som alenemamma gjorde jeg nyaktig det samme som jeg har gjort, helt til jeg str der med jakka p og bilnkkelen i hnda og plutselig oppdager?:

EY, jeg har visst barn, jeg!

S da hadde jeg ganske nyaktig 12 minutter p meg p vekke Maren, skifte bleie og snt, finne klrne hennes, gi frokost, pakke baggen hennes, p med sko og lue (rett skal vre rett, glemte lua) og ut i bilen med en mac, unge, stellebag og en mobil som begynte kvikne til. 

Maren ble egentlig slengt litt snn oppi armene til supernabopappa med bare EN viktig beskjed: "Hun har ikke bsja enn.
Hun er som sagt verdens mest tillitsfulle unge, behandles hun pent av deg s ser hun ikke noen grunn til ikke legge sin elsk p deg i lpet av noen brkdels sekunder. 

Jeg fikk bilet meg avgrde til jobb, og spratt inn p kontoret i Grevens tid til f med meg siste updates. 

Arbeidsdagen er n en ting, men passe tiden for plukke opp Maren p hjemveien er vanskelig for en som Torben mener konsekvent ikke klarer forholde se til tidspunkter. Skal si meg enig i han dog, og denne uken har ikke klokka vrt p mitt lag, for si det snn! Ramlet inn dra hos nabopappaen, og finner ungen min i fullt firsprang over gulvet. Hun ser meg, smiler og ler - og gr bort til nabopappaen og holder rundt beinet hans mens hun ser p meg med et lurt smil. Ass, what? Jepp - ungen min foretrekker nabopappa fremfor mamsen sin.

Jeg fikk pakket sammen ungen min med beskjed fra nabopappa om at "det neste gang kanskje kunne vre en id pakke litt mer ndvendige saker hun faktisk trengte..?  For jada, jeg hadde glemt bde ekstra skift, bleier, deler av drikkekoppen hennes, og jeg glemte legge igjen telefonnummeret mitt (Null stress ass - kona hans har det, s det hadde ikke vrt noen biggie liksom, men dog) 

Deretter turer vi hjem for litt etterlengtet kos og lek og en powernap i bingen:

...fr jeg plutselig kommer p at jeg har takket ja til en middagsavtale i Porsgrunn og m atter engang pakke baggen hennes. Og to sekunder fr avreise kjenner jeg den mistenkelige lukten av brunt bleiefyll, og jeg ser p klokken at jeg skal vre RIMELIG kjapp med bleieskift for kunne rekke middagsavtalen i noenlunde tid uten f bsj i hret. S med kirurgisk presisjon pirker jeg av kode: BRUN, samtidig som jeg ringer for si jeg blir litt forsinket, s forsvinner en mysommelig enhnds-pakket bleie ned i bleiebtta.

Ungen blir s stappet inn i bilen (fremdeles uten lue) og jeg kommer p at jeg er tom for melk og brd - s et kjapt stopp p butikken fr middagsavtalen er hyst ndvendig. Kan man la Maren sitte i bilen pludre mens mor fikser det kjapt? Nope, sier mammapolitiet og jeg m bre den n litt frusterte diktatoren inn i butikken p jakt etter brd som m i brdskjrermaskinen og 3 liter H-melk, men oppdager plutselig at jeg BURDE tatt en snn handlevogn, men det gjorde jeg alts ikke. 

Jeg lar Maren g rundt selv og forville seg bort i reolene mens jeg durer rundt med oppskjrt kneip og tre liter melk p sken etter min 13 mneder gamle kid som elsker andre mennesker og gjerne blir med de hjem om hun fr sjansen - og DER finner jeg henne ved frysedisken der hun str sleiker p det kalde vinduet. Er du trst, kanskje? og hun ser p meg med ynene sine som ber instendig om litt melk som en trrfisk i Sahara.

Jeg kommer med ett p at de nyvaskene drikkekoppene hennes fremdeles str p benken hjemme, og strener bort til hylla for kjpe en ny, og vel ute av butikken mikser jeg en drink av melk i flaske i baksetet p bilen til tonene av en jvlig trst unge - og akkurat da merker jeg fort at stressnivet til nd kunne vrt et PAR hakk lavere for bevare hodet kaldt.

Nuvel, tilbake bak rattet og min eneste barnesang jeg kan gr p repeat. Hode, skulder, kne og t, kne og t, synger gauler jeg for Maren i baksetet mens jeg hrer heftige klask taktfast nr hun treffer hodet sitt med flate hender nr hun har kommet til ordene hode og kinn og klappe p, etterfulgt av litt sutring fordi hun rett og slett oppdager at klaskene er litt i overkant entusiastiske. 

Parkerer i oppkjrselen til middagsavtalen og lar Maren underholdes av en ganske stor og gammel katt mens jeg hiver meg over tacoen som str p bordet. Mens dette pgr har Maren oppdaget livretten p bordet, og tallerkner med ost, mais og guacamole flyr veggimellom. Min middagsavtale kan blygt fortelle at han har hatt storrengjring den samme dagen, jeg tar hintet og legger meg p gulvet for demonstrere med en klut flyvende over parketten for ta unna vrste gulv-tacobonansaen. Han burde egentlig visst, for han er trebarnsfar sjl, men penbart glemt at all mat som blir gitt en ettring ikke forsvinner inn i det store hullet mitt i fleisen men p gulvet. S fikk hun tak i et glass sukkerholdig brus ogs, og da er jaggu helvette ls. 

Vi rekker bde lek, kaffe, kake, mer lek og prat fr jeg merker p Maren at hun har mitt lynne nr det kommer til perioden rett fr man m g legge seg til lading. Jeg brer diktatoren ut i bilen uten lue, stropper henne fast og BM - der sovnet hun. Rasker sammen tingene mine i en hndsveip, kaster ut beskjed gjennom den halvpne bilruta og delvis med bilen i revers (og fart) at alt jeg har glemt har jeg uansett dobbelt opp av hjemme, og unngr ved et ndskrik den store, gamle katten deres som har lagt seg i dagens siste solstrler p grsplassen. (TAKK FOR RYGGEKAMERA!!!!)

Vel hjemme konkluderer jeg med at vi kan st over badingen for denne gang, og snupp kaster seg over grt og fr gledestrer nr kosepleddet kommer frem. Etter ca 30 sekunder med to lange mmmmm-lyder s ser hun mrket i det fjerne og vinker med hnda for si takk for idag, god natt fr det hvite i ynene hennes kommer til syne. 

?og jeg?

Jeg blir liggende p sofaen med kidden p meg ei god stund sjl, for hente meg inn litt krefter fr jeg vet jeg m gjyve ls p bde oppvask, stvsuging, klesvask og bleiebttetmming. Og s rekker jeg takke hyere makter for at dette ikke er en helt vanlig dag for meg. Det gir meg perspektiver! Fy fader, alenemammaer og alenepappaer burde ftt en medalje!

Sndagssysselerier og tanker.

Ass, hvordan gr det egentlig?

Du, jeg har pdratt meg en forkjlelse som ikke ligner grisen! Jeg hoster opp nyrene (eller kan det vre deler av blindtarmen som dukker opp i hostepapiret noen ganger ogs egentlig) og det brenner hele veien nedover ned til knrne fles det som. I tillegg tett i nesa, tett i ra og tett i huet generelt, s dette hadde jeg riktignok ikke kalkulert med. Kroppen er slow-mo og jeg likes. Ja, ogs den mrke wiskey-stemmen da. Skremmer livskiten ut av ungen min stakkars. Men snn utover det? Nja, det gr greit. Jeg mtte til Oslo tildigere denne uken, og jeg m innrmme at jeg nok egentlig burde holdt senga i strre grad enn jeg gjorde - men jeg hadde render som ikke kunne flyttes p. (Som ikke var jobbrelatert, s da kunne jeg ikke utsette eller droppe det..) Uansett s forsker jeg etter beste evne holde hodet over vannet, og jeg har funnet ut at jeg uansett ikke orker mer enn jeg klarer, s fr jeg bare innrette meg etter det. 

Om jeg plutselig har blitt himla politisk aktiv eller noe?

Nah, regner med at det hentydes til mitt engasjement for barselomsorgen. Jeg skal innrmme at jeg vet fint lite om politikk - men at jeg engasjerer meg der jeg ser at det trengs en stemme syns jeg er viktig. Nr det er sagt s har jeg den siste tiden ftt enormt med meldinger om saker lesere og flgere mener jeg br engasjere meg i, og det er ingen tvil om at jeg kunne hatt kronikker/blogginnlegg og debatter i massevis om jeg hadde satset p et slikt type engasjement. Men jeg har ingen plan om mene veldig mye om alt for yeblikket, det er hjertesakene mine som fr mitt fokus, og jeg har dessverre ikke anledning til ta s mange andre kamper fremover. Men fortsett veldig gjerne tipse meg, for det er jo slik jeg holder meg oppdatert i samfunnet!

Du, hvordan gr det med trening og kostholdsendringen? 

Bah. Jeg har vel ikke hatt det strste engasjementet for kroppen min de siste ukene, s kanskje ikke s rart den tar igjen med bli hinsides sykdomsbefengt denne uka?! Kanskje dra p meg den legendariske Stathelle Sharks-trya mi som jeg har mottatt denne uken!? (Fullverdig medlem, men med bare EN trening bak seg da...!)

Du m f flere bilder i innleggene dine, sa folk!

Ja, det er jeg helt enig i. Jeg har et flott og fancy kamera liggende, men har ikke vrt god p bruke det. Blir ofte for enkelt bruke mobiltelefonen. Nr man har et fancy kamera s blir bildene s SYKT detaljerte, og mine kunnskaper i redigering er heller labre, s det ender med at pizzafleis og kviseguri fr hovedrollen p bildene. Nr det er sagt s er jeg ikke akkurat personen som har for vane pynte p sannheten da, s here it goes:

Jeg trooor vi kan se over hovedrsaken til min sykdomsbefengte uke. Solskinn som lurer deg til tro at det er varmere enn det faktisk er, og pen hals. Not a winner. 

Og bildet over har jeg ftt rtiprti ganger p face, melding, snap, insta.... Men vit at jeg ler likegodt hver eneste gang! Apropos kort liggetid i barselomsorgen, liksom!

Mine to-do`s den kommende uken:

🚩Holde meg oppegende p to bein, og la vr holde nysen inne nr den kommer. Sakte men sikkert kutte ned p nesesprayen og smertestillende. 

🚩Starte motoren p bten for dobbeltsjekke at alt er ok etter vinteren. (Srt sette p lista kanskje, men det er forhpentligvis med p gi meg ro i sjela. Den bten m snart ut p sjen og ikke bli stende i hagen frem til fellesferien slik som sist!)

🚩Prve f brukt kameraet mitt mer flittig og faktisk legge ut bilder. 

(Og, midt i innlegget mitt n fikk jeg nden over meg)

Her er mitt ikke s stvfrie hjem, representert med et bilde av vr hvite (!!! Burde ikke vrt lov ha hvit trapp nr man ikke har stv p hjernen!) trapp som ikke har sett snurten av stvsugeren p en stund... 

Ei litta selfie i speilet i gangen har man alltids tid til....Legg merke til hvor skittent speilet er...!

Prosjektet under -  jeg skal overlate dette til tante Gro med pinnene! Og som seg hr og br er jeg selvsagt sykt seint ute som vanlig. Strikket Vestfoldbunad til Maren, det er s stas!

...og ja, nei ass - her er det BOMBA dgnet rundt, s dette ser faktisk ut som det pleier her hjemme. Med andre ord er dette et slags glansbilde, for noenganger er det yougurt og grt opp etter den hvite veggen p andre siden der. 

Bildet under var egentlig et bilde jeg tok for teste lyssettingen, men som du ser s syns jeg det representerer godt hvordan livet som smbarnsmor er for tiden. En hy hel, en bleie (ubrukt) og et telefonrr (!) slengende rundt. Livet ass. Gotta love it!

Nei, p tide komme meg ut av bloggbobla og ta fatt p litt husarbeid. Jeg mener det faktisk!

🍕 Flg Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus 

 

 

La oss snakke om silikonpupper.

Puppene mine. Brda. Muggene. Jugsa. Ballongene. Kanukasene. 

Mine fine, store pupper som dukket opp over natten da jeg var 13 r og full av humrsvingninger og hormoner. Noen ganger pakket inn i en grell adidasjoggedress (det var sykt hipt skal du vite) og andre ganger gjemt under en spagettistroppa magetopp som overlot lite til fantasien. De ble strre og strre, og fikk masse fokus fra like hormonelle gutter i tenrene. Puppene som gjorde at ogs -jeg- ble bittelitt poppis i ungdomstiden. Bittelitt. Gikk fort over dog.

Dette innlegget har jeg postet fr. Men jeg bde tror og hper det br snakkes om, igjen og igjen og igjen. For n er det 10 r siden jeg fikk det for meg at det var en god id ta silikon, og nyaktig 1 r siden jeg inns hvor jvlig dum jeg hadde vrt. (Egentlig visste jeg hvor dumt det var p et mye tidligere staie ass, men det var for et r siden jeg inns hva slags kjipe og lite gjennomtenkte flger det valget fikk for meg.

Puppene mine har endret strrelse hele mitt liv. Da jeg gikk opp i vekt endret de seg og de endret seg enda mer da jeg sulteslanket meg i begynnelsen av 20-rene. Da ble det lefser. Tomme sokker. De pekte nedover. Tyngdekraften tvang meg til aldri kunne kunne vre fortrolig med  g uten bh. Den gangen var det min strste sorg at puppene p en s sulteslanket kropp ikke stod i stil til alt arbeidet jeg hadde gjort med resten av kroppen ved g ned i vekt. Puppene struttet ikke naturlig lenger, og jeg hadde dessverre penger nok p kontoen til kjpe meg en quick fix. Kjpe meg litt stolthet. Kjpe meg en justering. Kjpe meg noe som bare gav ytterligere nring til et forvridd selvbilde.

S jeg gjorde det jeg antageligvis kommer til bruke resten av livet mitt p angre p. Jeg var s dum at jeg la inn silikon i de fremdeles store, men relativt tomme og nedadpekende puppene mine. De ble riktignok kjempe fine etter operasjonen. Og de var dyre. Og apropos dyre, det ble en dyrekjpt erfaring, viste det seg i senere tid. De kom til kanskje koste meg mer enn bare pengene. De var bare flotte i noen f r. For nr jeg kom p bedre tanker hva gjelder kosthold, s kom ogs de tapte kiloene tilbake p kroppen. Da endret puppene endret seg ogs. Igjen. Fra store til enorme. Tunge. Passet egentlig veldig drlig til resten av kroppen, for n tok puppene mye mer fokus enn jeg noengang kunne sett for meg. Ingen visste egentlig at det var silikon i de. Jeg hadde jo alltid hatt store pupper. Og n enda strre. Ikke snne falske struttepupper som glamourmodellene hadde, for den evinnelige tyngdekrafta tvang dem i feil retning. Normal retning fr man vel si. Ingen bh`er, bikinier eller klr var pent p kroppen med de tunge puppene. Jeg arvet farmors gamle bh`er, for de hadde brede stropper og god sttte. Og ja, de S ut som noe besteforeldre kjper til seg selv. Hudfarget. Komfortable. Ikke spesielt sexye. 

En dag for f r siden oppdager jeg en kul i hyre bryst. Ikke en kul som var i forbindelse med silikonen. En litt knudrete fy-sak som tok fra meg nattesvnen. Jeg lovet p tro re at jeg n skulle prve ta vare p kroppen min, mens jeg googlet brystkreft og s bilder av kvinner som har mttet fjerne brystene fra kroppen sin. Helsevesenet konkluderte noen uker senere at kulen ikke var ondartet. Puppene mine fikk en ny sjans, flte jeg. Jeg ble plutselig stolt igjen av mine digre sekker av noen kladdeiser der under genseren og farmors gamle BH. 

S forandrer kroppen seg vektmessig for andre gang i lpet av livet i starten av 30-rene. Jeg begynner p livsstilskurs og fr smaken p trening. Jeg gr masse ned i vekt den p den sunne mten! Puppene har n ftt kjrt seg skikkelig igjen og peker ikke oppover med mindre jeg str p huet. 

Brudekjolen var nydelig, for jeg stappet puppene nedi og hadde en kledelig overdel over. Nr jeg trente var puppene i veien. Og ingen treningsty-sett selges med strrelse 38 i underdel og 44 i overdel. Ikke underty heller. Eller bikinier. Jeg var ikke lenger rak i ryggen, jeg var krokyd som flge av tunge bryster. To, noenganger tre, trange treningstopper mtte hjelpe meg holde stellet p plass. Lping? Nei, da fikk jeg to store blveis. 

S ble kroppen gravid da. For tredje gang i livet skal kroppen igjen endre fasong. Og n skulle puppene f sin viktigste hovedrolle i musikalen "Livet". Det skulle bli matfat. Kan man amme med silikon? Har jeg delagt muligheten til kunne gi mitt eget barn mat? Har min idiotiske og ekstreme selvopptatthet i 20-rene delagt for meg?

Puppene vokste i takt med resten av kroppen under graviditeten. Jeg googlet, skte og sendte meldinger til venninner med silikon som hadde ftt barn. Kan man amme med silikon? Noen svar var nedslende. Melkeganger var kuttet av, andre slet med lagringskapasiteten. Noen slet med komme igang med selve ammingen og gav opp etetrhvert. Andre gikk rett p morsmelkerstatnng og flaske for skne seg selv trbbelet. Andre klarte seg helt fint og merket ikke noe forskjell.

Jeg var (er!) aldri redd for at selve ammingen delegger formen p puppene mine. Jeg er nok stygt redd min egen egoisme i 20-rene har delagt de allerede. At jeg kunne vre s dum at jeg betalte i dyre dommer for delegge og legge meg under skalpell og tukle med naturen. Jeg latet som jeg ikke brydde meg om jeg fikk ammet eller ikke. Jeg lata som jeg syns det var helt greit f flaskebarn som fikk morsmelkestratning nr de som visste spurte. Ikke noe galt med de som flasker opp barna sine, s definitivt ikke - kan man ikke, eller vil man ikke amme, s er det en avgjrelse som er opp til mammaen selv. Men her var ikke sprsmlet om jeg ville amme, for det ville jeg - men jeg var s redd for at jeg hadde latt forfengeligheten min rde s sterkt at jeg hadde delagt noe fint jeg kunne bidra med for barnet mitt! Den ene jvla tingen jeg visste jeg egentlig burde kunne klare med glans, den absolutte hydaren og hovedoppgaven til puppene mine - den eneste grunnen til at vi kvinner i det hele tatt har ftt utdelt bryster - kunne de levere til forventningene etter alt jeg har pint de igjennom?!

Et par uker fr fdselen oppdager jeg plutselig.. RMELK! DET KOMMER RMELK UT AV PUPPENE MINE!! (Det er gult, og som regel bare noen f drper) Jeg grt. herregud som jeg grt der jeg satt i badekaret og klemte ut noen drper rmelk. De fine, store, delagte, sprengte, hengete, biopsi-poka puppene mine har taklet mange rs rovdrift. Men de viser antydning til fungere enn! De LEVERER!

Resten er som dere har lest fra tidligere, historie. Jeg ammet som normalt, med noen f hjelpemidler for f topp produksjon riktignok. Bde medisiner, pumper og mitt entorage av lege og helsesster fikk kjrt seg av maset mitt. Redningen ble tidvis bruk av en handicap-pupp som du kan lese om HER. et skalt hjelpebryst. Det tok forvrig tre dager etter fdsel fr melkeproduksjonen min kom igang. Tre fryktelig lange dager med intensiv amming, klemming, pumping, melking og trer og barneskrik. Det endte med at jeg mtte ty til spesielle tiltak, som du kan lese om her. 

Det er ikke -jeg- som kan ta kred for at ammingen fungerer. Det er de stakkars, fine puppene mine. h, som jeg har herjet og kddet det til, og s overrasker de meg med gi meg en enorm glede i kunne mate en liten arving med min egen kropp. Det er forvrig ingen grunn til tro at brystopererte kvinner ikke kan f til ammingen, det er stor sjans for at man fr det helt fint til som med andre ikke-opererte kvinner. Men om jeg ikke hadde ftt det til og det var silikonens/operasjonens skyld, s hadde jeg blitt veldig lei meg over den idiotiske avgjrelsen jeg gjorde for mange r siden. 

Jeg har forvrig aldri skrevet eller innrmmet offentlig tidligere at jeg har silikonimplantater. Det er nemlig ikke noe jeg har vrt stolt av. Denne innrmmelsen kommer som et hp om at man tenker seg nye om hvis man nsker fikse p puppene i ung alder (jeg var faktisk 25 r) fr man fr barn. Da jeg gjorde det var ikke tanken min i nrheten av se for meg at de en gang skulle gi nring og mat til et fremtidig barn. Jeg var bare opptatt av hvordan jeg s ut naken og hvordan kjolen satt p kroppen. Og hvor mange fikk gleden av se de dyre puppene mine egentlig? Svrt f. De f som har ftt se brda mine tror jeg helt oppriktig jeg kan innrmme gav faen i hvilken retning puppene mine pekte. Jeg skal gi dem den kred`en. Hadde jeg mtt en mann som var like opptatt av det, som jeg var den gangen, hadde han ikke vrt noe spare p uansett. Jeg har med andre ord ikke vrt sammen med en mann som har vrt like forfengelig som meg selv. 

Jeg gjr det for min egen del og egen selvflelse! sier folk nr de skal forsvare at de gjr en brystoperasjon som verken livsviktig eller mer kosmetisk enn at man nsker de strre eller penere eller mer struttende. Jeg kan vre rlig: Jeg gjorde det KUN for min egen del, h herregud s egoistisk jeg var! Det innrmmer jeg gjerne! Ikke bare har jeg kjpt meg en falsk selvflelse, men jeg har jaggu kjpt meg et problem. Kjre vene, jeg skulle nske jeg ventet med legge meg under kniven til jeg hadde ftt litt mer vett og fornuft banket opp i skallen. Og du - selvsagt skal du f lov til ta silikon p 18-rsdagen om det er det du vil, men det er lov tenke litt fremover ogs -  kanskje snakke med noen som har gjort det og angret, for se litt flere sider av saken?

Nr tiden er inne og jeg er bestemt p ikke f flere barn, nsker jeg fjerne disse to fremmede plastikkposene bak huden min p frontpanelet mitt. Og du - puppene mine kommer ikke til bli spesielt penere av fjerne silikonen, det er vi alle enige om - men de er hvertfall mine igjen. Og tmt for fremmedlegemer. Jeg tror puppene mine kommer til takke meg. Da kan de pensjoneres med stil! 

I dag er jeg veldig stolt av puppene mine. Ikke for hvordan de ser ut, men for hva oppgaven deres er og hva de har ftt til. For hovedoppgaven var ikke strutte og lage symmetrisk og perfekt bul under genseren eller kjolen. De er der faktisk for en veldig hyggelig grunn og jeg hper alle som har lyst til amme fr muligheten til oppleve det!

(Til de jeg vet kommer til sprre meg s tar jeg kortversjonen: Jeg var 25 r, jeg gjorde det p en anerkjent klinikk, prisen er hemmelig og det ble lagt inn noen hundre gram med hyprofil for f puppene litt opp fra bakken de f rene DET varte. Og ja - jeg angrer. Andre medisinske sprsml om silikonpupper m du ta med en lege eller kirurg!)

Viktig ogs presisre at silikonimplatater ikke ndvendigvis hindrer deg i amme. Men for min del har det gitt meg noen bittesm utfordringer i forhold til strrelse og lagringskapasitet. Det eneste positive jeg kan trekke frem er at puppene er s store at jeg kunne DRA de utover madrassen nr jeg ligger p siden, og i grunn ha ganske stor og trygg avstand til Maren nr jeg ammet...! ;-)

HER finner du et supert innlegg fra Ammehjelpen om amming for brystopererte kvinner. Det har hjulpet meg MASSE! 

..og du, jeg syns det er fint dele med deg andre ting enn bare humor og latterlige innlegg p bloggen. Jeg syns det er fint vre litt rlig innimellom ogs. 

Om jeg vil bo i Skien? SERR?

For et par r siden var vi p husjakt. P nskelisten stod utsikt, mange soverom og garasje. Jeg huket av p sk i annonsene og mye rart dukket opp fr jeg brakk det ned til Stathelle/Langesund. 

I den anledningen s har det seg slik at mine sk p finn.no ble lagt merke til, og har du vrt s evneveik at du har meldt deg p et og annet nyhetsbrev eller huket av p husk mitt sk s kan du takke faen p at det ramler inn ymse i mailboksen din fra eiendomsmeglere som skal prakke p deg et hus eller fler.

Jeg lar det ofte g sport i faktisk svare p noen av henvendelsene jeg fr, som hos vanlige mennesker vanligvis bare ville blitt lagt i slett-boksen p mailen, for noenganger kan jeg fyre meg opp av? ja, i grunn ingenting. Som for eksempel da en eiendomsmegler mente det var p sin plass tilby meg et hus i SKIEN nr sket mitt penbart var innen en radius p typ 500 meter i Bambleland. Joda, Skien ligger ikke langt unna, men her m man kjenne sin beskelsestid, tenkte jeg.

 

 

"Viser til interesse om et hus i Skien!" REALLY, Torgeir, really? Torgeir M f et svar. Merk at jeg p dette tidspunktet, 6. januar 2017, er hygravid og full av skumle hormoner som kunne utryddet menneskeheten om jeg kunne ftt fritt spillerom. 

 

 

 

Rett skal vre rett, jeg fikk en veldig hyggelig mail tilbake fra eiendomsmegleren som takket for fredagens latterutbrudd. Ikke s galt at det ikke er grnt for noe! Forvrig kan jeg opplyse lesere utenfor Grenlandsomrdet om at kvinnen som det er referert til ved bilde i mailen er Hedda Foss Five, som er ordfrer i Skien. 

Skiensfolk, ass. 

PS: Skien ligger innerst i Langesundsfjorden. Der kaller de Langesundsfjorden for Skienselva. Halvveis ned Langesundsfjorden kaller Porsgrunnsfolk elva for Porsgrunnselva. Porsgrunnsfolk kaller Skien for Nordbygda og "byen innerst i Porsgrunnselva" og litt lenger ned i elva kaller Stathellefolka elva (som n har i grunn blitt til en fjord) for Frierfjorden og vi kaller porsgrunn for "der borte". Ved havet munner Langesundsfjorden ut, og der ligger Langesund og der vet de ingenting. 

 

P tide avslre hva jeg har bret p ei lita stund n.

Frst, la oss spole tilbake noen mneder...

Vixen Influencer Awards i begynnelsen av februar 2018. En blogger jeg virkelig ser opp til stod p en scene med en gjev pris i hnda og takket et influencerbyr som backet, stttet og heiet p henne fra sidelinjen. Hun takket dem for vre bransjens mest serise, hardtarbeidende og beste byr. Jeg husker jeg satt i salen og ikke bare beundret den flotte jenta p scenen som mottok en pris for noe hun er sykt god p - men at hun ogs hadde et team bak seg som trodde p henne og som heiet p henne fra salen. 

Bare dager etter at jeg dro tomhendt fra Vixen-utdelingen (neida, ikke bitter! 😶)  fikk jeg en telefon fra det selskapet jeg har sett p som relativt uoppnelig bli en del av. De jobber kun med et ftall influencere, hvilket betyr at man fr virkelig fle seg bde spesiell og ivaretatt om man er en del av den familien. I stallen til AdLink finner man allerede fantastiske influensere som Kristin Gjelsvik (Styleconnection), Norges desidert strste blogger - Trines Matblogg, Celine Aagaard, Maria Skappel, Tusvik og Tnne, og Petter Northug - for namedroppe noen. 

Vet dere hva? N har jeg blitt s heldig bli endel av denne ganske ekslusive, flotte, fine gjengen som teller rundt 20 influencere og en fantastisk flott gjeng med sparringspartnere bak roret! 

(Bilde: Stillbilde fra VGTV)

Det betyr kanskje ikke store forskjellen for deg som leser min blogg at min kontrakt og sparringspartner n er med AdLink og ikke Nettavisen/Egmont (Side2). Den strste og mest positive delen med dette kommer jo snn sett meg sjl til gode - jeg fr n muligheten til bruke mer tid og energi p bloggingen min og gjre nettopp det jeg syns er mest moro, nemlig skape, glede, engasjere og underholde! 

S ja. Dette er grunnen til at mine siste mneder har vrt heller labre bloggmessig. Jeg har manglet motivasjonen og gleden ved blogging, fordi jeg har vrt i et slags limboland i flere mneder. For kunne trre satse litt s m jeg ha noen som str bak meg som har skikkelig spenst i stupebrettet om du skjnner. S etter noen mter og samtaler (og middager og facetime og meldinger!) med AdLink var jeg ganske tidlig overbevist om at jeg trenger flinke folk som den gjengen der, er for kunne blomstre fremover. 

Jeg er evig takknemlig for sjansen Siv Elisabeth i Nettavisen gav meg da hun ringte meg p fdetermindatoen i 2017 og spurte om jeg ville bli en av de. 💛Siv Elisabeth, SEB har vrt helt nydelig - og jeg har vrt s glad for at hun har vrt min debattredaktr i tiden min i Nettavisen. Hun har forvrig ogs vrt min psykolog til tider, haha! Det var HELT riktig takke ja til et samarbeid med Nettavisen da SEB spurte, men da Side2 (som jeg snn sett l under) ble solgt til Egmont s kom ogs tiden for meg vurdere min bloggfremtid. Jeg mistet min favorittdame i Nettavisen. Skulle jeg fortsette som Side2-blogger med Egmont og hpe at jeg fant blogg-gleden min igjen, eller skulle jeg trre kaste meg inn i en samba med et selskap jeg fikk fullstendig tenning p ved frste mte..?

Jeg er verdens drligste p vre tro mot det jeg selv nsker, s denne gangen bestemte jeg meg for flge hjertet. 🚩 Jeg skrev under p kontrakten, og allerede samme dagen (idag) som jeg n offisielt er tilknyttet AdLink s kan jeg innrmme at jeg definitivt IKKE angrer! Jeg er s takknemlig for denne sjansen, og jeg er s himla stolt over f titulere meg som "en av familien!"

Endelig kan jeg herved erklre Supporterfrue - Line Victoria med AdLink i ryggen, for ny-pnet!

Maigad, det blir s gy! De neste timene vil bloggen min gjennomg en makeover, s om ikke alt er p plass de neste timene - s hold ut! Tar forvrig gjerne imot bde skrivetips, forslag til forberdringer og alt dere mtte ha p hjertet! ❤️

Sjalabais! Supporterfrue - Line Victoria

Nei, ullunderty er ikke sexy. Nevah.

Enda en Oslo-tur unnagjort tidligere denne uken (mandag) - herregud som hu mor fr luftet vingene sine for tiden.

N var det riktignok ingen som trengtes sables ned med kjeftesmella mi, denne gangen fikk jeg mte et herlig knippe av flotte bloggere jeg bde flger, ser opp til og ikke minst, engasjerer. Takk for bde faglig pfyll og ikke minst gleden av prate med noen som ikke svarer med "b", "Mamma" og "se!".

Jeg blir riktignok fort dratt ned p jorda igjen med en sprengeferdig bsjebleie som jeg kan lukte fra mils avstand. En eim av fordyd middagsglass, banan, smoothie, melk, et par mariekjeks, grt og hybelkaniner. Jada, alt gr i grisen her hjemme. Hun er like matglad som sin mor, og jeg hper hun fortsetter med det. Bleier er en ting, sykdom noe annet. Et r som smbarnsmor har lrt meg et par triks nr det kommer til sykdom, det gjelder fange spyet s godt som mulig fr det treffer bakken, beina, gulvet, klrne hennes og bordet - og helst fr hun oppdager at hun har det over alt og vil gni seg i ansiktet og ynene eller sveipe det frem og tilbake p stolbrettet sitt med armene. (true story!)  Jeg har flere ganger tatt imot enorme mengder av ymse mltider gjennom dagen p denne fiffige mten hindre nedspydd unge med hele jvla fargespekteret var godt representert.

Forvrig funfact: 

Maren lrte tidlig vinke nr noen sa "hade" og forsvant ut dra. S hver gang noen tar p seg jakka, gr mot dra eller sier "hade!" s vinker hun. Dette har resultert i at hun de siste mnedene har begynt vinke nr hun er trtt og like fr hun sovner. Hun tror med andre ord at like fr hun sovner s er det "hade-hade". S n har jeg en unge som vinker seg selv i svn. Og fr hun sovner s ruller hun med ynene s bare det hvite syns, og s vinker hun da. (Tro meg, har googlet om det er noe som br utredes - som jeg alltid gjr nr mammafrykten tar overhnd...!) Det ser veldig merkelig ut, men jeg er inneforsttt med at hun rett og slett har resonnert seg frem til i det kulerunde hodet hennes at nr hun blir trtt og sovner, s tenker hun at det er "hade" og at noen forsvinner. I dette tillfellet er det da hun selv som forsvinner. Det kloke hodet hennes, ass.

P vei til jobb idag klarte jeg tryne rett ved bilen. Alts - vi snakker snn paddeflat som man vanligvis gjr nr man er pvirket av store mengder alkohol. Heldigvis var det ingen som s meg, for uansett hvordan man vrir p det s er det faktisk DET som er verst! Nr jeg bare m liksom sprette opp og late som ingenting, nr jeg egentlig har lyst til skrike, banne og ikke minst - grine. For det elsker jeg gjre nr jeg er sint. Da fr jeg gjerne alles oppmerksomhet. Sattan ass, tidenes skrubbsr p knrne ogs. Jeg som ikke har hatt skrubbsr p knrne siden Maren ble til. S det er derfor jeg hadde p meg penkjolen i gr med tykk strmpebukse under. Fordi dressbuksen min ble det hull i og jeg har ingen bukse som passer til de andre klrne jeg hadde p meg. S derfor ble det kjole. Den frste som hang p en henger og som var snn noenlunde ikke-krllete. Som jeg forvrig ikke rakk ta selfie med fr kjolen var full av halvfordyd fiskegrateng og ei plsebit og en halv mariekjeks. Blant annet.

Men jeg har noen andre bilder bjude p fra mobilen da...:

Her har jeg fotosession p det overfylte gjestebadet. Og hvorfor str man der knipser utallige bilder av seg selv i forskjellige vinkler for se mest mulig avslappet og "laidback" ut, mens jeg til syvende og sist egentlig bare ser ut som en mensenbrun, ullbekledd pelikan der jeg str gjr meg til. La oss si det snn, jeg mtte g med lupe over bilde for srge for at det ikke dukket opp noe p bildet som mtte forklares. Parfyme, tom dorull og en bunke kvitteringer er innafor syns jeg. Resten av rotet er ogs forvrig mitt. Hvorfor beinet i vasken, spr du? Aner ikke. Var vel for vise hvor tff og kul jeg er i ullunderty.

Dessverre for meg s fr jeg ikke tatt de faste spabadene mine oppe p luksusbadet vrt lenger. Jeg m dessverre dele badekaret med en annen liten badeglad diktator. Jeg sier det igjen, du er ikke smbarnsmor fr du m grave ut en badeand av rassen nr du skal ha kvalitietstid i spaavdelingen.

Apropos kroppsdeler... Hvem sin hnd hviler p programleder Mads sin skulder p bildet under? Jeg tror det er min. Av en eller annen grunn s tenker jeg inni hodet mitt at det er en jovial greie slenge armen rundt programlederen i et debattprogram. Gjr ikke alle det? Alternativet her var legge armen rundt livet hans. Eller holde han i hnda. Usikkert hvordan det hadde blitt tatt imot. Det var forvrig p dette bildet det plutselig gikk opp for meg at jeg M ta meg en tur til frisren s fort som overhodet mulig. se ut som en utvasket liten smurf med lysebltt hr er ikke et godt utgangspunkt for en debatt. Men pyttsannimeisann, det gikk jo bra lell. 

Jeg ser jo n at hvis jeg skal bli en ekte blogger s m jeg helt serist se f brukt det flotte kameraet mitt! OK!

Starting today! :-)

Snakkas. 

 

☝🏼 Bitter, gammal bursdagskvinne observert i lokalavisa.

Jada, her er jeg! Fra de stille skogene ute i Bamblelandet s har jeg endelig ftt gluggene opp for sette meg ned med bloggen min. 

Herregud for en uke det har vrt. Bursdag, debatt, mte p Stortinget - ukens siste dager bydde jaggu p mer drama, eksponering og opplevelser enn jeg kanskje hadde kunnet hpet p. Men jeg er ikke fremmed for se trynet mitt litt rundt omkring. Da er det godt at jeg selv tar litt ansvar for tenke litt p meg selv innimellom:

Bilde hentet fra Porsgrunn Dagblad 5. april 2018

Det m vre lov innrmme at jeg gledet meg voldsomt til mte Bent Hie, Helsemistah himself, i debatt p VG-TV p selveste bursdagen min. Derfor ble jeg jeg jo litt snurt da de (som vanlig) sendte Sveinung (2.nesteleder i av Stortingets helse- og omsorgskomit) inn i manesjen utstyrt med sverd og balltre for kneble sinna-mammaen. Rett skal vre rett. Jeg er en person som alltid tror det beste om andre til det motsatte er bevist, og Sveinung var bde en trivelig og hyggelig fyr med mye innvd retorikk p debattmenyen sin. Det var moro, men jeg savnet Bent Hie i dag ogs.

Slik gikk det: "Jeg skal fde p trappa til Bent Hie, s skal vi se hvor oppegende hans syns jeg ser ut 6-8 timer etterp."

Etter min diskusjon med Sveinung i studio mtte jeg pakke snippesken min og fare avgrde for mte min favorittblogger, Christina ❤️. Jeg hadde i utgangspunktet utrolig drlig samvittighet for at jeg ikke fikk tilbragt en togtur med henne innover, innspillingen var spass tidlig p dagen at jeg ikke turde sjanse p at jeg rakk det. S der stod min fantastiske Christina og blomstret utenfor Stortinget. Fineste Bremsen min, som jeg ville hatt med meg under armen i egentlig alle situasjoner der jeg tendenserer til fyre meg opp. Hun er s avbalansert, rolig og behersket - jeg er s imponert over hvor mye fornuft det er i den dama uten at hun trenger f snn hy skrikende pipestemme eller veive med armene og himle med ynene slik jeg selv ser meg gjre nr jeg skal formidle hjertesaken min. Vi har tyset mye med at vi utfyller hverandre perfekt, Gassen og Bremsen. Det lukter godt vennskap av slikt.

(Foto er tatt av Christina - Konatil)

Og s entret vi Lvebakken og Stortinget. Vi var p beskslista til Hadia Tajik, som vi ikke trengte  heve stemmen til i det hele tatt. Fornuftig dame som satte seg ned med to bekymrede mammaer med hjertet sitt i barselomsorgen som er i ferd med raseres av ml, kutt og outsourcing til kommunene. Vet du - det er dette Helsemistah burde gjort p et tidligere tidspunkt. Tatt en telefon, sendt en melding, poket meg - hva som helst! Bare gitt en rliten heads up p at vi blir hrt! 

Men hey, ikke s gli at det ikke er godt for noe, for til uken skal sprsmlene omkring barselomsorgen opp i Stortinget, og om Helsemista ikke vil svare den sinte mammaen, s er det nok av folk som vil stille han til veggs med mange av de samme begynringene som Christina og jeg har. Det er deilig vre en (av mange) som har satt dette p dagsorden.

Christina har skrevet et veldig godt innlegg p bloggen sin om dagen vr med Hadia HER, som absolutt er verdt lese :-) 

Resten av torsdagen gikk bort i mter, og da hodet traff hotellputa den kvelden s gikk det jo opp for meg at det ogs var bursdagen min! 35 r og helt glemt at jeg hadde bursdag. Det var bare EN ting gjre:

Gratis ballong, iskrem og bursdagssang p McDonalds!

Forresten, tidligere p dagen s ble jeg riktignok gjort stas p da ogs, hos de jeg hadde mte med - DET er s hyggelig! 🎈

Nei ass.... N m jeg faktisk finne senga inni alt det rotet p soverommet. 

Nr jeg blir borte snn over tid p bloggen s kan du alltids dobbeltsjekke at jeg lever p
Facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

 

 

Opptaksprve unnagjort! Ikke lenger evig benkesliter! ❤️

Husmortrening. Smak p det ordet liksom. Jeg visste ikke at det var det det kaltes da jeg ble bedt om ta p meg treningsbuksa mi og gode sko da jeg troppet opp i Skjrgrdshallen sndagen fr pska kicka inn. Faktisk ble jeg vervet av min svigerinne som bardust tok innersvingen p meg hva gjelder spontanitet da hun frt pepret meg med 6 hjemmelagde hveteboller med jordbrsyltety. (Nei, absolutt ikke en del av dietten).

S med trynet fullt av karbohydrater i fast form, s lsnet hun skuddet i min retning.

-Skal ikke vre med spille kamp idag da?

Og jeg s ned p min bollemagen min, bokstavelig talt. En eim av drlig samvittighet skyldte over meg. 

J0, det skal hun! roper han jvla idioten jeg er gift meg henslengt p sofaen hos broren sin i rommet ved siden av. Med en potetgullpose liggende i armlengdes avstand. 

Jeg s p min spreke, veltrente svigerinne med smale yne. Mlte henne litt, og tenkte at hvis alle de andre p laget er like heldig fra bde naturen og tredemllas side, s er jeg i deep shit opp til navelen.

"-Du passer faktisk perfekt p laget vrt. Du har jo alle kvaliteter vi ser etter.." sier hun. Hun svelget liksom de siste ordene der, for det var akkurat som hun visste at jeg kom til stille oppflgingssprsmlet:

"-Nyaktig HVA slags kvaliteter mener du da, Sylvia?"

*pinlig stillhet*

"-Jo, du er husmor, har drlig kondisjon og har et heidunstrande konkurranseinstinkt!" sier hun og legger til en rliten
jeeiii?-hurrarop p en mte og vifter liksom knyttneven foran seg som en evneveik cheerleder. 

Jeg ble liksom litt rrt, stolt og glad p en gang. Tenk at de tre tingene der som vanligvis sinker meg i lagsport plutselig var en?ehh.. kanskje ikke fordel - men et kriterie! 

Ironisk nok s er jo riktignok det siste kriteriet (heidundrande konkurranseinstinkt) en av de tingene som har gjort at jeg har blitt kastet ut av diverse sportsklubber. Fifan ass, jeg glemmer aldri da jeg beit en svmmer i svmmeklubben Poseidon da jeg var 11. Jeg rakk to treninger. Rakk ikke engang f medlemskontigent hjem i postkassa engang. Eller Stathelle Drill som mtte ha foreldremte med mamma og pappa fordi jeg var s voldsom. Min drillstav skulle nemlig hyest opp av alle, noe som igjen resulterte i at barn og unge ble klubbet ned av flyvende drillstaver til stadighet. 

Jaja.

N stilte jeg faktisk p denne innebandykampen med en gjeng herlige damer. (jda, jenter er vi kanskje) Jeg klarte meg egentlig ganske bra, til tross for et selvml. Men rett skal vre rett, ml er ml sa folk.

Og jeg fikk smake p bollene jeg hadde spist to timer tidligere ogs. Snn gr det nr man tyer strikken litt vel langt.

N har jeg vrt bestilt den rosa spillertrya med logo og reklame p brystet. Stathelle Sharks, heter vi.Gleder meg til holde dere oppdatert. 

For ei stund siden skrev jeg et tredryppende innlegg om det vre evig benkesliter. Du kan lese det HER.

HERREGUDSMORRO! 

 

 

Livet er fullt av mamma-fails. Her er min #2.

Det siste ret har vrt full av mamma-fails egentlig. Jeg syns det er innafor dele de med folk, for til syvende og sist s tenker jeg at det sitter en usikker mor der ute som trenger hre at "det er heeeeelt normalt!". I dette tillfellet handler det rett og slett om hvordan jeg kom i skade for skremme andre mennesker. Ikke med vilje da, men med min ekstremt drlige logistikk-sans. Eller, det var vel kanskje oppfrselen min som var det mest urovekkende i denne historien. Nuvel - here it goes!

Dette var en av de siste gangene vi brukte det lille barnesetet til Maren. Du vet, den som man kan g rundt bre p. Der babbsen ligger trkt nedi setet. Den kan klikkes av og p i basen i bilen, og etter at Maren hadde vrt p besk hos tante og sskenbarna sine skulle jeg ut med all slags stsj i bilen fr jeg puttet henne inn i stolen sin. For srge for f med meg mest mulig tok jeg det lse barnesetet hennes som stod i gangen, stappet ned det store koseteppet hennes og heiv bagger og stelleveska over skulderen som et pakkesel som bare skulle g EN gang ut i bilen med alt stsjet. (Latskapen lenge leve)

Da jeg kom ut til bilen inns jeg at jeg kanskje hadde tatt meg litt vann over huet. Det var ekstremt glatt i den bakken jeg hadde parkert, og jeg stod snn halvveis p stive bein ned til bilen og fikk holdt meg fast. 

For lette litt p arbeidet satte jeg bilstolen ned p bakken for avlaste armene litt og begynne jobben med slenge stsj inn. Jeg satte den tomme bilstolen ned p bakken, med kosepleddet stappet som en bylt oppi. 

Mens jeg holder p dytte pakket inn i den brune huyindaien vr begynner (den tomme!) bilstolen p bakken sakte men sikkert skli litt p det glatte fre. Jeg observerer det, men har hendene fulle av gjennomdriti bodyer, halvspiste smoothies og en ballong (!) s tenker jeg at den sikkert p et tidspunkt stopper om en meter eller to. Og at jeg i sfall rekker fange den opp s sakte som bilstolen skliiiir hele veien til Kiwi liksom. 

Jeg lemper hele haugen av stsj inn i bagasjerommet og hrer i det fjerne at lyden av "barnestol p glatt underlag" blir litt fjernere og fjernere. Jeg tipper opp og p siden av bilen og ser barnesetet seiiiiiiler nedover bakken med relativt grei fart. Da fr jeg ferten p meg, for alt jeg faktisk tenker p er at om den stolen fr seg en smell s er den faktisk ubrukelig. (Man skal aldri bruke barnestoler som har vrt i en krsj eller ftt hard medfart..) S jeg begynner svette litt oppover og skyter fart mot barnesetet. P glatta. Det var da jvlig til fart den bilstolen fikk da? Og det var da JVLIG glatt i denna nedoverbakken ogs! Jeg danser som Bambi p isen, fr jeg oppdager at intet mindre enn to biler har STOPPET opp litt lenger ned i den til vanlig srs lite trafikkerte gata. 

Barnesetet med det som SER UT SOM en baby trkt nedi setet seilende nedover glatta den laaaaange bakken ned og en halsende mor etter. Det er kanskje ikke s rart at jeg fikk de strste og mest trillrunde ynene p meg akkurat da. 

Barnestolen m ha truffet en stein eller noe, for plutselig skifter den retning og fyker bortover glatta mot grftekanten, der kun en snmke-rand i hardpakket is er siste stopp. Akkurat nr bilstolen er i ferd med treffe isveggen fr jeg huket tak i den. 12000 tanker farer gjennom hodet mitt. Hvordan skal jeg vise de i de to bilene at "hey, null stress ass - vakke noe unge oppi!" uten at det blir bare rart? 

For rart ble det. For jeg tar barnesetet over armen og gir bilistene... hold deg fast.... EN TOMMEL OPP!

Jeg innsr at dette ser jo bare ENDA vrre ut. S for liksom vise bilistene at det ikke var noen unge oppi s tenke jeg liksom at jeg skulle demonstrere at det ikke var noen unge oppi liksom. P en snn fiffig og non-dramatic mte liksom. S jeg snur meg og slenger liksom p bilstolen p armen for liksom demonstrere hvor "lett" bilstolen er, fordi det ikke er noe barn oppi. Veiver litt careless med den. Regner med at de skjnner at det ikke er fysisk mulig at det er noen kid der.

Men mens jeg veiver febrilsk og noncholant med barnestolen p veldig glatt fre forstr jo at dette bare blir vrre og vrre og vrre. Uansett hva jeg gjr s fremstr jeg tilsynelatende som den drligste mamman EVER overnfor publikummet som synes ha blitt om mulig enda strre. 

Jeg har ingenting tape.

Midt i veien setter jeg bilstolen ned igjen, rsker ut teppet og viser bilene (publikummet) at "det er bare et teppe oppi". Og s lfter jeg bilstolen, sveiver den over armen i en enkel vending og gr mlbevisst mot bilen og basen bilstolen skal settes ned i.

Forestillingen min var over, men for mitt publikum m det ha sett noenlunde slik ut:

" HERREGUD, DER KOMMER EN BILSTOL SKLIENDE I FULL FART MOT BILEN VR, GUNNAR! BREEEEEMS!!!

Mora str jo bare holder p med bagasjen, ser hun ikke hva som skjer? Jo, der s hun det. Men herregud, hvorfor fortsetter hun pakke inn i bilen? 
Der kommer mora springene mora ja, gudsjelov, hper hun rekker det!! REKK DET! kjre Gud, n er bilstolen rett ved grftekanttupet og der der en vegg av is den kommer til treffe! Gunnar, skal vi gjre noe? Si noe da Gunnar, ikke bare sitt der MP!

, der fikk hun tak i det, det var da enda godt. Men....hva er det hun gjr? Sjekker hun ikke barnet? Men herregud! N ser hun p oss! N gir hun oss en tommel opp! For ei pussig skrulle! Hvorfor veiver hun med barnestolen p den mten? Hvorfor slenger hun p det p en s uforsiktig mte, Gunnar? Men herregud, man kan ikke behandle barn p den mten, Gunnar?

Nei, steike ta. N setter hun bilstolen midt i veien.... skal hun sjekke barnet n da eller? Men herregud, Gunnar, hun river av ungen teppet sitt p den mten i nesten 15 minusgrader? Guuuuud, s grusomt! Ta bilnummeret, Gunnar!"

Rett skal vre rett. Det var jo ikke noen babbs i bilstolen dog, men jeg forstr jo bekymringen til de som fikk gulpen i halsen den dagen...! Snn i retrospektivt perspektiv kan man kanskje bersrge litt brehjelp til neste gang. Eller bare g bort til bilene og fortelle at bilstolen var tom. Det enkleste tror jeg for neste gang (ja, det blir garantert ikke siste gang noe lignende skjer) er det beste.

Takk for seg.

Supporterfrue - Line Victoria

Jeg har mange fails. Her er en den forrige jeg skrev om.

 

 

 

Se p meg nr jeg snakker til deg, helsemista Hie.

Ojoj, der spratt Hyre-leiren endelig ut av barselbobla si!
Jaggu fikk jeg svar, men fra en av Hyres helsepolitiske talsmenn, Sveinung Stensland som svarer p vegne av Helsemista og Hyre p sprsml fra VG og min kronikk tirsdag. N hadde jeg virkelig hpet at Hie kunne svare meg, for det er jo faktisk han og ikke sttteapparatet og arsenal av rdgivere jeg har adressert alle mine innlegg til. Faktisk fikk jeg opplyst i avisa at Hie dessverre var forhindret fra svare selv. Jeg drister meg til  poste en prinscreen fra en forhindret Helsemista sin facebook, lagt ut p samme tidspunkt som hans politiske apparat kastet seg rundt for dementere kritikken fra den sinte mammaen i Bamble.

(Printscreen/Faksimile av Bent Hies facebook-side, Bent Helsemista Hie ligger i pulken.)

Skal si, Hie! Du ser faktisk s forhindret ut at jeg er imponert over din evne til oppdatere facebook-pagen din mens barseldebatten raser p hjemlige trakter. Det mobiliseres blant flotte titler og hy utdannelse i Hyres korridorer og Sveinung sendes ut i manesjen for dempe den sinte mammaen.

Sveinung Stensland, som da svarer p vegne av en indisponert Helsemista, har jeg ikke noe forhold til. Hie, slutt gjem kroppen din bak menn med fancy titler, jeg har etterlyst deg i snart to uker, du har vel ikke ligget i den pulken i s lang tid? Med andre ord, jeg kommer til fortsette adressere til Hie, da det er han som er alle barsekvinners helsemista.

Jeg finner det underlig at dere mener det er JEG som har misforsttt politikken og utspillene deres. Jeg er jo tross alt bare en mamma - men nr debatten har rast s lenge som den har, var det frst nr jeg tok balletak p dere over to helsider i Norges mest leste avis at dere flte det kunne vre en god id roe gemyttene? Jeg er uansett ikke s veldig imponert over svarene jeg har ftt. For jeg har vitterlig ikke blitt noe klokere p hva i alle dager dere holder p med der oppe. (Eller innafor, som vi kaller Oslo her hjemme i Bamble) Hvis dette er en gladnyhet for barselomsorgen dere serverer, hvorfor er ikke sykehuskorridorene fulle av jordmdre og barselkvinner som jubler for raske hjemsendelser?

Min bekymring startet da jeg leste Dagsavisen, som har satt skelyset p temaet med svrt mange gode artikler. Der kunne jeg lese at det p ti r har sunket i den gjennomsnittlige liggetiden. Hvilket jeg allerede visste, for min mor l en uke p barsel med meg i `83 og farmor l to uker p barselavdelingen med min far i `54. Fra to uker til 3,2 dgn p 55 r. Og derfra til 2,7 dgn p ytterligere 10 r for vre pinlig nyaktig og med kilde til Folkehelseinstituttet. Hie ville ikke svare Dagsavisen p om dette var en villet utvikling. "Ville ikke svare p". Med andre ord kunne han allerede nr Dagsavisen satte han til veggs i midten av mars avblst denne debatten ved si at "det er nskelig at mammaene blir liggende s lenge de selv vil og kan reise hjem nr de fler seg klar for det." Gjerne ogs etterfulgt av de magiske ordene jeg lengter etter hre deg si, Bent: Individualisert oppflging.

I Dagsavisen leser jeg videre: 

Flere steder i landet planlegges det n redusere liggetida etter fdsel ytterligere. Ved A-hus er det tilbud om reise hjem etter 24 timer. Nr den nye kvinneklinikken p Haukeland sykehus i Bergen str ferdig i 2022, er planen at 40 prosent av kvinnene skal sendes hjem 6 til 8 timer etter fdsel. Arealer til egne barselrom for mor og den nyfdte fjernes og erstattes av skalte multirom.
Videre raskt oppsummert: Bde leger, jordmdre, og barnepleiere er dypt bekymret over utviklingen. Med rette, for de henviser til hendelser der det har vrt fare for liv for bde baby og mor fordi det har vrt for rask hjemreise. Fremdeles er dette dette med kortere liggetid alts noe regjeringen har stttet. Og hva slags signaler gir det oss kvinner, allerede presset p alle kanter, at vr egen Helsemista bygger nye sykehus uten kapasitet til passe p mer en 60% av barselkvinnene..? 

OK. S bekymring fra fagfolk er i aller hyeste grad sendt i Hies retning. Mens sykehusene fortsetter kutte i liggedgn, mangler kommunene beredskapen de trenger for gi forsvarlig oppflging. Det vises til en sprreunderskelse der 20 barselavdelinger har avdekket store mangler i forhold til Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for forsvarlig barselomsorg i 2014 - utdrag herfra er: Over halvparten svarte at jordmors barselbesk ikke var iverksatt i bydelene. Over halvparten oppgav at det aldri eller sjelden ble foretatt barselbesk i hytider og helger. Kvinner ved strre sykehus blir oftere sendt hjem mot sin vilje grunnet kapasitetsmangel. Dette er faktisk p DIN vakt, Hie!
I slutten av februar mtte Hie st skolerett for sviktende barselomsorg og bekymringer om redusert liggetid. Flere representanter tok opp dette, og stilte sprsml. Torstein Tvedt Solberg var en av de, og du mumlet frem at vi tross alt hadde lengre liggetid p barsel enn andre land i verden. Pardon my french - men say what?

Det skulle vel bare mangle, vi er jo verdens rikeste land. Jeg vil egentlig at vi topper liggetiden p den lista, hvis det er greit for kalkulator-kongen - det har jeg jaggu betalt for! Mlet br med andre ord ikke vre sikle p snittiden p verdensbasis, men i stedet srge for at vi fr ligge s lenge vi trenger det.

Du skriver i svaret til Solberg at: "Det er en utvikling mot kortere liggetid p sykehus i den vestlige verden. Og s refererer du til en rapport som sier at gjennomsnittlig liggetid i verden er 2,9 dager og i Norge er den 3,1. Kalkulatorkongen Hie fikler omsider igjen med den velbrukte kalkisen og kommer frem til at det er hele 288 minutter lengre liggetid i Norge enn resten av verden, s vi er jo bedre enn mange andre land i verden. Wu-hu! Forsvarer du den drlige trenden med kortere og kortere liggetid med at men det er fremdeles mer enn i andre land! Syns du oppriktig at Norge, vrt styggrike land, skal sammenligne seg med land p verdensbasis nr det kommer til antall liggedgn p barsel? Er det snittid p liggetiden som er viktig for deg fremfor den gode, trygge rammen vi barselmammaer trenger p sykehuset? Du skriver videre i ditt svar til Solberg at: 

Hjemreise forutsetter et organisert barseltilbud p hjemstedet og sttte fra kvinnens nettverk.

S du m f p plass de tusener av jordmdre og helsesstre FR du legger press p oss om komme oss hjem fort som fy. Du bygger sykehus som i forhold til befolkningskningen ikke kommer til ha kapasitet til ta seg av barselmammaer som "ikke skal tvinges ut av senga si". For min hardtarbeidede helsesster gjr virkelig s godt hun kan, og mye mer enn hun fr betalt for - men det er ikke slik i alle kommuner i flge rapporten som jeg har vist til tidligere i innlegget!

Kan jeg bare sprre deg, hva oppnr du egentlig kostnadsmessig med flytte barselomsorgen over p kommunene? For det er jo det du gjr ved "legge til rette for at mor skal kunne ha kortere liggetid." Mannen min sier jeg er hpls med penger og snn, men jeg vil allikevel gjerne vite hvor mye du sparer p overlate barselomsorgen til min hardarbeidende og fantastiske, kommunalt ansatte, helsesster Elise. 

Funfact: Jeg fikk beskjed p barsel fr jeg dro hjem at jeg selv mtte ringe Helsestasjonen, for det kunne g over en uke fr de fikk beskjed om at det var kommet en ny arving i Balders vei 3. Det viste seg faktisk at kommunikasjonen mellom barsel foregikk per POST! Bruk gjerne noen kroner p gjre systemet noe lettere for helsessterene i kommunen min plukke opp nyankomne verdensborgere. Det er faktisk litt for gli at de m vente p postmannen nr det skrytes s voldsomt av digitaliseringen dere styrer med. 

"Det er alltid en individuell vurdering av hvor lang tid kvinnen og barnet har behov for vre p sykehuset."  

Hell yeah, det er det! Men dette er ikke noe revolusjonerende utspill eller svar p kritikken, syns jeg. For detta veit vi damer. For du skjnner, det er ikke i utgangspunktet de damene som nsker selv sette seg p frste buss hjem etter fdsel jeg er bekymret over. For om de m stoppes, s blir de forhpentligvis det. Men det er de som ikke tr si ifra at de ikke er klar for reise hjem, jeg er bekymret for. Jeg reiste nemlig nr det forventes av meg, ikke nr jeg var mentalt forberedt og trygg p det. Din helsepolitiske talsmann, Sveinung, sier ogs i tilsvaret sitt: 

"Ingen barselkvinner skal reise tidlig hjem mot sin vilje, kvinner skal ikke reise hjem fr de fler seg trygge til gjre det."

Litt uheldig formulering der syns jeg, selvsagt skal ingen tvinges hjem mot sin vilje. Det sier seg selv. Men n fr dere det faktisk til hre ut som jeg m be p mine knr for f den omsorgen jeg trenger. Men med all mulig respekt, Hie/Sveinung - whoever, vil dere at jeg skal sitte der med mine krokodilletrer og trygle om f lov til bli bare en dag eller to til? 
-Jada, du skal f lov hvis du absolutt vil det, selv om du belaster helsevesenet. Ikke akkurat den tryggheten jeg etterlyser som nybakt mor. Det blir litt som sitte p en bar der verten driver og blinker med lysene nr det nrmer seg stengetid, Bent.  

Nr sykehus som bygges i din tid som Helsemista og sykehussjefer gr ut og sier de har som ml sende hjem 40% av barselkvinnene innen 6-8 timer, da sender du i din rolle som Helsemista, signaler og et umennesklig press p fremtidige fdedamer, Hie. Og alle rundt deg er bekymret for utviklingen! Leger, jordmorforeningen, mammaene - ja tilogmed ditt eget parti stiller sprsmlstegn ved liggetiden i disse dager, leser jeg i dagens aviser. Dine partikollegaer ytrer sin bekymring over det norske fdetilbudet. Det er med andre ord dine folk i helsesektoren som prver fortelle deg noen alvorsord og du kan gjerne messe i det uendelige om at "jammen, vi skal ikke KASTE noen ut av senga!" og trekke frem masseansettelser av jordmdre og helsesstere til bruk i barselomsorgen ved tidlig hjemreise s mye du orker - for ja, det trengs en opprusting der. Forvrig leste ogs i svaret ditt til Solberg at du skrt av at du hadde remerket 20 millioner tilskudd til jordmortjenesten i kommunene i statsbudsjettet. Min tur til ta frem kalkulatoren og regne meg frem til en 8% stilling som jordmor. Wow, Hie. Wow. (Skrevet med ironisk undertone)

Det har blitt nevnt at det er nskelig fra regjeringens side at kommunene tar over barselomsorgen i strre grad enn de gjr idag. Vet du hva, Hie? Jeg syns du skal fikse barselomsorgen i kommunene der FR du legger opp til at vi skal vre ute fr lunsj. Start med styrke tilbudet i kommunene og ikke forske redusere liggedgn, slik at jeg kan vre trygg p at barselomsorgen str parat til ta meg imot HVIS jeg vil hjem kjapt. Frem til du har det p plass s vil jeg gjerne ligge noen ekstra dager p barsel uten at verten blinker med lysene og rasler med kalkulatoren i bakgrunn. Bde p det nye sykehuset i Stavanger, Bergen og i Skien. Og gjerne ogs p Ahus, der ordet p gata er at deres norm er ha mammaene ute innen 24 timer. (Hurra for de mange tusener tilbakemeldinger fra leger, barnepleiere, mammaer og pappaer der ute som har engasjert seg ved fortelle meg sin opplevelse!)

Ellers, Sveinung Stensland, jeg takker for tilbudet om mte deg p kontoret ditt p bursdagen min 5. april. Jeg nsker meg Helsemista Bent Hie tilstede s han kan svare p noen sprsml jeg har. Er han forhindret fra mte meg da s har jeg andre pninger i kalenderen min ogs. 

/Line Victoria Husby-Srensen

 

 

Jeg lever! ❤️

Det er skam p meg som har latt denne bloggen skure og g med et par politiske harsjelas med Helsemistah Hie liggende uten noen videre oppdatering i etterkant, men jeg er ganske klar p at jeg snart kaster inn barselhndkledet og tisselakenet hva gjelder f tak i den luringen. Morsomt det der, for han svarer p alle journalisters sprsml med en fiffig retorikk ikke en dritt av oss fdedamer forstr. Ironisk nok er jeg selv journalist og vurderer sterkt trekke frem pressekortet mitt og dure inn p kontoret hans over pske. For jepp - nr ikke engang vr egen Helsemistah vil hre lyden av meg s er det nok av andre som vil hre p hva jeg har si. Bde Arbeiderpartiet og SV har meldt sin nysgjerrighet i hva som kan gjre barselomsorgen til noe bedre, og jeg gleder meg til mte lydhre og flotte fleiser p Stortinget frste uka etter pske for legge en slagplan. 

S om s jeg skal mase til meg et svar fra noen som tror de vet bedre enn undertegnede selv, s skal jeg strekke ut en siste hnd i et forsk f deg i tale, Bent. Du fr en mail av meg i lpet av kort tid. Kanskje en og annen SMS ogs, nr jeg har drukket opp pappkartong-rdvinen min ogs. Du str forvrig lagret som Barsel-Bent. 

Men du, kjre leser - jeg lover legge politikken snn noenlunde litt p hylla fremover alts. Som sagt er jo dette noe jeg i utgangspunktet ikke har s mye greie p, men jeg har ikke valset rundt p denne kloden i snart 35 r uten kunne heve stemmen nr jeg syns noe er uhrt. Det har faktisk virkelig kommet til nytte den siste tiden, s jeg har pakket ned den litt enkle, naive blondinen og tatt frem..ehh.. stabeisen i meg. Men at dette blir en politisk blogg er vi ikke tjent med, man skal velge sine kamper med omhu har jeg hrt.

(Bildet er en printscreen fra en VGTV-serie jeg var med i i fjor.) 

Hey, kidden min har den begynt G! Kan vi snakke litt om det? Som en full sjmann vagger hun med bleierompa si rundt i huset fraside til side. Jeg ble nesten skremt over hvor fort det gikk. Rett etter jul reiste hun seg opp og stod midt p gulvet med armene rett ut. Men hun ble bare stende til hun satte seg ned igjen og krabbet videre. Da vi feiret bursdagen hennes (jess, "rets mamma" feirer bursdagen 3 uker for tidlig grunnet logistikk) for ei uke siden s tok hun noen rsm skritt mens jeg lokket henne med spebobler. Og dagen etter LP hun plutselig rundt huset. Jeg ble helt paff. Som om ikke jeg har nok med meg selv, s m jeg alts n begynne passe p henne. Hun har tilogmed begynt klatre p tv-benken, s er vel ikke lenge fr kidden ligger langflat med 55 tommer med LG-logo printet inn i panna. (Jeg bare kdder alts!!!! Vi har selvsagt Samsung.)

Nr det er sagt s har jeg egentig ikke gjort s veldig mye annet enn rydde bort kniver, klinkekuler og sm skruer for barnesikre heimen. Jeg har en plan om bruke kraftig dobbeltsidig teip under lamper og nips i vinduskarmene hun nr opp til. Utover det er det bare holde kaffekoppen laaaangt unna og skalke alle luker med borrels-sikring. (Som forvrig ikke Torben heller har skjnt hvordan fungerer, s en og annen skapdr har blitt demontert i lpet av de siste mnedene)

N venter sofaen, Maren er pottetett i nesa, snorker som mora si med andre ord -  og jeg hrer hun skyter skuddsalver i bleia si i svne som slr ut p babycallen. Aaah, som man bare m elske mamselivet. 

Vi hres i morra, folkens!

Du er herved dumpet!

Hei igjen, Bent. Det er meg igjen, Line. N kan du ikke si at du ikke vet om meg, for i flge mine kilder s har du ftt med deg innlegget mitt om hvor sint og frustrert jeg er p deg over forslaget ditt om "fast-track" barselomsorg. (Mdre ut av barselsenga si 6-8 timer etter fdsel for spare penger)

Du har kanskje ogs ftt med deg at innlegget mitt har blitt lest av svrt mange. Ikke bare lest, men ogs delt flere hundre ganger. Bde p din side, dine partifellers sider og ikke minst - s er den delt og lest av srdeles mange av dine elskede velgere som du trenger stemmen til for sitte i den posisjonen du gjr som vr egen Helsemista.

Jeg gjentar gjerne meg selv for at det skal n inn. 

hive fdeferdige damer ut av barselsengen sin s altfor tidlig vil bidra til at det som i utgangspunktet skal fanges opp i barselomsorgen p sykehuset ikke blir sett. Kommunene er i aller hyeste grad ikke klare for ta seg av damene du slenger ut av barselsenga si. Den psykiske pkjenningen det er bli mamma kan ha en ekstremt deleggende effekt om det ikke blir fanget opp tidlig, og der vet jeg hva jeg snakker om. Jeg var totalt avhengig av hjelpen jeg fikk de tre frste dagene i livet mitt som mamma. Hadde jeg blitt sendt hjem fordi fysikken tilsa at det var greit, s hadde det gtt grnt. Tilknytning, hjelp til  etablere ammingen, avvik hos barnet som ikke oppdages etter 6-8 timer, gryende fdselsdepresjoner... alts - Bent. Lista er lang som et vondt r. 

Av de mange, mange tilbakemeldingene jeg har ftt er det f som er enig med deg. Jeg har ftt mailer, sms, kommentarer, meldinger og snapper av velgerene du vanligvis frir til. Det vre seg leger, psykologer, lrere, barnevernsarbeidere, helsearbeidere, og ikke minst mammaer (og pappaer, de m vi absolutt ikke glemme!) Og med s mange av dine potensielle velgere som sier seg uenig med deg, s klarer jeg ikke se hvordan du skal kunne klare gjre vre nedtrkkede barseltr litt mindre mme igjen. I hvertfall nr du unnlater svare meg/oss. 

Jeg var kanskje i overkant rlig og sint i mitt innlegg. Det er jeg riktignok enn, og str for alt jeg skrev. Men n har jeg heldigvis tatt en viktig avgjrelse. Bent, jeg dumper deg. Jeg dumper deg, ditt parti, og det dere str for.

Her er jeg, Bent! Og jeg har stemmerett! Jeg har akkurat passe med utdannelse, har betalt skatt siden jeg var 17 r og er lite syk. Jeg bikker snart 35 r, har boligln, 2 biler, bt og 1 barn. Jeg vil gjerne f lov til ligge 2,7 dgn p sykehus for sikre meg en best mulig start p mammalivet, hvis det er greit for deg?

Puh, det fltes godt. Det var faktisk som dumpe en fyr som bruker opp pengene mine p fjas, og som ikke vil meg godt, og som ikke hrer p meg nr jeg har noe viktig si.

Det som provoserte meg mest var at etter at flere hadde postet mitt innlegg p siden din, s legger du ut tidenes kinnklask til meg. Du skryter nemlig av at det har kommet 46 jordmdre og 134 helsesstere til som flge av din politikk sammen med Krf. Som jeg skrev til deg som kommentar: "Det skulle bare mangle at du setter igang tidenes rekruttering av jordmdre og helsesstere, du som vil ha oss ut av fdestua og hjem innen 6-8 timer."
Du svarte meg ikke p det heller. Jeg ser forvrig ogs med mine argusyne p det faktum at du har en facebookside uten mulighet til sende deg en melding. Du vil med andre ord fortsette fortelle dine 44 000 flgere hvor flink du er, men tilbakemeldinger vil du ikke ha! Skal du vinne p sosiale medier der strsteparten av velgerskaren din er s m du for fader f fingern ut fre en viss form for kommunikasjon s vi fler vi blir hrt av de vi trodde p da vi stemte p deg. 

Men du - tilbake til nyansettelsene av de du skriver er bra for barselomsorgen og forebygging. Vi trenger nemlig LITT mer enn det, om de stakkars kommunene skal kunne ta over barselomsorgen du fraskriver deg. Det fdes (snn rfflig regnet) 56 633 barn hvert r. 180 stk p over 56000 fdte barn hvert r? Are you kidding me, Bent? Hvilken rdgiver har fortalt deg at det er jvlig positive tall? Det er virkelig ikke noe skryte av! Det m nemlig sterkere skyts til om du skal imponere oss. Du sier du vil overlate barselomsorgen til kommunene og gir de, hold your horses - 180 stk fordelt p 430 kommuner og 56.000 barn? Det er IKKE bra nok for at jeg skal godta bli sendt hjem i bleie og nettingtruse med en hilsen "Takk og farvel"-lapp i hnda fra deg, Bent. 

Jeg skulle virkelig nske du tok kontakt med meg da jeg la ut innlegget mitt i forrige uke. Jeg tenkte jeg skulle gi deg 6-8 timer med klare gi meg et svar (som du mener er nok til hente seg inn etter ha ftt livet snudd p hodet). Deretter gav jeg deg 3 dager - siden det er det JEG trengte p sykehuset til samle huet mitt nok til ta en avgjrelse om at "n var jeg snn passe klar for dra hjem". Det var egentlig ikke nok, for jeg stod hylgrt p parkeringen utenfor Sykehuset i Skien fordi jeg flte jeg hadde stjlt en baby og skulle ta den med meg hjem. 

N fler jeg egentlig at jeg er litt "up for grabs" for alle andre partier. Jeg har aldri vrt spesielt politisk engasjert, men nr hjertesaken min blir mtt med en s brutal stillhet fra en som penbart ikke klarer forvalte skattepengene mine, s gir det meg en diger kanne bensin helle p blet mitt.

Ikke kom her si du ikke har tid til svare meg. Du har nok av folk rundt deg som kan hjelpe deg formulere et godt svar p hvorfor du mener det er riktig sende mdre hjem med sin nyfdte 6-8 timer etter fdsel. Det betaler du de gode lnninger for gjre. 
I valgkampen lovte du, Erna og Siv at dere skulle "avbyrkratisere" helseomsorgen. Ironisk nok har du klart siden de valglftene  ansette en helsebyrkrat med feit lnn hver eneste dag du har vrt p jobb, Hie. S de jordmdrene og helsessterene du skryter av ha ftt p plass, er ingenting i forhold til de mange, mange millionene du spyr ut p disse byrkratene som du faktisk lovte redusere. DER har du utgiftsposten din, unge mann! DER kan du hente penger nok til gi meg en seng ligge i 2,7 dgn etter fdsel. Tenke seg til, Bent - du har faktisk ansatt dobbelt s mange helsebyrkrater per r enn du har ansatt jordmdre/helsesstere siste ret som du skryter av p fejsbooken din! 

Rett skal vre rett, jeg fikk med meg Jonasen sin tale under AP sitt landsstyret. Han startet hele talen sin med g i strupen p forslaget ditt. Mens jeg skriver dette innlegget jobber jeg aktivt med finne ut av hvilke andre partier jeg kan stemme p for forhpentligvis vre trygg p at jeg ikke blir sendt hjem uten fri vilje 6-8 timer etter fdsel. Jeg vet at du ikke kommer til savne akkurat min ene stemme under neste valgkamp, men med 56 633 fdte barn hvert eneste r kan du takke faen p at jeg hyst sannsynlig ikke er alene om se meg om etter et parti som ikke kaster meg ut av barselsenga mi nr jeg trenger den som mest.

Takk for at du sender meg ut p nye marker p sken etter noen jeg syns kan ivareta mine meninger - det er flust av de som vil ha stemmen min, Bent!

🍕 Flg Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus 

 

 

 

 

"Takk for besket, her er ungen din, god tur hjem!" Hilsen Bent Hie, blruss og MANN.

Hei Bent. det er meg, Line.

Du husker ikke meg, for vi har aldri mttes. Og det er kanskje like greit at vi ikke mtes i disse tider heller, for jeg hadde nok mttet vaske munnen din med grnnspe. Jeg har alltid vrt litt orientert i din retning politisk sett, men her om dagen tok jeg meg selv i like han Jonasen litt bedre. Da har du virkelig trkket p barseltrne mine, Bent. 

Du skjnner, det gjelder det forslaget du har kommet med som omhandler det faktum at du vil spare noen kronasjer p sende fdeferdige damer hjem fra barsel allerede etter 6-8 timer. N vet jeg ikke nyaktig hvor mye du hper p spare p dette, men det er til syvende og sist mine skattepenger du sjonglerer - s jeg ber deg hre p meg.

( -"Takk for besket, her er ungen din, god tur hjem!" Hilsen Bent Hie )

Kjre Helsemista. 

Det er dessverre en ting som delegger for deg i denne debatten og det er det du har mellom beina. Du er mann.

Som mann er det penbart ting du ikke forstr. Jeg skal hjelpe deg med f et lite snev av innsikt av hva som skjer nr verdens lille mirakel kommer til verden. 

Tenk deg at du i 9 mneder gr med en manneflu som er vrre enn du noengang har opplevd. Du er like kvalm og ustabil i humret som etter en sykt drlig valgkamp med elendige resultater, hver eneste dag. I mneder. Du er full av hormoner som gjr deg mentalt ustabil. Du gr venter p at noe der nede skal pne seg ca 10 cm i omkrets og ut kommer det noe som HYST sannsynlig kommer til gjre at du revner dine edle deler. Og kanskje er du like heldig som meg og fr en finger i rompa nr du er ferdig, for forsikres om at du kommer til drite som normalt frem til neste gang du ligger der med beina i vret. fde er herlig, Bent. 

Hvor lang tid hadde du, om du klarer sette deg inn i hodet til en nybliven mamma, trengt for hente deg inn etter at en hel baby hadde mka seg vei gjennom kroppen din? For undertegnede som er frstegangsmor (og hyst sannsynlig sistegangsmor takket vre det idiotiske forslag som du har hostet opp) s var det riktignok ikke det fysiske som var det store sjokket. spy, presse, gjre p seg, revne og bli sydd er helt normalt. Min strste overraskelse var ikke at jeg mtte sy i tissen, men bli mamma. Det ikke forst hva jeg akkurat bragte til verden, den overveldende flelsen av ha gjort noe dumt man ikke kan angre p, og s skulle jeg bare ha denne bylten hos meg uten i det hele tatt noensinne ha byttet ei bleie p noe eller noen i lpet av mitt 33 r gamle liv? Ikke en hyggelig oppdagelse, og jeg trengte hjelp til fordye alt sammen.

Tenk deg at ut av din egen kropp s kommer det noe som tar s mye fokus av tankene dine, at du faktisk ikke vet hvor du skal gjre av deg. Og mens alle str henger over deg og roper at dette er livets mirakel, du m jo vre s lykkelig! mens du blir sydd sammen av en jordmor som forhpentligvis jobber raskere med nl og trd enn den bedvelsessprayen virker.

Og mens alle klapper over at du klarte g de 13 meterne fra stedet og opp i en ny seng og bare nesten besvime 3 ganger p turen, s kommer noen inn og gir deg beskjeden:

"Hper du ikke har pakket ut av baggasjen din, for n m du dra igjen! Du skjnner, Helsemista Hie har nemlig bestemt at din revnende tiss, enorme pkjenning etter tidenes strste kroppslige prestasjon ever og med et nytt liv du skal etter boka elske ved frste yekast -  s klarer du deg helt fint p egenhnd, for det har kvinner gjort i rtusner. Vi er verdens rikeste land med verdens beste helsevesen - men her m det jaggu slankes antall opptatte barselsenger! Hadebra, lykke til - vi sender ei helsesster hjem til deg for sjekke hvordan det gr med deg, vi. Ring hvis det er noe da! Hilsen Bent Hie, blruss og MANN!"

(Vi skal ikke tilbake s veldig langt i tid der det var normalt at andre i landsbyen tok seg av kidden mens mor fikk hentet seg inn. P begynnelsen av 70-tallet da du ble fdt var det veldig vanlig vre nesten to hele uker p barsel. Jeg bare sier det.)

Jeg var i akutt behov for den trsten, omsorgen og hjelpen jeg fikk av damene p barsel p Sykehuset i Skien. Fysikken min var helt ok den, sa de - selv om man fler at man har blitt kjrt over av et utenlandskregistrert lastebil. Med dobbelthenger. For dette gjr jo damer bde hjemme og i bilen og i skogen, ikke sant? Redningen for meg var at jeg fikk oppflging. Jeg tror de hadde et ekstra ye p meg, mange sett med yne jeg trengte p meg. De s meg. Mens jeg (heldigvis) fremdeles var i deres varetekt. De sendte meg ikke hjem. Jeg fikk bli i hele 3 dager. 3 dager med trst, omsorg, ammehjelp, bleieskift-trening og jeg fikk svar p ALT jeg lurte p ved henvende meg til de hvitkledde. Stikkord til deg, Bent - skriv det ned i ditt nye forslag:

Individualisert oppflging p barsel.

Hadde du klart sende meg hjem 6-8 timer s kan jeg med hnden p hjertet innrmme at du hadde sendt meg til monsterne. Jeg hadde ikke klart bli trygg nok p morsrollen p de 6-8 timene jeg fikk ligge ta til meg alle inntrykkene. Flg ditt instinkt sier du? Vel, Bent - etter 40 timer i fdsel var det lite morsinstinkt igjen i kroppen min. Jeg brna alt jeg hadde p overleve den mentale pkjenninga. Jeg klarte faktisk ikke tenke utenfor mitt hode. Hadde du spurt om jeg var klar for dra hjem fordi alle andre gjorde det, s hadde jeg sikkert satt meg i bilen 6-8 timer senere. Fordi jeg ikke visste bedre. Fifan, jeg er glad damene p barsel sa at jeg kunne bli s lenge jeg trengte det. Jeg trengte 3 dager. I din utregning er jeg vel en plage for budsjettet ditt. Bu-Hu!  

Jeg var s heldig at jeg fikk ha mannen min i en seng ved siden av poden p 3,6 kilo. Jeg hadde bde sykepleiere, barnepleiere og jordmdre innom for snakke, svare og hjelpe. De damene der, Bent - de var GULL verdt for meg. "Utgiftsposten", som du kaller de i utregningen din. "Redningen" som jeg kaller det. De tenker kanskje at det bare er jobben deres, men de tre frste dagene av Marens liv og mitt nye liv som mamma gav meg en god start takket vre alle disse ekstramammaene i hvitt. Tar du fra meg og alle andre nybakte mdre sjansen til f en god start p mammalivet? Hva sparer du p det? Du hadde ftt langt hyere utgifter p meg hvis jeg alle mine ulmende tanker hadde ftt blomstre hjemme i sofaen 6-8 timer etter fdselen. Da snakker vi sykemeldinger, psykolog/terapi, oppflging og kanskje andre tiltak som koster langt mer enn la meg ligge nyte godt av barnepleiernes kompetanse. For slike som meg har de sett fr! De vet hva de skal gjre for hjelpe en nybakt mor inn i morsrollen! Det vet penbart ikke du.

Jeg blir nesten litt oppgitt over hvordan sosiale medier ogs fremstiller denne hjemkomsten. For en stund siden kunne jeg lese p noen facebook at vennene hennes syns det var en bragd dra hjem 6-8 timer etter fdselen. Jeg kan bare snakke for meg selv, jeg syns det var en bragd i det hele tatt p p meg nettingtrusa med bleia uten hjelp fra Torben 6-8 timer etter fdselen. Jeg sier ikke at alle skal bli flere dager p barsel, jeg sier bare at det br vre valgfritt.

I dag har forvrig kun et ftall av kommunene kompetanse og kapasitet til flge opp p en god mte nr vi kommer hjem fra sykehuset. Det er ikke alle som er like heldige som meg som bor i Bamble Kommune - der de har tidenes mest fantastiske helsesster som jeg har skrevet om HER. 

Jeg snakker med andre ord om de psykiske aspektene rundt det ha ftt barn. Sender du mammaene hjem fr lunsj samme dagen, s har ingen mulighet til registere hvordan man egentlig har det. Og du? Har du hrt om barseltrer? De pleier komme innen et dgn eller to. De er ikke til spke med. Da hang jeg i armene p barselsykepleierne inne p pauserommet deres. Jeg forstod ikke hva som skjedde med meg. Jeg bare grt og grt og nrmest ropte om hjelp. Min mann var sjokkskadet over oppfrselen min, selv om han hadde lest seg opp om dette. 33 r, nybakt mamma og ville levere fra meg ungen. "Flott utgangspunkt for klare seg selv, for tross alt s var det jo ikke noe galt med fysikken din", sier du.  Jeg erklrer meg herved uenig.

Du, Bent Hie. Jeg er nesten i ferd med dumpe deg og din politikk like brutalt og hardt som jeg gav han partysvensken avskjed p grtt papir i 2013. Forskjellen er bare at jeg m slite med deg ei beita til til neste valg, og kan ikke bare sende deg p huet og rva tilbake til der du kommer fra. Hvis ikke du gr vasker munnen din for disse dumme utspillene dine, s vit at halvparten av Norges befolkning er kvinner, og halvparten av disse igjen har fdt eller skal fde en gang snart. Og vi stemmer ikke p noen som vil sparke deg ut av senga p vrt aller mest srbare.

Med din bakgrunn som har studert rettsvitenskap og to rig studium i hotellbransjen - ey, who made you Helsemista egentlig? Og som et siste stikk i din veltrimmede midje som ikke har strekkmerker etter ha brt p 30 kilo unge, vann og polstring i 9 mneder - husker du reservasjonsretten fra 2013 som du syns var en glimrende id den gangen? Da trakk du forslaget pga enorm motbr. P tide gjre det samme n nr du ser motstanden du fr. Da kan du kanskje vinne tilbake min lille tillit jeg har til deg og du kan fortsette i jobben du gjr som Helsemista. innrmme sine feil er aldri galt. 

Ring meg gjerne s vi kan snakke sammen. Du skal selvsagt f muligheten til forsvare deg. Du finner meg i telefonkatalogen. Ser frem til hre fra deg!

PS: Min fine bloggervenninne Christina (Konatil) skrev DETTE innlegget for noen uker siden. Snn i tillfellet du trenger hre det fra en annen mams ogs. Vi er ganske mange som deler likt syn p dette, s bare ta en ringerunde om du trenger innspill, Bent!

 

Nr du ikke ligner modellene i butikkvinduet.

Godtfolk. 

Det er nu slik engang at man kanskje selger bjrnen fr skinnet er skutt. Med andre ord, at man tar gledene litt p forskudd. Jeg har en hel garderobe jeg sett frem til kaste meg over i helgen. En kjole jeg kjpte i rusen av at "det gr sikkert kjapt komme i form igjen etter graviditeten", s fisket jeg frem en kjole jeg hadde hadde kostet p meg for ei stund siden. (Et r siden, rett skal vre rett) Jeg tenkte vel at den sikkert blir fin nr jeg er post preggo og kan se litt kjekk ut p forsommeren. Kanskje ei litta grnn millitrjake og en fiffig caps. Snn som man ser i glansede motemagasiner. 

Jeg kledde den p meg nede i kjelleren, der jeg har minus 15-kilo-klrne mine trygt plassert i garderobeskapene. "Kledde p meg" er vel litt overdrivelse.
Mens jeg str der i Bamble-bunaden min (forvrig ei skitten Nike-joggings med malingsflekker) tenkte jeg at jeg kunne jo bare prve den for sjekke om den passet n.
Jeg rev og slet i den, og fikk huet gjennom pningen i halsen. Hadde kjolen rundt halsen som et skjerf. Det var s trangt at jeg gispet litt etter luft, og tenkte vel at det var en eller annen knapp i nakken som ikke var lsnet p forhnd. NOPE! Det var det ikke. Deretter tenkte jeg i mitt stille sinn at det bare var liiiiiirke og draaaa den nedover puppene og alt den p den mten "falt p plass" naturlig. Er det ikke slik da? Det skal nevnes at det i utgangspunktet s ut som en kjole med litt ls og ledig hippie-stil da jeg kjpte den. Men modellen med sine 54 kilo og strrelse XXS, s s ikke mamsen like fjong ut med sine 7 pluss ettellerannet ihjelskvisa inn i den samme kjolen. Dog i et par strrelser strre enn modellen hadde p seg. (Endel boksaver bortover i den andre skalaen, forbi M og inn i L-verdenen.) 

Og gudane skal vite at jeg rev og slet i den. Plutselig oppdager jeg at det er en glidels i midjen! Den m jo pnes for at det skal bli lettere f den p, men akk - nei. Den stod like vidpen som ei nyskilt 40-ring ved dueslepp utenfor et unevnelig utested i Bamblelandet. S stod jeg fast da. I kjelleren. Nesten kvalt og med armer rett ut til hver side som verken kunne bendes nedover eller oppover lengre. Jeg kavet meg opp trappa og beordret Torben opp av sofaen for hente saksa. Selvsagt etter at han hadde knipset bilder av kona som satt fast i "den fine kjolen jeg bare M ha nr jeg er tilbake i form igjen!"

Faktisk endte det med klippe-metoden. Jepp, Torben tok saksa fast da jeg klarte nesten ta livet av meg selv i kjolen jeg m ha kjpt i ruspvirket tilstand..  

Rett skal vre rett, for noen r siden skrev jeg et innlegg som faktisk er veldig aktuelt til dette innlegget:

Hvor vanskelig er det la Medium vre Medium liksom.

Du kan lese det innlegget mens jeg river opp kjolen i sm biter for bruke den som poleringskluter n som btsesongen snart starter. Og s graver frem "strikk i livet"-outfitsa mine. Aldri i verden om jeg noengang skal shoppe igjen, maddafakka. 

Peace out fra Supporterfrue!

 

🍕 Flg Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus 

 

Til verdens beste helsesster, Elise!

For snart et r siden kom du inn dra hos oss p barselbesk. Masse blondt hr, orange bukse og et STORT og oppriktig smil. At helsesster kommer p hjemmebesk er en utrolig fin mte for nybakte mdre i vrste ammetke og barselboble bli kjent med kommunens oppflging som helsestasjonen tilbyr. Kommunen vr sitt tilbud er nemlig slik at man slipper pakke ned et helt halvt liv og krabbe ned til helsestasjonen i den mest srbare perioden - helsesster kommer heller p besk med informasjon, ei vekt og helsekortet den frste gangen. 

Min helsesster Elise tok med seg mye mer i baggasjen den dagen hun kom inn dra vr p Eik Asvall. Hun tok med seg en enorm porsjon trygghet, varme, sttte og kunnskap. Alt dette pakket inn i en en personlighet som utstrlte humor, penhet og forstelse.

Da jeg holdt foredrag p det store barseltreffet i forrige uke gikk det egentlig opp for meg hvor utrolig viktig du har vrt. For Maren, men i aller hyeste grad for meg ogs. Og jeg kjente plutselig at det er viktig for meg fortelle alle hvor glad jeg er for vre en av de som har deg som helsesster. 

(Maren, 11 mnd)

Da jeg fortalte at jeg slet med ammingen s hadde du lsningen i skuffen din. Et hjelpebryst! Du hang det rundt halsen og forklarte nye hvordan herligheten fungerte. Og vips s hadde du reddet ammeforlpet mitt. Og for meg var ammingen det som reddet meg i et hav av flelser og tanker i starten av Marens liv og mitt eget liv som nybakt, redd mamma.  For da jeg ammet, fant jeg roen nok til nyte babbsen min og bli kjent med henne. Da flte jeg meg som en som Maren var avhengig av. Jeg flte meg litt viktigere enn alle andre rundt meg nr jeg ammet. Og det var akkurat som du skjnte det, og derfor stttet meg alt du kunne nr jeg sa jeg s gjerne ville amme. Aldri noe press til verken det ene eller andre, bare gode rd i forhold til valgene jeg tok. Og sttte da, den uunvrlige sttten i min jakt p gjre mitt aller beste. 

(Mamsen med hjelpebrystet sitt.)

For alle de gangene du har gitt meg rett i de valgene jeg har gjort for Maren, har gjort at jeg har blitt en mye tryggere mamma enn jeg trodde i starten. Da jeg leste p nett og google at alt jeg gjorde var farlig, avhengighetsdannede, feil, eller dumt - s gav du meg rett i alt jeg valgte gjre. 

Valget mitt om samsove de frste mnedene, trste og gi kos ved slenge frem puppen, amme i svn, og gi middag fra middagsglass - du har alltid vrt positiv. Dine ord har som regel vrt: Det hres ut som det er det som funker for dere, s da syns jeg dere skal fortsette med det! 

Da jeg grt mine salte trer fordi noen hadde sagt til meg at jeg ammet for mye, s fortalte du meg at - Det er fordi de er s misunnelig som fr s mye fin kvalitetstid med henne. Man kan faktisk ikke amme for mye, hun blir ikke bortskjemt p kos og trst. Og nr jeg fortalte deg at jeg var s redd for at jeg ikke var engasjert nok i Maren, s pekte du p henne og sa: " -Syns du det der ser ut som en ulykkelig og understimulert unge? Hun er jo den blideste ungen jeg har sett!  - og s sendte du meg verdens beste og fineste oppmuntrende melding etter at vi hadde snakket sammen. Det var akkurat som om du hadde tenkt p meg og samtalen vr, og ville at jeg skulle finne blomstre i mammarollen.  Du gav meg en stor tommel opp for jobben jeg gjorde og fortalte at jeg var en kjempe god mamma til Maren. Og det er disse ordene jeg tenker p nr jeg har vrt lenge borte fra Maren p grunn av jobb, eller nr jeg ikke orker akkurat da kaste ball med henne s jeg setter p Daniel Tiger istede. At jeg faktisk gjr mitt aller beste og at det er mer enn bra nok!

Eller jeg har grini og sltt huet i veggen fordi Maren naturlig nok reagerte med et vrl nr du gav henne vaksiner, s har du trstet mammaen og Torben trstet kidden. Og trst har du kommet med mange ganger. Husker du den gangen jeg fortalte deg at Maren hadde falt ut av senga da vi samsov? At jeg bare kjente at madrassen lettet litt nr jeg l dsa og jeg hrte et KLASK i parketten? Jeg var livredd for hva du skulle to om meg. Worst mom ever som sovner og ungen ler seg ut av senga og deiser i bakken p morrakvisten. Fader ta at jeg akkurat den dagen ikke hadde satt senga hennes inntil senga vr. 

- Men det er snt som skjer det, Line! sa du mens jeg higstet meg igjennom hendelsesforlpet. Og da fortalte du meg at jeg absolutt ikke var alene i hele verden av oppleve at kidden finner veien til parketten i rekordfart fra hyden. 

- For det gikk jo bra?

Ja, det gikk jo bra.

- Og hun ser ikke ut til ha hatt noen traumatiske ettervirkninger?

S kikket vi begge ned p Maren p gulvet som benyttet anledningen til stolt vise at hun kunne spille p slurva.

Og s lo vi masse sammen.

Jeg er s glad for at du ogs deler av personlige erfaringer, og ikke bare fra lreboka. Tipsene du gir er gode, gjennomtenkte og velprvde. Det er nemlig ikke svada du kommer med. Det er ikke noe du har googlet, og det er ikke noe du har bare har lest om i helsessterboka di. Det er en kunnskap du har opparbeidet deg som mor, sykepleier, helsesster, kvinne, venninne og medmenneske. Enten du tipser meg om fukte brdbitene de frste ukene med brdmat eller bruke den myke leverposteien nr man skal smre brdskivene. Eller om en krem som kan funke p sr stump, eller at det faktisk ER lov gi en paracet om det trengs. Jeg er glad for dine personlige erfaringer ogs, og at det ikke er 50 r siden du fdte. For du er akkurat gammel nok til at jeg stoler p at du har rett, men ogs akkurat ung nok til at du ikke er en belrende gammal kjerring.

Jeg er takknemlig for alle gangene jeg har kunnet sendt melding med dumme sprsml og ting jeg undrer meg over. Og du har alltid svart. Bde p fridager, sndager og kvelder. Enten det er sterilisering av tteflasker, velling, feber, oppkast, mten hun prver krabbe/reise seg opp p alle de gangene jeg bare trengte bekreftelse p at jeg er en bra mamma. Jeg har sendt deg utallig skrytebilder ogs, og selv om du har sett 200.000 ste babyer de siste rene s skriver du alltid tilbake at hun er den steste.

I dag er det 8.mars og Kvinnedagen, og jeg vil gjerne f hylle en kvinne i livet til Maren og meg som gjr hverdagsmagi i jobben sin. Der mange andre helsesstere blir tatt for gitt, s er det fint kunne fortelle om verdens beste helsesster som jeg og Maren er s heldig bli kjent med. Ei som er dedikert i jobben sin, og som jeg og mange andre mammaer, pappaer og barn er s heldig ha oppflging fra p Bamble helsestasjon.

Du er unik, Elise, og jeg vil bruke kvinnedagen p hylle en kvinne som hjelper mammaer bli den beste utgaven av seg selv. TAKK!

 

Resultatet av innsamlingsaksjonen "Bare en Stol"

Ahh, det tar tid lande, merker jeg. N er jeg inne i min siste uke som dronningen av gladsaker i Porsgrunns mest rverdige avis, fr jeg vender snuta mot Langesund og 3 minutters arbeidsvei. Det skal bli litt godt ogs, kort reisevei og tilbake til kollegaene mine som jeg begynner virkelig savne n. Og kort-kort.-kort vei til treningssenteret! Og for f ventetiden til g har jeg en fin nyhet komme med!

Husker dere innsamlingsaksjonen jeg hadde hjertet mitt i? "Bare en stol" het den, og handlet om at prematurfdte barn er avhengig av ligge hud mot hud med mammaen eller pappaen sin (kenguru-metoden), men at sykehusene rett og slett ikke har mange nok eller gode nok stoler til gjre dette? 

Carina fortalte meg at det p Vipps kom inn 16.000 kroner fra oss! Det er jo virkelig helt fantastisk! N kan det godt henne at noen brukte Bidra-siden ogs, men VET dere hva de pengene betyr for Carina og gjengen hennes? Det betyr at vi har skaffet de 4 nye stoler! ❤️ Takk for at dere hjalp eg hjelpe, det finnes ingenting finere enn kunne bruken bloggen min til noe slikt som dette. Takk Carina, for at jeg fikk lov til fortelle om denne fantastiske innsamlingsaksjonen til leserne mine. 

Det er ALDRI for sent bidra for hjelpe Carina til skaffe flere stoler til prematuravdelingene rundt i Norge, s om du vil s kan du gjerne klikke deg inn p innlegget jeg skrev. VIPPS-nummeret er forvrig det samme som sist; 96901261 og du - alle monner drar!

Masse takkeklemmer! 

 

Neida, see..... Det er ikke alt som kan deles med venninner.

Jeg husker den gangen jeg var p jentetur til Kos med to gode venninner. Det var, ironisk nok, egentlig slik at vi skulle vre en del av Charterfeber: Kjendis-versjonen. (Mbahaha!! Det ble aldri sendt p TV, for vi var visst for kjedelige. Men pspandert sydenferie fikk vi, jaggu den gangen for mange herrans r siden)

Nr man er en gjeng jenter p tur i utlandet som deler leilighet i sydligere strk, blir det ikke lett og holde tritt med hva som er sitt og hvem som eier hva. 
Tilslutt blir det ofte slik at man bruker de samme tingene og etter et par dager tar man egentlig tak i frste strandkjolen, hndkledet eller bh-en som passer, bare det ligger nrt nok gripekloa.

Etter en deilig dusj p hotellet stod jeg med mitt skkvte hr foran speilet, klar for sminke meg. Et arsenal av sminke,hrstrikk,brster og qtips var allerede blitt felleseie p badet, s jeg griper etter frste hrstrikket jeg finner for sette hret opp i den sedvanlige "grorudpalma" p toppen av knotten mens fleisen ble malt.
Dette for f hret bort fra ansiktet mens magien/sminken skal kunne bre seg over min solskadet hud.

Jeg ok strikken rundt hnda og skal til tre den rundt grorudpalma da jeg innser at den blanke gummistrikken dessverre ikke var tyelig nok til brukes som et strikk. Jeg lar den f plass rundt hndleddet som et armbnd istede mens jeg finner et tystrikk som skal gjre nytten. Nede p flisene finner jeg et strikk som fungerer og fr knotten opp p toppen. Yes. KLAR!

Mens jeg str doller meg for kvelden, napper mrke hr i manken og begynner s smtt bli fornyd (alt er relativt. Det er aldri enkelt sminke noe som minner om en troika, brun/hvit/rd om hverandre) med speilrefleksjone. Jeg tenker jeg at "Jaja, kunne vrt verre."

Jeg smkker sminkeskrinet sammen, og bestemmer meg for beholde Grorudpalmen, siden det ikke var tid til fikse manken. Hvem bryr seg uansett. Jeg var for gammel for smripsa i baren uansett, som var p sin frste sydentur p et annet hotell enn der Lollo og Bernie stod for underholdningen.

Aina, Line K, og Line Victoria sitter glade og tilfredse rundt bordet p den greske restauranten ved hotellet.
Det skles med Mythos l og gafles pizza med tzatziki uten bestikk.Jeg har munnen full av pepperonipizza og hvitlkssaus mens jeg skulet p de med bare mager og angret meg p at jeg ikke gjennomfrte den lavkarbo-dietten som jeg hadde begynt p X antall ganger. Men det var ikke midjemlet mitt som skulle ha fokus denne kvelden. 
Vi knipser bilder, og sier oss fornyde med et par av resultatet som dukker opp p den lille lcd-skjermen p kompaktkameraet fra fordums dager i russetiden. (Russ 2002 FOREVAH, YEAH!! Untz, untz, untz...)


Plutselig ser Aina p meg med et litt hevet yebryn.
S ser hun p hndleddet mitt. S p meg igjen, men litt villere i blikket og med geipen litt slengene under nesa.

 -"Line? Hva har du rundt hndleddet?"

Jeg titter ned p "hrstrikket" som ikke ville vre hrstrikk alikevell, som hadde havnet som et litt stramt, nestengjennomsiktig armbnd rundt mitt brune hndledd.
Det s liksom litt ut som et snt glowstick-armbnd 14tissene lp rundt med p Kos, bortsett fra at det neonfargede stoffet inni var bleknet bort.

-"Jeg vet ikke..?!" svarer jeg, litt nervst. For jeg fikk litt flelsen av at Aina stilte et ledende sprsml, hun allerede visste svaret p.

"Bruker du p-ringen min som armbnd????" nrmest hvinte Aina frem rundt restaurantbordet. Alle snudde seg, for hallo - i Syden er det bare nordmenn. 

Jeg tittet ned p hndleddet mitt der den stramme gummiringen plutselig kjentes ut som den stoppet all blodtilfrsel til hnda mi, vel vitende n at dette var en gummiring Aina vanligvis snurrer sammen og dytter inn i hulrommet sola aldri har skint.

Et ekstremt latterbrl brer seg over rundt bordet nr det oppdages at jeg har brukt p-ringen til Aina som armbnd. Og jeg mtte klippes ut av min noe beklemte situasjon ganske kjapt etterp.

Til unge og uerfarne: Grip ikke etter ALT som ligger strdd p baderomsbenken!!! Det er ikke alt som kan deles med venninner!

For de som ikke vet hvordan en p-ring ser ut: 

 

 

Jeg trenger gode rd!

Det var ikke meningen slenge ut det bildet i forrige innlegg med litt tekst, ogs bare ikke gi lyd fra meg p evigheter...! DET beklager jeg!

Sannheten er at jeg har vrt en runddans i Oslo og hatt endel inspirerende mter, og ikke minst hyggelige kaffekopper med flinke og morsomme mennesker. Torsdag holdt jeg et foredrag for +/- 200 herlige barselmenn og barseldamer, og det var s utrolig fint mte mange av dere. Trer, klemmer og gode ord ble utvekslet, jeg er evig takknemlig for at jeg fr gjre slike oppdrag, for det gjr meg s GODT snakke om og med andre helt kliss normale, flotte mammaer og pappaer. Det ble bde latter og trer p scenen, og jeg vil sende dere alle en varm klem som ville hre mine ord. ❤️ Jeg har bestemt meg for ta opp trden i mye av det jeg nevnte, for jeg merket plutselig p de nikkende, gjenkjennende ansiktene at dette var for VIKTIG til bare vre en del av et "artig" foredrag. Jeg skal vie det flere innlegg, det lover jeg - men jeg m bare samle tankene litt...!

Senere den dagen hooket jeg opp med gamle kjente (blant annet Frankie fra da jeg var ute reise, herreguuuud, s fint se henne igjen! 🎉 Deretter hadde jeg et kveldsmte som var veldig spennende, og som gav meg i grunn alt jeg trengte av verkty til mekke p planene for Supporterfrue-bloggen. Denne bloggen fortjener faktisk det beste for fremtiden. Jeg er lei av gjre ting halvveis, noe denne bloggen ofte brer preg av. Jeg vil noe. Jeg vil vre en stemme. Jeg vil synes i en rosa verden full av extations,(?) tyggegummi og piller som gjr deg brun :-) Fredagen hadde jeg mter med Egmont sammen med resten av bloggligaen. Snapchat, merking av reklame, video - masse flott hodemat for en sulten blogger. Det blir spennende se hva utfallet av dette blir i fremtiden! Beklager at jeg ikke har noen bilder. Selv blant landets strste bloggere var det sykt kleint ta selfie liksom.

Tror kanskje jeg tok et p dass....Vent litt, s skal jeg sjekke....:

Jepp! 🙌🏼

Men n m jeg sprre deg om gode rd! Det er alltid fint nyte av deres ekspertise, jeg har jo s mange smarte og flinke blogglesere :-)

N str vi p farta til bestille ny bilstol. Jeg tror tiden er inne og jeg har googlet, spurt, mast, testet og mailet med folk som har skikkelig peiling. Kriteriene jeg og Torben har hatt oppe til diskusjon og landet p er:

🌟 Sikkerhet. (Den br vre "best i test".)

🌟 Bakovervent (Det var ikke en diskusjon engang hos oss,vr kid skal vre i bakovervendt stol s lenge hun faktisk sitter i egen stol i bilen.) Trygg Trafikk anbefaler dette - og jeg vet ikke om noe tryggere enn stole p noen som virkelig har oversikten over slikt. Hey, gratisreklame til Trygg Trafikk for kampanjen deres "Tryggest bakovervendt". 
De jobber ogs med barneutstyrsbutikker og mlet er fr flere foreldre til sikre barna bakovervendt, minst til fire r. Jeg kjenner liksom at statistikken taler for seg, og foreslr at man leser seg opp om man fremdeles nsker vite mer om nyaktig hvorfor det er s viktig) Og nei - jeg fikk ikke betalt for si det. Tips om hvordan sikre barnet ditt best mulig om uhellet er ute skal du f helt gratis av meg. 

(Hvis det er noen trst visste jeg sjl INGENTING om sikring i bil fr jeg fikk barn. Jeg var litt snn; "Kan man ikke bare legge den der da, det detter vel ikke ned?"  og den klassiske "men vi skal jo ikke s lang da, kan du ikke bare ha kidden i fanget da?" 
For ikke snakke om hvor viktig det er pakke baggasjen riktig nr man har kids i baksetet! OMG! Vet dere hvor tung en laptop i hattehyllen kan bli ved en brstopp liksom? Eller en Ipad usikret hengene over stolen? Og  fylle opp bagasjerommet helt til randen helt opp til taket er faktisk kjempefarlig hvis man krsjer! Du skal i tillegg gjerne ha fri sikt bakover ogs. Slikt visste ikke jeg...! Kanskje like greit at jeg fikk barn, s jeg mtte lre litt om trafikksikring ass...)

🌟 Bruksvennlighet (Bde Torben og jeg m skjnne hvordan den fungerer, og det br ikke vre for innviklet rigge den til i bilen heller. Dette gjelder ikke bare for oss foreldre, men s skal gjerne besteforeldre skjnne noe av "detta nymotens greine" ogs. S enkel bruksanvisning og brukervennlighet er toppen!)

🌟 Isofix med base (Isofix er de festene i selve karrosseriet i bilen til bilstolen, og basen er den..hmm... stativet man setter den inn i. Basen str da fast i bilen. Vi nsker med andre ord ikke bilstol som kun festes med beltet, da vi nsker at den skal vre mest mulig fastmontert i bilen. Alternativet er at vi har en base i hver bil og bare flytter over setet. Jeg er ganske sikker p at begge deler er innafor i forhold til sikkerhet, dog - s ikke tro at det ene er sikrere enn det andre, det har jeg ikke papirer p mene noe om. 

🌟Den m vre ny. Jeg har ikke lyst til kjpe brukt av ukjente nr det kommer til sikkerhet. Jeg vil vre 100% sikker p at det er trygt. Ingen av mine venninner skal selge sine, for de kunne jeg jo enkelt kjpt av da jeg stoler p selgeren. Men i dette tillfellet blir det alts en ny bilstol for vre p den sikre siden. S nsker du kjpe brukt - husk vre skrsikker p at den ikke har vrt i kollisjon eller kjp av noen du stoler p som kan fortelle deg historikken rundt bilstolen.

🌟 Vi nsker oss en snn som kan snurre 360 grader. Dette for gjre det veldig enkelt nr kiden skal inn og ut av bilen. Vi klner nok som vi gjr n, s vi tenker at det er en gode vi nsker oss. Med Torben sin skadeskutte rygg er det nesten alfa og omega gjre det mest mulig lettvint.

S - har dere tips s tar jeg gjerne imot. Gjerne gode sikkerhetstips til bruk i bil ogs. Jeg kan virkelig ikke bli bra nok nr det kommer til sikkerhet, s her er det bare komme med de rdene dere har :-)

For spesielt interesserte s har vi to biler - en Michubischi Outlander (SUV) og en Huinday IX35 (SUV). Jvlig ironisk at vi har kjpt to biler med bilmerke jeg ikke klarer stave. Nydelig! 

Supporterfrue - Line Victoria

 

 

 

5 uker har gtt - bildeoppdatering!

, n kjenner jeg egentlig kleinheten kommer snikende. Jeg kjenner faktisk p det dele bilder av prosessen slik som jeg gjr n. Det er i grunn ganske langt over min terskel for hva jeg liker dele, rett og slett fordi det er et s vanskelig tema tyse med. Det fles s personlig, og absolutt p grensen til privat. Men s har jeg ogs latt meg rive med i la dere f ta del i dette fra sidelinjen, og i det jeg trykker publisr p innlegget s har jeg bde harehjerte og gulp i halsen. det hjelper at s mange heier p meg, det skal sant sies! 🎈

Det er 5 uker mellom det frste bilde og det siste bildet. Det bildet i midten er tatt etter 3 uker og 5 dager. 

(Den rosa toppen p de to frste bildene var til vask, rookie mistake)

Det er s fasinerende hvordan kropp reagerer. Dessverre s kjenner jeg lite til forandringen mentalt, det er forelpig bare i fysisk, hvis du skjnner. Jeg forstr ikke at tiden faktisk er inne til ta frem de klrne som ikke har form som telt, er i stretch eller har ordet MAMA i seg. (Gravidklrne skal jeg fasen brenne p bl nr vret tillater det) Jeg har faktisk tatt frem skinnskjrtet mitt som jeg kjpte da jeg ndde delmlet mitt fr jeg ble smelt p tjukka, og debuterte med det i 15 minusgrader og sn opp til over knrne. Nice!

Nr det gjelder det nevnte mentale delen av det s har ikke huet hengt helt med i nedgangen. Jeg har ikke vrt flink til se selv med egne yne hva som skjer, jeg blir faktisk fremdeles overrasket nr folk kommenterer det. Og for de som ikke ser meg s ofte, s er det en litt morsom situasjon nr folk tar meg i skulderen og spr om jeg er syk, har det bra og om det har skjedd noe.

Men nei, har ikke skjedd noe anerledes enn at jeg har tatt grep om helsa mi for 5 uker siden. Da flger liksom kroppen med, og jeg m innrmme at det er like fasinerende hver gang jeg tar p meg treningsklrne og de sitter slappere og slappere p meg.

Idag er en snn dag der jeg selv sitter ser p bildene og blir overrasket sjl.

Jeg har tonnevis med energi innabords, og merker s utrolig godt at fysikken begynner komme tilbake. Jeg er ikke s andpusten lengre, jeg er mer utholdende og som Torben sier - "du er s mye gladere, du sprudler igjen!".

Jeg fr stole p de som kjenner meg! 💛

N venter Oslo. Jeg har noen mter, og ikke minst skal jeg holde et foredrag som jeg skal sette meg med finjustere i kveld. Til de av dere som har kjpt billett (det er dessverre utsolgt for lenge siden) til Dagsavisens strste barseltreff i morgen - jeg gleder meg S til f lov til underholde dere! 

Jeg M fortsette med foredraget n fr jeg turer avgrde til Tigerstaden i morgen tidlig. Men hey, legg meg gjerne til p facem snap eller insta hvis du vil!

🍕 Flg Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

 

Supporterfrue om vkne til stemmen av en ordfrer.

I gr vknet jeg til stemmen av ordfreren i Porsgrunn.

Selv om dette blogginnlegget fort kan hres ut som noe litt mer spennende enn det det egentlig er, s er det det fremdeles et faktum at det var ordfreren i Porsgrunn som vekket meg i gr tidlig. For fr fuglane feis i Bamblelandet, s var Kss allerede igang med fikle med telefonen sin. Jeg vet ikke hvordan tidsforskjellen er mellom bruene, men dog. Ikke bare ringte han, men han ringte etter at jeg hadde mottatt 3 meldinger p rappen mens jeg fremdeles sov.

Det ringte fra skjult nummer, og da er jeg alltid sykt skeptisk. Nr folk ringer fra skjult nummer s har de noe skjule. Da er det enten noen som vil kjpe trusene mine (Jepp, opptil flere ganger i mneden ringer en viss Richard og spr om kjpe trusene mine.)
Andre ganger er det en og annen bitter/full eks i fylla som "bare skal sl av en prat, og hre ssen det gr." Som regel rundt 03-draget i helgene. Dette har riktignok gitt seg betraktelig i takt med kiloene jeg har lagt p meg, men endog. Eller s er det en fra Microsoft som skal ha kredittkortnummeret mitt, hvilket jeg selvflgelig gir vekk - for hvem vil vel ha virus p EDB-maskinen sin?

"-HEI DET ER ROBIN!" nrmest ropte blidfisen i rret. Jeg fikk mentalt opp The X-list i huet... Bladde meg nedover til bokstaven R. Nope, ingen Robin. Riktignok en Raymond, Rudolf, Roy, Ronald, Richard, 2 ganger Rolf, Robban, Rafiq og Ronny-Pnny men ingen Robin.  

Jeg vant litt tid ved sprre en gang til: "-Hvem er det jeg snakker med?"

"-DET ER ROBIN!" ropte den entusiastiske, smrblide og ikke minst vkne mannen p skurrete linje.  

S demret det for meg. Det finnes bare en Robin i Telemark som kan ringe meg fr jeg har satt tsane i gulvet, og presentere seg med bare fornavn. De er heldige i Porsgrunn som har en snn ordfrer. Jeg vet ikke engang hva ordfreren i min egen hjemkommune heter. (Skyt meg)

Det var ikke lett sette min prefrontale hjernebark i min cerebrum* i sving med vkne. (*Hjernen, for de uvitende og alle andre som gir faen i lre seg latin)

Jeg resonnerte kjapt: 

☝🏼1. Jeg sover og drmmer enn. (Veldig srt drmme om ordfrere, men ok)
☝🏼2. At han savnet stemmen til den purunge journalistvikaren i Porsgrunns mest rverdige lokalavis eller
☝🏼3: Ordfreren har forvekslet meg med noen andre.  

-"Jeg har en sak til deg!"

Plutselig husket jeg at jeg faktisk er journalist. Ikke bare Line.
Og ordfrer Robin reddet med ett dagen min. Vi har redaksjonsmte klokken 07.30, og da skal alle journalistene ha saker p blokka klart. Jeg, som vanlig, hadde ingen - men fikk en gave fra himmelen. Evt fra Afrika, for det var der ordfreren ringte meg fra. Bilder ble utvekslet over mail p et noe ustabilt WiFi fra jungelen, og saken i boks etter en prat med to talefre mannfolk med svett pannelugg og mye p hjertet.  

Og joda, sak ble det - og jeg glimret til med min fjerde forside denne uken. Not to bad, for vre vikaren uten en eneste sak p blokka nr jeg plukker biter av svn ut av yehulene.

Jeg har ikke gjort mye for feire den gode arbeidsuken. Jeg plukket opp diktatoren hos besteforeldrene sine etter overnatting, og hadde en hel time i badekaret sammen med diktator og noe som kjentes ut som HELE lekekassa si i badekaret. Du er ikke hardbarka mamma fr du m grave ut en badeand av rasshlet etter badestund med kidden p 11 mneder. 

Dagens bilde! En lykkelig Supporterfrue har endelig ftt dreisen p kamerafokus! (Innstilling Auto p alt)

Dagens outfit er forvrig dratt ned fra en kleshenger p vaskerommet. Pussig hvordan noen velger ta bedre vare p fotballdraktene sine enn noe annet i livet. Nesten.)

 

   

 

Tilstelse - pent brev til Politiet.

pent brev til Telemark Politidistrikt avd. Bamble (finnes dere fremdeles, eller er dere tatt med i dragsuget av sentraliseringen?)

Vedr./ Ref:  Tilstelse av kriminell handling.

Kjre etterforsker. 

(Om du fremdeles er det da, eller om forsikringssselskapene har hentet deg ogs over p sitt noe hyere lnnsniv)

Vren 1997 ble jeg hentet inn av dere i forbindelse med en ranssak p Brotorvet Shoppingsenter i Stathelle. Siden jeg var mindrerig var min far med meg. Jeg var mistenkt i en sak der Pelle Politibil (en karusell-lignede sak man puttet 5-10 kroner p for at den skulle gynge med smbarn inni) ogs var involvert i skadeomfanget. stedet var HELT IRONISK rett utenfor deres egen dr!!!  Hvis ikke jeg husker veldig feil ble jeg hentet p skolen av pappa og kjrt til politikammerset. P vei inn gikk jeg forbi skadestedet der den alvorlige handlingen fant sted. 

Jeg var mistenkt i en sak der noen hadde regelrett brutt opp, p mest graverende og aggressiv mte, Pelle Politibil sin pengekasse, og stjlet smmynten som var der.

1. 

Jeg hadde, som jeg sa i avhr, ingenting med dette gjre. Jeg gav dere navnet p han som jeg trodde gjorde det, og det er her min tillstelse kommer for dagen. Jeg sa jeg ikke visste etternavnet, men det gjr jeg. Jeg har sendt dere et rekommandert brev med etternavnet p den kriminelle, samt min nye vitneforklaring ferdig signert. Sannheten er at jeg var litt betatt av denne Kenneth med brekkjernet, s jeg turde ikke gi dere etternavnet. Det m opplyses for sakens utvikling at fasinasjonen for Kenneth med brekkjernet dog har fadet litt ut med tiden. 

2. 

Mens jeg har deres oppmerksomhet vil jeg ogs innrmme at jeg var ufrivillig delaktig i et tyveri p Nille, samme ret. Grunnen til at jeg sier ufrivillig delaktig, er at jeg hadde noen litt drlige venner som lurte meg til beg en kriminell handling uten at jeg egentlig selv var klar over det. P denne tiden var det svrt populrt med "fruit of the loom"-hettegensere, og jeg hadde en slik i grnn. Mine drlige venner puttet en stykk hrmascara i fargen rosa i hetten min uten at jeg var klar over det, og da vi kom ut av Brotorvet Shoppingsenter var ugjerningen et faktum. Jeg beholdt ikke tjuvgodset, det var det mine drlige venner som beholdt. Min drlige venn er idag en hyt utdannet kvinne med to barn og millionlnn. Br jeg vre bekymret? 

Jeg beklager sledes at jeg ikke leverte denne tilbake, men jeg fikk panikk i etterkant. Derfor syns jeg selv at dere br evt dmme meg med hensyn til paragrafene 44, 45 og 56.

" Dersom en lovbryter ansees ha hatt en bevissthetsforstyrrelse da den straffbare handling ble begtt, kan dette ha betydning for straffesakens utfall. I norsk straffelov (1) reguleres bestemmelsene om bevissthetsforstyrrelse i paragrafene 44, 45 og 56. I 44 sies det at den som av retten oppfattes som psykotisk, bevisstls eller hygradig utviklingshemmet i tiden for handlingen, skal fritas for straff uten videre bevisfring. Dette er kalt det medisinske prinsipp.  "

3. Nr jeg fremdeles har deres luttre rer/yne p stilk; 

Jeg har ved et par anledninger kjrt for fort. Dette er kanskje en sak for UP? I hvertfall hper jeg at dere fikk mitt brev datert 7.april 2007, der jeg lovet p tro og re aldri gjre det igjen. Kunne dere sendt orginalskrivet tilbake rekomanndert, evt puttet den i makuleringsmaskinen deres? For jeg kan dessverre ikke love noe nr jeg n har ftt ny bil. For bilen er nemlig chippet/trimmet og modifisert. Det er en Hounday. Mensenbrun. Ellers kan jeg berolige med at min mann kjrer som en gammal kjrring, s jeg vil anta at om dere veier opp oss mot hverandre, s har vi tilsammen holdt oss langt under fartsgrensa. (Vi snakker alts om en mann som kjrte meg til Fdeavdelingen ved Skien Sykehus i mars 2017 med en "L" bakp bilen, og blinket inn og ut av rundkjringene. KLOKKA 4.30 OM NATTEN! Vi ble begge enige om i lpet av den turen at han var en dust.)

4. Jeg har dessverre ved et par uheldige anledninger tisset p offentlig sted. Dere vil se av loggen datert 14. desember 2016 at jeg tisset bak fontenen i parken nede i Stathelle "sentrum". Dette, som jeg fortalte deres hyggelige betjenter, var et resultat at jeg  var hygravid med en unge som sparket nedover. Jeg er glad for at dere viste skjnn. Og takk for at dere hjalp meg opp fra bakken da jeg deiset ned med rva frst i den gule snen nr dere fersket meg. 

Og ja - en ting jeg IKKE angrer p og IKKE ber om tilgivelse for:

Fiiiifan, det var en bra fest ass. 

Takk for at dere leste, jeg fler meg s mye bedre n med hjertet tmt for synder. 

Line Victoria / Supporterfrue

 

 

💩 Ting jeg lovet meg selv fr jeg fikk barn. (Del en)

Nope, ikke helt dreisen p fokus enn, gett...!

Ting jeg lovet meg selv da jeg fikk barn - del 1

Jeg skal ikke gi ungen min sukker, kaker eller godterier fr hun er gammel nok til be om det selv. Hun vet ikke hva hun gr glipp av uansett.

Nugatti, mariekjeks, banos, morsmelkerstatning med en dsj o`boy, syltety, skolebolle, bittelitt sjokolade og iskrem innen hun fylte ret. Nei, hun bad riktignok ikke om det, men nr hun var syk tydde jeg til alt av triks for lure i henne mat og drikke. Jaja.

Jeg skal ha ungen min i barnehagen nr hun runder ret! Aldri i verden om hun skal vre hjemme og jeg skal bli snn hippiemamma!

Neida, see.. Vi fr ikke barnehageplass fr i august, noe som gjr at hun vil vre 1,5 r nr hun begynner i barnehage. S ble jeg hippiemamma alikevel.

Jeg skal ikke amme lengre enn absolutt max et r. 

Hvis Maren ville ammet idag hadde jeg glatt flippa ut patten og gitt henne trrmelka mi. Men her er det flere faktorer som spiller inn. Haigapet hennes med 7 sylskarpe tenner som dukket opp ved 6-mneders alderen. Brystvorter som blr igjennom en usexy amme-bh er en skikkelig partypooper. Bare sier det. Og det faktum at hun ble dritsur nr jeg prvde amme henne. Hun er litt som byens lse fugler, litt for glad i flaska. Jeg kastet inn ammeinnlegga ved 8 mneders alderen. Da ble meieriet nedlagt.

Jeg skal trille HVER dag i permisjonen ass!

Dekkene p vogna har fremdeles de gumminuppene som stikker ut p gummien nr et dekk er nytt. 

Skal jeg ha babyrommet nede i frste etasje? Jeg kan jo bare svippe ned, amme og s opp igjen - null stress det!

Alle mammaer vet svrt godt at det ALLTID er en elendig id.

Jeg skal ikke samsove ass, det orker jeg ikke! Hun fr ligge i egen seng. Det er s jvlig hippie!

Jeg vkner fremdeles opp om natten "leter" etter henne, selv et halvt r etter at Maren pakket snippesken og meldte flytting til naborommet. Samsoving er det BESTE tipset jeg har til alle mamser som ammer. Nei, de blir ikke bortskjemte av det. Vi m slutte tro at babbiser blir bortskjemte, hva faen - lever vi p 50-tallet eller? Det er bevist fra alle instanser at kroppskontakt og tilknytning er ekstremt viktig. Husk det nr ei eldgammel tante mener du ammer for mye og ungen kan bli bortskjemt om du plukker kidden opp nr den grter. (Grt er en av to ting. Et behov eller en plage. Babbser grter ikke bare for gy, de har ikke evne til vre manipulative. Enn.)

Bresjal og bresele? Fiifan, det er hippie-mamma ass...

Kjpte alt. Ergo, Babybjrn, sjal, er tilogmed medlem av bregrupper p fejs.

Jeg skal ikke la ungen min se p TV det frste ret. Det hemmer utviklingen.

Daniel Tiger, Drmmehagen, Lollo og Bernie, Peppa Gris - jepp, vi har runda ALT. Det ble hysteriske tilstander her da Netflix mistet rettighetene til Daniel Tiger. Da vi fant han igjen p NRK Nett TV viste deg seg at tigerfamilien har formert seg siden de var p Netflix. Spoilertalert: Tigermamma blir smelt p tjukka og Daniel Tiger fr en lillesster, Margareth! Jada, jeg ser p jeg ogs. 

Trappegrind? sj, det passer ikke inn i interiret.

Nei, for det passer liksom bedre inn i stua ha en unge med omplasserte ledd og 14 sting i leppa som gr rundt i ring fordi den ene foten ikke henger litt med p grunn av et og annet fall ned trappa. Ja, stemmer det. Trappegrind var en ganske grei investering uansett. 

Jeg skal vre s forsiktig med bassilusker og andres bakterier, ungen min skal aldri bli syk og barnesnrr er s ekkelt!

Srlig! Prv bruke nesesuger p en pottetett unge. For den tiden kommer. Og du vil nesten ha en konkurranse med deg selv om hvor mye grnngult snrr du klarer suge ut av nesa p kidden i et sug fordi hun skriker som et iltert lemmen nr du vifter med suger`n foran henne.

Jeg skal ta s ste bilder av henne og sende til alle vennene vre hele tiden!

Det kommer et punkt der du bare:  SITT I RO!!!!! ST STILLE! SMIL! HALLOTITTEIII!!!

 

..Og du, fr du kommenterer det frste bildet av meg der det ser ut som jeg har et pent og ryddig hjem.

Det var det DU s p bildet. Sannheten er nemlig:

Ser du kameraet der som tok bildet? P lekegrinda, opp en bok. Ja, der ser du. Story of my life.

<3 

Stor nattaklem fra antageligvis 💛 Norges minst glamourse blogger. 

 

🍕 Flg Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

 

 

 

Mammaflauser og fotoshoot!

Neida see.. Jeg har hatt nok av mammaflauser opp igjennom de frste mnednene i Marens liv.

Jeg mener, har vi ikke alle vrt der `a?

Da Maren var nyfdt var jeg full av angst og sting, og var vel strengt talt en snn mamma man bare leser om i Allers. En snn overbeskyttende mamma som prver gjre alt riktig, og s bare.. BM! BIG EPIC FAIL!

Som da navlestumpen til Maren luktet funky og jeg fikk det for meg at hun hadde nekrose og blodforgiftning og hy CRP og hva vrre er. Den var typ 4-5 dager gammel (like gammel som Maren med andre ord) og den hadde en underlig farge og konsistens. Jeg var helt sikker p at hele magen hennes var i ferd med g i opplsning, for det s liksom ut som det var hull rett inn i magen hennes bak den grnn/svarte inntrkede navlestumpen som de LOVET kom til falle av uten mye fuzz!

S jeg satt ironisk nok hos frisren (Torben som klippet pappasveis) og etter ha googlet meg i hjel s bestemte jeg meg for ringe Helsestasjonen fr jeg eventuelt ringte legevakta. Og ambulanse og helikopater. 

Jeg brte med meg ungen i bilstolen opp til Helsestasjonen mens Torben ble fnet og beordret nesten full trauma-akutt-alarm da jeg ramlet inn dra. (Sett for mye Greys Anatomy, I know) Jeg hadde alts BRT ungen i den bilstolen opp til helsestasjonen 5-600 meter unna, fremfor 1. kjre bilen opp som stod parkert rett utenfor frisren og 2. bokstavelig talt BRT ungen i bilstolen ja. Ikke holdt i det hndtaksgreia, nei. Jeg bar hele greia opp, fordi jeg av en eller annen underlig grunn flte det som tryggere i nrheten av s mange biler og s mye vind a gitt!. Vern-om-ungen-med-kroppen-tilstander.

Da jeg i panikk kledde av den lille nakne kroppen der p stellebordet mens jeg grt salte trer s gjorde det s vondt i sjela mi fordi jeg flte meg som verdens vrste mamma som ikke s at barnet mitt var nr dden. S kom vi til bleia, da. Jeg kviet meg s. Jeg lsnet forsiiiiiiktig bleia mens Maren s p meg, og to helsesstere og en lege som tilfeldigvis var innom, hang over stellebordet. 

Eer dere......klare?" higstet jeg.

Jeg pnet opp bleia, og fryktet det vrste. Jeg fryktet et stort pent hull i magen til Maren med et stort, verkende kjttsr som luktet helikopater-frakt direkte til Riksen.

Navelen. Den s helt normal ut. Stumpen hadde falt av. Navelen s helt forbanna normal ut. S ut som navelen min, faktisk. Helt fin. Jeg kunne ikke se rett inn i magen hennes som jeg fryktet. Det var en helt ordinr og fin babynavel. Ungen overlevde navleslipp. 

Plutselig ser jeg navlestumpen hennes. DER! P lineoliumsgulvet. Jeg plukket den opp og tittet p den. Hadde visst falt av den. Som er helt normalt, visstnok.Hadde antagligvis ligget mellom bleiekant og body eller noe. Men der var den i hvertfall.

Av en eller annen grunn puttet jeg navlestumpen hennes ned i en sidelomme p stellebaggen, og det er derfor jeg skriver dette idag. Fordi jeg fant den ekle, lille knuten av trket navlestreng. HAHAHAH! Jeg bare lo, jeg. Tenkte tilbake p angsten min, og flte meg med et som en skikkelig dreven mamma uten mange bekymringer. Men bare i typ noen sekunder da. Det finnes mer enn nok av utfordringer jeg kommer til engste meg over i fremtiden.

ja, jeg fikk i utfordring ta bedre bilder til bloggen min. Gravde frem det superfancy kameraet jeg kun brukte p dpen og et par andre ganger. Dette med selvutlsning har jeg lite greier p. Jeg har ikke en mann som tar bilder av meg, slik mange andre fruer i bloggbransjen har. S jeg m ta til takke med Mr. ten seconds-man, hvilket er IKKE et kallenavn mannfolk higer etter. Anyway, jeg har litt lre:

Fokus er en av innstillinegne jeg m...ehh...fokusere p.

Kameraets fokus ser lovende ut, mitt eget? Not so much.

...og heeeer oppdager jeg at det finnes en skjerm man kan dra opp og dermed fr en sneakpeak p hva som venter meg p minnekortet.

 

Og her glemte jeg skru av 10 second-utlsningen. 

Takk for seg.

Runder snart 4 uker med ny kost.

OK. Jeg har lovet dele.

"Jss, har du gtt ned?"

Det har gtt nesten fire uker, og mtte bare f p meg fillene og knipse et bilde for se hvordan det har gtt. Det var nemlig noen som kommenterte og da kunne jeg ikke dy meg lenger. Det har ikke engang gtt fire uker, og jeg m innrmme at jeg fikk meg en overraskelse, det m vre lov si. Det merkes godt p klrne mine, og jeg er i et slags limboland for tiden - litt for liten for de klrne jeg har kjpt siste 2 rene (som gravid og voksende og ehh..kremt... i mammapermisjonen min) og litt for stor for de gamle "Line i form"-klrne mine. 

S ja, jeg deler av meg mitt frste bilde av hvordan jeg s ut for ganske nyaktig 3 uker og 5 dager siden. Det er ganske sykt hvordan kroppen arbeider. Jeg husker det samme skjedde sist gang ogs, en stor forvandling p bare under 4 uker. Da delte jeg vel 6 ukers mellomrom-bildet hvis ikke jeg husker helt feil.

Men uansett da, slik ser en kostholdsending ut for meg i praksis! Blir gyale uker fremover.

Jeg lovte dere en oppdatering, og jeg velger avst fra   fortelle antall kilo. Det er ikke ndvendig. Det er ganske penbart at det skjer ting med kroppen min for tiden. Jeg gleder meg til fortsettelsen :-)

Ukens:

Humr: MASSE energi, endelig kom nden over meg! Jeg har ryddet og vasket, vrt supermamma, vrt i masse god aktivitet og klarer endelig sprette (alt er relativt dog...!) opp fra gulvet for stoppe diktatoren fra stikke gaffelen i stikkontaken.

Klr: Limboland. For liten for de store klrne mine, for stor for de jeg brukte da jeg var i god form. Takke meg til stretsj, lange og store gensere og ikke minst et bankkort som til stadighet blir gjenglemt hjemme. (Det blir det srdeles lite shoppingmuligheter av)

Torben: Han gr litt p veggen, men han spiser sine brdskiver med salami p. Gtt ned noen kilo han ogs da jeg verken disker opp med pizza, taco eller desserter i form av hele sjokoladeplater.

Hvor merkes det best? Puppa. Som alltid forsvinner de frst, og sagguboobs er et faktum. Det gr helt fint, jeg har ikke behov for vifte med de tomme sokkene med smmynt i nederst uansett. Og det merkes VELDIG p humret og formen min. Masse energi, den har jeg ventet litt p. Torben ogs. (hh!)

Denne uken: nsker f til noen spinningkter og trening hjemme. Skal svmme til helgen med en 12 kilos unge i armene. 

Ukens kommentar: "Jeg bsjet s mye at jeg hadde lyst til lpe ned til vekta p kurset og veie meg..."

Fremdeles mange uker igjen av kurset - herregud, n er jeg igang p ordentlig kjennes det ut som!

Flg meg gjerne p 📷 Instagram HER -  💡Facebook HER eller p 👻 Snapchat: linevictoriahus

Da sprakk det.

Det sprakk for Torben.

Jeg s ikke den komme. Jeg ble overrasket selv, men skjnte at det var farlig nr en reaksjon. det har ligget ulmet i luften i lange tider, dessverre. S sprakk det.

Torben har nok gtt ned noen kilo han ogs, den siste tiden. Litt fordi det ikke settes feite middager p bordet, det finnes ikke et snev av godterier i skapet og jeg har lagt ned forbud om sl det enkle telefonnummeret til pizza-sjappa bortafor nr man er litt fysen. 

S ja, jeg er ikke flau for fortelle dere at jeg har en mann som har levd p brdskiver tint i mikroen og dansk salami (SJ!) mens jeg har spist mine nye oppmlte med ferdigpakkede mltider. 

S da mtte det jo skje da. Den kvelden jeg var p veiing og trening. S han besrget barnevakt midt i uka. Dro p butikken. Kjpte s mye mengder og sjokolade at det ville svimesltt en hel jvla kulturbarnehage med 18 avdelinger rett i karbokoma. 
Han kjpte: Potetgull, en plate sjokolade, nesten en kilo smgodt (800 gram), en pose baconcrisp, en pose peanutter, to cracler og en liten Pepsi Max. Tro det den som kan, mannen kjpte alts en brus uten sukker til dette etegildet. 

(Slik s han ut forrige gang jeg gikk p kurs, og han ikke fikk spise god mat nr jeg s det. Bildet er p natten. og mannen du ser er i karbokoma. Og nei, han skjeler ikke til vanlig..!)

Det Torben IKKE hadde regnet med etter avlevering av diktatoren vr, var at mamsen hadde glemt legge ut nkkelen. Japp. Den l ikke p avtalt sted. S med minusgrader i luften ringte han kona si i et rlite hp om at jeg faktisk tok telefonen.
Jeg for min del satt lykkelig uvitende p kursstolen min og svettet over mental/motivasjons-trening sammen med en bnsj andre glade damer. Telefonen min? Nei ass, den l jo i bilen. 
Plutselig kom jeg p det.

NKKELEN!

Jeg lp ut i bilen og grabbet til med iphonen med elendig batterikapasitet og sprekk i skjermen. Neida, akkurat kaldt nok i bilen til at batteriet var flata ut. Jeg spurtet inn til Nancy, kastet meg over telefonen hennes p pulten og tekstet Torben. 

Etter mye om og men fikk jeg tak i han. Han satt i bilen,han. I garasjen. Satt s p fotballkamp p mobilen sin og trkket i seg potetgull, en plate sjokolade, nesten en kilo smgodt (800 gram), en pose baconcrisp, en pose peanutter, to cracler og en liten Pepsi Max.

Dere? Mannen min var s lykkelig han. Euforisk nesten. Svarte meg med mild stemme at det gikk heeeeeelt fint at jeg hadde glemt nkkelen? Jeg hrte det p stemmen hans. Det er akkurat samme pusestemmen jeg lager nr jeg er full av sukker og drlig samvittighet. Han hadde virkelig time of his life i den gamle Outlanderen vr, der han satt og s p fotball p mobilen sin som penbart har hakket bedre batterikapasitet enn kona sin. 

Ogs jeg da. P vei inn for lre avspenningsvelser. (Serist. Jeg? Avspenning? REALLY?)

Jeg var litt usikker p hva jeg skulle bruke avspenningsvelser til, med tanke p at jeg til vanlig - i mitt gamle liv ville avspent meg selv med et par sigg og en kopp kaffe. N er det riktignok slutt kjederykinga mi (hvil i fred, elskede, livsfarlige venn gjennom 17 r) s egentlig hrtes det ut som en fin ting lre meg f inn noen enkle velser jeg kan slappe av meg. 

Etter at magen min fikk kjrt seg med ca 250 situps (nei, det var ikke 250 situps, det var kanskje 14, men jeg prver skrive s du forstr hvor hardt det var for den fislete og skralle muskelkroppen min) s fikk vi beskjed om legge oss ned for avspenne oss selv. Behagelig musikk. Stille. Jeg l godt med teppe over meg. Ei litta fristund for hu mor. Aahh.. Popanlegget til Nancy blir skrudd p. Ut kommer "en behagelig stemme" som Nancy hadde fortalt oss kom til fortelle oss p en behagelig mte hvordan man tenker og fokuserer og puster og... Ja, i grunn ganske greit ha en stemme som forteller deg at du skal huske puste nr man er s blond som meg.. Den behagelige stemmen....... Behagelig. Bergenser. Med all mulig respekt for herlige bergensere, men som behagelig bakgrunnsstemme til puste - og avslappningsvelser...?

Det funket faktisk. Ikke at jeg fant meg selv eller lsningen p verdensproblemer, men joda. Jeg ble bysset i ro.

Vel, bysset i ro er vel strengt talt en overdrivelse med modifikasjoner. 

For jeg l nemlig der fablet om han mannen min som satt i bilen med tidenes sukkersjokk. Jeg tenker at han m ha bevret og vibrert s kraftig at det m ha hrtes ut som en rytmebok fra utsiden. At han frder og har trillrunde yne som forfedrene vre hadde p 70-tallet etter befatning med bokstavene LCD. 

S l jeg der da. Under teppet og hrte p en beroligende og nrmest hypnotisk berrrrrrgenser. Og alt jeg tenkte p var den stakkars mannen min som m skaffe barnevakt til Maren mens han sitter i min gamle, slitne traver av en bil i minusgrader og regelrett STAPPER i seg alt han ikke fr lov til ta med seg inn i huset nr jeg prver holde meg unna.
Fyyyy fader, for en snill og omsorgsfull mann jeg har gifta meg med. Oppskriften p klare gjennomfre en omveltning av kostholdet er rett og slett ha en mann som tar hensyn. Om s han m sitte i bilen spise lrdagsgodteriet sitt. 

Uke 3. P tide ta frem pekefingeren bittelitt og vre alvorlig.

Supplaise, liksom! Veiing p mandag, jeg fler jeg ble tatt rlitt p senga. (Og det er jo en stund siden, hh.)

Nancy bad meg ta en tur, s vi kunne ta en prat. Snn som vi egentlig gjorde i gamle dager, men som ingen av oss egentlig har tid til. S det ble etter leggetid for kidsa. Ikke bare ville hun prate med meg, men hun ville fasen i meg veie meg ogs. Jeg spurtet inn p dass og tisset ut en skvett, pilla av meg redobbene og skrelte av meg sokkene. JEG VAR KLAR!

Det gikk forbausende greit. Jeg har faktisk ndd mitt frste delml og er p full fart mot et rundt tall som er halvparten av det tallet jeg har som ml. Gikk det helt i st for deg ogs n? Fortvil ikke. Jeg kan forklare det med at jeg FLER meg mye bedre allerede, er litt kvikkere og sover bedre om natten. Det er jo hele hovedrsaken til hvorfor jeg gjr dette, at jeg nsker bedre livskvaliteten min - ikke bare g ned i vekt!

Noenganger er jeg litt i tvil p om dere egentlig forstr hvor jeg vil med dette. For jeg fr s uendelig mange facemeldinger og snaps og insta direkt-meldinger som alle har det samme sprsmlet: "Hvordan ser mltidene dine ut og hva er det du spiser? Kan du lage en kostholdsplan? Hvor mye kan jeg g ned i vekt nr jeg veier snn og snn og snn?". 

Hey. Dette m jeg faktisk f si noen ord om, og jeg tar det i fellesskap.

Jeg er ikke kostholdsekspert og jeg er ikke noen lege. Jeg er heller ikke instruktr p kurset jeg gr, og jeg er heller ikke noen personlig trener. Det er en grunn til at jeg gr p et kurs jeg har betalt for (det m jeg ppeke at jeg har gjort, s ingen skal tro at det er reklame jeg har unngtt  merke), rett og slett fordi jeg trenger oppflging og gruppesamhrigheten det gir meg. Jeg kan ikke fortelle deg p stende fot hva du skal gjre og hva du skal spise, da jeg ikke kjenner din historie, psyke eller motivasjon. Ei heller har jeg kunnskapen som skal til for lekse det opp for deg.  DER kommer jeg til for kort. Det er en grunn til at jeg gr dette kurset igjen, det er for lre endre kostholdet mitt og jobbe med endre ernrings-mnsteret mitt. Jeg klarer det aller best nr jeg gjr det med andre i en gruppe - og aller best utbytte av det har jeg ved ha Nancy (min instruktr) i ryggen. Jeg har prvd s jvlig mange ganger "gjre det sjl" og jeg kjenner min begrensning. S nei, jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjre eller hva du skal spise, for jeg m f oversikten selv! Og om jeg velger kurses som instruktr, eller om jeg nsker p sikt vre en slags veileder - da det er en vurdering jeg m ta nr jeg har kompetansen til lre det bort til andre.

Jeg er livredd for svare mange av dere. Livredd for si noe som ikke stemmer eller noe som kan tolkes helt feil. S derfor er det viktig for meg heller be dere som spr, om g til noen som arbeider og jobber med dette.

Mine aller beste tips hvis du vil gjre en kostholdsendring er uansett:

🎈 Du m vre motivert for endre kostholdet ditt. Ikke bare frem til sommeren, ikke bare dette ret - men en livstilsendring. Ja, du m belage deg p bde trening og aktivitet - og nei, du kan ikke fortsette spise godis og potetgull i sofaen hver dag, om det er det som gjorde at du er der du er idag. Jeg kommer garantert til gjre nettopp det igjen mange ganegr i lpet av livet mitt, men ikke hver dag som jeg har gjort det siste ret.

🎈 Du br gjre det sammen med noen. En gruppe eller et kurs. Ta med deg venninnen din eller bli kjent med nye mennesker p kurset. Dere er alle p kurset eller i gruppen i samme situasjon, s det er ingen andre som vil vre mer stttende eller behjelpelig med dytte deg i riktig retning som nr du gjr det sammen med noen. Denne gruppa jeg har havnet i denne gangen er helt vidunderlige. S herlig rlige hele gjengen. Jeg tror vi kommer til f mye moro fremover. ❤️

🎈 Du br ske hjelp fra noen som har greie p slikt. En kostholdsekspert, en personlig trener eller en vektklubb med dyktige instruktrer. Livea er riktig for meg fordi jeg har gjort det fr med supre resultater tidligere, og jeg kjenner opplegget. Etter graviditeten er jeg n i ferd med bestige en motbakke jeg mtte p i livstilsendringen min. Som med s himla mange andre normale mennesker s spiste jeg det jeg kom over i graviditeten, regelrett koste meg glugg i hjel. Det visste jeg var litt dumt, fordi jeg visste at det ville gjre det litt vanskeligere smette inn i min fine 2xu-tights etter graviditeten, men vet du - det brydde jeg meg ikke om. Ikke angrer jeg heller. Det var egentlig et bevisst valg om et nske om kose meg med graviditeten.  I en graviditet skal og br det vre lov kose seg og jeg syns oppriktig ikke at verken vekt eller kosthold br spille noen trille de f mnedene man er smelt p tjukka. 

Det var HELT uaktuelt for meg kjpe maten og kjre samme lp som sist helt alene - fordi jeg visste hvor viktig veiingene, mlingene, tilbakemeldingene, sttten og hjelpen det er i en gruppe. Selv etter s lang tid p forrige kurs, s er jeg absolutt ikke utlrt nok til ta fatt p oppgaven alene! Jeg gjr heller ikke dette "for slanke meg" slik noen tror. Jeg gjr dette for endre en usunn livsstil jeg har hatt siste tiden, der jeg har vrt mye stillesitting og forsynt meg litt for mye av det gode i skap, fryser, bord, benker og skuffer. 

Det er kanskje derfor jeg blir litt lei meg nr jeg fr meldinger av dere som spr etter "tips til g ned i vekt". Jeg er s redd for at dere tror jeg er en guru innenfor dette feltet, men det er jeg s absolutt ikke. Jeg deler kun erfaringer p denne bloggen, erfaringer JEG opplever i kurset. Jeg vil s absolutt rde dere til heller ta kontakt med kursveileder eller Livea direkte om dere vil delta p et kurs. Det hjelper veldig lite sprre meg, for jeg er akkurat som dere som spr meg. Jeg skal endre kostholdet mitt til et mer normalt og balansert kosthold, og jeg skal lre meg velge riktig mat nr jeg forsyner meg av matfatet. I tillegg skal jeg komme i aktivitet og bli et sunnere menneske. 

Forvrig - veldig mange henger seg opp i dette med ketose. Ketose (hyforbrenning) er en tilstand kroppen havner i ved spise svrt lite karbohydrater. Jeg sakset litt fra forrige gang jeg skrev om dette for noen r siden:

Hva er ketose?

Nr du frst slutter tilfre kroppen karbohydrater og erstatter dem med proteiner og fett vil forbrenningen endre seg for tilpasse seg dette. Denne frste prosessen kalles lipolyse, og kroppen innstiller seg p bruke fett istedet for karbohydrater som drivstoff. P denne korte tiden (noen dager) gr man gjerne ned 2-3 kilo, men dessverre bare veldig mye vann.  Men s...:

Ketose er den andre delen av denne "kjemiske" prosessen som skjer i kroppen, og det er n kroppen virkelig begynner brenne fett for dekke sitt energibehov. Ketose frer ikke til tap av muskelmasse, med mindre du ikke har fett i kroppen, og dette er spesielt gunstig siden strre muskelmasse krever mer energi som igjen forbrenner mer fett. Nr ketose frst inntreffer kan du ta av utrolig mye fett p veldig kort tid.

(Tekst hentet fra det store internettet for f ordene riktig / ketose.no) 

Den frste delen av kurset gr p f i seg mltidsertattere som er nye satt sammen av svrt f karbohydrater og veldig lavt kaloriinnhold i shakene. Disse shakene gjr at man blir satt i ketose. Man kan ogs komme i ketose ved spise mat uten srlig mye karbohydrater, men det er bde vanskelig og innviklet og krever at man vet veldig mye om matvarer fra fr av. Men siden vi gr et kurs for lre om kosthold er det kanskje litt overkill sette igang lage mat p egenhnd fra dag en uten spesielt mye kunnskap om bde ketose og mat som setter deg i ketose. For min del syns jeg det var veldig enkelt forholde meg til disse shakene, og jeg fikk innfrt rutiner i matvanene mine. Blant annet drakk jeg et mltid (shake) til frokost, og det har jeg aldri gjort fr. N gjr jeg det, i form av en slik shake. Shakene vi bruker i kurset fr man KUN fr kjpt nr man gr p kurset.  Man er i ketose i maksimalt 9 uker, da begynner man innfre mat. Mange innfrer mat p et tidligere tidspunkt ogs, dette er noe du og din veileder bestemmer sammen. Nr man innfrer mat, lrer du om kosthold og hvordan du kan velge rvarer i butikken. Man fortsetter g ned i vekt selv om man innfrer mltider.

Dette jeg har skrevet over er en slags forklaring p hva jeg gjr, skrevet med mine egne ord. Det er et opplegg i forbindelse med et kurs jeg tar, og dermed under oppsyn av noen som har god greie p dette. Med andre ord er det frst og fremst ikke en quick-fix eller noen diett jeg har kastet meg i gang med, det er et opplegg jeg flger sammen med andre. Jeg vil absolutt ikke anbefale deg gjre dette "p egenhnd" da det verken er bra eller forsvarlig g igang med noe slikt uten inneha kompetansen. 

Jeg kan ikke gjenta meg selv mange nok ganger, det handler om f en sunnere livsstil og ikke g ned i vekt. g end i vekt er jo en kjempebonus og det hjelper meg motivasjonsmessig p veien. Jeg tror oppriktig jeg er et bedre menneske nr jeg har en sunnere livsstil. Bde ernringsmessig og fysisk/psykisk. 

Hper dette var et innlegg som stopper alle nsker om oppskriften p en "quickfix". Og det er ingen diett. Ingen slankekur. Det er rett og slett en mte for meg ta tak i helsa mi.

Beklager at jeg virker litt streng i dette innlegget, men jeg mtte bare si det. Viktig for meg ppeke at jeg ikke vil fremme usunne holdninger til kropp.

Og dere? Jeg fler meg fin, uansett strrelse. Jeg har brukt s jvla mange r p hate kroppen min, men det gjr jeg ikke lenger. Livet er for kort til nske seg tynnere, for livet blir faktisk ikke bedre. Trust me on that.

Nr det er sagt, slik ser en helt normal mamma ut etter kiddens leggetid. Genser vrengt og med baksiden frem. Usminket med hrdott p toppen. Buskete bryn og vtservietter OVERALT. Snn er det bare. De frreste ser faktisk ut som en million dollars nr klokka bikker 21.00 p kvelden. 

Tata! 😘

/Supporterfrue, Line Victoria

Hun heter Maren fordi du het Marit.

Kjre mamman min.

Den fine, tffe, kule, hardtarbeidene, smarte mammaen min. Du som klippet plenen toppls p 80-tallet, s alle de rigide kjrringene p boligfeltet bortenfor huset vrt klagde fordi de mente det gikk ut over trafikksikkerheten. Du som var tilbake i jobb etter f uker og brukte kvelden p pumpe deg s jeg fikk flaske av pappa. Du som tok en intensiv etterutdanning i 30-rene og fikk en hy stilling i offentlig sektor. Du som lrte meg fordelen med high-waist bukser. Du som kjpte dyr kunst og pappa som slet av seg alt hret. Du som kjpte nabonytta til hytta mi fordi du syns s synd p de som skulle selge den. Du som elsket reise, og nr pappa var i nordsjen benyttet du anledningen til ta med meg p turer. 

Vi hadde knapt kommet hjem fra jenteturen vr i Berlin den helgen, fr du ringte onsdag kveld og spurte om ikke vi skulle ta en tur til syden i jula. Jeg lo, og sa at "- Burde vi ikke pakke ut fra helgeturen vr fr vi pakker den igjen, mamma?" Og s lo vi. Og ble enige om at vi skulle se det ann litt, men jeg var jo positiv til tanken om dele hotellseng med deg igjen! :-)  Og s ringte du en gang til den kvelden, rett etter at vi hadde lagt p. Men da ringte du feil - s du bare lo og sa at "-Jeg skulle ringe Stine, ikke Line en gang til!" Og s la vi p. Og det var siste gangen jeg snakket med deg. Pappa var p kurs i regi av jobben sin p plattformen noen dager, s du benyttet anledningen til smugryke fra en ti-pakning med brun Kent som l bak noe nips p peisen. Og s gikk du la deg. Og s vknet du ikke opp igjen.  

Den kvelden shoppet du julegaver p finn.no. Noen dager etter at du dde dukket det opp en pakke i posten til deg. Vi pnet og det var noen gamle vintage 60-tallskniver. Jeg ringte avsenderen av pakken og spurte hva i alle dager dette var. Han fortalte at han hadde blitt oppringt av en hyggelig dame (mamma) den kvelden du dde, og hun hadde kjpt knivene av han. Selgeren fortalte at du, mamma, hadde sagt at "-Jeg skal ha de som julegave til datteren min, hun elsker snne 60-talls ting!" S da hadde du kjpt julegave til meg da. Som kom i posten noen dager etter at du dde. Det var helt absurd.
Bildene av deg og Hunter (hunden) kom ogs i posten uka etter at du dde. Fotografen fortalte at du hadde sagt at du var s lei av at vi aldri fikk tid til f tatt det familiebildet vi har snakket om i resvis, s du gikk til fotografen og tok bilde av deg og Hunter sammen i stede. Bare for demonstrere litt...!

Uansett hvordan jeg vrir og vender p det, s finnes det ingen ting jeg kunne gjort eller endret p som kunne srget for at du levde idag. Du hadde et massivt hjerneslag mens du sov, og du merket absolutt ingenting. Ingen dramatikk. Ingenting som skulle tilsi at det kom til skje. Du dde rett og slett i svne. I en fin drm, fr vi hpe. 

Mamma med Line p fanget i 1984. /  Bilde av mamma like fr hun gikk bort i 2008.

Idag feirer jeg min frste morsdag. 9 r etter at du dde, ble du mormor i mars 2017. Du hadde ELSKET det. For Maren er nemlig kliss lik meg nr jeg var liten. Hun sover godt, spiser godt og er bare sinnsykt blid hele tiden. Hun heter Maren fordi du het Marit. Og hun er fdt 6 dager fr jeg ble fdt - men med 34 rs mellomrom da. 

Det er min frste morsdag, og jeg bruker den p reflektere. Tenke p hvor mye jeg savner deg akkurat idag, og angre p alle de gangene jeg ikke gratulerte deg med morsdagen. Vi pleide jo ikke feire slikt, men jeg kjenner idag at jeg er sikker p at du ville likt f en hyllest p facebook eller en sms eller kanskje tilogmed en blomsterbukett. (Du hadde tilogmed syns det var stas med et blogginnlegg, tror jeg...!) Det er noe helt spesielt med mammaer. Men man skjnner kanskje ikke hvor viktige de er fr man blir mamma selv. Og man skjnner ikke hvor viktige mammaene er fr man mister de. Jeg tror jeg med hnden p hjertet kan si at jeg har angret p alt jeg ikke fikk sagt til deg nr du levde. Eller spurt om. Eller gjort sammen med deg. For p min aller frste morsdag, s skulle jeg veldig gjerne gratulert min egen mor med dagen. Takket for den fantastiske oppdragelsen jeg fikk. Takke for alt du lrte meg, og alt du viste meg. Takket for at du gjorde meg s tff og trygg, og takke for at du alltid stttet meg i valgene mine - selv om du noenganger var uenig. (Du hadde forvrig rett - jeg burde ikke droppet ut av tannlegestudiene)

Det vil alltid vre "en frste" for mange av tingene jeg opplever fremover etter at du dde for 9,5 r siden. feire morsdag for frste gang er en av de. Jeg rakk feire 25 morsdager med deg mamma, skulle nske det var mange, mange flere. Trsten er at jeg fikk hele 9429 dager med deg, og i ettertid har jeg lyst til tenke at hver eneste dag var en morsdag de 25 rene jeg fikk med deg.

Forresten mamma - ingen var klar over det da det ble tatt, men husker du julaften fr du dde? Da tok vi en tur i seilbten min alle sammen, "seilte" ca 500 meter ned til den lokale pub`n, og drakk l mens ribba stod i ovnen hjemme. Da fikk vi faktisk tatt det familiebildet du maste s om...! 

Jeg savner deg. Hver eneste bursdag, ddsdag, morsdag. Alle dager. 

Line, lille mulen.

Jeg vil gjerne f bruke stemmen min...

Jeg er ikke s god p bruke stemmen min p bloggen min. Det vil si, noen mener jeg er det fordi jeg deler av meg av mye gjennkjennelig, tabuer og ikke minst de tingene vi ikke snakker om. S kanskje jeg gjr det alikevel. Jeg er heller ikke kjent for pepre bloggen min med reklame, da jeg i utgangspunktet ikke har bloggen som jobben min - men som en lekeplass for skribleriene mine. Og dette er ikke reklame. Dette er et rop ut i en blogg, med et nske om f hjelp til hjelpe.

Idag fikk jeg en mail.
En mail fra noen som hjelper til med et prosjekt som jeg kjenner jeg brenner veldig for. Et prosjekt som gjr at jeg fler meg takknemlig for min egen situasjon, men nsker gjre noe for andre. 
Jeg har hrt om dette tidligere, men som med s mye annet s glemmer man ta tak i det og faktisk GJRE noe med det. For min del var mailen en tankevekker og jeg brukte ganske nyaktig to minutter p bestemme meg for om jeg kunne bruke min blogg i arbeidet deres.

Min lille Maren ble fdt over termin. God og tjukk var hun da hun kom ut - og fikk toppscore.Man glemmer det nr man fr den lille p brystet, at alle bekymringer om f et frisk barn uten komplikasjoner forsvinner nr man innsr at man vant lotteriet og alt er normalt med den lille.

f et prematurfdt barn er s absolutt ingen lek. Joda, sykehusene i Norge er s dyktige at de kan redde barn helt ned til uke 23/24. (Det er enighet om tilby behandling fra uke 23 dersom foreldrene nsker det, og etter individuell vurdering.) En graviditet er normalt regnet 40 uker. 

Et prematurfdt barn trenger nrhet og hundkontakt. Det gjr forsvidt nyfdte generelt ogs, men prematurfdte barn har hatt en raskere utvikling (modningsprosessen) og klarer seg mye, mye bedre ved ha masse nrkontakt med mamma eller pappa s mye som mulig. Full av ledninger, pustemaske, slanger, sonder, s er norske sykehus helt fantastisk p oppfordre til legge prematurbarn p brystet s mye som mulig, og det er vi uendelig glad for. Det er heldigvis ingen forskning i hele verden som forsvarer at det er bra for babyer (bde prematur og de som er fdt til termin) ligge alene i kuvse eller seng nr de er nyfdte. Det finnes ogs tillfeller der barnet er erklrt dd, men klart finne veien tilbake til livet ved at barnet har blitt lagt til mors bryst etter fdselen. Det sier litt om hvor viktig "kenguru-metoden" er for nyfdte.

 

Thea og pappan hennes. Foto: Carina Juliussen

Carina Juliussen og hennes mann fikk lille Thea som ble fdt prematurt. P sykehuset srget de for at Carina og mannen hennes fikk sitte i en god lenestol nr de hadde barnet sitt p brystet. Problemet var at det var s fryktelig f av disse stolene. De ansatte brukte mye tid p frakte lenestoler fra intensivavdeling til intensivavdeling. Og dette var stoler som Carina og hennes mann gjerne tilbragte hele dgnet i, med den bittelille datteren sin p brystet. 

Carina har gjort en helt fantastisk, heroisk innsats. Hun har allerede skaffet et stort antall stoler ved bruke masse tid og energi p skaffe penger til prosjektet "Bare En Stol". En stol som faktisk bare er en stol, men et s livsviktig redskap for foreldre med prematurfdte barn.

Kan jeg f lov til benytte anledningen til be om litt hjelp til hjelpe? Kanskje jeg kan n ut til noen der ute som kan bidra? Da hadde jeg blitt uendelig glad om vi kan hjelpe Carina og studentene som n har engasjert seg for skaffe sykehusene de siste stolene som mangler.

De har en facebookgruppe - en bidra-side og ikke minst har de VIPPS:  96901261

Og skal du gjre en liten ting i kveld med telefonen din, s vet jeg at Carina og gjengen hennes ville satt uendelig pris p et bidrag. Vipps det du fler du kan bidra med, for jeg er helt sikker p at om alle leserene mine hadde vippset 25 kroner (som er en kaffekopp p bensinstasjonen, liksom..) s hadde vi sammen gjort noe helt fantastisk for Carina og hennes jobb for skaffe stoler til alle nyfdt intensiv-sykehus landet over. Mens jeg skriver dette innlegget har jeg ogs oppdaget at min fine bloggervenninne Konatil (Christina) ogs har skrevet om dette, og det er s fantastisk at vi er flere som engasjerer oss i dette! Ingenting er bedre enn at stemmene vre hres nr det trengs!

Jeg hper p fantastiske resultater, og mange, mange stoler til alle nyfdtintensiv-sykehus! 

Takk for at du hjelper meg hjelpe.

/Supporterfrue - Line Victoria 

 

 

 

 

 

 

 

Klovn.

Tusen takk for alle stttende kommentarer p forrige innlegg! Det var deilig sl et slag for Torben, kjente jeg. 

Egentlig skulle jeg sveipe innom for fortelle dere om et foredrag jeg skal ha i Oslo i mars. Helt til jeg fikk beskjed av annonsren at det allerede var utsolgt! Whaaaat? Hva skjedde, liksom? Rakk ikke engang informere dere om at supporterfrua skal f rante p en scene foran en haug med damer (nrmere 200 stk slik jeg har forsttt av billettsalget...!) og s rekker jeg fasen ikke tipse dere om det engang?! Men neste gang jeg skal gnge hl i huet og gi dere bloggen min i verbal form, s skal jeg vre kjappere ute. Men da vet dere det i hvertfall. At jeg kan bookes til arrangementer. HAHAHHA! Det er fryktelig srt egentlig. Bare ikke be meg om fortelle en vits,for da m dere i sfall sette av en hel dag/kveld er jeg redd.

 

I morgen er det fredag, og guuuudamei som jeg gleder meg til kose meg med min deilige lille frken. Hun er litt snrrete og hoster litt, s jeg m nesten se ann formen hennes fr jeg hiver meg i sving med ha en aktiv helg med diktatoren. Uansett s gleder jeg meg til ettermiddagsdupp med henne, da skal vi sove sammen i sengen og bare nyyyyyte. Jeg elsker sove sammen med henne. Kjenner jeg savner veldig amme nr hun ligger ved siden av meg i senga, sukk...

Noen som spurte i kommentarfeltet om dette med ting Maren har lrt seg. N vet jeg overhodet ikke hva som er vanlig kunne nr man er 10 mneder, men jeg antar at det er relativt normalt utvikling p henne. Jeg tror at mye ligger hos faren hennes. Han har tlmodighet. Og i tillegg s har han humoren til det. For eksempel de rare grimasene han har lrt henne. Nr Torben sier "flrter du med pappa..?" s lager hun smale yne, legger hodet p skakke og lager trutemunn. Helt serist s ser det ut som hun har et anfall av et slag stakkars, men det er s morsomt! Ogs ler hun veldig etterp, fordi hun faktisk skjnner at hun gjr seg til. Det er stor underholdningsverdi i den lille grningen ass! Og jeg er redd hun veit det sjl ogs. Jeg er s redd hun blir lik mora si p den klovnefaktoren ass! P en annen side s er det strengt talt verdens beste rolle ha i sosiale settinger da. 

N klarer hun reise seg opp p gulvet og st der helt bekymringsls ogs. Jeg tipper det bare er snakk om noen veldig f dager, s tar hun setter den ene foten foran den andre - og vips! S har hun begynt g. 

Nei vettu, n ble det fryktelig mye barnepjatt, her. Det beklager jeg! Sitter jobber med et innlegg jeg fikk tips om av en leser om skrive, ikke vr redd for komme med forslag til hva dere vil hre mer om...! :-)

Ha en suveren kveld videre!

/Supporterfrue

 

 

SuperpappaTorben.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Jeg tror vel kanskje det er en slags hyllest til mannen min som reker hjemme med Maren mens jeg herjer rundt og gjr noe jeg har drmt om lenge. Et 10 ukers vikariat i lokalavisa fr jeg setter meg bak pulten p gamlejobben igjen etter permisjon. For det er ikke til skyve under en stol at jeg har veldig lange dager p jobb for tiden, og litt underskudd p energi.

Da jeg begynte jobbe igjen etter 9 mneder med mammapermisjon var jeg ufattelig gira. Jeg var s gira at jeg nesten ikke sov fr min frste arbeidsdag. Jeg bommet litt p klokka, rushtrafikken og min egen formening om hvor lang tid jeg trengte om morgenen. N str jeg opp klokka 06.00, og tasser forbi rommet til Maren der jeg hrer hun snorke i en behagelig takt som kan minne litt om en slags beroligende motordur. Og ned p badet i etasjen under, gjr et drlig forsk p dolle opp et slitent ansikt, og f i meg en kaffitr fr jeg biler avgrde i en iskald bil gjennom noe som fles som 14872 bomringer. 

Savnet etter Maren har vrt merkelig stort. Merkelig, faktisk. For ironisk nok s gledet jeg meg vilt til starte jobbe igjen allerede etter f mneder etter fdselen. Jeg husker jeg hang over skulderen p min svigerinne og grt (av glede) fordi det gikk opp for meg at jeg var halvveis i mammapermisjonen, og jeg snart skulle tilbake p jobb! Jeg grt fordi jeg var s letta over at mammapermisjonen gikk s fort! N er jeg oppriktig lei meg, nettopp fordi mammapermisjonen min gikk altfor fort. Pussig det der.

("They see me rollin`, they hatin`...")

De frste mnedene er jo kidden relativt avhengig av mamman sin nr det kommer til pupp. Jeg var ogs veldig p at "jeg vil gjre det selv" istede for at andre skulle fucke opp rutinene mine. Jeg hadde liksom en plan p hvordan jeg (vi) ville ha det. Etter 3-4 mneder var jeg ganske letta over at jeg omsider turde overlate ansvaret til andre. Torben er jo en selvflge overlate til, han stolte jeg 100% p dag n etter fdselen, men ogs da til vrig familie. Etter Danmarksturen vi hadde med hele familien Srensen i sommer, s fikk jeg et helt annet syn p det kunne gi fra meg ansvaret til andre enn Torben. For hun var jo definitivt i gode hender, hvorfor skulle jeg vre bekymret liksom?

Torben var alene med henne fra tidlig av. Jeg dro faktisk p butikken alene 2. dagen hjemme fra sykehuset. Det var fordi jeg ville se litt annet enn stueveggen og dritebleier. Dessverre for meg s hadde jeg s vondt i hufsetufsa at jeg mtte forte meg hjem, s butikkturen ble riktignok relativt kort. Hvis ikke jeg husker helt feil kom jeg s langt som til Pepsi Max-flaskene, men der snudde jeg. Men en god tur alikevell. Vi hadde frste overnatting hos besteforeldrene for Maren da hun var rundt 3,5 mnede tror jeg. Og det har blitt flere etter det. 

Det fine med Torbens jobb er at han er mye hjemme. To uker p, to uker av. De to ukene han er p jobb er han alikevell "hjemme", bare ikke s mye. Jeg er liksom aldri helt alene slik nordsjfruer er. De to ukene der l jeg med den deilige babyen min i senga og vi koste oss med pupp og svn om hverandre. Nr Maren ble strre var det trilleturer p Brotorvet, barseltreff, babysang og kaffebesk som var viktig for meg. For da fikk jeg tiden til g. Det er jo litt flaut innrmme, men jeg har jo en unge som er fornyd okke som - det er virkelig aldri noe "greier" med henne, s jeg har liksom hatt anledning til ta henne med meg eller finne p noe med henne hele tiden. Nr Torben var hjemme fant vi p ting sammen, eller vi delte oss. 

N nr jeg ser henne s lite i lpet av dagen prver jeg kose meg maksimalt med henne den lille tiden jeg har med henne. Jeg kommer hjem rundt 1700-17.30 og da har jeg nyaktig 2,5 time sammen med henne fr jeg ikke lenger klarer holde henne vken. Jeg sitter for det meste snuser inn godlukta hennes, synger for henne ansikt til ansikt eller pludrer med en leke sammen med henne. S bader vi sammen p kvelden, virkelig hydepunktet. Da klarer jeg holde henne vken litt ekstra lenge, snn at vi kan pakke oss inn i pysjposen og kooose oss til hun sovner i armene mine. Og da vet jeg at det er 20 timer til jeg ser henne neste gang, og det er s trist tenke p.

Men s har du Torben da. Som er tidenes beste pappa de 20 timene jeg ikke er tilstede. Riktignok soves det i 10 timer (20.00-08.00) og i grunn soves det ytterligere 2-3 timer midt p dagen, men endog! I lpet av de vkne timene renner det inn meldinger av alt de to finner p. Gitar og sang, babytrall, lek p gulvet, leke fly, lek med Mille (7 mnd), tacobading i Badeparken, tur til helsestasjonen, trilletur, handletur, og besk bde hjemme og borte. Her m jeg riktignok trekke litt fra tiden Torben har hatt ryggplagene sine, for det har ikke vrt helt enkelt skinne som pappa nr det stod p som vrst. Men han gjorde virkelig det beste ut av det ogs.. N trenger jeg ikke ha s fryktelig drlig samvittighet for ikke vre tilstede for henne, for n er det Pappa sin tur til skinne! At Torben ogs dristet seg til ta frerkort i forkant for srge for at han er mest mulig mobil i tiden han har henne. 

(Daniel Tiger. Over, and over, and over again. Blir aldri lei, penbart.)

Maren skal ikke begynne i barnehage fr i august, s Torben skal virkelig f muligheten til savne starte p jobb igjen, haha...! Jeg tror faktisk, helt oppriktig, at det er MYE vrre for meg enn det er for Maren at mamma ikke er tilstede for henne nesten dgnet rundt lenger. Snn sett er jeg evig takknemlig for at fedre (som nsker det) fr mulighet til vre hjemme med barn de ogs. Det er en veldig god utvikling at far n likestilles som omsorgsperson for ungen. Nr kidden spiser fast fde og ikke ammer lenger s er det da vitterlig ikke noe forskjell p mamma og pappa lenger! Faktisk vil jeg g s langt si at  ser at Torben er en MYE bedre pappa enn jeg var en mamma nr jeg subba hjemme i permisjon.. Kanskje det er litt fordi hun er eldre n, og responderer anderledes p lek og morro enn nr hun bare...ehh.. l der, i sparkedressen sin.
Jeg glemmer forresten aldri da min herlige farmor (Marens oldemor) ble srs positivt overrasket over at Torben skiftet bleie s kjapt, smidig og... ja, det faktum at han faktisk kunne det...! Jeg mtte faktisk ppeke at Torben antageligvis har skiftet flere bleier enn det jeg har, og hun ble veldig overrasket...! 

Nei, alts. Jeg vet fremdeles ikke hvor jeg vil med dette blogginnlegget. Annet enn at jeg m f skryte litt av superpappa som briljerer p hjemmebane. Jeg er mektig imponert!

N har hun lrt tysegrimaser, hun sier mamma i telefonen nr jeg ringer hjem til henne fra jobb eller i bilen (Hjertet mitt grter nr hun sier det p telefonen!) og rister p huet nr pappa sier nei-nei. Nr vi synger "lille petter Edderkopp" s tar hun seg p hodet nr vi sier "Hatt", og sier "iiii" og vinker med hnda nr jeg kommer inn dra. (Og nr jeg gr, men inni hodet mitt da hres det da ut som hun sier "neeei", hahaha! I tillegg fr hun latterkrampe nr vi kiler henne, og noenganger legger hun seg p magen p brystet mitt fordi hun vil bli kilt p ryggen og kose.

N kjenner jeg at jeg gleder meg til helg. Helgene fremover blir veldig hellige for meg. Det er tiden jeg kan kose meg med Maren og se hvordan hun utvikler seg fra dag til dag. Hun er verdens fineste lille nuppinupp!

(Dette ventet meg da jeg kom hjem idag. Da stod hun smilte og gliste til meg  gjennom dra da hun s meg. Mitt hjerte ble selvsagt fylt av elendig samvittighet, men at hun ble glad for se meg er et godt tegn!)

🍕 Flg Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

 

 

 

Veiedag nr 3 - "Ei litta burger-smell".

Hei folkens! 

j, sent p mac`en idag. Jeg har jobbet, hatt kursdag, og s jobbet videre igjen. Jeg rakk med andre ord se datteren min i ganske nyaktig 25 minutter, noe som gjr meg litt trist. P en annen side s er ikke alle dager S hektisk riktignok, men jeg har jobbet mye og vrt mye borte den siste tiden, s det var mitt hjerte som var knust. Ikke hennes. Hun merker nemlig lite til mitt fravr. Torben er virkelig superpappa. P babytrall og tacobading p fredager og drikker kaffe med min barselvenninne p formiddagene, det er nesten litt koselig! Jaja, alt for barna.

Okey, lets cut to the case. Nok koseprat.

Jeg vet dere er spente p hvordan oppdateringen gikk idag. La meg frst advare deg:
Det var heldigvis gode nyheter og det virker som om kroppen min responderer veldig godt p omstruktureringen av kosten. Overraskende godt, faktisk. Jeg har bevegd meg litt mer, prvd f inn litt trening der det er fysisk mulig i forhold til tid. Jeg legger inn gturer nr jeg skal ut lage reportasjer for lokalavisa, og jeg tar trapper der det er mulig. Jeg gjr velser p matte og avslutter med planken. Ellers prver vi bevege oss i helgene, selv om siste helgen ble litt amputert. Torben har jo hatt den forbannade delagte ryggen sin stakkars, s det har i grunn vrt veldig behagelig g i et litt labert tempo som passer oss bedre enn strene avgrde. 

Men:

Jeg har grunnet et lite feilskjr i kostholdsprogrammet mitt klart samle p meg urovekkende mye vann i lpet av helgen. Dette kicket selvsagt inn p mlingen. S jeg ble S lei meg nr jeg s tallene, men p mlingene  s viste det seg at jeg faktisk har gtt ned hele 3 kilo i rent fett! Men til gjengjeld dratt p meg typ 3 kilo med vann, s det var bare en jvlig drlig dag veie meg p...! 

Dette kan skyldes flere ting. Jeg vil anta at det var den jvla burgeren jeg tryllet i meg i et utrolig srbart og ensomt yeblikk etter Vixen. Jeg ble s jvla sulten av se alle disse vellykkede, pene bloggerne hvor enn jeg snudde meg. Neida. Joda. Men greia var da, at jeg var helt alene og tenkte liksom ikke lengre enn min egen nese. S klokka 00.42 gikk jeg ut av hotellrommet, og gikk bananas p den dgnpne burgersjappa p Karl Johan. Jeg spiste burger, mozarellasticks, onionrings, cheddar-dip og lightbrus. 

Nr jeg vknet var den halvspiste burgeren p nattbordet og den bare l der og gaaapte mot meg. 

Om jeg skammer meg? Njaa..egentlig ikke. 
Var det verdt det? Neh, absolutt ikke. 
Angrer jeg? Ja, fordi det var ikke verdt det gitt!

Jeg kan jo ikke si at jeg angrer meg, men jeg m innrmme at det er jo bare digg i de 4 minuttene jeg koste meg med den ekle burgeren. Da jeg omsider fikk i meg haugen med raske karbs, s tenkte jeg at jeg egentlig burde kost meg med S mye annen deilig mat enn en tassen burger og industrifremstilt ost fra junaiten liksom.

Men ja. Veiinga gikk mirakulst bra. Det er fordi jeg har vrt veldig flink utenom min lille utskeielse som egentlig ikke var s digg alikevell. Og det anbefales p absolutt ingen mte runde av en sndagskveld med tidenes karbosjokk for kroppen. Men s har man lrt da. Det blir ikke noen "neste gang". Jeg skal jo engang kose meg, det er ikke det jeg sier - men akkurat M fokuset mitt vre p faktisk gjennomfre noe jeg har startet p! 

S n er vannlagrene mine i kroppen fylt til randen, haha. 3 kilo vann opp og 3 kilo fett ned, tallmessig betyr det 0 p vekta - men det er nettopp DERFOR ei vanlig vekt er skumle greier! For hadde jeg gtt p vekta mi hjemme, s hadde det tatt fra meg masse motivasjon til fortsette. Men det var utrolig godt f det skrevet i tall p den spesialvekta at utskeielsen min resulterte i overdose vann som kroppen sugde til seg som en svamp, men at det spise ikke ndvendigvis delegger planen videre. 

Jeg lovet jo blogge rlig om tingenes tilstand. Derfor blir det faktisk ekstra spennende neste gang jeg skal veie meg, for da er det rett og rimelig anta at vann-reservene mine er stabilisert, blodsukkeret mitt det samme - og jeg har innsett at jeg faktisk kan helt fint klare meg uten den overprisa burgeren midt i natten.

Forvrig kan jeg meddele om at jeg spiste maten min som planlagt dagen etter, det var vel bare et resultat av en utrolig drlig impulskontroll.

Forvrig har jeg ogs bestemt meg for at jeg ikke skal la meg pvirke av at jeg lot meg falle for fristelsen. Jeg m bare fokusere p at det kommer nok av dager resten av mitt liv der jeg kan spise burger igjen, og da med god samvittighet. Jeg kan ikke det per idag, da jeg faktisk har en plan jeg skal flge i noen uker fremover. Ingen rom for flere utskeielser, ikke akkurat n!

FY fader, jeg begynner bli lei av dele disse bildene med dere der jeg bare str rett opp og ned og tar ei sliten selfie. Hvem stemmer for at jeg blir MYE flinkere til bruke det rfine kameraet mitt fra og med i morgen? JEG! 

Ha ei super kveld videre!

/Supporterfrue - Line Victoria

 

Vixen fra innsiden. Litt fra utsiden.

Takk.

For det er dere lesere jeg skal takke, og ingen andre. Kanskje en liten takk til min fantastiske mann Torben og resten av familien som lar meg f holde p som jeg gjr med skribleriene mine p nett, da. TAKK!

Jeg stod ikke p en scene igr for ta imot en gjev pris, men det hadde jeg heller ikke regnet med - s fallhyden ble liksom ikke s stor som den kanskje var for andre som ikke fikk pris i gr men som hadde hpet p det. Og ikke ble jeg lei meg heller, for bare SE og HRE navnet mitt bli ropt opp nr finalistene kom p skjermen, var s stas!


FOTO: NATALIE KRISTIANSEN / NRK
(Jeg er der alts...! Sitter p andre raden, bak hun i rd kjole)

Noen hadde riktignok tatt setet mitt da. Typisk. S Viggo Vennels stod virret litt i min HM-kjole og nudesko som viste seg ha ligge i akkurat samme fargespekteret som mine hvite legger. (Jeg failer ALLTID p fargevalg av strmpebukse ass, hater det!) Kommer tilbake til det senere i innlegget.

Dagen startet med ankomst Oslo, og jeg fyk opp til Pappahjerte og Konatil for si hei fr jeg hoppet i dusjen. De mtte meg begge i dra i (nesten) adams drakt. Jeg flte et lite sekund meg brydd for om jeg hadde bommet fullstendig p invitasjonen, det stod s vitterlig i meldingen fra Peter "I kveld skal vi swinge oss!" men etter noen f sekunder med betenkningstid s tenkte jeg at han bare hadde ordlagt seg litt gyalt. For det ble ikke noe "swinging" med ekteparet Kihlman. Men jeg fikk se de i trusa da, heldige meg! 

Et par runder med sminkekosten litt senere ramlet Juliafrika innom, og litt for sent knakket vi p dra hos the Kihlmans igjen, denne gangen med hlene p og hret striglet. 

Et pent knippe av andre i bransjen ramlet ogs innom, blant annet (namedropping, jeg veit..!) Kristin Gjelsvik og mannentilstyleconnection, Dennis. Kristin er forvrig en av de bloggene jeg leser sjl, jeg hper min datter fr en som henne som forbilde nr hun blir eldre. Hun er virkelig et sunt og fint forbilde. 

Den rd lper greia fler jeg at jeg har vokst meg vekk fra. I min tid i TV s var det ganske gildt bli ropt etter p lper`n, og bli intervjuet. N var det liksom litt mer snn...: "Ehh, vet ikke hvem hun er, bruker heller tiden p skifte batteripakke p kameraet mitt, jeg", eller "bare tilfeldigvis finne en knapp p kameraet, sukke og stnne og late som innstillingen er feil.". Og jeg har full forstelse for det, ingen bitterhet what so ever. Tenk deg forvrig hvor kleint det er for MEG st der da! 

Tilbake til lappen p setet med mitt navn som plutselig var borte. "-Du kan sitte her, hvis du vil!" hrte jeg en kvinnestemme. Ahh, fineste Ida Gran Jansen. Hun fikk pris da! rets Influencer / Mat - veldig hyggelig!

Ellers var det bare mingling etterp, og det er jeg dessverre sykt drlig p. S jeg gikk p rommet, haha! Jeg hilste jo selvsagt p folk og prata litt rundt alts, men jeg kjenner jo ikke s mange s det ble jo heller det dilte litt rundt alene. j, jo. Jeg kom i skade for ST p kjolen til Annijor. Herregud, s flt. Sorry, Annijor! (Anniken, som du heter)

Sorry, jeg har ikke en hel masse drama by p - selv om det visstnok var det. Men hva trodde man liksom, sett en hel haug med sinte, glade, rosa, gr, sportslige, opererte, feministiske, narsissistiske, hyggelige, gale, sminkede, pr-kte og kvinner og menn sammen, ja da blir det drama da.

Synd jeg ikke var en del av det. I hvertfall ikke frivillig. 

Jeg syns selv jeg har verdens fineste pris hjemme, og hun er verken stemt frem eller jurybedmt. <3

/Supporterfrue - Line Victoria

"Jeg vil gjerne ligge med Pappahjerte og Konatil i helgen jeg, takk."

Steike ta, vi kan vel alle se utifra rombestillingen min at det blir en ganske s hyggelig (?) kveld i helgen?

 

Montro om Peter Pappahjerte og Christina Konatil visste hva takket ja til nr jeg spurte om jeg kunne holde Christina i skjrtekanten og Peter i leggen p prisutdelingen til sndag. Okke som s er jeg overbevist om at det blir srs hyggelig treffe de to igjen, selv om jeg ikke helt har trua p at jeg fr ligge MED de, men hpet var jo at jeg ytret et nske om ligge i NRHETEN av mine bloggvenner. 

Egentlig burde jeg ringt Julia (Juliafrika) og spurt om hun ville dele rom med meg...! 

----pause----

Sendte hun melding n, men hun har ikke svart. Kan virkelig ikke skjnne at Julia ikke vil finne det ganske s interessant dele rom med meg, vi er tross alt i familie, tror jeg..?

Julia er nydelig. Her er forresten bloggen hennes om du ikke har oppdaget den enn. (Julia har ikke betalt meg for skrive det)

Neida s...

Fikk svar av henne n, hun ville heller kjre hjem til bgda istedefor dele rom med meg. Makan.

Kan ikke skjnne at hun ikke vil dele rom med ei som tross alt ikke har sovet hjemmefra p gudvethvorlenge, og som skal ha tidenes husmorferie i sengen p rverdige Grand! (Definitivt ikke sponset rom!!!!!!!!!!!!!)

Nei. Skulle man barbert leggene sine da? Jeg har S lyst til legge ut bilde av de, men jeg tror opprikitg dere kommer til drmme om laaaange hr i flere uker fremover, for jeg er ganske sikker p at de hrmengdene som finnes p leggene mine n kan samles lage en fullverdig pelskant p en canadagoose-jakke.

Nei. N m jeg kaste meg rundt. Har en datter ogs som trenger oppflging. Etter at hun sovnet i den sittedelen p handlevogna i butikken idag, dro jeg hjem med worst-mom-stempel over hele panna. Folk bare: "h, er det noe galt med ungen din?" Og jeg bare: "Neida, hun bare sovner nr hun kjeder seg serru...!"

 Hres senere i kveld! 

Supporterfrue - Line Victoria

En uke inn i kurset. Det gr nedover.

Jeg har virkelig merket den siste uken (de siste 6 dagene for vre helt presis) at noe har skjedd med kroppen i lpet av den korte tiden. N som jeg er igang er ogs hodet innstilt p at "slik er det" og i grunn begynner jeg nyte hvert mltid, selv om det ikke dufter av pannekake, taco eller brnesvs. (Sorry, aner ikke ssen det skriver, s da gr vi fr dialekt!)

P kjkkenet er jeg lettere forvirret. Det er ufattelig vanskelig holde seg unna barnematen til Maren og de deilige brdskivene hennes med prim. Og det er litt morsomt, for jeg har aldri likt prim. 

Jeg har forvrig ikke beskt treningssenteret den siste uken. Dessverre har jeg ikke hatt anledning eller tid til det, men jeg har gtt turer og jeg har gjort litt velser hjemme. (Har et slags treningsrom. Som forvrig kalles treningsrom, selv om det eneste som vitner om at det skjer fysisk aktivitet i det rommet er en ubrukt spinningsykkel som brukes som trskestativ. Bare sier det. Montro om ikke jeg kunne ftt dreisen p det rommet en gang i fremtiden..?!) )

Jeg vet dere er nysgjerrig p tall, s here it goes.

Jeg har p 6 dager gtt ned 4 kilo.

Dette var en god blanding av fett og vann. (Maskinen mler nemlig slikt, hvis du har 75.000 kroner s kan man ha en snn maskin hjemme - haha!) 4 kilo er ganske mye, men man m huske at dette er i starten. Forrige gang raste jeg ogs ned voldsomt i starten, faktisk 15 kilo p 6 uker eller no - s dette er ikke overraskende tall for ei som har vrt igjennom denne runda fr, si! Det tar jo noen dager fr man havner i den bermte ketosen, s ekstremforbrenninga mi har nok ikke vrt psltt mer enn noen f dager heller. Derfor blir det veldig spennende se hva som skjer ved neste veiing. Da kan man anta at jeg gr ned mindre vann og mer fett. Det er hvertfall slik det var forrige gang...! 

Kort fortalt er ketose dette:  

Ved et kosthold med lavt karbohydratinnhold og lavt kaloriinnhold, vil kroppen g inn i ketose/ketolyse. Rent praktisk skjer dette ved at man tmmer kroppens glykogenlagre fra leveren, og kroppen tvinges til hente energi fra fettlagrene. Fett brytes ned til ketoner, og disse omsettes og blir energi. 

Ja, veit - det hres helt sykt ut. Veldig medisinsk. Men det funker veldig godt for meg. Jeg er ved god allmenn helse, ingen sykdommer og det er svrt viktig for meg presisere at dette IKKE er en ekstremdiett jeg har kastet meg p, men et livsstilskurs med fokus p varig kostholdsendring. Jeg m ogs f presisere at dette gjres sammen med ukentlig oppflging og i samrd med helsepersonell. S nei, det er ikke en slankekur eller quick fix. Men ironisk nok er vektnedgang en stor del av "bivirkningene" med endre kostholdet sitt. Ta i betraktning at jeg har gtt fra f i meg rundt 5-6000 kalorier og bare sitti p rva. S da skjnner man kanskje at det skjer noe med kroppen nr man gjr helomvending, da...! :-)

En av de store gledene er at jeg fikk tvunget p meg den fancy 2xu-tightsen min jeg kjpte i et veldig trist yeblikk som hygravid p salg i den lokale sporstbutikken. Jeg syns alts s synd p meg selv, s muntret meg selv opp med en rdyr tights. Som selvsagt ikke passet. Og som jeg inni hodet tenkte at "denne kan jeg jo bare sprette inn i rett etter fdselen nr jeg skal jogge med vogna for komme tilbake i form. Det er 11 mneder siden. Bare sier det.

Neh. N venter senga. Jeg vet at gutta spiser potetgull i fotballbula i frste etasje, jeg orker ikke tanken p den deilige, knasende, salte potetgullet med dipp. Akk.  Vel, kan trste meg med at jeg selvsagt skal spise og kose meg med slikt igjen, men ikke akkurat n. :-)

Tata!

🍕 Flg formen til Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

Vixen-forberedelser og uka som gikk.

Jeg har oppdaget at Influencer-Norge i disse dager bruker mye tid p forberedelsene til Vixen Influencer Awards. Den derre prisutdelingen som alle snakker om.

Det syes kjoler, det limes paljetter, det mases etter sponsing, det lnes antrekk av diverse pr-agenturer og reklamebyrer, det graves frem bde vintaaaaaasje hatter og males acrylnegler. Det lnes gucci-vesker av venninner for se mest mulig vellykket ut, og lshr klippses p med vede hender.  yevipper blir limt p og jeg tipper vi kommer til se mange nydelige spraytannede bloggere p lperen p Grand til helgen.

Jeg?

Jo, jeg skal kjpe meg en strmpebukse i lpet av uken. De jeg har er enten sprengt i skrittet, for store, for nuppete eller for slitte p knrne. Strmpebuksa jeg skal kjpe skal vre i riktig strrelse, og helst med ekstra polstring i det nevnte skrittet. Mulig jeg gr for den med litt hold-in-effekt, men usikker p om regnskapsfreren min mener at det gr ann skrive av p firmaet. Jeg kan prve meg med putte det under posten verneklr men usikker. Strmpebuksa nsker jeg ogs skal g hyt i livet s den ikke ruller seg under bollemagen og jeg ser mer lubben ut enn jeg egentlig er. S valg av strmpebukse - det er min forberedelse til prisutdelingen. 

Noen sa til meg at det kunne vre lurt ha ei lita takketale i bakhnd, snn i tillfelle. Det har jeg ikke. Jeg har ikke engang gjort meg opp en eneste mening om hva jeg skulle sagt om jeg vant en pris - det blir rett og slett for fjernt for meg. 

Ei butikkdame p Brottis spurte meg da jeg hadde min ukentlige se, men ikke rre-runde p lrdag: Tror du at du kommer til vinne? Nei, svarte jeg. Jeg er altfor normal til det. Det er nettopp derfor du vinner, sa hun og lodde hele veien tilbake til kassaapparatet. Det var hyggelig sagt. Det er slike som henne jeg p en mte skriver for. Hun som sitter humrer fordi hun kjenner seg igjen i det jeg utleverer av meg selv. Og det er slike kommentarer som fr meg til fle meg som en vinner uansett utfall av en prisutdeling i Oslo. 

Helgen har gtt over all forventning. Jeg skal ikke lyve, dog. Jeg har tenkt p pizza, godterier, rmme, taco, brdskiver med nugatti og alt annet som er digg og str p nei-lista mi. Jeg har faktisk holdt meg, men jeg har har tatt noen dyyyype ndedrag nedi nugattiboksen til Maren. Ja, hun har ftt nugatti p brdskiva nr hun var syk, og det er fremdeles ganske mye igjen i boksen. Men jeg har faktisk kommet meg i sving med bevege meg da. Og da tok jeg med meg tre stykker som jeg kunne mle meg med snn kroppslig sett. Ja, jeg tok med meg tre stykker jeg lett kunne banket i tvekamp, for si det snn. Veldig bra for motivasjonen at JEG er den spreke av de jeg gikk tur med idag. Jeg fant treningspartnere idag som har et arsenal av plager som gjr de nrmest imobile (heter det det?) med sine ryggplager, isjhas, lungebetennelse, koordinasjonsproblemer, lse ankler, og ei som faktisk ikke kan g i det hele tatt men mtte trilles hele veien. (Maren, 10 mneder)

Mandag i morgen da. Med altfor f timer og en helvettes tung morgen st opp. Faktisk s tung at jeg glemte ta p meg bh etter morgenstell forrige mandag, og det ble ikke oppdaget fr jeg stod i speilet p dass p jobb og lurte p hvorfor puppene hang s langt ned p magen. Memo til meg selv - husk underty. Du gr ikke hjemme i mammapermisjon, og de vrige gutta p kontoret kan ta alvorlig skade av at du snubler rundt i dine egne patter.

Det er veiing til tirsdag, og det blir utrolig spennende se hvordan den frste uka har kicket inn for meg. Hva har denne omveltningen gjort med meg s langt? Sikkert bare vann forelpig, men det fles godt vre igang. P ekte.

Av erfaring begynner energien komme i uke 2 ogs.. Det gjorde den hvertfall forrige gang. N fles det litt som jeg har tmt alt i kroppen min og den sakte men sikkert begynner stabilisere seg. (Blodsukkeret gjr jo det, jeg har jo ikke de store svingene som nr jeg hiver innp et par plater sjokolade rett fr deadline i lokalavisa..!)

Nuvel! 

Senga venter! 

Hrs i morgen! :-)

Ammehr.

Kjre venner. 

Ammehr. Jeg trodde ikke det fantes. Egentlig gjr det heller ikke det i flge Dr. Google, men allikevel s opplever veldig mange damer miste hr. Jeg for min del hadde riktignok hpet miste litt mer hr jevnt over hele skallen. Det var liksom det googlemammaene "lovet" meg da jeg reka rundt p internettet med skeord "Hva skjer med meg" gjennom frst 9 mneder med graviditet, deretter 9 mneder med permisjonslivet.

Google har hatt rett i mye.

Urein hud. (Jepp)
Ukontrollerbare hormoner i forbindelse med graviditet, fdsel, barsel og forvrig resten av ditt liv. (Jepp)
Vektoppgang. (Jeppsi.) 
Hemorider som oppstr under graviditeten p grunn av nedpress, forsvinner etterhvert (en halv jeppsi-tommel opp p den)
og n sist - ammehr.

JEPPSI!

Stakkars meg.

For jeg flte liksom jeg gikk klar av "ammehret" helt til jeg faktisk mtte legge opp amminga. For da vokste dette greine her ut, jeg var faktisk ikke klar over at jeg hadde mistet s mye hr i vikene de frste mnedene, men snn kan det g nr man ikke bryr seg eller ser seg selv i speilet p ganske mange mneder.

Jeg har prvd hrvoks og hrspray men nr det "faller" tilbake s ser det bare om mulig enda vrre ut.

Jaja. Noen tips? (Alternativet er klippe alt like langt. Eller like kort om du vil. Men der satte Torben foten ned)

 

 

 

 

 

 

 

"Kjp en deilig joggedress i velour, og fl deg moteriktig selv som gravid!"

Jeg er topp 5 i kategoriene "rets Gullpenn" og "rets Stjerneskudd".

Lite visste jeg at jeg fenger dere s mye med skribleriene mine at dere har stemt meg frem til to veldig gjeve statuetter. At min lille skare med blogglesere skal klare stemme meg frem i teten blant de virkelig store er jo virkelig, virkelig helt sjukt! 

N er det opp til juryen. Jeg bde tror og hper at de gjr en veloverveid avgjrelse. Jeg er i konkurranse med Skam-Ulrikke og Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tnne. Blant annet. Og jeg er i ultrahard konkurranse med min favorittmann nest etter Torben, nemlig mannen til Konatil - Peter Pappahjerte. Forvrig to bloggfleiser som gir meg veldig mye mentalt pfyll i en ellers s veldig rosa bloggverden. Og da er det ekstra stort dele finaleplass med slike fine folk.
Jeg gleder meg til ligge i sjstjerneformasjon mellom de to, p hotellrom i Tigerstaden neste helg. Ahh, barnefri og voksentid. ( ;-) )

Bare det bli nominert var helt enormt stort for meg, at jeg er i finalen er uvirkelig - tro meg nr jeg sier at jeg kan leve helt fint p annerkjennelsen dere har gitt meg frem til n. Jeg m innrmme at jeg er s utrolig stolt. Stolt av at jeg tror kanskje jeg er en av de veldig f som ikke blogger som heltidsjobb. At jeg gjr dette for min egen del, og at jeg koser meg s sykt med det. Jeg er utrolig heldig som fr gjre dette!

S her sitter jeg da. Jvlig sulten og jvlig glad. Det er nesten samme flelse. Hadde jeg visst at finalistene ble avslrt idag s hadde jeg jo tatt meg ei real karbo-fest i kveld og heller starta med kostholdsendring i morra. Men jeg koser meg med pulvermaten og grnnsakene mine, vel vitende om at 16 uker av et liv er s altfor lite. 

Maren kubba i armene mine for en time siden, s n venter rett og slett senga p hu mor ganske snart. Det er faktisk ganske hektisk i lokalavisa om dagen. 

Dagens bilde: Jeg var hygravid. Gravidjoggedressen jeg var blitt anbefalt av en rosablogger satt ikke helt som lovet. 

 

 

Frste dagen over.

Bah.

Frste dagen er over, og det er som regel den tyngste. I morgen kan jeg liksom trste meg med at "N er jeg jo igang, blir for dumt begynne p nytt igjen n!" Jeg lover deg, frste 24 timene er virkelig pain. Litt fordi jeg drmmer om velte meg i nugatti og mandelstang og kremboller og sjokolademelk BARE EN SISTE GANG, men ogs fordi jeg vet at jeg ikke kan det p en stund. 

Det blir nok en veldig tidlig kveld, siden jeg ikke takler tanken p alt det gode som ligger i kjleskapet. Om to-tre dager er det vrste stsuget borte, s da kan jeg roe rogna litt.

Idag mtte jeg forvrig ta to minutter p redaksjons-morgenmte og fortelle kjapt hva DE har i vente de neste ukene. Jeg la ut om drlig nde, rar lukt, aggressiv fremtoning i 12.30-draget og en litt stusselig lunsj p supporterfrua framover. De nikket og gikk en laaaaang runde rundt meg og pilte ut av lokalet. Det gr fint det ass. 

Jeg har som dere sikkert har forsttt ikke begynt tenke p treningen enn. Den kommer nr den kommer. Frst m jeg kneble sthungeren, deretter prve tvinge meg inn i sykkelbuksa. Spennende tider. Minner meg om frste gang jeg dro p spinning og ble hekta etter det. Men jeg gleder meg til jeg er p plass med setet mellom lra igjen, det blir himla gye greier!

Vil dere ha dagens bilde?

Fra en flger p snap. Jeg glemmer jo helt at 9500 grninger flger meg der, s jskla gy! Har mitt lille private tv-show der, jeg! :-) (Heter forvrig linevictoriahus hvis du vil flge meg..:!)

Vi preikas mer senere i morgen formiddag, jeg m rett og slett g legge meg og srge litt over alt jeg har lyst p i skapet.

/Supporterfrue - Line Victoria

 

Veiedag #1. Tallenes tale.

Jeg HATER tall. Virkelig. Jeg hater disse tallene fordi de faktisk ikke gir noen andre noe, det er tall som kan oppleves positivt for noen, men negativt for andre.

Jeg har tatt tolv tusen runder med meg selv. Om jeg skal vre den som outer min egen vekt og alle tall omkring kroppen min. Det ville faktisk vrt ganske enkelt kline tallet opp p et bilde og fortelle alle at pila heretter kommer til  peke nedover og at tallet skal bli betydelig lavere. Men s fikk det meg ogs til tenke p en veldig viktig ting.

Leserne mine.

Jeg tror nok at de aller, aller fleste lesere innom denne bloggen er det greit  kunne fortelle vekta mi til. Jeg vil anta at de aller fleste av leserene mine ikke ville hatt noe nevneverdig problem med at jeg fortalte med tall hvor mye jeg veier og hva jeg kunne tenkt meg lande p om noen uker/mneder. Jeg jager ikke sommerkroppen, men helrskroppen s tallet blir jo snn sett bare en indikasjon p fremgangen/nedgangen. Og jeg tror de aller fleste ville fint taklet hre tallet med antall kilo happy-polstring jeg nsker kvitte meg med.
Men om det skulle finnes en, kun EN person der ute som ville flt det kjipt og vondt  se at jeg oppfatter min egen vekt og kropp idag som noe negativt, s fr det meg til tenke meg om en gang til. For 99 % av leserne mine er friske, oppegende personer som forhpentligvis er trygg i kroppen sin og fler seg vel. Mer eller mindre. Men det kan ogs like gjerne ogs vre EN der ute som mler seg med meg. Og nr jeg da gr ut med vekta mi og sier at jeg ikke fler meg vel med den, ja da utlser jeg kanskje et kroppshat hos den personen som ikke var der i utgangspunktet. Jeg vil ikke vre den som forteller folk hva som er ok veie eller hva som ikke er ok veie, i tall. 

Tro meg, jeg vet hva jeg snakker om. 

For da jeg var usikker i min egen kropp s saumfarte jeg internettet. Jeg tror jeg til en viss grad rundet internettet og skte etter svar om "Er XX kilo normalt for en p 170 cm" og "Er BMI xx en strrelse medium i Vera Moda-bukser?" Jeg ble ikke akkurat friskere av lese om jenter som veide bde 20 og 30 kilo mindre enn meg selv, bde mislike og hate sin "tjukke og lubne kropp". For hvis HUN er lubben, hva er jeg da? var ofte tanken min nr jeg kom over bloggere som skrev bde vekten sin, strrelsen sin i klr, hyden sin, BMI`en sin og fettprosenten sin og i samme momentet klagde p vekta si, som s ofte var langt lavere enn min egen.

Jeg vil ikke vre den som klager over kroppen min. Jeg vil ikke vre den som sier at "jeg er tjukk og m slanke meg" p en blogg nr det finnes mennesker der ute som mler seg med andre akkurat som jeg gjorde i 20-rene. Jeg kan gladelig innrmme at jeg veldig gjerne kunne vrt litt mindre i volum, men det er av den enkle rsaken at jeg har en hel haug med klr liggende som jeg skulle veldig gjerne tatt i bruk igjen. Og jeg savner kunne fle meg litt lettere og friskere i kroppen, som flge av en litt mindre kropp og en svrt s mye bedre helse. (Som man fr nr man er i fysisk aktivitet)

Ja, de neste ukene kommer jeg til g ned i vekt. Det vet jeg. Fordi kostholdet mitt er i en endringsprosess fra og med idag (jeg starter p nytt Livea-kurs idag) og aktivitetsnivet vil g betraktelig opp. Og da mister man de bermte kiloene vi er s mange som fr kledelig plassert akkurat der det passer oss minst etter en graviditet. For min del gjelder det forvrig magen og rva. Mlinger idag viser at jeg faktisk er flagget rdt p alle punkter. Og det er ingen helsemessig fordel vre flagget som rdt i en slik mling, la oss vre rlige om hvertfall det. 

Jeg vet det er sykt mange som er spent p reisen min. Forrige gang jeg gjorde dette hadde jeg mange lesere som heiet p meg. Og jeg delte gladelig bort tall. Men en ting jeg ikke gjorde (tror jeg?) var dele hvor mye jeg veide da jeg startet og hva jeg endte p ved kursstart. Hvis ikke jeg husker helt feil s holdt jeg dere oppdatert p reisen ved referere til et nytt tall ved hver veiing. Alts, eneste tallet var antall kilo/gram jeg gikk ned fra uke til uke, sammenlagt. Jeg fler at jeg kan vre tilbyelig med avslre det for f en viss kontinuitet i opplegget. Alt annet ville vrt rart. Og det tallet, det vil vre sammen med en forklaring som sier litt mer enn bare "Hurra, 2 kilo ned denne uken" liksom. Jeg fler liksom at det ligger litt mer forklaring i de tallene enn bare ramse de opp, om du skjnner. 

...og s er det dette med den jvla quick-fix`en alle higer etter da. Merk at jeg ikke gjr dette for bli kvitt kiloer p kortest mulig tid. Jeg nsker, akkurat som sist jeg gikk kurset, gjre dette for en varig livsstilsending og gode, sunne rutiner innfrt i livet. Joda, det tok tid fr jeg inns at det handlet om nettopp en varig livstilssending, og ikke bare en quick fix. Det lrte jeg forrige gang. Jeg kan virkelig ikke si at det gikk "skeis" etter forrige kurs heller, men jeg kan vel alle innrmme at det ble for kort tid mellom livsstilsending til jeg ble gravid, og med alle de tingene en graviditet og permisjon uten rutiner innebrer. Jeg valgte ogs bevisst bort fokus p kosthold og trening da jeg var gravid, grunnet svangerskapsplager som gjorde nettopp det vanskelig for meg. Og det faktum at jeg flte at jeg faktisk var i en posisjon til gi faen. La det aldri vre noen tvil, jeg angrer IKKE p at jeg la fra meg spinningskoene og sunt kosthold p hylla for den perioden av livet, jeg tror det gjorde graviditeten min mye bedre enn om jeg hadde hatt bnd p meg og tvunget meg selv p trening. Det var bare ikke et alternativ tvinge seg p sykkelen med bekkenlsning eller spise sunt nr hormoner raste som vrst..! :-)

16 uker med beintff omveltning av kosthold og aktivitetsniv venter for denne dama. Og for en deilig gjeng med damer jeg havnet sammen med. Det er s utrolig digg gjre dette kurset sammen med andre motiverte damer som ogs nsker f skikk p helsa si. Og Nancy da. Som jeg har savnet utrolig mye. N skal jeg fasen meg se henne flere ganger i uken fremover, det gleder jeg meg veldig til :-)

Fra forrige gang jeg gikk p Livea - her er det 11 uker som skiller frste bildet og siste bildet...! :-)

Vi snakkas!

/Supporterfrue

 

 

 

Kan noen gi dgnet mitt litt flere timer?

Dette:

..er det triste ansiktet til en mor som har sittet 2 timer i k p vei hjem fra jobben, som allerede var 1,5 timer overtid. Fjeset du ser er en hel haug med hormoner og mammatrer som eksploderte i ansiktet mitt snn i 19-tiden, da jeg omsider kom inn dra her hjemme og lp mot min deilige frken i skitten body med prim og vellingflekker og en litt for trang ullbukse som kryper litt opp p de myke leggene. 

Mens jeg holder henne inntill meg og snuser inn lukten av babyshampoo og banan, s tar det ikke lange tiden fr Maren nyter stunden like mye som meg og hun sovner p brystet mitt. Da gjr jeg det som egentlig er ikke helt lovlig, men som jeg kan gjre fordi jeg er mamman hennes og jeg bestemmer: Jeg lar henne sovne i fanget mitt mens jeg nusser og koser og stryker og synger for henne. Ja, jeg vet at jeg p denne mten utsetter leggingen, men det ble min eneste sjans til tilbringe litt tid med henne. Alternativet hadde vrt legge henne rett etter at jeg kom hjem, og jeg klarte faktisk ikke tanken p ikke se henne p TO dgn bare fordi jeg jobber akkurat litt for mye, kombinert med trailersjfrene med utenlandske skilter som ikke klarer sko bilene sine riktig for norskt vintervr. TO TIMER stjal dere fra meg bare fordi dere tror "det gr helt fint" kjre p norskt vintervr med tynnslitte dekk. Og ja, jeg vet det er din oppdragsgiver jeg skal rette kritikk mot, men her m faktisk politiet og vegvesenet sette foten ned. Hvor alvorlige og mange m ulykkene vre fr man ber om litt strre respekt for vinterfre her i Norge? Innfr brikkeordning. Har du ikke godkjent brikke (samme opplegg som bombrikke) for kjring i Norge (riktig utstyr, dekk og godkjent kjettinger og forstelse for bruken av kjetting, samt gjerne ogs eget vinter-sertifikat for kjring i Norge vinterstid, s er det bare klipp-klipp, no more driving for you my friend.) 

Tilbake til min fine frken i en litt for liten ulltights.

Jeg lar henne duppe p meg en halvtimes tid og er klar for to timer action nr det egentlig er leggetid. Det gjr ingenting! Aldri vrt s glad for at ungen min er vken, jeg...! Jeg la henne n klokken 22.00, s om Torben er heldig s sover hun til 11.00 i morgen, haha!

Jeg er vannvittig usikker p hvordan dette skal ende. Dgnet har jo fader ikke mange nok timer! 4-5 timer ekstra, s kunne jeg vrt fornyd..! 

I morgen er en (bokstavelig talt) stor dag. Da skal jeg til Nancy og jeg skal starte p Liveakurs igjen. Og veies. Ikke bare i kilo og centimeter skal jeg mles, men du skal vite at jeg ogs skal f svar p nyaktig HVOR drlig form jeg er. Fin-fint det. Bra start p uka liksom. Kanskje derfor jeg er s emo for tiden. Jeg har jo ventet p denne dagen et par mneder n. Mannet meg opp.
Jeg har lovet holde dere oppdatert - men flg meg gjerne p instagram eller snap: linevictoriahus om dere vil. Og hvis dere legger meg til idag fr snappene fra idag gr ut, s m jeg f beklage p forhnd - haha!  Jeg har penbart ikke s mye sperrer nr jeg er spontan som jeg er p snap, hahahoho!

Vi snakkes, folkens! Dere er fasen i meg flotte mennesker, jeg koser meg med hver eneste hyggelige kommentar jeg fr, og jeg skal bli MYE bedre p svare p de ogs :-)

/Supporterfrue Line Victoria

 

 

Svar p aggressiv sprsmlsrunde.

Jeg lovte dere innlegg hver dag og det skal dere f. 

Takk for tilbakemeldinger p det forrige innlegget forvrig, jeg er glad jeg ikke er den eneste som trket trer for Jan Erik og sang " - - - sheriff" p Jannicke-kassetter. Er det ikke morsomt tenke p at jeg om f r kan gi kidden min en kassett og hun vil nok ikke ha en ringeste anelse av hva det er for noe. Ikke en CD heller. Selv sliter jeg no jvlig med huske bde minidisk og laserdisk.

Akai. Jeg bestemte meg for ta litt tak i et par sprsml som har sust som ei kule over huet mitt de siste ukene p snapchat. (linevictoriahus) Faktisk tenkte jeg at jeg skulle stille de i en snn sykt aggressiv tone for sprite opp sprsmlene litt, dere er jo s innmari hyggelig mot meg - s noenganger m jeg gjre dere slemmere enn dere egenlig er for f bittelitt drama i livet mitt.

Hvor faen jobber du n?
Jeg har vrt s heldig f lov til gjre et kort vikariat p 10 uker i lokalavisa som journalist. Veldig hyggelig! Og s er det tilbake i min "vanlige" jobb i mars :-)
Hvorfor i helvette blogger du ikke oftere?
Vet du, jeg skulle s veldig gjerne blogget hele tiden... Problemet mitt er at tiden ikke strekker til. Jeg jobber fulltid n, har kid ta meg av nr jeg kommer hjem, og 300 kvm som skal ryddes og holdes snn noenlunde i stand. Jeg har som sagt satt meg et ml om blogge hver eneste dag, og det nsker jeg virkelig. Men da m man nesten regne med slike ndinnlegg som dette. (!)
Satan, du er fremdeles feit etter fdselen - skal du vre feit resten av livet?
Rolig n! Jeg har vrt gladtjukk i langt flere r enn jeg har vrt trent og noe lettere i kroppen. S kan man egentlig si at jeg har som vane vre gladtjukk enn jeg har for vane vre trent og litt smalere rundt magemlet. Jeg kan vel ikke si jeg har forfalt det siste ret, men greia er at det har vrt SYKT vanskelig sjonglere livet etter at jeg fikk barn. Prioriteringene har ikke vrt trene og spise sunt, og det straffes jeg for i form av en drlig helse for tiden. Men hey, Lieakurs er rett rundt hjrnet. Og jeg gleder meg veldig :-)
Hvorfor i helvette jobber ikke du fulltid med bloggen din?
Et sprsml jeg i grunn fr ganske ofte og som har et ganske enkelt svar:
Jeg elsker blogge rett og slett fordi det er en hobby. Det er nettopp fordi det er en hobby jeg syns det er gy, og jeg vet ikke hvordan bloggingen min ville blitt om jeg skulle levd av det. Jeg liker tro at livet mitt er hakket mer spennende om jeg har kollegaer sparre med i jobbsammenheng og er sliten og trtt etter lange mter i jobben, enn om jeg bare skulle tusla hjemme og spydd ut reklameinnlegg og bloggskriblerier "fordi jeg m". Akkurat n er jeg i en situasjon der jeg ikke behver jage klikk og samarbeidspartnere, jeg str helt fritt til gjre akkurat hva jeg vil p denne bloggen uten at jeg er konomisk avhengig av den. Jeg liker forvrig svrt godt min vanlige jobb, s forelpig er planen gjre begge deler. 
Hvem faen trur du at du er?
Du, det er det enkleste sprsmlet jeg har ftt. Jeg er meg sjl. Intet mindre, intet mer. Fint lite drama og srdeles lite polish og lsnegler i denne bloggen. Jeg er en grblogger. 

Ha en deilig kveld videre, folkens! :-)

 

Om mte mine aller frste barndomsforelskelser.

Fy fader. Nr folk snakker om ha en rar dag p jobb s har jeg aldri tenkt lenger enn at de har opplevd noe underlig. Jeg for min del fikk hele arsenalet av opplevelser p min vakt i Kulturavdelingen denne uka. Maigad ass, noenganger tenker jeg at min redaktr burde hatt meg i en sle og med snn munnls som de iltre hundene som ikke klarer styre seg har.  sende meg p pressekonferanse med 2 av mine aller strste barndomshelter, det kunne gtt riktig galt om jeg ikke hadde medisinert meg selv med litt med noen svnlse netter i forkant...

P min jobb som skrivende journalist p Kulturavdelingen i Porsgrunn Dagblad fikk jeg virkelig drmmedagen. Helt p ekte. Jeg ble Line ni komma fem r ved et knips, liksom. BM! Satt mentalt tilbake nesten to tir. Da er det faderimeg ikke enkelt vre objektiv kulturjournalist p oppdrag for byens rverdige lokalavis, fr si det snn!

Da jeg var ganske nyaktig 9,5 r hadde jeg et ml i livet. 
Jeg skulle bli Jannicke Abrahamsen og jeg skulle gifte meg med Jan Erik Fillan.
Jeg hadde ALLE kasettene til Jannicke. Alle ti albumene hennes. Dessuten hadde jeg Jannickes jul, Jannickes beste, Jannicke synger sommerlter og Jannicke med venner. I tillegg til alle Jannicke-kasettene mine hadde jeg ogs alle singback-kasettene s jeg kunne synge selv. (I nyere tid vil man kanskje kalle det en karaoke-kassett.) Der kunne Line 9,5 r synge seg hes til lter som Voksne, Pappan min har vrt i Afrika og "Julius-sangen". Og Troll opp av en eske. Det sykeste er at hvis jeg begynner synge p en av disse sangene n, s kan jeg ikke bare hele sangens tekst og melodi, men jeg husker ogs hvilken sang som kom etter. Og etter det igjen. Og jeg husker om den sangen var p A eller B siden av kassetten. Hvis du trodde at min Jannicke kassett-samling stoppet der, s tar du feil. Du skjnner - Jannicke var ogs fast medlem i Varden/Busk-talentene, en talentgruppe som man etter audition kunne bli plukket ut til. Og Varden/Busk-talentene sang p kjpesentere, show, tv, pninger, radio, alts Varden/Busk var helt sinnsykt stort. Jeg hadde selvsagt alle utgivelsene av VB-talentene som Jannicke og Jan Erik var med p.

Jeg kreppet hret og hadde samme slyfe som Jannicke. Jeg jla meg opp og lata som jeg var Jannicke og mimet etter alle sangene henne p rommet mitt.

Bildet du ser over til hyre er av Line 9,5 r. Og til venstre, selveste Jannicke. Bildet av meg er tatt p en tid der man ikke hadde sjans til se bildene fr mamma og pappa hadde sendt inn kamerarullen til Kodak Japan Foto og ftt bildene fremkalt. Ofte glemte man hva som var p rullen, og mamma og pappa ble ikke s rent lite forbanna nr de fant ut at jeg for nesten 25 r siden hadde oppdaget selfie-mode p kameraet. (Som i prinsippet var snu kameraet mot seg og sjanse p at man klarte knipse et fint bilde.) Dette bildet er et av millioner som finnes av meg som tok "artistbilder" p pikerommet. Den rosa saken jeg har p meg for ligne mest mulig p mitt idol er forvrig mammas gamle rosa krepp-badedrakt. 

Nr det gjelder min hang up p Jan Erik Fillan s var det den gangen en minst like stor kjrlighet til han som jeg fler for Torben idag. Jeg vet det hres sykt ut, men den 9,5 r gamle jenta som var s inni granskaugen betatt av gutten med den krllete luggen at nr jeg tenker p det s var det en helt ekte kjrlighetssorg jeg ramlet inn i da jeg plutselig oppdaget dette albumet:

Jeg var s knust. S hinsides knust.

Mannen jeg trodde jeg kom til tilbringe resten av livet mitt med i et slott i Porsgrunn. Mannen jeg flte sang sangen "Smil" kun til meg, nr jeg hrte p kassetten. Faktisk ble akkurat det sporet med Jan Erik som synger "Smil" helt slitt p kassetten, fordi jeg spolte frem og tilbake for hre den lta om og om igjen. Jeg tok to kassettspillere foran hverandre, tok teip p hullene p toppen av en gammel kassett s man kunne ta opp ny musikk over den, og trykket p den rde "record"-knappen s jeg kunne ta opp Smil-sangen flere ganger p rad, s den gikk om og om igjen nr jeg l i baksetet p Peugouten-bilen til mamma og pappa p vei til farmor i Kristiansand. Full av spy, riktignok - for jeg ble jo alltid s himla bilsjuk nr mamma ryka i bilen.
Men jeg spydde alltid p meg selv med et "Smil" om munnen og med Jan Erik dundrende p kasettspilleren i bilen. 

Det at min Jan Erik Filllan var p coveret sammen med den dama, det ble for mye for Line ni komma fem r.

Jeg ble faktisk s lei meg at jeg begynte spille depressive sanger p fiolinen min. 

Line ni komma fem r ble alts kjrlighetsskadd for livet, som flge av den vakre jenta som hang over skuldrene til MIN Jan Erik Fillan.

Nuvel, tilbake til intervjuet jeg gjorde denne uken.

Det var med refrykt jeg slang blokka i lomma og kameraet rundt halsen. Flelser boblet i kroppen. Tankene raste i meg. Jeg googlet forvrig Jan Erik i forkant. j! Der var den luggen ja. Fremdeles fikk han hjertet mitt til gjre et lite hopp. google Jannicke er det ikke lenge siden jeg gjorde. Jeg gjorde det for senest noen uker siden, da jeg skulle synge for Maren. Jannicke med "---sheriff", "Voksne" og "Pappan min i Afrika" svikter ALDRI et lite barnehjerte og hennes mammas barndomsminner! Jeg ble sittende se p bilder av mine to store helter og kjenne meg som Line ni komma fem r igjen. 

Jannicke og Jan Erik blir veldig snart 40 r. De er voksne, slik som meg. Med barn og ektefeller og greier.
Men jeg var s barnestjerne-starstrucked da jeg mtte de at jeg nesten ikke turde se opp fra journalistblokka mi.

"Fokusr n, Line trettifiresnarttrettifemiapril. Fokuser p showet de skal sette opp og la han andre journalisten fra den andre lokalavisa jeg overhodet ikke husker navnet p, slippe til ogs."

Etterhvert som Jan Erik og Jannicke fortalte om barnestjernelivene sine, s var det som jeg opplevde barndommen min om igjen. Jannicke som fortalte om Varden/Busk-talentene og konsertene p Handelsstevnet og alle autografjegerne som hang utenfor gjerdet, og Jan Erik som fortalte at jentene kom p dra han og p skolen hans for hilse p han. Jeg var med andre ord ikke alene om ha disse som barnestjerne-helter, nei. Vi m ha vrt tusenvis av jenter som kjempet om oppmerksomheten hans der vi skrek over gjerdet bak Handelstevnet-scenen. "Jan Eriiiiiik, vi eeeelsker deeeeeg!" Jan Erik fortalte om jenter som sendte brev til han. Jeg fniste litt, vel vitende om at jeg selv sendte mintgrnne, parfymerte brev han.

S skjer det. 

Den andre journalisten spr: 

"-S...dere var dere barnestjerner nr dere var yngre?" (Han var noe eldre enn meg og ikke fra denne siden av landet, s han var selvsagt unnskyldt for ikke ha hele kassetsamlingen dems i hyllen nr han var ung.)

S litt underlig stillhet.

Hvorp JEG tar ordet!
Hva faen! Her sitter jeg p en pressekonferanse, tar all fokus og forteller om Jan Erik og Jannickes liv som satte DYPE spor i Line ni komma fem r. Jeg ste ut av meg alt jeg visste om de, referte til kassetter og album, konserter, signeringer, klr de hadde hatt p seg under den og den konserten... Ja, man kan kanskje trygt si jeg hadde et aldri s lite foredrag om heltene mine for han fra den andre lokalavisa jeg definitivt ikke husker navnet p. 

Jeg kikket ned i blokka mi og skammet meg litt. Svetta litt. Kleint. 

Jan Erik bryter stillheten og forteller at han spilte inn plater med ssteren sin ogs. Plutselig innsr jeg at jeg faktisk ikke har stlkontroll p barndommen til Jan Erik alikevell. "Ssteren din?" spr jeg. "Ja", svarer Jan Erik. "Hva heter hun?" spr jeg. "Vibeke", svarer Jan Erik.

Jeg slutter skrive p journalistblokka mi og den bl pennen med i hjeltygd kork p baksiden. Forvrig ikke jeg som har tygd den i stykker. Jeg har stjlet pennen fra han p Sporten fr jeg dro fra kontoret.

Det koker i huet mitt.

"Vibeke" sier jeg lavt nikker. "Vibeke."

 

"Vibeke ja", mumler jeg for fjerde gang og prver skjule gleden. "Ssteren din", gjentar jeg og skriver SSTERA HANS! Med store bokstaver p blokka. 

Plutselig var det som om alle brikker i livet mitt falt p plass. 

------kunstpause------

Hele livet mitt passerte i revy der jeg trasket ut av lvespeilet der pressekonferansen hadde vrt. Alle de svnlse nettene med i hjelrevne Jan Erik-plakater. Alle de gangene jeg trket trer med et hndklede og lovet meg selv at det skulle bli aller siste gangen jeg hrte p "Smil" og "Sensasjon" p Varden/Busk-kassettene mine. En mrketid i mitt 9,5 r gamle liv.

Tiden gikk.

Og opp p veggen kom The Boys-gutta Arnar og Runar.

 

Og deretter ble disse to skjarmtrolla byttet ut med noe litt eldre og mer moderne:

...og disse gutta igjen ble byttet ut med min neste forelskelse - Tony Sjgren fra "Rederiet". 

 

Jan Erik - det har vrt mange menn p veggen (!) min p pikerommet p Stathelle, men du var min frste, store kjrlighet.
...og Jannicke, du var min heltinne, mitt idol og min inspirasjon. Jeg spilte inn kassetter p jenterommet (som kun min farmor kjpte) og jeg tok mot til meg skte p rolle i Annie noen r etter deg, og det ble faktisk opptakten til mitt noe rampelys-skende liv. Snn sett kan man si at dere begge var min barndom.

Herreguuuuuuuuud som jeg gleder meg til dere skal st p scenen sammen i april, jeg skal fasen st p fremste rad! Og at dere har med dere hun grne Lena Barth Aarstad er s gy, det blir virkelig tidenes mimreaften for undertegnede!

Jeg prvde s godt som det var mulig vre objektiv da jeg tok en prat med dere p pressekonferansen.
Men jeg TROOOOR det lyser litt igjennom her at jeg er stor fan av dere. Har vrt og er enn. 

Gleder meg til showet deres!

/Line Victoria, trettifireblirtrettifemiapril.

Breaking news!

Takk, dere herlige mamser der ute!

Ikke en eneste negativ melding p at jeg har servert kidden nugatti, banos og mariekjeks nr hun har vrt syk! Jeg stlsatte meg for mamsemafian og moderpatruljen og mdrepolitiet, og tippet de kom til ha tidenes galleutblsning i kommentarfelt og forum - men hei! Ikke en eneste lyd! Istede fikk jeg en haug med tilbakemeldinger om tips og rd og ikke minst en diger porsjon med sttte fra andre mamser der ute, som ogs serverer sukkerbonansa og diabetesfremmede drikker til sine ste sm nr de er rammet av Oh Den Store Barnesykdommen #538.

Gledelig nyhet! Breaking news!

Maren har ftt tilbake matlysta og har gnagd seg igjennom posten idag. Alts, hun tok et jafs p under et sekund, jeg rakk ikke engang pille ut papirbiten fr den var tygd og svelget unna. Jeg tror vi alle da kan konkludere med at vr lille diktator er relativt friskmeldt fra sin lille matnekt. Forvrig, ta fra henne et papir p vei ned i gapet var som sloss med en utsultet irsk ulvehund. Det ble et salig rabalder og heldigvis har jeg lrt meg distrahere henne med tv-fjernkontrollen. Her om dagen fant vi forvrig intet mindre en 4 (!!) fjernkontroller blant lekene hennes i lekegrinda hennes. 

Tilbake til det jeg opprinnelig begynte med. Jeg skrev om hvor fantastisk behjelpelige og stttende dere var i kommentarfeltet p innlegget jeg skrev igr. Vet dere, noenganger tror jeg kanskje jeg har ftt kremen og eliten av blogglesere der ute.
For min del har blogging handlet om ta brodden av alt det rosa vi blir servert p det store nettet. Jeg har egentlig aldri brydd meg om mange klikk s lenge jeg har en slags interaktivitet med deg som leser. Ja, med det mener jeg alts at jeg er en sucker for tilbakemeldinger og kommentarer. Jeg ELSKER det nr jeg fr tilbakemeldinger p at.... "-AKKURAT snn er det, det er nyaktig snn du beskriver det!" nr jeg skriver om det tabubelagte og lite glamourse delen av livet mitt. Eller det vi bare ikke snakker om. Eller at jeg rett og slett er s pinlig normal og kliss lik alle andre som har gjort det fr meg. At den hemorriden jeg skriver om er helt lik din egen i bde form og farge. Ofte fr jeg hre at "- du skriver s bra!". Egentlig gjr jeg ikke det. Jeg skriver det jeg tenker og fler. Og har i grunn ikke noe filter. 
Og av en eller annen pussig sammentreff s er det noen tusen der ute som hver dag klikker seg inn p denne bloggen for lese om noe man kjenner seg igjen i. Noen veldig ytterst f klikker seg inn her for drmme seg bort i et glamourst liv. Da har de forvekslet meg med ei annen frue der ute i bloggverdenen, og klikker seg kjapt ut igjen.. 

Men du? Jeg tenkte jeg skulle ta opp et par saker. Jeg har en bloggplan for 2018, jeg! N som jeg har putta livet mitt i ei kakeform og latt deigen tilpasse seg formen... Nei, fy fader - det var s metaforisk forklart at jeg fasen datt av lasset sjl... La meg formulere meg annerledes: N som jeg har ftt litt struktur i hverdagen min, med kids, jobb, blogg, mannfolk og hus trygt plassert i kalenderen min, s har jeg satt meg et par hrete ml for bloggen min! Jeg skal, etter beste evne, forske blogge hver eneste dag. I tillegg nsker jeg spe p med video, for det har jeg VIRKELIG savnet. Noen ganger tror jeg dessverre at jeg setter litt for hye krav til meg selv nr det gjelder bloggingen. Jeg tror liksom noen ganger at jeg m finne opp kruttet hver gang jeg publisrer noe. Det tror jeg helt oppriktig jeg ikke trenger. Mlet mitt med 2018 er alts bli mer spontan med bloggingen. Legge ut mer som skjer i det kjedelige livet mitt, ikke bare hver gang jeg har noe nytt irritere meg over. Jeg har jo en ypperlig mulighet til blogge rett fra mobilen, merkelig at jeg ikke har benyttet meg av det tidligere. Det M jeg bli bedre p, merker jeg. 

Forvrig.

Her er mitt frste bidrag til "info Supporterfrue deler som ikke egentlig har noen mening":
Bildet heter: Kinn-kvise og vrengt genser. 

Vi snakkas! 

Line Victoria - Supporterfrue

Jeg tror vi har hatt en slags vkennatt..?!

Japp, s var det vr tur. "-Endelig!", som min venninne sa. "-Endelig deres tur til oppleve det. Dere fortjener det nesten, for dere har hatt gullhr i rva i 10 mneder n. N kan dere kjenne litt p det!"

N er jeg sikker p at mange blir litt skadefro. Og det er selvsagt lov. Jeg flte faktisk at tiden var inne, for vi har surfet p en herlig, avslappet og problemfri blge hele hennes liv. Den skalte svnblgen. For vi har faktisk ikke hatt en eneste slitsom natt der vi har mttet st opp i natten for mate frkna.

Fr n nylig.

Starten av denne uken har vi faktisk hatt vr frste "slitsomme natt med barn som vkner". Vi kan ikke kalle det vkennatt, for det har virkelig ikke vrt noen vkne perioder mer enn maks 10 minutter. Men det har vrt frem og tilbake i skytteltrafikk mellom babybrezza-melkemaskinen, soverommet hennes, soverommet vrt og badet i et par dager n. Hun har jo vrt syk fr og sovet seg igjennom bde pottetett nese, tannfrembrudd og hy feber fr, men denne runden med sykdom ble litt i hardeste laget for min lille ti-kilos kule..!

Jeg begynte som noen av dere har ftt med dere p jobb igjen etter nyttr. 2. januar troppet jeg opp i lokalaavisas redaksjon for ha et kort, men hyggelig vikariat fr jeg gr tilbake til jobben p hotellet mitt om noen mneder. Jeg kastet meg over arbeidsoppgaver og koste meg tilbake i et hektisk og gyalt milj med deadlines og overtid. Jeg trengte bli kastet ut i det, og for en fantastisk deilig flelse det er vre tilbake i det normale og ute av babybobla!

Torben p sin side hadde alliert seg med barnevakter (bestefedre) nr han har jobbperiodene sine, s alt var klappet og klart med bde kalendere, timelister og alt p plass fr vi hev oss inn i det nye ret.

Samme dagen som jeg begynte i jobben s gikk Maren inn i det jeg vil anta er et utviklingstrinn.  Fra vre tidenes mest mat-hole unge, ble hun plutselig utrolig sr og nektet spise nr vi matet henne. Eneste hun ville spise var det hun kunne putte i munnen selv. Og det var jo ikke s mye, og hvertfall ikke spesielt store porsjoner...! S vi har mttet servere den lille diktatoren fiskepinner, poteter, bananlapper, brdmat... Og nr hun ikke ville ha det heller s har vi firet litt p den "ikke gi henne noe usunt med masse undvendig sukker enn"-regelen vr og prvd friste med banos og syltety som plegg. Nr ikke det heller har fungert har jeg krpet til korset. Ja, for faen. Jeg har gitt ungen min nugatti, mariekjeks og hatt oboy i melka hennes. Jeg vet. Mom of the fuckings year ass. Men nr ungen faktisk fr i seg s ekstremt lite, s er det liksom ingen annen utvei flte jeg. Vi ble jo litt desperate! Vi har jo aldri opplevd noensinne at hun har skippet noen mltider fr, hun har alltid vrt ekstremt glad i alt hun fr servert!

Denne matnekten har da alts vart i 2 uker. Og siden hun har ftt i seg s lite mat denne tiden, s har det da alts skjedd at hun har vknet p natten de siste to-tre dagene og har vrt sulten. Og det forstr jeg veldig godt! S har hun ftt velling om natten da. Og da har hun hatt matlyst i mengder heldigvis. De to-tre siste dagene n s har hun vknet 3-4 ganger om natten. Og for oss som aldri fr har opplevd at hun vkner om natten s ble det en vannvittig omveltning, hahah! Jeg har s respekt for familier med barn som ikke sover - ass vi har hatt 3 netter med noe avbrutt svn, dere som opplever dette over lengre tid har min dypeste respekt. Forvrig sovner hun tvert etter ha gitt henne smokken eller noe drikke, s det er ikke snakk om lange vkenperioder. Og det har vel strengt talt kun vrt en eneste gang hun har grtt i forbindelse med oppvkning, og det er jo ikke akkurat voldsomme greier.

N tror jeg vi er over kneika. Maren begynte idag spise av skje igjen, og en hel middag (lasagne) gikk ned p hykant. Jeg aner ikke hvorfor det har vrt slik, men vi har vr anelse etter ha vrt hos legen med henne. Er man syk s mister man matlysta, det gjr jo vi voksne ogs. Og hun har penbart vrt syk, problemet er bare at den lille rakker`n vr er alltid i et s vannvittig godt humr uansett syk eller ikke syk - s det har vrt vanskelig tolke symptomer. Du ANER ikke hvor mange ganger jeg har tenkt at jeg skulle nske jeg fremdeles ammet. (Og du skal vite hvor mange ganger jeg har prvd, men hun har helt serist bare sett dumt p meg nr jeg har veiva med booben for tilby henne...!)

Jeg for min del har jo vrt litt i kjeller`n kan man si. Min frste tanke var jo at hun var lei seg/deprimert (derav matnekten) fordi jeg hadde begynt i jobb igjen. Det er fader s vondt g fra vre heeeele dagen med henne hele livet hennes, til plutselig dra fr hun str opp til og bare f noen f timer med henne p ettermiddagen. Jeg har trstet meg med at hun har hatt det kjempefint med pappa Torben, men selvsagt har jeg ogs kvrna mye p om mitt plutselige ikke-tilstedevrelse har hatt noe med denne matnekten  gjre. Det fikk vi riktignok avkreftet hos legen, da tester viste at hun faktisk har (har hatt) et virus i kroppen som har sltt henne ut. Men da er det jo nesten enda vondere for meg fle at jeg ikke har vrt der for henne nr hun har vrt syk. Bare det at det var pappan som tok henne med til legen og tok blodprve og at mams ikke var der for trste - ass, jeg fr KNUST HJERTE av mindre! Hun har jo dog vrt like mye med Torben som med meg (grunnet hans veldig gunstige offshore-turnus) s det var snn sett ikke noen stor omveltning for henne egentlig. Jeg vil nok i aller hyeste grad si at Torben er heeelt p lik linje med meg nr det gjelder fordeling av hvem som er hennes hovedomsorgsperson. Jeg tror Torben og jeg stiller helt likt der ass. Det er jo helt suverent for Maren at det i utgangspunktet er hipp som happ hvem som er hjemme med henne, siden hun kjenner oss begge - like godt. 

N er hun som sagt p bedringens vei, s derfor hadde jeg lyst til nevne p det. Jeg har ikke prioritert bloggen i denne perioden, da arbeidsdagene mine har vart helt til 17.00-18.00 noen dager, og det er Maren som er mitt definitive fokus nr jeg kommer hjem. Etterhvert som jeg kommer litt i gjenge i lokalavisa s kommer ikke dagene mine til vre s lange - men det er s mye som m lres, s jeg bruker akkurat litt for lang tid merker jeg. Men hey, det gr seg til. Men det skal vre sikkert og visst at jeg ble litt sltt i bakken av denne omstillingen fra mammapermisjon og rett ut i ny jobb 2. januar. Jeg som brukte s mye tid p savne jobbe nr jeg gikk hjemme, og nr jeg endelig begynte s nsket jeg av hele mitt hjerte at jeg hadde brukt permisjonen min bedre...! Ikke bare sovet den bort, haha! Hjalp jo heller ikke at jeg gjorde en jobb i Oslo sndagen som var, flte jeg mistet en hel dag med henne... Det gikk helt fint alts, men selvflgelig rammet av akutt drlig samvittighet for velge "karriere" fremfor kid den sndagen...! Er det snn det skal vre fremover? Puh!

N har vi ftt en deilig rutine, Maren og jeg. Hver kveld snn i 19.00-tiden bader vi sammen. Da koser vi oss glugg med badeleker, skum og masse kos. Det er virkelig hydepunktet mitt i lpet av dagen. Vi synger, traller, plasker, leker og koser, herregud - for en hydare det er sitte i badekaret sammen med henne og bare nyte hverandres selskap og ingenting annet. Jeg tror det er DET som virkelig er kvalitetstid. 

----kunstpause----

Ok, la oss snakke om at jeg har gitt ungen min nugatti og banos da. Jeg vet det sitter mammapoliti der ute dmmer meg n, men vi prvde virkelig alt! Eggerre, pannekaker, bananhavrelapper, fiskepinner, mango, avokado, fiskepudding, bringebr... Deretter ble det mariekjeks, nugatti, banos og ...ja - jeg prvde tilogmed mariekjeks med banos p liksom! Hun fikk faktisk i seg noen mariekjeks nr det stod p som vrst, og det var en lettelse. N hper jeg bare at den gode trenden med at hun spiser fint fra skjea nr vi gir henne fortsetter, for da er det rett tilbake p sunn og nringsrik mat og ikke morsmelkerstatning med O`boy, hahah! (Vi prvde det bare en gang, rett skal vre rett.)

S ja - bring it on dere som vil kritisere meg for drlige matvaner til frkna - men frst og fremst er jeg veldig keen p hre om noen har hatt noen like erfaringer...? Matnekten kom frst, s sykdom med matnekt, og n som feber og kvalme ser ut til vre p retrett s tar hun veldig forsiktig mat fra skjea igjen. , mtte det vare! 

Og takk for tlmodigheten deres, n kan alt bare bli bedre fremover :-) Det gjelder bloggingen min ogs!

:-) /Supporterfrue - Line Victoria

 

 

HERREGUDSMORRO!

Det er faktisk p snapchat det skjer, har jeg funnet ut.
Herregud, s mye sprell jeg kan gjre. (Les: faenskap)

Anyway, de siste dagene har som noen snapchatflgere sett, handlet om f fanget HeitMcHunk p Sporten p snapskjermen min - s jeg kan dele han litt med flgerene mine. (Flgerene mine - som forvrig virker vre er et aldri s lite overtall av kvinner i sin beste alder akkurat som meg sjl,og jeg elsker dere.)

Det har dessverre vist seg vre litt vanskelig fange HeitMcHunk p film, siden jeg etter kun f dager i vikariatet mitt i lokalavisa ikke vil bli husket som hun grne p Kultur som tar bilde av han p Sporten i tide og utide. Og Gudene skal vite at jeg har PRVD! Her om dagen viste det seg at vi hadde en felles bekjent, og jeg skrek til MeitMcHunk: "-La oss ta et bilde av oss sammen og sende til vr felles venn for fortelle at vi jobber sammen!!!"  Jeg tenkte da at det ville vre min ypperlig anledning til knipse et bilde for vise dere! Men vet dere hva som skjedde?

Han sa:

"-Det trenger vi ikke."

(Og det er snn ca den lengste samtalen vi har hatt. Ever.)

Anyway. Til dere som antyder at det er en reel sjans for at han faktisk flger meg p snap s har jeg dette til dere, snappet fra badekaret tidligere i kveld.
S skjnner dere hvorfor jeg ikke er redd for bli fersket...

Som du ser s snapper jeg ALDRI med filter p snapchat. Jeg syns filter og de jvla dumme "ste" rene uten ml og mening er en uting. Hvertfall hvis du er over 15. Jeg har mttet rydde voldsomt i snaplista mi, vrste tillfellet av dyrerefilter-misbruk jeg kom over, var en snapkonto jeg fulgte der alle "de normale, kule og sykt uperfekte og avslappa mammaene" og ALLE snapperne p den felleskontoen brukte hundenese-filter og vrengt Linni Meister-stemme. (No offense, ladies.) Jeg begynner bli gammal ass. 

Hvis du vil kan du flge den helt vanlige, ufattelige uglamourse meg p snap:
linevictoriahus er brukernavnet mitt.

Snappen min er pen. Jeg klarer ikke svare alle, men jeg prver! 

Kan vi snakke om det?

Snart er dette et r siden. 

Hygravid, pske og strengt foto-regime innfrt p hjemmebane.

Bildet er tatt av min mann, han Torben. Og han Torben risikerte livet for dette bildet. Det finnes nemlig ekstremt f bilder av meg i denne tilstanden. Denne tilstanden ogs kalt hygravid, bh-ls, sint og ENORM! Han sendte meg bilde idag for muntre meg opp. Jeg er usikker p om han egentlig gjorde nettopp det. Anyway, skader ikke dele herligheta sa folk! :-)

Alts...:

Kan vi snakke om det eller? Noen bedre?! 

<3 Hres i morgen!

🍕 Flg Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

Og du? Bruk stemmen din HER for kre dine favoritter i Vixen Influencer Awards!

 

 

I dag kastet ingen mat p meg i lunsjen.

Jeg var ikke klar over at det var s hardt komme tilbake til arbeidslivet etter nesten et r med mammapermisjon. Og jeg har ftt pult. Ny pult for anledningen. Den er stor, (fremdeles) ryddig og har to skjermer.

N ringer alarmen min 2,5 timer fr ungen min str opp. Jeg sniker meg som en jvla ninja forbi soverommet hennes 06.15. Jeg har markert steder p gulvet jeg kan trkke for at det ikke skal knirke s inni granskauen, for ikke vekkene henne. Tre skrikende drer senere s er jeg "trygt" inne i stua og langt nok fra soveavdelingen s jeg kan puste lettet ut og jazze opp kaffemaskinen. Kaffe. Do. Dusj. Thats it. Ingen niryking p terassen mens jeg surfer p sladder og nyheter.
Etter at jeg har sluttet ryke skal jeg innrmme at jeg hver morgen tenker jeg at jeg ikke har noe leve for lenger. I ca 1,5 minutt da. Det er nemlig s lang tid jeg bruker p srge over en tapt venn. Det er snn det er ha sluttet ryke for meg.
Min elskede, hvite ekstra lange pinne med kreft - , jeg savner deg s jeg kjenner det rykker i den gule rykefingeren min. Du var min beste venn i s mange r, og alt du etterlater deg n er et enormt savn og penger igjen p kontoen ved mnedsslutt. Fornuftig nok ryker nr man ikke nr er gravid, det trenger jeg ikke engang bruke tid p forklare viktigheten av, men nr du plutselig str der og verken er gravid eller ammer og det egentlig er noen annen direkte rsak til stumpe ryken (annet enn all annen faenskap sigarett og nikotin drar med selv selvsagt) s kjennes det utrolig rart og litt merkelig ikke ryke lenger. Det fles litt som at bde jeg og ryken har blitt single igjen samtidig og at det bare er hooke opp igjen s blir alle fornyde, men slik er det ikke. Over 3500 spenn sparer jeg hver eneste mnede p kutte bndet med min hvite, lange pinne! Med andre ord s sparer jeg inn en barnehageplass. Er det ikke ironisk?! Livet ass..

Da Maren bikket tre mneder gledet jeg meg helt vilt til komme tilbake til jobb. Jeg tror det handlet litt om at jeg s desperat jaktet p en rutine. Om ikke rutine akkurat, s drmte jeg meg bort i f mer effektiv kvalitetstid med babbsen min. Litt mer...hva kan jeg kalle det... kvalitetstid med henne! Jeg flte til tider at jeg bare var matstasjon, pludrestasjon, lekestasjon og bleieskiftarbeider. At det var kvantitet og ikke kvalitet p kosen som var greia. At jeg til tider kunne vre litt lei av situasjonen, og at jeg syns det var en lettelse f ei pause - akkurat s lenge borte fra henne at jeg rakk savne henne. Men nr man ammer er man aldri langt unna kidden, for si det snn. S da lengtet jeg tilbake til jobb. S jeg kunne kjenne litt p hvordan det faktisk var savne henne.

Da hun begynte slurpe i seg flaske og fast fde oftere enn jeg slang frem puppen, s oppdaget jeg plutselig at jeg ikke trengte vre oppi henne hele tiden. Maren ble hyppigere passet av familie og Torben fikk lappen s han kunne ta med seg Maren mens jeg var igjen hjemme. Og s begynte den virkelige nedtellingen til jobbstart. Og BM - 2. januar satt jeg der da. P en kontorstol i relativt fremmede lokaler. 

Og alle bare: "Hei, Line! Hyggelig se deg!"

Og jeg bare: 

"-Serist? Mener du det? P ekte?" 

Det var jo tross alt et menneske som kommuniserte med meg uten at jeg m trke med vtserviett rundt i ansiktet hans etterp. Endelig tilbragte jeg tid med noen i mer en en time uten mtte skifte bleie p de! Og ingen av de kastet mat p meg i lunsjen!

Og de bare:

Jeg vet ikke ssen jeg kan forklare det, men det kjentes ut som noen i lpet av det ret jeg har vrt borte fra arbeidslivet hadde fillerista ut alle de besteste ordene mine. Min evne til kommunisere p voksen-sprk med kollegaer var fordunstet, det ble mye mumbling og stotring og stirring tomt ut i lufta. P et tidspunkt fant jeg meg selv sittende i kontorstolen og lure p om jeg hadde husket skifte bleie. Flere ganger knadde jeg puppene mine for f tilbake flelsen i de, etter ha stappet de oppi en sportstopp for frste gang p flere mneder. For nei, det finnes INGENTING annet enn de store dagenderp-fdetrusene og de strste sportstoppene med mest overtyd strikk i undertysskuffen min som passer lengre. (Eller fallskjerm-oppbevaringa, som Torben kaller undertyskuffen min for tiden.)

Jeg merker at jeg ikke er meg selv optimalt lenger. Jeg henger litt etter, hvis du skjnner. Som om jeg fremdeles er i en koma og p vei til vkne. At jeg ikke legger merke til de tingene som vanligvis opptar meg. At jeg har andre fokus i livet.  
Alts - Et eksempel: Tidenes HeitMcHunk av en sportsjournalist har kontorplassen sin rett bak meg, og mamsen har ikke engang orket holde inn magen nr jeg tasser forbi han bort til kaffekanna. Jeg har ikke engang blafret med de korte stubbene av noen yevipper som henger igjen p vtlinja over yet mot han engang, og ei heller har jeg fortalt han i en bisetning at jeg ogs bare eeeeeelsker fotball og ishockey. Det er veldig ulikt meg.

I stede har han ftt mte hu her:

"Harru jobba lenge i Sporten, du eller..?"

Men at jeg har fortalt han om fargerike bleier, vist bilder av prosjektiloppkast over TrippTrapp-stolen og fortalt han at jeg fremdeles gr med mammabukser som har bredt strikk under puppa - jepp, det har jeg. Men det gr helt fint. Det er faktisk ganske gledelig at vi er litt i samme "sits" med kids og stasjonsvogn og kontantsttteordninger og slikt. Fint ha noen sprre nr oppkastbilder tikker inn p mobilen. "-r detta for en barnesykdoma truru?" 

Herregud, var det plutselig snn livet skulle bli n da? At man ikke lenger str i evigheter rundt kaffemaskinen juger og skrner om helgens pfunn, pfall, utfall og innfall, men diskuterer ammeinnlegg og bilstoler innimellom svrt effektiv jobbing og deadline. Er det DET som er voksenlivet? Velkommen, Line! Vi har ventet p deg! Her er din "Mom of the Year"-kaffekopp med delagt hank, du har offisielt blitt "en av de". Jeg har blitt en av de som blir fuktig i ynene nr det tikker inn bilde av en spagettispisende unge med rd stripe av tomatsaus fra den ene hvite veggen, langs taket og ned veggen igjen fire meter unna. Fuktig i ynene fordi det er litt stt at ungen min kaster spagetti rundt seg, og fuktig i ynene fordi jeg vet at Torben kommer til skade seg enda mer nr han skal st i gardintrappa og moppe taket for f det rent igjen. Eller nr jeg tenker p den haugen av klr som m vaskes etter at Maren har atter engang sjekket om brekningsrefleksen fungerer optimalt og vrengt frokost, lunsj, og mellommltidet utover de fine ullklrne sine som inntil for 2 sekunder siden luktet friskt av "Sommerbris" tymykner. 

Ogs plager det meg litt at Torben klarer seg s fint. Her er det riktignok ikke noe regel uten unntak, for Torben klarer seg veldig bra - tross alt. (Han har en runde med ryggvondt som ikke vil gi seg for tiden) og til tross for det er det en utrolig happy liten pike pike p 9,5 mneder jeg kommer hjem til og rekker nusse p i veldig kort tid fr hun ser p meg med komablikket sitt og m bres i seng for kvelden. 

Jeg tror jeg bare er sjokkert. Sjokkert over bli kastet inn i voksenlivet igjen snn helt plutselig, og at det river litt i kroppen over at jeg ikke utnyttet mammapermisjonen min bedre. Rett skal vre rett, det er utrolig deilig vre tilbake i arbeidslivet - men jeg har trengt ei uke p finne min plass i systemet. Og n elsker jeg hvert eneste sekund jeg har sammen med den deilige bylten som jeg rekker akkurat f noen dyrbare timer med p ettermiddagen.

Det er hardt men godt vre tilbake!

*skler med kaffekoppen sin*

Supporterfrue - Line Victoria

🍕 Flg Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

Og du? Bruk stemmen din HER for kre dine favoritter i Vixen Influencer Awards!

Gratulerer med en heeeelt naturlig fdsel da gitt!

Hei. Jeg er tilbake. Og siden det er lenge siden jeg har blogget s har jeg endel p hjertet fremover. S stlsett deg for mye sint, hormonbefengt galemamma-innlegg fremover.

Jeg kom over et innlegg. Jeg vil ikke fortelle hvor jeg leste det, i frykt for at noen skal f den alvorlige graden av den nye folkesykdommen: Krenka. N blir jeg tilogmed krenka nr folk blogger om det store krenkeret 2017. Har vi virkelig ikke krenka oss ferdig enn?

Nok svada. N roter jeg meg bort fra poenget med dette innlegget.

Det er visst veldig trendy fde helt naturlig. Ikke at det er noe galt i vre stolt av hva man har ftt til helt uten kunstige tilsetninger, men det virker p meg som om det skal blses opp med ekstra store bokstaver at noen har "fdt helt naturlig". Er det plutselig blitt s unaturlig fde naturlig at man m skryte av det? Hvordan fder man egentlig unaturlig?

SMERTELINDRET OG STOLT: Line Victoria vekslet mellom kaffekopp og lystgass rett fr pressrier under fdselen.

Jeg prver sette meg inn i det for kunne forst. Frst m vi titte litt p begrepsbruken, "Naturlig fdsel / Unaturlig fdsel". Jeg tror jeg fdte et barn med noe som kan kalles en unaturlig fdsel i flge noen. Jeg hadde kunstig stimuli i bde huet og rva (akupunkturnler i skallen og klystr i rva) og jaggu fylte de lungene mine fulle av lystgass og ryggmargen min fikk hagleskudd med epidural. Jeg fikk ogs bedvelsesspray i tissetassen da de mtte utfre noen aggressive korssting som et resultat av min maktdemonstrasjon bare minutter tidligere. I tillegg fikk jeg et smertelindrende bad i forkant, og jeg vil anta at et og annet familiemedlem bad en stille bnn til han der oppe for meg. De to siste tingene der tror jeg faktisk er det mest "naturlige" smertelindringen jeg skrek til meg i lpet av de 20 timene det hele pgikk. Vil alt dette bety at jeg puttes i et skap med skiltet "unaturlig fdsel" p? Det gjr ikke noe. Da er jeg i sfall en stolt, smertelindret fdemamma.

ALTERNATIV SMERTELINDRING: Slik mente Torben jeg s ut nr jeg fikk akupunktur som smertelindring. Fotocred: Pressefoto fra filmen Hellraiser.

Og s har vi de som fr utfrt keisersnitt da. De stakkars mammaene som i ettertid fr skrudd nedover huet at de hvertfall ikke har fdt naturlig. Faktisk har jeg lest p diverse forumer at noen mener de ikke engang har fdt og ikke fr lov til feire barnets fdselsdag, men keisersnittdag.  Usj, s slemme noen mamser kan vre med hverandre ass! 
Hastekeisersnitt utfres nr det er fare for liv. S med andre ord; ligger du der skriker etter kunne skryte p Facebook at du fdte naturlig uten smertelindring, s sliter du. For da dreier deg seg faktisk om litt mer enn bare ditt liv. Keisersnitt er forvrig ikke noe "enkelt alternativt" til fde, det er risikabelt som ved alle operasjoner - og p ingen mte noen naturlig fdsel. Takk og lov for at vi har leger som er ganske gode p ta avgjrelser for deg i slike tillfeller. Det er forvrig like fullt en fdsel, for ut kommer jo barnet! Fdsel betyr faktisk at det innebrer forlate morens kropp som har gitt fosteret beskyttelse og nring. Sug litt p den pastillen, du som mente at de som tar keisersnitt ikke kan feire barnets fdselsdag. (Er det bare meg som blir helt het i pappen av slike uttalelser?)

N er det jo ogs litt forrvirring omkring ordlyden "naturlig fdsel". For jeg merket meg i at det ble skrevet en "...heelt naturlig fdsel" i det som er utgangspunktet i dette blogginnlegget. Hvorp rundt halvparten av kommentarene var en hyllest til fdekvinnen, og som var veldig opptatt av fortelle at det var ingen smertelindring overhodet involvert. En slags merkelig annerkjennelse, syns jeg. Er det virkelig viktig f frem at man fder uten smertelindring? Skryter man av at man trosset fyllesjuken og kavet seg igjennom dagen derp "heelt uten paracet"? Hvorfor er det ingen som skryter av sin egen fdsel og sier med stolthet at "jeg fikk all den smertelindring jeg kunne f!". Ja, bortsett fra meg da. Jeg proklamerte hyt og tydelig at jeg var en stolt, fdsel-smertelindret nybakt mamma da jeg blogget fdehistorien min noen uker etter. 

Jeg m nemlig innrmme at det fristet ikke det grann g igjennom en fdsel (som sies vre i toppen over lista p smertefulle saker utsette kroppen sin for) uten smertestillende. Jeg hadde ikke noe behov for "kjenne at jeg levde". I ettertid kjente jeg helt fint at jeg levde de timene fdselen til Maren pgikk. Jeg tenker at det er veldig rart takke nei til normal smertelindring, jeg.  Jeg har respekt for de som er redd for senskader og lignende ved bruk av smertelindrende medikamenter i forbindelse med fdselen, men ikke DISS meg ved proklamere at du har fdt s jvlig mye bedre, strre og vondere enn meg! Det er da for faen i helvette ikke noen konkurranse! 

N skal jeg innrmme at jeg flte meg faktisk litt krenka. Da jeg leste oppdateringen til den heelt naturlige fdedama s fikk jeg en ekkel flelse av at hun var tffere enn meg. Jeg respekterer at du vil deg selv innmari vondt, men det er virkelig ikke noe nedtur skrike mens du revner p langs at du "godt kunne tenkt deg at det var litt smertestillende, vrssnill... 

Jeg blogget jo om dette fr jeg fikk oppleve fdegalskapen selv. 4 mneder fr termin hadde jeg penbart tanker om smertelindring og "naturlige fdsler" og jeg skal innrmme at jeg ikke angrer et sekund p at jeg tok imot med pne armer (og bein, penbart) all den lindring jeg kunne f, snn sett i retroperspektiven. 

En fdsel ble det, okke som. Ut kom ungen, gjennom den kanalen den som oftest kommer ut av - og jeg vil pst at det er et sikkert tegn p at det er en relativt naturlig fdsel. Skal jeg noensinne velge p nytt, s vil jeg flge nyaktig den samme oppskriften. Samme jordmor-team, samme klystr-trakt og skyte meg ei real go`dose med epidural i ryggmargen. "Fikk barn ut av tissen klokken 09.38 idag tidlig, heeeelt naturlig". 

Gratulerer.

 

 

🍕 Flg Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

Og du? Bruk stemmen din HER for kre dine favoritter i Vixen Influencer Awards!

 

 

 

 

 

 

 

 

Beklager. Det var ikke snn det skulle bli.

Skam p meg. S mange dager uten ha gitt lyd fra meg, rett og slett fordi jeg var ndt til fokusere p andre ting bare akkurat denne uken!

Jeg har gapt over en utfordring i starten av dette ret, men n begynner brikkene falle litt bedre p plass - s jeg kan dedikere litt mer tid til bloggen min fremover. Ironisk nok hadde jeg en diger dose med gy jeg ville slenge ut til dere idag, men typisk nok har jeg glemt macen p jobb.

Dette er som dere vet ikke en vane, men litt unntakstilstand denne uken. Man m ta med i beregningen at jeg er en av de f som ikke har blogg som fulltidsjobb, men det betyr jo til gjengjeld at dere dere fr er litt mindre tvangsgulpa opp gjennom spiserret servert p bloggen min.

Nei vet du - n m jeg faktisk komme meg opp av badekaret! Torben m ha trodd jeg har druknet, siden jeg kjper meg litt alenetid p badet ved snike meg unna under drlige pskudd.

Hres i morgen, godtfolk!

/Supporterfrue - Line Victoria

Like lenge p utsiden som p innsiden!

Eller.

Egentlig ikke. For den lille diktatoren var tross alt ute frst tolv dager p overtid. Og da er det verdt nevne at det er elleve dager som er maksimalgrensa p Sykehuset i Skien for hva som er forsvarlig g p overtid etter termindato. S etter ha blitt satt igang med bde ballonger, piller, nler og trusler om en snn vakumpumpe, s kom M til verden i et lite glamorst yeblikk til lyden av noe Torben i ettertid har funnet ut er identisk med lyden av en grillet kylling man holder i hvert sitt lr og drar til hver side som en snn kransekakepynte-greie.

Nuvel.

Jeg husker at jeg var s p overtid at jeg vurderte be min mann gjre som hadde gjort ni mneder tidligere, for det skulle i flge kjrringrdene sette fart p sakene. Men da jeg luftet iden for min mann s kikket han bare mpende p den DIGRE dama i den like digre joggebuksa og rd badekpe (jepp, det var favoritt-outfit`en). Og han bare:

(Trykk play)

9 mneder har forvrig gtt veldig raskt. La oss si det snn, disse 9 mnedene med diktatoren utenfor magen har gtt mye raskere enn med diktatoren innafor.

Idag stod hun p gulvet i sine nye sko hun fikk til jul. Snn helt laidback. Uten lage noe stort oppstyr. Bare stod der og beundret utsikten fra ca 80-90 cm over gulvet. Hun er helt R! 

S n som M har enorme utviklingstrinn hun nr hver eneste dag, s ligger dessverre hennes mor litt bakp. Det gr litt tregere med mams, som hele tiden m forsikre seg om det hun gjr er rett. Heldigvis har jeg en helsesster jeg sparrer med, og det er jeg uendelig glad for. For selv om hvert eneste google-sk sier at det jeg gjr er snn noenlunde riktig (eller innafor, om du vil) s er det veldig betryggende ha Elise p helsestasjonen som mentor. Jeg har faktisk aldri fr vrt s usikker i en rolle jeg har tatt p meg fr. I enhver jobbsituasjon, eller andre steder det kreves min innsats s har jeg alltid gapt over med pgangsmot, stahet og selvsikkerhet - men i mammarollen ble jeg rett og slett tatt p senga! Det finnes jo ingen bruksanvisning! Det finnes ingen utdanning i faget lene meg p! Det finnes ikke engang en angreknapp! 

Rett skal vre rett, jeg klarer ikke se for meg livet uten den lille blidfisen vr. Og n har hun hatt hovedrollen i livet mitt i ganske nyaktig 9 mneder allerede.

N begynner veldig snart et nytt r. Og det ret skal vies til lre mye nytt. Ikke bare i morsrollen, men ogs andre utfordringer jeg gleder meg vilt til gyve ls p venter. Gud, s gy det skal bli!

..og dere - jeg m f takke for alle fine kommentarer jeg fr. Jeg er evig takknemlig for alle heiarop jeg fr, jeg blir s stolt av vre velsignet med s oppegende, normale, flotte og kule lesere! 

Ha ei fin kveld videre! <3

Supporterfrue - Line Victoria

🍕 Flg Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

Og du? Bruk stemmen din HER for kre dine favoritter i Vixen Influencer Awards!     

 

Klein-selfie.

Jeg vet faktisk ikke om det er LOV til skrive det p Norges mest uglamrse blogg, men idag har jeg faktisk hatt en litt glamours dag! (!!)

Vel, hvis man sammenligner det med alle andre dager i livet mitt de siste mnedene - s vil jeg kanskje pst at jeg har ftt boostet egoet mitt litt. Lekt litt med narsissisten i meg. 

(Er dere klar over hvor kleint det er selfie seg selv utenfor NRK stlandssendingen? Og viktigst av alt - HVOR er overleppa mi? Og har jeg bart? Jeg m serist selfie litt oftere)

Mamsen har vrt p forsiden av lokalpressen (Porsgrunn Dagblad) og p NRK stlandssendingen idag, skal dere vite. Og det var nok glmur i tonnevis, akkurat den piffen jeg trengte for komme hjem forlange litt hverdagsluksus nr jeg kom hjem. (Iskald Pepsi Max i vinglass og varmekablene p trappa utenfor skrudd p maks for slippe mke sn...)

Ellers kan jeg meddele dere om at vr lille superkid sov 14 timer i strekk i natt, s det er faktisk ingen grunn til faktisk se ut som en sliten smbarnsmor for tiden. Maren sovnet 19.00 i gr kveld og sov til 09.00 idag tidlig. Faktisk var hun p vei til sovne igjen, men jeg tenkte at et sted br faktisk grensen for ekstremsoving g, s jeg plukket ut en svnig unge som kviknet til i et inferno av et gledesutbrudd da hun ndde flombelysningen p badet. Og den eimen av brun og tung bleie er jo relativt oppkvikkende den ogs. 

Idag har diktatoren forvrig ogs lrt seg vise kjrleik, s n nusser (kysser) hun bamsene sine en etter en i fengselet sitt.

Makkapakka, s glad jeg er for at hun elsker lekegrinda si. Hun kan ofte reise seg opp p gulvet utenfor og st sikle seg inn i lekegrinda si nr hun er ute utforsker p gulvet. Hun gjr det litt for enkelt for oss til tider. Til de i Mammapolitiet-foreningen som mener at kidsa fr hemmet utvikling sin av leke i lekegrind, tar s feil at jeg vil kaste en tjukkebok i skallen p de. Lekegrind er nok en av de beste investeringene vi har gjort. 

N venter senga faktisk, p tide at jeg ogs fr litt rutine p hviletiden min - fler jo at jeg har sovet bort permisjonen min egentlig. 

PS: Jeg har forvrig tatt til meg kommentaren om at de nskes flere bilder i blogginnleggene mine. Merk at denne ukens blogginnlegg er litt unntakstilstand - jeg har egentlig juleferie og blogger bare litt for underholde meg selv med noe annet enn "dikkedakke"-prat og sterilisering av tteflasker. 

/Line Victoria - Supporterfrue

 

Oh`herlige jul med din glede!

Hei fantastiske, tlmodige lesere! N har det gtt noen dager, det har vrt mye fordye...!

Jula er for meg blitt en hytid der man setter ting i perspektiver. Som barn var jeg ekstremt opptatt av julegaver, og stod timesvis i vinduet og ventet p at Farmor med den nye, lekre, rde Volvoen (1986-mod Volvo 240) som alle naboene snudde seg etter, skulle parkere oppe p parkeringsplassen og splesekker med gaver skulle bres ned til juletreet som var pyntet om morgenen lille julaften. I r var det jeg som kjrte ned til farmor (oldemor) i Kristiansand, siden bde Volvoen hennes (og frerkortet..!) er forlengst gtt ut p dato. Utstyrt med hver vr nisselue satt jeg og min farmor p 87 r i bilen og koste oss med minner fra tidligere julekvelder. Den gangen mamma ikke fikk til svoren p ribba, og pappa mtte til pers med en enorm portabel gassbrenner (en slags oversized lighter) for svi griseskinnet s det "poppet" i rutene. Eller da pappa hadde kjpt for stort juletre (og vi hadde for liten juletrefot) s juletreet mtte festes i taket med fiskesnre. Eller den gangen jeg ikke klarte bestemme meg for om jeg nsket meg "Stjerner i Sikte"-CD`en eller McMusic-cd`n nr jeg var fjortiss i 1998.

N gr jeg liksom inn i en ny ra, fles det ut som. Jeg gledet meg til maten og jeg gledet meg til se alt det fine Maren fikk til jul. Og jaggu fikk mor og far flotte gaver ogs. Maren tok gavepningen i flere etapper. Sove litt i fanget, leke litt, sove litt i fanget. Da vi kom hjem var hun helt kaputt og sov til 10.00 dagen etter. O herlige jul med din glede! 

I r var det som sagt flust av julegaver under treet som vanlig. Vi er s bortskjemte, alle sammen. Vi er utrolig heldige som har hverandre samlet rundt et nydelig dekket julebord, ribbe med alt tilbehr, godt julel og grt med mandel i. Det serveres bde konfekt og kaffe, og vi blir enige om at det blir for mange klemmer etter hver pnede gave - s vi sparer klemmene til slutten av julekvelden istede. Det fr meg til tenke hvor utrolig heldig vi er. Jeg, Torben, Maren og alle i min familie. Det skorter ikke p noenting. Vi har absolutt alt vi trenger og mere til - og til tross for det s toppes det med flotte julegaver til store og sm i vr familie p julekvelden.

N runder vi snart av det ganske s spennende (hvertfall for oss!) ret 2017 med et inferno av raketter. Det blir snylteshow p oss i r igjen, se s mange hundre tusner g opp i ryk (bokstavelig talt) er ikke en kjpefest jeg er med p per n. Blir kanskje litt anderledes nr Maren blir strre kanskje. Og hjelpes, som jeg har skreket meg hes og blitt eitrende forbanna over alle de som fyrer opp raketter klokken 18.00 for at smttingene skal se noen raketter fr leggetid, n blir jeg sikkert snart en av de som gjr nettopp det, hahahahah!  

Dette ble jo kanske et av de mest intetsigende innleggene jeg har hatt p lange tider. Ville bare si at jeg lever oppi all granbaren, avrevet gavepapir og ribbefettet som gjr at sokkene sitter klistret til gulvet.

Vi hrs i morgen! :-)

/Supporterfrue - Line Victoria

 

 

Gratulerer av hele mitt hjerte! ❤️

Jeg trodde aldri jeg skulle bli en "snn der" som la meg opp i andres lykke og ulykke. Men det har jeg gjort. Etter at jeg fant ut at jeg var smelt p tjukka fulgte jeg Julianne og Ulrik sin reise mot samme mlet. Problemet var bare at etterhvert som min mage vokste, s gjorde ikke Julianne sin det.

Da begynte jeg for alvor flge bloggen hennes. I alle nedturene hennes. I all sorgen hennes. I noen lyspunkter som ble klubbet ned av atter engang drlige nyheter. For mens jeg klagde p hemoroider, halsbrann og laaaang ventetid, s satt Julianne i sofaen og satte spryter p seg selv. Og nr jeg annonserte at vr lille M var kommet til verden, s trket Julianne trer over en spontanabort. Jeg skal innrmme at det lese om Julianne og Ulrik sin penhet er med p gi meg perspektiver i livet. 

Derfor var det ekstra godt klikke seg inn p bloggen til Julianne idag. Gravid p den naturlige mten - BRA JOBBA! 👊🏼

N er det bare glede seg til flge dere videre, og selv om jeg tror Julianne ikke kommer til skrive om hemoroidene eller fdetissen sin - s er jeg helt sikker p at det blir en fryd flge den etterlengtede graviditeten og barnet som kommer til verden nr btsesongen p alvor starter! 

Mange varmeklemmer fra ei frue til ei annen! ❤️

PS: Det er bare glede seg!

Handletur: -NEI, JEG VIL IKKE! IKKE TA P MEG! SLIPP MEG LS!

Reklame / innlegget inneholder link til serien vr "Hjelp, vi feirer jul" p KIWI sine sider. 

Det g handle med Torben er en opplevelse jeg ofte ikke engang unner min vrste fiende. Til vre en relativt sosial person, s gr han virkelig inn i en ganske kjip personlighetsforandring idt vi griper tak i handlevogna. 

Han er (tilsynelatende) s rask i butikken at jeg hrer i grunn bare snne svusjelyder nr han passerer reolene, man kan knapt se han - eneste synlige beviset p at han faktisk er med meg p handletur at det bygger seg opp varer i vogna. Han LPER nrmest forbi de fleste reolene jeg syns er av interesse, og det eneste stedet han kanskje ofrer mest tid er ved brdskjremaskinen (det tar tid skjre hele tre Grenlandskneip skal du vite..) 

S er det hans underutviklet erfaring med matvarer generelt da. Man m ikke glemme at Torben har vrt ungkar store deler av livet sitt. Det har liksom gtt i ferdigpizza, melk, brdskiver med dansk salami og en sixpack p fredager. Med andre ord hadde han aldri, fr jeg mtte han, brukt den store vogna i butikken - kun den lille som man sleper etter seg og som har en pussig tendens til sette seg fast i hlene dine nr du drar den etter deg.

Jeg kan forvrig ogs avslre at det frste mltidet han disket opp med p vr frste date var potetsalat og koteletter. Jeg stilte forvrig med en trelisters dunk med rosvin av det billigste slaget, s det var jo snn sett suksessoppskrift. Kanskje helst rosvinen er det som skal ha takken (eventuelt skylda) for utfallet. 

Jeg husker faktisk jeg var p randen av gjre kort prosess p vrt nystartede forhold sommeren 2013 da vi sammen ble enige om lage mangosalat som tilbehr til en middag. Det var han veldig positiv til. Da jeg bad han om hente en mango, presset han utallige runder rundt i frukt og grnt p butikken uten finne det. Han kom ruslende tilbake og fortalte lettere laidback at
"-Nei, ass - det m de ha gtt tom for, gitt!" 

"-Vet du egentlig hva du leita etter da, Torben?"

"-Ja, mango."

"-Men vet du hvordan mango ser ut?"

"-Nei."

Men hvis jeg trenger litt alenetid hjemme, da pleier jeg sende Torben p butikken med denne kremlisten av varer: 

DA vet jeg at han blir borte i evigheter. For nr mannen ikke har kona si med, s oppstr det fullstendig breakdown i systemet for Torben der han str med handlelista i hnda.

En gang bad jeg han kjpe de strste kondomene som finnes p butikken. Dette gjorde jeg rett og slett for teste grensene hans. Jeg fortalte han at jeg skulle bruke det i forbindelse med noe kakepyntgreier (tror jeg forklarte det med at jeg skulle ha det som en snn pose til tyte ut glasur og pynte ei kake vi skulle servere den dagen og han kjpte den forklaringen uten flere sprsml.) Nr han stod i kassa hadde han mannet seg opp, tatt en kondompakke, slengt den p bndet sammen med de andre matvarene og forklart s flott: "-Vi skal ha gjester, skjnner du! Dama lager kake greier!" pekende p kondompakka som kom fykende p bndet til slutt. Torben prvde etter beste evne skulle liksom forklare hvorfor han mtte ha kondomer, men det kom jo s fryktelig, fryktelig feil ut. Dette var da vi bodde i Brevik, og det er forsvidt helt GREIT at vi flyttet derfra litt senere. 

Den mannen er s sta og stolt at han ytterst sjeldent ber om hjelp fra de ansatte der. Han ender med andre ord opp med  vandre hvilelst rundt reolene, p jakt etter gurkemeie ved potetgullet eller rosa OB i fruktavdelingen. Etterhvert googler han handlelisten for finne bilder som kan lede han p vei, men fremdeles bruker han et hav av tid. Som en gullfisk i gullfiskbolla si. Ikke at jeg egentlig tror Onkel Google hjelper han s veldig p vei heller da...:

 

Jeg for min del bruker ogs god tid nr jeg handler alene. Men det er fordi jeg nyter det. I gr tok jeg en kveldstur p butikken og endte opp med lukte p absolutt rengjringsspene som stod i hylla. Det er jo ikke snn at jeg ikke VET hvordan klor lukter, men jeg lukter p det alikevel. Jeg gjr det samme med tymykner. Men ender alltid opp med kjpe den jeg alltid har pleid kjpe. Vanedyr, ass.

Noenganger syns Torben det kan bli litt kjedelig g langs reolene med meg. Da kan han plutselig skrike ut med hy rst: -NEI, JEG VIL IKKE! IKKE TA P MEG! SLIPP MEG LS! Og da fr vi selvsagt alles yne p oss. Og alles oppmerksomhet. Ogs overdriver Torben subbinga bortover gulvet, som en neglisjert og trist hund. 

Torben har ogs et ess i ermet. For nr jeg fjaser og prater meg igjennom tiden jeg bruker legge varene p bndet, s kryper Torben forbi meg ned i enden av bndet og begynner pakke. P den mten har han klart snike seg vekk fra shoppingens klimax - nemlig betalingen! 

Som regel er det (som du sikkert har forsttt) jeg som har styringa nr vi handler. Og hvis du tar en titt p klippene som ligger ute (link til KIWI sine sider)p KIWI sine sider n - og nettserien vr "Hjelp, vi feirer jul!" s skjnner jeg jo at Torben har lite i en butikk gjre - for det er jo s penbart at jeg tar styringa som en hrfrer fra automatdrene pnes til vi str i kassa. Jeg var s vitterlig ikke klar over at jeg gnla s mye i butikken? Da er det kanskje ikke s rart at Torben blir s motls, stakkars.

Lykke til i innspurten, folkens!

/Supporterfrue - Line Victoria

🍕 Flg Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

Hele TRE nomineringer i Vixen Influencer Awards - TUSEN TAKK!

Jeg l i hele natt og funderte p hva jeg skulle skrive i bloggen min idag. Min rare dagbok med tekster om alt jeg tenker og opplever om det som rrer seg i min lille glamour-lse verden. 

Jeg er s heldig som har ftt lov til underholde dere. Spr du noen fra min tid som kid p skolen, s vil nok de fleste nikke gjenkjennende nr jeg sier jeg var litt klassens klovn. Jeg vil vel ogs anta at jeg har vrt mine arbeidsplassers klovn ogs. Og med positivt fortegn, for det er aldri negativt ha godt humr i lag med andre mennesker. 

(Her nsket jeg legge ut et bilde av meg selv der jeg ogs er fjong med yevippeforlengelse.)

Jeg er vel snn sett bloggverdens klovn ogs. Og jeg liker den rollen. Det er helt greit. Jeg er hun som tar en for laget nr noe m forklarer 200 ganger eller jeg er hun som ikke forstr hva google analytics eller adlinker egentlig fungerer. 

Lite visste jeg at 2017 skulle ikke bare bli ret jeg la ut hele fdehistorien min p internett. Og alt annet som hrer det hverdagslige til. Ikke bare syns jeg det var viktig blogge uten filter, men ogs blogge om tabuer. Og flauser. Og alt annet man vanligvis kanskje til nd snakker kun med venninnen sin om. For fy fader s mange jeg har mtt som har klemt meg for akkurat de tingene. Det ufiltrerte. Det normale. 

2017 rundes med noe utrolig hyggelig for mammagrbloggeren p 34 r. Noe som i noen minutter gjorde at jeg forsvant opp i de rosa skyene av stolthet. Du skjnner, hun som skriver om at hun pynter seg nedentil (med ikke spesielt godt hell) fr fdselen og lar mannen skrive ufiltrert om fdselen, er n ogs hun som har blitt nominert i hele 3 (TRE!) kategorier p Vixen Influencer Awards (som da er Gullruten i internettsammenheng..!) 🌟🙌🏼🎉! Jeg driter i hva andre bloggere sier, men dette er faktisk JVLIG stort for lille meg i vaffal! 👊🏼 (En snev av manglende impulskontroll og ydmykhet der, beklager.)

Jeg er nominert til rets Gullpenn, rets Stjerneskudd og helt sjukt - "Folkets Favoritt. Jeg m innrmme at jeg bladde meg gjennom listen med egentlig nada hp om i det hele tatt st p nominert-lista. Egentlig leita jeg etter bloggkollegaer jeg syns fortjener det. Men det endte med jubelrop p jubelrop og da den siste ble avslrt om at jeg var nominert til Folkets Favoritt - ja, da grt jeg faktisk en skvett! 

Jeg m faktisk ogs innrmme at jeg egentlig ikke har noe hp om vinne. Til det er konkurransen veldig stor. Men rett skal vre rett, det er faderimeg gildt med nominering i 3 kategorier! Og det er DET jeg skal ta med meg videre, og DET skal vre min motivasjon fremover - for i denne lekegrinda kalt Supporterfrue-bloggen, der skal hu mor f fortsette herje! 

Avslutningsvis m jeg f takke. Jeg vil takke hver og en leser som enten forteller meg p gata eller p butikken at de liker bloggen min, eller til alle dere som legger igjen spor i kommentarfeltet. Jeg leser hver eneste kommentar, og kjenner meg ofte veldig stolt som har oppegende, hyggelige og ordfre lesere. Ikke bare er jeg velsignet med ha et fullstendig pent kommentarfelt (det er vel ikke s mange igjen av oss..?) - men jeg har debattanter i kommentarfeltet som bde er oppmuntrende, rosende, engasjerte og ikke minst belrende (uten at det er negativt!) og det er DERE som egentlig gjr bloggen min. Mange av dere flger meg ogs p facebook, p instagram eller snapchat - og jeg evig takknemlig for alle tilbakemeldingene jeg fr der ogs. 

Linken til Vixen Influencer Awards finner du her i rosa skrift, og du kan faktisk sveipe innom og stemme hver 12. time i en mnede fremover. Det eneste jeg forlanger av deg er at du faktisk stemmer p favoritten din, for det er da det er gyest for vinneren vinne! Jeg skal forvrig forske ikke mase p dere om g inn stemme hver dag i en mnede fremover, haha:-)

Lag dere en deiiiilig lrdagskveld, folkens! ❤️

🍕 Flg Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

SETT DEN JVLA VOGNA TILBAKE!

Jeg m ta opp dette. Torben liker ikke at jeg hisser meg opp over smting, men akkurat dette antar jeg at jeg ikke er alene om irritere meg over. Og det vrste er jo at jeg antar at MANGE irriterer seg over det, s hvor vanskelig skal det vre for de vrige ikke flge med i timen liksom?


Bildekred: Freedigitalphotos

Det gjelder dere idiotene som tar en handlevogn, bruker den, kommer til kassa og pakker varene dine og deretter lar den vogna st igjen etter deg ved kassa. Og der blir den stende til enten de som jobber i butikken m sette p plass vogna for deg, eller at jeg gjr det - fordi jeg blir s flau over menneskeheten og tenker at hvis JEG kan sette tilbake den vogna for noen, s slipper de som jobber i butikken irritere seg over det ogs.

Ogs har vi dere da, som fortsetter bruke vogna til frakte varene ut i bilen. Og setter fra deg vogna rett ved bilen uten tanke p trille den tilbake i oppsamlingsstativet.

Jeg skal fortelle dere en ting. Dere tror garantert at jeg er GRN, men jeg m innrmme det.

Noenganger sitter jeg i bilen p parkeringsplassen og observerer folk som gjr nettopp dette. Du pakker handleposer inn i bilen, ser deg rundt og sjekker at ingen ser deg og dytter vogna litt vekk fra bilen s det ikke skal se ut som det var din i tilfelle noen fr det med seg. Jeg har observert folk som ikke gidder engang g 10 meter bort med vogna til oppsamlingsstativet. Jeg har observert folk som har sendt vogna avgrde med stor kraft og truffet andre biler. Personen har fortet seg inn i bilen og gitt beng. Nr du faktisk s penbart skjnner at det du gjr er skikkelig rva drlig gjort, hvorfor gjr du det da?

💨 Vogna kan bli tatt av vinden og forrsake bulk eller ripe p andre biler.

💨 Det er mer enn en gang jeg har leitet etter parkeringsplass, og idt jeg vrenger bilen inn i et luke s kan du takke faen p at det str en ensom og forlatt vogn p den ene parkeringsplassen. Og siden bilen bak meg blinker med lysene og tuter, s rekker jeg med andre ord ikke g ut av bilen og sette vogna p plass for parkere. S jeg m rygge ut igjen og finne en annen plass.

💨 Butikkmedarbeidere har som regel MER enn nok hanskes med enn om de m lpe rundt p parkeringsplassen og samle handlevogner bare fordi du er en lat gnom. Faktisk er det den stakkars butikkmedarbeideren som fr s rene flagrer nr det ikke er flere handlevogner i oppsamlingsstativet - og m lpe ut samle inn etter deg.

Butikkene prvde engang gjre en br slutt p feilparkeringene av vogner for noen r siden. Utlste et RAS av reaksjoner nr man mtte ha en tier tilgjengelig i dette relativt kontantfrie samfunnet. Vognene mtte lenkes i hverandre, og du mtte deponere en tikroning for lse ut vogna etter bruk i oppsamlingsstativet. Det endte da med at vi m st i butikk for ta ut en tier eller f vekslet en femtilapp. Du skjnner, de frreste har en snn "nkkelknippemynt" man kan bruke. Og da str du der og surner i ken, og m bruke laaaang tid p f tak i den tieren, faktisk bruker du s lang tid at du frekt kommenterer det til butikkmedarbeideren i kassa. Hplst med det at man m ha en tier for handle alts!. Hvorp den stakkars butikkmedarbeideren egentlig har lyst til plme tieren i trynet ditt og si at -Hadde folk satt de tilbake der de hentet de, s hadde det virkelig ikke vrt ndvendig med dette myntinnkastet p vogna, din ignorante dust! 

Men den ste butikkmedarbeideren bare smiler og sier seg enig med deg. For til syvende og siste er det heldigvis HUN som fr betalt for st der og veksle frem den tieren for deg.

Rett skal vre rett. Jeg har selv vrt i den situasjonen at Maren er faststroppet i bilen og jeg er akkurat litt for langt unna til at jeg har noe lyst til g fra bilen med henne for sette p plass vogna. Da har jeg sttt ventet til noen kommer forbi og spurt om de kan ta den med. Som regel s parkerer jeg spass nrme et oppsamlingsstativ at det vanligvis ikke er noe problem. Men NR det er det s overlater jeg ikke drittjobben til andre uten sprre frst. Jeg har faktisk ALDRI mttet sette fra meg vogna noe annet sted enn i oppsamlingsstativet, faktisk. Det er faktisk ikke noe problem. Og fr du sier det er et problem, er det virkelig det? Eller lager du deg bare unnskyldninger for at du er en av de som setter igjen vogna i hytt og pine over alt til alle vre andres frustrasjon..? Jeg bare sier det! "Men noenganger s M man jo...." sier du. Ok, sier jeg da. Det blir litt Albert berg for meg ass.. "Skal bare..."

En annen ting som er ganske ille, men ikke fullt s gli riktignok - det er alle dere som bevisst gr henter dere en vogn i oppsamlingsstativet selv om det str 13 vogner hulter til bulter ved inngangen og strdd rundt p parkeringsplassen. Dere gr med andre ord forbi alle vognene, for ta en som allerede str pent i oppsamlingen. 

Noen ser butikkmedarbeideren komme med meterlang handlevogntog. Og da er det faderimeg en som str sender vogna si bort i fart. Tar`u den her h, elleh? Det er som se en mann g bre p 7 handleposer, men sette en handlepose 10 meter unna og forlange at han skal ta med seg den ogs. Det er virkelig toppen av frekkhet.

La meg gi dere en liten oppgave n i julestria, som jeg hper dere tar med dere videre inn i det nye ret:

🎅🏽 Sett vogna tilbake i oppsamlingsstativet nr du er ferdig med den.

🎅🏽 Vr gjerne en stjerne og ta med deg en vogn eller to fra parkeringsplassen nr du er p vei inn, enten fordi du skal bruke den selv - eller for bare lette jobben til de som har p seg butikkmedarbeideruniform som lper rva av seg p den store parkeringsplassen.

🎅🏽 Det er aldri den 19 r gamle jenta eller den 55 r gamle butikksjefen sin skyld at det ikke er vogner i oppsamlingsstativet. Har du 3 minutter til overs? Da samler du sammen noen vogner og str frem som et godt eksempel! Du aner ikke hvor glade de i kassa blir, flere ganger fr jeg ropt etter meg: Tusen takk, det var supert gjort! eller , takk for hjelpen - god jul til deg! og det er s himla hyggelig bli satt pris p! S str de andre i ken der og kanskje tenker - det var hyggelig gjort, jeg skal ikke vre drittsekk denne gangen og g fra vogna mi..

 🎅🏽 Skal jeg ta den for deg? er en velkjent frase du kan lre deg frst som sist. For nr gamla p 88 r str der med hendene fulle av poser og ikke klarer manvrere vogna tilbake der de vanligvis str - s spr om du skal ta den ogs, sammen med din egen!

Litt handlevogn-oppfrsel er p sin plass, folkens! 

Mrry jul og happy shopping!

/Supporterfrue - Line Victoria

 

🍕 Flg Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER // Snapchat: linevictoriahus 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nr to ulykkesfugler gifter seg...

Reklame -  for serien vr "Hjelp vi feirer jul" / KIWI
Det er ikke alle gode ider som er gode. Ikke bare er Torben og jeg utstyrt med hvert vrt ulykkes-gen som gjr at det blinker i varsellampene hos forsikringsselskapene nr vi ringer de, men de enkleste - mest hverdagslige tingene kan ofte bli utrolig dramatisk for oss. 

Forord: Etter sndagsvasken (som ble behrlig dokumentert i episode 2 av Hjelp vi feirer jul! som du kan se HER (linken gr til serien vr p KIWI) s leverte vi Maren hos tante Sylvia for gjre unna julegaveshoppingen p sndagspent. Senteret pnet ikke fr 14.00, s vi mtte sl ihjel litt tid frst.

Kanskje vask av bilen hadde vrt litt digg? Ren bil er jo faktisk undervurdert. S vi sveipet innom den lokale bensen for ta bilen i vaskehall. Kjrer bilen pent inn, inn med speilene, sjekke at drene er stengt og slr av tenningen. Jeg mener - hvor hy IQ m du ha for gjennomfre en helt ordinr maskinvask av bil, liksom. Well, just wait for it.

Speskum sprayes over hele bilen og jeg gir en vtserviett til Torben. "-Gjr litt nytte for deg, mann!" Vi vasker bilen innvendig. Jeg gratulerer Torben atter engang med at -Dette var virkelig et godt kjp, denne sinnsyk kjedelige mensenbrune Huindaien med firehjulstrekk - men den er jo flott a gitt! Og n som vi vasker den, aah, den blir som ny igjen! Telefonen ringer idt hytrykkspyleren begynner, og svigermor oppdaterte oss p nskelista si. S hrer jeg Torben utveklse noen ord med seg selv p min hyre side. "-Nei, hva faen..?!" sier den ellers s stillferdige ektemannen min og retter blikket mot himmelen. (Eller taket da, i vrt tilfellet der vi sitter i den mensenbrune bilen og slr ihjel 8 minutter med Gullvask uten polering) Det drypper. Det drypper faktisk over alt. Det eneste som holder vannet ute er den ste, tynne lille solskjermen i taket man draaaar over for slippe lyset inn fra taklukene/panoramataket. Den fislete, tynne duken buuuuuler nedover mot hodene vre! 

(Bildet er fra hjemmesiden til Huinday. Hinday. Hounday. Whatever. Der ser dere den solskjerm-greia jeg refererer til.)

STOOOOPP!!!!

Er det et sted i verden du er fullstendig avskret fra virkeligheten, s m det vre i vaskehallen. Eller, alts - det finnes TO steder der du rett og slett mister ALL kontroll p det som skjer rundt deg, og det er alts p fdestuen og i vaskehallen. S satt vi alts fast i vaskehallen med takluka pen og buldrende hytrykksspyler rundt oss fra alle sider. 

Jeg trykker p tenningsknappen i bilen. F liv i den kjrra for f igjen takluka fort som FASEN! Tenninga er p og jeg leter febrilsk etter knappen i taket. Hvilken vei trykker jeg? Hva er knappen for lukke og hva er knappen for gjre den vidpen? OG HVORFOR HAR JEG IKKE LRT MEG DETTE FR?

Ingenting funker og det drypper om mulig enda mer. Jeg ser at vannet sildrer ned langs rutene. Innvendig. Ikke utvendig. Spesielt se vannet sildre langs rutene innvendig nr du er i en vaskehall. Ikke nsketenkning. Apropos tenking -  jeg m tenke fort. Jeg leter febrilsk etter en pning der jeg kan f opp dra og smette ut. Men vi har allerede brukt mye tid p lage tidenes hnsehus inne i bilen ved kaste oss rundt for prve redde situasjonen. 

OG N KOMMER BRSTEVASKEN!!!!! 

Jeg tror ikke jeg tenkte engang. Jeg gjorde som jeg gjorde p fdestua egentlig, jeg bare hoppet i det og overlot alt til tilfeldighetene. Jeg slang meg ut av bilen, smalt dra igjen (srlig at det gjorde noe forskjell p den litt hye luftfuktigheten i bilen liksom..!)  og trykket p ALT av rde alarmknapper og brytere jeg kunne finne p veggene der inne. Men neida, ingenting skjedde. Jeg lp ut av vaskehallen, forbi alle bilene i k p vei inn i vaskehallen og kom meg omsider inn p bensinstasjonen. Med det lille jeg hadde igjen av luft i lungene fikk jeg trkt ut -STOPP DEN JVLA VASKEHALLEN NHHH.. Etterp var det bare en merkelig stillhet inne p bensinstasjonen. Du kunne hre ketsjupen fra plsa dryppe ned p gulvet. Alle s p meg. Jeg hrte noen veldig raske trinn fra helseskoene til en bensinstasjonsuniformert spurte over betongulvet. Jeg gav de to ord for bryte stillheten som kom. FUCK OFF!
Neida! Jeg sa ikke det. Jeg sa: "-Takvinduet pent."  
Og s trakk jeg pusten dypt og kryp tilbake til vaskehallen med halen mellom beina.

Vel inne i vaskehallen inni Huindaien med firehjulstrekk satt Torben som et tent lys. Maskinene var stoppet. Brstene hadde ndd drene og l hvilte p taket og langs bilen. Her kunne jeg dratt ytterligere sammenligning til fdestuen egentlig:

PhotoELF Edits:
2008:04:24 --- JPG Compressed 85 % YUV444 EXIF

(Tog du `an?)

-Du m nok kjre bilen ut av maskinen. Jeg fr ikke restartet maskinen, s det beste er om du bare kjrer forsiktig ut. forklarer mannen i bensinstasjonuniform. 

Porten gikk opp. 

Torben mtte flytte seg fra passasjersetet til sjfrsetet og det var selvsagt ikke uten dramatikk det heller. Da han hoppet over midtkonsollen, stanget han hodet i den tynne, buulende duken. Der hadde det jo samlet seg vann som i et veslevoksent svmmebasseng. Mange, mange liter med vann fosset ned. Over Torben frst, og fylte deretter bilen ytterligere med vann. 

Jeg kikket opp i himmelen og bad en stille bnn og takk til Forsikringsguden som hadde gitt meg et kall om oppgradere bilforsikringene til MegaSuperDeLux-forsikringen et par mneder fr. 

Torben kjrte saaaakte ut av bilvaskehallen og jeg kneip igjen ynene da jeg hrte jeg de store brstene p taket gi slipp p bilen og slepte seg langs bilen: iiiiiiiikkkkkrsj etterfulgt av et rykk i bilen nr Torben kvalte den rett utenfor.  

Nr det kommer til fordeling av skyldssprsml s skal vi selvsagt ikke rette noen blikk mot noen (Torben) i denne episoden. Det er dessverre slik at knappen for takluka og panoramataket ligger veldig tett til der du trykker for f lys inni bilen, og hvis man nettopp har ftt frerkortet og ikke har tilbragt s mye tid som sjfr i en bil, Torben, s tror jeg de fleste som leser n skjnner hva som har skjedd. Og for de av dere som lurer p om vi ikke har merket at takluka har vrt pen, s er det rett og slett fordi den solskjermduken man drar over panoramavinduet var dratt for, s det var ingen sjans for at vi kunne oppdage det. Og rett skal vre rett, den var ikke vidpen alts. Men pen var den! jaaada!!! Ca 14 pakker trkerull, en byggvarmer og 2 dgn med avfuktermaskin-pen. Snn ca.

Og igjen, nr du tenker p hvordan dagen hadde startet for Torben (Hvis du ikke har sett vaskeepisoden av serien vr Hjelp vi feirer jul! s kan du se den HER (link til serien vr p KIWI sine sider) s skjnner du kanskje at den vaskesndagen vi hadde ble i rffeste laget. 

Etterord:

"-Vil du ha ny vask? Gullvask uten polering, var det ikke?" (Bensinstasjonsmann til Torben mens vi gr bananas med trkerull utenfor vaskehallen)

Supporterfrue / Line Victoria

 

 

Fra pupp til pannekaker!

(Reklame / Inneholder to linker til et produkt jeg anbefaler!)

OBS! Jeg har lagt til et nytt avsnitt, markert uthevet i kursiv - om amming FR fast fde-mltid! Takk Mette for hjelpen og rettelsen din!

Takk for flotte sprsml p snapchatten min! (Linevictoriahus) Det var gy! :-) Her har jeg svart litt p noen sprsml jeg har ftt av dere den siste tiden om baby og mat, og hvordan jeg lser det skremmende temaet "fast fde!"

(P bildet har Maren ftt smoothie-is av "tante" Iril, og fikk ogs med p kjpet sin aller frste brainfreeze...! 😂) 

Kan du skrive litt om nr du begynte med fast fde til jenta di og nr du sluttet koke flasker snt? Har dere hatt mye barnevakt? Skrive litt om det? 

Jeg begynte med fast fde til M da hun var over 4 mneder. Begynte veldig i det sm, med mild havregrt for 4+ mneder og premos fra glass. Jeg skal innrmme at jeg ikke lagde noe mat fra bunnen av, for jeg flte meg mest sikker da jeg gav henne smaksprver fra glass! Jeg brukte forvrig morsmelk i grten hennes, den ble veeeldig st! Frst var det bare ei skje eller to, og etterhvert gav jeg litt og litt mer. Hun har forvrig aldri hatt noen problemer med magen, s det var virkelig ikke noe problem gi henne fast fde. Hun reagerte som barn flest tror jeg - gapte HYT nr hun s skjea. Akkurat som hun bare skjnte at n kommer godsakene! (Kliss lik sin mor, med andre ord!) 

Grunnen til at vi startet ved 4 mneder istedefor 6 mneder som mange gjr, var at hun viste stor interesse for smaker og vr mat. Var akkurat som hun skjnte at det var noe godt bite i p tallerkenen vr..! Og siden jeg slet litt med melkeproduskjonen min, s nsket jeg gi fast fde med pupp til dessert. Hirsepops fikk hun ved 5 mneders alderen. Det er snne hirseplser som smelter i munnen, men som hun kan holde i selv.

Og herregud, holdt p glemme - en (eller to da) ting jeg tror jeg aldri kunne levd uten er denne Kidsme feederen. (annonselink) fra da hun var 4 mneder og skulle smake p nye ting for frste gang. Den puttet jeg smaksprvene oppi (vannmelon, frossen smoothie i terning, myk pre, banan - alts ALT puttet jeg i den for at hun skulle f teste nye smaker!) Den mtte jeg lne bort til ei i barselgruppa, og jeg tror den har gtt p rundgang n. FOR en genial oppfinnelse for oss mammaer som er redd for at poden skal sette ting i halsen!!! Og nr hun ble litt strre (5,5 mnd) s kjpte jeg DENNE (annonselink) og den bruker jeg fremdeles! Genialt med den store er at den kan du putte smoothie i ogs, for den ene tuten som flger med har masse X i tuten, som gjr at det ikke renner ut!

Her er bilder av Kidsme`erne i aksjon!

Frst den lille for smaksprver - her med Maren som smaker vannmelon..!

Her er den for bittelitt strre barn som gjerne vil lre spise selv, Maren har smoothie i sin. Hndtaket rommer ganske mye og hun klemmer p den for f det ut.

Kidsme for 4+ mnd HER (annonselink) //  Kidsmee Food Squeezer 6+ mnd HER (annonselink)

(Dette er de med silikontut, med andre ord - de med snn tynetting er veldig grisete greier som man aldri fr rene igjen. Trust me on that!)

Rett og slett en genial mte lre de spise og smake p ting p, uten at du trenger vre redd for at de skal sette biter i halsen! ❤️

Okei, la oss fortsette p sprsmlene jeg har ftt av dere....:

N ammer jeg jo veeeldig lite, hun elsker flaska si og fast fde - s vanskelig f henne til plutselig ville elske tom pupp igjen. Dessuten tar hun smokk og koser seg med snuttefilten nr hun skal kose, s det lar seg rett og slett ikke gjre f opp interessen for pupp igjen.. Jeg tror faktisk det er 4-5 dager siden jeg prvde amme Maren sist. Den kvelden pumpet jeg ogs for siste gang tror jeg?

Koking av flasker: Jeg koker flaskene fremdeles. Det er fordi jeg har de mam-flaskene (selvsteriliserende) som jeg koker i mikroblgeovnen, og det tar 5 min p kvelden. Bedre fre var enn etter snar nr det tar s kort tid uansett?

Til sprsmlet om barnevakt og om vi har hatt mye av det? Vel, vi har barnevakt titt og stadig, vi! Hun ELSKER vre sammen med vrig familie, og overnatter ogs. Sover enda bedre nr hun er p overnattingsbesk gjr hun og! Derfor det er veldig enkelt takke ja til barnevakt nr de spr om f passe henne. Jeg tror ikke hun har noe vondt av litt nye impulser. Hun blir veldig godt tatt vare p, og det er jo folk som har peiling p barn og som hun kjenner godt ogs..!

Har du gitt MME (Morsmelkerstatning) for at kid`den skal sove lengre? 

Hmm.. Nei, egentlig ikke..! Hun slokner s greit og har sovet hele natta fra hun var 3 dager gammel, s jeg antar at puppen min har vrt mer enn nok for henne.. Jeg har ogs hrt at MME metter bedre og gir lengre svn, men de lrde strides.. Morsmelkerstatning kan jo ogs vre hardt for magen, s det er jo en risk i alt man gjr! Nr jeg begynte delamme var det ett fett om det var puppemelk eller erstatning jeg gav. Om natten (de frste mnedene) l jeg jo bare med puppen ute uansett, merket jo aldri at hun koblet seg p egentlig. Skulle jeg sttt opp og laget flaske hadde tonen vrt en annen, haha! Nr det gjelder kveldsuro som fryktelig mange babyer har, s er jo det veldig normalt. Jeg trodde jeg var tom for melk, men det var kosen og tryggheten hun var ute etter. Og nr hun l slik p puppen i 2-3 timer p ettermiddagen/kvelden s spiste hun seg opp fr en lang natt. En flaske med mme rett ned p et par minutter vet jeg ikke om ville gjort samme susen, men jeg aner ikke?! 

Nr ga du brdskive til Maren for frste gang?

Jeg tror hun var rundt 5-6 mneder. Da duppet jeg sm biter i morsmelkerstatning og s tok jeg bananmos/fruktmos (smoothie funker ogs!) p. Hun likte det veldig godt - men satte en gang en liten bit i halsen! Derfor var det greit lre seg DETTE frst som sist:

N gr det helt fint, s jeg trenger ikke lenger fukte bitene. Jeg har litt prim for smttiser p, eller leverpostei om hun er i humr... det liker hun veldig godt. Og flaska med melk er gull. Og smoothie til dessert. Eneste grunnen til at jeg jeg ville prve gi henne brdskive var fordi jeg fikk beskjed om at hun mtte lre  tygge med gommene sine.. Ble litt overrasket - hadde ikke tenner, men tygge mtte hun lre! 

Eneste jeg kvier meg for er at hun skal spise harde biter selv. Mange som driver med BLW som gir barna maten og lar de ta biter selv. For eksempel appelsinbiter, vannmelon, agurk, kokt brokkoli osv. Jeg er S redd for at hun skal sette biter i halsen! S her m jeg rett og slett jobbe med meg selv og ta tiden til hjelp! Og fortsetter bruke den feederen i grunn...!

Hvordan ser en dag ut i forhold til mating? Hilsen en som sliter med finne en perfekt matplan.

Edit - OBS! Her har jeg ftt tilbakemelding fra en leser i kommentarfeltet som ppeker noe VELDIG viktig!

Det er anbefalt at morsmelk er hovednring frem til 1 r. Ammer du er det anbefalt amme fr fast fde, fordi enzymer i morsmelken er med p bryte ned maten s det blir lettere for den lille fordye maten. S nr jeg skriver at jeg pleide gi pupp til dessert s puppet jeg MASSE mellom mltidene og allerhelst ogs fr et mltid! Men jeg ser at det virkelig ikke kom godt nok frem i det jeg skrev. Husk ogs at "menyen" jeg har beskrevet under ikke er fulle porsjoner, det er veldig forskjellig fra barn til barn! Og morsmelkerstatning p flaske fr hun drikke av bde fr, under og etter fast fde - faktisk vil jeg anta at hun er oppe i 6-700 ml morsmelkerstatning i lpet av dgnet i tillegg til fast fde. 

En perfekt matplan finnes ikke! Maren spiser nr hun er sulten! ;-)

Men - en normal dag ser snn noenlunde slik ut: (Vkner 08.00-08.30)

09.00: Brdskive med prim eller leverpostei og morsmelkerstatning i flaske.

11.30: Smoothie/smoothiegrt til lunsj med en flaske morsmelkerstatning. Noenganger disker jeg opp med bananpannekaker! Sovner deretter en times tid. 

14.00: Middagsglass og morsmelkerstatning. (drikker ikke s mye av det) Litt smoothie til dessert og vann p flaske som trstedrikk som hun leker med ved bordet. Sover en time fra 15.00-16.00

17.00-tiden: Smoothie eller den smoothien med litt grt i og noenganger litt velling. Vannflaska som trstedrikk (Hun drikker hun fint vann fra en snn dryppefri sugeflaske (sugerr-aktig), og suuuger ut smoothieklemmeposene selv ogs. S de mellommltidene gr ganske raskt midt i leken..!) Her er ogs bananpannekakene et godt alternativt til mellommltid om hun har tid...!

19.00: Tid for grt! Blander noenganger litt smoothie i grten for variere p smaken, eller blir hun drittlei grt?! Perfekt tidspunkt la henne smake p noe nytt, noenganger smake p vr restemiddag eller noe frukt. Hun fr ogs en flaske morsmelkerstatning. 

19.30-20.00: Sover som en stein!

Hun spiser til hun er mett, noenganger mer og andre ganger mindre. Jeg er livredd for at hun skal bli redd for mat og synes at det er noe negativt med det, s jeg styrer inntaket hennes helt etter hennes egen rytme. Vil hun bare ha halve middagsglasset - s serverer jeg den siste halve til kveldsmat istede. Men ingen dag er like! Noenganger brdskive som kveldsmat og grt til frokost. Eneste som er relativt fast er middag rundt 14.30-ish!

Til deg som da lurer p hvor mye melk jeg gir, s gir jeg s mye hun ber om.. Husk at det i grt er mme-pulver og du blander med vann, s der er det jo sikkert 100 ml allerede.. Jeg spurte om dette p ammehjelpen og de mente at ca 4-500 ml br holde for at man skal f i seg nringsstoffene, men da at man fr annen mat ved siden av da! (Grt, middag, smoothier osv..) Nr det gjelder KUN melkernrte barn mener jeg de sier rundt 1 liter per dgn, men dette er jo s forskjellig fra baby til baby! Hvis du er i tvil, s snakk med helsessteren din! Den beste indikasjonen er at barnet er happy , flger kurven sin og har rikelig med vte bleier :-)

Jeg har dog ikke gitt Maren brus, sjokolade, kake eller slikt enn. Den tid, den sorg. Enn s lenge s er det s utrolig mye spennende for henne smake p - s stsaker fr bare vente s lenge. Hun fr tidlig nok smaken p det, kjenner jeg besteforeldene rett...! 😅

Ha en super kveld videre! Dette ble jaggu et lengre blogginnlegg enn jeg trodde da jeg startet! 

/Supporterfrue Line Victoria

 

Kravlista til Maren i bursdagsselskaper.

Noen foreldre opptrer som slike superstjerner. Og de aller vrste er penbart totalt blottet for selvinnsikt.

Kravliste. Litt av et ord! Hres litt snn raider-aktig ut, som er navnet p den lista en superstjerne gir fra seg, med nsker (krav) om hva som skal ligge klart p bakrommet nr superstjernen kommer.

I et blogginnlegg av svenske Annika Leone ble hun gjort oppmerksom p at det finnes de foreldre som gir fra seg en Raider (Kravsliste) nr den lille arvingen deres skal delta i en barnebursdag. Her finner du Leones oversatte variant av blogginnlegget hennes, publisert i Dagbladet.

Til mammaen til Mille: All egg-basert mat Maren skal spise i bursdagen m inneholde fra frittgende hns, fortrinnsvis fra en grd i Stokke utenfor Tnsberg der hnene har beitet p vestfoldsk mark med srdeles god jord etter regnskyllet i april 2014.

Nei vet dere hva. Snn kan ikke vi foreldre holde p.

Hei!

Velkommen til Marens barnebursdag.

Du m spise det du fr servert, men har du allergier s si ifra!

Hilsen mamman og pappan til Maren!

Jeg vet at det er mye snakk om at barnebursdager inneholder mye sukker. Det snakket jeg og Berit Nordstrand om p TV 2 Nyhetskanalen igr. Og ja, jeg er tildels enig med henne (hun er tross alt lege og veldig opptatt av sunn mat. Ja, faktisk s opptatt av det at hun har tjent seg (litt) rik p sunne matvarer du kan kjpe i butikken, hun har jo tross alt peiling?!) - men jeg syns ikke noe om at foreldre ringer meg i forkant for fortelle at de ikke kan komme i bursdagen til Maren fordi de er redd for e-stoffene i gelen, at det kanskje er palmeolje i langpannekaka, at det er kjtt fra griser som var lei seg da de ble slaktet, at eggene er fra pappkartong i butikken og IKKE hndplukket rett fra hnsesengene.  Jeg kan gjerne velge bort varer i butikken som ikke har palmeolje i seg av de penbare grunnene, men jeg skal innrmme at jeg ikke sjekker hver - eneste - innholdsfortegnelse av varer jeg rasker med meg i butikken. 

De foreldrene som eventuelt ringer meg med kravliste (her er allergier og religise rsaker forvrig ikke med i diskusjonen!) kommer jeg til vre streng med si at hvis barnet ditt ikke har allergier eller har en religis overbevisning som gjr at grisen i plsa m vre bedt for i forkant av sin dd, s fr du sende med han/henne egen mat som poden kan spise. Glutenallergikere har vrt vant til ta med seg egen mat i mange r allerede - s de er jeg ikke s bekymret for. Jeg kan godt bake en glutenfri kake ogs jeg ass, for det finnes som 1-2-3-langpannekake uansett. Jeg srger ogs for halal-plser hvis det trengs, men jeg disker for fader ikke opp med en vegansoyakologisk-plse til kidden som aldri har smakt kjtt fordi foreldrene er veganere. Da sender du med ungen din matpakke!

Du skjnner, jeg har ikke tid til ta alle disse hensynene. Det blir ALTFOR mange retter lage s alle (foreldrene) blir fornyde. Ja, foreldrene - som ikke engang skal spise maten skal da legge fringer for hva barna skal spise p en fest som VI inviterer til. Det er faderimeg toppen av frekkhet..! 

Nr det gjelder aspektet "SUNNHET". Vi er dessverre for opptatt av sunnhet til tider. Faktisk s ille at det gr utover barna. Jeg mener - det er lov vre fornuftig, men ikke hysterisk vel!? Det er vondt lese om mdre som serverer barna lavkarbo og hyproteindiett til barna sine, rett og slett fordi barna har absolutt ingen som helst mulighet til forst konseptet med "Lavkarbo". Det de da hrer er at "karbohydrater er farlig, og det m vi ikke spise". Og hey, karbohydrater finner du i plselomper, brd, boller, ris, poteter - ja, i grunn det meste vi pleier servere barna vre nr vi setter normal husmannskost p middagsbordet. At vi foreldre skal pvirke en 5-6-ring sitt barnslige sinn med frykten for e-stoffer, sukker, u-organisk mat, hykarbo osv henger virkelig ikke p greip. Jeg mener det grenser til barnemishandling oppdra ungene sine med en slik spiseforstyrret holdning til mat. Hva skjedde med den gode, gamle trusselen N spiser du opp maten du har ftt, tenk p de fattige barna i Afrika som ikke fr noe mat!? Jeg antar at de fattige barna i Afrika bryr seg DYTEN om brdet ikke er lavkarbo.

Og s kommer vi til det forbanna sukkeret da. Sorry ass, men jeg kommer til servere sukker i fremtidige barnebursdager. Enkle posekaker og gel med tonnevis av sukker. Plser og pizza. Sjokolade og brus. Potetgull og seigmenn. Men joda, jeg setter gjerne frem et deilig fruktfat ogs - men det er fordi jeg nsker sette det frem selv - ikke fordi jeg M!

Det som serveres i barnebursdag hjemme hos oss er det du fr spise. Ferdig snakka. 

Men rett skal vre rett - nr det gjelder sukker s mener jeg faktisk at man m bruke skjnn. Jeg var en ekstremt sukkerhungrig jente da jeg var 5-6 r. Barnebursdager var det jeg gledet meg mest til, for det ble fort noen kilo sukker og e-stoffer i lpet av noen f timer. Det var virkelig et HYDEPUNKT der vi kastet oss over sjokolade, potetgull, plser, kaker med glasur og toppet det hele med iskrem med sjokoladesaus. Det skal Maren f lov til ogs, hvis hun nsker det. Jeg skal la barn vre barn. Vi kan ikke droppe sukkeret i barnebursdager, snn helt og holdent - kan vi vel? Barnehagene har jo allerede mttet fye seg til "mindre sukker i kosten"-filosofien - hvilket betyr at barna ikke feirer med kake lenger i bursdagsselskaper i barnehagen. 

Lr ungene heller om litt matvett! Lr de  spise opp middagen fr man fr lrdagsgodteriposen, lr de om moderasjon og at man skal kose seg med godiset, mtehold, og lr dem at man ikke kan spise godterier til ethvert mltid selv om det er s himla mye bedre enn mammas kjttkaker! For hvis du er heldig, s kan du bestemme hva barnet ditt skal spise i ca 10-12 r. Etter det er det vanskelig flge med p inntaket av sukkeret. Det betyr at de resterende 70 rene av barnet ditt sitt liv s vil det antageligvis bli eksponert for langt mer e-stoffer og sukker en du noengang har klart holde det unna de frste 10 rene. S igjen - lr heller ungene normalt matvett fra starten av. Ikke overfr ditt naziregime med ekstrem fobi mot sukker og e-stoffer, for det er virkelig ikke sunt det heller. Tilby gjerne alternativer! 

At det faktisk ligger frukt tilgjengelig sammen med vafler og langpannesjokoladekake til 5,- p idrettsarrangementer er ogs en fin utvikling. S kan de med matvett velge selv hva de vil spise. Men rlig talt, ha spass tiltro til meg som voksen at jeg selv kan bestemme hva jeg vil kjpe da. 

Og du som mente at sjokoladekalenderen ikke var noe godt alternativ til pakkekalenderen siden det var s usunt: 

24 biter fordelt p 75 gram sjokolade 450 kcal pr 100g = ca 15 kalorier pr sjokoladebit. Med andre ord det samme som en bit eple.

Hvem er den hysteriske av oss sa du? 

🍕 Flg Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER // Snapchat: linevictoriahus 

(PS: Maren er 8,5 mnd og fr ikke sjokoladekalender enn da hun er for ung. Hun vil f det nr hun forstr konseptet.)

 

💛Ammingen 💛 Pattene 💛 Matfatet - hva n?

Jeg leste blogginnlegget til Jessica (som jeg i lang tid trodde var mamma til seksten stykker, men som viste seg vre Mamma SOM 16, my mistake...!) da hun skrev om amming som du kan lese her. ("Ammer du virkelig enn?"

Sist jeg mtte Jessica stod vi lo for oss selv borti en gang der vi begge som ammede mdre stod med tidenes melkespreng og vurderte ta en felles pumpemelkefest p kontorets toalett. Utrolig kjipt hre at hun (ogs!) fr hre at "er det ikke p tide slutte amme de sm n?", som vi ammende damer har ftt hre lang tid. Merkelig det der, det er jo ganske opplyst hvor fabelaktig det er amme - og nr vi frst gjr det s fr vi beskjed om trappe ned...! Jeg fler meg litt som en av de i den situasjonen, for jeg gjorde virkelig alt i min makt for ha nok melk til kiddoen i starten. Drakk vrterl, powerpumpet, brukte hjelpebryst (link til det innlegget), ammet veldig ofte, fikk reseptbelagte medisiner som boostet melkeproduskjonen, spray som srget for raskere utdrivning og alt som var mulig gjre. Jeg klarte det jeg alts, selv om det ironisk nok var nr jeg kastet inn hndkledet jeg faktisk fikk tid til nyte ammingen! (Jeg bestemte meg for bli delammer (satse p flaske med erstatning og pupp om hverandre) men plutselig satt jeg der "fullammet" igjen, som du kan lese om i linken. Stress hadde nemlig en pvirkning p melkeproduskjonen og utdrivning av melka..! S nr jeg p en mte "gav opp" s ble det melkefest! (Og etter den litt rffe ammestarten s var det jo helt fantsisk! LES om da jeg sugde mitt eget bryst her. Jepp! Du leste riktig!) Og for ikke glemme innlegget om da det gikk opp for meg hvor jvlig dum jeg var som hadde tatt silikon...

Da jeg begynte innfre fast fde (grt) etter fylte 4 mneder (mange venter til 6 mneder alts! Normalt det ogs) s skjedde det noe. Maren syns grt var helt fantastisk og drakk pumpet melk fra flaske som hun aldri har gjort annet. Siden hun sov hele natten helt fra starten av, (20.00-08.30) s hadde jeg bygget meg opp et lager av pumpet morsmelk i fryseren - siden jeg mtte pumpe et par ganger p kvelden for ikke renne over i lpet av natta. Alle mltider utenom kveldsmltidet var forelbig melk rett fra kua, og ogs som trste drikk i lpet av dagen. Men etterhvert som jeg introduserte mer og mer fast fde og flere mltider ble det ogs da mindre og mindre pupp p henne. Rundt 4-5 mneders alderen ble hun plutselig veldig glad i sutten (som hun ikke har vrt p noe tidspunkt tidligere...!) og jeg trengte ikke puppe henne i svn lenger. Da hun bikket 6 mneder sovnet hun bare ved synet av smokken. S hun valgte faktisk smokken og kosen (en snn snuttefilt) foran puppen, og jeg begynte ane at hun n avvente seg selv puppen. Det var SYKT trist! Der satt jeg da, med puppen ute som Maren ikke brydde seg noe om lenger. En lang stund fikk hun morgenpupp ogs. Faktisk fikk hun morgenpupp til inntill veldig nylig, for nr hun vkner etter 08.00 s vil hun absolutt ikke ligge i sengen patte p en pupp som kanskje gir henne et par slurker. Da vil hun heller ligge pirke oss i ansiktet, synge og lage bablelyder. Tro meg, jeg har virkelig prvd tilby pupp ofte! Senest igr da jeg var p barseltreff - men det virket som hun rett og slett ble oppgitt over at hun ikke fikk sutten istede! Endte med at nr vi kom hjem sovnet hun med smokken inne og trynet borret ned i brystet mitt. Det er nrheten og kosen hun vil ha n, ikke melka. 

Med andre ord etterspr hun ikke puppen s ofte lenger. (Nr hun frst gjr det s grafser hun i genseren min, stanger hodet mot puppen og slikt) Kanskje en gang i uka. S melkeproduksjonen min har jo gtt veldig ned, s nr det tar laaaang tid for Maren f melk s dropper hun det istede. Hun dier kanskje to-tre tak, og s gidder hun ikke mer. Jeg har egentlig tenkt at det er helt greit. (Selv om det er SYKT trist, for jeg elsker virkelig amme ❤️!!!) Jeg har ikke tenkt til tvinge henne heller. Hun elsker mat, grt, middag, morsmelkerstatning, velling (!), frukt, og vann p flaske. Snn er det bare! 

Selv om noen (som regel de som ikke vet hvor hardt jeg jobbet for faktisk amme!) har spurt meg om ikke det er p tide trappe ned uansett, s ble jeg veldig overrasket over min kjre pappa sin reaksjon...! Jeg forklarte nemlig igr at jeg ammet veldig sjeldent for tiden, og han sperret ynene opp - og spurte: "Er ikke det litt tidlig da? Det anbefales jo n at du br amme frem til de er to r hvis du fr det til!" Jeg skvatt. Litt fordi det var en overraskende ting si for en MANN (!) og to, en mann av hans alder og generasjon...! Endel av meg ble faktisk kjempeglad for hre at pappa penbart har lest seg opp, eller blitt fortalt at anbefalingene er faktisk amme til poden er 2 r! Ahh, min ammevennlige, herlige pappa! 👴🏼💛

Men s er det jo en liiiten positiv del med dette ogs da. Hvis man kan si det. Jeg begynner jo faktisk veldig snart p jobb igjen. Og selv om jeg bor typ 5 minutter unna arbeidsplassen, s ser jeg ikke noen grunn til ha ammefri fra jobb for lure M til ta puppen nr hun strengt talt ikke nsker den. (Behver den er vel en annen diskusjon - morsmelk er jo ypperlig som tilskudd av antistoffer, vitaminer og nringsstoffer hvis man har mulighet til amme!) Hun skal faktisk "oppdraes" av 3 mannfolk de neste 7-8 mnedene, og ingen av de har morsmelk i puppene sine etter hva jeg kan anta. Frst skal hun i bestefar/farfar-barnehage med svigerfar og min pappa (offshore-arbeidere sin langfri er virkelig gull verdt i slike situasjoner) og s skal Torben vre hjemme med henne i 5 mneder frem til barnehagestart i august. (Ser du ironien at jeg plutselig ble en av de som IKKE fr plassert ungen i barnehage nr de er 1 r? Ahh, the irony...! Men det er rett og slett ikke nok barnehageplasser!) Sum av summarum s er det kanskje likegreit at hun velger smokk, flaske og snuttefilt fremfor puppen. 

Men fifasen, det er en kjrlighetssorg alts! Fra gjre ALT for f ammet, s er det plutselig slutt, liksom...? Hva skjedde?! Og puppene tilpasser seg fint, mindre og mindre melk - snart er det bare trrmelk som serveres fra denne kua. Det fles s...trist p en mte! Og nr jeg tross alt skal p nytt kurs i januar, s er det viktig at jeg ikke ammer. Det er ikke anbefalt amme og g p Liveakurs samtidig. Jeg hadde nok ikke startet p kurset hvis jeg fremdeles hadde ammet.

S Jessica, neste gang vi sees s hper jeg du fortsatt ammer. 💕 Det er s utrolig koselig med amming, og jeg skulle gjerne gjort det fremdeles. Men her har jeg faktisk overlatt styringa til Maren, som har gtt fra ELSKE puppen til bruke de som trommer, klypeleker (fiifader s vondt!!) og tyggeleke. 

Jeg har forvrig tatt mye feil p denne reisen. Jeg lagde et innlegg om alt jeg trodde fr jeg fikk barn, og hvordan det faktisk ble HER!

...s kanskje Maren senere idag kaster seg over brda og vil ha pupp igjen? Da skal hun f! Puppene er faktisk i stand til lage melk etter behov, s om hun hadde trengt det s hadde jeg faktisk kunnet tatt opp igjen ammingen og fullammet igjen jeg - men det er faktisk ikke opp til meg...! 😅

Sleng gjerne ut sprsml om du har, men jeg vil ogs anbefale ammemammaer verdens beste facebookgruppe - Ammehjelpen! (Forvrig smekkfull av sertifiserte ammehjelpere, hvilket jeg forvrig ikke er...!) Den gruppen har vrt helt fantastisk vre en del av! TAKK, DAMER! 💛

Supporterfrue / Line Victoria

 

 

Formoppdatering #1 Tatt meg litt vann over huet.

Eventuelt

"Formoppdatering".

Eller vent:

"Form"-oppdatering.

Der satt den, tror jeg.

Wu!

Hvordan angriper jeg det jeg har utsatt meg for liksom?! Og skulle dele hvordan det gr, liksom? Jo n skal du f hre.

(Bildet er av meg da jeg jobbet som Divemaster i Egypt. Ja, det er under vann!  
Jeg fant ikke noe mer passende bilde. Dette bildet kan vi kalle: "Tatt meg vann over huet!" snn til nd.)

Det gikk helt fint den frste uka. Jeg spiste sunt, lite men ofte og gikk turer og var et par ganger trente. S kom lrdagen. Helt ut av det bl farer det en DEMON gjennom meg. Den velkjente sukker-demonen. Jeg har jo allerede kvittet meg med alt som kan minne om stsaker i skapene her hjemme, grunnet min svrt mangelfulle selvkontroll. Mangelfulle, faktisk. Hres ut som jeg har noe selvkontroll igjen, hvilket jeg ikke hadde p dette tidspunktet, men la oss heller si manglende selvkontroll da. Jeg raste rundt i huset p jakt etter raske karbohydrater. Fant en av de tre sjokoladejulekalenderene. pnet en luke. Skrapte med neglen p sjokoladen og suttet p fingeren. Da gikk jeg i en merkelig form for psykose. Det bikket over for meg liksom, litt som jeg tror det gjr for folk nr de vinner i Lotto. Jeg reiv opp kalenderen. Ikke en og en luke, men p kortsiden av brettet - og dro ut hele plastplata med 24 sjokolader spredd rundt. Snudde den opp ned p kjkkenbordet og MVLET i meg alle sjokoladene. 4 og 4 av gangen. Ikke bare EN julekalender. Men alle tre. Jepp. Alle tre kalendere gikk ned p hykant i lpet av en tid som selv Northug ville vrt imponert over. Etterp stod jeg s p julekalender-massakeren som hadde utspilt seg p kjkkenbordet. DER ser jeg en liten sjokoladebit p gulvet. Jeg kaster meg mot parketten for jafse i meg den siste biten. Full av hybelkaniner og noe litt sprtt (trket brd?) gikk ogs den uskyldige kalendersjokoladen ned i sluket. NOMNOMNOM. 

Jeg skammer meg egentlig ikke. Tror det er helt vanlig med oppstartsvansker. Mange har spurt meg om jeg skal ta Livea-kurset en gang til. Jepp, men med oppstart i januar. Planen er tilpasse kostholdet mitt litt frem til da, ved begynne bevege meg og spise sunnere. S kan det hende jeg er i noe bedre form til kursoppstart i januar.

Akkurat det at jeg ellers av dagene har spist sunt (til tross for kalender-fiaskoen) har faktisk gitt litt utslag allerede! Noen kilo ned faktisk. Sikkert bare vann, men pytt. Bittelitt lsere i strikken p den kembosvre joggingsen min. Fremdeles ingen av mine sexy (ehh... alt er relativt nr jeg kaller de sexy, dog) trusene mine passer enn, men s har heller aldri truser som ser ut som man er en surra svinestek vrt spesielt sexy heller da. 

S alt i alt - en god start! Ingen imponerende bilder vise dere forelpig, det kommer etterhvert som jeg fr trent meg opp litt mot! Jeg sprenger bde intim og kleinhets-skalaen nr jeg ber Torben ta bilde av meg. Flvt, sa jeg! 

Nuvel. det gr med andre ord i riktig retning, og mine to-tre treningskter er gull verdt for huet mitt. Jeg fler jeg liksom er p en mte igang. har ikke spinnet enn da, men har funnet frem spinningskoene! Husker du de? Jeg har skrevet om de rosa spinningskoene mine HER og flausen med de...Fortjener en reprise! (De l forvrig i garasjen p samme sted som da jeg etterlot de for 14 mneder siden.. 😐)

Snakkas!

🍕Supporterfrue // Line Victoria

 

Kalenderluke 5...

...og noen gleder seg penbart mer enn andre til kose seg med kalenderpuppen i kveld...

*gnir seg i henda*

😅😂

Husbyggerdrmmen som brast...

//Reklame for nettserien vi deltar i - "Hjelp vi feirer jul!" - med Torben og Line / Kiwi (Innlegget inneholder linker til episode 1)

Jeg tror ikke jeg vet om noe annet som pvirker stemningen negativt i et forhold mer enn husbygging. Om det er 300kvm eller 0,03kvm. Alt jeg har erfart er i grunn at det krangles bde om husplassering, utfrelse, teknikker, tidsbruk, samarbeidsvilje og ikke minst - oppgavefordeling. Torben og jeg hadde en husdrm som brast i gr. Pepperkakehusbyggingen endte i katastrofe, og det finnes ikke en eneste takstmann som ville godkjent resultatet. Da jeg inviterte pappa til knekke av en bit for smake p det istad, s rynket han tilogmed p nesa og takket nei. Og det er sjeldent min far sier nei til noe som inneholder sukker. 

HMS (Helse, Milj og Sikkerhet) er viktig nr man bygger hus, uansett om byggematerialet er pepperkakedeig eller trevirke. smelte sukkeret (knekk) som skal feste vegger, tak og trn sammen er ikke til spke med! Min strste knekk-skrekk (!) er brenne meg nr jeg styrer p kjkkenet, og det hjelper jo ikke at vrt fancy-pancy kjkken har stekeplater med pen flamme. (Innebygget gasskomfyr). Og nr jeg i tillegg ikke har noenting klart p forhnd - s ender det selvsagt med kaos nr det tar bare 1,5 minutt smelte det sukkeret i panna. Jeg trodde det tok MYE lengre tid!! I hvertfall nok tid til sortere byggevarene og finne en egnet tomt bygge p!

Vel - "klare sjl!" har alltid vrt en helt grei leveregel, og jeg ber sjeldent om hjelp. Litt fordi det i sfall da er Torben jeg m be om hjelp fra. Og jeg kan ikke ha en medhjelper p kjkkenet som tilogmed kutter lken feil! (True story! Nr Torben skal kutte lk s begynner han i midten! Han deler med andre ord lken i to halve og skjrer deretter lkringer. Det hadde vrt en helt grei mte gjre det p om du skal ha terninger eller smbiter til tacoen, men ikke lkringer! Torben ender bare med kutte av seg (enda flere) fingre nr han str med to sm halve lkdeler og en kemboschvr kniv, fremfor starte i den ene enden av lken og jobbe seg bortover! Og hva skjer videre med lken etter at den er delt i to? Jo, man ender opp med KASTE mesteparten av lken fordi Torben ikke tr skjre ringer av to sm halve, fremfor st skjre fra den ene siden og innover. Eller s blir det liggende en hel haug med halve lker i kjleskapet som aldri blir brukt. Klarer du se det for deg forresten eller m jeg vise deg med bilde?!)

Ok - here it goes:

(Nei, han skreller heller ikke lken fr han skjrer den i to like store halvdeler.)

S mange lkringer klarer Torben f ut av de to halve ("for de er s himla vanskelige skjre ringer p!") men ironisk nok s har han akkurat nok lkringer til legge p speilegg-brdskivene sine - s resten gr dessverre i spla eller blir liggende i kjleskapet i hp om at jeg trenger restene til noe. Men da har de allerede skrumpet inn til det ugjennkjennelige..

Skjnner dere problematikken? Og vi skal liksom samarbeide om pepperkakehusbygging? Nah.

Dere skjnner med andre ord at nr to personer med to vidt forskjellige kjkken-erfaringer krsjer, s var husprosjektet dmt til mislykkes. Torben med sine ungkarsuvaner p kjkkenet, og jeg med min manglende kjkkenerfaring generelt. (Her syns jeg det er greit sitre en kollega som sa: "-Jeg har kjkken bare fordi det fulgte med huset") Og la oss for all del aldri glemme Torben da jeg sendte han avgrde for kjpe avokadoer. Han kom hjem med mango. For han ante ikke hva han egentlig skulle se etter, og fordi nr han googlet "advokatoer" s dukket det i flge Torben opp bare "en haug med dresskledde menn". (!!)

Jeg trodde helt oppriktig at pepperkakehus kom helt ferdig satt opp i en stor pappeske og at det bare var sette igang pynte. Som jeg forvrig trodde var det enkleste i verden. Jeg har jo ogs sett s fantastiske flotte, pyntede pepperkakehus p det store internettet  der det kun ble brukt melis og nonstop. Trodde jeg. Visste dere at det ikke bare var melisglasur man bruker liksom? Neida, skulle egentlig vre masse mer i den svsen man bruker for pynte. Det hadde jeg ikke ftt med meg, og det forklarer kanskje hvorfor resultatet ble som det ble...

Jeg bad forvrig mine facebookvenner tidligere idag om sende meg pepperkakehusa deres. Bare for se om det gikk til helv... med de ogs... HEY! Se bare her! (Dette er bare et lite utdrag ass!)

...og s m Tina nevnes for et iherdig forsk da... "Inspirasjon vs virkeligheten":

 

Lo s jeg skreik! 😂😂😂 Hun kunne ogs melde om at hun ikke turde pynte det ytterligere, da det var fare for at det raste!" (Nok en husdrm i tusen knas, haha!)

Nr jeg ser resultatet til mine facebookvenner, s er det jo lov til spekulere i om Torben bevisst har sabotert husbyggerdrmmen p noe vis. Eller om jeg rett og slett klarte delegge det helt p egenhnd. Jeg fr la dere bedmme det.

Resultatet kan nemlig sees i frste episode av "Hjelp, vi feirer jul!" som er ute n, og tar selvsagt for seg husbyggerdrmmen vr. Du er mer enn velkommen til se hele frste episoden HER! som omhandler den hysteriske husbyggingen vi tok for oss denne sndagen. (Linkene sender deg videre til Kiwi sin hjemmeside som har laget serien vi deltar i!)

At det var...?! ;-)

PS: Noen som har et ferdiglaget og pyntet hus selge oss? Enkelte ting br man overlate til de proffe har jeg skjnt.

/Supporterfrue - Line Victoria

 

 

Hjemme alene! <3

Herligland. Helt alene hjemme!

Jeg er veldig heldig som har familie som spr om de kan vre barnevakt, det er ikke akkurat snn at jeg m ta mange telefoner for f alenetid. I gr sendte jeg Torben ut av huset, og leverte Maren hos besteforeldrene p overnatting. Jeg har hatt en kveld alene, senga for meg selv og sov til 10.30-ish. (Beordret Torben ned p gjesterommet nr han kom hjem fra kompiskjvelden, s jeg kunne dele senga med mac`en og resten av familien Kardashian. Ironisk nok skulle man jo tro at jeg fikk mengder av svn p den mten, men neida! Jeg sov dessverre MYE mindre enn nr Maren sover hjemme... 😐 Jeg sovnet nemlig ikke fr i 04-tiden. Ikke helt planen, haha!

Vknet til nyheten om at Maren hadde gitt besteforeldrene en lang og god natt svn, hun hadde visst sttt opp 08.30 - jeg lurer p hvordan dette skal ende nr jeg er tilbake 100% jobb i januar. Det fles veldig rart skulle st opp FR ungen sin, men kanskje det vil hjelpe legge henne enda tidligere? Gudene veit. Den tid, den bekymring. Hvordan gjorde/gjr andre smbarnsfamilier det med syvsovere..?

I morgen er det mandag. Jeg har litt lyst til driste meg til ta en spinningkt p kvelden, men jeg m nesten se ann tiden ogs. Jeg har hvertfall lovet meg selv at jeg skal bevege meg litt i morgen, s om det blir spinning eller langtur med vogna - det fr vi se ann.

Forresten - jeg har ftt noen sprsml i kommentarfeltet jeg kan forske svare p denne sndagen, syns det er viktig gjre det nr det dukker opp sprsml som krever raskt (?) svar! 

Fra: Lisbeth
Jeg m bare hre med deg- for vi har akkurat ftt ei lita jente for 11 dager siden.
Hun kom 10 dager fr termin men var liten (2500) og ville ikke suge p brystet med en gang.
S ene frste uken har vi matet med kopp, men n De siste dagene tar hun pupp. Da vi fikk streng beskjed av sykehuset om f henne opp i vekt har vi vekket henne hver 3 time for  Mate henne, men hun er helt i koma og vil helst sove til hun vkner av seg selv.
Vi lot henne sove i matt, da sov hun fra 12 til nrmere 6. S fikk hun mat nr hun selv vknet .
Hvordan gjorde dere d med Maren?! Sov hun sammenhengende lenge uten spise?
Jeg er s Bekymret for at hun ikke fr nok mat nr hun skal regulere seg selv ;(

Svar:

Hei Lisbeth, og gratulerer s mye med en liten frken!

Frst m jeg f si at jeg er takknemlig for at du henvender deg til meg nr du lurer p noe om veslejenta di. Jeg m dessverre fortelle deg at jeg ikke har noe som helst kunnskap, kompetanse eller utdanning innen det du spr om, annet enn at jeg har hatt en nyfdt selv..!

Jeg ville absolutt hrt p helsepersonellet i dette tillfellet, hvis de har bedt deg om vekke om natten.  Hun er liten i strrelse og behver komme seg opp i vekt, og da br man hre p helsepersonell sitt viktige rd om mate ofte (Nr hun ber om det og ikke sjeldnere enn hver 3. time) For gjre det s enkelt og behagelig for dere begge s ville jeg lrt meg amme liggende i sengen. Det er helt genialt! Da kan du lure inn puppen oftere, og det er veldig behagelig se p film, surfe eller sove mens du da ammer :-)

Maren var over halvannet kilo strre enn babyen din og la fint p seg fra samme dagen som jeg fikk melk. Hun tok puppen med en gang og jeg hadde ingen problemer med ammingen nr jeg frst kom igang.  Det var derfor ikke ndvendig for oss vekke om natten, selv om hun sov hele natten uten pupp igjennom fra hun nesten var nyfdt. Hun spiste seg dog opp p kvelden, hang i puppen fra 17.30-20.30 ca, og jeg lot henne gjre det. Hun spiste seg rett og slett opp fr en lang natt i svn! Hun var jo 3,7 kg da vi forlot sykehuset og hadde sykehuset bedt meg vekke og mate om natten s hadde jeg selvsagt gjort det. Jeg vet det er fristende la henne sove natten igjennom, men jo raskere du fr henne opp i vekt - jo raskere kan du la henne regulere seg selv etterhvert i samarbeid med HS/lege eller barsel. Det blir i sfall bare vekking i en periode, trst deg med det! :-) Hold kontakt med helsesster, barselavdelingen og helsestasjonen s mye du kan - de er tilgjengelige for deg og babyen din i disse tider - utnytt deg av tilbudet deres!

Nr datteren din blir strre og legger fint p seg s ville jeg ikke vrt bekymret for selvregulering. For det er jeg sikker p at hun  mestrer. Maren er litt spesiell snn sett, hun var ikke s flink til si ifra at hun var/er sulten. S jeg m faktisk passe klokka litt ogs. For Maren er s aktiv og sprudlende at jeg tror kanskje hun "glemmer" at hun er sulten. S jeg har litt faste tider p mating.Jeg tilbyr helelr litt for ofte enn litt for sjeldent! Pass p at hun har vte bleier, og er du noengang i tvil p helsesituasjonen til datteren din - ta kontakt med barsel eller helsestasjonen (eller legevakten!) Det fine med tiden n er at det praktisres en "Mor vet best"-filosofi p mange sykehus og legevakter, s har du en drlig mageflelse - nl ikke med ta kontakt med lege. Jeg vil ogs anbefale deg melde deg inn i "Ammehjelpen" sin facebook-gruppe p face, de er GULL VERDT!

Mitt beste tips forvrig, srg for at det er digg ha puppen ute til enhver tid i denne perioden! Ikke planlegg noe - bare ha babbsen i fanget eller sengen og ha puppen ute hele tiden. Ikke vent til hun HYLER av sult, gi mat ved hver minste signal eller tilby bare s ofte du kan :-) Og du -  det BLIR bedre alts! Jeg satt med puppen ute hele tiden de 2-3 frste mnedene. Savner den tiden faktisk....! <3  

Forvrig - du sier at babbsen helst vil sove videre nr du vekker henne om natten. Kjenner til det! Ved et par anledninger hadde jeg s melkespreng at alternativet var vekke Maren og amme eller st opp pumpe. Fordelen ved sasove var da at jeg bare vippet ut puppen og lurte den inn i munnen henens. Hun ammet med andre ord i svne. Maren kan noenganger bli trst i svne p kvelden etter at hun har lagt seg. Da kan jeg faktisk bare gi henne en flaske i svne. Hun sover med andre ord mens hun fr flaske, pner ikke ynene engang. Men det m jeg faktisk snart slutte med, for n har hun ftt tenner som skal pusses fr leggetid...!

Hold meg gjerne oppdatert! Hper hun snart gr opp i vekt, og at du kan la henne sove videre uten mtte vekke henne :-)

/Supporterfrue - Line Victoria

Marens (8mnd) hjemmelagde pakkekalender.

S var dagen der da. Dagen alle pepret sosiale medier med sine julekalendere. Fantastisk flotte julekalendere - m si jeg er imponert! Glanset papir, slyfebnd, glitter, klistermerker, pene poser og esker, fantastisk plassert p et hytidelig sted i huset nummerert sirlig fra 1-24. #endeligiml #nkanjulakomme #vrtvkeni5dgn #mammaelskerdeg

Mange har skrevet til meg og sagt at de syns det er trist at Maren (8mnd) ikke fr pakkekalender av meg. "S grusomt flt!" har faktisk noen skrevet til meg. (Som jeg, helt rlig, syns er en veldig pussig setningsoppbygging. Kan man si "Grusomt flt!" om noe? Blir ikke det litt smr p flesket, typ? Men hey, hvem faen er jeg til krangle p hvordan du skal ytre deg til noen som ikke deler samme mening som deg i pakkekalenderhysteriet. Jeg er jo tross alt en mamma som BARE kjper billig sjokoladekalender og serverer diabetes, overvekt og ADHD i 24 dager til ungen min uansett.)

Vel, hun er som sagt 8 mneder - verken sjokoladekalender eller pakkekalender faller i smak der i grden. S jeg lagde en flott og utrolig lite tidkrevende pakkekalender til Maren i r:

Ja. Puppekalender.

Til dette trenger du:

🎁 En pupp med morsmelk. (Fortrinnsvis din egen)

🎁 En tusj

🎁 Evnen til skrive disse tallene 1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11-12-13-14-15-16-17-18-19-20-21-22-23-24 p din egen pupp. (derfor fortrinnsvis din egen pupp, ingrediens nr. 1 som nevnt over.)

Torben tok forvrig saken i sine egne hender og kjpte sin egen julekalender. Jeg skulle gjerne lagt ut bilde, men den inneholder alkohol - s jeg er stykt redd jeg kan bli dmt i diverse foraer for snikreklamere for julekalenderen som inneholder 24 flasker med assosierte, brune, bryggede, flytende greier. Etter at jeg proklamerte p riksdekkende TV at mannen min fikk ordne seg selv om han ville ha kalender, s gjorde han nettopp det. Flink fyr.

Snakkas! /Supporterfrue - Line Victoria

 

🍕 Flg Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER // Snapchat: linevictoriahus 

 

LGNER!!!

"-Bare en til, s er vi ferdig!"

Ikke sant man bare HATER det nr instruktren driver lurer deg p den mten? 

Greia var at jeg hadde meldt meg opp p en spinningtime. Men med en kid som sover til langt ut p dagen, s rakk vi det ikke. (Sorry ass, men jeg setter ikke p vekkerklokka klokken i mammapermisjonen min ass, et sted gr genseren)

Jeg spratt opp i 9-tiden, fikk p meg noen filler og pakket Maren inn i ullklr og kjredressen sin. Inn i bilen med diktatoren, og jeg merket at hun begynte bli litt trtt allerede. (Hun kubber relativt fort etter frokosten) Det blir gy ha henne frste gangen i Barnekroken p treningssenteret som trtt, uengasjert og lat, men neida - hun fant seg SVRT godt til rette blant haugen av leker og den herlige damen som jobber der, hun skulle IKKE sove nr det var s mye spennende som skjedde! (Var en 1-ring der ogs, alltid stas med bittelitt strre barn!)

Anyway. Jeg visste at spinningtimen jeg egentlig skulle p var ferdig, s planen var litt mlleging og kanskje litt styrke. Men jeg ble lurt inn i salen p en eller annen basisballtrening. Der du spretter rundt med en stor sort kule der jeg som oftest velger meg bare 4 kilosen for slippe svette s mye. Du veit.

Jeg skjnte fort at treningsgenseren jeg hadde tatt p meg mtte av. Fasen heller. Hadde ikke planlangt trene i singlet. S verken deodorodos eller hvel hadde stiftet nrkontakt med armhulene mine den morgenen, men jeg lot det st til. Jeg skulle jo  egentlig spinne, ikke imponere med duskene under armene mine liksom.. 

Etter noen runder med den svarte ballen, roper min favorittinstruktr Nancy ut: Bare en til, s er vi ferdige! Herreguuuud, s fort denne timen gikk da! Jeg som hater styrkekter! Herlig, dette kan jeg virkelig leve med!

Ny velse og Nancy roper etter 3-4 minutter: "Sett inn ndesttet n, s er vi ferdige!" Jeg gav gass nr jeg s lyset i tunnellen.

Havner p gulvet med ballen p magen for litt sideflesk-trening. Noen minutter senere - Snaaaart ferdig n, jenter! hyler miss Speedy med mricn akksent. 

What?

Jeg bare:

🐷

Jeg gjr motvillig velsene. 

Hun roper igjen: Bare tooo til, you are awesome, guys! Siste n!!

Da gr det opp for meg. HUN DRIVER JUGER!

Hun snakker nemlig om velsene nr hun sier at det er siste, snart ferdig, sett inn ndesttet n mot slutten! Alts - Det er sikkert 100 velser i en time! S nr hun skrek seg illrd om at DETTE ER SIIIIIISTE!!! s snakket hun om siste i akkurat den velsen og IKKE hele treningskta, liksom! 

Jeg s p klokka. Fyfadermeg. Det var fremdeles 40 minutter igjen av timen.

Tok bilde da. For dokumentere at jeg hadde vrt der liksom.

Snakkas.

 

🍕 Flg Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER // Snapchat: linevictoriahus 

Dag 1.

Min aller frste mledag.

TAKK for fantastiske tilbakemeldinger p innlegget mitt igr. Jeg er uendelig glad for alle de positive heiaropene i kommentarfeltet, bde p bloggen og p facebook. Jeg er s glad for alle kommentarer, og er glad jeg bestemte meg for poste innlegget.

Idag stod jeg opp og visste hva jeg hadde i vente. 

Jeg har veid meg. Jeg vil egentlig ikke forelbig si noe om vekta mi, for alle kropper og all vekt er s himla forskjellig fra kropp til kropp. Man kan helt fint veie et tresifret tall og ha god helse, ha en sunn kropp og se fantastisk ut, s tallet vil jeg ikke ut med med det frste. Er det en ting jeg har lrt meg s er det hvertfall at helse ikke kan defineres med et tall p vekta. (Og det gjelder BMI-tallet ogs, som jeg i s mange r har prvd se bort ifra - men som jeg ved en trist anledning ble introdusert til i forbindelse med graviditeten av en person i helse og omsorgsetaten hvorp jeg startet en voldsom diskusjon. Kan vel trygt si at hun var gammeldags, jeg var full av hormoner og vann og jeg s henne aldri igjen.)

Enkleste mten m jo vre bilder. S jeg har tatt bilde av meg selv i alle mulige fasonger og stillinger idag. Spesiell fotoshoot kan man vel si..! Med mobilen i hnda, og favoritttightsen p - ikke lov til finne en flatterende vinkel eller holde inn magen. Faktisk ganske slitsomt for psyken!

Jeg har mlt meg med mlebnd og jeg har funnet frem gode sko. Jeg har ogs begynt svidt sortere treningsklrne mine, og jaggu har jeg noen +25 kilo`s treningsklr liggende. Pussig det der, mener jeg kastet alle mine stor-strrelse-treningsklr med et stort glis for et par r siden..? Hah! Den som lodde sist ledde ikke latteren sin igjen, for si det snn! Makkapakka, ironien er at jeg passer perfekt i gravidtightsene jeg fikk av Iril, venninnen min. Som jeg forvrig aldri egentlig fikk brukt noe srlig siden bekkenlsning ble skrevet med store bokstaver p helsekortet mitt ganske tidlig i graviditeten. 

Men hey, jeg har funnet en fin mte gjre dette p. HER er nemlig mitt ml:

Her var jeg, om jeg fr si det selv - i ganske god form. Og se s bra jeg har det! Jeg vil passe inn i sykkeloverallen min igjen, den gr tightsen jeg alltid flte meg s fin i og - HOLD IT:

...finne frem singletter igjen! (For de vet jeg ikke hvor ble av da jeg i harnisk og sinne kylte ut alt av for smtt treningsty ut i boden. Gravid kvinne full av hormoner og vann er ikke glad i for trange singleter som kryyyper oppover og samler seg under puppa, bare sier det!)

For min del er snart den frste dagen over. Og dette er som regel den vrste dagen. Hvorfor? Fordi jeg veldig ofte sier til meg selv at "-Jeg kan jo starte i morgen istede, det er jo samma om jeg starter idag eller i morgen!" Men s snart dagen er over s er jeg jo igang. P ekte liksom. 

I morgen blir det antageligvis litt spinning p morgenkvisten. Jeg skal tilogmed driste meg til ta med meg Maren til Barnekroken (barnepass p treningssenteret) - det blir spennende! 

N m jeg faktisk sette meg i sving - har et par ting p tapeten:

🏁 Finne laderen til den dyre pulsklokka,

🏁 Lete frem gnagsr-padsen til rassen min (alle tre!),

🏁 Snuse meg frem til de rosa sykkelskoa

🏁 Grave frem pulsbeltet mitt.

Flg meg gjerne p instagram eller snapchat, brukernavn: linevictoriahus 👊🏼

/Line Victoria - Supporterfrue

 

 

N er det nok. Dette er slutten. Eller begynnelsen om du vil.

(Advarsel: Langt innlegg)

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Og faktisk vet jeg ikke hva jeg vil med dette innlegget fr jeg kommer til slutten og begynner konkludere med meg selv alt jeg har skrevet. S n skriver jeg uten filter. Og antageligvis kommer jeg til trykke publisre fr jeg rekker angre meg. S er det UTE liksom. Uten angreknapp.

Kanskje jeg skal begynne med si at det er SLITSOMT prve omstille kroppen p et sunnere kosthold og prve vre litt sprekere? Jeg merker at motivasjonen liksom ikke akkurat er der. Jeg fler liksom at alt etter 20.00 er MIN tid, og jeg kan gjre hva jeg vil. At jeg nesten fler jeg m belnne meg selv for ha holdt ut hele dagen med tempo-kidden, sunn mat, litt sunn bevegelse og det faktum at jeg faktisk HAR droppet et par usunne mellommltider i form av sjokolade eller berlinerbolle. 

S hva skjer? JO, jeg kaster meg over pepperkakedeig eller kjeks jeg finner i skapet. Jeg er ikke engang s fin p det at jeg velger meg ut noe som er digg, engang. Jeg rett og slett, frtser. Plegg, cookies, frosne lefser. Smgodt, popcorn, potetgull. Kjeks som er gtt ut p dato og jaggu bljer jeg nedp vrterl, selv om jeg nesten ikke ammer lenger og ikke lenger trenger holde produskjonen oppe med vrterl.

Jeg s et bilde av meg selv idag. Et bilde der jeg ikke selv har hatt regien p bildet. Der jeg ikke selv kan bestemme lyssetting, vinkel eller utsnitt. Og i genseren jeg til vanlig fler meg fin i, s s jeg rett og slett ikke ut som meg selv lenger. Jeg ble s trist. Fargen i ansiktet, formen p klrne mine, poser under ynene og de trillrunde sm ynene mine i et bollerundt, slitent ansikt . Akkurat i det sekundet det bildet ble tatt, husker jeg at jeg var s trtt og lengtet etter kaste meg i senga og sove. Selv om jeg hadde sovet 11-12 timer den natten. Og tilogmed en nap p sofaen i 16-tiden. Men jeg var ikke i underskudd p svn, skjnner du. Jeg er i fullstendig underskudd p trening og mosjon.

Jeg har jo hele tiden tenkt at det viktigste er at jeg selv fler meg vel. Og det gjr jeg jo, til en viss grad. Jeg liker hva kroppen min har gjort. At den har tlt det jeg har utsatt den for i 9 mneder. Og forsvidt mnedene etter, i denne babybobla jeg har vrt i.

Og det er helt greit det ass! HELT GREIT! Angrer ikke et sekund, jeg! Det som er spist er spist!

Det jeg IKKE syns er greit er at jeg syns det er et ork g til postkassa. Eller lfte kidden vr fra gulvet. Eller trille turer i litt hyere stigning enn bare akkurat opp den lille bakken vr opp til innkjrselen vr. Bye meg ned for plukke opp leker. Bli sliten av danse med babyen min til julemusikk. G rundt og vre ddstrtt uten overskudd til tross for 12 timers sammenhengende svn. Sliten i kroppen. Fordi den er tyngre og fullstendig utrent. Jeg har ikke eid et snev av lyst til tre inn i spinningsalen, eller ta p meg mine nesten ubrukte joggesko. Ja, det gr ut over meg og mitt sinn - men det gr ogs utover Maren. Hun har for tiden en veldig tiltaksls mamma. Og hun er riktignok bedagelig anlagt den frkna der, men ikke s bedagelig anlagt at hun kommer til syns det er greit at mamma ikke orker holde tritt med utviklingen hennes.

Jeg har kanskje gtt ned 5 kilo siden jeg kom hjem fra sykehuset. Fordi jeg har kuttet ut godteriene i ukedagene. Det er bra det ass, for godteri har aldri vrt spesielt sunt uansett. Jeg har fremdeles endel igjen p kroppen som tynger meg. For det er FAEN ikke lett finne motivasjon nr alt av treningsklr ikke passer. Og det kjennes veldig godt p kroppen at den er en anelse (!) strre enn den var fr jeg ble gravid. Det kjennes egentlig ut som jeg gr drasser p bde tung ryggsekk og poser med tunge varer hele tiden. Indirekte gjr jeg jo ogs det. Problemet n er bare at kroppen sier ifra med vondter bde her og der, at jeg ikke er i spesielt god fysisk form. Det merkes s ufattelig godt. Og det gjr meg enda tristere. Tenk at min fantastiske kropp blir s til de grader mishandlet i etterkant? DET er takken for utsette kroppen for den pkjenningen en gravitidet, fdsel og barsel er liksom - der alt har fungert som det skal (med unntak av de "vanlige" plagene man fr i graviditeten + bekkenlsning dog) - s takker jeg kroppen med ikke gidde holde den i form? Gi den litt srt trengt bevegelse. Eller ke pulsen et par-tre ganger i uka. Fy faen s slemt mot kroppen min.

Jeg fler at jeg er s lei meg for at jeg ikke har noen penbare rsaker jeg kan skylde p. Jeg kan selvsagt skylde p at jeg har fdt et barn og alt det der og hva det innebrer, men med all den tid jeg kunne trillet turer i fint vr (Maren er fdt i mars og jeg har hatt mammapermisjon) har gtt med p manne meg opp. Manne meg opp til ta p meg noe annet enn den deilige joggebuksa og flippflopsa. Mannet meg opp til g en tur i det fine vret istedefor sitte inne i min egen lille, trygge babyboble. Jeg har ikke pleiet kroppen med noe mosjon, og det merkes i hvert eneste knirkende ledd og hesblesende tunge pust. 

Jeg tror helt oppriktig at jeg m starte nederst (bokstavelig talt) og f p meg de fornuftige skoene og bevege meg. G. Etterhvert finne frem spinningskoene. Kanskje se at de fine treningsklrne mine begynner passe igjen? Det er nemlig bare en bonus om jeg gr ned i strrelse, fler jeg. For det handler KUN om helsa i denne omgangen. Vekta vil jeg ikke henge meg s opp i, for den vet jeg flger kurven etterhvert som jeg dropper sjokolade som mellommltid og spinningskoene mine klikkes fast i pedalene etterhvert. Det er kroppen min jeg er opptatt av, og fremdeles snakker jeg ikke om strrelsen. Jeg kan helt fint leve med strrelsen - men jeg vil ikke fle meg som jeg gjr. Fysikken og kjemien er virkelig helt ute kjre, dessverre. Det er s trist egentlig, at jeg har latt det skure og g i s lang tid! Og jeg kan ikke si at jeg har s mange unnskyldninger hvile meg p heller?! Drmmen er ikke bli en sylfide i bikini, men ha overskudd og energi til takle dattera mi!

Jeg tror jeg m presse meg litt mentalt ogs. Rett og slett vre litt mer pen. For da er det litt vanskeligere feile. Jeg har kontaktet Nancy atter en gang. Jeg har innsett at jeg ikke klarer benytte meg av det jeg lrte p kurset jeg gikk, dnn alene. Min motivasjon har alltid vrt se forbedringer raskt. S ja, jeg m faktisk g hardt ut for finne motivasjonen min igjen. Den motivasjonen som gjorde at jeg for kort tid siden trente flere ganger i uken, var aktiv og sprek - og hadde tonnevis med overskudd. Den spreke og sunne kroppen og motivasjonen vil jeg gjerne ha tilbake. Den kroppen som etter hver eneste treningskt takket meg for vel blst arbeid - jeg flte meg p topp bde mentalt og fysisk - og jeg vil tilbake dit. Jeg vil ikke vre den slitne, trtte mammaen lenger. Og jeg tror de rundt meg vil bde takke og glede seg over at jeg gjr dette for helsas skyld. Og merkelig nok snakker jeg fremdeles ikke om tapte kiloer (for det vet jeg jo forsvinner slik som forrige gang, det er jo bonusen med trene noenganger?!) men jeg snakker om overskuddet det gir meg. Mobiliteten. Gleden i trene. Mte sofakjrringene ved kaffeautomaten p Nr1Fitness, som jeg er s glad i. (Dere vet hvem dere er, alle sammen! Fineste og mest motiverende folka jeg veit om!) Sprette opp av senga om morgenen, eller legge meg med et smil om munnen om kvelden - vel vitende om at kroppen takker meg for treningen eller gturen jeg har tatt den dagen, fremfor ligge p stuegulvet som en skadeskutt elg som ikke kommer seg raskt nok p beina igjen til ta igjen kalven som krabber mot trappa. (True story. Maren krabber fortere enn mora si for tiden.) Jeg var s GLAD nr jeg fant tid til trene og mosjonere - jeg vil s gjerne tilbake dit! 

Jeg gidder ikke holde noe slikt hemmelig for noen. Egentlig vil jeg at s mange som mulig skal vite om det, slik at motivasjonen blir enda strre. At folk jeg mter er klar over det. For i 8 mneder har jeg laget meg en haug med unnskyldninger for ikke g trilletur, ta en tur ned p treningssenteret eller g sndagsturer med familien. Jeg har hatt EN spinningkt p disse 8 mnedene, og det til tross for at jeg ELSKER spinning! Det er ikke greit ovenfor kroppen min, jeg er sikker p at den savner de helsemessige fordelene trening gir.

Oppskriften? Vel, det blir suksessoppskriften jeg gjennomfrte da jeg gikk p Livea Livsstilskurs. Jeg skammer meg aldeles ikke over at jeg havnet tilbake i gamle synder da jeg ble gravid (null trening og et forbasket drlig kosthold) - for det er slikt som skjer nr verden snus p hodet i frst 9 mneder med graviditet og deretter 8 mneder med en barselboble der huet er i ganske stort kaos. Det blir ikke en modifisert utgave som jeg hpet jeg klarte gjennomfre forrige gang jeg skrev om dette p bloggen. For det gikk ikke. Jeg m starte p scratch. Om igjen. Jeg m nok g hardt ut og bite tenna sammen for f kustus p treningen og kostholdet mitt. Og for sitre en annen Liveadeltager med stor suksess - "Hva er vel 16 uker av ditt liv? Ingenting! Forrige gang srget de 16 ukene for f meg til elske trening, spise sunt og variert og ikke minst - gi meg venner for livet. Bde venner i joggesko, tights, aerobicdrakt med tyllskjrt og gullpaljettkjoler! 

Framover n kommer jeg til blogge litt om dagene i endring. Og hvordan huet mitt henger med p dette. Jeg trenger virkelig skrive ned tankene mine et sted, slik som jeg gjorde forrige gangen p Livea. Og s driter jeg i at det er tusenvis som leser det. Det hjalp meg s enormt forrige gang, og mange lesere var direkte rsak til at jeg beit tenna sammen og gnna p. Og ja. Jeg lover vre rlig i ukesoppdateringene mine. Slik jeg faktisk alltid er nr jeg blogger.

Line Victoria - Supporterfrue. 

PS: Legger ved noen bilder der kroppen min hadde det helt suverent. Jeg trente, hadde overskudd, massevis av energi og var i godt humr. Bilder som dette gjr meg s motivert, jeg vil s gjerne tilbake til dette!

Brotorvetlpet - mitt aller frste lp! (Jeg grt av glede p dette bildet, derfor et litt underlig ansikt...!)

Min elskede sykkel (Morgengave fra Torben) som var flittig brukt! 

Gjennomfrte en gyal drm om vre drillpike, og jaggu var jeg med p et uhytidelig mesterskap ogs - som vi VANT!

De deilige jentene mine... Paragrafryttere, RS-trupp og ikke minst mine beste treningspartnere... <3 Jeg hper jeg klarer ta dere igjen, og fortsette der vi slapp! 

N skal jeg faen meg g for GULL igjen. 

 

 

 

 

 

 

Strekkmerke-oppdatering!

Reklame (affiliatelinker for produkter jeg har brukt fra Lyko)

(Bildet tatt halvannen mnede etter at jeg begynte smre meg - merk at jeg "lfter" og strekker magan for vise de n falmede tigerstripene mine. Er dere KLAR over hvor vanskelig det var ta det bildet der?!)

En ting som irriterer meg grenselst er at jeg aldri fikk tatt et skikkelig bilde av strekkmerkene jeg fikk under magen for noen mneder siden da jeg hadde fda. Jeg brukte nemlig hele graviditeten til smre meg med en olje jeg fikk av svigermor, og det dukket ikke opp ei eneste tigerstripe. Trodde jeg da. For nr jeg smurte meg med denne oljen, s var det et sted jeg faktisk glemte smre, og det var under magen, rett over tisselura liksom. Under magen, p en mte! Jeg flte liksom ikke at jeg var sprengt i strrelsen s langt ned p magen, s jeg smrte med oljen p alle stedene jeg flte strakk og strakk etterhvert som magen vokste. Rundt navelen, p siden, p hoftene og ja - alle stedene jeg flte det kom til revne i huden etterhvert som babbsen vokste seg stor og sterk der inne i magehuset. Jeg nevnte litt p at jeg smurte meg tidligere nr jeg var gravid og det var flere av dere som spurte om den, men jeg ville ikke "reklamere" for noe uten at jeg visste det med sikkerhet at det faktisk funket. 

Da ungen var poppa og jeg endelig fikk se under magen igjen, (Les: Jeg lftet opp den relativt plsete magen for lete etter tissen min) s penbarte det seg noen tigerstriper. Ikke at det plaget meg, men jeg skjnte jo kjapt at det var jo det omrdet jeg ikke smurte, og det var nyaktig der jeg fikk stripene mine. Bah! De var ganske illrde, akkurat som rare sprekker og flekker over tisselura mi..

Oljen jeg fikk av svigermor, fant jeg igjen da jeg ryddet p badet her forleden. Det stod bakp at den kan fjerne eller falme tigerstripene etter at de har dukket opp ogs, og jeg er jo s lett pvirkelig av reklame at jeg begynte smre for noen uker siden. Og veit dere hva eller? De begynner faktisk falme! Alts, p noen uker (halvannen mnede siden jeg rydda p badet) s kan jeg nesten ikke se stripene mine engang! N har jeg ikke noe annet enn en litt blubbete mage som avslrer at jeg har hatt mageboer der for en stund siden, jeg ble nesten litt lei meg over at stripene forsvant s fort - for det var jo liksom mitt synlige, kroppslige bevis p hva jeg har vrt igjennom, n er jeg bare gladtjukk liksom. BAH! S kan jeg selvsagt angre p at jeg ikke var enda mer iherdig p smringen under graviditeten, men det sies jo faktisk at strekkmerker er genetisk og hormonelt, og ikke egentlig kan smres vekk. Vel, hva vet jeg..? Eneste jeg kan referere til er at jeg ikke fikk strekkmerker der jeg smurte godt, men fikk stripene mine der jeg IKKE smurte. Jeg aner ikke om det er tilfeldig eller ei. Men det er ikke tilfeldig at de har falmet de siste ukene, det er jeg overbevist om! 

S n kjrer jeg p med denne oljen overalt der jeg har arr. Og jeg skal innrmme at jeg har ikke vrt sinnsyk god p smre meg to ganger daglig, liksom..! Jeg smrer nr jeg husker det. Men det funker jo penbart selv for den mest distr, og det likes veldig godt. Beste tipset er ha den p nattbordet om du er smelt p tjukka, s kan du f mannfolket ditt til kna inn magen med oljen p kvelden. 

Hvis du har lyst til kjpe oljen s virker det som det er en bra dag shoppe den p, jeg oppdaget jeg nr jeg skulle inn kjpe mer av oljen at de plutselig har 40% p den HER - hvilket betyr at du fr 125ml (Det holder for en hel graviditet og vel s det!) til nesten halve prisen! (Linken er en affiliatelenke) Ikke nok med det - men akkurat idag er det 3 for 2 tilbud ogs, snn i tillfelle du vil kjpe noe mer denne Black Friday...! 

Om du ikke har behov for den, s har du kanskje en venninne som er smelt p tjukka eller akkurat poppa unge? Da kan dette vre en fin venninnejulegave eller babyshowergave. Det er alltid sykt hyggelig f en gave selv ogs :-) Ogs skal den funke p alle slags arr, ujevn hudtone, aldrende hud, dehydrert hud - ja, en liten magisk olje for en som kan huke av ALT p den listen gitt...! 

...og mens jeg er igang - husker dere jeg farget hret lilla for noen uker siden?

Anyway, noen av dere har etterlyst hva jeg brukte - og den dukket opp nr jeg nettshoppet istad. (Nei, jeg tr ikke kjpe den igjen... Jeg fler meg relativt ferdig med hrfarge som funker litt i overkant bra...!)  Du finner mitt lilla hr HER! (Affiliatelenke)

"Jvla pakkekalenderhater. Hper du blir pkjrt av en trailer....."

Takk for alle tilbakemeldingene fra de siste dagers begivenhet om pakkekalendere. Takk for bde negative og positive.

"Jvla pakkekalenderhater. Hper blir pkjrt av en trailer og fr litt perspektiver p NORSKE TRADISJONER."

Og jeg bare:

Eller hun som skrev mail til meg at det var synd p Maren som bare fikk sjokoladekalender og hadde en drlig mamma som ikke brydde seg.

Eller alle de som fikk mme tr og ropte hyt at de elsker pakke pakkekalendere, liker tradisjonen, var fornuftig i kjpene sine og likte se barna bli glade. Jeg snakket jo ikke om dere - jeg snakker om de som kjper pakkebnd til 800 kroner for lage samme julekalender som en annen mor som har satt standaren p Instagram.

Eller alle de som er enige med meg at det bruke 1,1 milliarder kroner p pakkekalendere er langt over styr allerede FR gavebonanzaen p julaften! 

Eller du som sendte hatmelding fordi du ikke fikk ljulekalender av kona di i r. Sorry Torben.

✌🏻Supporterfrue Line Victoria

Nyhetskanalen, privatsjaffis og minigris.

Okey. Jeg skjnner at dere er bekymret for meg. 

Frst oppdaterer jeg facebooken min denne morgenen at jeg er p jakt etter en minigris jeg kan lne og at jeg kan kontaktes p privatmelding for mer info. S avslutter jeg dagen med poste at vi sees p Nyhetskanalen klokken ca 09.00 i morgen tidlig. "-Hva har Line gjort med minigrisen som gjr at hun havner i Nyhetene?" tenker du sikkert n... Nah, du fr se i morgen tidlig. Samtidig s er mitt glamour-lse liv i morgen da alts fullspekket med gjreml. Gjest hos TV2 nyhetskanalen klokken 09.00-ish, time for dekkskift klokken 10.30, deretter frisr klokken 12.00. (Hvilket kommer til ta noen timer.) Jeg begynner skjnne at det er jaggu HARDT vre blogger i 85% mammapermisjon!

Som om ikke DET er nok, s har jeg ftt meg privatsjaffis idag. Jepp - Torben trenger ikke lenger kjre rundt med en "L" bakp bilen. Stakkars Torben, 18 r etter at han fylte 18 r - DA bestemmer Torben seg for at "frerkort er en fin ting ha!".  Det har jeg riktignok sagt siden september 2001 - da fikk jeg frerkortet mitt. Tok riktignok 3 forsk p teorien og 4 forsk p oppkjringen men HEY - jeg fikk den tilslutt! Torben naila begge deler p frste forsk. Flinkis. S n er min tid som sjaffis hele tiden over. N skal Torben f bile masse fremover! HURRA!

Nei, Skattetaten. Frerkortet til Torben er ikke sponset. Dette er ikke reklame. Bildet har jeg tatt fra trafikkskolens facebookside. 

Jeg gr legger meg n jeg. Snakkas.

/Supporterfrue

 

Tenner, punkterte pupper og syre-tv.

Ok. Jeg trodde kanskje at ungen min var litt unormal nr det kom til utvikling. Men jeg har heldigvis blitt klubbet ned av min fantastiske Helsesster Elise som forteller meg at alt er like normalt som det er unormalt her i grden. 

Det var dette med tenner da. I snart 8 mneder har hun imponert venner og bekjente med ta det gamle partytrikset til mamsen og putte hele knyttneven inn i munnen for gnage. 

Tennene er rett rundt hjrnet sa folk.

Ja, tenner er rett rundt hjrnet, fortalte jeg folk.

Om rett rundt hjrnet er typ ventetid p nesten 8 mneder, da.

P dpsdagen stod jeg der i bunaden og skulle f p henne den hvite bodyen og stmpebuksa. For en gang skyld l hun ikke som en illsint mark p speed p stellebordet. Hun l gliste til meg. DER. En sylskarp haitann med knappenlshue-strrelse. Jeg stakk fingeren inn og kjente. Sylskarpt, ja! Kjente meg velsignet som ikke har merket dette ved amming. Eller har jeg kanskje det? Hun har en tendens til bite med gommene nr det begynner g tomt for melk, eller hun kjeder seg. 

Jeg lo litt for meg selv. Typisk da, at p selveste dpsdagen kom tannen med alt det jeg trodde det innebar. Det er nemlig ganske vanlig at arvingene blir litt ustabile i humret nr tennene kommer. Men ikke Maren da. Som er en evig lykkepille. S hun var om mulig enda blidere. Bombe da, hun hadde alles oppmerksomhet i mange timer denne dagen - da er hun storfornyd. 

Anyway - n har jeg tennene hennes under oppsikt. En tann i overkjeven og to stk er p vei ut nede. Hun virker ikke til ha noe klabb og babb i forbindelse med det - bare sikler bittelittegranne mer. Noenganger ser hun rett p meg, og gliser med den lille, spisse haitanna si. Som en slags reminder om at ammeslutt kanskje er nrt foregende. Den sylskarpe saken der vs mine utsugde, myke brystvorter = AU. Puppene mine skrumper seg av tanken. 

Den tyggegiraffen jeg kjpte til blodpris er ikke spesielt interessant. Hun har en gul badeand i hnda til enhvert tid. Gnukk, gnukk. En pose med 7 badeender kostet typ 20 spenn. Det enkleste var i grunn det beste, ja. Det gnukkes gummi mot gommer og sylskarp haitann hele tiden. En vakker dag fr hun tak p den gule anda, punkterer og slakter den snart, mens hun er inni PlinkiPlong, Makkapakka og Tomlingenes verden - bare vent. (Drmmehagen" er helt sjukt, men hun liker det. Torben og jeg er ikke langt fra klikke mentalt i vinkel av den syre-serien der ass..)

Hun har ikke for vane bli satt i tripptrapp-stolen for se p tv. Men denne sndagen var rett og slett vippestolen til vask etter et lite uhell med en grtmos-pose. S da ble det ndlsning idag. #momoftheyear

// God sndag videre! Supporterfrue - Line Victoria 

La oss bare klippe av hele dritten!

Akk.. Det hret mitt alts.. Det er for langt til gidde gjre noe med det annet enn ha det i en knoll p toppen. Jeg orker ikke vaske, gre, stryke, flatte og dolle det opp i hverdagen. Og n som det er et himla grelt lillaskjr i det etter episoden med en viss id som dessverre ble satt ut i verden uten noen som helst tanke p konsekvenser, s er jeg veldig i tvil p hva jeg skal gjre med hret nr jeg skal til Ingunn til uken.

Jeg har veldig lyst til klippe det ganske mye igjen. Jeg tok et skikkelig jafs av det, men det bare vokser og vokser. Og med den knollen p topp s blir det bare sykt tungt og flokete etterhvert, og det motiverer hvertfall IKKE til gidde gjre noe sveisent med manken. Skal jeg pynte meg s blir det vaske det og ha det i hestehale liksom. Triste greier. Kanskje noe slikt som dette?

Jeg tenker litt denne lengden over egentlig. Tenker at det da er greit ha uvasket hr og ikke kranglet med brsten p noen dager med den lengden. For nr jeg en sjelden gang krangler med balsam og hrbrsten ser jeg forvrig slik ut etterp: 

Men det er for mye holde styr p. Jeg er utrolig lat. See.. Hva tenker dere om sveisen under? Er det godkjent mammasveis eller ikke? Fargen vil nok bli veldig mye blondere. For f bort det lilla som sitter fast n, s m vi nok delegge det ytterligere for f en noenlunde mer levelig farge er jeg redd... Stakkars frisren min, hun kommer til bli overarbeidet til tirsdag..

Yei or Nej? 

Takk for tilbakemeldinger. Jeg elsker at dere har mer peiling p dette enn meg selv. 

Skrivesperrebloggfyll.

Jeg googlet "sprsml til bloggen" og fant disse sprsmlene. I grunn bare for holde meg opptatt mens M sover ettermiddagsnappen sin. 

1. Har du et mellomnavn? Ikke n lenger! Jeg het tidligere Evensen i tillegg til Husby, men det ble jo fryktelig langt, gitt! Heldig er jeg som klarte overbevise Torben at vi skulle "lage" et nytt etternavn. Etternavnet vrt er Husby-Srensen, Med bindestrek. Det var viktig for meg holde p Husby-navnet ogs. Husby er med andre ord ikke mellomnavnet mitt. Faktisk mener jeg huske at Line Victoria er fornavnet mitt og Husby-Srensen er etternavnet. Eller er Victoria mellomnavnet, kanskje? Akk.. Jeg husker faktisk ikke hva jeg plottet inn da jeg skulle bytte navn i forkant av bryllupet. ??

2. Hvilken tid p dgnet liker du mest? Jeg hater faktisk kveldene. Jeg blir s fryktelig emosjonell rett etter at Maren er lagt for kvelden 19.30. Jeg fler meg litt alene, hvis du skjnner! Hvertfall hvis Torben har kveldsvakt, men da har jeg hvertfall hatt han hjemme p formiddagen da...! Han er uansett s mye hjemme at jeg sjeldent er alene. Men nr jeg er det s er jeg s fryktelig ALENE. Vanskelig forklare. Men summasummarum - jeg liker ikke vre alene lenger. S jeg vil anta at jeg liker morgenene best!

3. Hvor liker du deg best? Hjemme. Eller p familiebesk. Liker meg ogs til sjs, men det er rstidsbetinget riktignok. Merkelig nok likte jeg ikke s godt f besk fr jeg fikk barn, n elsker jeg det. Tenne i peisen og drikke god kaffe med godt besk i sofaen som Maren kan kose seg med ogs, jeg har blitt helt omvendt p det planet der.. Fr prvde jeg tilogmed unng at folk skulle se at jeg var hjemme, for jeg trivdes aller best alene med mine ting..! 

4. Hva er det frste du gjr nr du er alene hjemme? Hvis man regner med "alene hjemme" som i at Torben er p jobb og Maren sover, s blir det litt tv-tid og surfing p telefonen. Jeg prver unng det nr Maren er vken og klar for sosialisere, da syns jeg det er kjipt fikle med telefonen og la henne "vente" p tur, hvis du skjnner. Ellers prver jeg rydde litt eller vaske noe. Selv om jeg ikke er s flink til det. Som regel kollapser jeg litt p sofaen med mac`en i fanget, haha! En periode strikket jeg, men flte at jeg kastet bort dyrbar tid. (Som om ikke surfing med mobilen er det, haha!) En halvtime-trekvarter brukes ogs p pumpe puppa tom for melk. For et glamourst liv a gitt!

5. Har noen av vennene dine sviktet deg fr? hmm.. nei, jeg tror egentlig ikke det alts..! Jeg tror vel heller at jeg har "sviktet" dem mer enn de har sviktet meg..! Jeg har ikke vrt s flink til pleie vennskapene mine, og det skammer jeg meg litt over... Jeg har i grunn lovet meg selv bli bedre p dette, men s er det dette med tiden da.. Heldigvis har jeg veldig forstelsesfulle venner da, og det er jo veldig greit ha nr man "melder seg ut" til tider. Det ha ftt barn har blitt litt snn.. S jeg har en jobb gjre for "vinne tilbake" vennene mine nr jeg er ute av denne babybobla! 

6. Hva er din formening om musikk? Synger for Maren, tar en trall i godt lag - hrer p musikk nr jeg rydder/vasker/trener (ikke s ofte med andre ord, hahahah!) og kan bli i godt humr av god musikk...! Men jeg sitter ikke lytter p musikk liksom. Det fler jeg ikke jeg orker. Kan gjerne hre p hy musikk i bilen nr jeg er alene, da.. Ellers kan jeg glimre med at jeg har spilt inn en lt for 12 r og et par tannreguleringer siden...:


7. Bryr du deg om hva andre synes om deg? Helt rlig? Ja, selvsagt... Men jeg inns veldig tidlig at jeg ikke kan vre venn med alle. Man m liksom velge sine kamper. Jeg syns det er vrst nr jeg blir missoppfattet. At folk tror jeg er et annet menneske enn jeg egentlig er. Nr jeg leste om meg selv i forumer p nett, s inns jeg at folk ofte har en mening om meg uten kjenne meg. Det m jeg selvsagt tle, jeg som blogger og utleverer meg selv og mine tanker - men jeg syns det er flt nr noen skriver at de ikke tler trynet mitt, at de hater meg eller at jeg er ei grusom kjrring. Da tenker jeg at de svisst ikke kjenner meg, men det gjr vondt alikevell. Folk m veldig gjerne vre uenig med meg og mine meninger da, det er lov. 

8. Har du gjort noe bra ut av livet ditt? Jeg har ftt Maren. Hun er mitt beste, synlige bevis p at jeg har klart noe fantastisk. Og at jeg har kapret Torben ser jeg p som en himla stor bragd i livet. Jeg er ufattelig stolt av min fine, lille familie.

9. Hvor var ditt frste kyss? Hmm...Hvis jeg ikke husker veldig feil s var det i en sofa p Joker`n (ungdomsdisko). Hvilket var ganske spenstig til meg vre, siden jeg verken var kul eller populr. Mener huske at han var DJ p diskoen og 2 r eldre.  

10. Hva er det verste du vet om? Ondskap. At noen gjr vonde ting mot uskyldige. Jeg har ikke s mye til overs for kvakksalvere heller, som utnytter folks desperasjon enten det er ved sykdom, religion eller annet humbug for egen vinnings skyld. 

11. Er du deg selv mot andre? Ja, det vil jeg anta at jeg er. Kanskje noenganger 110% Line til tider, alts at jeg er litt mer enn jeg egentlig er. Det er ganske stor forskjell p klovnen Line og bare Line. ​

12. Hva er det koseligste du vet om? Etter ha ftt barn er det mye av det fine jeg opplever i hverdagen n til dags, relatert til henne. Det kan vre at hun sovner p brystet mitt eller at hun strekker seg mot meg med de chubby armene sine nr hun vil opp av grinda eller senga si. Jeg syns det er utrolig koselig sove med henne ogs, s noenganger sniker jeg meg inn og henter henne fr hun vkner, s vi kan sove sammen et par timer om morgenen. Jeg syns ogs det er ufattelig koselig amme. Det er s mange flelser involvert i det amme, og det var jeg virkelig ikke klar over fr jeg fikk barn. Jeg syns ogs det er utrolig koselig ligge i armkroken eller f kyss i panna. Det frigir masse lykkebobler hos meg :-)

13. Hva fr deg til sove? Jeg smeller opp "Friends" p Netflix, og da kan du banne p at jeg sovner etter 10 minutter. 

14. Sang som fr deg til smile? 500 miles med the Proclaimers. Det var sangen som ble spilt p vei ut av kirken!  

15. Liker du utseende ditt? Det kommer ann p dagsformen. De siste mnedene har jeg slitt litt med like det jeg ser i speilet hver eneste morgen, men jeg har kun meg selv takke. Hadde jeg brukt tid p sminke, hr og trening ville jeg vrt mer positiv til mitt eget speilbilde - men jeg fler at jeg selv m jobbe med inns at tider forandrer seg og at det er helt greit ikke fle seg fantastisk hver gang man ser seg selv i speilet. 

Med litt sminke og stsj kan jeg godt like meg selv litt bedre, dog...!

16. Hva har du gjort som du angrer p? Masse. Eneste jeg prver trste meg med er at alt skjer for en grunn og har som regel en forklaring. De kjipeste tingene jeg angrer p er som regel de tingene som har gtt utover de rundt meg. Valg jeg har gjort. Mennesker jeg har sret som flge av dumme valg jeg har gjort. Men det er kanskje slik man lrer? Ikke vet jeg. Problemet er at det ofte kverner hos meg lenge. Det er faktisk en og annen person som har ftt unnskyld-melding av meg flere r etter at "skaden har oppsttt", bare for lette min egen samvittighet...! 

17. Hva er din favorittdrink? Jeg drikker veldig sjeldent drinker...! Men jeg liker godt hvitvin og l - helst hjemmebrygget eller spesielle ltyper. Industril har jeg gtt helt bort ifra, faktisk... Jeg kjper heller litt dyrere l enn blje i meg lunken 0,4 fra plastglass. 

18. Hvor mange puter har du i senga? 2 stk. Torben har en vanlig pute, jeg har hotellpute. Ser unektelig litt pussig ut nr vi reier opp, men..! Nr Maren sover med oss pleier jeg slenge hotellputa p gulvet i tillfellet hun ramler ut. Da lander hun hvertfall mykt! Huff...

 

Ny dag, nye muligheter.

Jeg ELSKER at det er litt futt i leserene mine! Takk for det - jeg liker at dere bde er uenige og enige med meg - og sykt kult er det at dere klarer diskutere p et realt niv ogs, ikke bli helt koko og sl omkring dere med stygge ord - love it! 

Vel, jeg hadde jo regnet med at jeg trkket p noen mme tr i forrige innlegg - og det var IKKE meningen disse de som sitter i disse dager lager hyggelige pakkekalendere til arvingene sine - mitt stikk var til de hysteriske mammaene som tok helt av og brukte MYE (mer enn strengt talt ndvendig) penger p pakkekalendere. Jeg er helt enig at det er en fin tradisjon og det behver heller ikke koste s mye. Tips til alternative pakkekalendere flommet over i kommentarfeltet - helt supert! Jeg ble s glad for se at de fleste av dere er bde jordnre og bruker huet i pakkekalenderhysteriet, virkelig godt se! Det var i utgangspunktet kjpehysteriet og tidsbruken og snikskrytingen jeg ville til gangs, ikke tradisjonen og kosen. Snn - lufta rensket!

Jeg for min del har aldri hatt pakkekalender, men jeg elsket sjokoladekalenderen min himmelhyt. S det er min adventstradisjon, som jeg skal videreformidle til Maren. Ellers tipper jeg det blir helt likt som alle andres adventstid for smbarnsfamilier. Julestress, juleshopping, ribbesvor-angst og julegaver kjpt i hui og hast. Akk, som vi alle gleder oss til den lilla frjulstiden.

Idag er det barseltreff med de fine jentene jeg har mtt mye de siste 9 mnedene. Tenk, n skal ganske mange av oss straks tilbake i jobb og disse formiddags-slabberasene med kaffe og wraps p formiddagene kommer ikke lenger til vre fast hydepunkt annenhver uke. Kjenner at hverdagen nrmer seg, og det er bde fint og skremmende tenke p. Jeg gruer meg fordi det blir en omveltning, men jeg gleder meg til f en struktur p dagene. N er det alle pappaene i familien vr som skal til pers! Maren kommer til elske det! Det kommer til bli tft for pappaene, det vet jeg? Vinterstid og mye innetid - og en kid som er i ferd med lre seg g, puh! LKKA TE! 

Nei n fr jeg pakke stellebaggen og gjre meg klar for mte 10-12 andre damer og arvingene deres. Juhuu!

/Line Victoria - Supporterfrue 

Kjre pakkekalender-mamma. Du gjr meg helt svett.

N er det veldig snart jul igjen, og det er en hytid mange ser frem til. Tiden frem til jul er ogs et hydepunkt for mange. Du skjnner, handelsstanden tjener nemlig vannvittig mye penger p den hysteriske mammaen som har sett p sosiale medier at personlig julekalendergave er THA THING hvis du skal stille i kategoerien Verdens beste mamma p den rlige mammaprisutdelingen. (En mammaprisutdeling som forvrig foregr i sosiale medier. Egentlig ikke en prisutdeling heller, men en slags ekstrem-rosing av hverandres supemamma-resultater nr bilder av de hpefulle foran mangetusenkroners-julekalenderen. -, s flink du er, supermamma, herlig, heldige barna - verdens heldigste barn! Facebook og Instagram lyyyser opp av blinkende, stolte mammayeblikk. #lagaselv #stolt #verdensbestemamma

Og s sitter noen av oss andre der og bare WHAT? Hva skjedde med sjokoladekalenderen til 10-15 spenn liksom? Var den ikke grei nok den eller? S kommer ungene p skolen og skal fortelle hverandre hva de fikk i kalenderen denne dagen. Noen fikk fotballsokker. Andre fikk tffe hrstrikk. Noen fikk barneparfyme. Noen fikk en stor pose hjemmelaget godterier. En fikk en ut liten sjokoladebit formet som en julenisse fra en papptavle. Bare en sjokoladebit? Ja. Bare det. Stakkars deg.

Jeg m rlig innrmme at jeg syns det har tatt HELT av nr det kommer til pakkekalendere til barna. Vi bruker mange tusen kroner i november for lage den flotteste kalenderen til barna for at de skal glede seg over en pakke hver eneste dag. DYRE gaver. Faktisk la jeg merke til at noen kjper bokser og stativ til julekalenderen til mangfoldige hundrelapper. Og selve kalenderoppsettet skal du allerhelst ha brukt flere timer p lage - pimpet med mose, glitter, pinner og steiner du har funnet i fjra - klistermerker, brukt limpistol flittig, slyfebnd til 50 kroner meter`n og JADDA - i luke nr 24 ligger den gjeveste og flotteste gaven; gjerne skisko som passer til skiene som kommer under juletreet senere den kvelden. 

Torben har laget julekalender til meg en gang. Hans julekalender var en p-pille i 24 brune poser med klistermerketall p. S husker du ta de. Jeg har gitt Torben julekalender ogs. 24 flotte l av forskjellige typer. Han ble kjempeglad! Jeg ble veldig blakk. I r m han kjpe den selv. 

"-Det enkleste er som regel det beste!" sa Torben og la en p-pille i hver pose og klistret tall p."

Da jeg var liten drittunge hadde vi julekalender i klasserommet. Alle barna mtte ta med en gave til maks 20 kroner. Alle gavene hang p en snor, og alle nsket seg egentlig gaven til Siv og Stine - for alle visste at mamman til Siv og Stine lagde eller kjpte de beste gavene til julekalenderen. Jeg, hol og ekstremt godterisjuk som ingen annen 9-ring i mils omkrets, gikk ALLTID for den strste pakken p snora. Jeg ble helt fra meg av sorg da jeg oppdaget at pakken (en stor pappeske som mtte st p gulvet p grunn av tyngden) jeg hadde nappet ned fra snora oppe ved tavla inneholdt 2 kilo poteter. Beate poteter. Fordi Stian i klassen min var forelsket i Beate p trinnet over oss, og hadde kjpt Beate poteter til julekalenderen. Jeg var helt fra meg av sorg. Da vi skulle tenne lys og synge adventssang i klassens time satt jeg knasket p r Beate poteter. Jeg lrte da at den strste gaven som regel ikke er den beste. Og s fikk jeg meg en real, velfortjent smekk. Forvrig kan jeg ogs meddele at jeg allerede dag 1 i adventstiden spiste opp alle lukene i julekalenderen min i smug. Jeg klarte nemlig ikke styre meg. Men det er meg da. 

Tilbake til julekalenderene vi lager i disse dager. Det store internettet er fullt av DIY (Do It Yourself)-prosjekter som skal gi mammaen tips til hvordan lage den mest spektakulre adventskalenderen som vil imponere stort blant vennene (og ikke minst de andre mdrene) dine p Fejs. Om nyaktig 2 uker kommer det til flomme over av skrytebilder p facebook og instagram av lykkelige unger som blir presentert foran den fantastiske adventskalenderen som har kostet blod, svette og trer for mamsen som har blakket seg p noe som tar mer plass i stua enn noe annet mbel. #barnaglederseg #lykkepjord #verdensbestemamma

S sitter jeg her da. Og lurer p hva jeg skal gjre. N er Maren riktignok bare 8 mneder og ser nok verken glede eller behov for adventskalender. Men det er vel bare dette ret jeg kan snike meg unna. S allerede n m jeg i tenkeboksen p hva jeg skal gjre neste r og i maaange r fremover. Skal jeg gi en sjokoladekalender slik som jeg og faren hennes fikk da vi var yngre? Eller skal jeg la meg overbevise av alle supermammaene der ute og lage en helt sinnsyk adventskalender til mange tusen kroner? 

Jeg likte forslaget til ei venninne av meg. Hun putter gavekort, aktiviteter og opplevelser i kalenderen til barna. Velg middagen idag og 1 ekstra eventyr/sang til leggestunden, "I dag skal vi g tur p Tangen Fort Kanskje det finnes en sjokoladebit innimellom eller en kjrlighet p pinne. Barna er superhappy. Adventskalenderen gir barna minner og opplevelser innenfor rimelighetens grenser - og fr mye mer i den kulturelle og mentale ryggsekken enn de som kommer p skolen med nye fotballsokker i pakkekalenderen. 

Glemmer aldri mammaen jeg mtte p butikken sent p kvelden 31. november i fjor. Hun halset rundt i butikken for finne 4 enkle sjokoladejulekalendere rett fr stengetid. (De til 20 kroner per stk.) Oppgitt over ha utsatt kjpet til aller siste liten, mtte hun plukke med seg 4 stk av den dyreste julekalenderen som stod igjen der ved kassa. 300 kroner per stk. 1200 kroner for 4 julekalendere. Hun s riiiiimelig oppgitt ut. Bannet selvsagt litt for vre s sent ute og at alt var utsolgt, men at det i det hele tatt skulle fantes sjokoladekalendere til 300 spenn per stykk er jo helt hinsides. Neste r skal jeg lre barna mine at det beste som regel er gratis! Hvis jeg fr tid til det! Jeg lo nervst sammen med henne. Stor der den gangen med min store hygravidmage og visste at det en gang ble min tur til bukke under for det store julekalender-presset. 

Jeg sier ikke at jeg er gjerrig. Eller ikke har tid til lage den ultimate adventskalenderen. Jeg vil bare lre datteren min i fremtiden at man ikke trenger ta helt av for glede noen. Faktisk vil jeg lre datteren min bli utrolig glad for en liten sjokoladebit midt i uken nesten hver dag i desember. Eller se lykken i ynene hennes nr jeg leser fra en lapp i kalenderen hennes at vi skal lage pepperkaker nr hun kommer hjem fra barnehagen eller skolen. Det store julekalenderpresset finnes ikke bare blant barna nr de kommer p skolen for fortelle hva de fikk i pakkekalenderen - men ogs mellom oss mdre. Det virker som det er om gjre bruke mest mulig tid, energi og penger p den jvla julekalenderen. Og det virker som man ikke engang gjr det for barnas skyld, men for sin egen flgerskare p sosiale medier. #sehvajegharklart #verdensbestemamma #momoftheyear

Det man glemmer er at all den tiden du brukte p lpe rundt i alle disse butikkene for kjpe slyfebnd, klistermerker og 24 stk gaver (eller 72 gaver, for de 3 barn), plukke drivved, steiner og all den tiden og kveldene du l p knrne p gulvet dagene fr 1.desember for pakke inn, pynte og henge opp (og dokumentere alt p Fejs) er den tid du burde brukt p viktigere ting. Ditt viktigste oppdrag i november br ikke vre presentere verdens beste julekalender 1.desember for vennene dine p facebook. 

Senk skuldrene og kjp en sjokkiskalender til 20 spenn. Og fortell barna dine at det er helt greit det ogs. Tilbring den ekstra tiden du fr til overs med barna dine. God adventstid nr den kommer!

/Supporterfrue Line Victoria  

(SNAP: linevictoriahus -- Instagram her og jaggu kan du flge supporterfrua p Fejs her ogs!)

God morgen!

Jeg har liksom ventet i spenning p denne vkennatta (vkennetter) alle snakker om. Jeg blir spurt hver eneste dag om det har endret seg, og fr nesten litt snne krevende sprsml der det nesten forventes at jeg "bryter sammen og tilstr" at vi omsider har hatt en vkenatt. I forrige uke hadde vi sykdom p besk. Hy feber og tett nese, men jaggu sov hun hele natten igjennom. Det eneste hun tok det igjen p var veldig mye soving p brystet vrt p dagtid i tillegg til natten. 

N har det dukket opp tenner ogs. Den frste tannen hennes kommer ut....*trommevirvel* ...verst! Hun fr med andre ord en fortann p julebildet. Jeg tenker: Flode.

Det ser ut som det er tenner p vei ut nede ogs, men den frste som penbarer seg er da alts en fortann. Jeg kan vel ikke si at jeg har merket store forskjellen p humret hennes nr det har sttt p, egentlig. Jeg har ikke brukt den bedvende greia som jeg har liggende, og hun har ikke gnagd mer enn hun vanligvis gjr..! Men hun babler mer n, og har lrt seg spille p slurva selv. Hun er virkelig en reser p herme etter oss, det er utrolig morsomt! 

Den mangelen p svn vi har i huset er det mor som str for. Jeg sliter litt med sove for tiden, s jeg kan bli liggende leeenge bare glane i taket og bekymre meg. Og nr jeg frst sovner s vkner jeg med et gisp og kaster meg over babycallen for sjekke henne. Dette er noe som har dukket opp i senere tid, denne bekymringen som gnager. Veldig slitsomt! Jeg vurderer legge meg mye tidligere fremover. Jeg har jo ikke lagt meg fr i 23.30-tiden og det er litt for sent nr man surrer bort natten p tankespinn i tillegg...!

Idag blir det med sikkerhet ingen trilletur, det snr som rakkern her i Stathelle, s det frister lite tre p seg klr og vintersko akkurat idag. Da blir vi heller hjemme foran peisen og koser oss med Peppa Gris og Drmmehagen..! 

Vanligvis er halve utsikten den nydelige Eidangerfjorden, men neida - snvr idag.

Etterp skal jeg rett og slett fordype meg i alle tips jeg fikk p det som omhandler den ..unnskyld uttrykket...fucka huden min. Jeg er kjempetakknemlig for alle tipsene jeg har ftt, bde p mail og kommentarer og p facebooken min! Det er jo helt kanon at s mange kjenner seg igjen, penbart at det er et marked for pleie eldre hud for akne og drit ogs - at det ikke bare er fjortissene som plages med det! :-)

/Line Victoria - Supporterfrue.

 

Dpsdagen!

For en hyggelig sndag vi hadde!

Jeg hadde helt glemt hvor utrolig hyggelig det er ha masse folk p besk! Noenganger innbiller man seg at det er s himla mye stress, men det var det s absolutt ikke. Vi hadde ei heller lagt lista s hyt nr det kom til det formelle, det var bare s utrolig deilig se alle samlet, at Maren gikk p rundgang p alles fang (med unntak av en times tid, der hun sovnet) og mat, kaker og koselig prat var en stor del av den fine dagen.

Vi samlet alle hjemme hos oss, dette var virkelig en av fordelene med kjpe seg et altfor stort hus. Her fikk alle plass i stua, kidsa tok seg en oppdagelsesferd i alle rommene i huset og alle fikk oppleve den fantastiske utsikten vi er s glade i her p Eik Asvall.

Vr fantastiske prest Jan-Terje dpte en smilende og glad Maren, som du ser av bildet klappet hun faktisk for bde presten og sin egen innsats etterp. Det var mer enn en gang i lpet av seremonien vr lille sjarmtroll srget for latter. Elsker oppmerksomheten, den frkna der - lurer p hvor hun har DET fra. 😂

Helt fantastisk var det forvrig at kirketjeneren/gravferdskoordinator Roy hadde tatt p seg Liverpooldrakt og sang "You`ll never walk alone" akkompagnert av sin egen kassegitar og piano. For en utrolig hyggelig overraskelse! Han fortalte i ettertid at han var kjempenervs, men det var det absolutt ingen som la merke til! Virkelig helt suverent gjort! ❤️ Tusen takk, Roy! Denne sangen ble jo spilt p innmarsjen da vi giftet oss, og er jo en sang som flger oss.. (Den ble ogs spilt da Torben fridde til meg) - s det var jo igrunn helt "riktig" snn sett introdusere den for Maren ogs. Og forvrig - til alle som sang med, en stor TAKK til dere ogs!

Dagen idag har gtt med p nyte de flotte dpsgavene, rydde, vaske og pakke sammen "festlighetene" - og ikke minst spise kakerester. N er vi rett og slett i karbo-koma, og skal legge beina hyt og nyte litt tv-tid fr vi finner veien til loppekassa. 

Lag dere en deilig kveld! 

/Line Victoria - Supporterfrue

 

 

 

Barnedp og dype tanker.

Det er 2 dager igjen til dpen, og jeg kjenner meg selv ikke igjen, egentlig... Med friskt i minne hvordan jeg var som bridezilla fr vi giftet oss i fjor, er det ganske sykt at jeg ikke har "tatt helt av" i forhold til planlegging av de minste detaljene til dpen. 

Dpskjolen er det svigermor som har hatt ansvaret for (den er over 100 r gammel og gtt i arv i Torben sin familie. Et nydelig klenodium sydd av en gammel tantes brudekjole p begynnelsen av 1900-tallet. Maten er bestilt lokalt, og familie stiller med kaker i alle farger og fasonger - uten noe spesielt temakrav presentert som m oppfylles fr det havner p kakebordet. 

Jeg gleder meg til la Maren f dpes. Jeg gleder meg til introdusere Maren for en fin barnetro hun kan sttte seg til i fremtiden. Om hun velger noe annet tro p i senere tid skal jeg ikke legge meg opp i, men jeg skal hvertfall srge for at hun fr gode verdier inn tidlig! (Nei, jeg er ikke verdens ivrigste kirkegjenger selv, men jeg har alltid syns det har vrt fint ha en barnetro som basrer seg p en nydelig leveregel - Gjr mot andre som du vil andre skal gjre mot deg. Det er en fin grunnregel lre Maren, uavhengig av hva man selv nsker tro p finnes eller ikke finnes.)

f besk av presten vr syns jeg alltid er en veldig hyggelig stund. En prest har for meg, hvertfall siden mamma dde, p en mte vrt et levende bindeledd mellom min barnetro - og "han der oppe". En slags bekreftelse p min barnetro. Og det er derfor det fles s utrolig fint ha en prest man kan snakke med. Han konfirmerte Torben, viet oss og skal dpe vr lille Maren. I gr sang jeg en gammel, kristen takkebnn for Maren nr jeg la henne, og jeg gr ikke av veien for si "Fader Vr" i ny og ne heller. Fr trodde jeg ikke at jeg var pvirket av min barnetro i det hele tatt, men i ettertid har jeg forsttt at dette sitter ganske dypt forankret i meg og at det er viktig bringe det videre. Og sikkert derfor syns jeg det er ekstra fint ha en familieprest som er der for oss. Det fles veldig trygt, p en mte! Som en slags link til bde mamma, mormor, Gud og Elvis Presley der oppe! 

Jeg har aldri diskutert religion med noen som ikke tror det samme som meg eller tror p noe annet. I hvertfall ikke p seris mte. Jeg har som regel bare erklrt at "Jeg har min barnetro og det funker for meg." Jeg fler liksom at min barnetro er min egen oppfatning, og det er fint lite som skal til endre det. Det hjelper ikke si til meg at "men det er ikke fysisk mulig, har du lest den og den vitenskapsboka"...osv. Jeg er helt overbevist om at det er ufattelig mye vi mennesker ikke kan forst av det vi ser rundt oss. Om du sier til meg at han ikke finnes, s tenker jeg inni meg at det m vre opp til meg ta den avgjrelsen om hva jeg nsker tro p. Jeg for min del finner mye trst i tro at mamma er i himmelen og kan se oss, og leve etter den gyldne regelen "Gjr mot andre som du nsker de skal gjre mot deg". (Som forvrig er en leveregel som ikke bare er kristen, men som gr igjen i mange andre religioner og livssyn! Og for en fin leveregel da gitt.. Det finnes liksom ikke noe vondt eller vanskelig med leve etter den regelen. Jeg tror man blir et fint menneske om man blir oppdratt med den leveregelen i livet sitt. Om du tror p noe annet eller er ikke-troende s respekterer jeg like mye fullt ut, og vil aldri bruke verken tid eller energi p forsvare min tro - eller prve f deg til tro det samme som meg. 

Ironisk nok har jeg brutt de mange av de 10 bud. Jeg mener, jeg har bde stjlt (i ammetka n nylig, og ikke minst s stjal jeg hrmascara p Nille da jeg var 13. Jeg har jugd, vrt misunnelig p andre og jeg har ikke vrt flink til holde hviledagen hellig.  

 

  1. Du skal ikke ha andre guder enn meg.
  2. Du skal ikke misbruke Guds navn.
  3. Du skal holde hviledagen hellig.
  4. Du skal hedre din far og din mor.
  5. Du skal ikke sl i hjel.
  6. Du skal ikke bryte ekteskapet.
  7. Du skal ikke stjele.
  8. Du skal ikke tale usant om din neste.
  9. Du skal ikke begjre din nestes eiendom.
  10. Du skal ikke begjre din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hrer til hos din neste.

Jeg prver vel egentlig si at du kan likefullt vre et godt menneske selv om du har brutt noen av de ti bud. Nr det gjelder drap s er loven og straffen riktignok slik at du dmmes hardere enn at det gr over ved be om tilgivelse. Jeg fler vel at disse budene ikke er sidestilt liksom. Det er ikke det samme om du klipper plenen p en sndag eller dreper noen, hvis du skjnner. Men straffen er heldigvis forskjellig. Du fr ikke 21 r i fengsel for vre misunnelig p kompisens nye sykkel. 

Jeg tror bde tro og religion er stadig i utvikling til det beste. Vi bruker mye tid p tolke det som ble sagt og skrevet ned for s lang tid siden og gjre det mer tidsriktig. Her i Norge fr likekjnnede lov til  gifte seg i kirken. Det viser meg at bibelen respekterer kjrligheten mellom to mennesker - og ikke bare kjrligheten mellom to forskjellige kjnn. Det gleder meg stort. At bibelen tilpasser seg tiden vi lever i. Og mye velger vi ogs se bort ifra av de tingene som har blitt nedskrevet i bibelen. Og takk for det, for ellers hadde jeg blitt steinet til dde utenfor mitt fars hus av byens menn. I flge Femte mosebok, 22:20-21. Igjen - en ndvendig tilpasning har blitt gjort. Vi steiner ikke mennesker foran huset til sin far om man har hatt sex fr ekteskapet. Ja, man kan lese mye man rynker p nesen av i bibelen. Derfor s uhyre viktig at vi fortsetter den fine trenden med tilpasse bibelen tiden vi lever i n - idag, og ikke tilpasse og innrette oss etter alt som ble nedskrevet for uhyre mange r siden. Men grunnprinsippene vil vre de samme, og frst og fremst de ti bud og den gyldne leveregel, - og prver man flge disse, s vil jeg hpe og tro jeg er en god kristen. 

j. Dette ble jaggu dype tanker fra Supporterfrua som egentlig blogger bare tant og fjas! Men kanskje jeg ville rettferdiggjre ovenfor meg selv hvorfor jeg nsker dpe Maren. Jeg syns det er en fin gest gi min barnetro videre til min datter. Den har hjulpet meg i tunge stunder og gitt meg de fineste minnene jeg vet om - bde i form av sndagsskole, julegudstjenester, flotte kirkebryllup og plutselige fridager i kalenderret.

Jeg gleder meg til sndag!

NB: Dette innlegget pner ikke for debatt om barnetroen min, barnetroen min er udiskuterbar. Men jeg liker gjerne gode innspill! Jeg fler ikke jeg prakker p noen min barnetro nr jeg skriver dette, isfall er det absolutt ikke meningen.

Line Victoria - Supporterfrue

 

 

 

Juks og fanteri i hverdagen.

//Annonse

 

Det er lov jukse litt innimellom. Jeg gjr det til stadighet. Litt hver dag faktisk. Men heldigvis er det det jeg kaller en litt hverdagsjuks jeg bedriver, og det er bde billig og ikke evigvarende - s jeg kan angre meg nr jeg vil uten at det gr ut over lommeboka eller anatomien min.

Nr jeg har lagt ut bilder av fleisen min, s er det veldig mange som kommenterer de veldig grnne ynene mine. Joda, jeg har grnne yne - men ikke s grnne yne som  jeg jukser meg til...!  Jeg har ekstremt drlig syn, og er derfor avhengig av linser. Jeg bruker faktisk styrke minus 6.50 og har nada dybdesyn uten linser. Jeg har i grunn vrt fasinert av fargelinser siden jeg fikk mine frste linser en gang p barneskolen (tror du vimsen Line ble gitt et par briller jeg kunne rote bort et par av om dagen? Nei.. Jeg kalrte jo tilogmed rote bort tannreguleringen min liksom, en snn stor skinne med puter og strikk som gikk rundt huet liksom..!)

Jeg har eksperimentert med min dose fargelinser, for si det snn....

Linsene over i hnden min er et resultat av drlige kjp i Asia da jeg reiste rundt der. Greia i Asia er at fargen skal liksom endre mrkebrune asiatiske yne fullstendig, og i tillegg lage snne dukkeyne som er veldig poplrt der nede. S man kan trygt si at alle linsene du ser i hnda der var tidenes bomkjp. 

Jeg har alltid sverget til et spesifikt linsemerke som er perfekt for nordiske yenfarger. Med det mener jeg at jeg vet om et linsemerke som forsterker fargen din, fremfor endre den fullstendig! Og viktigst av alt, de ser ikke fake ut. Du vet, nr du kan se at linsen ligger opp yenfargen liksom. 

La meg vise deg p en selfie!



P bilde har jeg en fargelinse p meg. P det venstre ye er min naturlige farge, og linsen p hyre er en fargeforsterkende linse som absolutt ikke ser fake ut slik fargelinser ofte kan gjre.

Hahaha, her skulle jeg alts prve demonstrere hvor pent fargelinsen satt p yet, men jeg ser jo at jeg ikke har noe i reklamefoto-bransjen gjre.


Herregud. Nok selfies liksom. 

Linsene jeg har p meg p bildet og bruker fast kan du kjpe HER.   (Jeg har fargen Caribbean Aqua) Du trenger forvrig ikke resept for kjpe linser med styrke :-) (Eller uten for den saks skyld, men det skader ikke med en tur til optikeren i ny og ne uansett - for vre sikker p at du fr riktig styrke...!) Og hvis du som meg m ha styrke p de, s kan du kjpe en sixpack med de HER.  Og hey,  hvis du er skikkelig grn og har lyst til endre fargen helt, s er disse linsene fra samme produsent verdt et forsk. (Jeg har testet alle disse, og dete r dette linsemerket i fargede linser som gir absolutt best resultat. DET vet jeg, for jeg har brukt de i over 10 r! Og ingen ser egentlig at jeg har forsterkende farge p ynene, som regel fr jeg en snn "DVEN, du har grnne yne...!" De er med andre ord ikke Halloween-fargede/uekte!) Mitt beste tips er velge en farge som er i nrheten av den du har... 

Sl dere ls, folkens - det er faktisk en billig og fin mte endre p litt saker, uten finne frem skalpell og saks! :-) 

Forvrig, ikke gjr samme tabben som jeg gjorde da jeg var litt for ivrig p linsefarge-byttene mine da....:


Pressebilde fra TV2 r 2009. Ja, det er meg til venstre. Muligens litt ivrig p bruken av brune linser vil jeg pst. BAhahah!!! 

PS: Adlinkene (direktelinkene til linsene) jeg har lagt ved i innlegget betyr enkelt og greit at jeg kan tjene noen kroner hvis du kjper det jeg anbefaler deg. Jeg har ikke noe samarbeid med linsebutikken jeg henviser til eller til nettsiden, men med Tradedoubler som affiliateprogram. Men jeg kan innrmme at det er min foretrukne linsebutikk p nett for yeblikket, da de er superraske og billige. God shopping!

 

/Supporterfrue - Line Victoria.

Kvisetryne 34 r.

Skakkjrt hud trenger hjelp! 

Jeg fniser alltid litt nr folk som ikke har mtt meg "p ekte" refererer til bilder og slikt og skryter av huden min. ", s flott hud, hva slags produkter bruker du?" Bah. Hvis du ser p dette bildet s skjnner du kanskje at huden min aldeles ikke er plettfri, faktisk grenser den til det motsatte. Gusten, rde kviseprikker, steder med trre omrder og aknearr. For nevne NOE liksom! 😂 De fleste bloggere er innom et filter/photoshoop/retusjerings-orgie med musepekeren, faktisk. (Overrasket?) Jeg har kanskje ved noen anledninger vent "finfleisen" til eller holdt en hnd strategisk over et kviseutbrudd fra ville helvette nr det har vrt prekrt liksom. Jeg bruker forvrig ALDRI filter p Snapchat. Jeg syns det er en gigantisk UTING! Tilbake til redigering/retusjering/filter osv i den store internettverdenen. Jeg ble sykt overrasket da jeg mtte Julianne-Pilotfrue her forleden. Hun har dnn serist den fineste huden jeg noensinne har sett. Hun har snn ekte, lys porselenshud uten nevneverdig sminke. Jeg gikk KLIN intill fleisen hennes i fullt dagslys da jeg mtte p henne, og jeg fant ikke en eneste prikk, ru overflate eller hudorm. Jeg fikk nesten lyst til ta p ansiktet hennes med de skitne pailabbene mine, men ombestemte meg da jeg inns at jeg antageligvis kommer til se mer av henne fremover i jobbsammenheng fremover og det skulle tatt seg ut at jeg gikk rundt kjente p saker og ting p kollegaene mine for finne ut om det var ekte eller ikke. 

Ikke ofte jeg kler huden naken og blottlegger min lille situasjon i fleisen...men s er jeg ikke kjent for holde igjen p noe heller da. 

Under ser du bilde av en dame i sin beste alder (34) som ikke tar vare p huden sin!

(Forvrig - se bort ifra buskete yebryn. Jeg lover ta en runde p de snart! :-) )

Gjennom hele livet har jeg hatt relativ urein hud. Jeg har aldri vrt spesielt flink til ta vare p den, og heller ikke giddi brukt mange kalorier p pleie den. (I min TV-tid hadde vi ekstremt dyktige sminkrer) I lpet av graviditeten var den faktisk ikke s ille, men n er den tilbake til normalen igjen, og ser virkelig ikke bra ut uten sminke. (Og det har jeg ikke s ofte i disse tider, s det kan neppe vre sminken min jeg reagerer p?)

Fakta: Det begynner som sm kviser, jeg elsker klemme og vips - s har jeg ftt et sr. Det lille sret blir en rd prikk i gudvethvorlenge, ogs fordi jeg dessverre piller litt p de. (La oss innrmme det, jeg tror det er mange av oss?!) Jeg trooooor ogs at jeg kan helt ubevist pille p bare noe som kan minne trr hud, og vips - s er det en rd prikk eller flekk i fleisen! TJOHEI, KJTTDEIG! (Du m rope de to ordene ut, ellers hrer du ikke at det faktisk rimer.)

N ser rett og slett huden min ut som jeg har ftt et loppeangrep p den ene siden. (Ja, merkelig nok er disse prikkene kun p den ene siden. Angrepet kommer liksom ikke all over fleisen..!) Det er ikke den siden jeg ligger p med ned i puta, (for de som tenkte p skumle bedbugs...!)  s det er ingen annen forklaring enn at det bare ser? litt herja ut! Og hallo - jeg er 34 r, burde jeg ikke sluttet med denne pillinga snart montro?!

Jeg er veldig i beita p hva slags produkter jeg kan forske meg p. Rett og slett fordi jeg faktisk ikke vet hva markedet tilbyr eller at jeg har noengang satt meg inn i det. Jeg innbiller meg at jeg klr litt i huden fordi den er trr. Jeg kan IKKE bruke feit krem p huden, for da popper kvisene frem. Merkelig nok pleier faktisk litt solarium funke, men det har jeg droppet etter at jeg s hva det faktisk gjr med huden bruke mye solarium. Huden min er jo bittelitt arrete ogs, siden jeg har hatt litt drlig hud hele livet. 

Er det noen der ute som har eller har hatt samme problemet og kan gi meg tips om de beste produktene? Og ja, jeg vet selvsagt at det vil hjelpe IKKE pille, men jeg innbiller meg at om det ikke er noe pille p i utgangspunktet - s gjr jeg det heller ikke? Does that make sense? 

Okei - bring it on. Jeg orker ikke irritere meg over de rde prikkene lenger, og jeg skal bandasjere hendene mine i votter de kommende dagene for se om DET kan gi noen form for resultat. Men utenom det s nsker jeg meg veldig gjerne tips til gode produkter for denne slags uregjerlig hud! Og s lover jeg dere selvsagt fortelle dere utviklingen. Takknemlig for tips!

/Line Victoria - pizzafeis!

 

 

 

UNNSKYLD.

Unnskyld.

Ingen skal si at jeg ikke tar til meg kritikk. Joda, det gjr jeg.

Jeg elsker at s mange kjenner seg igjen nr jeg beskriver det uperfekte og uglamourse livet som smbarnsmor. Eller generelt livet mitt, siden jeg fra dag 1 som blogger aldri har utgitt meg for vre noe annet enn det jeg faktisk er.

Jeg selger ikke meg selv bloggen som verdensvant, glamours og engasjert i politikk, ei heller tr jeg pst at dere er overst av rosa sminketips, lekre outfits med hye heler eller dyre vesker og champagne. Jeg har heller ikke et liv fylt av dramatikk, og jeg er en av f bloggere som ikke har skrevet bok.

Jeg leste en kommentar jeg fikk p innlegget i gr flere ganger. Det var en Mari som mente at at jeg hele tiden rettferdiggjr alt jeg skriver om i min lille uperfekte verden. At hun var lei av lese om to forskjellige sokker og babymat p glass fremfor ste sokker med slyfer og hjemmelaget babymat fra bunnen. Jeg flte meg faktisk litt truffet, for hun har kanskje litt rett. Men HVA vil Mari lese da?

Jeg har ikke vrt flink til skryte av alle de perfekte stundene vre. Med andre ord de gangene livet vrt kunne vrt tatt ut som fra et glossy magasin om hvor perfekt barselpermisjonen er. Trilleturer, kaffebesk og de koselige stundene med barselvenninnene mine. Eller det faktum at Torben vasker ned hele huset nr han er alene hjemme, og jeg koser meg p gulvet foran peisen med lille M p kvelden. Eller som idag, nr jeg faktisk har kranglet med shampoo, balsam og hrbrste - og sitter her med nyvasket, slett hr. Og nr jeg snakker om gulpeflekker, s er vi faktisk velsignet med en baby som gulper veldig lite. Og ja, joggebuksa mi BLIR vasket innimellom nr jeg tar meg tid til det. 

S ja, ironien er kanskje at jeg rettferdiggjr livet mitt slik det er idag og skriver det slik jeg opplever det der og da nr jeg sitter foran mac`en min og rabler ned notater. Nr sminken sitter perfekt og de hye hlene er p  og jeg spiser p en dyr restaurant hrer dere sjeldent om. (Litt fordi det ikke skjer s ofte heller da?!) S jeg beklager det. 

P en annen side s skriver jeg for meg selv, som regel. Jeg skriver ikke for bli anerkjent for mine silikonpupper (worst mistake ever) eller lekre klr fra Nelly som sitter perfekt stpt p kroppen min. Jeg har oppdaget at jeg skriver om, for og til alle de andre som ogs lever et helt ordinrt liv. Et helt vanlig liv med vanlig inntekter, 2 biler, hus og gjeld p strrelse med et lite lands BNP. Jeg skriver noenganger for hre nesten unisont fra dere i kommentarfeltet at YES! Jeg er ikke alene om ha det slik! eller s DEILIG hre noen rlige beretninger om noe s vanlig som mammalivet!. Jeg er ganske sikker p at internettet allerede er fylt opp med de perfekte mammaene, for jeg fler jeg mter de hele tiden nr jeg surfer. S jeg flte vel ganske tidlig at jeg nsket vre en grblogger. Derav bloggnavnet Supporterfrue som en slags morsom ironi til Fotballfrue Caroline Berg Eriksen. N er frue-tittelen ganske maltraktert av alle oss som har brukt den morsomme sammenligningen i bloggnavnet vrt, og tiden vil vise om jeg engang kanskje blir mammasom33 eller jojoslanker34 med tid og stunder. 

Enn s lenge s tar jeg til meg kritikken. P en mte. Jeg skal fortsette blogge rlig om mitt usedvanlig normale liv, men det er jo opp til meg selv hvor kjedelig livet mitt faktisk kan vre til tider. Kanskje jeg br ta noen grep? Kanskje jeg br se komme meg ut av bobla og faktisk oppleve noe annet enn gulp, to forskjellige sokker eller ammetka. Kanskje f fart p treningen, g turer utenfor den oppmerkede lyslypa eller kanskje tilogmed begynne sminke meg litt? 

Jeg er forvrig ogs veldig mottagelig for tips fra dere der ute! Jeg belyser gjerne temaer dere syns er knotete sette ord p selv, eller kanskje du trenger en random smbarnsmamma sitt syn p noe? Eller er det noe ALLE opplever som jeg ikke har blogget om? Har jeg virkelig glemt ta opp noe i denne bloggen? TAKK p forhnd, det er jo til syvende og sist dere jeg lytter til!

Kommentarfeltet er selvsagt pent! 

Helt normalt?

Er du like usikker p om du er en helt normal smbarnsmor som jeg er? Jeg har s altfor lenge sammenlignet meg med andre bloggerdamer og snikskrytere p facebook som har ftt barn, og jeg har innsett at enten er det JEG som er helt ute kjre eller s er det DE som er eksepsjonelt unike. 

Anyway - jeg har notert meg bak ret noen ting som jeg vil dele med dere - og nsker veldig gjerne en heads up om noen kjenner seg igjen s jeg slipper fle meg alene.. 😭

🐷 Jeg raste ikke ned fdselsvekta fordi jeg ammet som alle skryter s varmt av. Ironisk nok s veier jeg alts nesten det samme som jeg veide da jeg kom hjem fra sjukehuset. 

🐷 Du kan ALLTID spotte et sted p klrne mine som har rester av gulp, en eller annen orange middagsglass-flekk eller en melkeskvett som lukter litt spisa.

🐷 Jeg vet til enhver tid hvor vtservietter er, men aldri bilnkler eller bankkort.

🐷 Jeg har en smokk i lomma, en smokk i bilen, en smokk i veska og en smokk under stuebordet. Men jeg finner de aldri nr jeg trenger de som mest.

Vent litt....

Kan det vre...?

SE DER JAAA!!!

🐷 Leggene mine har ikke hatt en date med hvelen siden jeg gikk i kjole engang i sommer. 

🐷 Jeg bruker fremdeles gravidbuksene mine.

🐷 Jeg planlegger alltid rydde og vaske huset s snart kidden er i seng, men ender opp med beina plassert p bordet og i halvsvne ser p Armageddon for n`te gang. For det er en s bra film, liksom.

🐷 Jeg ser p en utflukt alene i bilen (som i mitt tillfellet i gr var hente en lampe i Horten og lysprer i Skien) like eksotisk som en Thailandstur med all inclusive. Jeg syns det var heeelt aldeles nydelig kunne kjre masse bil med hy musikk uten mtte ta hensyn til diktatoren i baksetet. Jeg tok meg god tid til nyte det!

🐷 Jeg skammer meg nr noen spr meg om ikke jeg skal ta opp treningen p Nr1Fitness fordi de savner meg, og jeg juger nr jeg sier at jeg ikke har tid. For jeg HAR tid, men jeg orker ikke ta stilling til det helt enn. 

🐷 Jeg har nedtelling p mobilen til nr jeg skal til frisren, fordi jeg gleder meg s innmari til noen skal fikse rottereiret av en knott jeg har p toppen av huet.

🐷 Jeg har utsatt dpen i det lengste for unng det faktum at jeg m rydde, vaske og lage bordkort. 

Jeg har ogs utsatt dpen litt med en bittelite nske om komme inn i bunaden etterhvert, hvilket jeg per idag ser p som et fullstendig mislykket prosjekt. (Dpen er om en uke!)

🐷 Jeg ble rasende da jeg oppdaget at vi ikke fr barnehageplass fr i august og ikke i mars som frst tenkt. Det betyr at jeg m tenke alternativt, og det var ikke med i planen min. N iverksettes forvrig plan B, s det blir bestefar/farfar/pappa-barnehage mens mamma er p jobb og fr vre med voksne mennesker som ikke lager boblelyder med munnen og lukter bajsebleie nr jeg klemmer p de. Fler meg selvsagt som tidenes drligste mor som er s opptatt av komme meg p jobb, men jeg tror Maren kan kose seg enda mer med dedikerte besteforeldre enn en mor som trasker nesten ufrivillig hjemme p overtid. Jeg m innrmme at jeg begynner bli rastls!

🐷 Du leser om bloggere som er vkne fr fuglene fiser for jogge bort rawchiabowlsmoothien sin, og ved kjapp hoderegning s kommer du p at de i tillegg har DOBBELT S MANGE barn som deg selv. Selv har du problemer med lfte hnda opp til kaffemaskinen for trykke p dobbel espresso. 

..og ja, jeg er ikke flau for bruke julekoppene nr de andre er brukt opp og oppvaskmaskinen enn ikke er tmt. 

🐷 Du elsker mannen din hyere enn du noengang har gjort nr han sier de magiske ordene -bare sov videre, du... Det skal virkelig ikke mye til glede deg og selv den minste -Fin du er! nr du har endelig tatt p deg bittelitt mascara og dekkstift - de ordene kan redde resten av mneden du ikke har p deg dekkstift og mascara.

🐷 Du unnskylder gjestene dine med at du akkurat har skiftet en kode:brun-bleie mens sannheten er at den eimen i gangen er der egentlig hele tiden, men orker ikke gjre noen tiltak for skjule det, annet enn et duftlys som brenner kontinuerlig. Tmme bleiebtta som str p varmekablene og koker gjres kun nr den er stappfull. 

🐷 Selv om folk sier du ikke skal google sykdommer, s gjr du det. Hele tiden. I lpet av en enkel google-sekvens kan du banne p at alle andre mener at ungen din har krupp, diabetes, vannkopper, RS-virus, hjernehinnebetennelse, rde hunder og bleieutslett med sopp. For ikke glemme stramt tungebnd, som sies vre opphavet p veldig mange problemer. Jeg mener ikke at man ikke skal vre ppasselig, men tror vi alle har godt av ringe legen fr vi googler. Det samme gjelder i aller hyeste grad meg selv.

🐷 Jeg ser ikke poenget med lage egen babymat nr det finnes s mye flott p markedet i forseglet glass eller klemmepose.

🐷 Jeg bryr meg ikke om genseren hennes er "gutte-bl" eller om hun har to forskjellige sokker.

🐷 Jeg bryr meg ikke selv om sokkene mine er forskjellige.

🐷 Jeg har like ofte vrengt genser som jeg har ikke-vrengt genser. Jeg bryr meg ikke.

🐷 Jeg har hatt p meg sminke 4 (!!!) ganger de siste 9 mnedene. En sammenkomst her hjemme med venner, en venninnekveld, en VGTV-innspilling og i et mte i Oslo. I 3 av de fire 4 gangene jeg sminket meg, brukte jeg den samme kjolen er det eneste plagget jeg fler noenlunde vel i. Det er en mamma/bohem/stretchy blomsterkjole med strikk overalt.

🐷 Jeg gr med treningstights og adidas-jakke i tide og utide. Noenganger tror folk jeg "kommer rett fra trening". Jeg motsier de ikke. Sannheten er at jeg har p meg dette fordi ingenting annet passer, og det er liksom "innafor" g med treningsklr har jeg skjnt. Liar-liar!

🐷 Jeg zooooomer inn p bildene av Fotballfrue for finne et eneste spor av en rynke, kloremerke, blodsprengte yne eller noe som helst som kan avslre at hun er tobarnsmamma.. Blir utrolig skuffet nr jeg ikke finner noe, og lover dyrt og hellig at jeg skal ta i et tak!

🐷 Zooomer inn p et bilde av meg selv jeg vurderer legge p instagram og finner bl poser under yne, kloremerker etter en ivrig barnehnd, kviser som kommer nr jeg stresser, blodskutte yne, trtteguffe i yekroken, strknet grt i munnvikene, ammehr-viker som snart er helt tilbake i nakken, en liten flekk av bsj bak ret da jeg prvde legge hret bak ret i bleieskift-krigen og tenner som ikke har vrt pusset p en laaaang stund. 

🐷 Priser meg lykkelig over at jeg aldri har psttt at livet mitt er fantastisk i denne tiden, men gleder meg med alle som kjenner seg igjen.

 

HA EN DEILIG SNDAG FOLKENS!

Advarsel: Jeg er en kleptoman i ammetka.

Denne ammetka/babybobla jeg er i for tiden er farlig. Ikke farlig for undertegnede (med mindre jeg noengang til tatt p fersken) men farlig for butikkene i nromrdet. Rett og slett fordi jeg er en tjuvradd og stjeler i butikker!

Jeg var innom en matbutikk p Brotorvet (fr ikke lov til kalle det Brottis lenger, av Torben..) og det er i grunn ikke s ofte jeg er der siden jeg handler p den grnne butikken rett ved der jeg bor istede. Jeg skulle bare ha noen f ting, siden jeg egentlig var ute i et annet rend p Brotorvet. Handlelisten s slik ut:

Paracet

Ibux

Melk

Saltplse

Intet mindre og intet mer.

Paracet og Ibux glemte jeg, og melk - ja, det glemte jeg ogs. Potetgull husket jeg utrolig nok selv om det ikke stod lista og jaggu husket jeg salamisaltplsa til Torben. Vel, jeg husket ta den med meg i hvertfall. Men jeg glemte betale for den. Jeg gav nemlig pakken til Maren som satt i handlevogna, og s hadde hun mistet den ned mellom den handlevognstolen og gitteret der, og jeg oppdaget ikke den glemte saltplsa fr jeg hadde lftet bajsmaskinen fra handlevogn-setet til bilstolen i garasjen p senteret. Jeg fikk panikk. S rundt meg. Rdmet. Svettet i armhulene og bak knehasene, som ironisk nok er de eneste stedene jeg faktisk svetter. Ellers svetter jeg ogs litt mellom rompeballene, men ikke hvis det er mindre enn 12 grader. Anyway. Jeg s p datteren min som satt gliste i bilstol-setet. Jeg visste at det antageligvis ikke ville ta spesielt lang tid fr den bleia MTTE skiftes. Og nr jeg mener MTTE skiftes, s er det faktisk noe jeg prioriterer fr saltplsetyven erkjenner sine synder for kassedama. Du skjnner, etter at Maren har begynt med fast fde, s er det EN lukt du ikke nsker skal bre seg i din nye bil. Jeg beit tenna sammen og lukket dra. Trippet som en ekte tjuvradd inn i bilen, og spant avgrde. 

Vel hjemme fikk jeg roet nervene med en kopp kaffe og en skive med tjuvgods. Flekket frem mobilen for erkjenne mine synder.

Jeg tok mot til meg og anga meg selv via facebook:

 

OK. S alt vel, forelbig. Jeg fikk faktisk salamisaltplsa til odel og eie, men lovte meg selv at jeg skulle ramle innom ved beste tidspunkt og faktisk gjre opp for meg. Kan virkelig ikke ha det p meg at jeg begr slike tjuveri-raider med dattera mi p slep. Gikk derretter la meg med god samvittighet, med en plan om sone min straff onsdagen etter.

For det frste s glemte jeg betale for den jvla salamien p onsdagen etter babytrallen (litt fordi jeg glemte babytrallen ogs da..) men s s jeg mitt snitt til gjre det p lrdagen istedet, da jeg hadde en agenda p brottis igjen for kjpe badestol til diktatoren. Torben og jeg gr inn i butikken og PLUTSELIG er rendet mitt glemt. Fordunstet. Borte vekk. Jvla ammetke. Rasket med meg noen karbiser som l fristet i varmeskapet. Ser at de er noe gratis mat (eller smaksprver om du vil..) og tenker at det var digg. Det var visst et krydder de reklamerte for sammen med den gratis maten. Ehh.. smaksprven. 

S kommer jeg til kassa. Ikke bare glemmer jeg betale for den stjlne salamien jeg har gnagd om i snart ei uke, men tka tettner og jeg gjr meg atter engang til en tjuv.  Og hva var det som forsvant ned i posen sammen med den forbannade badestolen til diktatoren? JO, n skal du f se!

Sorry for snikskryt av ammeklft. Jeg har klft helt ned til navelen skal du vite. 

Torben ble helt fra seg. Han kjeftet og gnla hele veien til bilen mens jeg prvde bruke kalkutaoren p mobilen summere karbiser og rundtykkene vre for se om det fantes en sjans i helvette for at jeg kunne ha betalt for en boks luksusfiskekrydder. Ellers visste jeg jo forvrog at jeg egentlig mtte tilbake, for det gikk jo tross alt opp for meg at jeg n hadde stjlt 2 ting p under en uke av en butikk jeg vanligvis aldri handler. Med andre ord, jeg stjal "hver gang" jeg var i den butikken! Det kunne jeg ikke ha p meg.

Torben forlangte at jeg skulle g tilbake. Og det gjorde jeg. Vel fremme i kassa mtte jeg erkjenne syndene mine og fortelle at jeg hadde stjlet fiskekrydder. Og at jeg forrige gang stjal salamiplse. Og at jeg gjerne ville betale for begge deler.

...og jaggu mtte jeg slenge avgrde en ny melding:

 

 

Og heldigvis fikk jeg svar - selv om jeg mtte dementere at det var barnevogndiktatoren som stjal, men faktisk den voksne mammaen p 34 r i ammetka.

 

 

Jeg M serist ta meg sammen. Jeg kommer til bli bannlyst i alle butikker i nromrdet om dette fortsetter. Etter dette innlegget er det helt greit om de ansatte nsker sjekke meg fr jeg gr ut av butikken deres. Jeg tror det er bra for meg, s vi forhpentligvis fr en slutt p disse ufrivillige tyveriene. 

Takk for meg! 

/Tjuvradden Supporterfrue 

PS: Jeg har anonymifisert butikken jeg stjal p. S ingen skal f noen ider om hvor lett det er skaffe seg billig salamiplse og fiskekrydder. Og det faktum at jeg ikke vil ha alle de ansattes yne rettet mot meg om jeg handler der igjen. 

 

Hva er galt med datteren vr?

Jeg har den siste tiden blitt veldig obs p en merkelig adferd Maren har. Vel, adferd er det kanskje ikke, mer enn slags ting hun gjr med kroppen/hendene og munnen. Helt ut av det bl kan hun stramme hele den lille kroppen, lage rund, pen munn, knytte nevene og lage snn sinnabrl. Hele kroppen dirrer nr hun gjr det. Som en skikkelig kraftanstrengelse, liksom. Og s er det rett tilbake til glise og smile rett etterp.

Jeg har stusset veldig p dette. Det har vrt MYE av det de siste to ukene. Tenkt masse p hva hun prver utrykke. Er det noe hun vil ha? Er det noe hun trenger? Jeg har spurt Torben om han har lagt merke til det og joda, det hadde han. Han fortalte meg at han hadde skt det opp og blitt fortalt av Google at dette  -kunne- vre forstadiet til noen spesielle diagnoser eller syndromer som det o`store internettet forklarte. 

Panikken bredte seg i meg. Som den litt hplse, livredde frstegangsmammaen jeg er, s kom alle sensorene mine ut. Jeg telte antall ganger hun gjorde det, analyserte hver eneste opptakt til det, og forskte roe henne ned nr hun plutselig gjorde dette de f sekundene det holdt p. 

For prve forklare hva hun gjr, s har jeg hentet et klipp fra Friends, der Bruce Willis spiller kjresten til Rachel og skal tffe seg i speilet. Se rundt etter ca 45 sekunder i klippet, nr han str i speilet og brummer. AKKURAT slik gjr Maren!

Hele helgen har jeg brukt p google, ske svar, sende et par mailer - for rett og slett finne ut av hva denne merkelige adferden kunne bety. Mens Maren satt p brystet mitt i gr ettermiddag gjorde hun det atter engang igjen, brummet skikkelig og knyttet nevene mot meg mens hun spente hver eneste muskel i kroppen.

 S jeg bygde meg opp litt mamma-mot og hoppet i det:

Torben. Jeg vil at en spesialist skal se p henne. Jeg skjnner ingenting av denne adferden. Den kommer fra ingensteds! Det kan ikke vre riktig, hun ser jo helspr ut nr hun gjr det! Hva er galt med ungen min?

Torben ser p meg og registerer at jeg faktisk er ganske s bekymret.

Det viser seg at Torben har en plausibel og veldig god forklaring p Marens merkelige adferd. Torben har nemlig de siste ukene jobbet med lre Maren vinke nr vi sier hei og hade og klappe med hendene. Greit nok. Men det han ikke hadde fortalt meg var ogs at han har lrt Maren leke sumobryter. Med andre ord har han lrt henne knutte nevene, stramme hele kroppen, og lage en oooohhhh-sinnalyd. Og n hadde hun ftt skikkelig dreisen p det ogs, faktisk s dreisen p det at mor vurderte sende henne til spesialister! 

Jeg kunne virkelig ikke gjre noe annet enn le.. Den halvhysteriske mammaen fikk med andre ord passet sitt pskrevet. Bittelitt flaut at jeg hadde endevendt internettet for finne ut av det, men s viste det seg bare at Maren har en ivrig og tlmodig pappa som vil lre henne noe. Jeg ble litt flau. Hele tiden har Maren da prvd vise meg noe hun har lrt, og jeg har bare sett p henne med triste yne og og tenkt at du er en pussig skrulle du, jenta mi..

N ler jeg hver gang hun gjr dette, og hun ler like hjertelig selv etterp nr hun endelig fr den responsen hun nsker seg. -Se hva jeg kan, mamma! Og jeg brukte kvelden p kjefte litt p Torben for ha bllet med det srbare mammahuet mitt litt. Selv om jeg egentlig syns det er ganske humor. Det er i grunn noe jeg kunne fint klart finne p selv om jeg ikke hadde vrt s hysterisk i frste omgang.

Moralen er - baby og barneoppfrsel er som regel helt normal til det unormale er bevist. De fleste babyer er flinke til herme og ta etter oss de er sammen med i s mange timer av dgnet. Vi har med stor sannsynlighet bare ftt en helt normal unge. Med en hyst unormal pappa og i overkant hysterisk mamma. 

/Supporterfrue - den hysteriske mammaen.

Vixen Influencer Awards - Nomineringen er igang!

, lord! Jeg oppdaget plutselig at noen hadde kommentert under et av innleggene mine at "Hper alle gr inn p Vixen og nominerer denne dama til folkets favoritt!"

Jeg ble helt svett i armhulene. TENK at noen mener at jeg er er Vixen Influencer Awards-verdig nomineres til! Maigad! Ikke at jeg setter frem strykebrettet og henter frem de hye helene snn med en gang av den grunn da....

Litt usikker p hva jeg eventuelt kan nomineres i da, men jeg tittet litt p de forskjellige kategoriene - det er vel ganske penbart at mote og beauty ikke er helt innafor med bloggen min. Livsstil, Gullpenn, Sterke mening, Stjerneskudd...hmm, jeg vet faktisk ikke. Gjevest hadde det kanskje vrt bli nominert i kategorien Stjerneskudd eller Gullpenn, men det finnes nok av nye, fantastiske bloggere som antageligvis gjr en bedre jobb enn meg. Livsstil? Hvilken Livsstil? Hoho!

Anyway, her er linken til Vixen Influencer Awards - og jeg ber dere ikke ndvendigvis nominre meg, men nominr en blogger som du mener fortjener det :-) Jeg tr ikke tenke p hvor utrolig kult det m vre for bloggeren du nominrer f en slik heder og re av leserene sine, s dette er din mte fortelle at du setter pris p favorittbloggeren din!

Ha en strrrrrlende helg!

Nr jeg ikke blogger s er jeg p Snapchat: Linevictoriahus / og Instagram og jaggu Fejsbook ogs! Damn ass, jeg er overalt! ;-)

 

Forelsket p frste date!

Jeg har ikke vrt med p noen av de Nettavisen/Side2/Blogg-mtene fr. Litt fordi jeg har hatt puppen ute, gulp i hret og mer opptatt av en bylt i sparkebukse nr jeg har blitt spurt. Frem til n. Pakket bort puppen for en dag, og hoppet inn i bukse med superstrech og intet mindre enn TO bh`er p meg. Bloggerne som er signert med Nettavisen/Side2/Side3 har ftt en ny gjeng leke med - og de heter selveste Egmont! (By far et av drmmestedene du nsker jobbe nr man er litt over middels interessert i hva som rrer seg p de forskjellige medieplattformene). Kanon mte - dette gleder jeg meg til bli med videre p!

Tilbake til den noe bortkommende supporterfrua. Hun som har glimret med sitt p partnerblogger-mtene frem til n, men som omsider pakket snippesken sin og banet seg inn p E18 mot Oslo fr kidden hadde sttt opp. Funfact: Har ikke sttt opp s tidlig siden fr jeg gikk ut i mammapermisjon. 

Jeg grabbet tak i de to jeg med sikkerhet vet jeg kan diskutere gulp, bleier og hemorrider med om savnet skulle bli for stort. Og sprengte ammepupper. Stilte meg faktisk MELLOM Pappahjerte (Peter) og KonaTil (Christina) da vi minglet. Snek meg bort til Mamman til 16, eller Mammasom16, som bloggen faktisk heter. (Trodde jeg virkelig at hun var mamma til 16?!) Lett ta feil! Fy flate for ei hyggelig, st og sjarmerende jente. Sendte henne faktisk melding etterp og sa hun var en herlig jente. Viktig si ifra om man har noe fint si om folk, syns jeg. 

Mtet ble unnagjort og jeg slepte meg etter Hjertet og Kona, lurte meg inn i baksetet p stasjonsvogna deres og proklamerte hylydt at jeg var EKSTREMT glad for slippe ta den "undergrunnsbanen" jeg ankom Nydalen med. Serist - kun pensjonister eller bnder sier "undergrunnsbanen", men s kom jeg p at jeg faktisk kunne vrt mammaen til mammaen til Michelle OG bor i Stathelle. Tilbake til baksetet i stasjonsvogna til Peter og Christina. Jeg hadde jo parkert i Majorstuakrysset, m vite. Til den nette sum av 400 kroner for noen usle timer! Jeg kom nemlig ikke lengre. Mine geografiske kunnskaper er like utdaterte som laserdisk og VHS-kasetter. S jeg parkerte ved politihuset p Majorstua, for av en eller annen merkverdig grunn s erindret jeg veien dit. Vagt. Jeg lover ikke fortelle hvorfor.  

Uansett: Ble bedt p date som tredje hjulet p vogna p IKEA av bloggerparet og takket med all min entusiasme for at de tok s godt vare p meg. S ble vi enige om mtes p IKEA da. hh, som jeg gledet meg til preike blogg med noen som forstr mellom "Mysig hndkleder" og "Ensam Trkerull!"  Og hva var min supplais-takkegavepakke? Joda, det var glemme bilnklene mine i baksetet og tmme mobilen min for strm i samme vending. 

Den lille, herlige kona med stort hjerte stod en stund senere dinglet med nkkelknippet mitt foran meg. De snudde halvveis til Ikea, og kjrte tilbake i den tettpakka fredagstrafikken. Akkurat der og da ble jeg s glad at jeg egentlig ville klemme henne hardt til hun peip litt. Fine, snille stttekontaktene mine <3

Jeg tror vi lunsjet i 2-3 timer. S himla hyggelig! S deilig mte folk som man umiddelbart fr en form for crush p! Inni hodet mitt s jeg for meg fremtidige pikniker, felles kontordager, putekrig og lping hnd i hnd p en eng av blomster! Etterhvert var det andre ting som sprengte i brystet enn hjertet mitt. Nr ammet jeg egentlig sist? AU! Jeg kikket ned og priset meg lykkelig for at jeg hadde en snn ullgenser som ikke er veldig avslrende om to vannballonger sprenger under ribbestrikken.

"-Jeg m inn her hndmelke meg litt." fortalte jeg med innlevelse til PappahjertePeter og Konemor og satte kurs mot stelleromstoalettet. Jeg har i ettertid stor forstelse for at Peter mtte riste litt p huet for f ut bildene han fikk i hodet sitt, stakkars. Jeg tror nesten han besvimte litt. 

S stod vi der inne da, alle tre. 

(Bildet er fra snapchatten til Pappahjerte - snap: Pappahjerte)

Hvis dere lurer p hvorfor jeg ikke tar bilde s er det fordi jeg er s sykt urutinert blogger at jeg var tom for strm..

Hey! Dere er verdens beste stttekontakter! Og det er ganske gy tenke p vi bare bor ei lita biltur p 15-20 min fra hverandre - jeg aner konturene av hvor jeg i fremtiden skal dra den velkjente "jeg er tilfeldigvis vre i omrdet, serru!"  i resten av mammapermisjonen min!

Kjrleik ved frste blikk <3

Amming, dobrste og kjreopplring.

For en overskrift da gitt! Ikke akkurat noe clickbate-overskrift, for det er i grunn -akkurat- det dette innlegget handler om. 

Dette med amming er jaggu en pkjenning! For ikke mange mnedene siden jobbet jeg HARDT for ha produksjon nok til tilby Maren mltider - men n har jeg melk i massevis men en liten grning som syns brd, spagettimos, flaske med industrimelk og mangofruktpurr er strre stas. Hva skjedde liksom?!

Vi begynte s smtt med smaksprver da hun bikket 4 mneder. Det var veldig populrt! Jeg s fort at dette blir en matmons som bde vil smake p alt og som fryder seg nr det kommer smaker hun liker srs godt. Kom i skade for gi henne en flaske velling en dag, og den svenske nasjonalretten gikk rett hjem hos frken M. (Velling er tynn grt, som kan drikkes fra flaske) Det er mye diskutert dette med velling, noen mener at det blir for "enkelt" for baby og drikke seg mett p velling, og andre mener at velling kan gi overvekt. Jeg tenker at med s mye morsomt ellers som hun tygger og smaker p, s kan det ikke spille noen trille. Og overvekt er jeg ikke s bekymret over nr hun er 7 mneder. Jeg tenker at det er det mer enn nok tid bekymre seg over senere i livet.

Problemet n er jo at jeg ikke lenger kan snike meg unna midt p dagen for amme. Det har alltid vrt en god unnskyldning nr Torben skal ha meg til rydde noe eller svigermor skal vise meg hvordan man skal klippe rosebusker. Jeg har alltid kunnet skylde p at Maren skal ha pupp, men n ser det ut som den tiden er over, gitt. S n m jeg bde rydde OG klippe rosebusker med svigermor. Eller - det vrste jeg vet, vaske bad. Det finnes virkelig ikke noe mer kjedelig enn vaske bad. For der kan jeg ikke jukse. Det finnes ingen mbler eller tepper jeg kan skyve rotet under, og ofte m jeg stvsuge fr jeg vasker badet. (Dobbelt s mye jobb!) Og den jskla dobrsten. Hva er mer skittent enn den? Hvordan vasker man egentlig en dobrste ren etterp? Av alle ting i huset vi eier, hva er mer trist enn en dobrste egentlig? "Kjp ny!" sier folk. Og hver gang jeg drar frem dobrsten tenker jeg det samme. Huff, burde kjpt ny. Skal gjre det neste gang." Men snn serist - kan egentlig en dobrste bli for skitten for sitt forml? Alternativet er kjpe en "pen" dobrsteholder, s dobrsten er p utstilling. 

(Bildet er fra google)

Tilbake til meieriet mitt. Jeg ammer bare noen veldig f stunder i lpet av dagen n, amme p natte gjr hun jo ikke - men sprengt frokostpupp til frokost rundt 08.00, og deretter ved behov om hun grafser under genseren min i lpet av dagen. Det er litt som en kjrlighetssorg, faktisk. At hun heller vil ha fast fde og sutten. Det plager meg selvsagt bittelitt, for det er jo ikke mange ukene siden hun var ekstremt avhengig av puppen min. Nvel, det er vel slik det skal vre. Mammas pupper er ikke lenger THA THING. 

Torben skal ve p forbikjring idag. 5 timer. Jeg kan ikke huske at jeg i gamle dager brukte 5 timer p lre meg forbikjring? En ting jeg hvertfall husker fra da jeg var ung og frerkortls er da mamma fortalte meg at "i gamle dager, skikkelig gamle dager - i steinalderen liksom, s hadde de ikke ekstra sett med pedaler. S da satt kjrelreren med en nl og stakk eleven i beinet hver gang man gjorde feil." Det var ikke s gy da jeg startet min aller frste kjretime med fortelle dette til kjrelreren min. Veslevoksent forklarte jeg hvordan kjpreopplring foregikk i bilen i steinalderen. Kanskje ikke rart at min kjrelrer den gangen tjente seg rik p unge Husby som skulle ta frerkortet. 33 kjretimer hadde jeg. Tre teoriprver og hele tre oppkjringer mtte ogs til. Men jeg har kjrt (nesten) helt skadefritt da. En liten smell med en pyntestein med min splitter nye cabriolet p Porsgrunns torg i 2005. Traversen ryk, og bilen var millimeter fra skulle bli kondemnert av forsikringsselskapet. Traversen er forvrig den jernstangen foran som holder bilen sammen. S da lrte du noe nytt.

(Til enn ikke ha ftt lappen, s er det ganske heftig ha kjpt bilen flere mneder i forveien og ha den klar i garasjen syns jeg...!)

Livet som hjemmevrende er snart over. Over jul skal jeg tilbake i jobb. Da skal uniformen forsvidt passe og kontoret mitt taes i bruk igjen. Det skal brstes stv av pc`en og mailen skal pnes etter et rs fravr. Eneste forskjellen er at jeg antageligvis m jobbe enda mer effektivt, for det er nesten ikke rom for overtidstimer. Maren skal vre i bestefar/farfar-barnehage, fr Torben skal ha pappapermen sin til vren. Barnehageplass m vi nok se langt etter, faktisk ikke fr i august pner det seg en plass til Maren p den foretrukne barnehagen vi har skt plass. S ble jeg UFRIVILLIG en av de som har barna hjemme til de er halvannet. Oh, the irony! 

Anyway - her m det gies litt mat i magen fr vi slenger oss i bilen for velseskjre med pappa til Porgrunn og hans 5 timer lange forbikjringstrening idag. 

Line Victoria, snart nedlagt meieri. 

 

 

Gikk det bra med meg?

Jeg og Torben har vrt sammen i over 4 r n. Samboere nesten 4 r. Gift i halvannet. Huseiere for litt over et r siden. Smbarnsfamilie i snart 7 mneder. Nylig oppgradert til to familiebiler i garasjen. 

Da vi ble sammen og fremdeles bodde i Torbens ungkarsbule s han sitt snitt til ta dette bildet av meg. Det som er urovekkende er at Torben p dette tidspunktet kastet bort verdifull tid, nr det er penbart at jeg har gjort meg klar for litt hyggelig sexytime her. Syns du ikke?

Nuvel. 

Sndagen skal feires med at Maren reiste seg opp og stod helt p egenhnd i fengselet sitt. (Lttis-highfive til mammapolitiet!) Stod danset til Drmmehagen (Hei igjen, mammapolitiet! TV gir deg firkantede yne, og er sykt lite utviklende for babbser?) p storskjermen ved siden av. Jeg skvatt som rakkern! Hva skjeddemed den lille, rare bylten i helseteppe liksom? N STR hun selv? MakkaPakka, det er sjukt. Fengsel + Drmmehagen p tv = mirakelbaby. 

Jeg kastet meg over umbraco-settet og fikk senket grinda. N skal jeg snart til pers med senga hennes ogs. Madrassen ruver nemlig typ bare 20 cm under kanten, og det skal innrmmes at jeg ikke fr n har skjnt at DET er oppskriften p katastrofe nr hun kan bevege seg slik. Hun sover forvrig i en snn pysjpose, men jeg har ikke akkurat brukt tid p sette meg inn i eller i det hele tatt vurdere bruke de stroppene med hengsler som flger med pysjposen. Jepp, det er helt riktig som du leser. Det er seler for feste henne til hvert hjrne av sengen. Det blir relativt uaktuelt for meg bruke, siden jeg fler meg trygg p at sprinkelsenga gjr susen. Jeg bryr meg ikke noe om at hun snur seg i alle retninger i lpet av natten. Hode ved fotenden og noenganger p tvers i senga, s jeg m hente ut en unge i vinkel som er kilt fast. Men hun sover fremdeles godt. Jeg snur litt p henne om jeg fler det er behov for det. Hun sitter riktignok ikke fast nr hun ligger p tvers. At det er ubehagelig tviler jeg ikke p, selv l jeg sov med rva i vret og ansiktet borret ned i madrassen. Det gikk fint med meg! (Verdens vrste argument, forvrig. Det argumentet er det beviselig inget hold i. Slutt si slikt!) Gav ungen klinkekuler i 7 mneders alderen, gikk fint med oss! Lot barnet sutte p en honning-krukke da hun var 4 mneder - gikk s greit atte. Droppe sterilisering av tteflasker? Pytt, gikk fint med oss! 

Ikke for virke hysterisk, men jaggu glad vi er litt mer opplyste idag. 

Takk til skepsis.no for denne. WAKEUP CALL EVERYBODY! 

(Om ti r er sikkert fengsel (lekegrind) tatt vekk fra markedet fordi det gjr at ungen utvikler seg for fort/for sakte/ feil osv... Felles for alt dette jeg prakker p deg n er bruke mammahuet ditt. Du vet best sjl s lenge det ikke krsjer med leke med livet, syns jeg..)

Ey, funfact! Lekte p brygga alene uten redningsvest da jeg var tre r. Falt utti, og ca 14 komadager senere s kunne legen konkludere med at det gikk (heldigvis) jo bra med meg! Her er riktignok alt relativt nr man bruker ordet "bra". Men moralen er nok at det var et litt drlig tidspunkt gi meg dykkerlappen og svmmeknappen p egenhnd i 3-rs alderen. 

Jeg skal barnesikre kidden med bakoverlent bilstol og firepunktsetebelte med isofix-fester og egen base n.

Skal ut ei litta tur leke med klinkekuler hos tante Sylvia. 

Tata! 

Jeg prver igjen!

Husker dere at jeg i august sa jeg skulle begynne et nytt bedre liv i forhold til kosthold? Nuvel. Tror det varte i ganske nyaktig EN dag, s var sjokoladen p bordet et faktum. I fanget, er vel mer sannheten. 

Man blir helt tussete av vre hjemme uten andre rutiner enn mating, bajsebleiebytte og babykos. Det blir s altfor lett ty til de raske lsningene, som i hele min barselperiode har betydd polarbrd med smr og nugatti. Og sjokolademelk. Og gjerne en plate sjokolade til dessert. FOR DET ER S HIMLA DIGG!

Jeg har i grunn tenkt at det er greit. Jeg har ikke brydd meg. Har ikke brydd meg om at jeg faktisk veier det samme som jeg gjorde fire dager etter fdsel n nesten 7 mneder etter fdselen. De har vrt viktig for meg ikke la andre ting ta fokus helt enn, men n som ting begynner g litt mer p skinner - s kan jeg omsider fokusre litt p meg selv for en gang skyld. Jeg tror i hvertfall at endre kostholdet mitt uansett vil vre en god start!

Etter Liveakurset jeg tok for 3 r siden, s har jeg veldig god erfaring og kunnskap om hvordan det skal gjres i forhold til kosthold. Problemet har nok vrt motivasjonen. Og den har jeg aldri skryti p meg alltid har vrt p topp. Motivasjonen kom dels snikende nr jeg satt glante p tidligere blogginnlegg jeg skrev om motivasjon. Sykt! Tenk bla tilbake i arkivet og rett og slett finne redningen i egne innlegg! Jeg husker jo s godt hvor GODT jeg flte meg i kroppen etter en treningskt og litt mindre sjokolade den tiden. Da jeg oppdaget at jeg var gravid s begynte jo ogs de litt uheldige plagene melde seg. Det frste som ryk var trening. Derretter sporet det helt av i forhold til kostholdet. Hvilket jeg forsvidt ikke angrer p, jeg gjorde AKKURAT som jeg ville og det var viktig for meg ikke sette grenser og ls p meg selv den tiden. Hormoner, plager og vondter medisinerte jeg med korte gturer til og fra kjleskapet. Kake, iskrem og sjokolade var min lykkepille. Kan ikke si jeg angrer ass! Helt serist! Jeg elsket mine 9 mneders ruge-periode, og jeg gjorde virkelig ALT jeg kunne for f maksimalt ut av det! 

Problemet var vel at jeg fortsatte disse drlige vanene etter at jeg hadde fdt. Kan fremdeles ikke si at jeg angrer, det var utrolig deilig kose seg - og til forskjell fra min tidligere historie som noe spiseforsyrret, s hadde jeg absolutt ikke drlig samvittighet denne gangen. Jeg har veltet meg i alt som er godt og rett og slett latt fornuften vre pakket godt inn bakerst i gravidskapet, som jeg kaller det.

Anyway, jeg fant ut heromdagen at det ikke er s fryktelig lenge til jeg skal tilbake i jobb. Og absolutt ingen av jobbklrne mine passer. Det blir litt rart komme tilbake p jobb i gravidbukser nr det tross alt er et r siden du fdte. Jeg savner mine pene kjoler, jeg savner treningstyet mitt, og jeg savner alle de fine og raffe jakkene mine jeg per dags dato ikke fr lukket igjen over magen. Og jeg savner bunaden min? Ikke at jeg bruker den s ofte, men de f gangene jeg trenger den s vil jeg gjerne bruke den ogs! Ikke bare ha den hengende i skapet?! 

S jeg snudde opp/ned p kostholdet mitt for to dager siden. Frukt, grnnsaker, sunn mat. Dropper kaker, sjokolade og potetgull - samt junkfood. Det kommer nok et tidspunkt der jeg kan spise dette igjen, men n vil jeg gjerne ha en litt god og effektiv start - slik at jeg merker resultater med en gang. Slikt er nemlig viktig for meg :-) Litt flere trilleturer, og en og annen gang ned p Nr1Fitness for sette meg p spinningsykkelsetet - s tror jeg mye er gjort for huet i frste omgang. S kan det hende at kroppen flger etter ogs, det fr vi jo hpe?! Jeg var nok ikke klar forrige gang jeg proklamerte at jeg var igang. Men jeg tror jeg har litt mer motivasjon denne gangen, s fr vi bare krysse fingra for at det gjenspeiler seg i hverdagen :-) Ja, jeg har veid meg. Men jeg nsker ikke g ut med noen tall fr jeg ser at den peker i en ny retning enn den har gjort det siste ret...! ;-)

Jeg kan dessverre ikke g hardcore inn i det slik jeg gjorde for 3 r siden, fordi jeg ammer fremdeles litt. Og disse avfallstoffene vil jeg ikke ha i melka mi, s jeg m nok peile meg inn p en Livea-light denne gangen. Blir gy se om alt jeg lrte p kurset fremdeles sitter! Det er jo enkel matematikk; trening og sunnere kosthold -  s er mye gjort. Og etterhvert som treningsrutiner er p plass, s hper jeg at jeg fr bygget opp min etterlengtede kondis og styrke - slik at hverdagen blir litt bedre nr jeg ligger p gulvet kaver for komme meg opp. 

Jeg lovet dere i august holde dere oppdatert, og det skal jeg fortsette gjre. S en litt treg start, men n har jeg tatt litt grep.

Her er bilde fra da jeg trente masse, og jeg gleder meg til f tilbake den samme treningsgleden som jeg hadde det ret fr jeg ble gravid! 

Den hysteriske og flelseslse mammaen.

Dette ble et litt mer rlig innlegg enn frst tiltenkt. Jeg hper du har forstelse for at jeg fler jeg pner meg mer enn hva jeg vanligvis gjr, men til gjengjeld vet jeg at jeg ikke er alene om disse tankene. Derfor viktig for meg dele. 

Et av de sprsmlene jeg fr oftest nr jeg er ute p vift med min snart 7 mneder gamle datter er rett og slett?Nr kommer nr 2 da? Gjerne etterfulgt av Dere M jo ha en liten lillebror! Det er bare sette igang, ingen tid miste!

Jeg m innrmme at jeg har selv vrt en av de som har sagt slikt til nybakte foreldre selv, uten selv ha den fjerneste anelse om hva det egentlig innebrer? Fy skam p meg, haha!

I gr s jeg en snn sprreunderskelse p nettet. Jeg tror i utgangspunktet at det gjaldt fdselsdepresjoner og at det var skrevet en fin sak p nettet som snakket pent om at dette kan ramme alle. Sprsmlet i teksten var snn noenlunde i denne sjangeren: Hvor lykkelig var du p en skala fra 1-10 nr du fdte og en mnede etterp? Jeg registrerte at ufattelig mange ste ut sin kjrlighet i kommentarfeltet om hvor fantastisk det er vre mor. Bde nr hun havnet p brystet rett etter fdselen og en mnede senere etter at den totale livsomstillingen var et faktum. S fantastisk! Flertallet gav 10 av 10 p begge sprsmlene - og mdrene kunne i kommentarfeltet ikke elske livet hyere enn n. Jeg ble etterhvert litt trist ogs. Ikke lei meg fordi andre roste denne mammakjrligheten s voldsomt opp i skyene, men fordi jeg flte det litt anderledes enn alle #lovemylife og #kjrlighetvedfrsteblikk - kommentarene. 

En og annen kommentar var litt mer nedp. Innimellom alle jubelropene leste jeg om de som var helt flelseslse nr kidden l p brystet og en mnede senere, men selvsagt etterfulgt av det gr bra med oss n, elsker ungen min hyere enn livet!.

Jeg vet ikke om formlet med denne sprreunderskelsen var egentlig helt passende med teksten. Teksten handlet om fdseldepresjoner og penheten rundt det. Men hvem vil vel egentlig skrive med fullt navn p facebook at de slet litt? De tffeste, tror jeg. Kudos til de som tr vre pne.  

Selv var jeg nok ikke helt flelsls da M kom til verden. Jeg var sjokkert. Sjokkert over at N er det gjort. Ingen vei utenom. Da jeg ble gravid hadde jeg masse gyalt skrive i bloggen med en litt komisk undertone, men denne ukjente babyen som n plutselig l p brystet mitt var plutselig et faktum! Var dette resultatet av alle de morsomme blogginnleggene om graviditeten, liksom? Jeg var ikke forberedt p det i det hele tatt. Jeg ble s tatt p sengen.

Jeg har tidligere vrt inne p dette med de tre frste dagene som egentlig var ganske rffe. Jeg hadde ikke ftt melkeproduskjonen igang, s M l der bare skrek med knyttede never mot meg. Etter nesten to dgn uten svn og en heftig treningskt p 24 timer (fdselen) s var jeg jo ganske utmatta. Jeg husker jeg hvisket til Torben i sengen ved siden av p barsel?-Fy faen, hva har vi gjort? 

De tre dagene uten melk i puppa var ganske tffe. Jeg hadde jo en veldig sulten unge! Jeg visste det ikke DA, men de tre dagene er veldig, veldig vanlig. Det er ogs da de bermte barseltrene settes i sving. Jeg grt fordi jeg var sjokkert, jeg grt fordi jeg var trtt, jeg grt fordi jeg hadde vondt i tissen, jeg grt fordi jeg ikke klarte sette p bleia riktig. Men jeg grt ikke fordi jeg var s lykkelig. Det kom senere. Jeg tror det kom samtidig med melka, faktisk. P parkeringsplassen p vei hjem. Maren sovnet i bilstolen og fant omsider roen. Det gjorde jeg ogs. S jeg grt litt p vei hjem. Fordi hun endelig var mett og ikke grt lenger. 

Resten vet dere jo, s fort jeg fikk melk s lste alt seg. Jeg satt hjemme i sofaen med en sovende/spisende baby i fanget, og klarte omsider ta inn over meg hva jeg hadde satt til verden. 

Men med denne morskjrligheten som plutselig begynte blusse, s kom ogs den hysteriske mammaen opp til overflaten. Tenk om hun ikke fr puste i nestet sitt! Tenk om hun sover for mye! Tenk om jeg ikke har nok melk?. Jeg var ogs livredd nr andre holdt henne. Noen holdt henne feil. "Ikke vekk henne. Ikke gi henne sutt, for det kan gi sugeforvirring. Er det for mye klr? For lite? Fryser hun? Har hun feber? Hvorfor har hun ikke bsja enn? Forsiktig med navlestumpen!" (Jeg ringte faktisk lege fordi jeg var bekymret for navlestumpen hennes. Fikk komme inn til helsestasjonen s lenge, og da de skulle sjekke den s hadde den falt av. HELT NORMALT! Men jeg flte hun hadde et hull i magen. Stakkars ungen min med hull i magen liksom. Ogs kalt navle. Er det mulig? Godt jeg kan le av det n!)

Den frste mneden gikk med p lre meg bli trygg p situasjonen. Jeg hadde ikke noe svnunderskudd p grunn av en vken unge,hun sov s godt atte -  men jeg var s sliten av hele tiden se for meg worst case scenarioer. Plutselig en dag sa Torben til meg:

-Hva er egentlig sjansen for at det kan skje? nr jeg fortalte han at han ikke kunne legge Maren i babynestet der det er p det smaleste. Eller noen av de andre dumme reglene jeg hadde satt. 

Jeg googlet statistikk. Og fant ut at i de tilfellene det faktisk skjer at et barn dr som flge av bruk av den smaleste delen i babynestet var fordi de har ftt tvinnet den snora i enden rundt halsen og blitt kvalt av den. Babynestet vrt hadde ingen snor. 

Da gikk det faktisk opp for meg. At hysteriet var gtt for langt. At jeg mtte passe meg for bli en snn frimerke-mamma. En mamma som ikke stolte p mageflelsen sin. En mamma p alerten hele-jvla-tiden. S slitsomt.

Min fantastiske helsesster, Elise, gav meg et skjema for avdekke tegn p fdseldepresjon. Det er et skjema alle fr. Jeg svarte s rlig jeg kunne. Hun fortalte meg at det ikke var noen shocking news det jeg krysset av middels p. De fleste har det snn. Det var en lettelse. Og trygghet. Det var nesten mer sjokkerende med de som gav toppscore p alt p det skjemaet. Den timen var forvrig veldig fin. Og veldig ndvendig. Det var som om hun egentlig visste hva som foregikk oppi huet mitt, og jeg trengte ikke si s mye - for hun gav svar p alt jeg behvde vite om mine tanker, uten at jeg sa s fryktelig mye. Jeg fikk ut frustrasjonen min over angsten for at andre skulle mate henne med flaske. Jeg fortalte historien om min venninne som overmatet min lille rkenrotte med vannflaske, og rkenrotta druknet. (No hard feelings p den, R! Om du skulle lese dette s tror jeg det var vrre for deg enn for meg!) Men da jeg fortalte historien om rkenrotta som druknet da den ble matet med vannflaske (De skal forvrig ikke mates med vannflaska, hvis det skulle vre noen tvil) s satt ikke Elise-helsesster lo av meg, hun trstet! Og hun gav meg rett i at -Maren kan f mat av andre p flaske nr DU fler det er greit!". Men presiserte ogs at det kan vre veldig godt senke skuldrene innimellom, og la noen f hjelpe meg.

Etterhvert som jeg lsnet litt p snippen i forhold til hysteriet mitt, s begynte jeg ogs nyte den nye tilvrelsen. Jeg begynte trille turer, fordi jeg turde stole p at jeg hadde kledd henne riktig nok trilletur. Jeg lot andre holde henne, fordi jeg stolte p at de ikke ville barnet mitt noe vondt og visste hvordan dette skulle gjres. Da M var 3 mneder var vi i Danmark med familien, og da lsnet det ytterligere. Jeg lot tilogmed andre mate Maren med flaske!! Jeg var ikke redd for at noen skulle drukne henne eller ikke se at hun gav signaler p at hun var mett - det gikk helt fint! Jeg drakk tilogmed et glass vin og en l, jeg!

N er hun snart 7 mneder. Hun har hatt endel barnevakt, jeg er ikke redd for at hun skal sette mat i halsen og jeg blir ikke helt koko nr jeg skal kle p henne for ut trille. Nr jeg ser henne vokse til fortsatt vre en trygg, hengiven, ekstremt blid unge - s kommer morskjrligheten strmmende. Jeg har selvsagt dager der jeg ser p henne og tenker at det er et sjokk ha ftt barn, men det roer seg i takt med at jeg blir tryggere. 

I gr badet jeg med henne i store badekaret helt alene tilogmed! (Torben var p jobb)  Min store frykt er nemlig ramle i badekaret med henne, men n var jaggu den barrieren brutt ogs. Det gr seg til. Skuldre senkes hele tiden. Jeg blir mer og mer laidback. Ikke snn dont care-laidback, men jeg har innsett at livet ER forandret og det er bare st i det! 

Jeg har som dere sikkert skjnner forandret meg endel innabords etter at jeg fikk barn. Det er ikke til legge under en stol at det kanskje var en slags pkjenning for meg f et barn som er s bundet til meg. Jeg har vrt selvstendig, egoistisk og lat hele livet - n ble det andre boller p ho mor.

S nr folk maser om at vi bare br hoppe i det og mekke en lillebror, s blir jeg litt svett. Svett fordi jeg ikke helt er klar for det (selv om alle andre mener jeg er det, penbart!) og litt svett fordi jeg fler jeg fremdeles har mer enn nok takle om ikke jeg skal f enda et sjokk p brystet. Jeg m rett og slett ta meg tid til nyte lille M enn s lenge. S nei, det er ikke noe lillebror/lillesster p trappene helt enn. La meg f lov til bli trygg p situasjonen fr jeg kaster meg i sving med neste prosjekt!

Jeg skal ikke gi meg selv diagnosen fdseldepresjon. Som nevnt innledningsvis s tror jeg nok at dette er tanker som er mer vanlig enn man tror. Jeg fikk tidlig fortalt at jeg ikke var unormal med disse flelsene, men noen fdselsdepresjon hadde jeg ikke. Jeg vil i alle tilfeller rde deg til snakke med legen din eller helsesster om du har sprsml eller trenger hjelp til sortere tankene. Da mter du p mennesker som har mye mer erfaring og kunnskap om temaet, og du kan f god hjelp fra helsevesenet om du tar frste steget selv.

Ha en veldig fin onsdag alle sammen! <3 

-"DU HAR BSJA I POTTA!!!!"

Det er utrolig mange milepler n. De fleste er helt normal motorisk utvikling og i tillegg forventet skal skje i disse tider. Vi foreldre blir jo helt forbanna tussete nr det skjer. Barna ogs. Av andre rsaker.

Min venninne som er ganske s oppdatert p pedagogikken omkring oppdragelse og utviklingssprang, er en av de mest laidbacke og kule mammaen jeg vet om. Jeg har de siste to rene vrt vitne til hvordan hun oppdrar tvillinger med en stdig hnd og nada erfaring innenfor temaet barn fra fr, annet enn en lang utdannelse innen faget da. Jeg har med beundring i ynene sett hvordan hun har oppdratt til n, to fantastiske kids som i mine yne er vidunderbarn. Veldig greit holde meg orientert om hvordan hun lser dagligdagse ting, for jeg liker at hun har vrt der sjl hvis dere skjnner. Det er nok en og annen melding jeg har sendt henne i desperasjon nr jeg har lurt p om jeg har gjort noe riktig. 

Her forleden begynte hun med pottetrening. Fra at barna har gtt med bleie konstant p i X antall mneder, skulle man n forske f de til gjre fra seg p potte. Begge barna har et usedvanlig godt ordforrd og forstr veldig godt enkle oppgaver. (Eller kommandoer om du vil, siden dette nesten kan minne om "agilitytrening" i hundeverdenen p et vis) Anyway.

En dag BLE det omsider bsjet i potta. Min venninne blir jo selvsagt s stolt at hun nesten rakner, og glemmer ALT av den pedagogiske og rolige fremtoningen man vanligvis innehar med s lang utdannelse innenfor faget, kombinert med mild stemme og den positiv feedback man lrer seg. 

-DU HAR BSJA P POTTA!!!! SEEEE!!!! BSJ!!!!! nrmest skriker min venninne av glede og positivitet, mens hun holder potta med Bruno foran seg og viser den ene tvillingen. -"DET ER FANTASTISK, WOW, S FLINK, SE, BSJ!!!!!

Ungen p sin side, blir s overrasket og nesten skremt av mammas oppfrsel etter ha gjort noe de har terpet p en stund. Ingen (hvertfall ikke kidden) hadde forutsett at mammas ansikt kom til rakne i et inferno av glede, jubel og nevrotisk latter, med en potte full av din egen avfring lftet opp foran seg som en kostbar gullbar. -"AAAAAMEEEEEN!!" liksom.

Det ble med pottebsj denne ene gangen. 

Selv etter ha hrt denne historien, s har ikke jeg heller tatt erfaring av den. Senest i gr jublet jeg p Maren et skrekkens ansikt da jeg nesten hviiinte av glede da hun fortsatte sin ferd p gulvet. For hvert lille krabbesteg hun tar, blir hun dessverre skremt opp av jubelropene til mamma. Eller nr hun gir high five s kan mamma og pappas entusiasme bli litt vel voldsom. N leker hun borte-leken med oss, og der er hun i hvertfall forberedt p at vi lager hy hoie-lyd og sier DEEEER ER MAREN!!! nr hun tar armene ned fra ansiktet og smiler til oss. 

(Bildevalget til dette innlegget stod mellom bsj eller hirsepops liksom. S det ble dette gamle bildet fra da jeg var sykt imponert over noe og viste entusiasme for noe.)

Jeg m rett og slett lre meg ikke bli s hysterisk happy for hver milepl hun tar. Jepp, det er vanskelig. Men jeg skremmer jo livskiten ut av henne! Slik som nr jeg klapper febrilsk med hendene nr hun tar krabbetak, eller begynner grte av glede nr det hres ut som hun sier Mamma. Det er vanskelig styre seg. Fr vel prve finne en gylden middelvei nr det kommer til respons. Her om dagen satt jeg med snne hirsepop-godbiter (snne som ser ut som ostepop, men for babbser over 6 mnd) og gav henne som belnning. Jeg inns plutselig at jeg flte jeg hadde en hund i hus. Big fail, mama! ;-) Det er faktisk litt kleint innrmme at jeg ved et par anledninger har lagt ut biter av disse hirsepop`sene som en sti hun kan krabbe en liten lengde. Herregud ass. Blir nesten litt flau. Men hva gjr man vel ikke for se mileplene hver eneste dag..?! ;-) 

Jeg blir garantert mammaen som gir penger nr gode karakterer viser seg i karakterboka. Og pappan blir garantert en snn pappa som kjper dyrt sportsutstyr hver gang hun scorer ml p hndballbanen. Antageligvis ikke helt foreldrepolitisk korrekt etter boka, dog. 

Ha en fin dag! Jeg skal legge ut en sti av hirse-pops as we speak! ;-)

 

 

Line, hun lever - og det er jo et veldig god tegn p at du gjr noe rett?!

Pappapermen.

Gunnar Stavrum var inne p det i sitt blogginnlegg; "Bra ta fra mor og gi til far." Jeg skal innrmme at jeg er helt enig med deg, Gunnar. Jeg elsker at du som fdti en tid der pappaperm kun var en hrsveis laget av hrruller og forbudte kjemikaler, har forsttt viktigheten av at barna trenger pappas stdige hnd og evne til bevare roen i babybobla. Siden jeg var lykkelig uvitende hvor altoppslukende denne tiden er, frem til Maren s verden i mars 2017, s skulle jeg nske jeg leste blogginnlegget ditt fr vi sendte inn permisjonspapirene og la planen fr Maren ble fdt. Vi gikk for de "vanlige" 10 ukene til far, men kunne mer enn gjerne gitt fra meg deler av "barselferien" min. 

Nei, pappaperm er ikke hrsveisen menn fr etter ha tvinnet hret i lokker etter ikke skjnne opp/ned p anticolicmamselvsteriliseringsflaska. Men de etterlengtede ukene papsen skal trkke hjemme med hus, barn og bremeis. Far-dattertid. Tiden der far skjnner hvor viktig det er sette opp den trappegrinda og hvor lite annet enn BABY man fr tid til nr man gr hjemme med kidden.

Per i dag har fedre rett p 10 uker av kvinners barselferie. Som regel taes det ut nr mammas barselferie er over. Den kan ogs deles opp og utsettes. Noen har fri hver mandag og fredag, andre tar noen uker der og noen uker her. Noen jeg har hrt om har tatt pappapermen sin ETTER at kidden har begynt i barnehage, og pappapermen blir brukt til slenge hjemme med beina i godtflene dagen lang og kanskje til nd beiser en terasse eller polrer bilen.

Hadde jeg visst bedre s tror jeg kanskje jeg hadde latt Torben f lengre pappaperm av mine uker. Han er ikke akkurat ukjent med skifting av bleier, mating og nr Maren har duppene sine p dagen. N som puppen blir mindre og mindre interessant, s er det bare for far og brette opp ermene og f sin del av kosestunden med Maren med en egen maskin p kjkkenet som lager perfekt temperert morsmelkerstatning p flaske med et tastetrykk. Heldigvis har jeg en mann som jobber en ganske fin turnus. Han er MASSE hjemme, halve mneden er han faktisk hjemme og trasker med meg og Maren. Det betyr at jeg kan st opp langt utp formiddagen, fordi Maren fikk morgenstell, frokost, kos og lek av pappa. Det er liksom litt snn den som er minst trtt som str opp med henne i 08.30-tiden, og siden Torben er A- menneske s er han relativt kjapt oppe for starte dagen. Og da plukker han gjerne med seg Maren p vei ut av dra. (Etter at hun har ftt morgenpuppen, selvsagt..)

Jeg ble litt skremt heromdagen. Vket opp i 10.30-tiden. Peisen var tent, Maren l pludret p gulvet med papsen, det var stvsugd, kjkkenet var plettfritt, flasker var vasket og sterilisert, klr var ogs vasket og brettet sammen og regninger betalt. Hun har akkurat spist og trenger nok snart en dupp! hrer jeg fra gulvet. S jeg str med andre ord opp, for legge Maren igjen. Aha! Dette kan jeg bli vant til! Selv tenkte jeg p mine alenemorgener med Maren. Ligge litt p puppen. Bable litt. Lugge ut de f fjonene jeg har etter ammingen. Kose. Bleieskift. Kose litt. Irritere meg over at jeg ikke vasket/steriliserte flasker kvelden fr. Lurer p hvor det finnes rene klr. Kan jeg bruke denne bodyen en gang til? Lage meg en sti mellom alt rotet og brste vekk de vrste hybelkaninene nr jeg lar henne teste ut de motoriske ferdighetene sine p gulvet.

Er det snn det skal vre alts? Jeg har jo hele tiden brukt ammetka og smbarnslivet som grunn til at husarbeidet forfaller og det ser ut som en bomba barnehage nr Torben kommer hjem fra jobb. Huff, s slitsomt med baby, stakkars meg. mumler jeg vanligvis nr Torben samler leker, klr, bleier som ikke har funnet veien til spledunken og mine halve brdskiver jeg ikke rakk f i meg, nr han kommer inn dra etter jobb. Hvorfor virker det som om Torben har s mye mer stlkontroll som hjemmepappa enn jeg har som hjemmemamma? Har han bedre tid? Er han mer effektiv? Prioriterer han stvsuge istedefor drikke den etterlengtede koppen med kaffe? 

Som sagt - hadde jeg visst bedre, s hadde jeg gladelig gitt bort flere av mine "barselferie"-uker til Torben. Hadde jeg sett hvor rutinert og flink hjemmepappa han er FR vi fikk barn, s hadde jeg sagt klart ifra at den fellesperioden av permisjonen deler vi i to - ferdig med den saken. Greit nok, s kan han ikke amme. Og de frste mnedene var puppen Marens beste venn. Men nr pappa n vifter med det mikrovarmede middagsglasset, industrimelka fra maskin og smokken til dessert - ja da kan du takke faen p at Maren skyter fart mot pappa. (Fart og fart, fru blom. Det er vel mer at hun sklir p bortover p parketten som en halvlam skillpadde. Men dog.) 

I gr skulle Torben legge Maren. Kveldsstellet tar han alltid, men det har til n vrt jeg som bruker de 6 minuttene det tar amme henne i svn. Mitt vpen. Det som mamma bare kan. Jeg flger nysgjerrig med p babycallen (kamera). Han kommer inn i rommet med en bablende datter i rosa pysjpose. Jeg jazzer opp kyllingfiletene (puppene) for komme til unnsetning fra stua hvis det blir rabalder. (For de som ikke vet det, s m man noengang starte melkestmmen med tvinne litt p brystvortene. Det gjr at utdrivningen av melka kommer fortere igang. Jeg har ogs en nesespray med reseptbelagt medisin som gjr samme nytten, men noen ganger funker det bare ? ja, jazze de opp som jeg kaller det.)

Torben bysser, stryker og koser i 2 minutter, synger julesang, legger henne ned i sengen og putter smokken inn. BM! Ny rekord. 3 minutter fra ankomst barnerommet til dra lukkes bak han. Hun sover. Som en stein! Pokker. Mitt beste svnvpen var erstattet med pappakos. Det er med andre ord ikke en ting pappa ikke kan fikse n. Pokker heller, min jobb er da med andre ord overfldig. 

Jeg tror at det ligger i Torbens natur vre superpappa. Tlmodighet, struktur og en stor porsjon senkede skuldre. Mens jeg satt grtt mine bitre trer de frste mnedene fordi jeg var s usikker p om det jeg gjorde var rett, s var Torben der for trste. Faktisk husker jeg ordene hans - Line, hun lever - og det er jo et veldig god tegn p at du gjr noe rett?! Ja, jeg vet - en morbid ting si, men det var en veldig god trst! En blid, mett, lykkelig baby som i