hits

januar 2017

Trollene i kommentarfeltet til Pilotfrue/Julianne.

Jeg blir veldig overrasket over hva folk fr seg til si til andre mennesker. Jeg er heldigvis velsignet med et kommentarfelt som verken trenger moderasjon eller stenging, og om man virkelig nsker vre anonym nr man kommenterer s kan man det p min blogg. Jeg liker tro at jeg har lesere der ute som bde er veloppdragne og hyggelige med hverandre.

Mange av bloggerne jeg er innom har stengt kommentarfeltet. Mange av de sikkert med god grunn. For nr jeg ser hva som slipper igjennom sensuren s blir jeg rimelig sjokkert over hvor mye en blogger skal mtte tle i flge leserne sine. 

Ei bloggerfrue som sliter med bli gravid (og blogger om det) blir regelrett s grovt mobbet i kommentarfeltet sitt, at jeg blir helt matt. (Egentlig sjokkert, det er vel det mer rette ordet) Nr hun forteller at hun igjen har testet negativt p graviditetstesten sin igjen, s skriver en leser til henne:


(Kommentaren er hentet fra kommentarfeltet i bloggen til Julianne / Pilotfrue)

Det er pussig det der. Slemme jenter og gutter har en pussig mte formulere seg p nr vi skal vre ekle med hverandre. Vi pakker inn en stygg og krass kommentar inn i en form der det ser ut som man mener det godt alts. Litt snn man holdt p nr man var 13 r og den kule i poppis-gjengen kom bort og startet mobbingen med?Ikke for vre slem alts, men?.. Og denne kommentaren er ogs etterfulgt av en lei seg p dine vegne-emoji for at mobberen tilsynelatende skal virke medmenneskelig. 

Selv fikk jeg min dose dritt da sosiale medier var for spesielt intresserte, og absolutt alt jeg gjorde ble dokumentert p live-tv istede. Jeg var programleder i noe som het Mess TV og Sonen (TV Norge og TV 2) og dette var i grunn kort fortalt unge mennesker som underholdt p tv i flere timer i strekk fra et kott. Den gang var det ikke s mye se p p natterstid, og vi hadde en god dose seere hver eneste natt. Man kunne bruke mobilen til sende inn tekstmeldinger til skjermen for delta i underholdningen, og DER var det ikke mye rom for moderasjon. I begynnelsen var det faktisk helt vilt, bde drapstrusler og sjikanerende meldinger kom inn, og jeg svarte p de live p tv. Faktisk s gikk det sport blant seerne sende inn det groveste av det vrste, fordi de s jo reaksjonen vr nr meldingen kom inn p skjermen ved siden av oss. Rett skal vre rett, noe av det var sikkert berettiget ogs. Jeg hadde jo som ml fyre opp seerne slik at de sendte inn en overpriset tekstmelding til noen tikroninger, og mlet var alltid ha flest innkommende tekstmeldinger. Da var den enkleste mten ta merkelige standpunkt i forskjellige diskusjoner og skape en opphetet debatt. Det spilte ingen rolle hva jeg egentlig mente, s lenge jeg engasjerte meg enten for eller imot noe. Haters var det overalt, og de brukte villig penger p fortelle meg hvor dum, stygg, feit, taper jeg var. En gang la jeg ut telefonnummeret til en som sendte grove sexmeldinger til meg p min private mobil underveis i sendingen. Jeg oppfordret seerne til sms-bombadere mannen p samme mte som han gjorde med meg. Da ryddet Dagbladet forsiden og trykket overskriften TV 2-programleder hetset seer p direkten. Og et bilde av meg som ikke viste meg fra en st og sjarmerende side, for si det snn! Vil du ha en funfact? Mannen har idag mellom 50 og 100 lpende anmeldelser p seg for krenkende adferd og grov seksuell sjikanering p sms. Ogs mot barn. 

Nuvel, bli kalt feit og stygg og at noen nsker stikke en banan i rva mi kan jeg faktisk leve med. Jeg brydde meg ikke den gangen og ikke n heller. Pussig nok s prellet dette av meg veldig lett, og de hyggelige tilbakemeldingene var det s mange av at de negative druknet liksom litt i de. 

N er tider endret. Folk lar seg forhpentligvis ikke knekke av at noen slenger med leppa at du er stygg eller feit. Det virker som vi tler det liksom, selv om det ikke er greit selvsagt! N er mobbingen p et helt annet niv. Dypere, p en mte. En mer gjennomfrt, stikkende og p et fryktelig personlig plan. Pakket inn som en vennlig tilbakemelding. Slik som Julianne-pilotfrue fr p bloggen sin. Av de 9 kommentarene som hadde kommet inn p et helt ordninrt blogginnlegg om nr hun skulle igang med prverrsinnsetting (?) s var 3 av de 9 kommentarene av ganske stygg karakter. Den ene kommentaren s du bilde av over. Og det finnes mange av tilsvarende meldinger p andre innlegg Pilotfrue har lagt ut. To andre kommentarer gikk p at hun ikke burde ha s hye forhpninger, fordi de mener at hun lever p en rosa sky og at hun ikke forstr alvoret - og at resultatene hun skrev om i blogginnlegget var alt annet enn bra og at hun burde komme seg ned p jorda. Vet du hvem denne kommentaren kom fra? Denne kommentaren kom fra en annen jente som ogs prvde f barn med prverr, med andre ord - ei i akkurat samme triste situasjon som Pilotfrue. Hva fr slike mennesker til trekke andre ned i sin egen negativitetens mrke dal? Eier du ikke skam i livet, anonym kommentator? Det var forvrig tre andre kommentarer der som var av det hyggelige slaget - "heier p dere!" meldinger. Heldigvis.

Jeg er nok ikke enig i alt Pilotfrue sier og mener, og den gangen jeg var HYST uenig med henne viet jeg hennes dom over fitnessutvere et eget blogginnlegg p min egen blogg. Ja, da var vi uenige om noe - og det er jo lov.

Men medmenneskligheten min er ogs spass justrt at jeg vet nr noen trenger bli forsvart. Og hvis dette knippet av tilfeldige kommentarer er kommentarer som blir godkjent p bloggen hennes, s vil jeg nesten ikke tenke p hva det er hun modererer bort. Og du Pilotfrue - jeg ville bare fortelle deg at det skrive en positiv kommentar p noens blogg er mye vanskeligere enn skrive dritt! S et enkelt regnestykke er: En positiv tilbakemeldinger veier 1000 ganger hyere enn de negative som br veie ca 0 nr du summerer opp regnestykket. 

Igjen priser jeg meg lykkelig over at kommentarfeltet mitt er tilsynelatende fritatt for hekser og troll og at jeg ikke tiltrekker meg mer dritt enn jeg tler. Jeg liker en diskusjon og man skal selvsagt f lov til ha meninger - men skal du hive deg inn i en diskusjon i et kommentarfelt s hper jeg av hele mitt hjerte at du kan st for det du mener - og signre med ditt eget navn. nsker du fremdeles vre anonym, s br du revurdere det du har skrevet. Da tler det kanskje ikke dagens lys? Jeg slr et slag for facebook-innlogging p kommentarfelt, jeg. S fr vi se hvor tffe folk er i kjeften da!

PS. En liten innrmmelse til slutt her.... For noen r siden (5-6 r siden?) la Caroline Berg Eriksen (Fotballfrua) ut bilde av huset de hadde kjpt med overskriften "Vi har kjpt drmmehuset" p bloggen sin. Det var da de kjpte huset sitt i Siljan. Men hun skrev ikke at huset l i Siljan. S jeg skrev i kommentarfeltet hennes "Hvorfor skriver du ikke at huset ligger i Siljan? Er du flau over det?". Og det angrer jeg p. Jeg prvde liksom mobbe henne ved lage en greie av at de hadde kjpt noe som lignet en millionvilla. I fuckings Siljan. Og det skammer jeg meg s syyyyykt mye over!!! Herregud, s lavml av meg! Jeg tenker ofte p det, og jeg var utrolig teit! Sorry, Caroline.

PS2. Man er egentlig aldri anonym p nettet. Husk det. 

(Ref. Bloggen til Julianne/Pilotfrue finner du her. )

Navnediskusjon og bleieprving.

Jeg fr s mye kjeft fordi jeg blogger s sjeldent. Jeg har nemlig brukt tiden p redebygging og p ve meg p det nrt forestende. Bleieskift er en av de tingene. Og heldigvis har jeg verdens snilleste marsvin (Brd Georg) som lar meg f lov til teste litt p han...! ;-) Mulig jeg m teste p Torben ogs, men jeg finner ikke store nok bleier. Visste dere at bleier n kommer med en snn indikator som viser om bleia er full eller ikke? ASS??! Det har jeg ikke ftt med meg. Det er jo ganske fiffig!

N som det virkelig begynner nrme seg, og redebyggingen for alvor faktisk har kommet over oss - s begynner folk sprre om vi har funnet noe navn til knotten enn. Jeg er LIVREDD for fortelle folk om alternativene vi sitter med, for allerede fr jeg har rukket si frste navnet s kan du takke faen p at det er en rundt bordet som rynker p nesa eller roper "Nei, huff". Jupp, det har faktisk skjedd! Og det er ikke fordi navnet er s "sj" i seg selv, det er som regel at de forbinder navnet med noen eller at det rimer p noe. Som ved Line-Grine-Pine, osv. Hvertfall de mest rlige. Problemet med navn er at folk flest har navnet tilknyttet en person. Eksempelvis kunne jeg nok kvie meg for kalle ungen min for det samme som en eks eller en rva sjef. Eller eksens nye dame(r). Torben og jeg er heller ikke s veldig p sykt uvanlige navn, heller. Han har jo snn sett ftt et navn i 1980 som ikke var s veldig vanlig den gangen, Torben. (Nei, det er ikke et kallenavn!)

Jeg tror noen folk tenker seg om nr man spr om knotten har ftt noe navn og jeg svarer. Det er liksom akkurat som om at nr hun ikke er fdt enn, s kan man diskutere p navnet foreldrene har oppe til vurdering. S nr noen rykker p nesa over noen av navneforslagene, s blir jeg faktisk oppriktig sra! Eller nr de sier "-, jeg kjenner MANGE som heter det, dere vil ikke ha et litt mer uvanlig navn da?" Da er vi jo tilbake til start. Et uvanlig navn betyr et helvette med staving og "-H, hva sa du sa du?" og et vanlig navn mtes med "-S kjedelig." Det er jo fryktelig mange navn velge mellom, og n er det sykt hipt gi barna veeeldig spesielle dobbeltnavn. Jeg har sett en navnedebatt i et forum der de henger ut navneforslag fra vordende foreldre som "stripper-navn", "whitetrash-navn" og ikke minst "-Ungen din blir dmt til bli kriminell". Det er ganske trist!  For vr del er dobbeltnavn litt utelukket. Etternavnet hennes blir Husby-Srensen, og det er klnete nok p papiret. I det offentlige (sykehuspapirer) har jeg allerede blitt degradert til "LINE VICTOR" fordi navnet mitt ble for langt nr jeg giftet meg. P bankkortet mitt str det "LINEV. HUSBY-SRENSEN" og det er jo rett og slett feilstavet, for der mangler det jo et mellomrom - hahah!! Jeg hadde jo egentlig enda ett navn, Evensen, men det forsvant da jeg giftet meg. Og jeg er fryktelig stolt av mannen min som ogs tok Husby-navnet mitt inn i sitt etternavn, s han heter ogs Husby-Srensen (med bindestek). Selv om han glemmer det innimellom, hahah :-)

Vi har som sagt hatt flere alternativer de siste mnedene. Vi hadde en periode der jeg hadde egentlig trumfet igjennom et navn p E, fordi verdens vakreste seilbt het det. Men etter at svigerinna mi og svigermor slet med huske navnets uttale, s la vi det litt p hylla. S dukket et annet navn opp, men det var jo igrunn litt vel likt mitt eget navn - det ville vre som hete Svein og kalle ungen Sven. Litt klnete kanskje? N har vi landet p et navn vi syns er veldig fint, og som vi begge er veldig komfortable med. Litt fordi det er norskt, bittelitt gammeldags og i grunn litt snn stt jentenavn! Ogs er det et par andre ting med det navnet som gjr at jeg virkelig falt for det, men det kan jeg fortelle mer om nr det er formelt ;-)

Og nr det er sagt, s har de veldig f som har ftt hre det forslaget, syns at det er et veldig fint navn! 

P tide starte med middagen! Ha en fin dag :-)

 

OBS: VARSKU HER! Vr forsiktig med hva du sier til en gravid...!

Det finnes en gylden regel om hva man ikke br si eller gjre med en gravid kvinne full av hormoner og vann. Selv tror jeg nok jeg har hrt og opplevd det meste allerede, og vi skal alle takke hyere makter for at jeg er litt dvhrt og treig i oppfatningen, hvis ikke kunne det smelt voldsomt tilbake ved noen anledninger. Det er penbart at det er tydeligvis er lov til g laaaaangt utenfor komfortsonen til den gravide nr man gr rundt og vagger med bollemagen. Jeg er helt overbevist om at det er ment som en hyggelig oppmuntring eller tanke, men dette er jo ting man i aller hyseste grad prver unng si eller gjre nr den du mter p ikke er gravid...! S hvorfor er det greit i disse mnedene her..?!

Den mest vanlige, og kanskje mest "treffende" men alikevell vrste for en gravid hre er:

"Nei, guuuud, n begynner du bli SVR!" Gjerne med en armbevegelse som strekker seg fra fingertupp til fingertupp p hver sin side av personens omkrets. Vi snakker om en armbevegelse som viser halvannen meter i omkrets. Vrst er det hre denne fr du tilogmed er halvgtt i svangerskapet. 

Jeg fikk bollemage veldig tidlig, s her var det selvsagt fritt frem p kommentere mageomkretsen fr fosteret var strre enn en mandel i magen. Tenk deg selv. Det er da alts ikke babyens strrelse du kanskje kommenterer, men den gravides. Grunnen til at jeg fikk bollemage var at jeg siste sjokkis hver dag for holde kvalmen litt unna - ikke fordi fosteret vokste s syyykt fort.



"DU er kvalm og spyr hele tiden alts? Man ser jo ikke det p deg, du har jo ikke akkurat gtt ned i vekt."

Alle tror penbart at det spy mye er ensbetydende med at man raser ned i vekt og blir anorektisk i kroppen over natta. Det var dessverre helt omvendt med meg. Jo mer jeg spydde, jo strre ble jeg. Hvorfor tenker du? Jo, for nr du kjenner at du m spy, s spiser du for holde det nede. Det er grusomt spy p tom mage. S jeg spiste lapskaus eller pasta og spydde. Etter at jeg hadde spydd spiste jeg mer, for slippe bli mer kvalm igjen fordi jeg nettopp hadde spydd. Gjerne stsaker og kaker eller noe annet som var lett tilgjengelig. Det er med andre ord ikke spyinga som gjr deg tynn, for kroppen er kjapp til ta opp nringen og kaloriene. Men om du IKKE fr i deg noe srlig mat fordi du er s lei av spy det opp igjen (slik som hyperemesis-gravide, som tilslutt ofte m legges inn p sykehus), da kan man g veldig ned i vekt. S det er ikke mangel p nring for min del selv om jeg spydde i takt med nyhetsoppdateringene hver time p radioen - det var det faktum at jeg dyvet kvalmen med lettvint og ofte usunn mat. Det samme med halsbrannen som kom veldig tidlig. Fr jeg fikk medisiner for dette, s spiste jeg brownies og ste kaker fra fatet p jobb HELE DAGEN for holde halsbrannen "nede". N har jeg en flaske Gaviscon som har vrt min reddende engel gjennom hele svangerskapet. Glemmer jeg ta denne store flaska med meg nr jeg drar steder, s kan du takke faen p at vi m rett hjem etter kort tid.

"-Venninna mi revnet i hele tissen og ned til arslet nr hun fdte. Total ruptur. Ble aldri den samme igjen etterp. Mannen gikk fra henne tilogmed."

Jeg har mine engstelser for den forestende fdselen. Det tror jeg mange fstegangsfdende har. Da hjelper det lite at man forteller skrekkhistoreier snn helt ut av det bl, med mindre man har spurt om det. Mine to beste venninner har hatt to forskjellige fdsler - og det er ingen av de som skryter av hvor fantastisk det var. Heldigvis er det rlige med meg! Jeg fr alt jeg trenger av informasjon gjennom de hvis jeg lurer p noe. Her om dagen sendte hun ene meg fdselsdagboka hennes p mail, og jeg ble sykt facinert over at hun innimellom alt klarte forklare og beskrive p en mte jeg forstod - uten bli sjokkskadet og redd. Men om noen forteller meg helt ut av det bl om ambulanse, total revnelse, jordmor mista baby i bakken og i vrste fall ddsfall under fdselen - s forvent ikke at jeg nikker og syns det er flott hre om andres annenhndsopplevelser i ken p Rema1000 uten noe mer forklaring.



"-Hvordan var din mammas fdsel med deg, spr henne, det pleier ofte g samme veien!" sier folk vennlig! 

Her m nok den stakkars personen unnskyldes for ikke vite at min mor er dd. S det kan jeg ikke klandre personen for. Det fr jeg tle. Men nr jeg forteller personen at "-Det blir litt vanskelig, for min mor er dd!" s har personen to alternativer...: Personen kan la det ligge med det i luften og heller kondolere, eller s lar personen seg rive med med sprre "-, ssen skjedde det!?". Og da er jeg s sinnsyk i gjerningsyeblikket at jeg juger og sier "-hun dde i fdsel da hun fdte meg."  Det sjokkerte trynet som mter meg da er alltid en hydare de dagene.  Og nei, det er ikke sant, for jeg ble ikke fdt for 8 r siden - hun dde av en hjernebldning helt plutselig litt over 50 r gammel. Men det er min ekstreme, absurde, syke, galgenhumor som trer inn - og det er lov syns jeg. 

"-Det kan jo hende det er tvillinger, vettu!" sier noen. "Det kan jo ligge en ekstra baby bak i buken, snt skjer!" kunne svelge det faktum at man skal bli mor for frste gang, sette et helt ekte barn til verden som jeg skal ha ansvaret for s lenge jeg lever - det er stort. At man fr en grill i huet p at det KAN hende det er to der inne, gjr at jeg tisser meg ut litt. Hver eneste gang jeg er p ultralyd eller kontroll ber jeg de sjekke om det er en eller flere der inne. Og jeg googler ofte denne yttringen. Sannheten er at det skjer i de ytterste tilfellene, det er ikke bare "snn som skjer" til stadighet. Men det er nok til holde meg vken og kjenne ekstra godt etter alikevell. Men n kjenner jeg jo ikke forskjell p huet og rva p ungen som Torben har nevnt p tidligere, s lite trolig at jeg skulle klart kjenne dobbelt opp uansett. Det er relativt stor sjans for at det kun er EN baby der inne. Jeg m nesten stole p legene nr de sier dette ass. ;-)

Funfact: Bestevenninnen min fikk tvillinger. Hun kjente det p seg med en gang, allerede fr frste ultralyd. Min frste tanke var "fyttehelvette!!!" men nr jeg ser hvor godt de to grningene har av hverandre, s er det jo ikke noe negativt f to i samme slengen. S lenge det ikke er en overraskelse kanskje, det er jo mye som blir snudd p huet plutselig! Men som Aina sier s fint  "-Vi vet jo uansett ikke hva vi gikk til, s for oss var det det samme som f en". Jeg beundrer henne litt for den tankegangen. 

"-Det er sikkert en gutt, de ser ofte feil p ultralyd, jeg kjenner noen som ventet jente men fikk gutt."  Til det har jeg bare si: Javel. Det endrer jo ingenting. Da fr guttungen g i rosa klr i starten av livet, og ha rosa sengety. Det eneste store forskjellen er at vi m tenke nytt nr det gjelder navn. Og det er ingen krise som velter et ekteskap. Men jeg spr alltid om dette ogs p ultralyden - fremdeles sikker p at det er en jente?! Og jeg har ftt "ja" alle gangene. 

Du har TYPISK jentemage, ja. Du gr liksom ut i bredden. 

Hey, det er faktisk ikke noe som heter typisk jentemage/guttemage. Det er forskjell p alt og alles kropper. Ja, jeg er svanger i bredden. Tror du ikke jeg er klar over det selv nr jeg er handler nye mammaklr hver eneste uke?

Alle som helt uoppfordret tar p magen min. Jeg har begynt ta p magene deres tilbake. Her er det stor forskjell ass - familie og venner kan gjre dette uten at jeg bryr meg. Men problemet er kanskje det faktum at jeg deler mye i blogg og sosiale medier, og har mange flgere. Folk jeg overhodet ikke kjenner, men som "kjenner meg" fra internettet, er fryktelig raske med ta og fle p magen min syns jeg. Gjerne med sprsml om "-Har dere funnet navn eller?".

HVEM FAEN ER DU SOM TAR P MEG?

________________________________________________

Flere preggos der ute som kjenner seg igjen? 

MANN 36 - diagnose: GRAVID.

Jeg har faktisk blitt gravid jeg ogs. N syns du kanskje det er rart at en mann p 36 r har blitt gravid, men det er faktisk ikke noe unormalt med det. Nr man bor sammen med noen andre gravide, s er det dette med den syklusen jeg har lest meg opp p som gjr at det gjelder for alle under samme tak. Drage-kona klager noenganger s hylytt, at jeg trur kanskje tilogmed marsvina vre har blitt litt gravide. Det skal sies at det var mitt vrst tenkelige tidspunkt bli mannegravid p, for nr Dragen helt tydelig har gjort beslag p diagnosen selv, s er det veldig vanskelig for henne se at andre er i samme situasjonen. Og jeg lider skikkelig.



Her er de penbare grunnene til at jeg kan gi meg selv diagnosen "MANN 36 - GRAVID"

Jeg har lagt p meg rundt 10 kilo. Det meste rundt magen. Liverpooltryene mine glipper litt opp over liverpooljoggebuksa mi. Jeg er akkurat litt for sliten til ta i bruk det fine treningsrommet Dragen har stelt i stand i kjelleren, jeg kjenner bare at jeg ikke har energi til det. Nr kona attptil har tjyvlnt sykkelbuksa mi, s er det lite som frister ta p seg den sprengte sykkeltightsen. Logoen p den har faktisk aldri vrt strre i bredden.

Jeg har ftt utrolig dilla p potetgull. For noen uker siden var det 10 kroner per potetgullpose p Europris og jeg kjpte nesten to kasser. N har jeg bare tre poser igjen. Det gr mest i paprika-smak, men for den med lk og snn brekker jeg meg av. Men jeg har spist den ogs, man lar ikke mat g til spille bare fordi jeg brekker meg av lukta.

Drage-kona har ftt en snn gummiball til sitte p. Den har jeg brukt masse. Jeg tror det er veldig bra for bekkenet mitt. N kan det hende jeg som mann ikke har noe bekken, men hvis jeg forteller deg at det gjr godt i rva og lysken sitte p den, trur du meg da?

Nr Dragen pingvinstabbet seg avgrde p jobb her om dagen s tok jeg den lilla gravidplseputa hennes og flyttet over til min side av sengen. Den var i grunn ganske god ligge p, kunne dytte den tykkeste delen av plseputa mellom knrne, og det kjentes ut som murringen nederst i korsryggen slapp litt. Jeg har begynt bruke den puta i spisestuesofaen ogs, og jeg fler meg med ett mye bedre. Nr hun maser om at hun trenger den s ber jeg henne g ut hogge litt ved bre det inn, s da stopper masingen med en gang.



Du vet han naprapat-fyren hun gr til? Jeg fikk meg en time hos han jeg ogs. Det skal ikke vre noe forskjell p oss, syns jeg! La oss si det snn; jeg skjnner godt hvorfor felleskontoen vr blir tappet litt og litt hver eneste uke til fordel for denne mannen. Jeg for min del likte godt la meg pine litt av han, for det hjalp veldig godt p mannegravidplagene mine. Det hjalp litt at jeg fikk litt sympati av han ogs, han har jo tross alt mtt p kona min flere ganger, s det var penbart at han hadde medlidenhet med meg og mannegravidkroppen min. Jeg skal vel innrmme at jeg var litt skeptisk til denne svenske mannen som hu skryt av til alle venninnene sine i en snn mammagruppe p fejs, og n skal alle venninnene hennes g dit ogs. Jeg er ikke i det minste skeptisk til at han er en veldig hyggelig mann med store muskler og svensk tale som klemmer p og oljer inn alle undertyskledde venninnene til Dragen, s lenge jeg slipper gjre det. (Eller vent litt, hva takker jeg egentlig nei til n??!!)

Jeg tror ogs jeg har et lite snev av fdseldepresjon. Da Liverpool spilte 2-2 mot Sunderland s kjente jeg p nederlaget. Det var akkurat som om jeg ikke flte noenting for fotballen lenger, men bare i et brkdels av et sekund da. Jeg er jo tross alt supporter. Og jeg elsker Liverpool hyere enn jeg elsker bde kona og hjemmebrygget l. De sier at man opplever en enorm kjrlighet for laget sitt nr de scorer og vinner, og det vet jeg s inderlig godt. Det skal bli s godt se en ny kamp i morgen.

Vi var p en snn underskelse p fdeavdelingen nylig. Da var det riktignok kona som fikk all oppmerksomheten mens jeg satt der med ryggplagene og kvalmen min. Uansett hvor mye jeg klaget p vondter i ryggen, s var det HENNE de gav all oppmerksomhet. N er det et par av de underskelsene jeg er glad jeg slapp da. Spesielt den med det spetelet. Vet du hva et spetel er? Det er noe som frt gr inn, og s gr den ut i bredden. Da fdselslegen raslet med det s s jeg hvor ENORM den kan bli i bredden. Da tenkte jeg at kona mi kan slutte klage p fredagskveldene. Det hjalp dessverre ikke at jeg lo meg gjennom hele den underskelsen og ble hysjet p av jordmor. Og jeg mtte jo informere om at jeg fikk s vondt i ryggen av le, og i tillegg klarte jeg pdra meg en skikkelig hoste nr de holdt p - og DVEN det var vondt for ryggen min! Jeg s det illsinte fjeset til kona, og jeg kunne ikke fatte at hun ikke hadde mer medlidenhet for meg der hun l med beina i vret i en snn stol som bare er forbeholdt torturkammere. rlig talt. Jeg svarte p alle sprsmlene som ble spurt med stor entusiasme. "Er vannavlatningen ok? Kjenner du noe nedpress? Kjenner du liv? Har du kynnere?" Jeg svarte JA p alle sprsmlene, men det viste seg at det ikke var meg de ville ha svar fra. Selv om jeg ikke visste helt hva kynnere var, s forklarte jordmor meg at det er sammentrekninger i livmora eller noe. Jeg for min del har jo som kjent ingen livmor, men hvis det kan sammenlignes med tiden rett fr du skal drite, s svarte jeg JA p det. Jeg spurte nr de ville ha meg koblet til et snt hjerteapparat, men de mente det ikke var ndvendig. Srlig ass. 

Ofte pleier kona dytte p babyen i magen for erte babyen opp s hun sparker tilbake. Ungen ass, ikke kona. Det kjenner jeg provoserer meg litt. S i det siste s har jeg hver eneste gang jeg fersker henne i dytte p magen, kastet meg over henne og trkt hnda mi opp i trynet hennes. Jeg prver f kona mi til forst at det ikke er noe hyggelig bli dyttet p av en hnd som er strre enn ditt eget hode. Som om ikke det var nok s kunne hun visstnok kjenne hodet p toppen av magen sin, og mente at den "sklei" litt frem og tilbake under huden. Jeg tenke bare stille i mitt sinn at kona mi har blitt grn.  Det hres ikke s veldig anderledes ut enn den gangen jeg l p sykehuset med blodforgiftning og ikke hadde driti p 6 dager. Jeg kunne ogs kjenne mitt eget avkom verst i magen, og det var ingen som koblet meg til en haug med maskiner av den grunn. Jeg fikk en spryte med lakserende virkning jeg. Og jeg LOVER deg at resultatet av den spryta var vel s etterlengtet. Snn apropos fdsel liksom. Been there p Royal Liverpool Hospital Trauma Ward 5, liksom. 

N i ettertid har det blitt bevist at det ikke var huet til babyen som l verst men rva hennes, som kona i tide og utide klemte og dyttet p. At kona mi tar feil av rva og hodet til babyen vr lover definitivt ikke godt for barseltiden og nyfdtperioden. Jeg ser for meg en bleie over huet p den nyfdte og gulpekluter mellom beina hennes. 

N har det blitt snn at jeg m sette igang med litt husarbeid denne lrdagen. Jeg gjr det litt p trass, men siden jeg skal drikke l i kveld s m jeg vise meg fra min beste side et par timer. drikke l er heldigvis en av gledene ved vre mannegravid, det er min mte smertestille meg litt denne lrdagskvelden.


Det skal vre likt for alle par-gravide. Koselig kysse-magebilde er en selvflge.

 

(Snart) hygravid tar en treningskt. (OBS: Sterke hormonelle skildringer)

Etter legens ordre om holde meg i bevegelse, s har jeg tatt tipset hans blodserist fra og med idag, 3. januar. Jeg mtte bare f rettet opp i en ryggplage, men den tok en srdeles flott og svensk naprapat seg av i romjulen. Jeg flte meg faktisk litt som en kvinnelig horekunde, for det var s deilig bli holdt rundt av denne svensken mens han byde, tyde, knakk og strakk p kroppen min. Og s avsluttet han det hele med kna meg inn i olje og massre de punktene p ryggen som har plaget meg gjennom den siste delen av graviditeten. Bekkenlsningen fr jeg riktignok ikke gjort s veldig mye med, men bivirkningene av et lst bekken er at jeg gr (vagger) p en snodig mte og dermed pdrar ryggen en uholdbar belastning. P mitt sprk s kaller jeg det bare jvlig vondt i de tre R`ene.

Rygg.

Rv.

og Rotta.

Men han svensken som klemte s hardt p meg har vist seg gjre mer enn bare bare hormonene mine lpske, jaggu har han ftt i sving bevegelses-motivasjonen min igjen ogs. For idag stupte jeg inn i sykkeldrakta mi (her juger jeg bittelitt, for jeg tok faktisk Torben sin...!) og planla min frste spinningtime p lange tider. Jeg ville s fryktelig gjerne opp p setet igjen, bare for gjre det liksom! Bare for fle meg litt bedre og vite at jeg klarer det. 


(Bildet er etter kta!)

kjre vene, det var s utrolig deilig. Om ikke s sykt deilig for kroppen, s hvertfall for det mentale. Bare det se igjen de flotte fleisene jeg har trent masse med tidligere var en enorm glede og hydare i seg selv. Paragrafryttere, Liveadeltagere, Stine i resepsjonen, forloveren min, og den kjekkeste av Torbens kompiser var der ogs - akk.... Som jeg har savnet dette livet.

Det var med dyp sorg jeg inns tidligere i graviditeten at kroppen ikke klarte henge med omveltningene. Med s mange timer svn og timer jeg har brukt p gulpe, og midt oppi alt en jobb og nytt hus, s fantes det ikke energi til overs ta turen ned p senteret s ofte som jeg gjorde fr jeg ble smelt p tjukka. Men hpet er at jeg n kan f sykle og spinne litt frem til jeg m eskorteres inn p Fden i Skien i rullestol, strekk-seng eller tvangstrye. 

Formen var selvsagt ikke den samme. Bekkenet mitt skranglet nr jeg satte meg p det polstrede setet (ekstra polstring bde for Rv og Rotte skal du vite) men jeg tok det i mitt tempo og gjennomfrte en kt. Jeg tror ikke bekkenet blir noe bedre, men det var en form for smertelindring der jeg satt knuget setet mellom lrene. 

Jeg har ogs ftt beskjed om at svmming er godt for R`ene mine, og det skal jeg nok klare f til. Jeg har 4000 kvm boltre meg p p jobben (vi har et tropisk badeland) og det akter jeg prve benytte meg av. Men s var det det finne badety som passer da, for ingen av bikiniene er like stretchy som sykkelbuksa til Torben. Jeg fr koste p meg en usexy badedrakt, tipper jeg. En stor gymball (?) har jeg ogs ftt av en medsster som slet med de samme plagene, og den har allerede blitt flittig brukt. Sjansen er stor for at den blir med meg p jobb s jeg kan sitte p den ved pulten min, faktisk. Baderingen blir for liten for gravidrva mi, den ser mer ut som en paddeflat liten smultring jeg har satt meg p, etter bruk. 

Jeg kom p at jeg hadde lyst til ha en sprsmlsrunde, for det har jeg sett er ganske poppis p andre blogger. Men s glemte jeg helt etterlyse sprsml, s jeg har heller hentet litt fra andres blogger og etterfylt med de sprsmlene jeg fr oftest av dere der ute. (Bde i kommentarfeltet og privat)

Hvor langt er du p vei n? Jeg er i min 31. uke n. S med andre ord er jeg som sagt veldig straks om hjrnet hygravid. Jeg skal innrmme at jeg i grunn har flt meg hygravid helt siden jeg fikk kallenavnet "Bolla" p jobb i hst engang. Og det er fordi jeg er trillrund og vagger frem og tilbake til siden nr jeg gr fremover. Pingvin-gangen. 

Kjenner du liv? Ja. Hele tiden. Noen ganger ligger jeg p kvelden dytter hardt p henne (p magen) for f en reaksjon i form av en knyttneve eller et spark tilbake. Nr Torben ser at jeg gjr dette, s tar han hnda si og legger over ansiktet mitt og krnsjer det ned i puta. Ogs roper han med babystemme "-SYNS DU DET HER ER DIGG, MAMMA, SYNS DU???? Og da innsr jeg egentlig at jeg ikke helt vet hvor jeg dytter nr jeg skal erte henne, s jeg har skjnt poenget til Torben n, hahahah....!

Shoppet barnestsj? Vel, det er egentlig Torbens omrde - men jeg tok en skikkelig runde med bankkortet i romjula og under salget. Seng, vugge, stsj, stellebord, sengety, antisklisokker til meg selv, voksi-pose til bde bilsetet og til vogna og puh,- en hel del annet har kommet p dra her de siste dagene.

Graviditetsplager? ALLE mulige plager, ja. N har kynnerene og snt begynt ogs, og her om dagen trodde jeg et lite yeblikk at fdselen var i gang, men det viste seg bare vre en kjempebsj. 

Har dere funnet navn? Ja, vi snakker om det. Men vi har ikke bestemt oss enn. Til noen har vi kalt henne "Lille E", men vi vet ikke om navnet kommer til starte p E. Vi er fremdeles pne for det meste, og har ikke nagla noe til veggen enn.

N orker jeg ikke blogge mer. M finne frem badeskummet og legge meg i badekaret. 

Line Victoria, Supporterfrue med en diger bolle i ovnen. 

 

 



Blogglisten