hits

februar 2018

5 uker har gtt - bildeoppdatering!

, n kjenner jeg egentlig kleinheten kommer snikende. Jeg kjenner faktisk p det dele bilder av prosessen slik som jeg gjr n. Det er i grunn ganske langt over min terskel for hva jeg liker dele, rett og slett fordi det er et s vanskelig tema tyse med. Det fles s personlig, og absolutt p grensen til privat. Men s har jeg ogs latt meg rive med i la dere f ta del i dette fra sidelinjen, og i det jeg trykker publisr p innlegget s har jeg bde harehjerte og gulp i halsen. det hjelper at s mange heier p meg, det skal sant sies! 🎈

Det er 5 uker mellom det frste bilde og det siste bildet. Det bildet i midten er tatt etter 3 uker og 5 dager. 

(Den rosa toppen p de to frste bildene var til vask, rookie mistake)

Det er s fasinerende hvordan kropp reagerer. Dessverre s kjenner jeg lite til forandringen mentalt, det er forelpig bare i fysisk, hvis du skjnner. Jeg forstr ikke at tiden faktisk er inne til ta frem de klrne som ikke har form som telt, er i stretch eller har ordet MAMA i seg. (Gravidklrne skal jeg fasen brenne p bl nr vret tillater det) Jeg har faktisk tatt frem skinnskjrtet mitt som jeg kjpte da jeg ndde delmlet mitt fr jeg ble smelt p tjukka, og debuterte med det i 15 minusgrader og sn opp til over knrne. Nice!

Nr det gjelder det nevnte mentale delen av det s har ikke huet hengt helt med i nedgangen. Jeg har ikke vrt flink til se selv med egne yne hva som skjer, jeg blir faktisk fremdeles overrasket nr folk kommenterer det. Og for de som ikke ser meg s ofte, s er det en litt morsom situasjon nr folk tar meg i skulderen og spr om jeg er syk, har det bra og om det har skjedd noe.

Men nei, har ikke skjedd noe anerledes enn at jeg har tatt grep om helsa mi for 5 uker siden. Da flger liksom kroppen med, og jeg m innrmme at det er like fasinerende hver gang jeg tar p meg treningsklrne og de sitter slappere og slappere p meg.

Idag er en snn dag der jeg selv sitter ser p bildene og blir overrasket sjl.

Jeg har tonnevis med energi innabords, og merker s utrolig godt at fysikken begynner komme tilbake. Jeg er ikke s andpusten lengre, jeg er mer utholdende og som Torben sier - "du er s mye gladere, du sprudler igjen!".

Jeg fr stole p de som kjenner meg! 💛

N venter Oslo. Jeg har noen mter, og ikke minst skal jeg holde et foredrag som jeg skal sette meg med finjustere i kveld. Til de av dere som har kjpt billett (det er dessverre utsolgt for lenge siden) til Dagsavisens strste barseltreff i morgen - jeg gleder meg S til f lov til underholde dere! 

Jeg M fortsette med foredraget n fr jeg turer avgrde til Tigerstaden i morgen tidlig. Men hey, legg meg gjerne til p facem snap eller insta hvis du vil!

🍕 Flg Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

 

Supporterfrue om vkne til stemmen av en ordfrer.

I gr vknet jeg til stemmen av ordfreren i Porsgrunn.

Selv om dette blogginnlegget fort kan hres ut som noe litt mer spennende enn det det egentlig er, s er det det fremdeles et faktum at det var ordfreren i Porsgrunn som vekket meg i gr tidlig. For fr fuglane feis i Bamblelandet, s var Kss allerede igang med fikle med telefonen sin. Jeg vet ikke hvordan tidsforskjellen er mellom bruene, men dog. Ikke bare ringte han, men han ringte etter at jeg hadde mottatt 3 meldinger p rappen mens jeg fremdeles sov.

Det ringte fra skjult nummer, og da er jeg alltid sykt skeptisk. Nr folk ringer fra skjult nummer s har de noe skjule. Da er det enten noen som vil kjpe trusene mine (Jepp, opptil flere ganger i mneden ringer en viss Richard og spr om kjpe trusene mine.)
Andre ganger er det en og annen bitter/full eks i fylla som "bare skal sl av en prat, og hre ssen det gr." Som regel rundt 03-draget i helgene. Dette har riktignok gitt seg betraktelig i takt med kiloene jeg har lagt p meg, men endog. Eller s er det en fra Microsoft som skal ha kredittkortnummeret mitt, hvilket jeg selvflgelig gir vekk - for hvem vil vel ha virus p EDB-maskinen sin?

"-HEI DET ER ROBIN!" nrmest ropte blidfisen i rret. Jeg fikk mentalt opp The X-list i huet... Bladde meg nedover til bokstaven R. Nope, ingen Robin. Riktignok en Raymond, Rudolf, Roy, Ronald, Richard, 2 ganger Rolf, Robban, Rafiq og Ronny-Pnny men ingen Robin.  

Jeg vant litt tid ved sprre en gang til: "-Hvem er det jeg snakker med?"

"-DET ER ROBIN!" ropte den entusiastiske, smrblide og ikke minst vkne mannen p skurrete linje.  

S demret det for meg. Det finnes bare en Robin i Telemark som kan ringe meg fr jeg har satt tsane i gulvet, og presentere seg med bare fornavn. De er heldige i Porsgrunn som har en snn ordfrer. Jeg vet ikke engang hva ordfreren i min egen hjemkommune heter. (Skyt meg)

Det var ikke lett sette min prefrontale hjernebark i min cerebrum* i sving med vkne. (*Hjernen, for de uvitende og alle andre som gir faen i lre seg latin)

Jeg resonnerte kjapt: 

☝🏼1. Jeg sover og drmmer enn. (Veldig srt drmme om ordfrere, men ok)
☝🏼2. At han savnet stemmen til den purunge journalistvikaren i Porsgrunns mest rverdige lokalavis eller
☝🏼3: Ordfreren har forvekslet meg med noen andre.  

-"Jeg har en sak til deg!"

Plutselig husket jeg at jeg faktisk er journalist. Ikke bare Line.
Og ordfrer Robin reddet med ett dagen min. Vi har redaksjonsmte klokken 07.30, og da skal alle journalistene ha saker p blokka klart. Jeg, som vanlig, hadde ingen - men fikk en gave fra himmelen. Evt fra Afrika, for det var der ordfreren ringte meg fra. Bilder ble utvekslet over mail p et noe ustabilt WiFi fra jungelen, og saken i boks etter en prat med to talefre mannfolk med svett pannelugg og mye p hjertet.  

Og joda, sak ble det - og jeg glimret til med min fjerde forside denne uken. Not to bad, for vre vikaren uten en eneste sak p blokka nr jeg plukker biter av svn ut av yehulene.

Jeg har ikke gjort mye for feire den gode arbeidsuken. Jeg plukket opp diktatoren hos besteforeldrene sine etter overnatting, og hadde en hel time i badekaret sammen med diktator og noe som kjentes ut som HELE lekekassa si i badekaret. Du er ikke hardbarka mamma fr du m grave ut en badeand av rasshlet etter badestund med kidden p 11 mneder. 

Dagens bilde! En lykkelig Supporterfrue har endelig ftt dreisen p kamerafokus! (Innstilling Auto p alt)

Dagens outfit er forvrig dratt ned fra en kleshenger p vaskerommet. Pussig hvordan noen velger ta bedre vare p fotballdraktene sine enn noe annet i livet. Nesten.)

 

   

 

Tilstelse - pent brev til Politiet.

pent brev til Telemark Politidistrikt avd. Bamble (finnes dere fremdeles, eller er dere tatt med i dragsuget av sentraliseringen?)

Vedr./ Ref:  Tilstelse av kriminell handling.

Kjre etterforsker. 

(Om du fremdeles er det da, eller om forsikringssselskapene har hentet deg ogs over p sitt noe hyere lnnsniv)

Vren 1997 ble jeg hentet inn av dere i forbindelse med en ranssak p Brotorvet Shoppingsenter i Stathelle. Siden jeg var mindrerig var min far med meg. Jeg var mistenkt i en sak der Pelle Politibil (en karusell-lignede sak man puttet 5-10 kroner p for at den skulle gynge med smbarn inni) ogs var involvert i skadeomfanget. stedet var HELT IRONISK rett utenfor deres egen dr!!!  Hvis ikke jeg husker veldig feil ble jeg hentet p skolen av pappa og kjrt til politikammerset. P vei inn gikk jeg forbi skadestedet der den alvorlige handlingen fant sted. 

Jeg var mistenkt i en sak der noen hadde regelrett brutt opp, p mest graverende og aggressiv mte, Pelle Politibil sin pengekasse, og stjlet smmynten som var der.

1. 

Jeg hadde, som jeg sa i avhr, ingenting med dette gjre. Jeg gav dere navnet p han som jeg trodde gjorde det, og det er her min tillstelse kommer for dagen. Jeg sa jeg ikke visste etternavnet, men det gjr jeg. Jeg har sendt dere et rekommandert brev med etternavnet p den kriminelle, samt min nye vitneforklaring ferdig signert. Sannheten er at jeg var litt betatt av denne Kenneth med brekkjernet, s jeg turde ikke gi dere etternavnet. Det m opplyses for sakens utvikling at fasinasjonen for Kenneth med brekkjernet dog har fadet litt ut med tiden. 

2. 

Mens jeg har deres oppmerksomhet vil jeg ogs innrmme at jeg var ufrivillig delaktig i et tyveri p Nille, samme ret. Grunnen til at jeg sier ufrivillig delaktig, er at jeg hadde noen litt drlige venner som lurte meg til beg en kriminell handling uten at jeg egentlig selv var klar over det. P denne tiden var det svrt populrt med "fruit of the loom"-hettegensere, og jeg hadde en slik i grnn. Mine drlige venner puttet en stykk hrmascara i fargen rosa i hetten min uten at jeg var klar over det, og da vi kom ut av Brotorvet Shoppingsenter var ugjerningen et faktum. Jeg beholdt ikke tjuvgodset, det var det mine drlige venner som beholdt. Min drlige venn er idag en hyt utdannet kvinne med to barn og millionlnn. Br jeg vre bekymret? 

Jeg beklager sledes at jeg ikke leverte denne tilbake, men jeg fikk panikk i etterkant. Derfor syns jeg selv at dere br evt dmme meg med hensyn til paragrafene 44, 45 og 56.

" Dersom en lovbryter ansees ha hatt en bevissthetsforstyrrelse da den straffbare handling ble begtt, kan dette ha betydning for straffesakens utfall. I norsk straffelov (1) reguleres bestemmelsene om bevissthetsforstyrrelse i paragrafene 44, 45 og 56. I 44 sies det at den som av retten oppfattes som psykotisk, bevisstls eller hygradig utviklingshemmet i tiden for handlingen, skal fritas for straff uten videre bevisfring. Dette er kalt det medisinske prinsipp.  "

3. Nr jeg fremdeles har deres luttre rer/yne p stilk; 

Jeg har ved et par anledninger kjrt for fort. Dette er kanskje en sak for UP? I hvertfall hper jeg at dere fikk mitt brev datert 7.april 2007, der jeg lovet p tro og re aldri gjre det igjen. Kunne dere sendt orginalskrivet tilbake rekomanndert, evt puttet den i makuleringsmaskinen deres? For jeg kan dessverre ikke love noe nr jeg n har ftt ny bil. For bilen er nemlig chippet/trimmet og modifisert. Det er en Hounday. Mensenbrun. Ellers kan jeg berolige med at min mann kjrer som en gammal kjrring, s jeg vil anta at om dere veier opp oss mot hverandre, s har vi tilsammen holdt oss langt under fartsgrensa. (Vi snakker alts om en mann som kjrte meg til Fdeavdelingen ved Skien Sykehus i mars 2017 med en "L" bakp bilen, og blinket inn og ut av rundkjringene. KLOKKA 4.30 OM NATTEN! Vi ble begge enige om i lpet av den turen at han var en dust.)

4. Jeg har dessverre ved et par uheldige anledninger tisset p offentlig sted. Dere vil se av loggen datert 14. desember 2016 at jeg tisset bak fontenen i parken nede i Stathelle "sentrum". Dette, som jeg fortalte deres hyggelige betjenter, var et resultat at jeg  var hygravid med en unge som sparket nedover. Jeg er glad for at dere viste skjnn. Og takk for at dere hjalp meg opp fra bakken da jeg deiset ned med rva frst i den gule snen nr dere fersket meg. 

Og ja - en ting jeg IKKE angrer p og IKKE ber om tilgivelse for:

Fiiiifan, det var en bra fest ass. 

Takk for at dere leste, jeg fler meg s mye bedre n med hjertet tmt for synder. 

Line Victoria / Supporterfrue

 

 

💩 Ting jeg lovet meg selv fr jeg fikk barn. (Del en)

Nope, ikke helt dreisen p fokus enn, gett...!

Ting jeg lovet meg selv da jeg fikk barn - del 1

Jeg skal ikke gi ungen min sukker, kaker eller godterier fr hun er gammel nok til be om det selv. Hun vet ikke hva hun gr glipp av uansett.

Nugatti, mariekjeks, banos, morsmelkerstatning med en dsj o`boy, syltety, skolebolle, bittelitt sjokolade og iskrem innen hun fylte ret. Nei, hun bad riktignok ikke om det, men nr hun var syk tydde jeg til alt av triks for lure i henne mat og drikke. Jaja.

Jeg skal ha ungen min i barnehagen nr hun runder ret! Aldri i verden om hun skal vre hjemme og jeg skal bli snn hippiemamma!

Neida, see.. Vi fr ikke barnehageplass fr i august, noe som gjr at hun vil vre 1,5 r nr hun begynner i barnehage. S ble jeg hippiemamma alikevel.

Jeg skal ikke amme lengre enn absolutt max et r. 

Hvis Maren ville ammet idag hadde jeg glatt flippa ut patten og gitt henne trrmelka mi. Men her er det flere faktorer som spiller inn. Haigapet hennes med 7 sylskarpe tenner som dukket opp ved 6-mneders alderen. Brystvorter som blr igjennom en usexy amme-bh er en skikkelig partypooper. Bare sier det. Og det faktum at hun ble dritsur nr jeg prvde amme henne. Hun er litt som byens lse fugler, litt for glad i flaska. Jeg kastet inn ammeinnlegga ved 8 mneders alderen. Da ble meieriet nedlagt.

Jeg skal trille HVER dag i permisjonen ass!

Dekkene p vogna har fremdeles de gumminuppene som stikker ut p gummien nr et dekk er nytt. 

Skal jeg ha babyrommet nede i frste etasje? Jeg kan jo bare svippe ned, amme og s opp igjen - null stress det!

Alle mammaer vet svrt godt at det ALLTID er en elendig id.

Jeg skal ikke samsove ass, det orker jeg ikke! Hun fr ligge i egen seng. Det er s jvlig hippie!

Jeg vkner fremdeles opp om natten "leter" etter henne, selv et halvt r etter at Maren pakket snippesken og meldte flytting til naborommet. Samsoving er det BESTE tipset jeg har til alle mamser som ammer. Nei, de blir ikke bortskjemte av det. Vi m slutte tro at babbiser blir bortskjemte, hva faen - lever vi p 50-tallet eller? Det er bevist fra alle instanser at kroppskontakt og tilknytning er ekstremt viktig. Husk det nr ei eldgammel tante mener du ammer for mye og ungen kan bli bortskjemt om du plukker kidden opp nr den grter. (Grt er en av to ting. Et behov eller en plage. Babbser grter ikke bare for gy, de har ikke evne til vre manipulative. Enn.)

Bresjal og bresele? Fiifan, det er hippie-mamma ass...

Kjpte alt. Ergo, Babybjrn, sjal, er tilogmed medlem av bregrupper p fejs.

Jeg skal ikke la ungen min se p TV det frste ret. Det hemmer utviklingen.

Daniel Tiger, Drmmehagen, Lollo og Bernie, Peppa Gris - jepp, vi har runda ALT. Det ble hysteriske tilstander her da Netflix mistet rettighetene til Daniel Tiger. Da vi fant han igjen p NRK Nett TV viste deg seg at tigerfamilien har formert seg siden de var p Netflix. Spoilertalert: Tigermamma blir smelt p tjukka og Daniel Tiger fr en lillesster, Margareth! Jada, jeg ser p jeg ogs. 

Trappegrind? sj, det passer ikke inn i interiret.

Nei, for det passer liksom bedre inn i stua ha en unge med omplasserte ledd og 14 sting i leppa som gr rundt i ring fordi den ene foten ikke henger litt med p grunn av et og annet fall ned trappa. Ja, stemmer det. Trappegrind var en ganske grei investering uansett. 

Jeg skal vre s forsiktig med bassilusker og andres bakterier, ungen min skal aldri bli syk og barnesnrr er s ekkelt!

Srlig! Prv bruke nesesuger p en pottetett unge. For den tiden kommer. Og du vil nesten ha en konkurranse med deg selv om hvor mye grnngult snrr du klarer suge ut av nesa p kidden i et sug fordi hun skriker som et iltert lemmen nr du vifter med suger`n foran henne.

Jeg skal ta s ste bilder av henne og sende til alle vennene vre hele tiden!

Det kommer et punkt der du bare:  SITT I RO!!!!! ST STILLE! SMIL! HALLOTITTEIII!!!

 

..Og du, fr du kommenterer det frste bildet av meg der det ser ut som jeg har et pent og ryddig hjem.

Det var det DU s p bildet. Sannheten er nemlig:

Ser du kameraet der som tok bildet? P lekegrinda, opp en bok. Ja, der ser du. Story of my life.

<3 

Stor nattaklem fra antageligvis 💛 Norges minst glamourse blogger. 

 

🍕 Flg Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

 

 

 

Mammaflauser og fotoshoot!

Neida see.. Jeg har hatt nok av mammaflauser opp igjennom de frste mnednene i Marens liv.

Jeg mener, har vi ikke alle vrt der `a?

Da Maren var nyfdt var jeg full av angst og sting, og var vel strengt talt en snn mamma man bare leser om i Allers. En snn overbeskyttende mamma som prver gjre alt riktig, og s bare.. BM! BIG EPIC FAIL!

Som da navlestumpen til Maren luktet funky og jeg fikk det for meg at hun hadde nekrose og blodforgiftning og hy CRP og hva vrre er. Den var typ 4-5 dager gammel (like gammel som Maren med andre ord) og den hadde en underlig farge og konsistens. Jeg var helt sikker p at hele magen hennes var i ferd med g i opplsning, for det s liksom ut som det var hull rett inn i magen hennes bak den grnn/svarte inntrkede navlestumpen som de LOVET kom til falle av uten mye fuzz!

S jeg satt ironisk nok hos frisren (Torben som klippet pappasveis) og etter ha googlet meg i hjel s bestemte jeg meg for ringe Helsestasjonen fr jeg eventuelt ringte legevakta. Og ambulanse og helikopater. 

Jeg brte med meg ungen i bilstolen opp til Helsestasjonen mens Torben ble fnet og beordret nesten full trauma-akutt-alarm da jeg ramlet inn dra. (Sett for mye Greys Anatomy, I know) Jeg hadde alts BRT ungen i den bilstolen opp til helsestasjonen 5-600 meter unna, fremfor 1. kjre bilen opp som stod parkert rett utenfor frisren og 2. bokstavelig talt BRT ungen i bilstolen ja. Ikke holdt i det hndtaksgreia, nei. Jeg bar hele greia opp, fordi jeg av en eller annen underlig grunn flte det som tryggere i nrheten av s mange biler og s mye vind a gitt!. Vern-om-ungen-med-kroppen-tilstander.

Da jeg i panikk kledde av den lille nakne kroppen der p stellebordet mens jeg grt salte trer s gjorde det s vondt i sjela mi fordi jeg flte meg som verdens vrste mamma som ikke s at barnet mitt var nr dden. S kom vi til bleia, da. Jeg kviet meg s. Jeg lsnet forsiiiiiiktig bleia mens Maren s p meg, og to helsesstere og en lege som tilfeldigvis var innom, hang over stellebordet. 

Eer dere......klare?" higstet jeg.

Jeg pnet opp bleia, og fryktet det vrste. Jeg fryktet et stort pent hull i magen til Maren med et stort, verkende kjttsr som luktet helikopater-frakt direkte til Riksen.

Navelen. Den s helt normal ut. Stumpen hadde falt av. Navelen s helt forbanna normal ut. S ut som navelen min, faktisk. Helt fin. Jeg kunne ikke se rett inn i magen hennes som jeg fryktet. Det var en helt ordinr og fin babynavel. Ungen overlevde navleslipp. 

Plutselig ser jeg navlestumpen hennes. DER! P lineoliumsgulvet. Jeg plukket den opp og tittet p den. Hadde visst falt av den. Som er helt normalt, visstnok.Hadde antagligvis ligget mellom bleiekant og body eller noe. Men der var den i hvertfall.

Av en eller annen grunn puttet jeg navlestumpen hennes ned i en sidelomme p stellebaggen, og det er derfor jeg skriver dette idag. Fordi jeg fant den ekle, lille knuten av trket navlestreng. HAHAHAH! Jeg bare lo, jeg. Tenkte tilbake p angsten min, og flte meg med et som en skikkelig dreven mamma uten mange bekymringer. Men bare i typ noen sekunder da. Det finnes mer enn nok av utfordringer jeg kommer til engste meg over i fremtiden.

ja, jeg fikk i utfordring ta bedre bilder til bloggen min. Gravde frem det superfancy kameraet jeg kun brukte p dpen og et par andre ganger. Dette med selvutlsning har jeg lite greier p. Jeg har ikke en mann som tar bilder av meg, slik mange andre fruer i bloggbransjen har. S jeg m ta til takke med Mr. ten seconds-man, hvilket er IKKE et kallenavn mannfolk higer etter. Anyway, jeg har litt lre:

Fokus er en av innstillinegne jeg m...ehh...fokusere p.

Kameraets fokus ser lovende ut, mitt eget? Not so much.

...og heeeer oppdager jeg at det finnes en skjerm man kan dra opp og dermed fr en sneakpeak p hva som venter meg p minnekortet.

 

Og her glemte jeg skru av 10 second-utlsningen. 

Takk for seg.

Runder snart 4 uker med ny kost.

OK. Jeg har lovet dele.

"Jss, har du gtt ned?"

Det har gtt nesten fire uker, og mtte bare f p meg fillene og knipse et bilde for se hvordan det har gtt. Det var nemlig noen som kommenterte og da kunne jeg ikke dy meg lenger. Det har ikke engang gtt fire uker, og jeg m innrmme at jeg fikk meg en overraskelse, det m vre lov si. Det merkes godt p klrne mine, og jeg er i et slags limboland for tiden - litt for liten for de klrne jeg har kjpt siste 2 rene (som gravid og voksende og ehh..kremt... i mammapermisjonen min) og litt for stor for de gamle "Line i form"-klrne mine. 

S ja, jeg deler av meg mitt frste bilde av hvordan jeg s ut for ganske nyaktig 3 uker og 5 dager siden. Det er ganske sykt hvordan kroppen arbeider. Jeg husker det samme skjedde sist gang ogs, en stor forvandling p bare under 4 uker. Da delte jeg vel 6 ukers mellomrom-bildet hvis ikke jeg husker helt feil.

Men uansett da, slik ser en kostholdsending ut for meg i praksis! Blir gyale uker fremover.

Jeg lovte dere en oppdatering, og jeg velger avst fra   fortelle antall kilo. Det er ikke ndvendig. Det er ganske penbart at det skjer ting med kroppen min for tiden. Jeg gleder meg til fortsettelsen :-)

Ukens:

Humr: MASSE energi, endelig kom nden over meg! Jeg har ryddet og vasket, vrt supermamma, vrt i masse god aktivitet og klarer endelig sprette (alt er relativt dog...!) opp fra gulvet for stoppe diktatoren fra stikke gaffelen i stikkontaken.

Klr: Limboland. For liten for de store klrne mine, for stor for de jeg brukte da jeg var i god form. Takke meg til stretsj, lange og store gensere og ikke minst et bankkort som til stadighet blir gjenglemt hjemme. (Det blir det srdeles lite shoppingmuligheter av)

Torben: Han gr litt p veggen, men han spiser sine brdskiver med salami p. Gtt ned noen kilo han ogs da jeg verken disker opp med pizza, taco eller desserter i form av hele sjokoladeplater.

Hvor merkes det best? Puppa. Som alltid forsvinner de frst, og sagguboobs er et faktum. Det gr helt fint, jeg har ikke behov for vifte med de tomme sokkene med smmynt i nederst uansett. Og det merkes VELDIG p humret og formen min. Masse energi, den har jeg ventet litt p. Torben ogs. (hh!)

Denne uken: nsker f til noen spinningkter og trening hjemme. Skal svmme til helgen med en 12 kilos unge i armene. 

Ukens kommentar: "Jeg bsjet s mye at jeg hadde lyst til lpe ned til vekta p kurset og veie meg..."

Fremdeles mange uker igjen av kurset - herregud, n er jeg igang p ordentlig kjennes det ut som!

Flg meg gjerne p 📷 Instagram HER -  💡Facebook HER eller p 👻 Snapchat: linevictoriahus

Da sprakk det.

Det sprakk for Torben.

Jeg s ikke den komme. Jeg ble overrasket selv, men skjnte at det var farlig nr en reaksjon. det har ligget ulmet i luften i lange tider, dessverre. S sprakk det.

Torben har nok gtt ned noen kilo han ogs, den siste tiden. Litt fordi det ikke settes feite middager p bordet, det finnes ikke et snev av godterier i skapet og jeg har lagt ned forbud om sl det enkle telefonnummeret til pizza-sjappa bortafor nr man er litt fysen. 

S ja, jeg er ikke flau for fortelle dere at jeg har en mann som har levd p brdskiver tint i mikroen og dansk salami (SJ!) mens jeg har spist mine nye oppmlte med ferdigpakkede mltider. 

S da mtte det jo skje da. Den kvelden jeg var p veiing og trening. S han besrget barnevakt midt i uka. Dro p butikken. Kjpte s mye mengder og sjokolade at det ville svimesltt en hel jvla kulturbarnehage med 18 avdelinger rett i karbokoma. 
Han kjpte: Potetgull, en plate sjokolade, nesten en kilo smgodt (800 gram), en pose baconcrisp, en pose peanutter, to cracler og en liten Pepsi Max. Tro det den som kan, mannen kjpte alts en brus uten sukker til dette etegildet. 

(Slik s han ut forrige gang jeg gikk p kurs, og han ikke fikk spise god mat nr jeg s det. Bildet er p natten. og mannen du ser er i karbokoma. Og nei, han skjeler ikke til vanlig..!)

Det Torben IKKE hadde regnet med etter avlevering av diktatoren vr, var at mamsen hadde glemt legge ut nkkelen. Japp. Den l ikke p avtalt sted. S med minusgrader i luften ringte han kona si i et rlite hp om at jeg faktisk tok telefonen.
Jeg for min del satt lykkelig uvitende p kursstolen min og svettet over mental/motivasjons-trening sammen med en bnsj andre glade damer. Telefonen min? Nei ass, den l jo i bilen. 
Plutselig kom jeg p det.

NKKELEN!

Jeg lp ut i bilen og grabbet til med iphonen med elendig batterikapasitet og sprekk i skjermen. Neida, akkurat kaldt nok i bilen til at batteriet var flata ut. Jeg spurtet inn til Nancy, kastet meg over telefonen hennes p pulten og tekstet Torben. 

Etter mye om og men fikk jeg tak i han. Han satt i bilen,han. I garasjen. Satt s p fotballkamp p mobilen sin og trkket i seg potetgull, en plate sjokolade, nesten en kilo smgodt (800 gram), en pose baconcrisp, en pose peanutter, to cracler og en liten Pepsi Max.

Dere? Mannen min var s lykkelig han. Euforisk nesten. Svarte meg med mild stemme at det gikk heeeeeelt fint at jeg hadde glemt nkkelen? Jeg hrte det p stemmen hans. Det er akkurat samme pusestemmen jeg lager nr jeg er full av sukker og drlig samvittighet. Han hadde virkelig time of his life i den gamle Outlanderen vr, der han satt og s p fotball p mobilen sin som penbart har hakket bedre batterikapasitet enn kona sin. 

Ogs jeg da. P vei inn for lre avspenningsvelser. (Serist. Jeg? Avspenning? REALLY?)

Jeg var litt usikker p hva jeg skulle bruke avspenningsvelser til, med tanke p at jeg til vanlig - i mitt gamle liv ville avspent meg selv med et par sigg og en kopp kaffe. N er det riktignok slutt kjederykinga mi (hvil i fred, elskede, livsfarlige venn gjennom 17 r) s egentlig hrtes det ut som en fin ting lre meg f inn noen enkle velser jeg kan slappe av meg. 

Etter at magen min fikk kjrt seg med ca 250 situps (nei, det var ikke 250 situps, det var kanskje 14, men jeg prver skrive s du forstr hvor hardt det var for den fislete og skralle muskelkroppen min) s fikk vi beskjed om legge oss ned for avspenne oss selv. Behagelig musikk. Stille. Jeg l godt med teppe over meg. Ei litta fristund for hu mor. Aahh.. Popanlegget til Nancy blir skrudd p. Ut kommer "en behagelig stemme" som Nancy hadde fortalt oss kom til fortelle oss p en behagelig mte hvordan man tenker og fokuserer og puster og... Ja, i grunn ganske greit ha en stemme som forteller deg at du skal huske puste nr man er s blond som meg.. Den behagelige stemmen....... Behagelig. Bergenser. Med all mulig respekt for herlige bergensere, men som behagelig bakgrunnsstemme til puste - og avslappningsvelser...?

Det funket faktisk. Ikke at jeg fant meg selv eller lsningen p verdensproblemer, men joda. Jeg ble bysset i ro.

Vel, bysset i ro er vel strengt talt en overdrivelse med modifikasjoner. 

For jeg l nemlig der fablet om han mannen min som satt i bilen med tidenes sukkersjokk. Jeg tenker at han m ha bevret og vibrert s kraftig at det m ha hrtes ut som en rytmebok fra utsiden. At han frder og har trillrunde yne som forfedrene vre hadde p 70-tallet etter befatning med bokstavene LCD. 

S l jeg der da. Under teppet og hrte p en beroligende og nrmest hypnotisk berrrrrrgenser. Og alt jeg tenkte p var den stakkars mannen min som m skaffe barnevakt til Maren mens han sitter i min gamle, slitne traver av en bil i minusgrader og regelrett STAPPER i seg alt han ikke fr lov til ta med seg inn i huset nr jeg prver holde meg unna.
Fyyyy fader, for en snill og omsorgsfull mann jeg har gifta meg med. Oppskriften p klare gjennomfre en omveltning av kostholdet er rett og slett ha en mann som tar hensyn. Om s han m sitte i bilen spise lrdagsgodteriet sitt. 

Uke 3. P tide ta frem pekefingeren bittelitt og vre alvorlig.

Supplaise, liksom! Veiing p mandag, jeg fler jeg ble tatt rlitt p senga. (Og det er jo en stund siden, hh.)

Nancy bad meg ta en tur, s vi kunne ta en prat. Snn som vi egentlig gjorde i gamle dager, men som ingen av oss egentlig har tid til. S det ble etter leggetid for kidsa. Ikke bare ville hun prate med meg, men hun ville fasen i meg veie meg ogs. Jeg spurtet inn p dass og tisset ut en skvett, pilla av meg redobbene og skrelte av meg sokkene. JEG VAR KLAR!

Det gikk forbausende greit. Jeg har faktisk ndd mitt frste delml og er p full fart mot et rundt tall som er halvparten av det tallet jeg har som ml. Gikk det helt i st for deg ogs n? Fortvil ikke. Jeg kan forklare det med at jeg FLER meg mye bedre allerede, er litt kvikkere og sover bedre om natten. Det er jo hele hovedrsaken til hvorfor jeg gjr dette, at jeg nsker bedre livskvaliteten min - ikke bare g ned i vekt!

Noenganger er jeg litt i tvil p om dere egentlig forstr hvor jeg vil med dette. For jeg fr s uendelig mange facemeldinger og snaps og insta direkt-meldinger som alle har det samme sprsmlet: "Hvordan ser mltidene dine ut og hva er det du spiser? Kan du lage en kostholdsplan? Hvor mye kan jeg g ned i vekt nr jeg veier snn og snn og snn?". 

Hey. Dette m jeg faktisk f si noen ord om, og jeg tar det i fellesskap.

Jeg er ikke kostholdsekspert og jeg er ikke noen lege. Jeg er heller ikke instruktr p kurset jeg gr, og jeg er heller ikke noen personlig trener. Det er en grunn til at jeg gr p et kurs jeg har betalt for (det m jeg ppeke at jeg har gjort, s ingen skal tro at det er reklame jeg har unngtt  merke), rett og slett fordi jeg trenger oppflging og gruppesamhrigheten det gir meg. Jeg kan ikke fortelle deg p stende fot hva du skal gjre og hva du skal spise, da jeg ikke kjenner din historie, psyke eller motivasjon. Ei heller har jeg kunnskapen som skal til for lekse det opp for deg.  DER kommer jeg til for kort. Det er en grunn til at jeg gr dette kurset igjen, det er for lre endre kostholdet mitt og jobbe med endre ernrings-mnsteret mitt. Jeg klarer det aller best nr jeg gjr det med andre i en gruppe - og aller best utbytte av det har jeg ved ha Nancy (min instruktr) i ryggen. Jeg har prvd s jvlig mange ganger "gjre det sjl" og jeg kjenner min begrensning. S nei, jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjre eller hva du skal spise, for jeg m f oversikten selv! Og om jeg velger kurses som instruktr, eller om jeg nsker p sikt vre en slags veileder - da det er en vurdering jeg m ta nr jeg har kompetansen til lre det bort til andre.

Jeg er livredd for svare mange av dere. Livredd for si noe som ikke stemmer eller noe som kan tolkes helt feil. S derfor er det viktig for meg heller be dere som spr, om g til noen som arbeider og jobber med dette.

Mine aller beste tips hvis du vil gjre en kostholdsendring er uansett:

🎈 Du m vre motivert for endre kostholdet ditt. Ikke bare frem til sommeren, ikke bare dette ret - men en livstilsendring. Ja, du m belage deg p bde trening og aktivitet - og nei, du kan ikke fortsette spise godis og potetgull i sofaen hver dag, om det er det som gjorde at du er der du er idag. Jeg kommer garantert til gjre nettopp det igjen mange ganegr i lpet av livet mitt, men ikke hver dag som jeg har gjort det siste ret.

🎈 Du br gjre det sammen med noen. En gruppe eller et kurs. Ta med deg venninnen din eller bli kjent med nye mennesker p kurset. Dere er alle p kurset eller i gruppen i samme situasjon, s det er ingen andre som vil vre mer stttende eller behjelpelig med dytte deg i riktig retning som nr du gjr det sammen med noen. Denne gruppa jeg har havnet i denne gangen er helt vidunderlige. S herlig rlige hele gjengen. Jeg tror vi kommer til f mye moro fremover. ❤️

🎈 Du br ske hjelp fra noen som har greie p slikt. En kostholdsekspert, en personlig trener eller en vektklubb med dyktige instruktrer. Livea er riktig for meg fordi jeg har gjort det fr med supre resultater tidligere, og jeg kjenner opplegget. Etter graviditeten er jeg n i ferd med bestige en motbakke jeg mtte p i livstilsendringen min. Som med s himla mange andre normale mennesker s spiste jeg det jeg kom over i graviditeten, regelrett koste meg glugg i hjel. Det visste jeg var litt dumt, fordi jeg visste at det ville gjre det litt vanskeligere smette inn i min fine 2xu-tights etter graviditeten, men vet du - det brydde jeg meg ikke om. Ikke angrer jeg heller. Det var egentlig et bevisst valg om et nske om kose meg med graviditeten.  I en graviditet skal og br det vre lov kose seg og jeg syns oppriktig ikke at verken vekt eller kosthold br spille noen trille de f mnedene man er smelt p tjukka. 

Det var HELT uaktuelt for meg kjpe maten og kjre samme lp som sist helt alene - fordi jeg visste hvor viktig veiingene, mlingene, tilbakemeldingene, sttten og hjelpen det er i en gruppe. Selv etter s lang tid p forrige kurs, s er jeg absolutt ikke utlrt nok til ta fatt p oppgaven alene! Jeg gjr heller ikke dette "for slanke meg" slik noen tror. Jeg gjr dette for endre en usunn livsstil jeg har hatt siste tiden, der jeg har vrt mye stillesitting og forsynt meg litt for mye av det gode i skap, fryser, bord, benker og skuffer. 

Det er kanskje derfor jeg blir litt lei meg nr jeg fr meldinger av dere som spr etter "tips til g ned i vekt". Jeg er s redd for at dere tror jeg er en guru innenfor dette feltet, men det er jeg s absolutt ikke. Jeg deler kun erfaringer p denne bloggen, erfaringer JEG opplever i kurset. Jeg vil s absolutt rde dere til heller ta kontakt med kursveileder eller Livea direkte om dere vil delta p et kurs. Det hjelper veldig lite sprre meg, for jeg er akkurat som dere som spr meg. Jeg skal endre kostholdet mitt til et mer normalt og balansert kosthold, og jeg skal lre meg velge riktig mat nr jeg forsyner meg av matfatet. I tillegg skal jeg komme i aktivitet og bli et sunnere menneske. 

Forvrig - veldig mange henger seg opp i dette med ketose. Ketose (hyforbrenning) er en tilstand kroppen havner i ved spise svrt lite karbohydrater. Jeg sakset litt fra forrige gang jeg skrev om dette for noen r siden:

Hva er ketose?

Nr du frst slutter tilfre kroppen karbohydrater og erstatter dem med proteiner og fett vil forbrenningen endre seg for tilpasse seg dette. Denne frste prosessen kalles lipolyse, og kroppen innstiller seg p bruke fett istedet for karbohydrater som drivstoff. P denne korte tiden (noen dager) gr man gjerne ned 2-3 kilo, men dessverre bare veldig mye vann.  Men s...:

Ketose er den andre delen av denne "kjemiske" prosessen som skjer i kroppen, og det er n kroppen virkelig begynner brenne fett for dekke sitt energibehov. Ketose frer ikke til tap av muskelmasse, med mindre du ikke har fett i kroppen, og dette er spesielt gunstig siden strre muskelmasse krever mer energi som igjen forbrenner mer fett. Nr ketose frst inntreffer kan du ta av utrolig mye fett p veldig kort tid.

(Tekst hentet fra det store internettet for f ordene riktig / ketose.no) 

Den frste delen av kurset gr p f i seg mltidsertattere som er nye satt sammen av svrt f karbohydrater og veldig lavt kaloriinnhold i shakene. Disse shakene gjr at man blir satt i ketose. Man kan ogs komme i ketose ved spise mat uten srlig mye karbohydrater, men det er bde vanskelig og innviklet og krever at man vet veldig mye om matvarer fra fr av. Men siden vi gr et kurs for lre om kosthold er det kanskje litt overkill sette igang lage mat p egenhnd fra dag en uten spesielt mye kunnskap om bde ketose og mat som setter deg i ketose. For min del syns jeg det var veldig enkelt forholde meg til disse shakene, og jeg fikk innfrt rutiner i matvanene mine. Blant annet drakk jeg et mltid (shake) til frokost, og det har jeg aldri gjort fr. N gjr jeg det, i form av en slik shake. Shakene vi bruker i kurset fr man KUN fr kjpt nr man gr p kurset.  Man er i ketose i maksimalt 9 uker, da begynner man innfre mat. Mange innfrer mat p et tidligere tidspunkt ogs, dette er noe du og din veileder bestemmer sammen. Nr man innfrer mat, lrer du om kosthold og hvordan du kan velge rvarer i butikken. Man fortsetter g ned i vekt selv om man innfrer mltider.

Dette jeg har skrevet over er en slags forklaring p hva jeg gjr, skrevet med mine egne ord. Det er et opplegg i forbindelse med et kurs jeg tar, og dermed under oppsyn av noen som har god greie p dette. Med andre ord er det frst og fremst ikke en quick-fix eller noen diett jeg har kastet meg i gang med, det er et opplegg jeg flger sammen med andre. Jeg vil absolutt ikke anbefale deg gjre dette "p egenhnd" da det verken er bra eller forsvarlig g igang med noe slikt uten inneha kompetansen. 

Jeg kan ikke gjenta meg selv mange nok ganger, det handler om f en sunnere livsstil og ikke g ned i vekt. g end i vekt er jo en kjempebonus og det hjelper meg motivasjonsmessig p veien. Jeg tror oppriktig jeg er et bedre menneske nr jeg har en sunnere livsstil. Bde ernringsmessig og fysisk/psykisk. 

Hper dette var et innlegg som stopper alle nsker om oppskriften p en "quickfix". Og det er ingen diett. Ingen slankekur. Det er rett og slett en mte for meg ta tak i helsa mi.

Beklager at jeg virker litt streng i dette innlegget, men jeg mtte bare si det. Viktig for meg ppeke at jeg ikke vil fremme usunne holdninger til kropp.

Og dere? Jeg fler meg fin, uansett strrelse. Jeg har brukt s jvla mange r p hate kroppen min, men det gjr jeg ikke lenger. Livet er for kort til nske seg tynnere, for livet blir faktisk ikke bedre. Trust me on that.

Nr det er sagt, slik ser en helt normal mamma ut etter kiddens leggetid. Genser vrengt og med baksiden frem. Usminket med hrdott p toppen. Buskete bryn og vtservietter OVERALT. Snn er det bare. De frreste ser faktisk ut som en million dollars nr klokka bikker 21.00 p kvelden. 

Tata! 😘

/Supporterfrue, Line Victoria

Hun heter Maren fordi du het Marit.

Kjre mamman min.

Den fine, tffe, kule, hardtarbeidene, smarte mammaen min. Du som klippet plenen toppls p 80-tallet, s alle de rigide kjrringene p boligfeltet bortenfor huset vrt klagde fordi de mente det gikk ut over trafikksikkerheten. Du som var tilbake i jobb etter f uker og brukte kvelden p pumpe deg s jeg fikk flaske av pappa. Du som tok en intensiv etterutdanning i 30-rene og fikk en hy stilling i offentlig sektor. Du som lrte meg fordelen med high-waist bukser. Du som kjpte dyr kunst og pappa som slet av seg alt hret. Du som kjpte nabonytta til hytta mi fordi du syns s synd p de som skulle selge den. Du som elsket reise, og nr pappa var i nordsjen benyttet du anledningen til ta med meg p turer. 

Vi hadde knapt kommet hjem fra jenteturen vr i Berlin den helgen, fr du ringte onsdag kveld og spurte om ikke vi skulle ta en tur til syden i jula. Jeg lo, og sa at "- Burde vi ikke pakke ut fra helgeturen vr fr vi pakker den igjen, mamma?" Og s lo vi. Og ble enige om at vi skulle se det ann litt, men jeg var jo positiv til tanken om dele hotellseng med deg igjen! :-)  Og s ringte du en gang til den kvelden, rett etter at vi hadde lagt p. Men da ringte du feil - s du bare lo og sa at "-Jeg skulle ringe Stine, ikke Line en gang til!" Og s la vi p. Og det var siste gangen jeg snakket med deg. Pappa var p kurs i regi av jobben sin p plattformen noen dager, s du benyttet anledningen til smugryke fra en ti-pakning med brun Kent som l bak noe nips p peisen. Og s gikk du la deg. Og s vknet du ikke opp igjen.  

Den kvelden shoppet du julegaver p finn.no. Noen dager etter at du dde dukket det opp en pakke i posten til deg. Vi pnet og det var noen gamle vintage 60-tallskniver. Jeg ringte avsenderen av pakken og spurte hva i alle dager dette var. Han fortalte at han hadde blitt oppringt av en hyggelig dame (mamma) den kvelden du dde, og hun hadde kjpt knivene av han. Selgeren fortalte at du, mamma, hadde sagt at "-Jeg skal ha de som julegave til datteren min, hun elsker snne 60-talls ting!" S da hadde du kjpt julegave til meg da. Som kom i posten noen dager etter at du dde. Det var helt absurd.
Bildene av deg og Hunter (hunden) kom ogs i posten uka etter at du dde. Fotografen fortalte at du hadde sagt at du var s lei av at vi aldri fikk tid til f tatt det familiebildet vi har snakket om i resvis, s du gikk til fotografen og tok bilde av deg og Hunter sammen i stede. Bare for demonstrere litt...!

Uansett hvordan jeg vrir og vender p det, s finnes det ingen ting jeg kunne gjort eller endret p som kunne srget for at du levde idag. Du hadde et massivt hjerneslag mens du sov, og du merket absolutt ingenting. Ingen dramatikk. Ingenting som skulle tilsi at det kom til skje. Du dde rett og slett i svne. I en fin drm, fr vi hpe. 

Mamma med Line p fanget i 1984. /  Bilde av mamma like fr hun gikk bort i 2008.

Idag feirer jeg min frste morsdag. 9 r etter at du dde, ble du mormor i mars 2017. Du hadde ELSKET det. For Maren er nemlig kliss lik meg nr jeg var liten. Hun sover godt, spiser godt og er bare sinnsykt blid hele tiden. Hun heter Maren fordi du het Marit. Og hun er fdt 6 dager fr jeg ble fdt - men med 34 rs mellomrom da. 

Det er min frste morsdag, og jeg bruker den p reflektere. Tenke p hvor mye jeg savner deg akkurat idag, og angre p alle de gangene jeg ikke gratulerte deg med morsdagen. Vi pleide jo ikke feire slikt, men jeg kjenner idag at jeg er sikker p at du ville likt f en hyllest p facebook eller en sms eller kanskje tilogmed en blomsterbukett. (Du hadde tilogmed syns det var stas med et blogginnlegg, tror jeg...!) Det er noe helt spesielt med mammaer. Men man skjnner kanskje ikke hvor viktige de er fr man blir mamma selv. Og man skjnner ikke hvor viktige mammaene er fr man mister de. Jeg tror jeg med hnden p hjertet kan si at jeg har angret p alt jeg ikke fikk sagt til deg nr du levde. Eller spurt om. Eller gjort sammen med deg. For p min aller frste morsdag, s skulle jeg veldig gjerne gratulert min egen mor med dagen. Takket for den fantastiske oppdragelsen jeg fikk. Takke for alt du lrte meg, og alt du viste meg. Takket for at du gjorde meg s tff og trygg, og takke for at du alltid stttet meg i valgene mine - selv om du noenganger var uenig. (Du hadde forvrig rett - jeg burde ikke droppet ut av tannlegestudiene)

Det vil alltid vre "en frste" for mange av tingene jeg opplever fremover etter at du dde for 9,5 r siden. feire morsdag for frste gang er en av de. Jeg rakk feire 25 morsdager med deg mamma, skulle nske det var mange, mange flere. Trsten er at jeg fikk hele 9429 dager med deg, og i ettertid har jeg lyst til tenke at hver eneste dag var en morsdag de 25 rene jeg fikk med deg.

Forresten mamma - ingen var klar over det da det ble tatt, men husker du julaften fr du dde? Da tok vi en tur i seilbten min alle sammen, "seilte" ca 500 meter ned til den lokale pub`n, og drakk l mens ribba stod i ovnen hjemme. Da fikk vi faktisk tatt det familiebildet du maste s om...! 

Jeg savner deg. Hver eneste bursdag, ddsdag, morsdag. Alle dager. 

Line, lille mulen.

Jeg vil gjerne f bruke stemmen min...

Jeg er ikke s god p bruke stemmen min p bloggen min. Det vil si, noen mener jeg er det fordi jeg deler av meg av mye gjennkjennelig, tabuer og ikke minst de tingene vi ikke snakker om. S kanskje jeg gjr det alikevel. Jeg er heller ikke kjent for pepre bloggen min med reklame, da jeg i utgangspunktet ikke har bloggen som jobben min - men som en lekeplass for skribleriene mine. Og dette er ikke reklame. Dette er et rop ut i en blogg, med et nske om f hjelp til hjelpe.

Idag fikk jeg en mail.
En mail fra noen som hjelper til med et prosjekt som jeg kjenner jeg brenner veldig for. Et prosjekt som gjr at jeg fler meg takknemlig for min egen situasjon, men nsker gjre noe for andre. 
Jeg har hrt om dette tidligere, men som med s mye annet s glemmer man ta tak i det og faktisk GJRE noe med det. For min del var mailen en tankevekker og jeg brukte ganske nyaktig to minutter p bestemme meg for om jeg kunne bruke min blogg i arbeidet deres.

Min lille Maren ble fdt over termin. God og tjukk var hun da hun kom ut - og fikk toppscore.Man glemmer det nr man fr den lille p brystet, at alle bekymringer om f et frisk barn uten komplikasjoner forsvinner nr man innsr at man vant lotteriet og alt er normalt med den lille.

f et prematurfdt barn er s absolutt ingen lek. Joda, sykehusene i Norge er s dyktige at de kan redde barn helt ned til uke 23/24. (Det er enighet om tilby behandling fra uke 23 dersom foreldrene nsker det, og etter individuell vurdering.) En graviditet er normalt regnet 40 uker. 

Et prematurfdt barn trenger nrhet og hundkontakt. Det gjr forsvidt nyfdte generelt ogs, men prematurfdte barn har hatt en raskere utvikling (modningsprosessen) og klarer seg mye, mye bedre ved ha masse nrkontakt med mamma eller pappa s mye som mulig. Full av ledninger, pustemaske, slanger, sonder, s er norske sykehus helt fantastisk p oppfordre til legge prematurbarn p brystet s mye som mulig, og det er vi uendelig glad for. Det er heldigvis ingen forskning i hele verden som forsvarer at det er bra for babyer (bde prematur og de som er fdt til termin) ligge alene i kuvse eller seng nr de er nyfdte. Det finnes ogs tillfeller der barnet er erklrt dd, men klart finne veien tilbake til livet ved at barnet har blitt lagt til mors bryst etter fdselen. Det sier litt om hvor viktig "kenguru-metoden" er for nyfdte.

 

Thea og pappan hennes. Foto: Carina Juliussen

Carina Juliussen og hennes mann fikk lille Thea som ble fdt prematurt. P sykehuset srget de for at Carina og mannen hennes fikk sitte i en god lenestol nr de hadde barnet sitt p brystet. Problemet var at det var s fryktelig f av disse stolene. De ansatte brukte mye tid p frakte lenestoler fra intensivavdeling til intensivavdeling. Og dette var stoler som Carina og hennes mann gjerne tilbragte hele dgnet i, med den bittelille datteren sin p brystet. 

Carina har gjort en helt fantastisk, heroisk innsats. Hun har allerede skaffet et stort antall stoler ved bruke masse tid og energi p skaffe penger til prosjektet "Bare En Stol". En stol som faktisk bare er en stol, men et s livsviktig redskap for foreldre med prematurfdte barn.

Kan jeg f lov til benytte anledningen til be om litt hjelp til hjelpe? Kanskje jeg kan n ut til noen der ute som kan bidra? Da hadde jeg blitt uendelig glad om vi kan hjelpe Carina og studentene som n har engasjert seg for skaffe sykehusene de siste stolene som mangler.

De har en facebookgruppe - en bidra-side og ikke minst har de VIPPS:  96901261

Og skal du gjre en liten ting i kveld med telefonen din, s vet jeg at Carina og gjengen hennes ville satt uendelig pris p et bidrag. Vipps det du fler du kan bidra med, for jeg er helt sikker p at om alle leserene mine hadde vippset 25 kroner (som er en kaffekopp p bensinstasjonen, liksom..) s hadde vi sammen gjort noe helt fantastisk for Carina og hennes jobb for skaffe stoler til alle nyfdt intensiv-sykehus landet over. Mens jeg skriver dette innlegget har jeg ogs oppdaget at min fine bloggervenninne Konatil (Christina) ogs har skrevet om dette, og det er s fantastisk at vi er flere som engasjerer oss i dette! Ingenting er bedre enn at stemmene vre hres nr det trengs!

Jeg hper p fantastiske resultater, og mange, mange stoler til alle nyfdtintensiv-sykehus! 

Takk for at du hjelper meg hjelpe.

/Supporterfrue - Line Victoria 

 

 

 

 

 

 

 

Klovn.

Tusen takk for alle stttende kommentarer p forrige innlegg! Det var deilig sl et slag for Torben, kjente jeg. 

Egentlig skulle jeg sveipe innom for fortelle dere om et foredrag jeg skal ha i Oslo i mars. Helt til jeg fikk beskjed av annonsren at det allerede var utsolgt! Whaaaat? Hva skjedde, liksom? Rakk ikke engang informere dere om at supporterfrua skal f rante p en scene foran en haug med damer (nrmere 200 stk slik jeg har forsttt av billettsalget...!) og s rekker jeg fasen ikke tipse dere om det engang?! Men neste gang jeg skal gnge hl i huet og gi dere bloggen min i verbal form, s skal jeg vre kjappere ute. Men da vet dere det i hvertfall. At jeg kan bookes til arrangementer. HAHAHHA! Det er fryktelig srt egentlig. Bare ikke be meg om fortelle en vits,for da m dere i sfall sette av en hel dag/kveld er jeg redd.

 

I morgen er det fredag, og guuuudamei som jeg gleder meg til kose meg med min deilige lille frken. Hun er litt snrrete og hoster litt, s jeg m nesten se ann formen hennes fr jeg hiver meg i sving med ha en aktiv helg med diktatoren. Uansett s gleder jeg meg til ettermiddagsdupp med henne, da skal vi sove sammen i sengen og bare nyyyyyte. Jeg elsker sove sammen med henne. Kjenner jeg savner veldig amme nr hun ligger ved siden av meg i senga, sukk...

Noen som spurte i kommentarfeltet om dette med ting Maren har lrt seg. N vet jeg overhodet ikke hva som er vanlig kunne nr man er 10 mneder, men jeg antar at det er relativt normalt utvikling p henne. Jeg tror at mye ligger hos faren hennes. Han har tlmodighet. Og i tillegg s har han humoren til det. For eksempel de rare grimasene han har lrt henne. Nr Torben sier "flrter du med pappa..?" s lager hun smale yne, legger hodet p skakke og lager trutemunn. Helt serist s ser det ut som hun har et anfall av et slag stakkars, men det er s morsomt! Ogs ler hun veldig etterp, fordi hun faktisk skjnner at hun gjr seg til. Det er stor underholdningsverdi i den lille grningen ass! Og jeg er redd hun veit det sjl ogs. Jeg er s redd hun blir lik mora si p den klovnefaktoren ass! P en annen side s er det strengt talt verdens beste rolle ha i sosiale settinger da. 

N klarer hun reise seg opp p gulvet og st der helt bekymringsls ogs. Jeg tipper det bare er snakk om noen veldig f dager, s tar hun setter den ene foten foran den andre - og vips! S har hun begynt g. 

Nei vettu, n ble det fryktelig mye barnepjatt, her. Det beklager jeg! Sitter jobber med et innlegg jeg fikk tips om av en leser om skrive, ikke vr redd for komme med forslag til hva dere vil hre mer om...! :-)

Ha en suveren kveld videre!

/Supporterfrue

 

 

SuperpappaTorben.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Jeg tror vel kanskje det er en slags hyllest til mannen min som reker hjemme med Maren mens jeg herjer rundt og gjr noe jeg har drmt om lenge. Et 10 ukers vikariat i lokalavisa fr jeg setter meg bak pulten p gamlejobben igjen etter permisjon. For det er ikke til skyve under en stol at jeg har veldig lange dager p jobb for tiden, og litt underskudd p energi.

Da jeg begynte jobbe igjen etter 9 mneder med mammapermisjon var jeg ufattelig gira. Jeg var s gira at jeg nesten ikke sov fr min frste arbeidsdag. Jeg bommet litt p klokka, rushtrafikken og min egen formening om hvor lang tid jeg trengte om morgenen. N str jeg opp klokka 06.00, og tasser forbi rommet til Maren der jeg hrer hun snorke i en behagelig takt som kan minne litt om en slags beroligende motordur. Og ned p badet i etasjen under, gjr et drlig forsk p dolle opp et slitent ansikt, og f i meg en kaffitr fr jeg biler avgrde i en iskald bil gjennom noe som fles som 14872 bomringer. 

Savnet etter Maren har vrt merkelig stort. Merkelig, faktisk. For ironisk nok s gledet jeg meg vilt til starte jobbe igjen allerede etter f mneder etter fdselen. Jeg husker jeg hang over skulderen p min svigerinne og grt (av glede) fordi det gikk opp for meg at jeg var halvveis i mammapermisjonen, og jeg snart skulle tilbake p jobb! Jeg grt fordi jeg var s letta over at mammapermisjonen gikk s fort! N er jeg oppriktig lei meg, nettopp fordi mammapermisjonen min gikk altfor fort. Pussig det der.

("They see me rollin`, they hatin`...")

De frste mnedene er jo kidden relativt avhengig av mamman sin nr det kommer til pupp. Jeg var ogs veldig p at "jeg vil gjre det selv" istede for at andre skulle fucke opp rutinene mine. Jeg hadde liksom en plan p hvordan jeg (vi) ville ha det. Etter 3-4 mneder var jeg ganske letta over at jeg omsider turde overlate ansvaret til andre. Torben er jo en selvflge overlate til, han stolte jeg 100% p dag n etter fdselen, men ogs da til vrig familie. Etter Danmarksturen vi hadde med hele familien Srensen i sommer, s fikk jeg et helt annet syn p det kunne gi fra meg ansvaret til andre enn Torben. For hun var jo definitivt i gode hender, hvorfor skulle jeg vre bekymret liksom?

Torben var alene med henne fra tidlig av. Jeg dro faktisk p butikken alene 2. dagen hjemme fra sykehuset. Det var fordi jeg ville se litt annet enn stueveggen og dritebleier. Dessverre for meg s hadde jeg s vondt i hufsetufsa at jeg mtte forte meg hjem, s butikkturen ble riktignok relativt kort. Hvis ikke jeg husker helt feil kom jeg s langt som til Pepsi Max-flaskene, men der snudde jeg. Men en god tur alikevell. Vi hadde frste overnatting hos besteforeldrene for Maren da hun var rundt 3,5 mnede tror jeg. Og det har blitt flere etter det. 

Det fine med Torbens jobb er at han er mye hjemme. To uker p, to uker av. De to ukene han er p jobb er han alikevell "hjemme", bare ikke s mye. Jeg er liksom aldri helt alene slik nordsjfruer er. De to ukene der l jeg med den deilige babyen min i senga og vi koste oss med pupp og svn om hverandre. Nr Maren ble strre var det trilleturer p Brotorvet, barseltreff, babysang og kaffebesk som var viktig for meg. For da fikk jeg tiden til g. Det er jo litt flaut innrmme, men jeg har jo en unge som er fornyd okke som - det er virkelig aldri noe "greier" med henne, s jeg har liksom hatt anledning til ta henne med meg eller finne p noe med henne hele tiden. Nr Torben var hjemme fant vi p ting sammen, eller vi delte oss. 

N nr jeg ser henne s lite i lpet av dagen prver jeg kose meg maksimalt med henne den lille tiden jeg har med henne. Jeg kommer hjem rundt 1700-17.30 og da har jeg nyaktig 2,5 time sammen med henne fr jeg ikke lenger klarer holde henne vken. Jeg sitter for det meste snuser inn godlukta hennes, synger for henne ansikt til ansikt eller pludrer med en leke sammen med henne. S bader vi sammen p kvelden, virkelig hydepunktet. Da klarer jeg holde henne vken litt ekstra lenge, snn at vi kan pakke oss inn i pysjposen og kooose oss til hun sovner i armene mine. Og da vet jeg at det er 20 timer til jeg ser henne neste gang, og det er s trist tenke p.

Men s har du Torben da. Som er tidenes beste pappa de 20 timene jeg ikke er tilstede. Riktignok soves det i 10 timer (20.00-08.00) og i grunn soves det ytterligere 2-3 timer midt p dagen, men endog! I lpet av de vkne timene renner det inn meldinger av alt de to finner p. Gitar og sang, babytrall, lek p gulvet, leke fly, lek med Mille (7 mnd), tacobading i Badeparken, tur til helsestasjonen, trilletur, handletur, og besk bde hjemme og borte. Her m jeg riktignok trekke litt fra tiden Torben har hatt ryggplagene sine, for det har ikke vrt helt enkelt skinne som pappa nr det stod p som vrst. Men han gjorde virkelig det beste ut av det ogs.. N trenger jeg ikke ha s fryktelig drlig samvittighet for ikke vre tilstede for henne, for n er det Pappa sin tur til skinne! At Torben ogs dristet seg til ta frerkort i forkant for srge for at han er mest mulig mobil i tiden han har henne. 

(Daniel Tiger. Over, and over, and over again. Blir aldri lei, penbart.)

Maren skal ikke begynne i barnehage fr i august, s Torben skal virkelig f muligheten til savne starte p jobb igjen, haha...! Jeg tror faktisk, helt oppriktig, at det er MYE vrre for meg enn det er for Maren at mamma ikke er tilstede for henne nesten dgnet rundt lenger. Snn sett er jeg evig takknemlig for at fedre (som nsker det) fr mulighet til vre hjemme med barn de ogs. Det er en veldig god utvikling at far n likestilles som omsorgsperson for ungen. Nr kidden spiser fast fde og ikke ammer lenger s er det da vitterlig ikke noe forskjell p mamma og pappa lenger! Faktisk vil jeg g s langt si at  ser at Torben er en MYE bedre pappa enn jeg var en mamma nr jeg subba hjemme i permisjon.. Kanskje det er litt fordi hun er eldre n, og responderer anderledes p lek og morro enn nr hun bare...ehh.. l der, i sparkedressen sin.
Jeg glemmer forresten aldri da min herlige farmor (Marens oldemor) ble srs positivt overrasket over at Torben skiftet bleie s kjapt, smidig og... ja, det faktum at han faktisk kunne det...! Jeg mtte faktisk ppeke at Torben antageligvis har skiftet flere bleier enn det jeg har, og hun ble veldig overrasket...! 

Nei, alts. Jeg vet fremdeles ikke hvor jeg vil med dette blogginnlegget. Annet enn at jeg m f skryte litt av superpappa som briljerer p hjemmebane. Jeg er mektig imponert!

N har hun lrt tysegrimaser, hun sier mamma i telefonen nr jeg ringer hjem til henne fra jobb eller i bilen (Hjertet mitt grter nr hun sier det p telefonen!) og rister p huet nr pappa sier nei-nei. Nr vi synger "lille petter Edderkopp" s tar hun seg p hodet nr vi sier "Hatt", og sier "iiii" og vinker med hnda nr jeg kommer inn dra. (Og nr jeg gr, men inni hodet mitt da hres det da ut som hun sier "neeei", hahaha! I tillegg fr hun latterkrampe nr vi kiler henne, og noenganger legger hun seg p magen p brystet mitt fordi hun vil bli kilt p ryggen og kose.

N kjenner jeg at jeg gleder meg til helg. Helgene fremover blir veldig hellige for meg. Det er tiden jeg kan kose meg med Maren og se hvordan hun utvikler seg fra dag til dag. Hun er verdens fineste lille nuppinupp!

(Dette ventet meg da jeg kom hjem idag. Da stod hun smilte og gliste til meg  gjennom dra da hun s meg. Mitt hjerte ble selvsagt fylt av elendig samvittighet, men at hun ble glad for se meg er et godt tegn!)

🍕 Flg Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

 

 

 

Veiedag nr 3 - "Ei litta burger-smell".

Hei folkens! 

j, sent p mac`en idag. Jeg har jobbet, hatt kursdag, og s jobbet videre igjen. Jeg rakk med andre ord se datteren min i ganske nyaktig 25 minutter, noe som gjr meg litt trist. P en annen side s er ikke alle dager S hektisk riktignok, men jeg har jobbet mye og vrt mye borte den siste tiden, s det var mitt hjerte som var knust. Ikke hennes. Hun merker nemlig lite til mitt fravr. Torben er virkelig superpappa. P babytrall og tacobading p fredager og drikker kaffe med min barselvenninne p formiddagene, det er nesten litt koselig! Jaja, alt for barna.

Okey, lets cut to the case. Nok koseprat.

Jeg vet dere er spente p hvordan oppdateringen gikk idag. La meg frst advare deg:
Det var heldigvis gode nyheter og det virker som om kroppen min responderer veldig godt p omstruktureringen av kosten. Overraskende godt, faktisk. Jeg har bevegd meg litt mer, prvd f inn litt trening der det er fysisk mulig i forhold til tid. Jeg legger inn gturer nr jeg skal ut lage reportasjer for lokalavisa, og jeg tar trapper der det er mulig. Jeg gjr velser p matte og avslutter med planken. Ellers prver vi bevege oss i helgene, selv om siste helgen ble litt amputert. Torben har jo hatt den forbannade delagte ryggen sin stakkars, s det har i grunn vrt veldig behagelig g i et litt labert tempo som passer oss bedre enn strene avgrde. 

Men:

Jeg har grunnet et lite feilskjr i kostholdsprogrammet mitt klart samle p meg urovekkende mye vann i lpet av helgen. Dette kicket selvsagt inn p mlingen. S jeg ble S lei meg nr jeg s tallene, men p mlingene  s viste det seg at jeg faktisk har gtt ned hele 3 kilo i rent fett! Men til gjengjeld dratt p meg typ 3 kilo med vann, s det var bare en jvlig drlig dag veie meg p...! 

Dette kan skyldes flere ting. Jeg vil anta at det var den jvla burgeren jeg tryllet i meg i et utrolig srbart og ensomt yeblikk etter Vixen. Jeg ble s jvla sulten av se alle disse vellykkede, pene bloggerne hvor enn jeg snudde meg. Neida. Joda. Men greia var da, at jeg var helt alene og tenkte liksom ikke lengre enn min egen nese. S klokka 00.42 gikk jeg ut av hotellrommet, og gikk bananas p den dgnpne burgersjappa p Karl Johan. Jeg spiste burger, mozarellasticks, onionrings, cheddar-dip og lightbrus. 

Nr jeg vknet var den halvspiste burgeren p nattbordet og den bare l der og gaaapte mot meg. 

Om jeg skammer meg? Njaa..egentlig ikke. 
Var det verdt det? Neh, absolutt ikke. 
Angrer jeg? Ja, fordi det var ikke verdt det gitt!

Jeg kan jo ikke si at jeg angrer meg, men jeg m innrmme at det er jo bare digg i de 4 minuttene jeg koste meg med den ekle burgeren. Da jeg omsider fikk i meg haugen med raske karbs, s tenkte jeg at jeg egentlig burde kost meg med S mye annen deilig mat enn en tassen burger og industrifremstilt ost fra junaiten liksom.

Men ja. Veiinga gikk mirakulst bra. Det er fordi jeg har vrt veldig flink utenom min lille utskeielse som egentlig ikke var s digg alikevell. Og det anbefales p absolutt ingen mte runde av en sndagskveld med tidenes karbosjokk for kroppen. Men s har man lrt da. Det blir ikke noen "neste gang". Jeg skal jo engang kose meg, det er ikke det jeg sier - men akkurat M fokuset mitt vre p faktisk gjennomfre noe jeg har startet p! 

S n er vannlagrene mine i kroppen fylt til randen, haha. 3 kilo vann opp og 3 kilo fett ned, tallmessig betyr det 0 p vekta - men det er nettopp DERFOR ei vanlig vekt er skumle greier! For hadde jeg gtt p vekta mi hjemme, s hadde det tatt fra meg masse motivasjon til fortsette. Men det var utrolig godt f det skrevet i tall p den spesialvekta at utskeielsen min resulterte i overdose vann som kroppen sugde til seg som en svamp, men at det spise ikke ndvendigvis delegger planen videre. 

Jeg lovet jo blogge rlig om tingenes tilstand. Derfor blir det faktisk ekstra spennende neste gang jeg skal veie meg, for da er det rett og rimelig anta at vann-reservene mine er stabilisert, blodsukkeret mitt det samme - og jeg har innsett at jeg faktisk kan helt fint klare meg uten den overprisa burgeren midt i natten.

Forvrig kan jeg meddele om at jeg spiste maten min som planlagt dagen etter, det var vel bare et resultat av en utrolig drlig impulskontroll.

Forvrig har jeg ogs bestemt meg for at jeg ikke skal la meg pvirke av at jeg lot meg falle for fristelsen. Jeg m bare fokusere p at det kommer nok av dager resten av mitt liv der jeg kan spise burger igjen, og da med god samvittighet. Jeg kan ikke det per idag, da jeg faktisk har en plan jeg skal flge i noen uker fremover. Ingen rom for flere utskeielser, ikke akkurat n!

FY fader, jeg begynner bli lei av dele disse bildene med dere der jeg bare str rett opp og ned og tar ei sliten selfie. Hvem stemmer for at jeg blir MYE flinkere til bruke det rfine kameraet mitt fra og med i morgen? JEG! 

Ha ei super kveld videre!

/Supporterfrue - Line Victoria

 

Vixen fra innsiden. Litt fra utsiden.

Takk.

For det er dere lesere jeg skal takke, og ingen andre. Kanskje en liten takk til min fantastiske mann Torben og resten av familien som lar meg f holde p som jeg gjr med skribleriene mine p nett, da. TAKK!

Jeg stod ikke p en scene igr for ta imot en gjev pris, men det hadde jeg heller ikke regnet med - s fallhyden ble liksom ikke s stor som den kanskje var for andre som ikke fikk pris i gr men som hadde hpet p det. Og ikke ble jeg lei meg heller, for bare SE og HRE navnet mitt bli ropt opp nr finalistene kom p skjermen, var s stas!


FOTO: NATALIE KRISTIANSEN / NRK
(Jeg er der alts...! Sitter p andre raden, bak hun i rd kjole)

Noen hadde riktignok tatt setet mitt da. Typisk. S Viggo Vennels stod virret litt i min HM-kjole og nudesko som viste seg ha ligge i akkurat samme fargespekteret som mine hvite legger. (Jeg failer ALLTID p fargevalg av strmpebukse ass, hater det!) Kommer tilbake til det senere i innlegget.

Dagen startet med ankomst Oslo, og jeg fyk opp til Pappahjerte og Konatil for si hei fr jeg hoppet i dusjen. De mtte meg begge i dra i (nesten) adams drakt. Jeg flte et lite sekund meg brydd for om jeg hadde bommet fullstendig p invitasjonen, det stod s vitterlig i meldingen fra Peter "I kveld skal vi swinge oss!" men etter noen f sekunder med betenkningstid s tenkte jeg at han bare hadde ordlagt seg litt gyalt. For det ble ikke noe "swinging" med ekteparet Kihlman. Men jeg fikk se de i trusa da, heldige meg! 

Et par runder med sminkekosten litt senere ramlet Juliafrika innom, og litt for sent knakket vi p dra hos the Kihlmans igjen, denne gangen med hlene p og hret striglet. 

Et pent knippe av andre i bransjen ramlet ogs innom, blant annet (namedropping, jeg veit..!) Kristin Gjelsvik og mannentilstyleconnection, Dennis. Kristin er forvrig en av de bloggene jeg leser sjl, jeg hper min datter fr en som henne som forbilde nr hun blir eldre. Hun er virkelig et sunt og fint forbilde. 

Den rd lper greia fler jeg at jeg har vokst meg vekk fra. I min tid i TV s var det ganske gildt bli ropt etter p lper`n, og bli intervjuet. N var det liksom litt mer snn...: "Ehh, vet ikke hvem hun er, bruker heller tiden p skifte batteripakke p kameraet mitt, jeg", eller "bare tilfeldigvis finne en knapp p kameraet, sukke og stnne og late som innstillingen er feil.". Og jeg har full forstelse for det, ingen bitterhet what so ever. Tenk deg forvrig hvor kleint det er for MEG st der da! 

Tilbake til lappen p setet med mitt navn som plutselig var borte. "-Du kan sitte her, hvis du vil!" hrte jeg en kvinnestemme. Ahh, fineste Ida Gran Jansen. Hun fikk pris da! rets Influencer / Mat - veldig hyggelig!

Ellers var det bare mingling etterp, og det er jeg dessverre sykt drlig p. S jeg gikk p rommet, haha! Jeg hilste jo selvsagt p folk og prata litt rundt alts, men jeg kjenner jo ikke s mange s det ble jo heller det dilte litt rundt alene. j, jo. Jeg kom i skade for ST p kjolen til Annijor. Herregud, s flt. Sorry, Annijor! (Anniken, som du heter)

Sorry, jeg har ikke en hel masse drama by p - selv om det visstnok var det. Men hva trodde man liksom, sett en hel haug med sinte, glade, rosa, gr, sportslige, opererte, feministiske, narsissistiske, hyggelige, gale, sminkede, pr-kte og kvinner og menn sammen, ja da blir det drama da.

Synd jeg ikke var en del av det. I hvertfall ikke frivillig. 

Jeg syns selv jeg har verdens fineste pris hjemme, og hun er verken stemt frem eller jurybedmt. <3

/Supporterfrue - Line Victoria

"Jeg vil gjerne ligge med Pappahjerte og Konatil i helgen jeg, takk."

Steike ta, vi kan vel alle se utifra rombestillingen min at det blir en ganske s hyggelig (?) kveld i helgen?

 

Montro om Peter Pappahjerte og Christina Konatil visste hva takket ja til nr jeg spurte om jeg kunne holde Christina i skjrtekanten og Peter i leggen p prisutdelingen til sndag. Okke som s er jeg overbevist om at det blir srs hyggelig treffe de to igjen, selv om jeg ikke helt har trua p at jeg fr ligge MED de, men hpet var jo at jeg ytret et nske om ligge i NRHETEN av mine bloggvenner. 

Egentlig burde jeg ringt Julia (Juliafrika) og spurt om hun ville dele rom med meg...! 

----pause----

Sendte hun melding n, men hun har ikke svart. Kan virkelig ikke skjnne at Julia ikke vil finne det ganske s interessant dele rom med meg, vi er tross alt i familie, tror jeg..?

Julia er nydelig. Her er forresten bloggen hennes om du ikke har oppdaget den enn. (Julia har ikke betalt meg for skrive det)

Neida s...

Fikk svar av henne n, hun ville heller kjre hjem til bgda istedefor dele rom med meg. Makan.

Kan ikke skjnne at hun ikke vil dele rom med ei som tross alt ikke har sovet hjemmefra p gudvethvorlenge, og som skal ha tidenes husmorferie i sengen p rverdige Grand! (Definitivt ikke sponset rom!!!!!!!!!!!!!)

Nei. Skulle man barbert leggene sine da? Jeg har S lyst til legge ut bilde av de, men jeg tror opprikitg dere kommer til drmme om laaaange hr i flere uker fremover, for jeg er ganske sikker p at de hrmengdene som finnes p leggene mine n kan samles lage en fullverdig pelskant p en canadagoose-jakke.

Nei. N m jeg kaste meg rundt. Har en datter ogs som trenger oppflging. Etter at hun sovnet i den sittedelen p handlevogna i butikken idag, dro jeg hjem med worst-mom-stempel over hele panna. Folk bare: "h, er det noe galt med ungen din?" Og jeg bare: "Neida, hun bare sovner nr hun kjeder seg serru...!"

 Hres senere i kveld! 

Supporterfrue - Line Victoria



Blogglisten