hits

mai 2016

Bride to be. OH.MY.GOD.

Jeg har jo ngget s mye om mitt utdrikningslag de siste to mnedene. Det var derfor det var ganske underlig at det skulle komme s jvla bardust p meg som det gjorde. Med to frihelger igjen fr bryllupet var jeg faktisk helt sikker p at jentene hadde lagt planer for meg helgen fr bryllupet. Jeg tok (heldigvis) feil. FOR EN HELG JEG HAR HATT!

Vknet merkelig nok opp sykt tidlig lrdag morgen, faktisk i halv 8-draget. Kaffe, ryk - ja, alle rutiner fikk jeg tatt for meg. Torben kommer ut til meg sier: "Line, det har skjedd noe. laget ditt skulle vrt i dag, men Iril (den ene forloveren min) er p sykehuset. Jeg vet ikke noe mer, sorry!". Jeg tisset meg litt ut og tenkte at jeg ble redd for Iril og at jeg hpet at hun kom til komme til hektene igjen s fort som mulig, at det ikke var noe alvorlig. Jeg tenkte faktisk ikke at laget mitt kom til bli berrt, for det er jo ganske alvorlig at en av forloverne er p sykehus, da tenker man ikke p slikt. Jeg gjorde som jeg alltid gjr nr jeg blir stressa, jeg la meg i badekaret og tekstet Aina.

Iril er p sykehus? Er det alvorlig? Talk to me!

S ringte Iril. Hun lurte p om jeg kunne prate litt med henne. Ta en sigg og roe nervene fr hun fortalte hva som hadde skjedd. Vi la p og jeg karret meg ut av badekaret. Telefon fra Aina: DU HAR TRE MINUTTTER P DEG P KOMME DEG OPP AV DET JVLA BADEKARET OG SJEKKE BESKJEDEN UNDER BLOMSTERPOTTA UTENFOR!

Game is on!!!!!!!

Jeg lp ut, og leste lappen:

...og s tisset jeg meg ut litt mere og spurtet 8 minutter senere ned til splekassene... Der stod en flott konvelutt, varm kaffe i termokopp, galliano og krem! og s satte jeg igang lse frste ledetrd...










Jeg regnet og regnet og regnet og valgte meg alternativ C.:

Vel nede p ferjekaja var det absolutt ingen. Jeg hrte en mke i det fjerne. Og min egen hivende pust. Jeg stod der i ganske nyaktig 2 minutter fr jeg pnet "Blonde moment"-konvelutten...

OG DEN VAR BLANK! DET STOD INGENTING!

Plutselig kom en brannbil kjrende. Ikke uvanlig i Brevik dog, og siden jeg har kdda s mye med uniformerte menn s regnet jeg ikke med at den var til meg. Men tror du fasen ikke en kjekk stripper...ehh...brannmann spurte om ikke jeg ville sitte p da? Og jeg bare (med galliano og krem i munnvikene) skrek s hyt at jeg vekket nabolaget den morgenen med et rungende "JA!!!!".

S kjrte vi da, og snakket litt om lst og fast mens jeg slte ut hele kaffe/galliano/krem-drinken i fanget. Vi.var.p.vei.til.LANGESUND!

...og der - midt i parken stod mine fantastiske venninner og ventet med sjampis og jeg grt selvsagt i strie strmmer. Herregud, var det 20 stykker fra fjern og nr som var kommet for feire meg? Jeg mtte jo helt serist vre den heldigste i hele forbanna verden! <3

Etter en fotoshoot med stripperen/brannmannen (som faktisk var en ekte brannmann!) s ble jeg tatt med videre av bryllupsfotografen vr, Therese Hartveit. Jeg begynte skjnne at vi n skulle gjre noe jeg har hatt lyst til LENGE men ikke turd foresprre THerese om... Aktbilder! (Eller nakenbilder da, som det faktisk ende opp med bli, hahahah!) Hun trodde hun mtte myke meg opp og at det skulle ta tid for meg sl meg ls foran kamera naken, men herregud - det var det enkleste i verden! Therese lo godt da, for jeg var i grunn naken allerede fr hun hadde fortalt meg hva hun skulle gjre, hahahha!

...og dette er vel det eneste jeg tr legge ut, hahahahaha....!!! 

S var det p med klrne jentene hadde funnet frem til meg, en salig blanding av elementer fra mitt liv...(?)

P Victoria (et utested som pner tidlig p lrdager s folk kan kose seg med pils og en og annen konsert i hagen fr 12.00) ble stede noen timer, der fikk jeg lov til ha konsert og synge "Best of Line" sanger. Jeg ble skrem over hvor mange som dukket opp for hre meg!



Heldigvis dukket det opp et flott damekor, Gladurjentene, som holdt en helt nyyyydelig acapellakonsert, og jeg storkoste meg med at det ble litt ordentlig kvalitetsmusikk levert i hagen der. hjelpes, det var faktisk mange folk der s tidlig p dagen, hahaha!


...og s, etter en bedre lunsj ble jeg fortalt at alle jentene hadde armbnd. Og hvert av de armbndene gav meg noe. Om det var mat, drinker eller ryk - jeg skulle bare g plukke armbnd hele kvelden. Jeg vknet opp med 12-14 armbnd rundt hnda, og det m innrmmes at jeg ikke helt husker hva alle disse armbndene var for noe. Jeg antar drinker. Men fr vi kom s langt at jeg sovnet, s var det mer p tapeten!

Plutselig rullet en minibuss inn utenfor utestedet. Klokka var blitt 13.00 og jeg var god i farta! 

Jeg stusset litt p at jeg var den eneste med baggasje for flere dager og passet mitt i veska. Ingen andre hadde det...? S et lite pitstop senere gikk alle ut av bussen og jeg ble sittende alene. S kom all baggasjen! Herreguuuuud, hvor skulle vi n?

Vi gjorde et stopp utenfor hotellet mitt, og jeg dde litt p meg nr jeg trodde resten av festen skulle vre der. men nei skulle ikke det - de bare kdda. Igjen. De plykket tilogmed opp Malene p Breviksbrua, hun jeg trodde jeg akkurat hadde sagt hadetbra til tidligere - s n var jeg i ekstase! Alle fikk goodiebags med det man trengte til resten av turen, spypose MED hrstrikk (vi er jo jenter...!), tyggis, hodepinetabletter, godterier, vann, potetgull, te og alt man trenger for en vellykket tur til....

OSLO!!!!!

(P bussen innover sprakk jeg ballonger med eksers navn for f en closure, veldig moro mimre litt! j, hvem var politimannen? Det var visst mer enn en av de ja, hahahah!!!!)

Vel innlosjert p hotellet fikk jeg beskjeden. Vi skal spise og kose oss p LilleKampen der Christian (eieren) hadde stelt i stand et langbord med fantastisk god mat. Men det var ikke bare maten som var overraskelsen. Det viste seg at en del av kveldens underholdning var "StandupShow med Line Victoria"! Foran en fullspekket restaurant/bar s holdt jeg stand up, og jeg m innrmme at jeg bde elsket og nailet det. I hvertfall utifra tilbakemeldingene jeg fikk. Det var visst veldig bra, jeg kan ikke si jeg husker s mye - jeg var dritnrvs og blacka egentlig litt ut. Kudos til Christian som lot meg f mine etterlengtede minutter p scenen, det var et fantastisk publikum og jeg rodde det i havn med god hjelp fra de fine folka der! (Det finens video, men jeg blir litt vel dry p scenen og det passer seg ikke for alle rer, hahahahha)



Men s ble det FEST etter det! Flere venninner fra Oslo kom til, og kvelden var legendarisk. Rett og slett!

P bildet under er jeg p vei inn for holde standup-showet mitt. 

...og OG VET DERE HVEM SOM VAR DER?

Vegard "Shortcut" Olsen! STOR GLEDE!

Jeg tror vi endte p Nationalen og/eller Mono p et tidspunkt. Jeg vet faktisk ikke. Det var de armbndene da. Drinker overalt. Tror jeg brukte 39 kroner denne helgen, og det var p en villa sjampanjebrus i fyllesykerus p bensen p Rugtvedt....!



Her snurrer jeg (brd) skiver. Jeg skal innrmme at jeg riktignok husker dette, men ikke helt.

Vil dere vite ssen kvelden endte....?



Kjre Iril og Aina - dere har stelt i stand et helvette for meg og jeg elsket hvert eneste sekund. Det var s nye planlagt alt sammen, jeg er nesten litt redd for at Laget mitt kommer til vre bedre enn selve bryllupet, hahah! Det var bare s magisk, og jeg elsket-elsket-elsket alt ved det! Tenk at jeg er s heldig som har dere i min armkrok n som eksteskapet nrmer seg, jeg bde tror og vet egentlig at det er liv laga for det treklveret her i fremtiden.



Dere er kanskje litt fr meg med kids og snn, men hey - forelbig er jeg den gale tanta til alle ungene deres. Tenk at dere i ammetka har klart stable dette fantastiske laget p beina, jeg er rett og slett sjokkert! En stor klem gr selvsagt ogs til ALLE dere som gjorde laget mitt episk, legendarisk, kall det hva du vil - jeg er s utrolig heldig! Dere er et fantastisk knippe jenter, og jeg er kjempeglad i dere!!!



Herregud. Husby-Srensen out.

 

Bryllupsnerver og veiedag.

SHIT! Det er bare to uker igjen til jeg gifter meg!

Jeg har prvd google bryllupsnerver. Siden jeg ikke akkurat er kjent med denne formen for nerver, s er det ikke lett vite hva som er bryllupsnerver eller forstoppelse eller bare litt (mer) vimsete.

Om 2 uker gifter jeg med med Torben. Langesund kirke (midt i sentrum) klokken 13.00. Det er selvsagt lov til ta turen for glane p oss i kirken, jeg har faktisk ftt en del sprsml om akkurat det. Og jeg tenker SELVSAGT er det det! Hallo, jeg skal ha p meg den dyreste kolen jeg noengang kommer til ha p meg - stsje meg litt p hret og gni ansiktet mitt rundt i en malerpalett - selvsagt vil jeg stolt vise meg frem til gudoghvermann! S p sprsml om noen "utenom" kan bivne, s tenker jeg JA! 

Jeg vet ikke om alle detaljene er p plass. Jeg trodde kanskje jeg kom til vre psyko bridezilla og holde i hver eneste detalj, men jeg slapp mye av det da Torben havnet p sykehus. Han er jo fremdeles pasient og m p sykehus hver eneste dag, men hey - bank i bordet, det ser ut som det begynner dra seg til med den fingeren ogs. Tror vi. Den begynner bli mer blodig og rd, og det er et godt tegn. Men rett skal vre rett, p srstell og bandasjen kommer av s ser man rett ned p den litt tykke senen som ligger der svpt i rdt og gult vev. Vi venter i spenning p at det skal komme vev rundt senen som liksom skal "pakke2 den inn s den ikke trker ut, men det har ikke skjedd forelbig.

..ok, la oss gjre et kjempehopp!

Jeg hadde faktisk veiedag denne uken, og det har jeg fasen ikke hatt siden 4. april. Jeg forventet jo ikke g srlig mer ned i vekt etter jul, selv om jeg kunne tenkt meg det - men da jeg mtte den forbaskede/forhatte/elskede vektmaskinen kjente jeg det boblet i meg. 



Og jeg bare: "Heisann vekta!"

"Hva slags nyheter har du til meg idag?"



Og vekta bare:









Uten egentlig g inn for det, selv om jeg hadde et ml om minus 5 kilo fr bryllupet - men jeg dreit i det fordi jeg hadde mer enn nok med andre ting ta meg til, s hadde jeg alts gtt ned 2,1 kilo! 

Nei, jeg hadde ikke gtt end muskelmasse eller vann - det var faktisk fett! :-)

Ikke s grnt at det ikke er godt for noe, tenkte jeg! Har jo ikke gjort annet enn trene som vanlig (ikke mye p senteret dog, jeg har syklet, jogget og tatt noen velser utendrs) og spise helt forbasket normalt. Og nr jeg sier normalt, s mener jeg alts ikke snn som jeg spiste i fjor, - men gjort (u)bevisste gode valg i matveien. 

Det er noen ting som mangler fra mitt gamle kosthold som jeg ikke lenger har. Brd, poteter, godteri, sjokolade, sjokolademelk, sjokoladegenerelt, og s har jeg jaggu helt glemt hvordan vanlig iskrem smaker. (Jeg spiser sorbt istede) HURRA!

N er det lrdag morgen, og atter en gang har jeg penbart blitt ditchet av forloverne mine hva angr u-laget mitt. Det gr heeelt fint ass!!! (Horer) Jeg fler meg helt rolig n (bitch, please) p at det ikke blir fr siste helgen (f&5#*-kjrringer) at jeg skal drikkes ut. S da kan dere glede dere til mine eminente alkokviser og trre hud samt bakfull-nde trasker ned midtgangen om 2 uker.

Nuvel. Btpuss venter - jeg har blitt helt besatt av at den bten m p sjen fr bryllupet. Kanskje sl ihjel litt tid i solariumet idag ogs, litt Linetid er trengt!

og hey, jeg fant ut at snappen min er linevictoriahus :-) Har allerede endel flgere ser det ut som, ganske moro det der - glemmer helt at andre enn meg selv ser de sm snuttene mine, dog..!

Tjerio, baibai! / Line Victoria

Gleder i hverdagen.

Trodde du denne dsa hadde hatt utdrikningslaget sitt i helgen? NEIDA! 

Jeg har blitt holdt p pinebenken altfor lenge n.Snn ca snn her har jeg flt meg de siste helgene:

(Det gr bra med den involverte i sykebilen)

S min siste flrt fr jeg gifter meg mtte jeg skaffe meg helt p egenhnd, s jeg booket en time hos den kjekke tannlegen min. Igjen. Stakkars, jeg gir han en haug med hplse oppgaver bare for tilbringe litt kvalitetstid med han. Idag bad jeg han sandblse alle tennene mine. Og s har jeg hatt en rotfylt tann som har blitt litt misfarget, s jeg tvang han til freestyle (hans ord!) litt p tanna mi. Han la en kompositt-blanding opp tanna for lysne den , det funket faktisk veldig bra!



Og her, mine kjre lesere....ser dere hvor syyyykt kort kjole jeg tilfeldigvis hadde p meg denne dagen jeg tilfeldigvis skulle til tannlegen. Faktisk brukte jeg s lang tid p finne den korteste kjolen jeg hadde i skapet at jeg glemte sminke meg.

Og hvis du vet ssen de stolene fungerer, legg til at jeg er ikledd en kjole med lengden p et skjrt som ville kledd en steuropeisk protis...porstri.....protistu...HORE,  s er det litt som en gynokolog-stol light version. Heldigvis reddet min spinningvenninne (som ogs jobber p tannlegesenteret) den lille rest jeg hadde av verdighet ved peke p fjeset mitt og sier til tannlegen:  "-Det er DER det er hull som skal fylles, om du skulle vre i tvil p anatomien idag." 

Jeg m innrmme det, jeg simpelthen elsker mine get aways til tannlegekontoret. Jeg blir i s jskla godt humr av tilbringe en liten time hos de, takk! 

Vi hadde bare en bitteliten krangel, tannlegen og jeg. Det var nr han stakk pinnen sin inn i et hull jeg har.

Fr dere ramler av stolen i sjokk s snakker vi alts om en snn metall-pirkepinne som alle tannleger har, og dyttet p en mfintelig tannhals jeg har. 

(Ja, jeg m holde den sugegreia selv. Litt for ha noe pusle med, men mest for ikke klype eller klore ut ynene til tannlegen nr han finner mine sre punkter. )

Nuvel - det fine med lokale tannlegekontorer er at jeg s fint kan bare overfre tannlegeregningen over p Torben som skal til dit til fredag. Merkelig det der, Torben klager alltid p at hans regninger hos tannlegen blir s fryktelig mye dyrere etter at han mtte meg og vi fikk samme tannlege - greia er at han da alts betaler min regning ogs, uten egentlig skjnne det. Ypperlig!

Sist gang jeg var hos tannlegen gikk det SLIK! <------(trykk p linken!)

Hejd!

 

Oppsummering av uka.

Hjelpes... Jeg gjr et kjempehopp fra forrige innlegg am avfring (!!) og rett til bryllupsplanlegging. Ikke har jeg blitt hentet av mine vakre venninner for drikkes kraftig ut, s n tenker jeg i grunn at de dsene kan ta seg en bolle snart. P lrdag ble jeg alts s vannvittig sint og frustrert over at ingen hadde hentet meg, at jeg fyrte ls p den som satt nrmest. En morfinbedugget Torben. 

Her om dagen skulle jeg ut og ta en liten ryk (ganske ironisk at jeg kaller det en "liten" ryk, siden den faktisk er en 100`s - alts den ekstra lange...!) og dette var synet som mtte meg:



..og jeg bare: "JEG ER HER!!!!!"

og s viste det seg at den ikke var reservert til meg, men til en nabo. Det var selvsagt litt pinlig at jeg stod utenfor sykebilen med min lilla, pakkede koffert og en upnet l, og sang av full hals partylter fra Spotify -  nr naboen kommer trillende under dyna og seler p ei sykebil-tralle. Fader ass, det er ALLTID noen som skal ta fokuset bort fra meg. Det gr forvrig bra med naboen, hvis du lurte.

Alle dagene n, er Torben p sykehuset og fr behandling for hnda/fingeren. Jeg skulle s veldig nske jeg kunne vist dere bilder, men jeg har ftt streng beskjed om at den nasty-nessen ikke hrer hjemme p en blogg uten aldergrense. Det forstr jeg veldig godt. Uten si for mye s blir det hudtransplantasjon - men vi m vente til det har grodd nok kjtt p fingeren. Per dags dato ligger senen hans helt pen og m fuktbehandles hele tiden. Trker senen i fingeren ut - da kan vi like gjerne amputere. Det er ikke bare transplantere hud heller. Vi har blitt forespeilet at det er mulighet for at vi ("Vi"??!!) m f grodd ny underhud og kjtt p hnda til Torben, hvilket betyr at det er en sjans for at han....hold deg fast - m sy hnda inn i buken (magen) for f grodd seg litt nytt kjtt og hud. Da skal hnden vre sydd fast i magen i to uker, fr de skjrer ls og "bygger" ny finger. 

Kan vi vr s snill snakke litt om at det kan hende han som str oppe ved alteret om 3 uker kan vre SYDD FAST I SIN EGEN MAGE nr ringoverrekkelsen skal gjres? "Ta nu denne hnd... neiii, gr ikke - den sitter fast i maaaagen!". Kanskje Torben fr mulighet til "kjenne skikkelig p mageflelsen" nr han str der..?! 

Bde Torben og jeg humrer litt av tanken. Det m vre lov ha litt galgenhumor i en slik situasjon. Jeg? Joa, jeg er utvendig helt roooolig p det meste. Det blir et bryllup snakke om i etterkant i sfall, hahahaha! ;-)

Tilogmed p 17. mai var vi p sykehuset. Jeg i min bunad, og Torben i ehh..sin bunad.



Hei hvor det gr - daglig oppdateringer om helt random greier finner du p instagrammen min eller snapchatten (linevictoriahus) min eller tilogmed facebooken min! 

(Blir du aldri lei, liksom?!) 

Tata!

Dassrutiner. Ikke for sarte sjeler!

Alle har de. Ingen snakker egentlig om det.


(Det var sykt vanskelig finne bilde som matchet overskriften, s jeg tok bare et random bilde.)

Etter Torbens hyst ufrivillige opphold p sykehuset i Liverpool, satte det tankevirksomhetene i sving hos han. Det er pussig det der, for alle dorutiner man vanligvis har hatt som en del av dine andre hverdagslge rutiner, ble for han vanskelige  opprettholde. Jeg skal innrmme at jeg har hy forstelse for dette, og begynte selv tenke litt p om det var -jeg- som hadde ftt rutinene mine ende-vendt (pussig ordvalg der..). 

Mine egne rutiner er ganske ordinre, og hyst gjennomfrbare. Tror jeg. Jeg str opp, drikker kaffe, ryker og bsser. Hver eneste dag. Sfremt ikke sjukdom eller fyllesyke holder med lenket til senga, s er dette vanlig praksis.



 

Jeg har ofte dra til doen pen. Om det er frykten for vre alene eller klaustrofobi som er grunnen, vites ikke. Det er Torbens strste hat, at jeg har dra oppe. Jeg har blitt noe bedre dog. Det er ikke ndvendigvis for lufte eller noe, men rett og slett fordi jeg er redd for g glipp av noe.

P do pleier jeg ha med meg telefonen eller ipaden. Eller noe annet lese p. Bryllupsmagasiner er ogs helt greie blader la tankene fly med. P telefonen er det nyheter, facebook og instagrammen min som blir runda. Jeg holder meg unna mailen.  P denne mten kan mine kollegaer hvertfall vre sikkert p at de ikke fr en mail av meg full av drit. 

Faktisk s er det slik at jeg ofte fr mine beste ider nr jeg sitter p do, s penn/papir eller mobilens notatblokk ligger lett tilgjengelig. Som en artig diggresjon - iden til dette blogginnlegget fikk jeg faktisk p et toalettbesk.

Jeg vet faktisk nyaktig nr i prosessen jeg m ta frem notatblokka. Det er akkurat like fr jeg sender Bruno avgrde p svmmetrening. Den litt rare flelsen av vre uovervinnelig skyller over meg, det en form for rus! 

Jeg har ingen sperrer p hvor jeg gr p do. Jeg kan gjre den naturligste tingen bde p offentlige toaletter og p hjemmebesk hos venner. Terskelen er ei heller s hy p utenlandsbesk, for nr du har bodd i rkenen i Egypt - da m du vre ganske raust anlagt med tanke p toalettrutiner. Faktisk har jeg gtt p do i en kasrne (vaktpost/hytte) full av arabiske unge menn med gevrer, der toalettet" var nettopp et hull i bakken og det stod en stekeovn ved siden av. En stekeovn ja. Kombinert kjkken og bad, der alts. Ingen drer heller, s jeg hrte det knipset i telefonene til soldatene nr jeg satt der med rva til de. P noens mobil er jeg alts da foreviget p mitt aller mest ydmyke, men jeg lot det bare st til. Jeg gav de sikkert en opplevelse av de sjeldne vil jeg tro. Etterp brstet jeg bare sand over mitt forndne, og jeg lo litt av at det s ut som en overmoden brun banan som var skremt under et dryss av rkensand.

Til din info var det ikke dopapir der, men en btte med vann. Jeg, rutinert som jeg var, hadde med meg sminkefjerner-servietter i lomma, men var ufattelig frustert da jeg oppdaget av at jeg hadde kjpt yesminke-fjerner, hvilket betydde at strrelsen p vtservietten var like stor som? en halv post-it-lapp. 

 





(Neste gang du er p do, kjenn litt p den deilige flelsen av at du har et luksusproblem nr du tar for mye dopapir at du er redd doen skal tette seg. Jeg bare sier det)

Eneste med mine dorutiner er at jeg syns det er flaut kjpe dopapir og BARE dopapir p Rema 1000. Jeg tenker alltid at hun/han bak kassa tenker at "-hun skal sikkert fort hjem bsse" eller s tenker jeg rett og slett at de tenker at "-Hun fant sikkert ut da hun satt der, ferdigtrkka, at hun var tom for dopapir, og n skal hun ha det for s dra hjem trke seg, 20 minutter ETTER toalettbesket. Eller s tenker jeg at de tenker at jeg har drlig rd siden jeg jper firstprice, eller at jeg er s herda i ssen at jeg tler det meste. Eller at jeg er sr i ssen nr jeg kjper mykt toalettpapir med et lam p, og m ha noe mykt. Hvorfor har de lam p toalettpapiret egentlig? Trker jeg meg med en babysau-liksom? Eller hva med den toalettpapir-posen med en BABY p???! 

Av en eller annen grunn s innbiller jeg meg alltid at alle har noenlunde de samme rutinene som meg. Og da har jeg en tendens til synes synd p de som ikke har faste dorutiner. Blant annet kan jeg fortelle dere at nr Torben l i sykesenga og ikke fikk lagt den etterlengtede kabelen med flere dagers mikroblgeovn-mat fra sykehuset og svigermors innkjpte bananer, s gikk jeg faktisk til det steget blande meg inn i sykehusrutiner og medisinering. Jeg ville jo bare Torbens beste, og ly p meg verge-status.  Og noen f timer senere kunne jeg lese i journalen hans at de hadde satt en spryte med lakserende middel i han, og at det 6 timer senere var "fdt en gutt" p toalettet p Trauma Ward 4b i Liverpool.

Jeg turde ikke si til Torben at jeg var den penbare grunnen til at han mtte dra i nd-snora ved sengen og be to ste sykepleiere om hjelp til drite, men ok. P det tidspunktet fikk han s mange rare spryter, s den ene lakserende dosen de satte i han la han ikke s mye merke til. Bivirkningen av min sjefsavgjrelse kom jo som nevnt 6 timer senere nr jeg var opptatt i prverommet med shoppe sommergarderoben p Primark nede i byen.

Jeg har alltid sammenlignet mine egne bsserutiner med NSB. Alts, blir jeg forhindret i sende toget ut fra perrongen s blir de fleste andre tog senere den dagen pvirket. Jeg regner riktignok med at ikke NSB bruker sviskekompott for f fortgang i avgangene sine, men du skjnner kanskje hva jeg mener. Da kan det ofte ta flere timer og dager fr toget gr og alt annet blir litt forstyrret som flge av forsinkelser og hindringer i togsporet. Aporopos (bremse) spor - jeg sporer faktisk helt av n.

Jeg tror jeg avslutter her, og tror av hele mitt hjerte at de aller fleste kan klare kjenne seg igjen i dette blogginnlegget (tilogmed jenter, som ikke bsser.)  Det ble mye drittpreik.

Takk for seg!!

Supporterfrue - out.

NR SKAL JEG DRIKKES UT?????

Jeg skjelver i buksene.

Det er jo n slik engang at det skal ganske mye til toppe Torbens utdrikkningslag, som resulterte i hele 2 uker i Liverpool - sengeliggende og p en evig oppadstigende morfinrus. Jeg fr nok ikke 2 uker i en sykeseng med kjekke, irske leger rundt meg - men krysser fingra for at alkholkonsumet mitt blir s stort at jeg kanskje m inn til pumping p sykehuset da..?! Lov drmme...

Jeg for min del gr meg angsten i halsen for nr jeg skal drikkes ut - og forrige onsdag fikk jeg denne meldingen:



Og s spurte jeg henne om nr jeg skulle vre klar, og da stod det bare: "Alltid. Vi er som klamydia - dukker helt plutselig opp."
...og selvsagt gikk jeg jo fullstendig i karamba-modus og begynte pakke ASAP.

Tiden gikk, og dette er som sagt ei uke siden. Jeg skulle nske jeg kunne si at "neiiiida, det fr ta den tiden det tar, det skjer nr det skjer", men da hadde jeg jugd s hardt at jeg hadde ftt hjerteinfarkt. Jeg skal innrmme - jeg er s nyskjerrig at jeg kunne gnagd av Torben den friske armen.

Greia er at jeg er overbevist om at folk rundt meg VET mye mer enn jeg aner. Men alle later som ikke de vet noe. Jeg tipper de har ftt streng beskjed om holde kjeft, for Aina og Iril blir litt paranoide nr jeg kjenner lukta av U-laget mitt. Jeg mistenker faktisk at de har jugd for Torben, for de vet at jeg kan knekke han nr som helst hvis han faktisk hadde visst noe. Hvertfall i den smertestillende boblen han lever i n. Faktisk var jeg fristet til klype han litt i den skadede hnda hans for skvise ut litt opplysninger, men det har ikke ndd s langt. Enn. Men jeg er farlig nr.

Jeg er vanvittig paranoid. en liten del av meg er redd for at de skal storme inn p det rotete soverommet mitt tidlig om morgenen. Eller at de henter meg fr jeg har hatt bsserutinene mine om morgenen, og at jeg kommer til ha forstoppelse i flere dager fremover. Jeg har ikke drukket alkohol siden...ja, sist jeg drakk alkohol, og det er over en mnede siden. Jeg har rett og slett spart meg til laget mitt!

Her om dagen kom jeg p jobb og fikk se dette synet:

Da tenkte jeg at N ER DAGEN HER! 100 uniformerte menn og MEG! Men jeg ble veldig skuffet nr jeg kom inn drene p hotellet, for de visste overhodet ikke hvem jeg var. Jeg spurte hver eneste en: "-Er dere her for utdrikningslaget mitt?" Men neida. Bare rista p huet og lage sirkel med pekefingeren sin mot tinningen og gikk vekk fra stedet... .Pytt, det hadde sikkert blitt en reprise p en liten episode jeg hadde med Telemark Politidistrikt for noen r siden uansett:


Jeg er ganske sikker p at jeg blir plukket med helt bardust uten ha kontroll p det, s derfor har jeg pnet snapchatten min, og kommer til begynne dele endel p den. Og instagrammen min. S hvis du vil flge meg s er du hjertlig velkommen til det, s skal jeg prve innlemme dere i det som skjer!

Jeg vet ikke ssen det er med snap-kode og slikt, men jeg tror brukernavnet mitt er linevictoriahus ? Det finner vi fort ut av. Det er hvertfall mitt aller beste tips til holde deg oppdatert p hvordan dagene gr fremover med u-lag-angsten min. Ja, ogs instagrammen min da. Jeg skal nok f delt av meg!

Tata! /Line Victoria

 

 

Hrhelvette.

                                                                                                          * Hrbehandling gitt i bursdagsgave!

S godt som alle jenter er opptatt av hret sitt. Enten det er kort eller langt, farget, stripet, ombret eller dip`et. Jeg ogs. Jeg har ikke alltid vrt like heldig med sveisen min. Jeg fikk ikke hr p huet fr jeg var 6 r. Pappa mtte ta bort bilde av meg fra kontorpulten fordi alle lurte p hvorfor han hadde bilde av E.T. i en ramme p pulten sin.

E.T. var forvrig et utenomjordisk skapning i en film fra 80-tallet. Han hadde lange armer, korte bein, kulemage, stort bakhuet og ikke noe hr p huet. Dessverre for meg - s var jeg urovekkende lik E.T som 4-5 ring. 

Bilde: Line-Blondine 15 r - ikke stripet eller bleket noensinne. Permanent en gang da jeg var 12 r, uten spesielt heldig utfall. 

P bildet under er vel det korteste hret jeg noengang har hatt. Men blondt da. Mener dette var fra innspilling av "Guiness Wold of Records TV" for noen r siden der jeg var stuntreporter eller noe. Jeg hadde vel sliti ut hret med punktextations, s det var vel derfor det var kort den gangen... Jeg hatet det, husker jeg!



Jeg har alltid hatt blondt hr s det var ganske skummelt da jeg for frste gang farget det brunt for noen r siden. Jeg mistet den "blondine-greia med store pupper" jeg hadde gende. Jeg hadde sykt dilla p Tone Damli og forlangte hrfargen hennes av frisren til TV 2.

...men s gjorde jeg noe som skulle delegge mitt relativt avslappede forhold til hret mitt...

(Frisrer - se vekk n!) 

Jeg hjemmebleket hret mitt. Ikke engang bleket det, jeg AVFARGET det, og deretter blekte det igjen for bli kvitt orangefargen som dukket opp. 


..og hva tror du skjedde etter det?



Hret mitt. Fullstendig delagt. Det som engang var sunt, sterkt, tykt og langt hr var n som gummistrikk, knakk tvert av nr jeg gredde det og s helt forjvlig ut. P dette bildet hadde jeg grini s mye at ansiktet mitt var helt hovent og ynene var snne sammenklistrede. Verdens verste dag.

Etter denne hrfadesen har jeg aldri rrt mitt eget hr p egenhnd selv. Dessverre for meg ble jeg ogs dritredd for frisrer, for jeg er s fryktelig redd for at han eller hun skal gjre noe feil. S da har jeg heller latt vre g til frisren for gjre annet enn bare stusse det litt i lengden. Man hrer jo om skrekkhistoriene. 

Av en eller annen grunn har jeg alltid nsket ha en frisr jeg kan vre rlig med, og som er helt rlig med meg. Jeg flte for eksempel at jeg kom veldig skjevt ut med en frisr som het "Ron" (med snn amerikansk aksent) p en veldig kjent frisrkjede i Oslo. Han pepret meg full av info at jeg var en "kald blond-jente" og at jeg bare MTTE klippe de slitte tuppene. Jeg har heldigvis ingen bilder fra den gangen, for da jeg kom ut hadde jeg bolleklipp med fnvipp innover og grtt "kaldblondt" hr. Det viste seg forvrig at han egentlig het Ronny og kom fra Jessheim, jeg ble rett og slett bare veldig overveldet av en relativt hipp og kul "Ron" med amerikansk aksent som viste seg egentlig vre en helt ordinr ufaglrt frisr med hye tanker om sitt eget arbeid. 

Den siste tiden har jeg vrt s heldig f en ny venninne i gjengen min, og hun er (*trommevirvel*) FRISR! Faktisk har jeg to frisrer i venninnegjengen min n, og jeg har lagt mitt hr i Ingunns hender de siste gangene. Til henne kan jeg si at jeg ikke vil ha det snn og snn, og hun HRER faktisk p meg nr jeg sier at jeg ikke vil klippe s mye av lengden. Jeg har tatt med bilder av kjendiser og sagt: "Snn vil jeg ha det!" og Ingunn p Santa Fe har tryllet frem akkurat den fargen og klippen jeg har sett for meg. 

(Ingunn er en del av RS-truppen min ogs, som tok gull under mesterskapet i april.)



Det er jo noe helt spesielt med g til de lokale, herlige frisrene ogs da. For det er ikke noe annet sted i Langesund det er mer liv enn hos Tori, Ingunn, Louise og Pia. Ingunn har jobbet med et hr som jeg riktignok ikke er spesielt flink til ta vare p, og aldeles ikke kjeftet p meg fordi jeg bruker billig shampoo og rettetang. Jeg har aldri blitt pdyttet saker jeg ikke trenger til hret mitt, for jeg blir helt gal av mtte trekke halve lnningen p en proteinkur jeg bare M ha som blir bare stende i skapet uansett. 

Under er et bilde av meg for illustrere sovesveisen etter 4. dag uten ha kranglet med hrbrste og balsam.



N som det nrmer seg bryllupet mitt (ehh..vrt!) s har Ingunn med sine magiske hender, koster og folie jobbet seg frem en deilig sommerblond sveis jeg bare ELSKER!

Mrkere under og med lyse solblekede striper. En frisyre jeg slipper mtte holde vedlike hver 4-5 uke, slik man ofte m med striper og farge. Faktisk kan jeg bare la det vokse vilt uten mtte stresse med det..! Ettervekst, hva er det?

Men det er jo frst nr det har gtt noen dager og det ikke lenger er nyvasket (!) man begynner bli ordentlig kjent med den nye sommersveisen da... - Her p vei til sykkeltrening:

Og idag, sndag, mens jeg skrev dette blogginnlegget:


Jeg har ikke akkurat stsjet opp hret mitt p noen av bildene, det er fordi jeg s sjeldent gjr det uansett.. Det siste bildet er faktisk et to dagers uten noe i, jeg vasket hret og lot det lufttrke p fredag - thats it! Men det var litt for vise fargen n :-)

Jeg er uendelig glad for at mine dager som frisr-redd jente med hjemmeblekings-kit i skapet er over, for jeg har funnet min Ingunn i Langesund og hu er jvla flink! <3 Jeg skal faktisk la jentene der nede fikse meg til en av livets viktigste dager, det er Ingunn som skal ta kontroll p brudesveisen min om en mnede - guuuuri som jeg gleder meg! Hvor heldig er ikke jeg da?! :-)

PS: Jeg er ikke sponset, men jeg fikk hrbehandling i bursdagsgave av jentene p Santa Fe Klippotek i Langesund. Og siden jeg er s fornyd s syns jeg det var p sin plass fortelle det videre. Jeg kviet meg litt, for jeg har faktisk vrt litt redd for avslre frisrhemmeligheten min, i frykt for at andre oppdager hvor flink snella mi er og at hun ikke fr tid til meg fremover...Hahahah! 

Morsom funfact? Torben har gtt til disse jentene de siste rene ogs, og er sykt fornyd han ogs. Han startet faktisk sin hrkarriere der da han var hrmodell for de! :-) 


I morgen er en ny dag med nye muligheter. Du vet de fem kiloene jeg skulle ta kverken p? Nah, siden Torben har liggi p sykehus, s mtte jeg sette en stopper for intensivtreningen min (oftere og hardere enn jeg vanligvis trener), men jeg starter opp igjen i morgen. Jeg LOVER! 
 

Bilkjring er virkelig ikke min greie.... :-(

                                                                          (...opprinnelig trykket i aprilutgaven til Solkysten)

Bilkjring har aldri vrt min greie, s jeg har aldri brydd meg srlig om de som ikke kjrer riktig i rundkjringer. S lenge de kjrer i samme retning som meg i rundkjringen, s er jeg likeglad. Jeg har mitt eget  stri med bak rattet, jeg.

Jeg skal prve  forfatte meg i korthet nr det kommer til merittlisten min i bilkjring:

2001: Jeg stryk tre ganger p teoriprva og tre ganger p oppkjringen. Nr jeg omsider klarte  overholde vikeplikter og fartsgrenser, bestod jeg med et ndskrik.

2016: Jeg kan fremdeles ikke forskjellen p hyre og venstre, noe som byr p problemer nr jeg skal kjre etter en rute angitt av stemmen i GPS`en min.

Jeg har tatt et liv i trafikken, en due. Duen kjrte jeg riktignok ikke p, den rullet jeg over. Det var fordi jeg ikke hadde mer bensin p bilen (har ikke lrt meg de symbolene som piper og lyser i dashbordet) og jeg mtte rulle fra jobben min i Nydalen og ned Grnerlkka i Oslo.  Der satt kafgjester  matet duer i veien, og min gamle Toyota rullet stille over den ene dua som stod med ryggen til. Den dde relativt momentant i en matorgie, noe jeg tror er en tilfredstillende mte  d p for en due. Alt er vel relativt egentlig, for nr jeg erindrer den dagen s var det vel Volvoen bak meg som kvestet ut den aller siste livsgnisten av den overraskede dua.



Nuvel. Jeg har av mine kjre blitt beordret til  kjre trygge biler, siden mine kjreegenskaper ikke stemmer helt overens med det vegdirektoratet forventer av noen som har hatt lappen i 15 r - s jeg kjrer en stor og sikker bil. Sikker, for meg. Men kanskje ikke for sjefen min.



Da jeg kjrte langs Ekstrand en torsdag p vei til spinningtime, fattet jeg mer interesse i hvem det var som syklet langs veien enn  faktisk flge med foran meg. I et brkdels av et sekund ser jeg sjefens ansikt i den bittelille, supermiljvennlige el-bilen hans p vei hjem fra en lang kontordag. Rett imot meg. Faktisk s var det s nre at jeg nesten forventet at vre VW-logoer i fronten av bilene vre kom til  kline med hverandre. Heldigvis er jeg relativt snartenkt, og kom meg over i min kjrebane i tide - og den bittelille el-boksen til sjefen suste forbi meg p riktig side. Jeg rakk akkurat  se det vettskremte ansiktet hans fr det ringte p handsfree-anlegget i bilen min og jeg fikk en liten kjreleksjon via telefonen. -Det er hyrekjring i Norge, frken Husby. Jeg orket ikke engang  diskutere med han, for jeg vet jo som sagt ikke forskjellen p hyre og venstre uansett. Jeg lot han bare f rett i hans antagelser om at det ikke bare er i kontortiden jeg er en smule ukonsentrert.

Dere har sikkert sett meg parkere. Jeg er hun som bruker rundt 5 minutter p  snu bilen utenfor Coop i Langesund mens du sitter  river deg i hret og irriterer deg grnn over at jeg opptar all din dyrbare tid. Og for alle som har sett den parkeringsplassen, s er den verken uoversiktelig eller klnete anlagt. Det er det jeg som er. Problemet i dette tillfellet er at det er s mye teknisk i bilen min, s hver gang jeg rygger s piper det som om ei bombe er i ferd med  g av. Det piper frst litt, s kraftigere, fr det er en laaaaaang pipelyd vanligvis etterfulgt av et dump "bak" i bilen. Jeg har ikke orket  etterforske videre hva den pipingen er, jeg har som regel bilene mine bare i et par r fr de m kondemneres av forsikringsselskapene uansett. Det er sikkert et varsel om pfyll av blinklysolje, men det henger jeg meg ikke s opp i - for blinklys bruker jeg uansett aldri.

Nr jeg str parkert p en oppmalt plass kan du banne p at jeg har feilparkert. Dobbeltparkert. Omvendtparkert. Ulovlig parkert. P tversover-parkert. Og hvis det er noe som heter borttauet-parkert s har det ogs skjedd. Ja, jeg har ogs parkert et sted og funnet bilen min parkert nedi skrningen et annet sted ogs.

 kjre ombord p Sandyaferja er den ultimate prvelsen for min del. Der str faktisk han jeg skal gifte meg med (han er matrosen ombord) for  peke ut hvor p bten jeg skal plassere meg med bilen, gir meg tegn og vinker. Ofte kommer jeg i akkurat litt for stor fart, og min forlovede m sprette ut til siden for ikke f doningen min plassert i fanget. Ved en anledning har jeg rullet over trne hans fordi jeg har glemt  sette p hndbrekket nr han har sttt og krevd betaling av meg. Jeg tror faktisk jeg fremdeles har forbud mot  kjre inn p den ferja. Kanskje ogs litt p grunn av den gangen jeg rygget inn p ferja frste gangen, fordi jeg ikke helt forstod hvordan det var mulig  komme meg av ferja igjen uten  mtte snu bilen. Jeg vet veldig lite om ferjer, og ingen hadde forklart meg at mange ferjer kan pnes i begge ender. 

Til tross for alle disse utleveringene om mine kjreferdigheter, s ansr jeg meg selv (merkelig nok) som en ypperlig kjrelrer da! Min beste venninne tok lappen for et halvt r siden, da var hun hygravid med tvillinger. Jeg satt  skrek til henne underveis, pnet dra i fart for  sjekke om hun klarte forholde seg rolig under ekstreme forhold, kastet ting rundt meg og slo meg vrang som en 3-ring for  se ann tlmodigheten hennes. Akkurat som min mor gjorde meg med nr jeg velseskjrte med henne for 16 r siden, men skrek hun av helt andre penbare grunner, som eksempelvis frykten for sitt liv. Jeg mener helt oppriktig at jeg er helt r p min type kjreopplring. Pedagogisk? Aner ikke. Men min bestevenninne tok lappen p frste forsk, og jeg liker  tro at det var skrikinga mi som gjorde at hun bestod. Jeg tror jeg skrek ut ungene hennes ogs, for de kom jaggu rett etterp!

En gladhistorie til slutt - for noen r siden hadde TV 2 et program der kjendiser skulle kjre billp. Det var lov til  krsje inn i andre biler p banen for  vinne. Og ENDELIG fant jeg min styrke som elendig sjfr. For jeg vant nemlig hele serien! Da kan vi kanskje konkludere med at jeg er Grenlands verste sjfr og i tillegg har en pokal som beviser det! 



(Wow, jeg visste ikke at jeg hadde s mye tannkjtt...) Bildekred: TV2.no

 

Torbens utdrikkningslag i Liverpool (med en vri)



Mange som flger meg p facebook og instagram har ftt med seg at det har vrt en ganske begivenhetsrik uke for brudgommen Torben. Jeg ville egentlig skne bloggen min for oppdateringer om dette, men s regner jeg ofte skriving som en form for terapi, og jeg syns det kan vre greit ta en oppsummering av hva vi har syslet med den siste tiden. 

Vel, la oss starte med forrige fredag. 

Torben ante fred og ingen fare da han var godt inni jobbturnusen sin. Vi planlegger lite nr han jobber sine 2 uker p bten, s jeg tipper overraskelsen var stor da han plutselig oppdagen 15 av sine beste kompiser p kaia fredag formiddag i jobbuken sin! Litt tidligere p dagen hadde han ftt et rlite kutt i fingeren, du vet - snt kutt man fr hele tiden som man egentlig ikke tenker s mye p etterp. Tror ikke engang han satte p et plaster. S ubetydelig kutt, snakker vi. Han ble ikledd en fallskjermdress av kompisene sine og fikk inntrykk av at han skulle hoppe fallskjerm nr det bar til flyplassen. Gutta hadde selvsagt andre planer - en fantastisk tur til Liverpool i 4 dager med de 3 K`ene som betyr mest for Torben. (Kompiser, Kos og Kamp) 



Lrdag, under kampen p Anfield, ble Torben veldig syk. Hy feber, verkende og veldig hoven arm, samt generell veldig drlig almenntilstand. Han fortalte meg i ettertid at han ikke engang hadde orket lfte flagget over huet under kampen, s han skjnte vel at noe var p gang. Siden alkoholinntaket var veldig labert denne dagen, til tross for at det var et utdrikningslag, forstod heldigvis gutta i reiseflget at det mtte taes affre kjapt. (Takk Gud for vkne og oppegende gutter!!!) Torben ble sendt med ambulanse fra Anfield Stadion og til Royal Hospital Liverpool og lagt inn umiddelbart. Jeg fikk telefon fra gutta og ble holdt lpende orientert. Jeg tenkte vel der og da at dette var jo "kjipern" for utdrikningslaget, og at Torben kom til bli skrevet ut dagen etter med et arsenal av antibiotika i baggasjen og alkoholforbud resten av turen. Der tok jeg veldig feil!

Lrdag kveld responderte ikke Torben slik som hpet p antibiotikaen han fikk intravnst og ble hasteoperert den natten. Vi ble forespeilet en "worst case scenario" der de snakket om pne hele armen hans - og jeg ble jo helt satt ut. Torben ogs, hanvar veldig bekymret for tatoveringen sin. (!) Underveis i operasjonen ble det heldigvis endrede planer og fingeren og litt nedenfor i hnda ble sprettet opp og tmt, og da han vknet opp fra narkosen s var hnden hands bandasjert som en mikke-mus hnd, han var ilagt kateter og var i dyp morfinrus. Med andre ord - Ikke spesielt klar for ta fatt p siste dagen i sitt utdrikkningslag. 

Gutta satt p rundgang ved sykesenga til Torben, og jeg er s STOLT over hvor fantastiske venner Torben har. Dette skulle jo vre en heidundrende fest for Torbens siste ungkars-krampetrekning, men istede ble det et utdrikkningslag uten brudgommen/hovedpersonen selv til stede. 

Etter gode samtaler med Torbens gutteklubb ble vi omsider enige om at vi n skulle skifte milj litt, og svigermor og jeg dro ned da resten av utdrikningslaget dro hjem p mandag. Gutta dro noe motvillig hjem, det var mange runder og telefoner som gikk p kryss av landegrenser p hvem som skulle bli igjen med brudgommen - men siden svigermor og jeg bestemte oss for overta vkingen ved sykesenga, s lste det seg forelpig greit. Det viktigste var at Torben hadde noen der nede, og det var mer enn nok av frivillige som tok ansvar! Dere er best!

Mandag ble Torben operert for 2. gang, og det var dessverre ingen gode nyheter f da han vknet fra narkosen igjen. N hadde de pnet 3 fingre og videre ned i hnda for f skikk p bakteriene og betennelsen som hadde satt seg i den en gang s utrolig lille kuttet han fikk fr avreise. Mikkemus-hnda ble hengt i et stativ og Torben fikk nye runder med sterk antibiotika og morfin for redde hnda. CRP oppe i 359 (?) p det vrste. Hyt og lavt blodtrykk om hverandre.Labresultatet fortalte oss at det herjer stafilikokker aureus (gule stafilikokker) og streptokokker i hnda til Torben. Du burde egentlig ikke google det, for det er sykt nasty. 

Dessverre er det slik at nr du fr s mye antibiotika intravnst s flater immunforsvaret helt ut. Kroppen slutter i prinsippet reparere seg selv, og man er utrolig mottagelig for andre ulumskheter som dukker opp. S dagen etter operasjonen fikk han lungebetennelse. Da var det igjen p med oksygenmaske for holde oksygenopptaket i kroppen oppe. Operasjon nr 3 stod for trappene, men ble to ganger blitt utsatt. Dette skjnner jeg er utrolig frustrerende for Torben, for n begynte vi lengte etter gode nyheter som kunne gjre at vi snart kunne se en avreisedag hjem til Norge nrt forestende. Dengang ei. Torben ble liggende i sengen fle vg-live oppdateringer for f med seg Liverpoolkamp, plassert i en hvit seng i dyp morfinrus p Trauma Ward 4B i favorittbyen Liverpool og rundet ​da en uke sengeliggende.

 

Vi, svigermor og jeg, valgte gjre som Torben ville gjort om han hadde vrt frisk nok - vi tok en l p pub`en p Anfield og sklte for en av Norges strste og dedikerte Liverpoolsupportere!




Svigermor og jeg dro hjem fredag, og ble avlst av svigerpappa Rune. N er Rune med Torben p sykehuset og i gr ble han endelig operert for 3. gang. Denne gangen fikk vi gode nyheter! Bakterieinfeksjonen er p retrett og fingrene/hnda er (delvis) sydd sammen igjen -  Torben kan aldeles snart klarkjres for hjemreise! Ingenting gledet meg mer lrdag kveld enn den gode nyheten, sannheten er at det ble helt mrkt etterp - for jeg sovnet som en stein og sov helt til klokka 10.00 idag. Nydelig med en etterlengtet hel natts svn, uten vre urolig og frykte det vrste nr du vkner!

Stakkars Torben. Det m vre lov til si det. Men s m man jo ogs nevne at dette hadde skjedd uavhengig av om de dro til Liverpool eller ikke, dette kunne skjedd nrsomhelst! Det var bare helt hinsides uflaks at det skjedde nr de skulle ha utdrikningslaget til Torben, men p en annen side s har jeg sett en helt vidunderlig kjrlighet fra gutta til Torben jeg hyst sannsynlig ikke hadde ftt muligheten til se hvis dette ikke hadde skjedd. Det er faktisk ganske rrende tenke p hvor omsorgsfulle gjengen har vrt, jeg er rett og slett imponert! Snakk om leve opp til strofene "You`ll never walk alone" da! :-)

Tilslutt m jeg prise meg lykkelig for at Torben har et s vannvittig godt humr og positivitet som han har. Det var i grunn mer latter enn trer rundt den sykesenga, og det er helt sjukt med tanke p situasjonen. Humor er faktisk den beste medisinen, og der var Torben flink til selvmedisinere seg selv..! 

Bildet under er fra da de skulle bytte litt p IV`en hans i den friske hnda, og det gikk litt "grnt"...

Torbens kommentar til dette bildet er "Ta bilde, legg ut p facebook og si at de tar den andre hnda mi ogs n!"  Morbid galgenhumor er BEST!



N krysser vi fingrene for at Torben snart fr komme hjem til Norge og fortsette behandlingen i litt mer kjente omgivelser!

<3 

 

 

 



Blogglisten