mars 2016

En helt ny Paragrafrytter har blitt født!

Jeg skrev her forleden i det lokale månedsmagasinet "Velkommen til Solkysten" om syklistene som popper frem over alt i Grenland for tiden. Da jeg skrev det, så hadde jeg ennå ikke tatt den nye sykkelen min fatt for å gi den en testrunde. Jeg har vel kanskje gruet meg litt, etter så mange mil jeg har unnagjort på den spinningsykken som står boltet fast i gulvet - så er faktisk steget ut på asfalten et stort "skritt" for meg å ta. Jeg skrev i forrige innlegg om min første tur på asfalten med Torben, og nå har jeg blitt en helt ekte "Paragrafrytter" som sykkelklubben i Bamble heter. Nå skal jeg skrive noe skikkelig nerdete, så vennligst ikke le av meg.

JEG ER JÆSKLA STOLT!



Det er merkelig hvordan jeg som frem til september i fjor har vært så usportlig av meg, at jeg fnøys og himlet med øynene hver gang jeg passerte en syklist. Eller jogger. Hvertfall de som gikk med staver, herregud - så teit! Nå har jeg rett og slett fått et helt annet syn på alt som har med sport å gjøre. Jeg kan ikke si annet enn at jeg har blitt helt bitt av basillen.

Paragrafrytterne har tatt meg veldig godt imot, og vi har hatt noen vannvittig hyggelige turer på landeveien allerede. Ikledd absolutt alt jeg har av fancy utstyr har jeg tråkket etter de andre rytterne og storkost meg! Jeg har blitt tutet og vinket på av andre paragrafryttere som biler forbi meg, og denne gangen tuter de med en hyggelig undertone, og ikke med den lange fingeren ut av bilvinduet. (Slik mange bilister er kjent for å gjøre mot syklister...!)



Jeg må innrømme en ting.... Jeg er så stolt av å ikle meg en drakt med logo som tydelig viser at jeg er en del av en gruppe. En gjeng. En klubb, faktisk! Jeg har jo aldri hvert medlem av en sportsklubb. Flotte folk er det i sykkelklubben også. Alle aldre og alle tilstander. Gamle, unge, sporty og mindre sporty - hey, en veldig allsidig og gøyal gjeng. Mange av fleisene har jeg sett på spinning de siste månedene, for de fleste trener der jeg trener. Jeg har beundret draktene deres, et tydelig tegn på at de har noe felles. Jeg har på en måte vært litt missunnelig, og tenkt at jeg ikke hører sammen med de - men etter noen testturer med dattera til sjefen i klubben så har jeg blitt helfrelst jeg også. Og ekte klubbmedlem. Med gul, sort og hvit drakt og logo på brystet og ryggen som viser hvem jeg sykler sammen med. Når det er sagt, paragrafrytter-jakka har jeg foreløbig bare lånt, jeg ønsker meg en slik til bursdagen og krysser fingrene for at det ligger pakkesanger i gult, svart og hvitt utenfor døra mi 5.april ...! ;-) 

 

(Ok, kanskje en helt egen "Paragrafrytter-bil" er litt overkill å forvente i bursdagsgave, hahah!)

Det var litt morsomt her tidligere idag.. Vi hadde en tre timers sykkeltur til morgenen idag og jeg kom hjem til Torben - helt i hundre og fyrt opp av adrenalin. Det som skjedde er litt flaut å innrømme, men jeg nektet å ta av meg sykkeltøyet. Jeg følte meg så utrolig fin! Eller, kanskje ikke fin - men... tøff! Jeg følte meg som et barn som har fått ny prinsesseballkjole og nektet å ta den av meg. Ville abre svinse rundt og vise meg frem!  Torben holdt på å le seg i hjel da han observerte meg svinsende rundt i drakta, som en landslagsspiller som akkurat har signert og fått klubbdrakta med legendarisk tall på ryggen. Ja, akkurat sånn følte jeg meg! 

Nå bare gleder jeg meg vilt til rittene jeg skal delta på. Og ikke minst skal jeg fortsette å sykle med den fine gjengen jeg har blitt kjent med. Herregud, så sosialt det er å være bittelitt sporty! ;-)

Følg meg gjerne på facebook eller instagram hvis du har lyst! 

Supporterfrue / Paragrafrytter Line Victoria :-)

Første sykkeltur med både knall og fall inkludert.

Spinning er så vitterlig ikke like enkelt som å sykle utendørs. Jge trodde jeg var relativt trygg, men dengang ei.

Sykkelsesongen har startet for fullt, og som nyvervet medlem av sykkel-sekta "Paragrafrytterne" (sykkelklubb her jeg bor) så spente jeg på meg skoene, vindfast jakke og hjelm - og la ut på langtur. Et lite stopp på Gsport måtte til, jeg måtte pumpes opp igjen - for sykling på flate dekk var ikke så komfortabelt. Tenk dere selv å gå gjennom det lokale kjøpesenteret i fullt sykkelutstyr og med hjelmen på (jeg glemmer alltid å ta den av innendørs) en lørdag etter 12.00. KJEMPESTAS!

For å lure med meg Torben på sykkeltur, visste jeg at han måtte lures ut på ettermiddagstur. Jeg fristet med en øl på det lokale gjestegiveriet i nabokommunen som premie. Han tredde på seg min gamle sykkeltights med padding i ræva fra tiden da jeg fylte den drakta litt mer enn jeg gjør nå, og vi var i gang. 

Etter mine utallige timer på spinningsykkelen, var jeg litt vel overmodig. Du vet, disse skoene som du da låser fast i pedalene. De krever en egen teknikk for å hukes av kjapt. Dessverre for meg var den manøveren ganske mye tøffere enn jeg har opplevd på spinningsykkelen. Legg til litt angst og frykt. Og litt liten tid til å tenke seg om på. 

Det eneste Torben fikk med seg foran de store vinduene utenfor Burger King lørdag ettermiddag var jeg som i sakte film velter meg mot asfalten med beina godt fastspent til sykkelen. "nei, nei, nei, nei,nei......KLASK!" Rett i asfalten. Og når slike ting skjer med meg i all åpenlyshet så kan jeg ikke gjøre annet enn å le, uansett hvor jævlig vondt det var. Flau? Nei, ikke i det hele tatt. Selv om jeg visste at det stod 40-50 mennesker i kø innenfor vinduene som fikk det med seg. Blandt annet min syklist-svigerbror og hele hans familie. 

Når slike ting skjer har jeg av en eller annen grunn et instinkt som sier at jeg skal bare ligge heeeelt stille, for da er det inegn som ser meg. Jeg spretter ikke opp og ser meg febrilsk rundt, jeg bare ligger der. Bom stille. Som en overkjørt, død grevling. At det passerte biler rundt meg la jeg heller ikke merke til. Jeg hadde sykkelen fremdeles over meg som en dyne. Med mine rosa sykkelhansker tviholdene fremdeles på styret, og skoene fastspent klarte jeg jo faktisk ikke å røre meg heller. Jeg bare lå der. Helt til Torben faktisk sier. "Du Line? Bør du ikke komme deg opp nå? Folk stopper bilene og glaner, de tror det har skjedd en alvorlig ulykke her..!".

Nuvel - årets første sykkeltur ble faktisk dokumentert av en medrytter fra Paragrafrytterne. Min svigerbror igjen, som ikke kunne tro sine egne øyne.



...og den øl`en jeg lovte Torben? Den hadde han godt av!



/Supporterfrue.no - Line Victoria

Stakkars dere menn - dere blir lurt trill rundt!

På lørdag var jeg på fest. 

...jeg har ikke vært på fest på ganske lenge, så det trengte faktisk en egen særoverskrift i blogginnlegget.

Men ja, jeg var på fest på lørdag. Og selv om jeg både pudrer de blå ringene under øynene og gjør kvisene mine mindre tydelige med en brunsparkel-pensel når jeg skal på jobb, så er det noe helt eget med den dagen man skal ta på seg danseskoene og festantrekket for å dolle seg med andre festkledde mennesker.

Når jeg var singel var jeg kanskje litt i overkant opptatt av hvordan man tok seg ut på fest, man visste aldri når man møtte drømmemannen liksom. Sannheten er vel at jeg aldri traff drømmemannen på fest uansett hvor mye jeg leita under barkrakkene, jeg traff drømmemannen som feit, arbeidsledig og ganske blakk på en ferje som skulle bringe meg over fjorden og på en øy jeg hadde tenkt til å bo med alle mine katter og en rødvinsdunk hver kveld, men det er jo en annen historie. 

Jeg sitter å tenker på alle de gangene jeg dollet meg opp tidligere, men da altså til ingen nytte viser det seg...

La meg bare nevne hva som var vanlig prosedyre når jeg skulle på vift for å imponere:

Løsnegler, løshår, tannblekestrips, fargelinser, falske øyevipper, hold in strømebukse OG hold-in underkjole, push up bh, spraytan, høye hæler, nyinnsprøyta botox i pannemuskelen, nappede bryn, nøye skambarberte armhuler og legger, bleket hår, dekkstift til kviser/arr/gårsdagen, røde kinn og helt tilslutt en dæsj parfyme.

Tider har forandret seg, men sminke er noe jeg sverger til uansett hvor jævlig resten av utgangspunktet er. Jeg bruker absolutt ikke sminke hver eneste dag, men skal jeg pynte meg litt så aker jeg trynet frem og tilbake i en fargepalett som ligger i toalettmappa. Ikke for å få draget på det motsatte kjønn, men for å føle meg vel. Og her om dagen ble jeg litt sjokkert når jeg så hvor stor forskjell det er på de to menneskene i speilet som åpenbarer seg to ganger i løpet av en kort halvtimes tid!

Line uten sminke vs Line med sminke:

...så må jeg jo innrømme da. at Torben (han jeg skal gifte meg med) har nok sett meg oftere slik jeg ser ut på bildet til venstre enn slik jeg ser ut til høyre. Torben pleier å spørre om jeg er syk når jeg har fjernet sminken etter jobb. Og når jeg faktisk slenger trynet i sminkeskrinet ser han nesten litt forelska ut. Nesten. 

Heldigvis har jeg mitt på mitt rene at jeg aldeles ikke så slik ut da Torben falt for meg, jeg så faktisk ut som et takras. Heldigvis. Da var ikke fallhøyden så stor da jeg våknet dagen etterpå. Jeg hadde ikke løshåret liggende på gulvet, ansiktet klint utover puta, og løsvippene sittende fast i sengestolpen. Jeg slo et slag for ærligheten! "This is what you get, honey! Take it or leave it!"

Jeg er på instagram også - visste du det?

/ Supporterfrue.no

Ble kasta ut.

Asså, jeg er i en sånn merkelig limbo-land modus for tiden. Det er ganske nøyaktig tre måneder til bryllupet. Status? Nah. For å si det sånn....Jeg ble kastet ut av en Bryllupsgruppe på facebook idag. Slå den, liksom. Nei, ikke fordi jeg er en gal bridezilla som har tatt av i bryllupsplanleggingen, jeg tror bare at admin i gruppa der ble surdåse av at jeg syns det var merkelig at reglene i gruppa bare gjaldt oss andre og ikke henne selv.. Så hva gjorde hun? Jo, hun blokkerte meg fra en brude-gruppe der egentlig hver eneste dag blir sittende å bli påmint over alt jeg burde gjort som alle andre gjør til bryllupet sitt. Folk som sender ut invitasjoner halvannet pr i forkant og allerede har bestemt fargen på godteriebaren/candybaren sin 3 år før bryllupet skal stå. og jeg bare... "-Hva faen er en candybar?" Jo, det er visst et bord med goteri. Hva skjedde med kakebord? Kanskje like greit at jeg ikke får lov til å være medlem på den gruppa, jeg ble egentlig bare mer stresset av det.

Vel, invitasjonene er klare, og de går ut til helgen. Kanskje litt sent, men hey - de fleste er jo klar over datoen og har holdt den av. Får vi håpe. Jeg leste faktisk på en av de brudeforumene at noen sendte regning til gjestene om de måtte melde avbud. Gjør folk det?! Huff, så trist! Jeg ble nesten skremt. Vel, det blir ikke sendt noen no-show-regning fra oss i hvertfall. Det skulle fasen tatt seg ut. (Har dere hørt om andre som har gjort det? Bare av ren nyskjerrighet, jeg vil ikke henge ut noen..!)

Jeg har brukt de siste ukene på å plotte meg ut en løype fremover. Først og fremst når det kommer til trening. Jeg fikk en salig rus av å være med på en løpe-konkurranse rett før jul, og den 9.april står ESS-mesterskapet for tur, der jeg skal kle meg i rosa tricot med noen andre herja damer i sin beste alder. Vi skal konkurrere sammen i RS med innslag av drill. Og så tror jeg fasen jeg skal sykle Brotorverittet i august også, bare fordi jeg kjøpte sykkel av han som er med å arrangere det. Jeg lar meg så altfor lett rive med! Og jeg tror jaggu jeg har meldt meg på noe gjørmeløype-konkurranse i mai også - herregud, det må jeg sjekke ut hva det blir til med. 

Jeg tror jeg er klar for å ta treningen til et nytt nivå nå. Jeg var såvidt inne på det rett over nyttår, det handler om styrketrening. Jeg har aldri latt meg fasinere av vekter og styrke. Men det sa jeg jo om spinning også. Greia er at den sprekeste dama på Nr1Fitness viste meg noen få øvelser igår, og hun gjorde meg oppmerksom på at jeg faktisk hadde en veldig god styrke i kroppen. Jeg trodde først hun bare kødda med meg, men det var sant! Spinningen har gjort at jeg har en veldig god styrke i hvertfall fra livet og ned! Så ja, fortsetter jeg kun med spinning så kan jeg risikere å se slik ut til bryllupet mitt:



Så av de få øvelsene hun viste meg igår fikk jeg en helt merkelig lyst og trang til å gjøre mer styrke. For la oss være ærlig, de siste månedene har det egentlig handlet altfor mye om selve vektnedgangen. Og ja, der har spinningen og kostholdet selvsagt gjort en helvettes god jobb med kroppen min. Men dette med styrke må jeg jo virkelig jobbe med! Jeg skal nok henge meg på skulderene til PT-Charlotte og fiske ut noen gode tips fremover. Det var en øvelse jeg likte veldig godt - hun stod bak meg på sånna cat-slides (kan bruke kluter på parkett har jeg hørt!) og så tok vi et tykt strikk rundt meg - og så jagde hun meg rundt i lokalet med meg som et esel pesende foran med hun skliende etter med på catslide`s. (Klutene på gulvet) Det var jævla morro! Litt fordi jeg var dritredd for at hun skulle ta meg igjen - så med frykten i hvittøyet skrek jeg meg bortover parketten med henne på slep. Lurer på om jeg får med meg Torben på noe slikt?! 

Nuvel, jeg ville bare si at jeg herved skal begynne med styrketrening. Og ja, jeg skal selvsagt holde dere oppdatert. Planen er ikke å gjøre som Lene Alexandra dog - det har jeg verken kunnskap eller tid til, men det kan bli gøy å se hvordan kroppen min takler å gå fra null styrketrening til 3 økter med styke i uka - og høste litt helsemessige fordeler av det!

Line Victoria - snart sterk nok til å bære Torben over dørstokken på bryllupsnatta?

 

 

hits