april 2016

De siste 5 kiloene skal til pers!

Nå skal de siste 5 kiloene til pers!

Jeg har ligget stabilt på vekta de siste månedene. Litt fordi det har vært planen, men også fordi jeg har måttet inngå kompromisser med kroppen min som gjør at jeg har funnet en gylden middelvei mellom matinntak og treningsmengde. Jeg føler ikke at jeg på noe som helst vis har stagnert, og jeg har verken gått særlig opp eller ned - bare vært stabil! Jeg nådde målet mitt for leeenge siden (i jula) - men har brukt de siste månedene på å leve litt normalt der fokus har vært å opprettholde et sunt og godt (og normalt) kosthold og holde treningen vedlike. Hvilket jeg har klart :-)

Men nå er det kort tid til bryllupet, og jeg tenker at jeg har lyst til å gjøre den neste innsatsen før jeg smies i hymnens lenker. 5 kilo er jo ingenting i forhold til hva jeg har klart tidligere, så for min del handler det om en bitteliten justering av kostholdet som nesten ikke kommer til å være merkbart engang. Og så kommer jeg til å legge inn en eller to ekstra treningsøkter med fokus på forbrenning. 

Så dagen idag startet jeg med ei skikkelig hard økt på sykkelen sammen med Inder`n min, Elin. Hun er ei ordentlig luring, for det som var planlagt en runde rundt og opp Tangvaldkleiva EN RUNDE, og det ble plutselig til to runder rundt den forhatte kleiva fordi Elin ikke har impulskontroll for 5 flate øre, og jeg ikke vil være noe drligere enn Inder`n på sykkel. Vi snakker særdeles tøffe oppoverbakker jeg vet det er flere som nekter å legge inn i sykkelrunden sin, den tok vi likegodt to ganger der altså. Jeg glemte selvsagt pulsklokken min, og fikk derfor ikke logget runden - ufattelig kjipt! Men vi brukte i overkant av to timer - og kan kvittere med at beina mine er helt gele nå her jeg sitter i godsofaen med beina høyt.

Og atter en gang klarte jeg å tryne da vøtt. På toppen av ei lita bakke før jeg skulle ta avskjed med Inder`n. Glemmer selvsagt at føttene er klikket fast i sykkelen, og BÆNG - reprise fra utenfor Burger King.



Og Inder`n bare : "-Herregud å oppmerksomhetssyk a..." 

Og jeg bare: "-Hjeeeelp meg, au, au..au.."

(Det fårete gliset mitt på bildet der er bare noe som dukker opp når jeg skader meg (eller andre skader seg..) Uansett hvor vondt det er så begynner jeg å le.)

Som du ser har jeg virkelig oppgradert Paragrafryttersykkeltøy-garderoben min. Riktignok er shortsen Torben sin, og jeg fikk låne den hvis jeg lovte å ikke være naken i den. Så da måtte jeg ta på meg en bukse under der igjen da vøtt, vintersykkelbukse. Så naken under vintersykkelbuksa med sykkelshortsen over der igjen. Jakka er fremdeles den jeg har lånt av Inder`n, det var akkurat litt for kaldt å bruke den nye vesten idag. Var ikke naken under den. Ulltrøye, fleeze og så vindjakka over. 

Men de nye Spiuk-hansene mine kom særdeles godt med! De satt nesten fast i styret - og var både varme og pustet - det var noe annet enn de rosa hanskene jeg kjøpte på Ebay for 20 kroner!! Paragrafrytter-hjelmen (Spiuk det også) fikk jeg av Torben til bursdagen min, fordi han var livredd for at jeg skulle falle og ødelegge hans hjelm når jeg tjuvlånte den.



"I tillegg slipper jeg å gifte meg med en grønnsak..."

Nå må jeg rett og slett legge beina høyt igjen og syns litt synd på meg selv.

God natt!

33 år, fremdeles ikke kvisefri.

Jeg lovte meg selv en gang i tiden at jeg aldri skulle blogge om skjønnhet og sminke og sånt. Og det akter jeg forsåvidt å holde. Men akkurat idag har jeg litt lyst til å slå et slag for alle oss kvisetryner der ute! Juppsipepsi, jeg er nemlig 33 år og har skikkelig ugrei fjortisshud! Jeg skulle så gjerne sagt til alle dere gutter og jenter i tenårene at "-det går fint, det går over, ikke stress med det!" men jeg kan dessverre ikke love noenting. Folk sa nemlig det til meg også, men jeg tror jeg per dags dato aldri har hatt helt plettfri hud. Og jeg har bikket 33 år nå.                                                                                         

Jeg kan dessverre ikke juge på meg at jeg er flink til å ta vare på huden, spise sunt og ikke pille på de som popper opp i fleisen. For jeg har gjort og gjør fremdeles alt galt. Jeg vasker fleisen med god ansiktsvask, men det er bare fordi jeg har en bonusmamma som har forsørget meg med dette. Jeg spiser det meste som står "dette gir deg kviser"-lista, og ja - jeg piller, klemmer og trykker når de dukker opp.



Her er et bilde av meg, helt uten sminke. I ganske sterkt lys og null filter. Ser du de flekkene jeg har på kinnet? Jeg tror faktisk det er sånne arr etter kviser. Noen steder er huden litt sånn vablete med rødskjær også. Og forøvrig, på siden av leppa der er et munnsår jeg får når jeg er forkjøla, så det er ikke kvise riktignok - men nok til å føle meg helt fucka i trynet uten sminke.

Vel, her om dagen kom jeg hjem til en pakke som jeg gleder meg til å ta fatt på.

Jeg hadde jo nemlig ganske stor lykke med den "terrorrulla" fra âme pure for et års tid siden....:

video:video1460490029

(Wow, det var jaggu mange kilo siden!!!)

Jeg har latt meg rive med av alle de pene fleisene jeg har sett på nettet den siste tiden som sier at "this is THA thing". Jeg er dessverre litt i overkant lett å rive med, så jeg takket ja til å ta imot en sånn derre feiende flott prøvepakke med redskapene som skal til for å få skikk på pizzafejsen. 

*Amê Pure har gitt meg ei prøvepakke for å teste produktet!

Heldigvis har jeg fått litt mer info om hvordan dette faktisk skal gjøres. Og litt flere redskaper. Det er ikke bare å rulle bananas uten grundig forarbeid først har jeg skjønt...

Den kremen hadde jeg ikke forrige gang - bare her tror jeg forspranget ligger. Jeg har ikke for vane å koste på meg de dyreste og flotteste kremene som sagt, så det var jo veldig greit at denne fulgte med i pakken da. Jeg har rulla meg idag, smurt meg inn - og første inntrykket er at det kjennes ut som en sånn dyr krem jeg pleide stjele av mamma når jeg var drittunge.

"Terror-rulla" som Torben så fint kaller den. Nålene skal liksom "poke" huden din pull av bittebittesmå sår/hull, og huden skal lure seg selv til å reparere ødelagt hud, aknehud og for min del - arr! Noen sier at den også skal være veldig god mot rynker - jeg tenker at det høres fornuftig ut og er klar for å gjøre et forsøk i hvertfall. Nålene er syyykt små, den ser værre ut på bildet enn den er i virkeligheten, men jeg merker at den virkelig gjør susen. Den lager virkelig huller i huden min, huff!



Men hey, denne gladsaken på pinne var ny! Den bruker man på de mest utsatte stedene, det er en slags penn som da tar akkurat der du trykker inn. Jeg skal innrømme at det er ganske vondt å rulle seg, så på de vondeste/mest skadede stedene var det VELDIG greit å kunne bruke denne pennen. Selv om jeg føler meg litt som et frivillig torturoffer. Den gjorde det ganske mye enklere å komme til også..

Jeg er akkurat ferdig med å rulle meg for første gang på lenge - og har idag nøyaktig to måneder på å lande Prosjekt:Perfekt. (Jeg gifter meg om ganske nøyaktig to måneder..!) og jeg skal holde dere oppdatert om hvordan dette går. Ingenting hadde vært bedre enn å kunne tilbringe bryllupsdagen min (vår..?!) uten brunkremflekker på den i overkant kostbare kjolen...! 

Jeg har lovet min frisør Ingunn å ta en runde med fjonene mine på hodet også, så jeg skal holde dere oppdatert der også :-) Veldig greit med fagfolk i omkretsen min, nyter godt av deres ekspertise nå merker jeg!

Takk, âme pure, for terrorrulla som jeg gleder meg til å se resultater av fremover! Jeg setter veldig pris på at dere sendte meg boksen helt gratis for å teste dette skikkelig, så jeg har valgt å kalle dette innlegget for en annonse slik at folk er informert om det :-)

*to be continued* 

/Line Victoria

 

VI VANT, VI VANT!

Dere lurer heeeelt sikkert på åssen det gikk under ESS-mesterskapet på lørdag?! Joda, her kommer kortversjonen:

Etter at det rumenske laget hadde trukket seg, og reiselivssjefen vår Kjetil Østlie og hans trupp gav oss hard motstand så.....

VANT VI!!!



Med drakter spesialbestilt fra USA gav vi jernet; Henriette, Karoline, jeg, inder-Elin og Ingunn. Herregud for en gjeng! Noen av oss kjente hverandre ikke i det hele tatt, men dette ble etterhvert en venninnegjeng fra helvette som fremover kommer til å både ta og gjennomføre flere utfordringer sammen. Det er jeg helt sikker på!






SE PÅ OSS DAAAA! ;-)

Med gullmedaljen trygt plassert rundt halsen fikk jeg også en helt egen pris (?) ...!

...uten at jeg husker så altfor mye (jeg druknet litt i tårer og glede da jeg forstod at de snakket om meg fra scenen der oppe...!) så mottok jeg pris for engasjementet mitt - og vant dertilhørende premie. Ja, ehh, "premie". Premien var nemlig at jeg skal få lov til å ligge på hjul etter de to sprekeste mannfolka i sykkelklubben/triatlon-gjengen, hvilket betyr at jeg skal sykle gjennom ei løype som er hardere enn birkebeinerrittet, slik jeg har forstått det. Det er oppoverbakke, syrefest, spying, grining, søle i trynet og høylydt sutring fra min egen kjeft som venter meg. Innen 3 uker skal denne sykkelturen unnagjøres. Men jeg skulle få to hjelpemidler da. En drikkeflaske. Og Ingunn Vollen. 



Ingunn er den tøffeste 40+åringen jeg vet om. Jeg er helt sikker på at hun kommer til å ta rollen som motivatør med enorm dedikasjon! Herregud. Jeg dæver. Jeg kommer til å få gnagsår i både ræva og ørene.



Så nå har jeg altså enda en ting jeg skal krysse av på "To-Do"-listen min. At jeg aldri klarer å holde kjeft, og gå stille i gangene - nå får jeg straffen min atter engang.

Idrettsgallaen etter ESS Mesterskapet var fantastisk. Faktisk så fantastisk at jeg måtte sove i 30 timer etterpå, lå langflat på sofaen og lovet meg selv at det blir leeeenge til jeg skal drikke igjen. Det mener jeg faktisk. Nå er det trening, trening og atter trening som står på planen!

Herregud, for en helg! TAKK alle som gjorde den magisk - og en stor takk til gjengen fra Nr1Fitness, Molojentene som stod for arrangementet og ikke minst mine deilige damer i Trupp 1 som har gjort de to siste månedene vidunderlige - jeg har enda en gang oppfylt en drøm! 

/Line Victoria

 

BURSDAGEN MIN!

Fy flate. Gøy med bursdag! 

Hvertfall på facebook. Kan virke som om folk lar det gå en sport i å henge meg ut med stygge bilder, og det klarer jeg helt fint selv på bloggen syns jeg. 

Jeg var så heldig at jeg fikk masse herlig Paragrafrytter-stæsj til å ha på meg når jeg sykler Tour of Langesund ukentlig, det kan virke som om truslene jeg sendte ut i anledning bursdagsgave-ønskene har nådd inn hos de fleste.

Vel, tilbake til vennene mine som har latt meg gjennomgå på facebook i anledning bursdagen min, så jeg har samlet et lite knippe som har ramlet inn til meg:

 

Fra en direktørkollega fikk jeg denne,

...som utløste et nesten-hjerteattakk hos min aldrende tante i Drammen:

Vi var alle enige om at den smekre ræva ikke var min - men at Onkel Google hadde dette bildet i kartoteket sitt. Det tok min tante 2,5 terapitimer å komme over sjokket.

Min kjære favorittkokk sendte bilde av rompepullet sitt:


...Og kompisgjengen til Torben la ut bilde av meg når jeg viste meg fra min aller beste side: (Visste ikke engang at jeg hadde så mye tannkjøtt..?!)


Zahid slo på stortromma og sendte meg en vevd teppe, som er en pakistansk trend.

...mens andre la ut bilder av meg fra sommerfesten 2014...

 

Min elskede sykkel-inder la ut et feiende flott bilde av oss fra en fest forrige månede.

Og jeg bare; "-FY FADER FOR ET FINT BILDE, INDERN MIN!" 


"-DRITFINT, SA JEG!"

Jeg vet faktisk ikke hva jeg ligner på her. Om det er en blanding av en pasient/mann/skada - jeg vet faktisk ikke.



Neida-såeh.

Ingunn vartet opp med muffinser som veide ca en halv kilo på morgenspinningen da, klokken 06.30. Bra frokost ;-) Bak henne ser dere en paragrafrytter forøvrig. Gjett hvem som nå har fått en sånn fin drakt til bursdagen sin! Så ble det spilt "congratulations" på musikkanlegget og bilder av meg rullet over storskjermen. Det var faktisk så hyggelig at jeg ble rørt! Jeg som ikke er så glad i oppmerksomhet a gitt.



Ja, og selvsagt var jeg i ALLE lokalavisene! I LOVE IT!

/Line Victoria 33 år
 

 

Pupp på tur.

Jeg har et problem. Det ene problemet er at jeg ikke har en sportsbh som holder på plass jura mine når jeg trener. Etter den ene øvelsen har jeg boobs som sitter sitter så tett at det ser ut som jeg har en stor pupp med to brystvorter, eller så har jeg kanookas som bestemmer seg for å gå egne veier og andre retninger enn det som regnes som normalen. Når det er så sleng på daiene som jeg har nå, så er det ofte en pupp på ville veier etter en treningsøkt. Legg til at jeg er frysepinne, så ser alle på treningssenteret at brøda ikke er helt riktig kalibrert. 



Men nei, det er ikke mitt eneste problem for tiden.

Det største problemet er at jeg har hatt en tendens til å være så jæskla svær i kjeften etter at jeg begynte å trene og har nådd massevis av mål den siste tiden. Jeg har blitt en slags Pippi Langstrømpe der jeg valser rundt i halvdyre treningssko, og tror at jeg er uovervinnelig. Jeg spyr ut kommentarer som "pøh, det klarer jeg lett" eller "Det skal jeg være med på." Vell, hey baby - du bikker 33 år om få timer og resultatet er at du per nå oppfattes som en gammal kjærring som prøver kanskje litt vel hardt å tøffe deg!

For noen måneder siden, rett etter Brotorveløpet, så var jeg så frekk og freidig at jeg meldte meg på en haug med utfordringer. Full av overmot sa jeg ja til å stille i en RS-trupp (rytmisk sportsgymnastikk i ESS-mesterskapet til Nr1 Fitness.) Det er nå. Til lørdag. Og selv om vi har øvd og trent og pugget og svettet, så går det faktisk opp for meg at jeg skal delta med et knippe gærne damer i rosa tricot til lørdag. Gud velsigne meg om mine såre knær og særdeles lav innsikt i hvor lite koordinasjon jeg har i denne kroppen.


(Akkurat når dette bildet blir tatt, pådrar jeg meg en strekk i jentetissa mi, men jeg holder på smilet og biter i meg smerten!)

Ikke nok med det, men jeg har også meldt meg på WOX Grenand. Det er et sånt gjørmehinderløp i Skien som går over...hold deg fast - EN MIL! Jeg skal løpe en MIL og skal igjennom sikkert titusner av hindere. (Hindere, ikke indere. Selv om det hadde vært sykt morro det også) Og publikummere. Fy faen. Jeg har litt over en månede før det braker løs og hva gjr jeg for å varme opp i forkant? 

Jeg baker eplekake.

Jeg røyker 15 røyk om dagen.

Jeg skulker styrketreningen jeg så jævlig sårt trenger for å i det hele tatt vælve den saggy ræva mi over hinderene som møter meg 21. mai. Og jeg kan ikke trekke meg, for tror du fasen ikke jeg har meldt meg i et eget LAG?

Jeg lærer sånn ca aldri. Gleden av å være skippertaksmenneske er plutselig ikke så gledelig lenger.

I morgen må jeg finne frem den urkvinnen alle fødende damer snakker så varmt om dukker opp, og bruke den til å kaste meg i sving med øvelser som gjør at jeg ikke setter en gjørmete stopp for laget mitt midt i hinderløypa. Jeg må ringe Charlotte A (tøffeste dama på Nr1Fitness) be om tilgivelse for at jeg ikke tok imot tilbudet om å trene med henne i helgen, når jeg faktisk hadde muligheten til å lære noen knep av ei som virkelig kan det. SHAME ON ME. Riktignok var det btpuss og sykkeltur, husvisninger og bryllupsplanlegging som tok fra meg tiden - men nå må jeg sette en stopp for den dårlige utviklingen. Kondisjonen og beinstyrken er riktignok sånn noenlunde på plass, grunnet sykling, spinning og ja - mer spinning. 

...og så må man ha litt styrke i beina når man skal tøffe seg for mannebeinet som har sklidd inn i kondomdressen sin og har blitt en ivrig syklist han også. 



(Han er min.)

Ja, også har det blitt så sykt populært å legge ut magebilde av seg selv på nettet da. Ikke en eneste muskel kan jeg finne på magen min etter en ganske glad påske med flytende kalorier og et velfyllt påskeegg hver eneste dag. Det er forøvrig ikke strekkmerker du ser, men ett STRIKKmerke etter treningsbuksa mi. Med knyting, tydeligvis. Inntatt øvelsen jeg har likt så altfor godt den siste tiden. Sittende i sofa, heter den.


 

I morgen 06.25 finner dere meg i spinningsalen på Nr1. Der kommer jeg til å svette av meg litt dårlig samvittighet. Og så tror jeg faktisk at jeg skylder min herlige PT-Charlotte å ta de styrkeøvelsene jeg har lovet å ta. Og sånn blir nå dagane fremover til 21. mai. 

Amen.

 

hits