hits

april 2018

💥 Basarhelg! 💥

Fiflate. Jeg var p basar i helgen og koste meg med godtfolk - bde kjente og ukjente. Den sedvanlige hangoveren man ofte opplever etter en basar-tur var selvsagt p plass sndag morgen, men til forskjell fra mitt tidligere liv som barnls og sndagssofasliter, s mtte jeg FAKE at jeg sov som en stein da Maren kvitret til i 08-draget. Jeg l muuuuuuusestille og hpet at han ved siden av kanskje trodde jeg var gjenglemt p er nachspiel eller noe, og kunne omsider trekke pusten da han huffet seg ut av senga for hente M.

Det er et par ting som er hellig for meg, og en av de tingene er se p serier om morgenen i bakrusens grep. S det gjorde jeg. Og passet selvsagt p at jeg ikke var ute av senga fr M skulle ha sin daglige 3-timers dupp. Jeg benyttet da anledningen til dra kroppen min ut p sofaen, kun avbrutt av en tur i dusjen og en sveip innom kjleskapet.

Men alts - en srt trengt og virkelig koselig kveld ble det i gr, med de fine og dype samtalene (Jeg eeeeelsker Irish Coffee ass!!! og den sedvanlige 00.30-samtalen: "Du Line, selv om jeg ikke kjenner deg s godt s er jeg utroooolig glad i deg ass.") Pussig hvordan et par l og klokka fr frem flelsene i samtalene. Jeg for min del elsker bde mennesker og irish coffe, s jeg hadde det som plomma i egget der jeg ass - klager ikke!

Sndagen gikk forholdsvis greit, for etter et kjapt regnestykke s kom jeg frem til at jeg faktisk kun fikk i meg 4-5 halvlitere og en irish coffe fordelt p noen timer. S jeg inns kjapt at hodet ikke ndvendigvis trengte fles som en hjelm, at at kroppen kanskje bare var innstilt p vre i bakrus uten ndvendigvis vre det. S da kom jeg meg opp og ut for se p vrsola. Og rakk noen timer fr det jaggu var kveld igjen..! 

Idag vknet jeg med et rdt ye. Gotta love it! Snn herlig linse-ye man fr nr man har vrt lat og ikke pilla ut linsene for kvelden - det er s jvlig dumt. Og nei, jeg lrer aldri. S med solbriller p satt jeg p kontoret mitt idag og prvde fokusere.

Det er bare et problem:

Jeg ser ut som noe 1982 har spydd ut.  🐽
Raybans, hvit dressjakke og sort forvrig. Og gullkjede i halsen.
Alts - ser jeg meg ikke i speilet fr jeg tar turen utenfor Baldersvei liksom?

For gi dere et bilde p mitt lille "pink eye" s knaller jeg til med dette lekre bildet:

Det er s SYKT vondt!

Jepp, har ftt medisiner. 

Nope, det har ikke hjulpet enn, for jeg m fremdeles ha p meg linsene mine og de gnager p den sre hornhinnen min. 

/Supporterfrue Line Victoria

 

I min nye rolle som alenemamma har jeg bare en ting si...

FY FADER!


Jeg har ftt en rliten smak p hvordan livet hadde vrt som alenemamma denne uka. Jeg har ftt en ny respekt for damene som sjonglerer barn (gjerne flertall) med barnepass, barnehage, kjring til/fra, mating, handling, bading, leking, soving, trilletur, egentid -  krydret med svnlse netter og fulle arbeidsdager. 

Makan!

Jeg er glad jeg ikke fikk barn alene. For selv om jeg har barn som sover gjennom natta, er (litt i overkant) tillitsfull til en relativt ukjent nabopappa i pappaperm som har sagt seg villig til ha barnehage hjemme i stua si, og i tillegg et arsenal av folk rundt meg som stiller opp p litt under 3,5 minutt - s skal jeg vel innrmme at jeg har hatt litt styre med denne uka som Torben har vrt i Liverpool. 

Det starter faktisk allerede nr jeg vkner! For de siste mnedene med Torben i pappaperm s har jeg bare latt begge sove nr jeg drar p jobb klokken 08.00. Det vil si at jeg har hele morgenkvisten for meg selv, lese aviser, drikke kaffe og sminke meg.

Som alenemamma gjorde jeg nyaktig det samme som jeg har gjort, helt til jeg str der med jakka p og bilnkkelen i hnda og plutselig oppdager?:

EY, jeg har visst barn, jeg!

S da hadde jeg ganske nyaktig 12 minutter p meg p vekke Maren, skifte bleie og snt, finne klrne hennes, gi frokost, pakke baggen hennes, p med sko og lue (rett skal vre rett, glemte lua) og ut i bilen med en mac, unge, stellebag og en mobil som begynte kvikne til. 

Maren ble egentlig slengt litt snn oppi armene til supernabopappa med bare EN viktig beskjed: "Hun har ikke bsja enn.
Hun er som sagt verdens mest tillitsfulle unge, behandles hun pent av deg s ser hun ikke noen grunn til ikke legge sin elsk p deg i lpet av noen brkdels sekunder. 

Jeg fikk bilet meg avgrde til jobb, og spratt inn p kontoret i Grevens tid til f med meg siste updates. 

Arbeidsdagen er n en ting, men passe tiden for plukke opp Maren p hjemveien er vanskelig for en som Torben mener konsekvent ikke klarer forholde se til tidspunkter. Skal si meg enig i han dog, og denne uken har ikke klokka vrt p mitt lag, for si det snn! Ramlet inn dra hos nabopappaen, og finner ungen min i fullt firsprang over gulvet. Hun ser meg, smiler og ler - og gr bort til nabopappaen og holder rundt beinet hans mens hun ser p meg med et lurt smil. Ass, what? Jepp - ungen min foretrekker nabopappa fremfor mamsen sin.

Jeg fikk pakket sammen ungen min med beskjed fra nabopappa om at "det neste gang kanskje kunne vre en id pakke litt mer ndvendige saker hun faktisk trengte..?  For jada, jeg hadde glemt bde ekstra skift, bleier, deler av drikkekoppen hennes, og jeg glemte legge igjen telefonnummeret mitt (Null stress ass - kona hans har det, s det hadde ikke vrt noen biggie liksom, men dog) 

Deretter turer vi hjem for litt etterlengtet kos og lek og en powernap i bingen:

...fr jeg plutselig kommer p at jeg har takket ja til en middagsavtale i Porsgrunn og m atter engang pakke baggen hennes. Og to sekunder fr avreise kjenner jeg den mistenkelige lukten av brunt bleiefyll, og jeg ser p klokken at jeg skal vre RIMELIG kjapp med bleieskift for kunne rekke middagsavtalen i noenlunde tid uten f bsj i hret. S med kirurgisk presisjon pirker jeg av kode: BRUN, samtidig som jeg ringer for si jeg blir litt forsinket, s forsvinner en mysommelig enhnds-pakket bleie ned i bleiebtta.

Ungen blir s stappet inn i bilen (fremdeles uten lue) og jeg kommer p at jeg er tom for melk og brd - s et kjapt stopp p butikken fr middagsavtalen er hyst ndvendig. Kan man la Maren sitte i bilen pludre mens mor fikser det kjapt? Nope, sier mammapolitiet og jeg m bre den n litt frusterte diktatoren inn i butikken p jakt etter brd som m i brdskjrermaskinen og 3 liter H-melk, men oppdager plutselig at jeg BURDE tatt en snn handlevogn, men det gjorde jeg alts ikke. 

Jeg lar Maren g rundt selv og forville seg bort i reolene mens jeg durer rundt med oppskjrt kneip og tre liter melk p sken etter min 13 mneder gamle kid som elsker andre mennesker og gjerne blir med de hjem om hun fr sjansen - og DER finner jeg henne ved frysedisken der hun str sleiker p det kalde vinduet. Er du trst, kanskje? og hun ser p meg med ynene sine som ber instendig om litt melk som en trrfisk i Sahara.

Jeg kommer med ett p at de nyvaskene drikkekoppene hennes fremdeles str p benken hjemme, og strener bort til hylla for kjpe en ny, og vel ute av butikken mikser jeg en drink av melk i flaske i baksetet p bilen til tonene av en jvlig trst unge - og akkurat da merker jeg fort at stressnivet til nd kunne vrt et PAR hakk lavere for bevare hodet kaldt.

Nuvel, tilbake bak rattet og min eneste barnesang jeg kan gr p repeat. Hode, skulder, kne og t, kne og t, synger gauler jeg for Maren i baksetet mens jeg hrer heftige klask taktfast nr hun treffer hodet sitt med flate hender nr hun har kommet til ordene hode og kinn og klappe p, etterfulgt av litt sutring fordi hun rett og slett oppdager at klaskene er litt i overkant entusiastiske. 

Parkerer i oppkjrselen til middagsavtalen og lar Maren underholdes av en ganske stor og gammel katt mens jeg hiver meg over tacoen som str p bordet. Mens dette pgr har Maren oppdaget livretten p bordet, og tallerkner med ost, mais og guacamole flyr veggimellom. Min middagsavtale kan blygt fortelle at han har hatt storrengjring den samme dagen, jeg tar hintet og legger meg p gulvet for demonstrere med en klut flyvende over parketten for ta unna vrste gulv-tacobonansaen. Han burde egentlig visst, for han er trebarnsfar sjl, men penbart glemt at all mat som blir gitt en ettring ikke forsvinner inn i det store hullet mitt i fleisen men p gulvet. S fikk hun tak i et glass sukkerholdig brus ogs, og da er jaggu helvette ls. 

Vi rekker bde lek, kaffe, kake, mer lek og prat fr jeg merker p Maren at hun har mitt lynne nr det kommer til perioden rett fr man m g legge seg til lading. Jeg brer diktatoren ut i bilen uten lue, stropper henne fast og BM - der sovnet hun. Rasker sammen tingene mine i en hndsveip, kaster ut beskjed gjennom den halvpne bilruta og delvis med bilen i revers (og fart) at alt jeg har glemt har jeg uansett dobbelt opp av hjemme, og unngr ved et ndskrik den store, gamle katten deres som har lagt seg i dagens siste solstrler p grsplassen. (TAKK FOR RYGGEKAMERA!!!!)

Vel hjemme konkluderer jeg med at vi kan st over badingen for denne gang, og snupp kaster seg over grt og fr gledestrer nr kosepleddet kommer frem. Etter ca 30 sekunder med to lange mmmmm-lyder s ser hun mrket i det fjerne og vinker med hnda for si takk for idag, god natt fr det hvite i ynene hennes kommer til syne. 

?og jeg?

Jeg blir liggende p sofaen med kidden p meg ei god stund sjl, for hente meg inn litt krefter fr jeg vet jeg m gjyve ls p bde oppvask, stvsuging, klesvask og bleiebttetmming. Og s rekker jeg takke hyere makter for at dette ikke er en helt vanlig dag for meg. Det gir meg perspektiver! Fy fader, alenemammaer og alenepappaer burde ftt en medalje!

Sndagssysselerier og tanker.

Ass, hvordan gr det egentlig?

Du, jeg har pdratt meg en forkjlelse som ikke ligner grisen! Jeg hoster opp nyrene (eller kan det vre deler av blindtarmen som dukker opp i hostepapiret noen ganger ogs egentlig) og det brenner hele veien nedover ned til knrne fles det som. I tillegg tett i nesa, tett i ra og tett i huet generelt, s dette hadde jeg riktignok ikke kalkulert med. Kroppen er slow-mo og jeg likes. Ja, ogs den mrke wiskey-stemmen da. Skremmer livskiten ut av ungen min stakkars. Men snn utover det? Nja, det gr greit. Jeg mtte til Oslo tildigere denne uken, og jeg m innrmme at jeg nok egentlig burde holdt senga i strre grad enn jeg gjorde - men jeg hadde render som ikke kunne flyttes p. (Som ikke var jobbrelatert, s da kunne jeg ikke utsette eller droppe det..) Uansett s forsker jeg etter beste evne holde hodet over vannet, og jeg har funnet ut at jeg uansett ikke orker mer enn jeg klarer, s fr jeg bare innrette meg etter det. 

Om jeg plutselig har blitt himla politisk aktiv eller noe?

Nah, regner med at det hentydes til mitt engasjement for barselomsorgen. Jeg skal innrmme at jeg vet fint lite om politikk - men at jeg engasjerer meg der jeg ser at det trengs en stemme syns jeg er viktig. Nr det er sagt s har jeg den siste tiden ftt enormt med meldinger om saker lesere og flgere mener jeg br engasjere meg i, og det er ingen tvil om at jeg kunne hatt kronikker/blogginnlegg og debatter i massevis om jeg hadde satset p et slikt type engasjement. Men jeg har ingen plan om mene veldig mye om alt for yeblikket, det er hjertesakene mine som fr mitt fokus, og jeg har dessverre ikke anledning til ta s mange andre kamper fremover. Men fortsett veldig gjerne tipse meg, for det er jo slik jeg holder meg oppdatert i samfunnet!

Du, hvordan gr det med trening og kostholdsendringen? 

Bah. Jeg har vel ikke hatt det strste engasjementet for kroppen min de siste ukene, s kanskje ikke s rart den tar igjen med bli hinsides sykdomsbefengt denne uka?! Kanskje dra p meg den legendariske Stathelle Sharks-trya mi som jeg har mottatt denne uken!? (Fullverdig medlem, men med bare EN trening bak seg da...!)

Du m f flere bilder i innleggene dine, sa folk!

Ja, det er jeg helt enig i. Jeg har et flott og fancy kamera liggende, men har ikke vrt god p bruke det. Blir ofte for enkelt bruke mobiltelefonen. Nr man har et fancy kamera s blir bildene s SYKT detaljerte, og mine kunnskaper i redigering er heller labre, s det ender med at pizzafleis og kviseguri fr hovedrollen p bildene. Nr det er sagt s er jeg ikke akkurat personen som har for vane pynte p sannheten da, s here it goes:

Jeg trooor vi kan se over hovedrsaken til min sykdomsbefengte uke. Solskinn som lurer deg til tro at det er varmere enn det faktisk er, og pen hals. Not a winner. 

Og bildet over har jeg ftt rtiprti ganger p face, melding, snap, insta.... Men vit at jeg ler likegodt hver eneste gang! Apropos kort liggetid i barselomsorgen, liksom!

Mine to-do`s den kommende uken:

🚩Holde meg oppegende p to bein, og la vr holde nysen inne nr den kommer. Sakte men sikkert kutte ned p nesesprayen og smertestillende. 

🚩Starte motoren p bten for dobbeltsjekke at alt er ok etter vinteren. (Srt sette p lista kanskje, men det er forhpentligvis med p gi meg ro i sjela. Den bten m snart ut p sjen og ikke bli stende i hagen frem til fellesferien slik som sist!)

🚩Prve f brukt kameraet mitt mer flittig og faktisk legge ut bilder. 

(Og, midt i innlegget mitt n fikk jeg nden over meg)

Her er mitt ikke s stvfrie hjem, representert med et bilde av vr hvite (!!! Burde ikke vrt lov ha hvit trapp nr man ikke har stv p hjernen!) trapp som ikke har sett snurten av stvsugeren p en stund... 

Ei litta selfie i speilet i gangen har man alltids tid til....Legg merke til hvor skittent speilet er...!

Prosjektet under -  jeg skal overlate dette til tante Gro med pinnene! Og som seg hr og br er jeg selvsagt sykt seint ute som vanlig. Strikket Vestfoldbunad til Maren, det er s stas!

...og ja, nei ass - her er det BOMBA dgnet rundt, s dette ser faktisk ut som det pleier her hjemme. Med andre ord er dette et slags glansbilde, for noenganger er det yougurt og grt opp etter den hvite veggen p andre siden der. 

Bildet under var egentlig et bilde jeg tok for teste lyssettingen, men som du ser s syns jeg det representerer godt hvordan livet som smbarnsmor er for tiden. En hy hel, en bleie (ubrukt) og et telefonrr (!) slengende rundt. Livet ass. Gotta love it!

Nei, p tide komme meg ut av bloggbobla og ta fatt p litt husarbeid. Jeg mener det faktisk!

🍕 Flg Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus 

 

 

La oss snakke om silikonpupper.

Puppene mine. Brda. Muggene. Jugsa. Ballongene. Kanukasene. 

Mine fine, store pupper som dukket opp over natten da jeg var 13 r og full av humrsvingninger og hormoner. Noen ganger pakket inn i en grell adidasjoggedress (det var sykt hipt skal du vite) og andre ganger gjemt under en spagettistroppa magetopp som overlot lite til fantasien. De ble strre og strre, og fikk masse fokus fra like hormonelle gutter i tenrene. Puppene som gjorde at ogs -jeg- ble bittelitt poppis i ungdomstiden. Bittelitt. Gikk fort over dog.

Dette innlegget har jeg postet fr. Men jeg bde tror og hper det br snakkes om, igjen og igjen og igjen. For n er det 10 r siden jeg fikk det for meg at det var en god id ta silikon, og nyaktig 1 r siden jeg inns hvor jvlig dum jeg hadde vrt. (Egentlig visste jeg hvor dumt det var p et mye tidligere staie ass, men det var for et r siden jeg inns hva slags kjipe og lite gjennomtenkte flger det valget fikk for meg.

Puppene mine har endret strrelse hele mitt liv. Da jeg gikk opp i vekt endret de seg og de endret seg enda mer da jeg sulteslanket meg i begynnelsen av 20-rene. Da ble det lefser. Tomme sokker. De pekte nedover. Tyngdekraften tvang meg til aldri kunne kunne vre fortrolig med  g uten bh. Den gangen var det min strste sorg at puppene p en s sulteslanket kropp ikke stod i stil til alt arbeidet jeg hadde gjort med resten av kroppen ved g ned i vekt. Puppene struttet ikke naturlig lenger, og jeg hadde dessverre penger nok p kontoen til kjpe meg en quick fix. Kjpe meg litt stolthet. Kjpe meg en justering. Kjpe meg noe som bare gav ytterligere nring til et forvridd selvbilde.

S jeg gjorde det jeg antageligvis kommer til bruke resten av livet mitt p angre p. Jeg var s dum at jeg la inn silikon i de fremdeles store, men relativt tomme og nedadpekende puppene mine. De ble riktignok kjempe fine etter operasjonen. Og de var dyre. Og apropos dyre, det ble en dyrekjpt erfaring, viste det seg i senere tid. De kom til kanskje koste meg mer enn bare pengene. De var bare flotte i noen f r. For nr jeg kom p bedre tanker hva gjelder kosthold, s kom ogs de tapte kiloene tilbake p kroppen. Da endret puppene endret seg ogs. Igjen. Fra store til enorme. Tunge. Passet egentlig veldig drlig til resten av kroppen, for n tok puppene mye mer fokus enn jeg noengang kunne sett for meg. Ingen visste egentlig at det var silikon i de. Jeg hadde jo alltid hatt store pupper. Og n enda strre. Ikke snne falske struttepupper som glamourmodellene hadde, for den evinnelige tyngdekrafta tvang dem i feil retning. Normal retning fr man vel si. Ingen bh`er, bikinier eller klr var pent p kroppen med de tunge puppene. Jeg arvet farmors gamle bh`er, for de hadde brede stropper og god sttte. Og ja, de S ut som noe besteforeldre kjper til seg selv. Hudfarget. Komfortable. Ikke spesielt sexye. 

En dag for f r siden oppdager jeg en kul i hyre bryst. Ikke en kul som var i forbindelse med silikonen. En litt knudrete fy-sak som tok fra meg nattesvnen. Jeg lovet p tro re at jeg n skulle prve ta vare p kroppen min, mens jeg googlet brystkreft og s bilder av kvinner som har mttet fjerne brystene fra kroppen sin. Helsevesenet konkluderte noen uker senere at kulen ikke var ondartet. Puppene mine fikk en ny sjans, flte jeg. Jeg ble plutselig stolt igjen av mine digre sekker av noen kladdeiser der under genseren og farmors gamle BH. 

S forandrer kroppen seg vektmessig for andre gang i lpet av livet i starten av 30-rene. Jeg begynner p livsstilskurs og fr smaken p trening. Jeg gr masse ned i vekt den p den sunne mten! Puppene har n ftt kjrt seg skikkelig igjen og peker ikke oppover med mindre jeg str p huet. 

Brudekjolen var nydelig, for jeg stappet puppene nedi og hadde en kledelig overdel over. Nr jeg trente var puppene i veien. Og ingen treningsty-sett selges med strrelse 38 i underdel og 44 i overdel. Ikke underty heller. Eller bikinier. Jeg var ikke lenger rak i ryggen, jeg var krokyd som flge av tunge bryster. To, noenganger tre, trange treningstopper mtte hjelpe meg holde stellet p plass. Lping? Nei, da fikk jeg to store blveis. 

S ble kroppen gravid da. For tredje gang i livet skal kroppen igjen endre fasong. Og n skulle puppene f sin viktigste hovedrolle i musikalen "Livet". Det skulle bli matfat. Kan man amme med silikon? Har jeg delagt muligheten til kunne gi mitt eget barn mat? Har min idiotiske og ekstreme selvopptatthet i 20-rene delagt for meg?

Puppene vokste i takt med resten av kroppen under graviditeten. Jeg googlet, skte og sendte meldinger til venninner med silikon som hadde ftt barn. Kan man amme med silikon? Noen svar var nedslende. Melkeganger var kuttet av, andre slet med lagringskapasiteten. Noen slet med komme igang med selve ammingen og gav opp etetrhvert. Andre gikk rett p morsmelkerstatnng og flaske for skne seg selv trbbelet. Andre klarte seg helt fint og merket ikke noe forskjell.

Jeg var (er!) aldri redd for at selve ammingen delegger formen p puppene mine. Jeg er nok stygt redd min egen egoisme i 20-rene har delagt de allerede. At jeg kunne vre s dum at jeg betalte i dyre dommer for delegge og legge meg under skalpell og tukle med naturen. Jeg latet som jeg ikke brydde meg om jeg fikk ammet eller ikke. Jeg lata som jeg syns det var helt greit f flaskebarn som fikk morsmelkestratning nr de som visste spurte. Ikke noe galt med de som flasker opp barna sine, s definitivt ikke - kan man ikke, eller vil man ikke amme, s er det en avgjrelse som er opp til mammaen selv. Men her var ikke sprsmlet om jeg ville amme, for det ville jeg - men jeg var s redd for at jeg hadde latt forfengeligheten min rde s sterkt at jeg hadde delagt noe fint jeg kunne bidra med for barnet mitt! Den ene jvla tingen jeg visste jeg egentlig burde kunne klare med glans, den absolutte hydaren og hovedoppgaven til puppene mine - den eneste grunnen til at vi kvinner i det hele tatt har ftt utdelt bryster - kunne de levere til forventningene etter alt jeg har pint de igjennom?!

Et par uker fr fdselen oppdager jeg plutselig.. RMELK! DET KOMMER RMELK UT AV PUPPENE MINE!! (Det er gult, og som regel bare noen f drper) Jeg grt. herregud som jeg grt der jeg satt i badekaret og klemte ut noen drper rmelk. De fine, store, delagte, sprengte, hengete, biopsi-poka puppene mine har taklet mange rs rovdrift. Men de viser antydning til fungere enn! De LEVERER!

Resten er som dere har lest fra tidligere, historie. Jeg ammet som normalt, med noen f hjelpemidler for f topp produksjon riktignok. Bde medisiner, pumper og mitt entorage av lege og helsesster fikk kjrt seg av maset mitt. Redningen ble tidvis bruk av en handicap-pupp som du kan lese om HER. et skalt hjelpebryst. Det tok forvrig tre dager etter fdsel fr melkeproduksjonen min kom igang. Tre fryktelig lange dager med intensiv amming, klemming, pumping, melking og trer og barneskrik. Det endte med at jeg mtte ty til spesielle tiltak, som du kan lese om her. 

Det er ikke -jeg- som kan ta kred for at ammingen fungerer. Det er de stakkars, fine puppene mine. h, som jeg har herjet og kddet det til, og s overrasker de meg med gi meg en enorm glede i kunne mate en liten arving med min egen kropp. Det er forvrig ingen grunn til tro at brystopererte kvinner ikke kan f til ammingen, det er stor sjans for at man fr det helt fint til som med andre ikke-opererte kvinner. Men om jeg ikke hadde ftt det til og det var silikonens/operasjonens skyld, s hadde jeg blitt veldig lei meg over den idiotiske avgjrelsen jeg gjorde for mange r siden. 

Jeg har forvrig aldri skrevet eller innrmmet offentlig tidligere at jeg har silikonimplantater. Det er nemlig ikke noe jeg har vrt stolt av. Denne innrmmelsen kommer som et hp om at man tenker seg nye om hvis man nsker fikse p puppene i ung alder (jeg var faktisk 25 r) fr man fr barn. Da jeg gjorde det var ikke tanken min i nrheten av se for meg at de en gang skulle gi nring og mat til et fremtidig barn. Jeg var bare opptatt av hvordan jeg s ut naken og hvordan kjolen satt p kroppen. Og hvor mange fikk gleden av se de dyre puppene mine egentlig? Svrt f. De f som har ftt se brda mine tror jeg helt oppriktig jeg kan innrmme gav faen i hvilken retning puppene mine pekte. Jeg skal gi dem den kred`en. Hadde jeg mtt en mann som var like opptatt av det, som jeg var den gangen, hadde han ikke vrt noe spare p uansett. Jeg har med andre ord ikke vrt sammen med en mann som har vrt like forfengelig som meg selv. 

Jeg gjr det for min egen del og egen selvflelse! sier folk nr de skal forsvare at de gjr en brystoperasjon som verken livsviktig eller mer kosmetisk enn at man nsker de strre eller penere eller mer struttende. Jeg kan vre rlig: Jeg gjorde det KUN for min egen del, h herregud s egoistisk jeg var! Det innrmmer jeg gjerne! Ikke bare har jeg kjpt meg en falsk selvflelse, men jeg har jaggu kjpt meg et problem. Kjre vene, jeg skulle nske jeg ventet med legge meg under kniven til jeg hadde ftt litt mer vett og fornuft banket opp i skallen. Og du - selvsagt skal du f lov til ta silikon p 18-rsdagen om det er det du vil, men det er lov tenke litt fremover ogs -  kanskje snakke med noen som har gjort det og angret, for se litt flere sider av saken?

Nr tiden er inne og jeg er bestemt p ikke f flere barn, nsker jeg fjerne disse to fremmede plastikkposene bak huden min p frontpanelet mitt. Og du - puppene mine kommer ikke til bli spesielt penere av fjerne silikonen, det er vi alle enige om - men de er hvertfall mine igjen. Og tmt for fremmedlegemer. Jeg tror puppene mine kommer til takke meg. Da kan de pensjoneres med stil! 

I dag er jeg veldig stolt av puppene mine. Ikke for hvordan de ser ut, men for hva oppgaven deres er og hva de har ftt til. For hovedoppgaven var ikke strutte og lage symmetrisk og perfekt bul under genseren eller kjolen. De er der faktisk for en veldig hyggelig grunn og jeg hper alle som har lyst til amme fr muligheten til oppleve det!

(Til de jeg vet kommer til sprre meg s tar jeg kortversjonen: Jeg var 25 r, jeg gjorde det p en anerkjent klinikk, prisen er hemmelig og det ble lagt inn noen hundre gram med hyprofil for f puppene litt opp fra bakken de f rene DET varte. Og ja - jeg angrer. Andre medisinske sprsml om silikonpupper m du ta med en lege eller kirurg!)

Viktig ogs presisre at silikonimplatater ikke ndvendigvis hindrer deg i amme. Men for min del har det gitt meg noen bittesm utfordringer i forhold til strrelse og lagringskapasitet. Det eneste positive jeg kan trekke frem er at puppene er s store at jeg kunne DRA de utover madrassen nr jeg ligger p siden, og i grunn ha ganske stor og trygg avstand til Maren nr jeg ammet...! ;-)

HER finner du et supert innlegg fra Ammehjelpen om amming for brystopererte kvinner. Det har hjulpet meg MASSE! 

..og du, jeg syns det er fint dele med deg andre ting enn bare humor og latterlige innlegg p bloggen. Jeg syns det er fint vre litt rlig innimellom ogs. 

Om jeg vil bo i Skien? SERR?

For et par r siden var vi p husjakt. P nskelisten stod utsikt, mange soverom og garasje. Jeg huket av p sk i annonsene og mye rart dukket opp fr jeg brakk det ned til Stathelle/Langesund. 

I den anledningen s har det seg slik at mine sk p finn.no ble lagt merke til, og har du vrt s evneveik at du har meldt deg p et og annet nyhetsbrev eller huket av p husk mitt sk s kan du takke faen p at det ramler inn ymse i mailboksen din fra eiendomsmeglere som skal prakke p deg et hus eller fler.

Jeg lar det ofte g sport i faktisk svare p noen av henvendelsene jeg fr, som hos vanlige mennesker vanligvis bare ville blitt lagt i slett-boksen p mailen, for noenganger kan jeg fyre meg opp av? ja, i grunn ingenting. Som for eksempel da en eiendomsmegler mente det var p sin plass tilby meg et hus i SKIEN nr sket mitt penbart var innen en radius p typ 500 meter i Bambleland. Joda, Skien ligger ikke langt unna, men her m man kjenne sin beskelsestid, tenkte jeg.

 

 

"Viser til interesse om et hus i Skien!" REALLY, Torgeir, really? Torgeir M f et svar. Merk at jeg p dette tidspunktet, 6. januar 2017, er hygravid og full av skumle hormoner som kunne utryddet menneskeheten om jeg kunne ftt fritt spillerom. 

 

 

 

Rett skal vre rett, jeg fikk en veldig hyggelig mail tilbake fra eiendomsmegleren som takket for fredagens latterutbrudd. Ikke s galt at det ikke er grnt for noe! Forvrig kan jeg opplyse lesere utenfor Grenlandsomrdet om at kvinnen som det er referert til ved bilde i mailen er Hedda Foss Five, som er ordfrer i Skien. 

Skiensfolk, ass. 

PS: Skien ligger innerst i Langesundsfjorden. Der kaller de Langesundsfjorden for Skienselva. Halvveis ned Langesundsfjorden kaller Porsgrunnsfolk elva for Porsgrunnselva. Porsgrunnsfolk kaller Skien for Nordbygda og "byen innerst i Porsgrunnselva" og litt lenger ned i elva kaller Stathellefolka elva (som n har i grunn blitt til en fjord) for Frierfjorden og vi kaller porsgrunn for "der borte". Ved havet munner Langesundsfjorden ut, og der ligger Langesund og der vet de ingenting. 

 

P tide avslre hva jeg har bret p ei lita stund n.

Frst, la oss spole tilbake noen mneder...

Vixen Influencer Awards i begynnelsen av februar 2018. En blogger jeg virkelig ser opp til stod p en scene med en gjev pris i hnda og takket et influencerbyr som backet, stttet og heiet p henne fra sidelinjen. Hun takket dem for vre bransjens mest serise, hardtarbeidende og beste byr. Jeg husker jeg satt i salen og ikke bare beundret den flotte jenta p scenen som mottok en pris for noe hun er sykt god p - men at hun ogs hadde et team bak seg som trodde p henne og som heiet p henne fra salen. 

Bare dager etter at jeg dro tomhendt fra Vixen-utdelingen (neida, ikke bitter! 😶)  fikk jeg en telefon fra det selskapet jeg har sett p som relativt uoppnelig bli en del av. De jobber kun med et ftall influencere, hvilket betyr at man fr virkelig fle seg bde spesiell og ivaretatt om man er en del av den familien. I stallen til AdLink finner man allerede fantastiske influensere som Kristin Gjelsvik (Styleconnection), Norges desidert strste blogger - Trines Matblogg, Celine Aagaard, Maria Skappel, Tusvik og Tnne, og Petter Northug - for namedroppe noen. 

Vet dere hva? N har jeg blitt s heldig bli endel av denne ganske ekslusive, flotte, fine gjengen som teller rundt 20 influencere og en fantastisk flott gjeng med sparringspartnere bak roret! 

(Bilde: Stillbilde fra VGTV)

Det betyr kanskje ikke store forskjellen for deg som leser min blogg at min kontrakt og sparringspartner n er med AdLink og ikke Nettavisen/Egmont (Side2). Den strste og mest positive delen med dette kommer jo snn sett meg sjl til gode - jeg fr n muligheten til bruke mer tid og energi p bloggingen min og gjre nettopp det jeg syns er mest moro, nemlig skape, glede, engasjere og underholde! 

S ja. Dette er grunnen til at mine siste mneder har vrt heller labre bloggmessig. Jeg har manglet motivasjonen og gleden ved blogging, fordi jeg har vrt i et slags limboland i flere mneder. For kunne trre satse litt s m jeg ha noen som str bak meg som har skikkelig spenst i stupebrettet om du skjnner. S etter noen mter og samtaler (og middager og facetime og meldinger!) med AdLink var jeg ganske tidlig overbevist om at jeg trenger flinke folk som den gjengen der, er for kunne blomstre fremover. 

Jeg er evig takknemlig for sjansen Siv Elisabeth i Nettavisen gav meg da hun ringte meg p fdetermindatoen i 2017 og spurte om jeg ville bli en av de. 💛Siv Elisabeth, SEB har vrt helt nydelig - og jeg har vrt s glad for at hun har vrt min debattredaktr i tiden min i Nettavisen. Hun har forvrig ogs vrt min psykolog til tider, haha! Det var HELT riktig takke ja til et samarbeid med Nettavisen da SEB spurte, men da Side2 (som jeg snn sett l under) ble solgt til Egmont s kom ogs tiden for meg vurdere min bloggfremtid. Jeg mistet min favorittdame i Nettavisen. Skulle jeg fortsette som Side2-blogger med Egmont og hpe at jeg fant blogg-gleden min igjen, eller skulle jeg trre kaste meg inn i en samba med et selskap jeg fikk fullstendig tenning p ved frste mte..?

Jeg er verdens drligste p vre tro mot det jeg selv nsker, s denne gangen bestemte jeg meg for flge hjertet. 🚩 Jeg skrev under p kontrakten, og allerede samme dagen (idag) som jeg n offisielt er tilknyttet AdLink s kan jeg innrmme at jeg definitivt IKKE angrer! Jeg er s takknemlig for denne sjansen, og jeg er s himla stolt over f titulere meg som "en av familien!"

Endelig kan jeg herved erklre Supporterfrue - Line Victoria med AdLink i ryggen, for ny-pnet!

Maigad, det blir s gy! De neste timene vil bloggen min gjennomg en makeover, s om ikke alt er p plass de neste timene - s hold ut! Tar forvrig gjerne imot bde skrivetips, forslag til forberdringer og alt dere mtte ha p hjertet! ❤️

Sjalabais! Supporterfrue - Line Victoria

Nei, ullunderty er ikke sexy. Nevah.

Enda en Oslo-tur unnagjort tidligere denne uken (mandag) - herregud som hu mor fr luftet vingene sine for tiden.

N var det riktignok ingen som trengtes sables ned med kjeftesmella mi, denne gangen fikk jeg mte et herlig knippe av flotte bloggere jeg bde flger, ser opp til og ikke minst, engasjerer. Takk for bde faglig pfyll og ikke minst gleden av prate med noen som ikke svarer med "b", "Mamma" og "se!".

Jeg blir riktignok fort dratt ned p jorda igjen med en sprengeferdig bsjebleie som jeg kan lukte fra mils avstand. En eim av fordyd middagsglass, banan, smoothie, melk, et par mariekjeks, grt og hybelkaniner. Jada, alt gr i grisen her hjemme. Hun er like matglad som sin mor, og jeg hper hun fortsetter med det. Bleier er en ting, sykdom noe annet. Et r som smbarnsmor har lrt meg et par triks nr det kommer til sykdom, det gjelder fange spyet s godt som mulig fr det treffer bakken, beina, gulvet, klrne hennes og bordet - og helst fr hun oppdager at hun har det over alt og vil gni seg i ansiktet og ynene eller sveipe det frem og tilbake p stolbrettet sitt med armene. (true story!)  Jeg har flere ganger tatt imot enorme mengder av ymse mltider gjennom dagen p denne fiffige mten hindre nedspydd unge med hele jvla fargespekteret var godt representert.

Forvrig funfact: 

Maren lrte tidlig vinke nr noen sa "hade" og forsvant ut dra. S hver gang noen tar p seg jakka, gr mot dra eller sier "hade!" s vinker hun. Dette har resultert i at hun de siste mnedene har begynt vinke nr hun er trtt og like fr hun sovner. Hun tror med andre ord at like fr hun sovner s er det "hade-hade". S n har jeg en unge som vinker seg selv i svn. Og fr hun sovner s ruller hun med ynene s bare det hvite syns, og s vinker hun da. (Tro meg, har googlet om det er noe som br utredes - som jeg alltid gjr nr mammafrykten tar overhnd...!) Det ser veldig merkelig ut, men jeg er inneforsttt med at hun rett og slett har resonnert seg frem til i det kulerunde hodet hennes at nr hun blir trtt og sovner, s tenker hun at det er "hade" og at noen forsvinner. I dette tillfellet er det da hun selv som forsvinner. Det kloke hodet hennes, ass.

P vei til jobb idag klarte jeg tryne rett ved bilen. Alts - vi snakker snn paddeflat som man vanligvis gjr nr man er pvirket av store mengder alkohol. Heldigvis var det ingen som s meg, for uansett hvordan man vrir p det s er det faktisk DET som er verst! Nr jeg bare m liksom sprette opp og late som ingenting, nr jeg egentlig har lyst til skrike, banne og ikke minst - grine. For det elsker jeg gjre nr jeg er sint. Da fr jeg gjerne alles oppmerksomhet. Sattan ass, tidenes skrubbsr p knrne ogs. Jeg som ikke har hatt skrubbsr p knrne siden Maren ble til. S det er derfor jeg hadde p meg penkjolen i gr med tykk strmpebukse under. Fordi dressbuksen min ble det hull i og jeg har ingen bukse som passer til de andre klrne jeg hadde p meg. S derfor ble det kjole. Den frste som hang p en henger og som var snn noenlunde ikke-krllete. Som jeg forvrig ikke rakk ta selfie med fr kjolen var full av halvfordyd fiskegrateng og ei plsebit og en halv mariekjeks. Blant annet.

Men jeg har noen andre bilder bjude p fra mobilen da...:

Her har jeg fotosession p det overfylte gjestebadet. Og hvorfor str man der knipser utallige bilder av seg selv i forskjellige vinkler for se mest mulig avslappet og "laidback" ut, mens jeg til syvende og sist egentlig bare ser ut som en mensenbrun, ullbekledd pelikan der jeg str gjr meg til. La oss si det snn, jeg mtte g med lupe over bilde for srge for at det ikke dukket opp noe p bildet som mtte forklares. Parfyme, tom dorull og en bunke kvitteringer er innafor syns jeg. Resten av rotet er ogs forvrig mitt. Hvorfor beinet i vasken, spr du? Aner ikke. Var vel for vise hvor tff og kul jeg er i ullunderty.

Dessverre for meg s fr jeg ikke tatt de faste spabadene mine oppe p luksusbadet vrt lenger. Jeg m dessverre dele badekaret med en annen liten badeglad diktator. Jeg sier det igjen, du er ikke smbarnsmor fr du m grave ut en badeand av rassen nr du skal ha kvalitietstid i spaavdelingen.

Apropos kroppsdeler... Hvem sin hnd hviler p programleder Mads sin skulder p bildet under? Jeg tror det er min. Av en eller annen grunn s tenker jeg inni hodet mitt at det er en jovial greie slenge armen rundt programlederen i et debattprogram. Gjr ikke alle det? Alternativet her var legge armen rundt livet hans. Eller holde han i hnda. Usikkert hvordan det hadde blitt tatt imot. Det var forvrig p dette bildet det plutselig gikk opp for meg at jeg M ta meg en tur til frisren s fort som overhodet mulig. se ut som en utvasket liten smurf med lysebltt hr er ikke et godt utgangspunkt for en debatt. Men pyttsannimeisann, det gikk jo bra lell. 

Jeg ser jo n at hvis jeg skal bli en ekte blogger s m jeg helt serist se f brukt det flotte kameraet mitt! OK!

Starting today! :-)

Snakkas. 

 

☝🏼 Bitter, gammal bursdagskvinne observert i lokalavisa.

Jada, her er jeg! Fra de stille skogene ute i Bamblelandet s har jeg endelig ftt gluggene opp for sette meg ned med bloggen min. 

Herregud for en uke det har vrt. Bursdag, debatt, mte p Stortinget - ukens siste dager bydde jaggu p mer drama, eksponering og opplevelser enn jeg kanskje hadde kunnet hpet p. Men jeg er ikke fremmed for se trynet mitt litt rundt omkring. Da er det godt at jeg selv tar litt ansvar for tenke litt p meg selv innimellom:

Bilde hentet fra Porsgrunn Dagblad 5. april 2018

Det m vre lov innrmme at jeg gledet meg voldsomt til mte Bent Hie, Helsemistah himself, i debatt p VG-TV p selveste bursdagen min. Derfor ble jeg jeg jo litt snurt da de (som vanlig) sendte Sveinung (2.nesteleder i av Stortingets helse- og omsorgskomit) inn i manesjen utstyrt med sverd og balltre for kneble sinna-mammaen. Rett skal vre rett. Jeg er en person som alltid tror det beste om andre til det motsatte er bevist, og Sveinung var bde en trivelig og hyggelig fyr med mye innvd retorikk p debattmenyen sin. Det var moro, men jeg savnet Bent Hie i dag ogs.

Slik gikk det: "Jeg skal fde p trappa til Bent Hie, s skal vi se hvor oppegende hans syns jeg ser ut 6-8 timer etterp."

Etter min diskusjon med Sveinung i studio mtte jeg pakke snippesken min og fare avgrde for mte min favorittblogger, Christina ❤️. Jeg hadde i utgangspunktet utrolig drlig samvittighet for at jeg ikke fikk tilbragt en togtur med henne innover, innspillingen var spass tidlig p dagen at jeg ikke turde sjanse p at jeg rakk det. S der stod min fantastiske Christina og blomstret utenfor Stortinget. Fineste Bremsen min, som jeg ville hatt med meg under armen i egentlig alle situasjoner der jeg tendenserer til fyre meg opp. Hun er s avbalansert, rolig og behersket - jeg er s imponert over hvor mye fornuft det er i den dama uten at hun trenger f snn hy skrikende pipestemme eller veive med armene og himle med ynene slik jeg selv ser meg gjre nr jeg skal formidle hjertesaken min. Vi har tyset mye med at vi utfyller hverandre perfekt, Gassen og Bremsen. Det lukter godt vennskap av slikt.

(Foto er tatt av Christina - Konatil)

Og s entret vi Lvebakken og Stortinget. Vi var p beskslista til Hadia Tajik, som vi ikke trengte  heve stemmen til i det hele tatt. Fornuftig dame som satte seg ned med to bekymrede mammaer med hjertet sitt i barselomsorgen som er i ferd med raseres av ml, kutt og outsourcing til kommunene. Vet du - det er dette Helsemistah burde gjort p et tidligere tidspunkt. Tatt en telefon, sendt en melding, poket meg - hva som helst! Bare gitt en rliten heads up p at vi blir hrt! 

Men hey, ikke s gli at det ikke er godt for noe, for til uken skal sprsmlene omkring barselomsorgen opp i Stortinget, og om Helsemista ikke vil svare den sinte mammaen, s er det nok av folk som vil stille han til veggs med mange av de samme begynringene som Christina og jeg har. Det er deilig vre en (av mange) som har satt dette p dagsorden.

Christina har skrevet et veldig godt innlegg p bloggen sin om dagen vr med Hadia HER, som absolutt er verdt lese :-) 

Resten av torsdagen gikk bort i mter, og da hodet traff hotellputa den kvelden s gikk det jo opp for meg at det ogs var bursdagen min! 35 r og helt glemt at jeg hadde bursdag. Det var bare EN ting gjre:

Gratis ballong, iskrem og bursdagssang p McDonalds!

Forresten, tidligere p dagen s ble jeg riktignok gjort stas p da ogs, hos de jeg hadde mte med - DET er s hyggelig! 🎈

Nei ass.... N m jeg faktisk finne senga inni alt det rotet p soverommet. 

Nr jeg blir borte snn over tid p bloggen s kan du alltids dobbeltsjekke at jeg lever p
Facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

 

 

Opptaksprve unnagjort! Ikke lenger evig benkesliter! ❤️

Husmortrening. Smak p det ordet liksom. Jeg visste ikke at det var det det kaltes da jeg ble bedt om ta p meg treningsbuksa mi og gode sko da jeg troppet opp i Skjrgrdshallen sndagen fr pska kicka inn. Faktisk ble jeg vervet av min svigerinne som bardust tok innersvingen p meg hva gjelder spontanitet da hun frt pepret meg med 6 hjemmelagde hveteboller med jordbrsyltety. (Nei, absolutt ikke en del av dietten).

S med trynet fullt av karbohydrater i fast form, s lsnet hun skuddet i min retning.

-Skal ikke vre med spille kamp idag da?

Og jeg s ned p min bollemagen min, bokstavelig talt. En eim av drlig samvittighet skyldte over meg. 

J0, det skal hun! roper han jvla idioten jeg er gift meg henslengt p sofaen hos broren sin i rommet ved siden av. Med en potetgullpose liggende i armlengdes avstand. 

Jeg s p min spreke, veltrente svigerinne med smale yne. Mlte henne litt, og tenkte at hvis alle de andre p laget er like heldig fra bde naturen og tredemllas side, s er jeg i deep shit opp til navelen.

"-Du passer faktisk perfekt p laget vrt. Du har jo alle kvaliteter vi ser etter.." sier hun. Hun svelget liksom de siste ordene der, for det var akkurat som hun visste at jeg kom til stille oppflgingssprsmlet:

"-Nyaktig HVA slags kvaliteter mener du da, Sylvia?"

*pinlig stillhet*

"-Jo, du er husmor, har drlig kondisjon og har et heidunstrande konkurranseinstinkt!" sier hun og legger til en rliten
jeeiii?-hurrarop p en mte og vifter liksom knyttneven foran seg som en evneveik cheerleder. 

Jeg ble liksom litt rrt, stolt og glad p en gang. Tenk at de tre tingene der som vanligvis sinker meg i lagsport plutselig var en?ehh.. kanskje ikke fordel - men et kriterie! 

Ironisk nok s er jo riktignok det siste kriteriet (heidundrande konkurranseinstinkt) en av de tingene som har gjort at jeg har blitt kastet ut av diverse sportsklubber. Fifan ass, jeg glemmer aldri da jeg beit en svmmer i svmmeklubben Poseidon da jeg var 11. Jeg rakk to treninger. Rakk ikke engang f medlemskontigent hjem i postkassa engang. Eller Stathelle Drill som mtte ha foreldremte med mamma og pappa fordi jeg var s voldsom. Min drillstav skulle nemlig hyest opp av alle, noe som igjen resulterte i at barn og unge ble klubbet ned av flyvende drillstaver til stadighet. 

Jaja.

N stilte jeg faktisk p denne innebandykampen med en gjeng herlige damer. (jda, jenter er vi kanskje) Jeg klarte meg egentlig ganske bra, til tross for et selvml. Men rett skal vre rett, ml er ml sa folk.

Og jeg fikk smake p bollene jeg hadde spist to timer tidligere ogs. Snn gr det nr man tyer strikken litt vel langt.

N har jeg vrt bestilt den rosa spillertrya med logo og reklame p brystet. Stathelle Sharks, heter vi.Gleder meg til holde dere oppdatert. 

For ei stund siden skrev jeg et tredryppende innlegg om det vre evig benkesliter. Du kan lese det HER.

HERREGUDSMORRO! 

 

 



Blogglisten