hits

januar 2018

En uke inn i kurset. Det gr nedover.

Jeg har virkelig merket den siste uken (de siste 6 dagene for vre helt presis) at noe har skjedd med kroppen i lpet av den korte tiden. N som jeg er igang er ogs hodet innstilt p at "slik er det" og i grunn begynner jeg nyte hvert mltid, selv om det ikke dufter av pannekake, taco eller brnesvs. (Sorry, aner ikke ssen det skriver, s da gr vi fr dialekt!)

P kjkkenet er jeg lettere forvirret. Det er ufattelig vanskelig holde seg unna barnematen til Maren og de deilige brdskivene hennes med prim. Og det er litt morsomt, for jeg har aldri likt prim. 

Jeg har forvrig ikke beskt treningssenteret den siste uken. Dessverre har jeg ikke hatt anledning eller tid til det, men jeg har gtt turer og jeg har gjort litt velser hjemme. (Har et slags treningsrom. Som forvrig kalles treningsrom, selv om det eneste som vitner om at det skjer fysisk aktivitet i det rommet er en ubrukt spinningsykkel som brukes som trskestativ. Bare sier det. Montro om ikke jeg kunne ftt dreisen p det rommet en gang i fremtiden..?!) )

Jeg vet dere er nysgjerrig p tall, s here it goes.

Jeg har p 6 dager gtt ned 4 kilo.

Dette var en god blanding av fett og vann. (Maskinen mler nemlig slikt, hvis du har 75.000 kroner s kan man ha en snn maskin hjemme - haha!) 4 kilo er ganske mye, men man m huske at dette er i starten. Forrige gang raste jeg ogs ned voldsomt i starten, faktisk 15 kilo p 6 uker eller no - s dette er ikke overraskende tall for ei som har vrt igjennom denne runda fr, si! Det tar jo noen dager fr man havner i den bermte ketosen, s ekstremforbrenninga mi har nok ikke vrt psltt mer enn noen f dager heller. Derfor blir det veldig spennende se hva som skjer ved neste veiing. Da kan man anta at jeg gr ned mindre vann og mer fett. Det er hvertfall slik det var forrige gang...! 

Kort fortalt er ketose dette:  

Ved et kosthold med lavt karbohydratinnhold og lavt kaloriinnhold, vil kroppen g inn i ketose/ketolyse. Rent praktisk skjer dette ved at man tmmer kroppens glykogenlagre fra leveren, og kroppen tvinges til hente energi fra fettlagrene. Fett brytes ned til ketoner, og disse omsettes og blir energi. 

Ja, veit - det hres helt sykt ut. Veldig medisinsk. Men det funker veldig godt for meg. Jeg er ved god allmenn helse, ingen sykdommer og det er svrt viktig for meg presisere at dette IKKE er en ekstremdiett jeg har kastet meg p, men et livsstilskurs med fokus p varig kostholdsendring. Jeg m ogs f presisere at dette gjres sammen med ukentlig oppflging og i samrd med helsepersonell. S nei, det er ikke en slankekur eller quick fix. Men ironisk nok er vektnedgang en stor del av "bivirkningene" med endre kostholdet sitt. Ta i betraktning at jeg har gtt fra f i meg rundt 5-6000 kalorier og bare sitti p rva. S da skjnner man kanskje at det skjer noe med kroppen nr man gjr helomvending, da...! :-)

En av de store gledene er at jeg fikk tvunget p meg den fancy 2xu-tightsen min jeg kjpte i et veldig trist yeblikk som hygravid p salg i den lokale sporstbutikken. Jeg syns alts s synd p meg selv, s muntret meg selv opp med en rdyr tights. Som selvsagt ikke passet. Og som jeg inni hodet tenkte at "denne kan jeg jo bare sprette inn i rett etter fdselen nr jeg skal jogge med vogna for komme tilbake i form. Det er 11 mneder siden. Bare sier det.

Neh. N venter senga. Jeg vet at gutta spiser potetgull i fotballbula i frste etasje, jeg orker ikke tanken p den deilige, knasende, salte potetgullet med dipp. Akk.  Vel, kan trste meg med at jeg selvsagt skal spise og kose meg med slikt igjen, men ikke akkurat n. :-)

Tata!

🍕 Flg formen til Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

Vixen-forberedelser og uka som gikk.

Jeg har oppdaget at Influencer-Norge i disse dager bruker mye tid p forberedelsene til Vixen Influencer Awards. Den derre prisutdelingen som alle snakker om.

Det syes kjoler, det limes paljetter, det mases etter sponsing, det lnes antrekk av diverse pr-agenturer og reklamebyrer, det graves frem bde vintaaaaaasje hatter og males acrylnegler. Det lnes gucci-vesker av venninner for se mest mulig vellykket ut, og lshr klippses p med vede hender.  yevipper blir limt p og jeg tipper vi kommer til se mange nydelige spraytannede bloggere p lperen p Grand til helgen.

Jeg?

Jo, jeg skal kjpe meg en strmpebukse i lpet av uken. De jeg har er enten sprengt i skrittet, for store, for nuppete eller for slitte p knrne. Strmpebuksa jeg skal kjpe skal vre i riktig strrelse, og helst med ekstra polstring i det nevnte skrittet. Mulig jeg gr for den med litt hold-in-effekt, men usikker p om regnskapsfreren min mener at det gr ann skrive av p firmaet. Jeg kan prve meg med putte det under posten verneklr men usikker. Strmpebuksa nsker jeg ogs skal g hyt i livet s den ikke ruller seg under bollemagen og jeg ser mer lubben ut enn jeg egentlig er. S valg av strmpebukse - det er min forberedelse til prisutdelingen. 

Noen sa til meg at det kunne vre lurt ha ei lita takketale i bakhnd, snn i tillfelle. Det har jeg ikke. Jeg har ikke engang gjort meg opp en eneste mening om hva jeg skulle sagt om jeg vant en pris - det blir rett og slett for fjernt for meg. 

Ei butikkdame p Brottis spurte meg da jeg hadde min ukentlige se, men ikke rre-runde p lrdag: Tror du at du kommer til vinne? Nei, svarte jeg. Jeg er altfor normal til det. Det er nettopp derfor du vinner, sa hun og lodde hele veien tilbake til kassaapparatet. Det var hyggelig sagt. Det er slike som henne jeg p en mte skriver for. Hun som sitter humrer fordi hun kjenner seg igjen i det jeg utleverer av meg selv. Og det er slike kommentarer som fr meg til fle meg som en vinner uansett utfall av en prisutdeling i Oslo. 

Helgen har gtt over all forventning. Jeg skal ikke lyve, dog. Jeg har tenkt p pizza, godterier, rmme, taco, brdskiver med nugatti og alt annet som er digg og str p nei-lista mi. Jeg har faktisk holdt meg, men jeg har har tatt noen dyyyype ndedrag nedi nugattiboksen til Maren. Ja, hun har ftt nugatti p brdskiva nr hun var syk, og det er fremdeles ganske mye igjen i boksen. Men jeg har faktisk kommet meg i sving med bevege meg da. Og da tok jeg med meg tre stykker som jeg kunne mle meg med snn kroppslig sett. Ja, jeg tok med meg tre stykker jeg lett kunne banket i tvekamp, for si det snn. Veldig bra for motivasjonen at JEG er den spreke av de jeg gikk tur med idag. Jeg fant treningspartnere idag som har et arsenal av plager som gjr de nrmest imobile (heter det det?) med sine ryggplager, isjhas, lungebetennelse, koordinasjonsproblemer, lse ankler, og ei som faktisk ikke kan g i det hele tatt men mtte trilles hele veien. (Maren, 10 mneder)

Mandag i morgen da. Med altfor f timer og en helvettes tung morgen st opp. Faktisk s tung at jeg glemte ta p meg bh etter morgenstell forrige mandag, og det ble ikke oppdaget fr jeg stod i speilet p dass p jobb og lurte p hvorfor puppene hang s langt ned p magen. Memo til meg selv - husk underty. Du gr ikke hjemme i mammapermisjon, og de vrige gutta p kontoret kan ta alvorlig skade av at du snubler rundt i dine egne patter.

Det er veiing til tirsdag, og det blir utrolig spennende se hvordan den frste uka har kicket inn for meg. Hva har denne omveltningen gjort med meg s langt? Sikkert bare vann forelpig, men det fles godt vre igang. P ekte.

Av erfaring begynner energien komme i uke 2 ogs.. Det gjorde den hvertfall forrige gang. N fles det litt som jeg har tmt alt i kroppen min og den sakte men sikkert begynner stabilisere seg. (Blodsukkeret gjr jo det, jeg har jo ikke de store svingene som nr jeg hiver innp et par plater sjokolade rett fr deadline i lokalavisa..!)

Nuvel! 

Senga venter! 

Hrs i morgen! :-)

Ammehr.

Kjre venner. 

Ammehr. Jeg trodde ikke det fantes. Egentlig gjr det heller ikke det i flge Dr. Google, men allikevel s opplever veldig mange damer miste hr. Jeg for min del hadde riktignok hpet miste litt mer hr jevnt over hele skallen. Det var liksom det googlemammaene "lovet" meg da jeg reka rundt p internettet med skeord "Hva skjer med meg" gjennom frst 9 mneder med graviditet, deretter 9 mneder med permisjonslivet.

Google har hatt rett i mye.

Urein hud. (Jepp)
Ukontrollerbare hormoner i forbindelse med graviditet, fdsel, barsel og forvrig resten av ditt liv. (Jepp)
Vektoppgang. (Jeppsi.) 
Hemorider som oppstr under graviditeten p grunn av nedpress, forsvinner etterhvert (en halv jeppsi-tommel opp p den)
og n sist - ammehr.

JEPPSI!

Stakkars meg.

For jeg flte liksom jeg gikk klar av "ammehret" helt til jeg faktisk mtte legge opp amminga. For da vokste dette greine her ut, jeg var faktisk ikke klar over at jeg hadde mistet s mye hr i vikene de frste mnedene, men snn kan det g nr man ikke bryr seg eller ser seg selv i speilet p ganske mange mneder.

Jeg har prvd hrvoks og hrspray men nr det "faller" tilbake s ser det bare om mulig enda vrre ut.

Jaja. Noen tips? (Alternativet er klippe alt like langt. Eller like kort om du vil. Men der satte Torben foten ned)

 

 

 

 

 

 

 

"Kjp en deilig joggedress i velour, og fl deg moteriktig selv som gravid!"

Jeg er topp 5 i kategoriene "rets Gullpenn" og "rets Stjerneskudd".

Lite visste jeg at jeg fenger dere s mye med skribleriene mine at dere har stemt meg frem til to veldig gjeve statuetter. At min lille skare med blogglesere skal klare stemme meg frem i teten blant de virkelig store er jo virkelig, virkelig helt sjukt! 

N er det opp til juryen. Jeg bde tror og hper at de gjr en veloverveid avgjrelse. Jeg er i konkurranse med Skam-Ulrikke og Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tnne. Blant annet. Og jeg er i ultrahard konkurranse med min favorittmann nest etter Torben, nemlig mannen til Konatil - Peter Pappahjerte. Forvrig to bloggfleiser som gir meg veldig mye mentalt pfyll i en ellers s veldig rosa bloggverden. Og da er det ekstra stort dele finaleplass med slike fine folk.
Jeg gleder meg til ligge i sjstjerneformasjon mellom de to, p hotellrom i Tigerstaden neste helg. Ahh, barnefri og voksentid. ( ;-) )

Bare det bli nominert var helt enormt stort for meg, at jeg er i finalen er uvirkelig - tro meg nr jeg sier at jeg kan leve helt fint p annerkjennelsen dere har gitt meg frem til n. Jeg m innrmme at jeg er s utrolig stolt. Stolt av at jeg tror kanskje jeg er en av de veldig f som ikke blogger som heltidsjobb. At jeg gjr dette for min egen del, og at jeg koser meg s sykt med det. Jeg er utrolig heldig som fr gjre dette!

S her sitter jeg da. Jvlig sulten og jvlig glad. Det er nesten samme flelse. Hadde jeg visst at finalistene ble avslrt idag s hadde jeg jo tatt meg ei real karbo-fest i kveld og heller starta med kostholdsendring i morra. Men jeg koser meg med pulvermaten og grnnsakene mine, vel vitende om at 16 uker av et liv er s altfor lite. 

Maren kubba i armene mine for en time siden, s n venter rett og slett senga p hu mor ganske snart. Det er faktisk ganske hektisk i lokalavisa om dagen. 

Dagens bilde: Jeg var hygravid. Gravidjoggedressen jeg var blitt anbefalt av en rosablogger satt ikke helt som lovet. 

 

 

Frste dagen over.

Bah.

Frste dagen er over, og det er som regel den tyngste. I morgen kan jeg liksom trste meg med at "N er jeg jo igang, blir for dumt begynne p nytt igjen n!" Jeg lover deg, frste 24 timene er virkelig pain. Litt fordi jeg drmmer om velte meg i nugatti og mandelstang og kremboller og sjokolademelk BARE EN SISTE GANG, men ogs fordi jeg vet at jeg ikke kan det p en stund. 

Det blir nok en veldig tidlig kveld, siden jeg ikke takler tanken p alt det gode som ligger i kjleskapet. Om to-tre dager er det vrste stsuget borte, s da kan jeg roe rogna litt.

Idag mtte jeg forvrig ta to minutter p redaksjons-morgenmte og fortelle kjapt hva DE har i vente de neste ukene. Jeg la ut om drlig nde, rar lukt, aggressiv fremtoning i 12.30-draget og en litt stusselig lunsj p supporterfrua framover. De nikket og gikk en laaaaang runde rundt meg og pilte ut av lokalet. Det gr fint det ass. 

Jeg har som dere sikkert har forsttt ikke begynt tenke p treningen enn. Den kommer nr den kommer. Frst m jeg kneble sthungeren, deretter prve tvinge meg inn i sykkelbuksa. Spennende tider. Minner meg om frste gang jeg dro p spinning og ble hekta etter det. Men jeg gleder meg til jeg er p plass med setet mellom lra igjen, det blir himla gye greier!

Vil dere ha dagens bilde?

Fra en flger p snap. Jeg glemmer jo helt at 9500 grninger flger meg der, s jskla gy! Har mitt lille private tv-show der, jeg! :-) (Heter forvrig linevictoriahus hvis du vil flge meg..:!)

Vi preikas mer senere i morgen formiddag, jeg m rett og slett g legge meg og srge litt over alt jeg har lyst p i skapet.

/Supporterfrue - Line Victoria

 

Veiedag #1. Tallenes tale.

Jeg HATER tall. Virkelig. Jeg hater disse tallene fordi de faktisk ikke gir noen andre noe, det er tall som kan oppleves positivt for noen, men negativt for andre.

Jeg har tatt tolv tusen runder med meg selv. Om jeg skal vre den som outer min egen vekt og alle tall omkring kroppen min. Det ville faktisk vrt ganske enkelt kline tallet opp p et bilde og fortelle alle at pila heretter kommer til  peke nedover og at tallet skal bli betydelig lavere. Men s fikk det meg ogs til tenke p en veldig viktig ting.

Leserne mine.

Jeg tror nok at de aller, aller fleste lesere innom denne bloggen er det greit  kunne fortelle vekta mi til. Jeg vil anta at de aller fleste av leserene mine ikke ville hatt noe nevneverdig problem med at jeg fortalte med tall hvor mye jeg veier og hva jeg kunne tenkt meg lande p om noen uker/mneder. Jeg jager ikke sommerkroppen, men helrskroppen s tallet blir jo snn sett bare en indikasjon p fremgangen/nedgangen. Og jeg tror de aller fleste ville fint taklet hre tallet med antall kilo happy-polstring jeg nsker kvitte meg med.
Men om det skulle finnes en, kun EN person der ute som ville flt det kjipt og vondt  se at jeg oppfatter min egen vekt og kropp idag som noe negativt, s fr det meg til tenke meg om en gang til. For 99 % av leserne mine er friske, oppegende personer som forhpentligvis er trygg i kroppen sin og fler seg vel. Mer eller mindre. Men det kan ogs like gjerne ogs vre EN der ute som mler seg med meg. Og nr jeg da gr ut med vekta mi og sier at jeg ikke fler meg vel med den, ja da utlser jeg kanskje et kroppshat hos den personen som ikke var der i utgangspunktet. Jeg vil ikke vre den som forteller folk hva som er ok veie eller hva som ikke er ok veie, i tall. 

Tro meg, jeg vet hva jeg snakker om. 

For da jeg var usikker i min egen kropp s saumfarte jeg internettet. Jeg tror jeg til en viss grad rundet internettet og skte etter svar om "Er XX kilo normalt for en p 170 cm" og "Er BMI xx en strrelse medium i Vera Moda-bukser?" Jeg ble ikke akkurat friskere av lese om jenter som veide bde 20 og 30 kilo mindre enn meg selv, bde mislike og hate sin "tjukke og lubne kropp". For hvis HUN er lubben, hva er jeg da? var ofte tanken min nr jeg kom over bloggere som skrev bde vekten sin, strrelsen sin i klr, hyden sin, BMI`en sin og fettprosenten sin og i samme momentet klagde p vekta si, som s ofte var langt lavere enn min egen.

Jeg vil ikke vre den som klager over kroppen min. Jeg vil ikke vre den som sier at "jeg er tjukk og m slanke meg" p en blogg nr det finnes mennesker der ute som mler seg med andre akkurat som jeg gjorde i 20-rene. Jeg kan gladelig innrmme at jeg veldig gjerne kunne vrt litt mindre i volum, men det er av den enkle rsaken at jeg har en hel haug med klr liggende som jeg skulle veldig gjerne tatt i bruk igjen. Og jeg savner kunne fle meg litt lettere og friskere i kroppen, som flge av en litt mindre kropp og en svrt s mye bedre helse. (Som man fr nr man er i fysisk aktivitet)

Ja, de neste ukene kommer jeg til g ned i vekt. Det vet jeg. Fordi kostholdet mitt er i en endringsprosess fra og med idag (jeg starter p nytt Livea-kurs idag) og aktivitetsnivet vil g betraktelig opp. Og da mister man de bermte kiloene vi er s mange som fr kledelig plassert akkurat der det passer oss minst etter en graviditet. For min del gjelder det forvrig magen og rva. Mlinger idag viser at jeg faktisk er flagget rdt p alle punkter. Og det er ingen helsemessig fordel vre flagget som rdt i en slik mling, la oss vre rlige om hvertfall det. 

Jeg vet det er sykt mange som er spent p reisen min. Forrige gang jeg gjorde dette hadde jeg mange lesere som heiet p meg. Og jeg delte gladelig bort tall. Men en ting jeg ikke gjorde (tror jeg?) var dele hvor mye jeg veide da jeg startet og hva jeg endte p ved kursstart. Hvis ikke jeg husker helt feil s holdt jeg dere oppdatert p reisen ved referere til et nytt tall ved hver veiing. Alts, eneste tallet var antall kilo/gram jeg gikk ned fra uke til uke, sammenlagt. Jeg fler at jeg kan vre tilbyelig med avslre det for f en viss kontinuitet i opplegget. Alt annet ville vrt rart. Og det tallet, det vil vre sammen med en forklaring som sier litt mer enn bare "Hurra, 2 kilo ned denne uken" liksom. Jeg fler liksom at det ligger litt mer forklaring i de tallene enn bare ramse de opp, om du skjnner. 

...og s er det dette med den jvla quick-fix`en alle higer etter da. Merk at jeg ikke gjr dette for bli kvitt kiloer p kortest mulig tid. Jeg nsker, akkurat som sist jeg gikk kurset, gjre dette for en varig livsstilsending og gode, sunne rutiner innfrt i livet. Joda, det tok tid fr jeg inns at det handlet om nettopp en varig livstilssending, og ikke bare en quick fix. Det lrte jeg forrige gang. Jeg kan virkelig ikke si at det gikk "skeis" etter forrige kurs heller, men jeg kan vel alle innrmme at det ble for kort tid mellom livsstilsending til jeg ble gravid, og med alle de tingene en graviditet og permisjon uten rutiner innebrer. Jeg valgte ogs bevisst bort fokus p kosthold og trening da jeg var gravid, grunnet svangerskapsplager som gjorde nettopp det vanskelig for meg. Og det faktum at jeg flte at jeg faktisk var i en posisjon til gi faen. La det aldri vre noen tvil, jeg angrer IKKE p at jeg la fra meg spinningskoene og sunt kosthold p hylla for den perioden av livet, jeg tror det gjorde graviditeten min mye bedre enn om jeg hadde hatt bnd p meg og tvunget meg selv p trening. Det var bare ikke et alternativ tvinge seg p sykkelen med bekkenlsning eller spise sunt nr hormoner raste som vrst..! :-)

16 uker med beintff omveltning av kosthold og aktivitetsniv venter for denne dama. Og for en deilig gjeng med damer jeg havnet sammen med. Det er s utrolig digg gjre dette kurset sammen med andre motiverte damer som ogs nsker f skikk p helsa si. Og Nancy da. Som jeg har savnet utrolig mye. N skal jeg fasen meg se henne flere ganger i uken fremover, det gleder jeg meg veldig til :-)

Fra forrige gang jeg gikk p Livea - her er det 11 uker som skiller frste bildet og siste bildet...! :-)

Vi snakkas!

/Supporterfrue

 

 

 

Kan noen gi dgnet mitt litt flere timer?

Dette:

..er det triste ansiktet til en mor som har sittet 2 timer i k p vei hjem fra jobben, som allerede var 1,5 timer overtid. Fjeset du ser er en hel haug med hormoner og mammatrer som eksploderte i ansiktet mitt snn i 19-tiden, da jeg omsider kom inn dra her hjemme og lp mot min deilige frken i skitten body med prim og vellingflekker og en litt for trang ullbukse som kryper litt opp p de myke leggene. 

Mens jeg holder henne inntill meg og snuser inn lukten av babyshampoo og banan, s tar det ikke lange tiden fr Maren nyter stunden like mye som meg og hun sovner p brystet mitt. Da gjr jeg det som egentlig er ikke helt lovlig, men som jeg kan gjre fordi jeg er mamman hennes og jeg bestemmer: Jeg lar henne sovne i fanget mitt mens jeg nusser og koser og stryker og synger for henne. Ja, jeg vet at jeg p denne mten utsetter leggingen, men det ble min eneste sjans til tilbringe litt tid med henne. Alternativet hadde vrt legge henne rett etter at jeg kom hjem, og jeg klarte faktisk ikke tanken p ikke se henne p TO dgn bare fordi jeg jobber akkurat litt for mye, kombinert med trailersjfrene med utenlandske skilter som ikke klarer sko bilene sine riktig for norskt vintervr. TO TIMER stjal dere fra meg bare fordi dere tror "det gr helt fint" kjre p norskt vintervr med tynnslitte dekk. Og ja, jeg vet det er din oppdragsgiver jeg skal rette kritikk mot, men her m faktisk politiet og vegvesenet sette foten ned. Hvor alvorlige og mange m ulykkene vre fr man ber om litt strre respekt for vinterfre her i Norge? Innfr brikkeordning. Har du ikke godkjent brikke (samme opplegg som bombrikke) for kjring i Norge (riktig utstyr, dekk og godkjent kjettinger og forstelse for bruken av kjetting, samt gjerne ogs eget vinter-sertifikat for kjring i Norge vinterstid, s er det bare klipp-klipp, no more driving for you my friend.) 

Tilbake til min fine frken i en litt for liten ulltights.

Jeg lar henne duppe p meg en halvtimes tid og er klar for to timer action nr det egentlig er leggetid. Det gjr ingenting! Aldri vrt s glad for at ungen min er vken, jeg...! Jeg la henne n klokken 22.00, s om Torben er heldig s sover hun til 11.00 i morgen, haha!

Jeg er vannvittig usikker p hvordan dette skal ende. Dgnet har jo fader ikke mange nok timer! 4-5 timer ekstra, s kunne jeg vrt fornyd..! 

I morgen er en (bokstavelig talt) stor dag. Da skal jeg til Nancy og jeg skal starte p Liveakurs igjen. Og veies. Ikke bare i kilo og centimeter skal jeg mles, men du skal vite at jeg ogs skal f svar p nyaktig HVOR drlig form jeg er. Fin-fint det. Bra start p uka liksom. Kanskje derfor jeg er s emo for tiden. Jeg har jo ventet p denne dagen et par mneder n. Mannet meg opp.
Jeg har lovet holde dere oppdatert - men flg meg gjerne p instagram eller snap: linevictoriahus om dere vil. Og hvis dere legger meg til idag fr snappene fra idag gr ut, s m jeg f beklage p forhnd - haha!  Jeg har penbart ikke s mye sperrer nr jeg er spontan som jeg er p snap, hahahoho!

Vi snakkes, folkens! Dere er fasen i meg flotte mennesker, jeg koser meg med hver eneste hyggelige kommentar jeg fr, og jeg skal bli MYE bedre p svare p de ogs :-)

/Supporterfrue Line Victoria

 

 

Svar p aggressiv sprsmlsrunde.

Jeg lovte dere innlegg hver dag og det skal dere f. 

Takk for tilbakemeldinger p det forrige innlegget forvrig, jeg er glad jeg ikke er den eneste som trket trer for Jan Erik og sang " - - - sheriff" p Jannicke-kassetter. Er det ikke morsomt tenke p at jeg om f r kan gi kidden min en kassett og hun vil nok ikke ha en ringeste anelse av hva det er for noe. Ikke en CD heller. Selv sliter jeg no jvlig med huske bde minidisk og laserdisk.

Akai. Jeg bestemte meg for ta litt tak i et par sprsml som har sust som ei kule over huet mitt de siste ukene p snapchat. (linevictoriahus) Faktisk tenkte jeg at jeg skulle stille de i en snn sykt aggressiv tone for sprite opp sprsmlene litt, dere er jo s innmari hyggelig mot meg - s noenganger m jeg gjre dere slemmere enn dere egenlig er for f bittelitt drama i livet mitt.

Hvor faen jobber du n?
Jeg har vrt s heldig f lov til gjre et kort vikariat p 10 uker i lokalavisa som journalist. Veldig hyggelig! Og s er det tilbake i min "vanlige" jobb i mars :-)
Hvorfor i helvette blogger du ikke oftere?
Vet du, jeg skulle s veldig gjerne blogget hele tiden... Problemet mitt er at tiden ikke strekker til. Jeg jobber fulltid n, har kid ta meg av nr jeg kommer hjem, og 300 kvm som skal ryddes og holdes snn noenlunde i stand. Jeg har som sagt satt meg et ml om blogge hver eneste dag, og det nsker jeg virkelig. Men da m man nesten regne med slike ndinnlegg som dette. (!)
Satan, du er fremdeles feit etter fdselen - skal du vre feit resten av livet?
Rolig n! Jeg har vrt gladtjukk i langt flere r enn jeg har vrt trent og noe lettere i kroppen. S kan man egentlig si at jeg har som vane vre gladtjukk enn jeg har for vane vre trent og litt smalere rundt magemlet. Jeg kan vel ikke si jeg har forfalt det siste ret, men greia er at det har vrt SYKT vanskelig sjonglere livet etter at jeg fikk barn. Prioriteringene har ikke vrt trene og spise sunt, og det straffes jeg for i form av en drlig helse for tiden. Men hey, Lieakurs er rett rundt hjrnet. Og jeg gleder meg veldig :-)
Hvorfor i helvette jobber ikke du fulltid med bloggen din?
Et sprsml jeg i grunn fr ganske ofte og som har et ganske enkelt svar:
Jeg elsker blogge rett og slett fordi det er en hobby. Det er nettopp fordi det er en hobby jeg syns det er gy, og jeg vet ikke hvordan bloggingen min ville blitt om jeg skulle levd av det. Jeg liker tro at livet mitt er hakket mer spennende om jeg har kollegaer sparre med i jobbsammenheng og er sliten og trtt etter lange mter i jobben, enn om jeg bare skulle tusla hjemme og spydd ut reklameinnlegg og bloggskriblerier "fordi jeg m". Akkurat n er jeg i en situasjon der jeg ikke behver jage klikk og samarbeidspartnere, jeg str helt fritt til gjre akkurat hva jeg vil p denne bloggen uten at jeg er konomisk avhengig av den. Jeg liker forvrig svrt godt min vanlige jobb, s forelpig er planen gjre begge deler. 
Hvem faen trur du at du er?
Du, det er det enkleste sprsmlet jeg har ftt. Jeg er meg sjl. Intet mindre, intet mer. Fint lite drama og srdeles lite polish og lsnegler i denne bloggen. Jeg er en grblogger. 

Ha en deilig kveld videre, folkens! :-)

 

Om mte mine aller frste barndomsforelskelser.

Fy fader. Nr folk snakker om ha en rar dag p jobb s har jeg aldri tenkt lenger enn at de har opplevd noe underlig. Jeg for min del fikk hele arsenalet av opplevelser p min vakt i Kulturavdelingen denne uka. Maigad ass, noenganger tenker jeg at min redaktr burde hatt meg i en sle og med snn munnls som de iltre hundene som ikke klarer styre seg har.  sende meg p pressekonferanse med 2 av mine aller strste barndomshelter, det kunne gtt riktig galt om jeg ikke hadde medisinert meg selv med litt med noen svnlse netter i forkant...

P min jobb som skrivende journalist p Kulturavdelingen i Porsgrunn Dagblad fikk jeg virkelig drmmedagen. Helt p ekte. Jeg ble Line ni komma fem r ved et knips, liksom. BM! Satt mentalt tilbake nesten to tir. Da er det faderimeg ikke enkelt vre objektiv kulturjournalist p oppdrag for byens rverdige lokalavis, fr si det snn!

Da jeg var ganske nyaktig 9,5 r hadde jeg et ml i livet. 
Jeg skulle bli Jannicke Abrahamsen og jeg skulle gifte meg med Jan Erik Fillan.
Jeg hadde ALLE kasettene til Jannicke. Alle ti albumene hennes. Dessuten hadde jeg Jannickes jul, Jannickes beste, Jannicke synger sommerlter og Jannicke med venner. I tillegg til alle Jannicke-kasettene mine hadde jeg ogs alle singback-kasettene s jeg kunne synge selv. (I nyere tid vil man kanskje kalle det en karaoke-kassett.) Der kunne Line 9,5 r synge seg hes til lter som Voksne, Pappan min har vrt i Afrika og "Julius-sangen". Og Troll opp av en eske. Det sykeste er at hvis jeg begynner synge p en av disse sangene n, s kan jeg ikke bare hele sangens tekst og melodi, men jeg husker ogs hvilken sang som kom etter. Og etter det igjen. Og jeg husker om den sangen var p A eller B siden av kassetten. Hvis du trodde at min Jannicke kassett-samling stoppet der, s tar du feil. Du skjnner - Jannicke var ogs fast medlem i Varden/Busk-talentene, en talentgruppe som man etter audition kunne bli plukket ut til. Og Varden/Busk-talentene sang p kjpesentere, show, tv, pninger, radio, alts Varden/Busk var helt sinnsykt stort. Jeg hadde selvsagt alle utgivelsene av VB-talentene som Jannicke og Jan Erik var med p.

Jeg kreppet hret og hadde samme slyfe som Jannicke. Jeg jla meg opp og lata som jeg var Jannicke og mimet etter alle sangene henne p rommet mitt.

Bildet du ser over til hyre er av Line 9,5 r. Og til venstre, selveste Jannicke. Bildet av meg er tatt p en tid der man ikke hadde sjans til se bildene fr mamma og pappa hadde sendt inn kamerarullen til Kodak Japan Foto og ftt bildene fremkalt. Ofte glemte man hva som var p rullen, og mamma og pappa ble ikke s rent lite forbanna nr de fant ut at jeg for nesten 25 r siden hadde oppdaget selfie-mode p kameraet. (Som i prinsippet var snu kameraet mot seg og sjanse p at man klarte knipse et fint bilde.) Dette bildet er et av millioner som finnes av meg som tok "artistbilder" p pikerommet. Den rosa saken jeg har p meg for ligne mest mulig p mitt idol er forvrig mammas gamle rosa krepp-badedrakt. 

Nr det gjelder min hang up p Jan Erik Fillan s var det den gangen en minst like stor kjrlighet til han som jeg fler for Torben idag. Jeg vet det hres sykt ut, men den 9,5 r gamle jenta som var s inni granskaugen betatt av gutten med den krllete luggen at nr jeg tenker p det s var det en helt ekte kjrlighetssorg jeg ramlet inn i da jeg plutselig oppdaget dette albumet:

Jeg var s knust. S hinsides knust.

Mannen jeg trodde jeg kom til tilbringe resten av livet mitt med i et slott i Porsgrunn. Mannen jeg flte sang sangen "Smil" kun til meg, nr jeg hrte p kassetten. Faktisk ble akkurat det sporet med Jan Erik som synger "Smil" helt slitt p kassetten, fordi jeg spolte frem og tilbake for hre den lta om og om igjen. Jeg tok to kassettspillere foran hverandre, tok teip p hullene p toppen av en gammel kassett s man kunne ta opp ny musikk over den, og trykket p den rde "record"-knappen s jeg kunne ta opp Smil-sangen flere ganger p rad, s den gikk om og om igjen nr jeg l i baksetet p Peugouten-bilen til mamma og pappa p vei til farmor i Kristiansand. Full av spy, riktignok - for jeg ble jo alltid s himla bilsjuk nr mamma ryka i bilen.
Men jeg spydde alltid p meg selv med et "Smil" om munnen og med Jan Erik dundrende p kasettspilleren i bilen. 

Det at min Jan Erik Filllan var p coveret sammen med den dama, det ble for mye for Line ni komma fem r.

Jeg ble faktisk s lei meg at jeg begynte spille depressive sanger p fiolinen min. 

Line ni komma fem r ble alts kjrlighetsskadd for livet, som flge av den vakre jenta som hang over skuldrene til MIN Jan Erik Fillan.

Nuvel, tilbake til intervjuet jeg gjorde denne uken.

Det var med refrykt jeg slang blokka i lomma og kameraet rundt halsen. Flelser boblet i kroppen. Tankene raste i meg. Jeg googlet forvrig Jan Erik i forkant. j! Der var den luggen ja. Fremdeles fikk han hjertet mitt til gjre et lite hopp. google Jannicke er det ikke lenge siden jeg gjorde. Jeg gjorde det for senest noen uker siden, da jeg skulle synge for Maren. Jannicke med "---sheriff", "Voksne" og "Pappan min i Afrika" svikter ALDRI et lite barnehjerte og hennes mammas barndomsminner! Jeg ble sittende se p bilder av mine to store helter og kjenne meg som Line ni komma fem r igjen. 

Jannicke og Jan Erik blir veldig snart 40 r. De er voksne, slik som meg. Med barn og ektefeller og greier.
Men jeg var s barnestjerne-starstrucked da jeg mtte de at jeg nesten ikke turde se opp fra journalistblokka mi.

"Fokusr n, Line trettifiresnarttrettifemiapril. Fokuser p showet de skal sette opp og la han andre journalisten fra den andre lokalavisa jeg overhodet ikke husker navnet p, slippe til ogs."

Etterhvert som Jan Erik og Jannicke fortalte om barnestjernelivene sine, s var det som jeg opplevde barndommen min om igjen. Jannicke som fortalte om Varden/Busk-talentene og konsertene p Handelsstevnet og alle autografjegerne som hang utenfor gjerdet, og Jan Erik som fortalte at jentene kom p dra han og p skolen hans for hilse p han. Jeg var med andre ord ikke alene om ha disse som barnestjerne-helter, nei. Vi m ha vrt tusenvis av jenter som kjempet om oppmerksomheten hans der vi skrek over gjerdet bak Handelstevnet-scenen. "Jan Eriiiiiik, vi eeeelsker deeeeeg!" Jan Erik fortalte om jenter som sendte brev til han. Jeg fniste litt, vel vitende om at jeg selv sendte mintgrnne, parfymerte brev han.

S skjer det. 

Den andre journalisten spr: 

"-S...dere var dere barnestjerner nr dere var yngre?" (Han var noe eldre enn meg og ikke fra denne siden av landet, s han var selvsagt unnskyldt for ikke ha hele kassetsamlingen dems i hyllen nr han var ung.)

S litt underlig stillhet.

Hvorp JEG tar ordet!
Hva faen! Her sitter jeg p en pressekonferanse, tar all fokus og forteller om Jan Erik og Jannickes liv som satte DYPE spor i Line ni komma fem r. Jeg ste ut av meg alt jeg visste om de, referte til kassetter og album, konserter, signeringer, klr de hadde hatt p seg under den og den konserten... Ja, man kan kanskje trygt si jeg hadde et aldri s lite foredrag om heltene mine for han fra den andre lokalavisa jeg definitivt ikke husker navnet p. 

Jeg kikket ned i blokka mi og skammet meg litt. Svetta litt. Kleint. 

Jan Erik bryter stillheten og forteller at han spilte inn plater med ssteren sin ogs. Plutselig innsr jeg at jeg faktisk ikke har stlkontroll p barndommen til Jan Erik alikevell. "Ssteren din?" spr jeg. "Ja", svarer Jan Erik. "Hva heter hun?" spr jeg. "Vibeke", svarer Jan Erik.

Jeg slutter skrive p journalistblokka mi og den bl pennen med i hjeltygd kork p baksiden. Forvrig ikke jeg som har tygd den i stykker. Jeg har stjlet pennen fra han p Sporten fr jeg dro fra kontoret.

Det koker i huet mitt.

"Vibeke" sier jeg lavt nikker. "Vibeke."

 

"Vibeke ja", mumler jeg for fjerde gang og prver skjule gleden. "Ssteren din", gjentar jeg og skriver SSTERA HANS! Med store bokstaver p blokka. 

Plutselig var det som om alle brikker i livet mitt falt p plass. 

------kunstpause------

Hele livet mitt passerte i revy der jeg trasket ut av lvespeilet der pressekonferansen hadde vrt. Alle de svnlse nettene med i hjelrevne Jan Erik-plakater. Alle de gangene jeg trket trer med et hndklede og lovet meg selv at det skulle bli aller siste gangen jeg hrte p "Smil" og "Sensasjon" p Varden/Busk-kassettene mine. En mrketid i mitt 9,5 r gamle liv.

Tiden gikk.

Og opp p veggen kom The Boys-gutta Arnar og Runar.

 

Og deretter ble disse to skjarmtrolla byttet ut med noe litt eldre og mer moderne:

...og disse gutta igjen ble byttet ut med min neste forelskelse - Tony Sjgren fra "Rederiet". 

 

Jan Erik - det har vrt mange menn p veggen (!) min p pikerommet p Stathelle, men du var min frste, store kjrlighet.
...og Jannicke, du var min heltinne, mitt idol og min inspirasjon. Jeg spilte inn kassetter p jenterommet (som kun min farmor kjpte) og jeg tok mot til meg skte p rolle i Annie noen r etter deg, og det ble faktisk opptakten til mitt noe rampelys-skende liv. Snn sett kan man si at dere begge var min barndom.

Herreguuuuuuuuud som jeg gleder meg til dere skal st p scenen sammen i april, jeg skal fasen st p fremste rad! Og at dere har med dere hun grne Lena Barth Aarstad er s gy, det blir virkelig tidenes mimreaften for undertegnede!

Jeg prvde s godt som det var mulig vre objektiv da jeg tok en prat med dere p pressekonferansen.
Men jeg TROOOOR det lyser litt igjennom her at jeg er stor fan av dere. Har vrt og er enn. 

Gleder meg til showet deres!

/Line Victoria, trettifireblirtrettifemiapril.

Breaking news!

Takk, dere herlige mamser der ute!

Ikke en eneste negativ melding p at jeg har servert kidden nugatti, banos og mariekjeks nr hun har vrt syk! Jeg stlsatte meg for mamsemafian og moderpatruljen og mdrepolitiet, og tippet de kom til ha tidenes galleutblsning i kommentarfelt og forum - men hei! Ikke en eneste lyd! Istede fikk jeg en haug med tilbakemeldinger om tips og rd og ikke minst en diger porsjon med sttte fra andre mamser der ute, som ogs serverer sukkerbonansa og diabetesfremmede drikker til sine ste sm nr de er rammet av Oh Den Store Barnesykdommen #538.

Gledelig nyhet! Breaking news!

Maren har ftt tilbake matlysta og har gnagd seg igjennom posten idag. Alts, hun tok et jafs p under et sekund, jeg rakk ikke engang pille ut papirbiten fr den var tygd og svelget unna. Jeg tror vi alle da kan konkludere med at vr lille diktator er relativt friskmeldt fra sin lille matnekt. Forvrig, ta fra henne et papir p vei ned i gapet var som sloss med en utsultet irsk ulvehund. Det ble et salig rabalder og heldigvis har jeg lrt meg distrahere henne med tv-fjernkontrollen. Her om dagen fant vi forvrig intet mindre en 4 (!!) fjernkontroller blant lekene hennes i lekegrinda hennes. 

Tilbake til det jeg opprinnelig begynte med. Jeg skrev om hvor fantastisk behjelpelige og stttende dere var i kommentarfeltet p innlegget jeg skrev igr. Vet dere, noenganger tror jeg kanskje jeg har ftt kremen og eliten av blogglesere der ute.
For min del har blogging handlet om ta brodden av alt det rosa vi blir servert p det store nettet. Jeg har egentlig aldri brydd meg om mange klikk s lenge jeg har en slags interaktivitet med deg som leser. Ja, med det mener jeg alts at jeg er en sucker for tilbakemeldinger og kommentarer. Jeg ELSKER det nr jeg fr tilbakemeldinger p at.... "-AKKURAT snn er det, det er nyaktig snn du beskriver det!" nr jeg skriver om det tabubelagte og lite glamourse delen av livet mitt. Eller det vi bare ikke snakker om. Eller at jeg rett og slett er s pinlig normal og kliss lik alle andre som har gjort det fr meg. At den hemorriden jeg skriver om er helt lik din egen i bde form og farge. Ofte fr jeg hre at "- du skriver s bra!". Egentlig gjr jeg ikke det. Jeg skriver det jeg tenker og fler. Og har i grunn ikke noe filter. 
Og av en eller annen pussig sammentreff s er det noen tusen der ute som hver dag klikker seg inn p denne bloggen for lese om noe man kjenner seg igjen i. Noen veldig ytterst f klikker seg inn her for drmme seg bort i et glamourst liv. Da har de forvekslet meg med ei annen frue der ute i bloggverdenen, og klikker seg kjapt ut igjen.. 

Men du? Jeg tenkte jeg skulle ta opp et par saker. Jeg har en bloggplan for 2018, jeg! N som jeg har putta livet mitt i ei kakeform og latt deigen tilpasse seg formen... Nei, fy fader - det var s metaforisk forklart at jeg fasen datt av lasset sjl... La meg formulere meg annerledes: N som jeg har ftt litt struktur i hverdagen min, med kids, jobb, blogg, mannfolk og hus trygt plassert i kalenderen min, s har jeg satt meg et par hrete ml for bloggen min! Jeg skal, etter beste evne, forske blogge hver eneste dag. I tillegg nsker jeg spe p med video, for det har jeg VIRKELIG savnet. Noen ganger tror jeg dessverre at jeg setter litt for hye krav til meg selv nr det gjelder bloggingen. Jeg tror liksom noen ganger at jeg m finne opp kruttet hver gang jeg publisrer noe. Det tror jeg helt oppriktig jeg ikke trenger. Mlet mitt med 2018 er alts bli mer spontan med bloggingen. Legge ut mer som skjer i det kjedelige livet mitt, ikke bare hver gang jeg har noe nytt irritere meg over. Jeg har jo en ypperlig mulighet til blogge rett fra mobilen, merkelig at jeg ikke har benyttet meg av det tidligere. Det M jeg bli bedre p, merker jeg. 

Forvrig.

Her er mitt frste bidrag til "info Supporterfrue deler som ikke egentlig har noen mening":
Bildet heter: Kinn-kvise og vrengt genser. 

Vi snakkas! 

Line Victoria - Supporterfrue

Jeg tror vi har hatt en slags vkennatt..?!

Japp, s var det vr tur. "-Endelig!", som min venninne sa. "-Endelig deres tur til oppleve det. Dere fortjener det nesten, for dere har hatt gullhr i rva i 10 mneder n. N kan dere kjenne litt p det!"

N er jeg sikker p at mange blir litt skadefro. Og det er selvsagt lov. Jeg flte faktisk at tiden var inne, for vi har surfet p en herlig, avslappet og problemfri blge hele hennes liv. Den skalte svnblgen. For vi har faktisk ikke hatt en eneste slitsom natt der vi har mttet st opp i natten for mate frkna.

Fr n nylig.

Starten av denne uken har vi faktisk hatt vr frste "slitsomme natt med barn som vkner". Vi kan ikke kalle det vkennatt, for det har virkelig ikke vrt noen vkne perioder mer enn maks 10 minutter. Men det har vrt frem og tilbake i skytteltrafikk mellom babybrezza-melkemaskinen, soverommet hennes, soverommet vrt og badet i et par dager n. Hun har jo vrt syk fr og sovet seg igjennom bde pottetett nese, tannfrembrudd og hy feber fr, men denne runden med sykdom ble litt i hardeste laget for min lille ti-kilos kule..!

Jeg begynte som noen av dere har ftt med dere p jobb igjen etter nyttr. 2. januar troppet jeg opp i lokalaavisas redaksjon for ha et kort, men hyggelig vikariat fr jeg gr tilbake til jobben p hotellet mitt om noen mneder. Jeg kastet meg over arbeidsoppgaver og koste meg tilbake i et hektisk og gyalt milj med deadlines og overtid. Jeg trengte bli kastet ut i det, og for en fantastisk deilig flelse det er vre tilbake i det normale og ute av babybobla!

Torben p sin side hadde alliert seg med barnevakter (bestefedre) nr han har jobbperiodene sine, s alt var klappet og klart med bde kalendere, timelister og alt p plass fr vi hev oss inn i det nye ret.

Samme dagen som jeg begynte i jobben s gikk Maren inn i det jeg vil anta er et utviklingstrinn.  Fra vre tidenes mest mat-hole unge, ble hun plutselig utrolig sr og nektet spise nr vi matet henne. Eneste hun ville spise var det hun kunne putte i munnen selv. Og det var jo ikke s mye, og hvertfall ikke spesielt store porsjoner...! S vi har mttet servere den lille diktatoren fiskepinner, poteter, bananlapper, brdmat... Og nr hun ikke ville ha det heller s har vi firet litt p den "ikke gi henne noe usunt med masse undvendig sukker enn"-regelen vr og prvd friste med banos og syltety som plegg. Nr ikke det heller har fungert har jeg krpet til korset. Ja, for faen. Jeg har gitt ungen min nugatti, mariekjeks og hatt oboy i melka hennes. Jeg vet. Mom of the fuckings year ass. Men nr ungen faktisk fr i seg s ekstremt lite, s er det liksom ingen annen utvei flte jeg. Vi ble jo litt desperate! Vi har jo aldri opplevd noensinne at hun har skippet noen mltider fr, hun har alltid vrt ekstremt glad i alt hun fr servert!

Denne matnekten har da alts vart i 2 uker. Og siden hun har ftt i seg s lite mat denne tiden, s har det da alts skjedd at hun har vknet p natten de siste to-tre dagene og har vrt sulten. Og det forstr jeg veldig godt! S har hun ftt velling om natten da. Og da har hun hatt matlyst i mengder heldigvis. De to-tre siste dagene n s har hun vknet 3-4 ganger om natten. Og for oss som aldri fr har opplevd at hun vkner om natten s ble det en vannvittig omveltning, hahah! Jeg har s respekt for familier med barn som ikke sover - ass vi har hatt 3 netter med noe avbrutt svn, dere som opplever dette over lengre tid har min dypeste respekt. Forvrig sovner hun tvert etter ha gitt henne smokken eller noe drikke, s det er ikke snakk om lange vkenperioder. Og det har vel strengt talt kun vrt en eneste gang hun har grtt i forbindelse med oppvkning, og det er jo ikke akkurat voldsomme greier.

N tror jeg vi er over kneika. Maren begynte idag spise av skje igjen, og en hel middag (lasagne) gikk ned p hykant. Jeg aner ikke hvorfor det har vrt slik, men vi har vr anelse etter ha vrt hos legen med henne. Er man syk s mister man matlysta, det gjr jo vi voksne ogs. Og hun har penbart vrt syk, problemet er bare at den lille rakker`n vr er alltid i et s vannvittig godt humr uansett syk eller ikke syk - s det har vrt vanskelig tolke symptomer. Du ANER ikke hvor mange ganger jeg har tenkt at jeg skulle nske jeg fremdeles ammet. (Og du skal vite hvor mange ganger jeg har prvd, men hun har helt serist bare sett dumt p meg nr jeg har veiva med booben for tilby henne...!)

Jeg for min del har jo vrt litt i kjeller`n kan man si. Min frste tanke var jo at hun var lei seg/deprimert (derav matnekten) fordi jeg hadde begynt i jobb igjen. Det er fader s vondt g fra vre heeeele dagen med henne hele livet hennes, til plutselig dra fr hun str opp til og bare f noen f timer med henne p ettermiddagen. Jeg har trstet meg med at hun har hatt det kjempefint med pappa Torben, men selvsagt har jeg ogs kvrna mye p om mitt plutselige ikke-tilstedevrelse har hatt noe med denne matnekten  gjre. Det fikk vi riktignok avkreftet hos legen, da tester viste at hun faktisk har (har hatt) et virus i kroppen som har sltt henne ut. Men da er det jo nesten enda vondere for meg fle at jeg ikke har vrt der for henne nr hun har vrt syk. Bare det at det var pappan som tok henne med til legen og tok blodprve og at mams ikke var der for trste - ass, jeg fr KNUST HJERTE av mindre! Hun har jo dog vrt like mye med Torben som med meg (grunnet hans veldig gunstige offshore-turnus) s det var snn sett ikke noen stor omveltning for henne egentlig. Jeg vil nok i aller hyeste grad si at Torben er heeelt p lik linje med meg nr det gjelder fordeling av hvem som er hennes hovedomsorgsperson. Jeg tror Torben og jeg stiller helt likt der ass. Det er jo helt suverent for Maren at det i utgangspunktet er hipp som happ hvem som er hjemme med henne, siden hun kjenner oss begge - like godt. 

N er hun som sagt p bedringens vei, s derfor hadde jeg lyst til nevne p det. Jeg har ikke prioritert bloggen i denne perioden, da arbeidsdagene mine har vart helt til 17.00-18.00 noen dager, og det er Maren som er mitt definitive fokus nr jeg kommer hjem. Etterhvert som jeg kommer litt i gjenge i lokalavisa s kommer ikke dagene mine til vre s lange - men det er s mye som m lres, s jeg bruker akkurat litt for lang tid merker jeg. Men hey, det gr seg til. Men det skal vre sikkert og visst at jeg ble litt sltt i bakken av denne omstillingen fra mammapermisjon og rett ut i ny jobb 2. januar. Jeg som brukte s mye tid p savne jobbe nr jeg gikk hjemme, og nr jeg endelig begynte s nsket jeg av hele mitt hjerte at jeg hadde brukt permisjonen min bedre...! Ikke bare sovet den bort, haha! Hjalp jo heller ikke at jeg gjorde en jobb i Oslo sndagen som var, flte jeg mistet en hel dag med henne... Det gikk helt fint alts, men selvflgelig rammet av akutt drlig samvittighet for velge "karriere" fremfor kid den sndagen...! Er det snn det skal vre fremover? Puh!

N har vi ftt en deilig rutine, Maren og jeg. Hver kveld snn i 19.00-tiden bader vi sammen. Da koser vi oss glugg med badeleker, skum og masse kos. Det er virkelig hydepunktet mitt i lpet av dagen. Vi synger, traller, plasker, leker og koser, herregud - for en hydare det er sitte i badekaret sammen med henne og bare nyte hverandres selskap og ingenting annet. Jeg tror det er DET som virkelig er kvalitetstid. 

----kunstpause----

Ok, la oss snakke om at jeg har gitt ungen min nugatti og banos da. Jeg vet det sitter mammapoliti der ute dmmer meg n, men vi prvde virkelig alt! Eggerre, pannekaker, bananhavrelapper, fiskepinner, mango, avokado, fiskepudding, bringebr... Deretter ble det mariekjeks, nugatti, banos og ...ja - jeg prvde tilogmed mariekjeks med banos p liksom! Hun fikk faktisk i seg noen mariekjeks nr det stod p som vrst, og det var en lettelse. N hper jeg bare at den gode trenden med at hun spiser fint fra skjea nr vi gir henne fortsetter, for da er det rett tilbake p sunn og nringsrik mat og ikke morsmelkerstatning med O`boy, hahah! (Vi prvde det bare en gang, rett skal vre rett.)

S ja - bring it on dere som vil kritisere meg for drlige matvaner til frkna - men frst og fremst er jeg veldig keen p hre om noen har hatt noen like erfaringer...? Matnekten kom frst, s sykdom med matnekt, og n som feber og kvalme ser ut til vre p retrett s tar hun veldig forsiktig mat fra skjea igjen. , mtte det vare! 

Og takk for tlmodigheten deres, n kan alt bare bli bedre fremover :-) Det gjelder bloggingen min ogs!

:-) /Supporterfrue - Line Victoria

 

 

HERREGUDSMORRO!

Det er faktisk p snapchat det skjer, har jeg funnet ut.
Herregud, s mye sprell jeg kan gjre. (Les: faenskap)

Anyway, de siste dagene har som noen snapchatflgere sett, handlet om f fanget HeitMcHunk p Sporten p snapskjermen min - s jeg kan dele han litt med flgerene mine. (Flgerene mine - som forvrig virker vre er et aldri s lite overtall av kvinner i sin beste alder akkurat som meg sjl,og jeg elsker dere.)

Det har dessverre vist seg vre litt vanskelig fange HeitMcHunk p film, siden jeg etter kun f dager i vikariatet mitt i lokalavisa ikke vil bli husket som hun grne p Kultur som tar bilde av han p Sporten i tide og utide. Og Gudene skal vite at jeg har PRVD! Her om dagen viste det seg at vi hadde en felles bekjent, og jeg skrek til MeitMcHunk: "-La oss ta et bilde av oss sammen og sende til vr felles venn for fortelle at vi jobber sammen!!!"  Jeg tenkte da at det ville vre min ypperlig anledning til knipse et bilde for vise dere! Men vet dere hva som skjedde?

Han sa:

"-Det trenger vi ikke."

(Og det er snn ca den lengste samtalen vi har hatt. Ever.)

Anyway. Til dere som antyder at det er en reel sjans for at han faktisk flger meg p snap s har jeg dette til dere, snappet fra badekaret tidligere i kveld.
S skjnner dere hvorfor jeg ikke er redd for bli fersket...

Som du ser s snapper jeg ALDRI med filter p snapchat. Jeg syns filter og de jvla dumme "ste" rene uten ml og mening er en uting. Hvertfall hvis du er over 15. Jeg har mttet rydde voldsomt i snaplista mi, vrste tillfellet av dyrerefilter-misbruk jeg kom over, var en snapkonto jeg fulgte der alle "de normale, kule og sykt uperfekte og avslappa mammaene" og ALLE snapperne p den felleskontoen brukte hundenese-filter og vrengt Linni Meister-stemme. (No offense, ladies.) Jeg begynner bli gammal ass. 

Hvis du vil kan du flge den helt vanlige, ufattelige uglamourse meg p snap:
linevictoriahus er brukernavnet mitt.

Snappen min er pen. Jeg klarer ikke svare alle, men jeg prver! 

Kan vi snakke om det?

Snart er dette et r siden. 

Hygravid, pske og strengt foto-regime innfrt p hjemmebane.

Bildet er tatt av min mann, han Torben. Og han Torben risikerte livet for dette bildet. Det finnes nemlig ekstremt f bilder av meg i denne tilstanden. Denne tilstanden ogs kalt hygravid, bh-ls, sint og ENORM! Han sendte meg bilde idag for muntre meg opp. Jeg er usikker p om han egentlig gjorde nettopp det. Anyway, skader ikke dele herligheta sa folk! :-)

Alts...:

Kan vi snakke om det eller? Noen bedre?! 

<3 Hres i morgen!

🍕 Flg Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

Og du? Bruk stemmen din HER for kre dine favoritter i Vixen Influencer Awards!

 

 

I dag kastet ingen mat p meg i lunsjen.

Jeg var ikke klar over at det var s hardt komme tilbake til arbeidslivet etter nesten et r med mammapermisjon. Og jeg har ftt pult. Ny pult for anledningen. Den er stor, (fremdeles) ryddig og har to skjermer.

N ringer alarmen min 2,5 timer fr ungen min str opp. Jeg sniker meg som en jvla ninja forbi soverommet hennes 06.15. Jeg har markert steder p gulvet jeg kan trkke for at det ikke skal knirke s inni granskauen, for ikke vekkene henne. Tre skrikende drer senere s er jeg "trygt" inne i stua og langt nok fra soveavdelingen s jeg kan puste lettet ut og jazze opp kaffemaskinen. Kaffe. Do. Dusj. Thats it. Ingen niryking p terassen mens jeg surfer p sladder og nyheter.
Etter at jeg har sluttet ryke skal jeg innrmme at jeg hver morgen tenker jeg at jeg ikke har noe leve for lenger. I ca 1,5 minutt da. Det er nemlig s lang tid jeg bruker p srge over en tapt venn. Det er snn det er ha sluttet ryke for meg.
Min elskede, hvite ekstra lange pinne med kreft - , jeg savner deg s jeg kjenner det rykker i den gule rykefingeren min. Du var min beste venn i s mange r, og alt du etterlater deg n er et enormt savn og penger igjen p kontoen ved mnedsslutt. Fornuftig nok ryker nr man ikke nr er gravid, det trenger jeg ikke engang bruke tid p forklare viktigheten av, men nr du plutselig str der og verken er gravid eller ammer og det egentlig er noen annen direkte rsak til stumpe ryken (annet enn all annen faenskap sigarett og nikotin drar med selv selvsagt) s kjennes det utrolig rart og litt merkelig ikke ryke lenger. Det fles litt som at bde jeg og ryken har blitt single igjen samtidig og at det bare er hooke opp igjen s blir alle fornyde, men slik er det ikke. Over 3500 spenn sparer jeg hver eneste mnede p kutte bndet med min hvite, lange pinne! Med andre ord s sparer jeg inn en barnehageplass. Er det ikke ironisk?! Livet ass..

Da Maren bikket tre mneder gledet jeg meg helt vilt til komme tilbake til jobb. Jeg tror det handlet litt om at jeg s desperat jaktet p en rutine. Om ikke rutine akkurat, s drmte jeg meg bort i f mer effektiv kvalitetstid med babbsen min. Litt mer...hva kan jeg kalle det... kvalitetstid med henne! Jeg flte til tider at jeg bare var matstasjon, pludrestasjon, lekestasjon og bleieskiftarbeider. At det var kvantitet og ikke kvalitet p kosen som var greia. At jeg til tider kunne vre litt lei av situasjonen, og at jeg syns det var en lettelse f ei pause - akkurat s lenge borte fra henne at jeg rakk savne henne. Men nr man ammer er man aldri langt unna kidden, for si det snn. S da lengtet jeg tilbake til jobb. S jeg kunne kjenne litt p hvordan det faktisk var savne henne.

Da hun begynte slurpe i seg flaske og fast fde oftere enn jeg slang frem puppen, s oppdaget jeg plutselig at jeg ikke trengte vre oppi henne hele tiden. Maren ble hyppigere passet av familie og Torben fikk lappen s han kunne ta med seg Maren mens jeg var igjen hjemme. Og s begynte den virkelige nedtellingen til jobbstart. Og BM - 2. januar satt jeg der da. P en kontorstol i relativt fremmede lokaler. 

Og alle bare: "Hei, Line! Hyggelig se deg!"

Og jeg bare: 

"-Serist? Mener du det? P ekte?" 

Det var jo tross alt et menneske som kommuniserte med meg uten at jeg m trke med vtserviett rundt i ansiktet hans etterp. Endelig tilbragte jeg tid med noen i mer en en time uten mtte skifte bleie p de! Og ingen av de kastet mat p meg i lunsjen!

Og de bare:

Jeg vet ikke ssen jeg kan forklare det, men det kjentes ut som noen i lpet av det ret jeg har vrt borte fra arbeidslivet hadde fillerista ut alle de besteste ordene mine. Min evne til kommunisere p voksen-sprk med kollegaer var fordunstet, det ble mye mumbling og stotring og stirring tomt ut i lufta. P et tidspunkt fant jeg meg selv sittende i kontorstolen og lure p om jeg hadde husket skifte bleie. Flere ganger knadde jeg puppene mine for f tilbake flelsen i de, etter ha stappet de oppi en sportstopp for frste gang p flere mneder. For nei, det finnes INGENTING annet enn de store dagenderp-fdetrusene og de strste sportstoppene med mest overtyd strikk i undertysskuffen min som passer lengre. (Eller fallskjerm-oppbevaringa, som Torben kaller undertyskuffen min for tiden.)

Jeg merker at jeg ikke er meg selv optimalt lenger. Jeg henger litt etter, hvis du skjnner. Som om jeg fremdeles er i en koma og p vei til vkne. At jeg ikke legger merke til de tingene som vanligvis opptar meg. At jeg har andre fokus i livet.  
Alts - Et eksempel: Tidenes HeitMcHunk av en sportsjournalist har kontorplassen sin rett bak meg, og mamsen har ikke engang orket holde inn magen nr jeg tasser forbi han bort til kaffekanna. Jeg har ikke engang blafret med de korte stubbene av noen yevipper som henger igjen p vtlinja over yet mot han engang, og ei heller har jeg fortalt han i en bisetning at jeg ogs bare eeeeeelsker fotball og ishockey. Det er veldig ulikt meg.

I stede har han ftt mte hu her:

"Harru jobba lenge i Sporten, du eller..?"

Men at jeg har fortalt han om fargerike bleier, vist bilder av prosjektiloppkast over TrippTrapp-stolen og fortalt han at jeg fremdeles gr med mammabukser som har bredt strikk under puppa - jepp, det har jeg. Men det gr helt fint. Det er faktisk ganske gledelig at vi er litt i samme "sits" med kids og stasjonsvogn og kontantsttteordninger og slikt. Fint ha noen sprre nr oppkastbilder tikker inn p mobilen. "-r detta for en barnesykdoma truru?" 

Herregud, var det plutselig snn livet skulle bli n da? At man ikke lenger str i evigheter rundt kaffemaskinen juger og skrner om helgens pfunn, pfall, utfall og innfall, men diskuterer ammeinnlegg og bilstoler innimellom svrt effektiv jobbing og deadline. Er det DET som er voksenlivet? Velkommen, Line! Vi har ventet p deg! Her er din "Mom of the Year"-kaffekopp med delagt hank, du har offisielt blitt "en av de". Jeg har blitt en av de som blir fuktig i ynene nr det tikker inn bilde av en spagettispisende unge med rd stripe av tomatsaus fra den ene hvite veggen, langs taket og ned veggen igjen fire meter unna. Fuktig i ynene fordi det er litt stt at ungen min kaster spagetti rundt seg, og fuktig i ynene fordi jeg vet at Torben kommer til skade seg enda mer nr han skal st i gardintrappa og moppe taket for f det rent igjen. Eller nr jeg tenker p den haugen av klr som m vaskes etter at Maren har atter engang sjekket om brekningsrefleksen fungerer optimalt og vrengt frokost, lunsj, og mellommltidet utover de fine ullklrne sine som inntil for 2 sekunder siden luktet friskt av "Sommerbris" tymykner. 

Ogs plager det meg litt at Torben klarer seg s fint. Her er det riktignok ikke noe regel uten unntak, for Torben klarer seg veldig bra - tross alt. (Han har en runde med ryggvondt som ikke vil gi seg for tiden) og til tross for det er det en utrolig happy liten pike pike p 9,5 mneder jeg kommer hjem til og rekker nusse p i veldig kort tid fr hun ser p meg med komablikket sitt og m bres i seng for kvelden. 

Jeg tror jeg bare er sjokkert. Sjokkert over bli kastet inn i voksenlivet igjen snn helt plutselig, og at det river litt i kroppen over at jeg ikke utnyttet mammapermisjonen min bedre. Rett skal vre rett, det er utrolig deilig vre tilbake i arbeidslivet - men jeg har trengt ei uke p finne min plass i systemet. Og n elsker jeg hvert eneste sekund jeg har sammen med den deilige bylten som jeg rekker akkurat f noen dyrbare timer med p ettermiddagen.

Det er hardt men godt vre tilbake!

*skler med kaffekoppen sin*

Supporterfrue - Line Victoria

🍕 Flg Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

Og du? Bruk stemmen din HER for kre dine favoritter i Vixen Influencer Awards!

Gratulerer med en heeeelt naturlig fdsel da gitt!

Hei. Jeg er tilbake. Og siden det er lenge siden jeg har blogget s har jeg endel p hjertet fremover. S stlsett deg for mye sint, hormonbefengt galemamma-innlegg fremover.

Jeg kom over et innlegg. Jeg vil ikke fortelle hvor jeg leste det, i frykt for at noen skal f den alvorlige graden av den nye folkesykdommen: Krenka. N blir jeg tilogmed krenka nr folk blogger om det store krenkeret 2017. Har vi virkelig ikke krenka oss ferdig enn?

Nok svada. N roter jeg meg bort fra poenget med dette innlegget.

Det er visst veldig trendy fde helt naturlig. Ikke at det er noe galt i vre stolt av hva man har ftt til helt uten kunstige tilsetninger, men det virker p meg som om det skal blses opp med ekstra store bokstaver at noen har "fdt helt naturlig". Er det plutselig blitt s unaturlig fde naturlig at man m skryte av det? Hvordan fder man egentlig unaturlig?

SMERTELINDRET OG STOLT: Line Victoria vekslet mellom kaffekopp og lystgass rett fr pressrier under fdselen.

Jeg prver sette meg inn i det for kunne forst. Frst m vi titte litt p begrepsbruken, "Naturlig fdsel / Unaturlig fdsel". Jeg tror jeg fdte et barn med noe som kan kalles en unaturlig fdsel i flge noen. Jeg hadde kunstig stimuli i bde huet og rva (akupunkturnler i skallen og klystr i rva) og jaggu fylte de lungene mine fulle av lystgass og ryggmargen min fikk hagleskudd med epidural. Jeg fikk ogs bedvelsesspray i tissetassen da de mtte utfre noen aggressive korssting som et resultat av min maktdemonstrasjon bare minutter tidligere. I tillegg fikk jeg et smertelindrende bad i forkant, og jeg vil anta at et og annet familiemedlem bad en stille bnn til han der oppe for meg. De to siste tingene der tror jeg faktisk er det mest "naturlige" smertelindringen jeg skrek til meg i lpet av de 20 timene det hele pgikk. Vil alt dette bety at jeg puttes i et skap med skiltet "unaturlig fdsel" p? Det gjr ikke noe. Da er jeg i sfall en stolt, smertelindret fdemamma.

ALTERNATIV SMERTELINDRING: Slik mente Torben jeg s ut nr jeg fikk akupunktur som smertelindring. Fotocred: Pressefoto fra filmen Hellraiser.

Og s har vi de som fr utfrt keisersnitt da. De stakkars mammaene som i ettertid fr skrudd nedover huet at de hvertfall ikke har fdt naturlig. Faktisk har jeg lest p diverse forumer at noen mener de ikke engang har fdt og ikke fr lov til feire barnets fdselsdag, men keisersnittdag.  Usj, s slemme noen mamser kan vre med hverandre ass! 
Hastekeisersnitt utfres nr det er fare for liv. S med andre ord; ligger du der skriker etter kunne skryte p Facebook at du fdte naturlig uten smertelindring, s sliter du. For da dreier deg seg faktisk om litt mer enn bare ditt liv. Keisersnitt er forvrig ikke noe "enkelt alternativt" til fde, det er risikabelt som ved alle operasjoner - og p ingen mte noen naturlig fdsel. Takk og lov for at vi har leger som er ganske gode p ta avgjrelser for deg i slike tillfeller. Det er forvrig like fullt en fdsel, for ut kommer jo barnet! Fdsel betyr faktisk at det innebrer forlate morens kropp som har gitt fosteret beskyttelse og nring. Sug litt p den pastillen, du som mente at de som tar keisersnitt ikke kan feire barnets fdselsdag. (Er det bare meg som blir helt het i pappen av slike uttalelser?)

N er det jo ogs litt forrvirring omkring ordlyden "naturlig fdsel". For jeg merket meg i at det ble skrevet en "...heelt naturlig fdsel" i det som er utgangspunktet i dette blogginnlegget. Hvorp rundt halvparten av kommentarene var en hyllest til fdekvinnen, og som var veldig opptatt av fortelle at det var ingen smertelindring overhodet involvert. En slags merkelig annerkjennelse, syns jeg. Er det virkelig viktig f frem at man fder uten smertelindring? Skryter man av at man trosset fyllesjuken og kavet seg igjennom dagen derp "heelt uten paracet"? Hvorfor er det ingen som skryter av sin egen fdsel og sier med stolthet at "jeg fikk all den smertelindring jeg kunne f!". Ja, bortsett fra meg da. Jeg proklamerte hyt og tydelig at jeg var en stolt, fdsel-smertelindret nybakt mamma da jeg blogget fdehistorien min noen uker etter. 

Jeg m nemlig innrmme at det fristet ikke det grann g igjennom en fdsel (som sies vre i toppen over lista p smertefulle saker utsette kroppen sin for) uten smertestillende. Jeg hadde ikke noe behov for "kjenne at jeg levde". I ettertid kjente jeg helt fint at jeg levde de timene fdselen til Maren pgikk. Jeg tenker at det er veldig rart takke nei til normal smertelindring, jeg.  Jeg har respekt for de som er redd for senskader og lignende ved bruk av smertelindrende medikamenter i forbindelse med fdselen, men ikke DISS meg ved proklamere at du har fdt s jvlig mye bedre, strre og vondere enn meg! Det er da for faen i helvette ikke noen konkurranse! 

N skal jeg innrmme at jeg flte meg faktisk litt krenka. Da jeg leste oppdateringen til den heelt naturlige fdedama s fikk jeg en ekkel flelse av at hun var tffere enn meg. Jeg respekterer at du vil deg selv innmari vondt, men det er virkelig ikke noe nedtur skrike mens du revner p langs at du "godt kunne tenkt deg at det var litt smertestillende, vrssnill... 

Jeg blogget jo om dette fr jeg fikk oppleve fdegalskapen selv. 4 mneder fr termin hadde jeg penbart tanker om smertelindring og "naturlige fdsler" og jeg skal innrmme at jeg ikke angrer et sekund p at jeg tok imot med pne armer (og bein, penbart) all den lindring jeg kunne f, snn sett i retroperspektiven. 

En fdsel ble det, okke som. Ut kom ungen, gjennom den kanalen den som oftest kommer ut av - og jeg vil pst at det er et sikkert tegn p at det er en relativt naturlig fdsel. Skal jeg noensinne velge p nytt, s vil jeg flge nyaktig den samme oppskriften. Samme jordmor-team, samme klystr-trakt og skyte meg ei real go`dose med epidural i ryggmargen. "Fikk barn ut av tissen klokken 09.38 idag tidlig, heeeelt naturlig". 

Gratulerer.

 

 

🍕 Flg Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

Og du? Bruk stemmen din HER for kre dine favoritter i Vixen Influencer Awards!

 

 

 

 

 

 

 

 

Beklager. Det var ikke snn det skulle bli.

Skam p meg. S mange dager uten ha gitt lyd fra meg, rett og slett fordi jeg var ndt til fokusere p andre ting bare akkurat denne uken!

Jeg har gapt over en utfordring i starten av dette ret, men n begynner brikkene falle litt bedre p plass - s jeg kan dedikere litt mer tid til bloggen min fremover. Ironisk nok hadde jeg en diger dose med gy jeg ville slenge ut til dere idag, men typisk nok har jeg glemt macen p jobb.

Dette er som dere vet ikke en vane, men litt unntakstilstand denne uken. Man m ta med i beregningen at jeg er en av de f som ikke har blogg som fulltidsjobb, men det betyr jo til gjengjeld at dere dere fr er litt mindre tvangsgulpa opp gjennom spiserret servert p bloggen min.

Nei vet du - n m jeg faktisk komme meg opp av badekaret! Torben m ha trodd jeg har druknet, siden jeg kjper meg litt alenetid p badet ved snike meg unna under drlige pskudd.

Hres i morgen, godtfolk!

/Supporterfrue - Line Victoria



Blogglisten