hits

april 2017

Hvordan har du det?



Jotakk, bare bra. 

Maren sover. MYE. S nr hun frst er vken s bruker vi mye tid p bli kjent med henne. Men igjen - hun sover i overkant mye. Hun sover hele natten igjennom, jeg str gjerne opp fr henne og gr suser rundt uten ha noe gjre. Hun bde spiser, driter og tisser i bleia si som normale babyer, og gr fint opp i vekt.

Hun har begynt smile og hun holder hodet oppe i mageleie. Snna ting er gyalt for foreldrene, og det sendes bilder til besteforeldre, faddere og venner over en lav sko. Babyspam, kaller de det. Og vi spr om ikke hun er mirakelbaby nr vi sender bilder av bsjebleier og smilebilder, for bevise for alle at vr baby er s syyyykt foran sitt normale utviklingstrinn. 

Jeg gr uten bh og det drypper melk av meg i tide og utide. Jeg har aldri hatt s store pupper som jeg har n, jeg ser helt gal ut! Jeg kunne egentlig ikke brydd meg mindre! Kroppen min er kosefat, matfat og sovefat. Jeg lukter litt sur melk mot kvelden dog, men det gr heeelt fint! 

Jeg skulle bare innom bloggen for fortelle at jeg lever. I aller beste velgende :-)

FDING PGR DEL 4 / JORDMOR MARIA - Studenten som tok imot Maren.

Verdens peneste jordmor, Maria.

Pressrier. Satan i meg dukker opp fra intet.

Inn kom min tredje og vakreste jordmor jeg noengang hadde sett. Jeg ble nesten litt forbannet her jeg l med beina til vrs og ei glufse som (antageligvis) har sett bedre dager. Og s sender de inn den peneste ungjenta jeg noengang har sett. Jeg tenkte at de gjorde det p trass. Jeg tittet bort p Torben og s at han tenkte det samme. Og han visste at jeg ikke satte pris p at ei s nydelig jente kom inn og tok fokuset fra meg, Torbens fdende kone. Han kikket ned i bakken som et barn som fikk streng beskjed om ikke mase i godteributikken. Den alftor pene jordmor Maria strakk p seg ei hanske og spurte med myndig stemme: -Fr jeg lov sjekke deg og se hvor langt du er kommet i forlpet?. Jeg nikket og sa ja, og formante henne den samme leksa som alle som fistet meg fikk: Vr forsiktig, nr jeg sier pause, s tar vi en pause fr du fr grafse videre?. Maria strappet p seg hansken, dro litt i den rundt hndleddet s den smalt som et gummistrikk, fr hun gikk til verks. Merkelig nok s var hun usedvanlig dyktig. Trengte ikke kjefte p henne. Trengte igrunn ikke bli sint i det hele tatt! Jeg tenkte stille i mitt sinn at dette er nok det nrmeste Torben kommer en trekant med kona si og en annen kvinne, som ironisk nok var et av Guds vakreste skapninger i hvit sykepleieruniform. Men i flge Torben i ettertid var det ikke p DET han hadde fokuset akkurat. Han var mest spent p hvor lenge det var igjen til vi kunne mte dattera vr og hvor lenge kona hans mtte puste seg igjennom smertehelvete. Akk, s romantisk tanke da gitt. 

Jordmor Maria tok armen og hnden ut av glufselura og sa: Det er ikke lenge igjen her, tipper 8-9 cm og du har god modning og hodet hennes str veldig godt p riktig plass. Jeg ble letta. Den pene jordmora hadde gode nyheter. Fr hun plutselig avslrer.:

-Men det m jeg ha bekreftet av veilederen min, jeg er bare en student jeg skjnner du!

Jeg brast ut i latter og nrmest ropte til henne: -Du, din jvla luuuuring!!! og s lo vi alle sammen. Jeg tror jeg lo p meg en ekstra cm og fikk klemt ut ytterligere fostervann av denne episoden! Den pene jordmora var ikke bare fortreffelig se p, hun hadde MIN humor! Hun tok meg med storm, jeg ble s forelsket! Maria fikk rett i sine antagelser, s jaggu viste det seg at hun var flink ogs! Med mitt kontrollbehov ble jeg s sykt tatt p fdesengen av det faktum at hun var student, den s jeg virkelig ikke komme! ;-) Og jeg m innrmme at det var det beste som kunne skje - for hun var drivende flink og tok oppgaven med enorm entusiasme og en deilig porsjon humor - helt i min gate! 

Det tok ikke lange tiden fr jeg ndde de etterlengtede 10 cm som skal til for begynne trykke. Men jeg taklet jo smertene s inni granskaugen godt s jeg tenkte hvorfor ikke ta en kopp kaffe fr vi setter igang trykkingen?! Jordmdrene i rommet kikket rart p hverandre, bad hun virkelig om en kopp kaffe fr trykkingen? Torben fikk gitt meg en kopp kaffe (Bildet under) og jeg flte en viss ro i kroppen fr jeg visste at det skulle eksplodere. Bokstavelig talt. For det er snn ca etter denne deilige koppen med kaffe jeg gikk inn i monstermodus, og det var ikke veldig hyggelig for verken Maria eller Torben eller noen av de andre som var tilstede p fdestuen rett fr Maren skulle trykkes ut i den store verden som ventet p henne.


Fra ha fullstending kontroll p rierne og smertene i mange timer, fikk jeg n en smerte jeg ikke kjente til eller som jeg klarte mestre. Jeg gikk rett og slett i svart. Rullegardina ned. Jeg snakket i flge Torben med snn mrk og ekkel stemme, og jeg var s sint, s sint. Jvla Torben som smelte meg p tjukka 9 mneder tidligere. Jvla amber som ikke har fortalt meg at det er vondt fde. Alle som sier at det er verdt det, hold ut!. Nei. Jeg flte det ikke slik i det hele tatt. Jeg hatet alt og alle rundt meg. Pene Maria fikk ogs hre det. 



Jeg skrek at jeg ikke ville trykke. Jeg nektet plent. Helt forbanna uaktuelt trykke ut ungen. Av det jeg kan huske s ropte jeg med min mrke monsterstemme at jeg ville de skylle dytte henne inn igjen. Jeg fikk pressrie p pressrie uten ville trykke ungen ut. Jeg hadde absolutt ikke den trykketrangen folk snakker om. Jeg syns ikke det var noen befrielse skulle presse ut ungen slik andre sier det er nr du endelig fr lov til trykke. P et tidspunkt lata jeg som jeg presset, liksom! Forst det den som kan! Press, press! ropte damene og Torben og jeg laga illsint og rdt ansikt og lata som jeg pressa. Herregud, hvem fader var det jeg egentlig lurte liksom?



Det viste seg at den etterlengtede trykketrangen, den befriende flelsen av endelig kunne trykke ut en kladdeis, den var ikke tilstede hos meg som det som oftest er med andre fdende. I ettertid er det nrliggende tro at epiduralen var rsaken til at jeg ikke hadde trykketrang, jeg var s fokusert p hva alle hadde sagt - nr du kan trykke s er det en befrielse! Men det ble dessverre ikke slik for min del. 

Jeg lurte p hvorfor det kunne vre slik at alle prvde f meg til trykke nr det var noe jeg absolutt ikke ville. Vanligvis, nr jeg gjr noe jeg ikke har lyst til eller ikke vil, s nekter jeg jo p det! Og det pleier alltid g seg til. Men n skulle alle ha meg til gjre noe jeg absolutt ikke ville, jeg kunne ikke forst logikken i det!

-JEG M HA NOE DRIKKE! brlte jeg. Torben prvde finne noe drikke, men i alle brusflaskene var det bare noen f skvetter igjen av. Jeg gav s faen, jeg. Rsket ut flaska av hnden til Torben og sugde ut innholdet. Torben s flasken bli vakumpakket, og s kastet jeg den bare fra meg etterp. Akkurat som jvla Hulken, sa han. 

Torben strk kjrlighetsfullt p meg, og jeg skreik til han: IKKE TA P MEG!!!!" med den mrke, skumle stemmen min. "-Vil du ha en klut i panna", spurte han. Jeg brlte tilbake at "-NEI, DET SKAL JEG FAEN IKKE HA!"

"Faen ta dere alle!!! skrek jeg nr neste pressrie nrmet seg. Og jeg prvde trykke, men klarte liksom ikke poppe hvis dere skjnner! Jeg gadd ikke trykke for hardt heller, for da ville hun jo komme ut og Gudene skal vite hvor jvlig den smerten er liksom - jeg visste jo ikke hva som skjedde med meg! 

Klipp meg! Skjr henne ut! Jeg vil ikke!! "DYTT HU INN IGJEN!" var de korte setningene som kom p repeat fra meg. Heldigvis beholdt alle de andre roen nr jeg ikke gjorde det.

Maria og de andre jordmdrene (det var ganske mange av de p et tidspunkt!) prvde overbevise meg om at jeg mtte trykke for bli ferdig med dette. Hvis du fr ut hodet p neste rie, s tar vi resten av kroppen etterp. Litt av gangen, det klarer du. Jeg kjente at dselura mi var like spent som et snt strikk vi bruker p trening, nr man drar det maksimalt ut. 

Hvis du tar hnden ned n kan du kjenne hodet hennes! sier Maria.

Jeg tenkte at det hadde rablet for jordmor Maria. Jeg tok hnda ned. Kjente bare noe mykt og rart som forsvant inn igjen etter f sekunder. For det var det hun gjorde, hodet hennes stod liksom presset p det jeg kan kalle the burning ring of fire. Litt som en bajs som ligger lurer som ikke kommer ut, men i en helt annen smerteskala riktignok!

?og da ser jeg henne. Legen. I bakgrunn. Hun hadde lusket seg inn og stod bak havet av jordmdre som oppfordret meg til trykke. Hun stod liksom litt p siden i kirurgfrakken sin. Hun var den eneste som ikke hadde blikket rettet mot dselura mi. Hva var det hun holdt p med? Hva slags plastikk var det som knitret? Og da s jeg det. Hun pakket opp noe p et bord. DEN KJENTE JEG IGJEN! Det var en snn vakumtang-sak! Den har jeg sett p Fdeavdelingen p TVNorge!

Ikke faen! tenkte jeg. Ikke faen at legen skal ta ungen min med den greia der. Jeg m gi heiagjengen min jeg hadde mellom beina, det de kom for. De skal faen meg f se at jeg kan presse ut denne ungen uten hjelpemidler.

"-Er dere klare?! tror jeg at skrek jeg nr neste pressrie nrmet seg.



Og jeg ventet ikke engang p svaret. Jeg bare trykket alt jeg maktet. Jeg trykket s hardt at jeg s stjerner, fugler og fjr danse foran ynene mine - og fy fader som jeg presset! (Hei klystr, jeg vil takke deg for ha gjort jobben..!)  Og DER kjente jeg en lettelse i dselura. Jeg skjnte faktisk at hodet var ute. Men gudene skal vite at jeg ikke ville at bare hodet skulle vre ute. Jeg ville ha ut hele ungen. S jeg bare fortsatte presse jeg. Og ut sklei hele ungen med sine 52 cm p et jvla press og et plask. Jeg kjente beina hennes kravle ut av huha`en faktisk. Som en fisk, liksom! Helt sykt. S en merkelig stillhet.

Er hu fin?! skrek jeg med normal skrikestemme, ikke den mrke stemmen fra nederst i magen lenger. 

"-KJEMPEFIN!" nrmest skrek damene tilbake til meg! Jeg kikket bort p legen som stod der med vakumpumpa si i hendene som plutselig var blitt arbeidsledig p fdestua. Flt si det, men da gosset jeg meg bittelitt. Hun tok feil, jeg trengte ikke hjelpen hun hadde forberedt de siste minuttene. 

Navlestrengen l rundt halsen p Maren, s det kan ha vrt derfor det hastet litt for legen f henne ut. Men det trengtes faktisk ikke. Maren kom ut i rakettfart, faktisk i sjokk - med ynene vidpne. Og etter et par host og litt lett massasje p ryggen s ble hun lagt til brystet mitt. Skrek ikke i det hele tatt. -Hei verden!", liksom! Hun s rett p meg! 

Og mens hun l der mellom puppene mine, kikket jeg p skapningen som har ftt mamsens hormoner til rase i 9 mneder, og avsluttet graviditeten med tye strikken s til de grader (bokstavelig talt) - og jeg tror nok selv jeg var i sjokk. Jeg klarte ikke tenke de typiske tankene man leser om i glossy magasiner akkurat i de sekundene, jeg var mer opptatt av telle fingre, trste Torben som storgrt, og se om hun pustet. Hun var ren og pen, og ikke det blodbadet jeg hadde sett for meg at jeg fikk p brystet. Og hun var MIN! S utrolig merkelig flelse. Torben takket egentlig nei til klippe navlestrengen, jeg vet ikke helt hvorfor han sa nei - men jeg erklrte at -JO, det skal han. 

Det var helt pussig, for smerten i huha`n var helt borte. Fullstendig borte! 

Jeg ble bedt om hoste litt for at morkaka skulle skli ut, og det gjorde den. Et par host liksom, gudene skal vite at jeg skulle nske det bare var hoste litt nr Maren skulle ut ogs, haha! 

Morkaka ble sjekket, og jeg var sykt fasinert av den. Jeg syns nesten det var litt trist at den n etter endt tjeneste, bare skulle kastes. Tenk at denne ekle kladden har gjort en s utrolig viktig jobb! Og s fikk jeg jaggu lrt bort noe til jordmdrene ogs! Jeg bad de lage en vanlig knute p navlestrengen og dra i begge ender slik at knuten satt hardt liksom. Ogs bad jeg de dra knuten opp og ned langs navlestrengen. Den kan nemlig ikke sette seg fast den knuten der! S lo vi masse mens vi dro navlestreng-knuten opp og ned langs strengen, hahah! Navlestrengen er laget for at det ikke skal vre mulig stoppe gjennomstrmmingen av oksygen, blod og nring, dette hadde jeg nemlig sett p youtube! 

S ble beina ble lagt i de beingreine, for et par pyntesting mtte jo til. Jeg skjnner ikke helt de som skryter s flt av at de ikke fr noen rifter, det er helt normalt mtte f noen pyntesting etter ha fdt noe som har 36 cm i hodeomkrets ut av et hulrom som ikke ndvendigvis opplever denne pkjenningen dagligdags. Faktisk opplever hele 80 prosent av frstegangsfdende f rifter i underetasjen, og 50 prosent av flergangsfdende. Det var aldri egentlig noe ml for meg ikke f rifter der jeg l fdet, jeg tenkte s absolutt ikke p det. Og hvis du lurte, s merket jeg det heller ikke. Det virker som om det liksom er tabu si at man mtte f noen sting etter fdsel, la meg vre den som bryter tabuet og sier at det faktisk er mer normalt f det enn ikke f noen i det hele tatt! De fleste fr jo rifter uten f sting ogs. Og det er virkelig ikke noe vi fdende kvinner br g rundt engste oss over f, selv om jeg spurte med Maren p brystet om det s ut som noen hadde lekt med en kinaputt der nede. Og jeg fikk et njaaa?. som svar. Jeg angrer som fasen p at jeg ikke bad de ta et bilde! Fint ha neste gang Torben syns det er en god id droppe p-pillene.

Det er i ettertid ganske sykt at jeg snn helt uten videre lot en student ta imot Maren p fdestua. Jeg, som er s ekstremt kontrollfrik, lot alts Maria ta svenneprven sin med meg. Det angrer jeg definitivt ikke p, og jeg kunne nok nektet hvis jeg ville - men Maria hadde stlkontroll og sa de helt riktige tingene. Dessuten var det flere tilstede som passet p, s jeg vil anta de hadde bedre kontroll og oversikt enn noengang. 

Takk, Maria. Du, og dine fantastiske kollegaer p Fden i Skien - sammen med resten av den herlige gjengen p Barsel gjorde min fdselsopplevelse til noe helt fantastisk morsomt og minnerikt. Jeg har i ettertid blitt fortalt at det var en helt normal fdsel, og selv om det kanskje ikke fles som et helt normalt dgn for undertegnede og hennes lille familie - s er jeg uendelig glad for at dere gjorde det til en s fantastisk gyal opplevelse som ikke oppleves som normalt for fem flate re!! Det vil komme vinflasker som lovet, tro meg! 

Flg gjerne supporterfrue i barselperm p instagram!

Har du husket lese de andre delene? Del en her , del to er her og del tre finner du her! Det etterhvert s omtalte fdebrevet finner du HER!

 

FDING PGR DEL 3 / JORDMOR ELIN MED LYSTGASS OG VOKSENBLEIER SOM BEHVDES.

Jordmor Elin med lystgassen og voksenbleiene som behvdes. 

(Har du lest del 1 og 2 av fdehistorien "Fding pgr?" Her finner du Prologen , og del 2 - Jordmor Elisabeth med klystret.)

Etter den syke opplevelsen med klystret i forrige episode s var jeg s preppet og klar som jeg kunne bli nr Elin kom inn i rommet. Fine Elin, som hadde en enorm kompetanse det viste seg at jeg kunne lene meg fullstendig tilbake p. Jeg stolte fullt og helt p henne fra frste sekund, og det var penbart at hun kunne sine saker til fingerspissene. Det var Elin som skulle vre jordmor denne natten, og jeg spurte mange ganger om det kom til komme en baby i lpet av vakta hennes. Men hun kunne ikke love noe, og det er jeg glad hun ikke gjorde ogs - for da kunne natten bli veldig lang.

P dette tidspunktet var riene gode og jentene hadde rigget opp lystgassapparatet til meg. Denne ble satt p 50/50 blanding hvis ikke jeg husker helt feil, og selve masken gav meg en veldig god mte puste dykkerteknikken min p, men jeg merket fort at jeg ikke kunne puste hele rien igjennom med den for da s jeg syner p et tidspunkt. S jeg pustet i den noen drag fr rien var p vei og ca 30-40 sekunder inn i rien. Etter det holdt jeg den bare litt utenfor ansiktet, slik at jeg ikke ble s koko at jeg kom til gjre ting jeg ville angre p i ettertid. Og forsvidt kan det forklare et par underlige saker jeg gjorde under tiden jeg fikk lystgass. 

Midt i natten med riene mine og lystgassen fikk jeg det for meg at jeg helst ville vre litt alene. Og det er jo veldig spesielt i en snn situasjon. S jeg beordret Torben til sengs i sykesenga som stod ved siden av og bad han sl av lyset og legge seg til sove. Elin og jeg ble enige om at jeg skulle f ligge herje av riestormen i det mrke rommet, og hun skulle komme innom se etter meg med jevne mellomrom og sjekke fremgangen. Jeg tror dette var den lureste iden Elin og jeg kokte sammen. Elin lusket seg ut, og alt jeg hrte var susingen fra lystgassapparatet og snorkingen fra Torben. 

Mens jeg l der og konsentrerte meg om pustingen, tror jeg faktisk jeg duppet av de f minuttene mellom hver rie. Det var helt pussig. Fra total smertefri til en helvette i kroppen i lpet av 4 sm minutter. Jeg husket at jeg hadde lest i Fotballfrue sin fdehistorie at hun mtte s fryktelig p do en gang i forlpet, og at hun hadde ftt en rie p dass som var helt grusom. Jeg for min del tenkte i min lystgass-rus at DET skulle jeg ikke kaste bort tid p. For dette var en natt med unntakstilstand.

Om det faktisk var lystgassen som fikk meg til ta den noe pussige avgjrelsen i lpet av natten, vites ikke.

Jeg var nemlig utstyrt med voksenbleie der jeg l p siden og peste i lystgassmaska. Tanken p reise meg opp og hpe at jeg rakk frem til do i tide, det var fullstendig uaktuelt kaste bort kalorier p slikt. Jeg ville ikke avbryte den gode steamen jeg var i med et toalettbesk. Jeg flte at jeg hadde s kontroll der jeg l at jeg bare kunne la det st til. S ja, jeg var s lat at jeg tissa meg ut i fdesenga. Husker jeg flte litt p skammen, men brydde meg egentlig veldig lite. Da Elin kom inn for sjekke hvordan det gikk med meg, hvisket jeg til henne som et lite barn?-"Elin?jeg har tissa meg ut i bleia mi. Elin tok det veldig fint, sikkert ikke frste gangen dette skjer?! Jeg flte meg som en gigantbaby der jeg l og Elin skiftet voksenbleie p meg. 

Bde jeg og Elin ville se litt kjappere resultater. Jeg hadde hatt rier i mange timer uten at det hadde pnet seg voldsomt og nevneverdig og jeg var p dette tidspunktet veldig sliten. Jeg slet mellom ha lyst til sove og lyst til bli ferdig med dette. Vi var kommet akkurat s langt at kroppen ikke ville slappe av, s vi jazzet opp et stativ med rie-drypp som skulle f enda mer fart p riene mine. Jeg tok jo riene greit, og siden kroppen min ikke klarte jazze opp riene selv s trengte den litt kunstig hjelp til det. Jeg var forberedt p smertehelvette, men med pustingen min gikk det urovekkende bra! (Faktisk s bra at Torben ble litt sjokkert, han hadde vel trodd excorsisten dukket opp p dette stadiet, men den gang ei!)

Jeg er litt usikker p tidspunkter her, men jeg er ganske sikker p at det var snn ca p dette tidspunktet den pene anestesi-legen kom inn. Som bestilt! Jeg var s rusa p lystgass og utmattelse at jeg hele tiden sa til den pene anestesilegen at hun var s sykt pen og at jeg var sikker p at jeg hadde sett henne fr. (Torben konkluderte med at hun lignet veldig p en lege Torben hadde hatt et r tidligere, i forbindelse med amputasjonen av fingeren hans..) Men det var ikke henne alts, men jeg ngget hele tiden om hvor pen hun var og hvor snill hun var som skulle sette epidural p meg. Man fkker ikke med humret til noen som har kontroll p smertelindring ass, memo til alle fdende! Jeg ble s uendelig glad for at alt var preppet og klart, det var ingen som nektet meg noe smertestilllende og alt gikk p skinner akkurat som jeg hadde planlagt i fdebrevet og i huet mitt! Frst lokalbedvelse (kjente ingenting) og s selve epiduralen inn i ryggmargen - kjente ingenting da heller. Jeg har jo hrt skrekkhistorier om dette, men jeg merket ingenting! Var jeg sykt god p smertetakling eller var det flaks?! Torben og jeg konkluderte med at anestesilegen var bde pen og flink. Husket jeg gi henne en klem etterp?

S syns jeg riene dabbet av, hvilket de ogs gjorde -  og vi fyrte opp riedryppet igjen. Samme smerten som tidligere, men n var liksom toppene av den flatet bittelitt ut. Jeg hadde fremdeles fine, gode pauser i mellom, takk gud for det! Jeg kunne kjenne at ungen var p vei ut av kroppen min, men at hun stagnerte litt innerst i tisselura mi. Merkelig flelse. Hadde ingen trykketrang som folk snakker om heller. Hun bare l der banket hodet i bekkenet mitt, stakkars.

Deretter var det frem med heklenla, for vannet skulle taes. Det kom ikke mye vann, jeg hadde forberedt meg p en ballong som sprakk inni meg - men det var ikke rare greiene. Merket det egentlig ikke?!  Det var fin farge p vannet, s ingen tegn til bekymring. Eneste bekymringen vi hadde var at pulsen til Maren gikk veldig ned nr jeg hadde rier, men den tok seg opp i riepausene og ble normal igjen frem til neste rie. S egentlig ingen bekymring s lenge jeg hadde Elin til passe p, og en lege som ramlet innom og gav oppdateringer fra overvkningen hennes p kontoret sitt. Jeg flte p det tidspunktet at jeg egentlig stolte mer p Elin siden hun var der hele tiden og forklarte meg hvordan det l ann hele tiden, jeg klarte liksom ikke forholde meg til en lege som kun stakk hodet innom og gav beskjeder. (Sorry doktor! Jeg vet jeg ikke skal kimse av den lange utdannelsen din, og den er garantert ikke bortkastet - men det var Elin som hadde regien, og jeg ville bare klamre meg til henne p det tidspunktet!) Legen fikk forvrig hovedrollen p et senere tidspunkt, men det kommer jeg tilbake til?.!

Jeg ville s gjerne opp og st litt, faktisk gikk det opp for meg at det n var noen timer siden jeg tisset i voksenbleia ogs. Kanskje jeg kunne tatt meg en tur p do n? Men med epidural s merker man ikke at man m p do og jeg hadde ikke noe katter?.! S jeg kavet meg opp for sitte litt i en riepause og det bare fosset ut av meg!!! Jeg kastet meg over prekestolen, og Elin kom akkurat kjapt nok (eller ikke..?!) til legge et snt tisselaken p gulvet, og det fortsatte fosse ut. Var det fostervannet? Nope, det var ei full blre jeg hadde null kontroll p! Lukten var nemlig temmelig gjenkjennelig! Torben kunne ikke annet enn le - jeg stod der og bare ropte av full hals -JEG KLARER IKKE STYRE DET!!! mens jeg stod der.

S la jeg meg skamfull ned igjen og ventet p neste rie. N begynte det bli gy igjen, for n hadde jeg ganske stor pning ogs. Tror vi nrmet oss 8 cm p dette tidspunktet, og jeg lot Torben teste lystgassapparatet og prekestolen s han kunne kjenne litt p det.

(Se, jeg koste meg faktisk litt i pausene! Tok en selfie p ca 7-8 cm pning tilogmed!)

Det begynte bli morgenkvisten, og jeg inns at Elin kanskje ikke kom til vre p vakt nr Maren skulle komme til verden. Jeg var livredd for hvem som skulle komme n, for jeg hadde jo hatt s vannvittig flaks med alle damene til n. Jeg spurte Elin om hun kunne love meg at det ved vaktskifte kom noen jeg klikket like godt med, og hun humret litt? For hun visste nok godt hvem som skulle overta vakta etter henne p dette tidspunktet?.! ;-)

Del 4: JORDMOR MARIA - OG LEGEN SOM RASLET MED VAKUMPUMPETANGA. (kommer snart!)

/Supporterfrue i bleie kan du flge p instagram ogs....

 

FDING PGR DEL 2 / Jordmor Elisabeth med klystret.

Kapittel 2 - Jordmor Elisabeth med klystret. 

"Denne lange tuten skal inn i rompa, s bare spre beina og by deg fremover over den lille vasken s fikser jeg resten".

Gleden var enorm da jeg s hvem som tok oss imot dagen etter klokken 09.00 - det var Elisabeth som vi fikk s elsk for da vi hadde en samtaletime p sykehuset noen uker i forkant. Elisabeth visste godt hvordan jeg ville ha det, ikke bare pga samtaletimen vi hadde - men ogs fordi jeg forstod det slik at hun hadde ftt med seg fdebrevet mitt. (?) Mulig jeg tar feil, kan hende hun bare var generelt en sykt god menneskekjenner. Og apropos, menneskekjenner - vi ble jaggu godt kjent i lpet av vakta hennes da det var hun som fikk det refulle klystr-oppdraget p et tidspunkt. Nuvel, kommer tilbake til det!

Jeg skulle settes igang med ballongkateter. For de som da ikke vet hva det er s kjres det opp en ballong i mormunningen min (helt innerst i tisselura) som blir fylt med vann for lage et press mellom hodet p babyen og pningen. (Nr man snakker om pning, s er det pningen heeeelt innerst i huha`en, og har absolutt ikke noe med skjeden gjre, som jeg og veldig mange menn antageligvis tror. Torben ble jo helt forstyrra nr de sa at det var en cm pning for han hadde bevis p at det har vrt noe med litt strre omkrets enn 1 cm der fra tidligere av. S det mtte forklares for oss begge at pningen skjer laaangt der inne, og ikke i fdekanalen for kalle det dt.  S har dere ogs n lrt noe nytt!?) Den ballongen var jo et kapittel for seg forvrig. Selve ballongen s ut som en kort kondom med en liten tutt. Det hang en slange ut at tisselura med en bl hanske i enden. Bl hanske faktisk! Det fltes veldig underlig ha en doktorhanske hengene ut av glufsa, men jeg kunne ikke brydd meg mindre.



Bare s det er sagt, jeg kviet meg veldig for dele dette bildet - men jeg skriver uansett spass beskrivende at jeg tenker at det kan liksom ikke utleveres noe mer enn det jeg gjr p papiret uansett. Slik ser et ballongkateter ut nr det henger p utsiden. En gummislange (som er til "trekke" ballongen litt ut litt etter litt) teipet til lret for f optimalt trekk nedover. Og den hansken fikk jeg egentlig ikke noe svar p hvorfor var der...! 

Ballongen ble satt, og den skal da drives ut av seg selv, tvinge frem en pning for f igang prosessen. Den skal vre der til den faller ut av seg selv eller maksimalt 36 timer. 36 timer!!! BAH! Men riene kom heldigvis kjapt etterp. Elisabeth kom innom og dro litt i slangen til ballongen for lage litt mer drag p den, og mens hun sto der p knrne og dro i gummisnora tenkte jeg p min fantastiske venninne som hadde samme behandlingen for en stund siden da hun skulle fde. Hun var en av de som mtte vente i de laaaange timer p at ballongen skulle komme ut, s mens hun kjedet seg p sykehuset s fikk hun dra ned til en bilbutikk og hente seg ut en ny bil hun hadde sett seg ut. Jeg forstod plutselig hvor gal venninnen min er! 

Jeg syns ikke riene som kom var urovekkende vonde, men jeg hadde ikke teknikken inne p dette tidspunktet, s jeg hang over prekestolen og fikk Torben til telle for meg. Og det var her jeg fikk mitt neste excorsist-yeblikk?! For nr Torben skulle gi meg tiden, s var gangen i det slik:

Jeg: "N begynner det."

Han: (etter 20 sek) "..20 sekunder. " (Alts 20 sekunder inn i rien. Jeg visste at rien varte i ca 60-70 sekunder.

Jeg: "TID!"

Han: "35 sekunder."

"45 sekunder" (osv)

Jeg visste jo at rundt 50 sekunder begynte det avta litt og jeg s mlet i det fjerne. Etter ca 65 sekunder var jeg HELT smertefri i typ 3-4 minutter. Sykt hvordan kroppen jobber?!

Anyway - Excorsisten. Torben brukte nemlig pausene p finne frem en stoppeklokke p mobilen med stor skjerm. Og jeg var jo i min egen lille smerteverden s nr jeg da kom til neste rie s sa jeg som jeg hadde gjort den siste timen: 

Tid!!! 

Jeg fikk ikke noe svar.

"TIDEN!!! skrek jeg til Torben og snudde meg fra den jvla ststolen og s rett p idioten. Han holdt mobilen foran seg og viste skjermen og p den stod det 47 og telte nedover.

Jeg klikket selvsagt RABIAT p han. 

"-Hvorfor i helvette lar du meg se p en skjerm med et tall, det sier meg ingenting din jvla tulling! Hva FAEN er det som feiler deg, ditt forbanna nek????

Det viste seg da at han hadde en nedtelling p den, alts den viste hvor mange sekunder det var igjen til pausen. Men nr man en god stund har gitt med nedtelling ved skrike ut hvor mange sekunder det hadde GTT av rien min, s hadde han p eget idiotiske iniativ endret tellingen til hvor mange sekunder det var IGJEN av rien min. Jeg kunne drept den ndssvake mannen min. At han virkelig turde kdde det til n liksom. Han kryp sammen i stolen sin og skammet seg. Og gikk tilbake til ordinr telling igjen.

Snn i ettertid er det kanskje en rliten sjans for at jeg overreagerte rlite grann. Men det var sykt provoserende der og da.

P dette tidspunktet hadde jeg ikke kommet helt igang med pustingen min, s jeg flte ikke jeg hadde s god kontroll som jeg hpet p. S jeg begynte bruke teknikker jeg har nr jeg dykker teknisk dykking. Da er det viktig at luften jeg bruker blir brukt riktig, og ikke overflatisk. 

Diggresjon: Luft er ekstremt viktig ha kontroll p nr man dykker, hvertfall teknisk dykking der man dykker med helt riktige blandingsgasser som er tilpasset ditt forbruk. Det vil si, begynner du hyperventilere eller bare puste med vre delen av magen s er livet mitt i fare langt der nede p dypet fordi gassen jeg puster ikke blir riktig i forhold til det man har terpet p. (Minner om at dette gjelder teknisk dykking frst og fremst, dykking med vanlig luft er ikke s avansert..!)

Elisabeth-jordmorengelen min kom inn med sitt herlige og behagelige vesen og spurte hvordan det gikk med meg. Snn p dette tidspunktet fikk jeg en veldig voldsom vond rie, vondere enn de andre jeg hadde hatt, og det gav jeg ogs uttrykk for. Det virket som om Elisabeth skjnte hva som var galt, s hun bad meg legge meg ned. Mistanken hennes var helt p sin plass - ballongen var n p vei ut allerede etter noen f timer. 

N begynte det bli morro! N var riene virkelig igang og jeg syns det gikk veldig fint dykkepuste seg igjennom de. Elisabeth spurte meg om ikke jeg hadde lyst til teste ut akupunktur, og hell yeah! - jeg fder ikke s mange ganger i lpet av livet s DET hadde jeg lyst til prve! Hun dyttet i meg noen nler og prvde overbevise Torben om sette noen p han ogs. Jeg syns det var jvlig interessant at mannen som skulle se meg fde de neste timene presterte si at han ikke ville teste en akupunktur-nl i huet fordi han "syntes det hrtes vondt ut. Jeg mtte lukke ynene s jeg slapp tenke mer p hvor utrolig teit jeg syns han var som ikke ville ha en nl i huet. Jvla pyse. Her l jeg og skulle ha et menneske ut at et kroppslig hulrom som til vanlig behandles med respekt og kjrleik. 

Besk p rommet underveis fikk vi ogs! En ihuga Liverpool-supporter som jobbet p barsel som kom innom og gav oss Liverpool-effekter - Torben var i ekstase! Endelig noen han kunne snakke med mer sammenhengene enn to-tre minutter, og jeg m innrmme at jeg syns det var litt deilig hre Janne og Torben kakle i vei om kampoppsetter og fotballresultater mens jeg konsentrerte meg om riene mine. Janne har jeg hatt litt kontakt med i forkant p facebook, s det var kjempestas at hun tok turen innom. Hun s vi mer til resten av oppholdet p sykehuset ogs, Torbens store hydepunkt det, s slapp han diskutere slimpropper og hvilket damebleiemerke jeg foretrakk med meg hele dagen.

Riene tok seg igjen opp og n var selve fdestuen klar for meg. Litt fordi jeg hadde sykt lyst til legge meg i badekar, s de gjorde alt klart for meg der inne istedefor flytte rundt p meg fra rom til rom. Elisabeth tappet i vannet og jeg stoooorkoste meg der jeg satt fastklemt i badekaret og herjet med rier. Jeg flte meg som en hval som desperat prvde komme seg av fangenskap, men det var bare godt at jeg var s brei som jeg var, for jeg var liksom skrudd/klemt fast i badekaret og ble liksom liggende stille og ri av riene? Det m ha sett sykt rart ut. Torben og Elisabeth underholdt meg, og hun fortalte videre gangen i hva som kom til skje videre. Vannet skulle p et tidspunkt taes, lystgassen var rigget opp ved fdesengen og alt l til rette for en kul opplevelse. Helt til min behagelige og rolige jordmor Elisabeth nevner for meg at vi kanskje snart skal tenke p sette klystret og tmme tarmen min?! JA! Det gledet jeg meg jo til, en ny opplevelse p agendaen! Jeg flte nesten at jeg hadde bestilt en snn opplevelsespakke som gav meg nye utfordringer som perler p en snor. Jeg hadde jo bestilt klystr/avfringsmiddel i det i fdebrevet mitt ogs! S kom jeg meg opp av badekaret og flte meg s ren og pen atte, og Elisabeth tok frem surprise-pakka fra hylla si. Ja, det var en surprise-pakke. For jeg har hele tiden trodd det var snakk om stikkpille/romperakett-versjonen av klystr. Det var det ikke. Virkelig ikke. 

Elisabeth, som var i lpet av disse timene blitt til min ekstramamma som tok s godt vare p meg - kom med en slags trakt-lignende sak med en laaang tut. H? Ingen deilig, nett, og glatt romperakket som skal puffes forsiktig inn med kjrlighet, i arslet..?

Elisabeth: Denne lange tuten skal inn i rompa, s bare spre beina og by deg fremover over den lille vasken s fikser jeg resten. Herlige, rlige Elisabeth. Jeg elsket at hun ikke pakket inn noe for meg, akkurat som bestilt. Jeg stilte meg kliss naken opp som en kriminell m stille seg opp nr han skal kroppsvisiteres av politiet i USA. Bortsett fra at jeg tror de har regler i USA p at det ikke er lov til putte ting i rompa p personen som str slik. Jeg stlsatte meg for det som kom. , som jeg tenkte p de intimsperrene jeg vanligvis innehar nr folk spr om de kan putte ting i rompa mi. Jeg pleier jo som regel takke hflig nei til slikt med mindre det er rdvin og stearinlys involvert i settingen. 

Elisabeth: -N er det viktig at du holder denne coctailen av en blanding inne i rompa, selv under rien du snart fr. Du m bare knipe igjen, for den skal virke ca 5 minutter og da m du holde det inne gjennom en av riene dine!

Hvor var Torben? Klok av skade var han rmt fra det lille badrommet. Dette ville han ikke vre vitne til. Pysa.

S pepret Elisabeth meg med trakta og fyrte ls. Frst kom det inn masse luft inn, deretter noe som kjentes ut som lunket vann. Jeg begynte selvsagt le, for det var den sykeste jeg har opplevd. Knip igjen, sa Elisabeth da hun tok ut trakta igjen noen f sekunder senere. Og s stod jeg der da. Naken. Rompa fylt med ca en halv liter vske som skulle godgjre seg i 5 minutter. Og instinktivt hold jeg rompeballene sammen med begge henda. Og s sier Elisabeth de legendariske ordene: 

"Vakta mi er snart over, det er Elin som tar over etter meg n." 

Jeg trodde hun kdda. -Du kan ikke g fra meg n? Er det slik du vil jeg skal huske deg!?"  ropte jeg grtkvalt. "-Det siste du gjr er fylle rva mi med lakserende, ber meg knipe igjen og s bare GR du?! "



Og da kjente jeg en rie p vei. 

Jeg tror jeg p et tidspunkt ropte at jeg ikke klarte holde blandingsmiksen inne, og Elisabeth sa bare rolig: "-M du, s m du. Vi kan spyle gulvet etterp, det gr s fint atte! Jeg har ikke ord for hvor glad jeg var for at Elisabeth tok s lett p alt. Det var som om ingenting av dette var unormalt, at jeg kunne slippe alle hemninger med henne. S jeg bestemte meg for vise henne hvor tff jeg var. S jeg kneip igjen. Og Gudene skal vite at jeg kneip igjen arslet mitt gjennom hele rien med livet som innsats, for jeg ville virkelig ikke at den nye jordmoren skulle starte nattskiftet sitt med spyle en kilo bsj fra baderomsgulvet fra en som ikke klarte knipe igjen.

Elisabeth gikk ikke fra meg. Hun sto i det med meg. Og jaggu klarte jeg holde igjen ogs.

Etter rien kunne jeg endelig slippe ls, og det var helt magisk. Jeg hrte Torben utenfor toalettdra og tenkte at det her var kanskje et av de laveste yeblikkene i vrt samliv. Men hey, gode og onde dager - ikke sant?

Det var s befriende deilig at jeg ropte til Torben utenfor dra; "-Det her M du prve - det er s jvlig digg!" Og det var det! Aldri flt meg s ren noensinne! Jeg m serist f tak i en snn pumpe. Elisabeth bare lo, jeg tipper hun har hrt fdende kvinner si det fr? Enda en ting krysse av p fdebucketlista mi!

Elisabeth sin vakt var over. Frste vinflaska ble lovet bort. (ref. fdebrevet der jeg lovet bort vinflaske til den som gjorde oppholdet p Telemark Sykehus til en fantastisk positiv opplevelse. 

Men dagen til herr og fru Husby-Srensen var enda ikke over. N var det Elin sin tur til ta over strabasene, for klokken var bikket 19.00 den 28.mars 2017 og vaktskifte var et faktum. 

Del 3 kommer kjappere enn du aner her p bloggen. 

Flg gjerne fdesupporterfrue p instagram! <------

OBS: Fding pgr. Del 1 / Prolog

Som f en champagneflaske i rva og deretter fyre av korken der inne. 

OBS - FDING PGR - del 1.

Det er s mye fortelle fra den ohstore opplevelsen at jeg rett og slett har bestemt meg for dele den inn i kapitler som har ftt navn etter mine 3 jordmdre som gjorde denne opplevelsen til det rene standup-showet med latter, grt og ikke minst store penbaringer. (Og enda mer humor. Herregud, s glad jeg ble i jordmorteamet mitt p Sykehuset i Skien - det fltes som om de var hndplukket av meg sjl for anledningen!)

Prolog. Jeg tror tiden er inne, rekker vi en tur innom Kiwi frst?"

(Man skulle kanskje tro at med 9 mneder og 10 dager p overtid hadde gitt oss nok av tid til pakke fdebaggen, men dengang ei. Herr og Fru Husby-Srensen er lik seg selv! ;-) )

Som de fleste vet s var jeg jo veldig p overtid. Den 10`ende dagen p overtid hadde jeg sterke kynnere hele dagen, s vi dro p Bohus for bevege oss litt og Torben kjpte barselgave til meg. P Bohus, ja?! Noen lysestaker jeg hadde siktet meg ut. Denne dama lar seg ikke friste av diamanter, haha! Mot kvelden mtte jeg faktisk stoppe opp nr jeg bevegde meg og kjenne litt etter, for da kom de med 7-8 minutters mellomrom. Litt som en blgende flelse og den pvirket meg til puste p en annen mte enn jeg pleier. Jeg heiv liksom litt etter pusten, men ikke noe hinsides smerter som pvirket pustingen - det var heller en snn flelse man har nr man har drukket litt mye kullsyre?! Jeg sendte Torben i seng, og gikk litt rundt for se om det tok seg opp. Snn i 02-tiden vekket jeg mannen og sa det var ca 6 minutter mellom hver gang, og som stressa mannfolk flest s hev han seg opp og begynte organisere. Ringte fdeavdelingen og forklarte, og de nsket meg mer enn hjertelig velkommen nr det begynte nrme seg 5 minutter mellom hver rie. 

Da vi kom opp i 7-tiden den morgenen hadde liksom smertene gitt seg litt idt vi ankom sykehuset. Jeg syns ikke de var s vonde som jeg hadde sett for meg med 5 minutters mellomrom, men n var vi jo der - s en sjekk var p sin plass uansett. Jeg vagget meg opp mot sykehuset og tenkte p lefsene i fdebaggen som hadde gtt ut p dato, og at jeg ikke maste mer p Torben om at vi mtte innom Kiwi for kjpe flere lefser. P dette tidlige stadiet i fdselshistorien merket jeg meg ogs at det var lett gi Torben skylden for alt vondt, vanskelig og kjipt - s han ble min boksebag hver gang den korte lunta mi tente. (Vi hadde ogs en situasjon p venterommet til fden, som i prinsippet er et venterom for de som skal fde og ikke for beskende. Det har nemlig vrt restriksjoner for besk p fden/barsel den siste uken pga et virus, men jaggu faen var venterommet fullt av beskende som hpet f et glimt av sine kjres arvinger alikevel. Hvilket igjen betydde at den gode sofaen var okkupert at friske, opplagte kvinner og menn - mens jeg som hygravid med rier mtte ta til takke med en pinnestol en lang stund. Det er helt utrolig hvor lite selvinnsikt og forstelse man kan mte hos folk noen ganger, og da jeg stod i drpningen etter ha vrt p do hadde jaggu noen kastet bort jakka mi og tatt plassen min ogs. Takk som faen, liksom. Akkurat idt jeg skulle g fullstendig amok med kjeften min kom heldigvis Torben og loste den frdende, sinte gravide ut p en liten vandretur.  Da vi kom tilbake til ventevrelset satt hele gjengen med sin medbrakte mat og hadde laget frokostbord med all mulige utenlandske krydderblandinger p det lille venterommet. Jeg angrer veldig p at jeg ikke skrek ut at Dette er venterom for oss som skal inn p fden, og ikke for beskende som uansett ikke har lov til komme inn p avdelingen - DRA HJEM!!!!. Men for (sykehus)fredens skyld s holdt jeg kjeft. S jeg skjelte ut Torben istede. Hahahah! 

S var det tid for underskelse!

Den sjekken (fistingen som Torben s flott kaller det) gr ut p at du fr en hnd i dselura og deretter spretter det ut en finger inn helt bakerst i jentetissa for sjekke mormunnpningen. Helt serist - jvlig vondt! Som f en champagneflaske i rva og deretter fyre av korken der inne. Tilbakemeldingen fra fiste-dama var dessverre nedslende. Det kunne virke som riene jeg hadde bare var med p modne litt, og at ting ikke akkurat pnet seg nevneverdig. Jeg ble litt skuffa, hadde jo egentlig hpet at jeg kunne fde uten bli satt igang med preparater senere den dagen. Vi ble enige om ta overtidskontrollen der siden vi allerede var p plass, og skulle egentlig ha time senere den dagen i nabobyen.

Etter underskelsen gav riene seg dessverre. Jeg spurte hun som underskte meg om hun ville strippe, og Torben gjorde forventningsfulle yne. Jeg mtte forklare for han at det strippe betyr "rote litt rundt der inne for grafse igang noe!" Han syns med ett det ikke hrtes s sexy ut at en pen dame i hvit uniform skulle strippe. Det ble ikke noe stripping, men heller en ultralyd for sjekke at alt var ok med babbsen i magen. 

Jeg var allerede sliten etter ha dgna til ingen nytte og lei meg over at det n kunne kanskje bli enda et dgn til i smerter uten svn hvis det ble slik at jeg skulle settes igang samme dagen eller evt mttet vente til dagen etter. To dgn uten svn lover ikke godt som oppvarming til et fremtidig fdselsmarathon?! Men vi ble enige om at det beste var reise hjem og f syslet med vre ting frem til skikkelig igangsettelse den 11. dagen. Da vi kom hjem spiste vi pizza, paracet, s p tv og la oss, vel vitende om at morgenen etter skulle vi faktisk dra til fdeavdelingen og ikke dra hjem igjen uten en babbis i bagasjen? Jeg sov merkelig nok utrolig godt den natten og drmte om Tommy Steine. (!)

Kapittel 2: Elisabeth: "Vil du ha noe? Saft? Lefse? Klystr?"

er rett rundt hjrnet.

Flg fdesupporterfrue p instagram om du vil!



Blogglisten