hits

februar 2017

La oss f lov til vre den som forteller den gledelige nyheten, takk!

Det er mye irritere seg over her i livet, men lite er mer provoserende som nr man ser at folk ikke klarer holde det private innafor facebooks sosiale rammer..

Se for deg scenarioet:

Vordende Mor og Far reiser til sykehuset og fden. Et lite nurk ser dagens lys etter noen voldsomme og flsomme timer. Kanskje tilogmed dgn. Kanskje smertehelvette? Nr nurket patter i seg sin frste rmelk og besteforeldre er informert per telefon, sendes det en kanskje en sms og muligens et lite bilde av arvingen som en liten beskjed om at alt har gtt bra og vi er stolte foreldre til et par kompiser og ei tante. Kort tid etter p foreldrenes facebooksider:  Gratulerer med den lille prinsen/prinsessen som kom idag, gratulerer navn p Far og Mor. Er man akkurat litt lite sosialt oppegende s har budbringeren kanskje prinscreena eller lagret bildet man fikk tilsendt og lagt det ved. Evt kanskje ogs avslrt navnet babyen har ftt? 



N har jeg rett og slett fyrt meg opp s mye allerede -  s kort inn i innlegget mitt, at jeg bare M trykke p Caps Lock: HVORFOR ER MAN S DUM I HUET?

Jeg har nulltoleranse for de som avslrer graviditeter/fdsler p sosiale medier fr foreldrene (de det faktisk angr og gjelder) har vrt ute med nyheten frst. Det er virkelig ingenting annet som provoserer meg mer enn at noen skal ta gleden av kunne f lov til publisere et av livets strste mirakler selv. Jeg hadde nok gtt i drapsmodus om det hadde skjedd med meg de neste ukene, n som jeg kan fde hvert yeblikk. Ikke fordi jeg er s sykt opptatt av oppmerksomheten, men rett og slett fordi det er s vannvittig privat og noe jeg vil fle meg helt klar for dele selv nr tiden kommer, sammen med pappa Torben.

Og n tenker du sikkert - gjr folk slikt? Jepp, det gjr de! Hver eneste uke ser jeg at folk gjr dette. Og vet du hva som er enda vrre? Det finnes ogs de som skriver ddsannonsene til personer som har gtt bort, allerede fr familien selv har ftt beskjed. Det m vre helt jvlig. Virkelig. Og dette vet vi skjer ofte i sosiale medier. Bde ddsfall og graviditet/fdsler er en av de tingene som sprer seg som ild i trt grass, og n med sosiale medier er det enklere enn noengang fremst som et eget nyhetsbyr der journalisten s absolutt ikke holder seg til den bermte vr varsom-plakaten.



Hva er grunnen til at noen gjr slikt? 

Er det en trang til fortelle omverdenen at du fikk vite det frst? Er det en trang til vre newsbreaker og f oppmerksomhet omkring det faktum at du egentlig bare fremstiller deg selv som en tpelig sladrehank? Eller er du s stolt kompis eller tante at du bare m skryte av det, klarer virkelig ikke la vr? Hvis du tenker deg litt om, klarer du ikke vente til foreldrene selv har avslrt den store nyheten - s burde du helt serist ta en timeout i sosialemediers mrke krok.

Er du en av de som tenker at man m da f lov til gratulere de nybakte foreldrene? Joda, det er du selvsagt hjertelig velkommen til -  men send en sms eller melding privat, ikke tyt det ut p facebook. Jeg har helt serist til gode hre at folk syns det er greit at noen andre har outet fdselen (eller ddsfallet) i familien. Er du i tvil om du skal gjre det? IKKE gjr det. Har skaden allerede skjedd? Ta det bort, fortere enn svint. 

Mange velger stenge siden sin for slippe at noen skriver nyheten i forkant. Det gjr meg litt trist. Tenk at du midt i natten skal stresse avgrde til fde-avdelingen s m du huske tannkrem, helsekort, store truser, stenge facebooken/instagrammen din, og de store joggebuksene som er s digge g i. Det er noe i den huskelista som skurrer her alts?! mtte tenke p hva andre mennesker kan finne p gjre med privatlivet ditt, mens du er relativt offline. Tenk at man ikke kan stole nok p omgangskretsen sin man har p facebook? Andre velger si ifra i den samme tekstmeldingen - vennligst ingen gratulasjoner pent p facebook eller sosiale medier fr vi har gjort det selv. Det er trist at man m fortelle venner/kollegaer/onkler hvordan oppfre seg p internett, men slik er det n engang da. Jeg for min del velger da alts skrive dette blogginnlegget for srge for at du som leser forstr at jeg absolutt ikke nsker denne outingen av noe s privat som det jeg skal igjennom min nrmeste fremtid.

SKREKKEKSEMPLENE:

Jeg har flere skrekkeksempler fra vennekretsen. Folk jeg kjenner som ligger p operasjonsbordet etter fdsel og fr facebooken sin pepret med gratulasjonsmeldinger der bde kjnn, vekt, og navn p den nyankomne baby er outet mens man uvitende ligger i narkose. Venner som har funnet RIP Thorbjrn, du var en god mann, himmelen har ftt en ny engel p sin fars side etter en ulykke i nromrdet. Med pflgende diskusjon - hva har skjedd, stakkars familien, dette var trist. Det vrste var at hun selv mtte g ut dementere at det ikke var hennes far som dde i ulykken etter noen timer med vonde telefoner til politi og sykehus for finne ut av hva som skulle ha skjedd med faren sin. En annen venninne gjorde kort prosess og skrev som oppdatering p facebook at n som hun nrmet seg termindato, s hpet hun at hun kunne f lov til oppdatere selv, og at de som kldde i fingrene etter gratulere var velkommen til sende henne en tekstmelding eller privatmelding istede. Ferdig snakka, liksom. Burde vrt undvendig, men dog. Ei annen venninne ble gratulert p facebook med en graviditet der flere andre hev seg p og gratulerte i hytt og pine. Hun hadde ikke skrevet noe om graviditeten sin p sosiale medier da hun syns det var litt tidlig og privat enn, og nr gratulasjonsmeldingene plutselig strmmet p helt ut av det bl, s hadde hun faktisk mistet barnet bare dager i forkant. Hun svarte alle gratulasjonene med "Jeg er ikke gravid." og det ble en veldig rar stemning p facebooken hennes. Merkelig nok begynte folk "krangle" med henne p facebooken hennes, at jo - de hadde jo hrt fra sikre kilder at hun var gravid!? HUFF! Jeg grsser av tenke tilbake p det.

Da mamma dde ble bloggen min og facebooken min pepret med hjerter nesten samtidig som jeg fikk telefon fra pappa. Uten at noe var sagt fra min side p facebook. Et titals rde og rosa hjerter, ogs fra av folk som ikke hadde peiling p hva som hadde skjedd poppet opp p wallen min. Etterfulgt av andre som kommenterer: Hva har skjedd? Som en slags massesuggesjon der noen antydet at de visste hva som hadde skjedd, og andre skte svar av de som kommenterte med hjerter, ble facebooken min en slags offentlig arena for spekulasjoner. Jeg flte et ekstremt behov for skrive hva som hadde skjedd, bare for kunne la det komme fra meg selv og ingen andre spekulanter p nett. At en 53 r gammel kvinne ble funnet dd i senga si var jo grobunn for all slags rykter og snakkis. Jeg tror faktisk folk nesten ble skuffet over nyhetsverdien da det viste seg at det var hjernebldning som var rsaken til at mamma dde plutselig mens hun sov. Det pussige er at Her og N ringte meg og spurte om de fikk trykke en snn nyhetssak p mammas bortgang. Jeg svarte de at jeg heller ville skrive noen ord p bloggen min nr jeg var klar for det og at de kunne hente sitater derfra. Og vet du - det gjorde de da jeg skrev om det p bloggen min hele 2 uker etter at mamma dde. Og det vitner om at journalister i sladrebladene faktisk er litt mindre hjernedde enn sladrehankene p sosiale medier. Kanskje fordi de har en Vr Varsom-plakat forholde seg til, det har ikke vi facebook-surfere dessverre. 

Jeg hper og tror at de som gjr slikt ikke er klar over hvilket enormt tillitsbrudd de gjr nr de legger ut slike nyheter fr foreldrene selv, og at de kanskje ikke helt skjnner hvorfor det er galt. Kanskje det er derfor jeg skriver dette blogginnlegget - rett og slett for opplyse enda flere om at det rett og slett ikke er greit. Ser du noen gjre det, s syns jeg ogs det er helt p sin plass sende personen en liten melding om at du burde kanskje ikke skrive dette offentlig fr foreldrene har gjort det selv. Litt kjrlig voksenopplring syns jeg vi br kunne gi andre som ikke har den sosiale er-du-sikker-p-at-du-vil-publisre-dette?-alarmen lett tilgjengelig. 

Du m veldig gjerne vre uenig i meg! Men n vet du hvertfall hvor jeg str i denne saken s tett opp til termindatoen - s jeg blir veldig glad om du respekterer det! Du skal s absolutt f gleden av gratulere oss som foreldre, men la oss f lov til fortelle det selv frst nr vi er klare for det!

Line Victoria, litt morsommere Supporterfrue p Instagram og Facebook

Gravidoppdatering.

Jeg har googlet litt rundt. 

For jeg har funnet ut at det er to gravidplager jeg IKKE har ftt gleden av stifte bekjentskap med!

Strekkmerker.

Og hemorider.


Jeg er i grunn ikke s redd for f noen av delene, jeg visste bare ikke at det faktisk var veldig vanlig f dette i lpet av graviditeten! Eller, strekkmerker visste jeg jo forsvidt om, men ikke hemorider. Jeg vet ikke om jeg har gjort s veldig mye som kan ha hatt pvirkning p dette med strekkmerker. Jeg har smurt meg med en olje, men ikke noe avanserte greier. Venninnene mine syns jeg er s heldig som har sluppet unna, men de glemmer jo alle de andre plagene som har ftt meg til revurdere hele re-produksjonsopplegget. Det er jo s hyggelig vre gravid, man tler aaaalt av plager fr man jo hre! (!!) Jeg skal innrmme at det er mange ting jeg blir litt skremt over i graviditeten, blant annet dette med bevegelser i magen. Jeg syns det er veldig... hva skal jeg kalle det...? Alien-aktig. Veldig spr flelse. Nesten litt ekkelt. N er ogs mageskinnet s stramt at jeg kan kjenne ftter, tr, rompe og albuer/knr nr de blir kjrt inn i huden min fra innsiden nr jeg har hnden p utsiden. Nr jeg ligger i senga p siden merker jeg at hun trykker seg ned og sparker ned i madrassen. Og nr hun hikker kjenner jeg en rytmisk banking. Og siden jeg ikke har noe referanse (jeg har ikke barn fra fr) s skjnner jeg ikke egentlig hva det er inni der...! Jeg skjnner liksom ikke at det er en baby som begynner f liten plass, og som vi snart skal ha ansvaret for, resten av vrt voksne liv! Det er bde skummelt og skremmende - og nesten litt utenomjordisk ja!

Men det er ogs andre ting som har dukket opp som gjr den siste tiden n som gjr livet litt vanskeligere nr det er en diger gravidmage som sperrer for alle slags vanlige aktiviteter jeg vanligvis kan gjre med kroppen min.

Nr jeg mister noe p gulvet m jeg enten rope p Torben eller bare la det ligge. Hvis det er veldig viktige ting som m opp av gulvet med en gang m jeg holde meg fast og "skli nedover" mot gulvet og sette meg der. S starter selvsagt det harde kampen med komme meg opp igjen. I hele gr l det strdd Fazermint-sjokolade over hele stuegulvet hele dagen. Jeg orket ikke plukke opp. Hentet bare en ny boks. 

Nr det gjelder den store gleden i mitt hverdagsliv, badekarbading, s synger det s vitterlig p siste verset den nytelselsestiden der ass. Jeg kommer meg oppi med et brak, men etterhvert som jeg blir liggende er det faktisk mer forsvarlig for meg bli liggende der frem til termin enn om jeg begynner kave meg opp av det. Jeg har n mttet begynne tmme badekaret mens jeg nyter siste resten, og nr det er tomt for vann s klarer jeg p finurlig vis l/velte meg ut av det. Litt fordi jeg fryser, men ogs litt fordi jeg ikke er klar for gi opp badekaret helt enn. 

trke seg etter dobesk er ogs n nesten blitt et lotteri p om jeg treffer eller ikke. Eller, treffer gjr jeg strengt talt ikke. Jeg har rett og slett ikke lange nok armer. Jeg er fremtrker, det vil si at jeg trker fra framsiden men "feil vei" hvis du skjnner. Alts, jeg tar armen foran og drar videre bakover. S selv om jeg rekker ned med papiret, s har jeg ytterligere 15 cm reisevei med dopapiret bakover, og s lange armer har jeg ikke! See... Jeg m improvisere. Jeg m lfte litt bein og spre litt skinke. Nr man tisser opp imot 70 ganger i lpet av en dag (ikke kdd engang!) s er jeg lykkelig over at det er bittelitt lettere rekke frem dit med papiret. Jeg vet det kunne vrt lst ved at jeg innsr at begevelsen blir den samme om jeg tar armen og starter bak bak, men det har jeg ikke inne noen teknikk p - derfor en vanskelig vane vende.

Akk, det er var offshorehjemkomst-tirsdag denne uken, for oss som har mannfolk som jobber denne type turnus - s vet vi hva det betyr. Det betyr at man har en mann hjemme dgnet rundt i lange tider! N er jeg i overkant heldig med turnusen til mannen da, for han sover hjemme hver eneste natt nr han er offshore, og nr jeg sier offshore s er han ikke laaangt utp havet. Faktisk kan jeg se ut mot sjen fra vinduet hjemme og flge hele overfarten med ferja, fra Brevik til Sandya. En risikofylt overfart p hele 8 minutter og 30 sekunder - ish. Men sjfolk er sjfolk, og reglene er at de skal ha avspasseringen sin (akkurat som nordsjarbeidere med sine 2 uker p og fire uker av jobb, s jeg har mannen hjemme fulltid halve mneden.

Faktisk gikk det opp for oss at dette antageligvis er siste friperioden til Torben uten mtte dele den med en bylt i rosa liverpool-sparkebukse. (Bebisen, ikke meg. Jeg kler ikke rosa..) Det er veldig deilig ha en mann som er s mye hjemme fremover, og jeg blir jo ikke totalt alenemamma nr han er i jobbturnusen sin heller - det er i grunn ganske s perfekt! Jeg har ftt streng beskjed av Torben om knipe igjen disse to ukene, slik at vi kan kose oss sammen. Bygge rede eller noe, jeg vetta faen hva man gjr i denne ventetiden...? Sover? Spiser? Gr turer? Joa.

Utifra hva skerhistorikken til Torben er p Ipaden sin s kjeder han seg ikke nr han er hjemme i friperioden sin i vaffal...:

S noenganger m jeg gi han litt oppgaver s han fr jobbet litt med hodet sitt:




(Og alle som kjenner oss vet veldig godt at vi som regel er p skillmissenes rand nr vi samarbeider om flatpakker, sukk..)

S en kjapp gravidoppsummering:

Status: fremdeles hygravid, det nrmer seg med stormskritt. Faktisk sa mobilappen til meg i forrige uke at "n kan det skje nr som helst, de fleste (95% av alle gravide) fder n og frem til 2 uker etter termin." 

Ferdig med innkjp? Nja, det meste er vel p plass - men mangler tripp trapp med newbornsete (som jeg har skjnt er gull verdt!) og noen m nesten ta en ekstra titt p installasjonen av barnesetet vi har koblet p i baksetet av bilen. Jeg stoler verken p Torben eller meg nr det kommer til tekniske ting som skal redde noens liv....! Badebalje har jeg ogs vurdert g til innkjp av, selv om vi har badekar. Men snn p stativ i "sthyde" syns jeg hres veldig mye enklere ut enn bruke badekaret... Noen innspill? Og etterhvert skal jeg legge inn p nskelisten en snn derre redningsvest til bilstolen (Sea-Be?) trengs nr vi skal p bttur. Men jeg tror nesten at vi har alt annet klart. Tilogmed bleier i alle strrelser og fasonger. 

Pakket fdebaggen? Nja, har slengt alt jeg skal ha med meg oppi barnesenga, men jeg m nok sortere og legge det pent i en bag for at det ikke skal bli totalt kaos nr det hele begynner. For kjenner jeg Torben og meg selv rett s er ikke tiden inne for stresspakke nr det skjer noe. Og jeg kan definitivt IKKE la Torben pakke for meg, hahahah! Og nei, jeg pakker ikke rettetang og sexy, sm truser. 

Cravings: Akkurat dette er litt morsomt, for jeg blir fryktelig fort mett n. S jeg har liksom ikke plass til dytte nedp noe etter at jeg har spist!

Svn: Sover nr jeg vil! En time der, en time her. P sofaen, i massasjestolen og i bilen. Tror faktisk jeg har utviklet litt lett narkolepsi. 

Halsbrannen er i FULL sving enn. Jeg blir gal av det. Det er ekstremt hemmende! Gleder meg til kunne dra steder uten den store flaska i lomma lett tilgjengelig. Og spyinga er der enn, hvertfall brekkningen. Jeg vet med strste sikkerhet at jeg kommer til kaste opp under fdselen, (gjr alltid det nr jeg blir superspent, gleder meg, har vondt eller oppmerksomhetssyk) s jeg har allerede advart Torben om dette. 

Wow, langt innlegg gitt! :-) Men som dere kanskje skjnner s har jeg ftt litt mer tid til reflektere, s bli ikke overrasket om det kommer blogginnlegg p lpende bnd fremover...! 

/Line Victoria Supporterfrue. 

 

 

 

 

 

 

Fastlegen min. Et lite fredagshydepunkt i en kjeeeedelig ventehverdag.

Det er viktig omgi seg med et harem av proffe menn som gjr dagene litt bedre n i den hygravide ventetiden. Jeg har jo allerede fortalt om Svensken som knekker opp ryggplagene mine, og p kveldene er det Lothepus som underholder p skjermen. Til den kjekke tannlegen min har jeg mttet gi klar beskjed at jeg ikke vil ned til han fr jeg har blitt tynn igjen, og jeg tror faktisk han syns det er helt greit slippe mtte ringe Hjelpemiddelsentralen for booke handicapheisen med stropper for f meg opp i den trange tannlegestolen hans, kun for hre meg kjefte og klynke meg fordi han pirker i tannebissene mine. Den eneste mannen i haremet mitt jeg ikke har kunnet finne noen god unnskyldning for unng i disse tider er fastlegen min, Dr.H. 

Han har ikke gitt meg opp enn. Han er den eneste mannen i livet mitt (og i hele verden generelt tror jeg!) som tr dra frem vekta og be meg stille meg opp den. Han er jo lur da, han vet jeg fr et grt-labilt utbrudd (og det er hans ord i journalen min!) nr han drar frem den fysaken, og s str han med den i hnda og spr forsiktig om jeg er klar for veies. Som grisen fr den skal slaktes. Og s holder han gooood avstand nr han forsiktig skyver den foran meg med foten sin, som en ydmyk og kuet hund som dytter et ddt, spiseklart kadaver foran rovdyret. Og s blir det pinlig stillhet fr jeg stiller meg p vekta?

Han holder pusten.

Jeg holder pusten.

Han noterer i skjermen sin. Og s sier han:

-Den er litt hy alts.



Og like fr jeg er i ferd med eksplodere i et inferno av selvantenning, og jeg prver gripe etter han s jeg fr knocket han ned i bakken og satt meg p han med all min gravidtyngde, s forter han seg si:

-"Alts, vekta, vekta er for hy! Den viser for hyt!!! Den er stilt inn feil! Vi m trekke av xx kilo p den for at det skal bli riktig!

Flink bisk. Godt oppdratt.

Jeg skrev et innlegg p instagrammen min om at jeg syns det var s rart ta med seg urinprva si til legen hjemmefra. Litt fordi det fles fryktelig kleint g rundt med en boks med sin egen, tempererte piss i lomma. For tenk om jeg blir pkjrt og boksen med piss spretter ut av lomma og blir plukket opp av en random. Eller om jeg faktisk dr, og de samler sammen alle eiendelene mine i en pose p likhuset etter at de har sydd p alle lemmene mine igjen etter organdonasjonen jeg har meldt meg for - og nr de som bryr seg kommer for hente tingene mine s er det liksom:

-Ja, her er alts gifteringen hennes, kortholder, et par kvitteringer, en krukke med pisset hennes og en regning fra Fjellinjen vi fant p henne da ulykken inntraff. Vrsegod, signr her takk - ha en fin dag videre!

S idag pakket jeg rett og slett inn den ste boksen med pisset mitt og tok et par slyfer rundt. Og en hyggelig lapp med Til Halvor fra LineV p (var tom for snne juegavelapper dessverre) s jeg ikke skulle fle s p det at jeg gav Dr.H pisset mitt i hnda nr jeg mtte han. Jeg mener - gi bort ekskrementene sine til menn er bare noe man gjr om de har behandlet deg drlig. Til de putter jeg det helst i en boblekonvelutt og sender den med posten istede med ukjent avsender. 

Nuvel, Dr.H tok imot sin lille presang og kikket litt rart p meg. Jeg hper han trodde jeg gjorde det for vre hyggelig. Men s kom jeg p at det sikkert var de ste jentene p lab`en som mtte pne den. De m ha stusset noe jvlig, hahahaha! God jul, liksom!

Vi gikk inn p kontoret hans, og han hadde knapt nok lukket dren fr jeg REIV av meg buksa og trusa og flekket rva mi til han. 

*pinlig stillhet*

-Se p detta du, Halvor!!! utbrt jeg nesten litt stolt!

Hadde jeg ikke hatt det massive blmerket p rvballen min s tror jeg nok at han hadde sendt meg ut av kontoret i en hndvending, han hadde jo ikke satt seg ned i stolen engang fr jeg flekket den store, nakne rva mi til han stakkars. 

Takk Gud for at det blmerket fremdeles var der for si det snn - ellers kunne det hele blitt sykt kleint. Jeg er p gravidkontroll liksom og det frste jeg gjr er snu ryggen til legen, slite av meg underklrne og rope Se, se p rva mi a!"

Jeg har sett Dr.H relativt ofte i graviditeten, rett og slett fordi jeg ikke gr til jordmor - men har alle mine kontroller hos han. Jeg vet ikke helt hvorfor det ble slik, men jeg syns det er hyggelig. Det er et fint spark i rva til meg f pyntet meg litt i hverdagen. Ogs er han veldig flink da. Flink til svare p alle de dumme sprsmlene mine, og i tillegg s ung (samme rsmodell som meg) at han vet snn noenlunde hva jeg snakker om nr jeg bruker tysenavn p kroppsdelene mine. Idag for eksempel skulle jeg sprre om noe som handlet om HuHa`en min. Hvis ikke jeg husker veldig feil s brukte jeg faktisk ordet Dse-arealet nr jeg omtalte det. N bruker han strengt talt ikke mine tysenavn tilbake da, han bruker det mer passende ordet underlivet men poenget er at han forstr meg nr jeg forklarer. Og s syns jeg det er kjempemorsomt nr jeg ber han forklare meg hvordan kynnere og nedpress fles, for jeg gjr det bare p fur faen. For det er ingenting som er deiligere enn se en mann i hvit frakk sitte peke p sin egen innbilte gravidmage og forklare hvordan begynnende fdselsmerter fles. Jeg har jo googlet det, men jeg kan jo fader ikke dy meg! ;-) Neste gang skal jeg be han g igjennom renselsesprosessen etter graviditet ogs, sette han skikkelig p prve liksom! <3 

N er tiden inne for g oftere til Dr. H fremover. Jeg ble litt glad nr han sa at vi mtte sees litt hyppigere. Ikke fordi jeg tror han VIL ha meg hengene p legesenteret en dag i uken med temperert pissepakke i den ene lomma og halsbrann-medisinen min i den andre, og jeg tror ikke han ser frem til noe mer generell blotting jeg allerede har utsatt han for -  men da blir jeg blir tvunget til sminke meg litt og ta p rene klr minst en dag i uken fremover da! 

Ha en fin dag da!

Line Victoria 

(Den gravide Supporterfruen finnes ogs p Instagram og Facebook!)

Lot rva ta styten denne gangen.

Status: Hygravid.

N har jeg jo gtt inn i tiden som hygravid og jeg feiret det hele med et KLASK utenfor huset denne helgen. Vi har ei ganske heftig trapp opp til inngangsdra og ned til garasjen, flisbelagt. (Snne rde teracotta-fliser, damn you 80-tallet!) Heldigvis for oss s er vi velsignet med varmekabler i denne trappa, s det pleier vre trt og fint. Les: Pleide. 

(Ja, jeg mtte sensurere rompesprekken min.)

I forbindelse med noe oppussingsarbeid har el-kursen for ringeklokken vrt koblet ut, og p samme kursen var varmekablene til uteomrdet. Det fikk jeg aldri med meg fr jeg l plantet 9 trappetrinn lengre ned med fleisen i garasjeporten. Jeg husker jeg skled frst p det frste trinnet p toppen av trappa, og tenkte - fy faen n BRAKK jeg rva mi. Jeg tror jeg l et brkdels av et sekund fr jeg humpet videre nedover mens jeg prvde klore meg fast til de isbelagte flisene og med armene rett ut i hp om at jeg p et vis fikk tak i noe som holdt meg igjen. Men dessverre uten hell. Farten jeg fikk i den frste deisen gjorde at jeg fikk god fart nedover trappen. Jeg pste alts p med ytterligere 8 trinn etter det frste fallet og tilhrende slag mot den allerede bedvde rva mi p vei ned hele trappa fr jeg endte som sagt i bunnen. Der l jeg noen sekunder p ryggen og tenkte at hvis jeg ikke klarer trekke pusten snart s dr jeg her nede p brosteinene. Hygravid kvinne i sin beste alder funnet i bunn av trappa med brekt rv. Nr jeg omsider fikk trukket pusten s fikk jeg bare ulet et hyt TO-R-BEEEHHHHN! Og to sekunder senere stod Torben p toppen av trappa og tittet ned p meg.

Min elskede mann er dessverre verdens strste pyse nr det kommer til glatte underlag. Han er helt blodserist en 85 r gammel mann fanget i den kroppen. Jeg kjenner ingen andre som er s redd for skli p glatta som det Torben er. Utallige brodder og skikkelig sko med sugeeffekt under er hamstret inn i hopetall hver hst og nr frste kulda slr inn over landet. Nr han gr p glatta s gr han stiv som en stokk. Og nr han da faller, som han gjr ofte fordi han nettopp er s jvla redd for ramle - s slr han seg som regel fordervet ogs. Jeg har prvd si til han at det ikke hjelper spenne hele kroppen nr du skal g p glatt underlag. Men n var det strengt talt ikke hans kropp som l kveilet nederst i trappa som en sprengt saccosekk. S han brukte altfor god tid p komme seg ned trappa. Altfor lang tid. Jeg tror han faktisk stod i trappa og vurderte g RUNDT hele huset istede og gjennom garasjen for slippe slippe skli i den samme trappa han ogs. Faktisk trodde jeg ikke han kom i det hele tatt der jeg l stirret inn i den hvite garasjeporten og trodde at rva hyst sannsynlig hadde revnet.

Da Torben omsider kom ned til meg s var det ganske mange ting jeg hpet han ikke kom til gjre. Jeg ble plutselig livredd for at han skulle ta tak i meg og lfte meg opp. For s eventuelt begynne brste av meg, eller klappe/brste av meg is og grus som var gnidd inn i joggebuksa snn som man gjr med sm barn. OOOOh, tenke seg den smerten!! Heldigvis var den mannen smart. Han stod bare ved siden av meg. Sa ingen ting. Og s gjr han det jeg i ettertid syns var en veldig riktig mte la meg rase fra meg smerten. 

Han klappet meg p hodet som en hund. Det eneste stedet han ndde p kroppen min som jeg flte ikke var brukket. 

Det var forvrig kun rva som fikk kjenne smellen. Et svart blmerke og en hevelse som gjr den ene skinka mi nesten dobbelt s stor som den andre. Ingen slag mot hygravidmagen heldigvis, men utp kvelden fikk jeg beskjed av folk i bransjen at det kunne lnne seg med en telefon opp til Fden for bare hre hva de mente. S lenge jeg ikke har noen smerter i magen, kjenner godt med liv og at det bare er rva som fikk unngjelde, s beroliget de meg med at det med stor sannsynlighet gikk greit. Jeg har ingen grunn til tro noe annet, s jeg har bare kavet meg rundt i huset de siste dagene. Det er ikke kdd engang, jeg har akt meg rundt fra rom til rom. Jeg sliter veldig med sitte og ligge, s jeg str mye oppreist n. Det er faktisk ganske trist nr man har blitt beordret til ta det mye med ro fremover, og s kan jeg ikke engang sitte eller ligge, som er en av favorittstillingene mine nr jeg skal slappe av. 

Kjapp hygravidoppsummering til slutt:

Ukens hydepunkt: Lothepus p Farmen. 

Ukens nedtur: Hele jvla trappehistorien, trinn for trinn. Som en never ending story hele veien ned. I ettertid fant vi kloremerker i isen i trappa. Det sier jo litt.

Ukens melding til Torben:



Vekt: Jada, den beveger seg den ogs, i takt med graviditeten. 

Cravings: Fanta Zero, appelsiner, brdskive med servelat.

Form: Fler meg som et eple. Hvis jeg klarer legge meg p ryggen ser jeg ikke tv`en. Vr strste TV er 65 tommer. Du kan jo da selv tenke deg.

Ukens (dette er egentlig daglig) hormonutbrudd:



 

(Jeg husker ikke hvorfor jeg grt..)

Ha en fin dag videre!

/Line Victoria Husby-Srensen - hygravid Supporterfrue. (Finnes ogs p instagram for litt hyppigere oppdateringer og en hel del annet svada)
 



Blogglisten