hits

mai 2017

"Det er ikke greit forfalle bare fordi man har fdt barn."

"Det er ikke greit forfalle bare fordi man har fdt barn." - Anonym kommentar.

Jeg pleier vanligvis ikke gidde kaste bort mange kalorier p kommentarer som dette, men den fikk meg til tenke..

Nr ble det ikke greit for personen som skrev kommentaren at JEG lot meg forfalle? Er det plagsomt se at andre gir litt mer faen i hvordan kroppen og klrne sitter nr man er i baby-bobla? (Forvrig en av flere litt merkelige trollete kommentarer personen har lagt igjen p bloggen min, s en person som penbart er ute etter fucke med barseltrene mine.)

(Se p fjonene!!)

Jeg flte meg ikke spesielt truffet, siden jeg bevisst har gtt inn for gi totalt faen i hvordan kroppen min ser ut etter fdsel. Det var viktig for meg. Altfor mange ganger i livet har jeg blitt pminnet om at kroppen min ikke er bra nok, s jeg gikk inn i denne graviditeten vel vitende om at kroppen min ville bli forandret. Husker dere jeg skrev at det var to ting jeg ikke hadde ftt som et resultat av graviditeten? Stolt proklamerte jeg p bloggen at jeg ikke hadde ftt strekkmerker eller hemorider. Vel, de dukket opp som bestilt uken etter. (Jvla rosamammabloggere, hvorfor advarer dere ikke om slikt?)

Strekkmerkene er noen veldig lite synlige streker under magen, rett over der tisselura starter. Egentlig ser det bare ut som joggebuksa med strikk har sittet litt stramt. Ikke noe jeg bekymrer meg nevneverdig for. Ironisk nok var det forvrig det eneste stedet jeg ikke smurte meg med den kremen som skulle holde strekkmerker unna. Trodde ikke jeg kom til bli strekt DER liksom, men tok visst feil!

Og hemo-Henning som jeg kalte den, forsvant like fort som den dukket opp, det var visst veldig vanlig nr man fikk nedpress at disse dukket opp. Jeg som ikke engang visste hva en hemoride var for noe! Ingen rosa mammabloggere som advarte meg om hemorider! Trippel-faen! Jeg trodde det var noe uhygenisk ekkelt, men det viser seg at det bare er en hudboble p en mte, som flge av at presset er stort og huden gir p en mte etter. Ogs kommer de i rva da vtt. Det presset visstnok da er p det strste. Ikke google det, for da fr du bare opp bilder av worst case scenario. Jeg for min del lurte litt p nappe den av med en neglavbiter, men der sa legen min STOOOOPP!! og gav meg heller tips om en reseptfri krem som funket fint. Det sies ogs at man kan stappe den inn igjen, men der gikk grensa for meg ass. Ting som har poppet ut et sted dyttes ikke inn igjen for glemmes ass.

Tilbake til kroppen min. Den har jo ftt kjrt seg. Jeg trente minimalt under graviditeten (grunnet plager) og gikk bare noen turer for lufte meg. N er kroppen min normal i skroget igjen, snt rent bortsett fra at jeg har ftt noen ekstra kilo da. Og alle de som sier at amming gjr at kiloene renner av m ta seg en karbobolle eller proteinpannekake ass? Her sitter jeg med min doble elektriske brystpumpe i timesvis og spiser smultringer og sjokolade, og jeg opplever IKKE at kiloene renner av. 

Jeg tror det bare handler om at jeg m slutte bruke graviditeten som unnskyldning. Det har blitt mye mat i mikroblgeovnen og kaker/sjokolade som ligger fremme som er lett grabbe til seg nr man sitter der og ammer. Jeg HAR tid til lage sunn og nringsrik mat, men det har vrt giddalausheten som har tredd i kraft med stor virkning. 

Jeg vil nok absolutt ikke g inn for slanke meg, for det har jeg ikke lyst til. Men litt mer bevegelse og litt mindre oreo`s kan nok bde Torben og jeg vre tjent med. Hvertfall Torben. (!) Dessuten blir jo ikke sommeren som de har pleid vre da, det har som regel vrt konsumert s mye flytende karbohydrater (l) i lpet av sommeren at det lukter humle og malt av oss flere uker etter sommerferien. S der er jo mye gjort allerede, de 8 kiloene jeg pleier legge p meg om sommeren kan reduseres betraktelig ved at alkohol ikke str p menyen nr jeg ammer.

Tilbake til kommentaren om at det ikke er greit forfalle selv om man har ftt barn, s tenker jeg at Jo, det er det - og ingen br egentlig bry seg. Hvis jeg fler meg vel i min joggebukse som er s full av melkerester at den kan st av seg selv, s tenker jeg at det er mitt valg. Eller at jeg bare brster vekk gammel gulp p skulderen fr jeg gr i butikken, null stress! Det er s mange som kjenner seg igjen at jeg tror ingen andre bryr seg, annet en personen som syns det er gy trigge hormonene mine fra bak en pc-skjerm som anonym. Og de som bryr seg, de har penbart hyere forventninger til seg selv enn vi andre har. Det gr helt greit at du ikke har dusjet og sminket deg etter en vkennatt, mamsen! Og det er helt greit at skinny-jeansen ikke passer rett etterp, og gjr den det s HURRA for deg om det var mlet ditt!

Det mest krevende Torben har mttet be meg om justre p snn utseendemessig nr vi skal ut av dra er om ikke det hadde vrt greit med en BH.. At jeg har to ulike sko og et skaut p huet jeg faktisk har sovet med i 2 netter n er ikke s farlig syns han. Men at jeg m slepe puppene etter meg inn p Kiwi er litt vrre, penbart. Eller som Torben s herlig sier; "Hvis du har det fint, s har vi det fint!" mens han ser p gamle bilder fra da kona var smekker i skroget og ikke hadde gulp i hret.


 

(Hvis du skulle vre i tvil, bildet over er da alts fra FR graviditeten.) And that reminds me - Nancy, can you hear me!

N m du f meg p det sykkelsetet igjen, snart! Mama er klar for finne igjen kondisen og styrken sin! Jeg har en haug med treningsklr som bevrer etter bli svettet ut igjen!

/Line Victoria - Supporterfrue



 

 

 

Mimrestund...

Hellu i lrdagskvelden!

Jeg har ftt litt kjeft for at jeg har blitt litt mye mammablogger i det siste, og det er forsvidt berettiget. Det er veldig lite annet som skjer i min lille boble fortiden, s det har liksom ikke vrt s mye annet blogge om.

Jeg kunne forsvidt blogget om at jeg savner marsvina vre, Shankly og Brd Georg..? De har nemlig ftt nye venner og nye eiere i Oslo! Ingenting er bedre enn at de kom til et hjem som kunne fortsette gi dem den kjrligheten og oppmerksomheten jeg gav de frem til samme dagen som M kom til verden.. Torben advarte meg om at fokuset mitt kom til vre et annet sted, men jeg nektet og sa at jeg kom til ha massevis at kjrlighet til alle som vil ha. #fail

S de har blitt omplassert og rett skal vre rett - jeg har sykt vondt i hjertet, men det handlet faktisk ikke om meg denne gangen, men om de. Fine herlige dyra mine! Mtte de leve godt lvetann-enger og humpe ls p hverandre inn i evigheten! 

Eller jeg kunne blogget om at bten fremdeles ikke er sjsatt og str i hagen uten drev og propeller? Eller at kiloene jeg pdro meg under graviditeten svisst ikke rant vekk nr man ammer. Eller at rva mi ikke har sett sykkelsetet p maaange mneder..? 

Idag

oppdaget jeg at det var nyaktig et r siden utdrikningslaget mitt og jeg bladde meg tilbake i arkivet for lese meg opp.. Herregud, s legendarisk! 

Hvis du vil kan du godt mimre litt med meg her:

...og hvis du trenger en skikkelig dose med tis/bsj og prompehumoren min s finner du et innlegg om rutinene mine fra i fjor her, eller kanskje det frister med innlegget om da jeg skulle p en av mine aller frste spinningtimer her. ellers er det lov til klikke p menyen under headeren min, og bla frem og tilbake i arkivet hvis du syns det blir mye mammablogging... En periode var det mye bryllup, en annen epoke masse om graviditet og fr det igjen var jeg jo sykt hekta p trening og kosthold, noe som minner meg om at et nytt Livea-kurs m bookes. Nancy, er du klar for meg? 

Kos dere!

 

 

"Jeg m ta bilde av babyen din!"

"Jeg m ta et bilde av babyen din!"

Det er ikke s uvanlig at folk du kjenner eller familie sier dette. Og selvsagt lar jeg de f ta bilde av henne, jeg er jo s stolt!

Men uttalelsen kommer ikke fra en tante, kusine eller venninne. Den kom fra en totalt fremmed som kom bort til meg mens jeg var p Brotorvet, det lokale kjpesenteret. Frst stoppet hun meg og gratulerte. Hun fortalte deretter at hun leste bloggen min og syns den var gyal. S byde hun seg over vogna, tok teppet litt til side og sa "dikkedikke" til Maren og pirket i underleppa hennes. Maren romsterte litt og sov videre. Og mens jeg stod der med en vilt fremmed hengene over ungen min med en finger halvveis inn i kjeften hennes mens hun sov, s tok jeg en avgjrelse: Bli for fader trygg nok p deg selv at du sier ifra at det ikke er greit! Men jeg valgte ikke si noe enn. Tenkte bare at jeg ville hjem og desinfisere babyen min etter ha ftt fremmede, skitne fingre p leppa si. Jeg kan brle det ut n, for n er jeg tff nok; - DET ER IKKE GREIT!!

Hun tok hodet ut og hadde mobilen i hnda. Bretter den ut og leiter etter kamera-funksjonen mens hun sier: "Jeg m ta et bilde av henne!" Og DER satte jeg foten ned. "Setter pris p om du ikke gjre det alts...!" sa jeg med en hyggelig tone. "H? Hvorfor ikke, hun er jo s st!". Men hun klappet sammen telefonen sin og m ha forsttt at hun trkket noe over streken.

Hva skulle denne dama med et bilde av min Maren p telefonen sin i utgangspunktet? Var det for vise andre at hun hadde mtt p en st baby? Jeg fikk det ikke til stemme. Mine kusiner knipset bilder av Maren da de var p besk, og jeg syns det er s hyggelig tenke p at de viser frem skrytebilder til sine venner og resten av slekta. Men damen p Brotorvet har jeg ingen relasjon til, hun var en vilt fremmed! Gr hun rundt med bilder av masse ukjente babyer p mobilen sin og viser frem?

Nr Maren n bikker 8 uker, s har jeg tenkt mye p dette med eksponering av henne p bloggen. De frste ukene s hun ut som en helt vanlig baby, og bildene er ren og skjr skrytebilder. Alltid med klr p. Jeg har delt bilder p insta og Facebook med venner, men ogs med tilsammen nesten 35.000 flgere p de to sosiale mediene utenom bloggen. Jeg vet ikke hvor grensa gr. Er det nr hun blir "gjenkjennelig" jeg ikke br legge ut bilder av henne? Er det n som 8 uker fersk baby?

Jeg m nok i tenkeboksen p dette. Jeg leser om bloggere som sliter med at barna blir oppskt p skole og konfrontert med moren som har blogget seg til kjendislivet ved legge ut bilder av sine sm. Hun m vurdere hjemmeundervisning fordi barna hennes blir gjenkjent p skolen og kan bli mobbet. Vil jeg at Maren skal vre dattera til hun grne bloggeren som utleverer seg s man m noenganger finne frem puta?!

Jeg beklager, fremmed dame p Brotorvet, for at du ikke fikk ta bilde av min fine, skjnne unge. Men jeg liker ikke tanken p at du skal lpe rundt med bilder av Maren p telefonen din. Og heretter blir det nok beskytte Maren mot verden ogs, helt til hun er gammel nok til bli kjent med den p egenhnd.

Det vil nok bli frre bilder av lille M p bloggen heretter, bildene som ligger ute allerede er skrytebilder fra da hun var baby, og det vil fortsatt sikkert dukke opp skrytebilder i fremtiden. Men med ganske stor og nye overveielse frst!

Bildet til denne teksten er en hyllest til Mannen i huset som er bleieskiftansvarlig mens jeg koser meg i badekaret, heia moderne tider!

Det er det vrste jeg har sett! (del 2 av Torben forteller fra Fden)

Jeg lovte fortsette p fdehistorien fra mitt perspektiv, og det skal jeg gjre. N er huset snn ca p stell igjen etter jentefesten med Maren og fdekona alene hjemme i fem dager. 

Tilbake til dette med pressinga. Vi hopper rett i det. 

Det stativet var fine greier for ryggen min.

Jeg hadde sett for meg at det var slik som dette en fdsel var i flere timer, s jeg ble litt sjokkert over at det bare varte i 30 minutter denne fdingen. Men jeg ble ganske urolig for ryggplagene mine nr kona plutselig ropte nei og nektet presse ut ungen. Her hadde jeg sttt p som en slave i 20 timer, og nr hun endelig skal ta siste innspurten over mllinja s nekter hun? -Joda , sa jeg. "-Det gr s fint. Bare litt til.

Jeg fikk beskjed av damene som var der om sprre om Line trengte noe og snt. Om hun ville ha massasje eller stryke p henne. Jeg stryk henne over panna i et desperat forsk p roe ned grisen fr slakting, men hun skrek til meg: -IKKE TA P MEG!. Neivel. Klut p panna? NEI, din jvla fittepikk. Der var det ordet som ikke er et ord, igjen. Jeg vurderte ta diskusjonen med henne for lre henne en gang for alle at man ikke kan bruke den kombinasjonen av to ord sammen, men s kom det s mange andre stygge ord ramlende ut av det store hlet i trynet hennes at jeg gav opp. Kukdritt, fittefaen og fyttehelvetteeeeee avsluttet med et snt ekkelt stnn som jeg tror kommer nr noen blir pkjrt av et tog.

Jeg angret p at jeg ikke tok imot forslaget om en ekstra dose med paracet i bakhnd. Jeg vurderte situasjonen om det var tid til sprre etter det n. Jeg hadde sykt vondt nederst i korsryggen og n begynte fttene mine verke litt ogs. Det til tross for at jeg har spesialsko som er veldig bra for fttene mine. Plutselig skrek Line noen ord i en setning. Drikke. Jeg m ha noe drikke. Jeg kikket rundt i rommet og forstod plutselig at jeg hadde drekt opp alle fanta free-brusene hennes hun hadde tatt med. Jeg tenkte faktisk at hun ikke kom til savne de da jeg drakk de i smug, for hun var liksom s opptatt med f luft, ikke brus. S jeg lp bort og hentet den det var mest skvett oppi. Kanskje en halv desiliter, hva vet jeg. Jeg gav den til kona mi og hu rska den ut av hendene mine. Hun reagerte ikke p at det bare var en happyskvett igjen nederst i flaska, hun bare helte det ned i en slurk og klemte flaska flat. Den knitrende lyden av en en snn tykk plastflaske mellom nevene hennes, DEN var skremmende. Hun sugde ut innholdet med en snn kraft at jeg tenkte at dette skal jeg bruke mot henne p de fredagskveldene. Flasken var dnn serist vakumpakka! Jeg sa til henne at hun minnet meg om Hulken, men det falt selvsagt ikke i god jord hos fdekona. 

N grt kona mi litt. Ikke snn jeg prver oppn-noe-grt, men heller en slags N hater jeg livet mitt og vil gjerne d-grt. Jeg grt litt jeg ogs. Grt en skvett fordi jeg visste at jeg m bruke liverpool-mastercardet mitt og bestille nye spesialsko, for n var de blitt s slitt og full av fostervann at jeg ikke kan bruke de lenger. Og de koster to ryanair-billetter, s det var ikke rart jeg grt. 

"-Du m f henne til presse, Torben!" sa damene til meg. "-Kona di vil ikke presse, og du m sttte henne". Den ene jordmora tok beinet til Line og satte det p hofta si. Jeg s for meg at kruttnna mi av en kone kom til sparke den stakkars jordmora p andre siden av rommet og ned p bensinstasjonen vi hadde spist burger p den morgenen. Jeg ventet p lyden av en skrikende baby. For hvert jvla press hpet jeg liksom at det var over snart. Ikke fikk jeg ta p kona mi og jeg turde ikke si noe heller. S jeg prvde meg med? -Er det s vondt alts? Huff?. Jeg husker at Line s p meg rett etterp. De grnne ynene var svarte og blodsprengte og stod liksom litt ut av huet som en fisk som har blitt tatt for fort opp til overflaten. Faen. Riepause. Det betyr at hun er smertefri i 2 minutter, og har faktisk muligheten til kverke meg for den kommentaren.

Damene hadde samlet seg der nede. Et stort hvitt lys fra en diger lampe lyste opp trynene deres. Og da ser jeg det som kommer til srge for at Maren blir alenebarn. For bak der p andre siden av veggen var et kjempestort speil. Jeg s meg selv og jeg s Line. Og jeg s bakhuene til damene og der s jeg Line igjen. DET ER DET VRSTE JEG HAR SETT! Snakk om se favorittpub`en brenne ned :-( Jeg ble s fryktelig lei meg. Det var som en kjempestor bilkrsj p motorveien og jeg klarte ikke la vr glane.

Damene snakket noe om at hodet presset p. Ja, det kan jeg love deg at det gjorde, for det gjorde veldig vondt og paracet kunne jeg bare be om to stk hver 4. time. Line sa det brant der nede, og damene sa at hun kunne ta hnda si ned kjenne p hodet hvis hun ville. Stakkars kona mi. Hun gjorde som de sa. Hadde lille store-Torben blitt delt i to og jeg l p operasjonsbenken og legen spurt om jeg ville kjenne hvordan det kjentes der nede med hnda mi s hadde jeg ftt en alvorligere hodeskade enn jeg allerede hadde ftt.

S sa damene at hvis hun bare presset skikkelig hardt n p neste rie s kom hodet til komme ut og de kunne ta resten etterhvert. Jeg bestemte meg for lukke ynene (for jeg ville ikke se i speilet bak damene) og s presset vi begge to. Jeg husker jeg faktisk dyttet Line bak p skuldrene. Som om jeg skulle trkke den ungen ut av henne sjl! Og s hrte jeg et klask, tror jeg. Masse fdevann eller hva det er for noe. Og hele ungen l p magen p det brettet rett ved konas bilkrsj. 

Jeg var litt i sjokk, og jeg skal innrmme at jeg ble litt rrt. Ganske rrt. For en maskin av en kone jeg har! Jeg ble faktisk litt stolt av henne! 

...men det varte ikke s lenge. For kona mi er litt forfengelig, s sprsmlene kom i denne rekkeflgen:

Er hun pen? Har hun hr? Ser det ut som noen har lekt ned en kinaputt mellom beina mine?

Svarene var at Maren var veldig pen, hun hadde litt hr, og ja det gjorde det visstnok. De mtte ha en spesiallege til stikke fingeren sin i rompa hennes for sjekke at alt var i orden. (Det gjr de med de supportere som holder med feil lag ogs.) Det eneste jeg tenkte var at det er veldig spesielt at en doktor m komme inn, stikke fingeren i rompa p kona mi, og s si: "Dette er ikke noe problem, dere kan fint bare sette noen sting der og her." Var det rva kona mi fda med? Vi har jo ikke ftt noen drittunge, vi?

Men det var verdt alt sammen. Ryggvondt, hodepine, kjefting og refleksjoner i speilet som fremdeles gjr at jeg vkner svett i senga, men det var verdt alt sammen. 

Takk for saiii! 

PS: Jeg har kjpt nye sko! 



Her er forvrig del 1 av Torbens fdselshistorie. (red. anm)

Nr kona fder og jeg har like vondt som henne.

Det har tatt tid fordye alle inntrykk. Ikke bare har jeg blitt pappa til ei nydelig jente, men jeg har ogs blitt hushjelp, massr, lege, manikyr og sexslave. Nei, slave var det ja.

Kona fda skal du vite, det er ingenting i hele verden som kan mle seg med det. Min fingertupp som jeg ble beordret til amputere for slippe mer mas etter 2 mneders intensiv behandling og utstrakt bruk av dine skattepenger - endte i et pappbeger for et r siden. All den mandige klagingen jeg drar frem nr jeg veiver med fingerstumpen foran trynet hennes, blir n bare avfeid med Men jeg har fda noe som har en omkrets p 36 cm ut av tissen min, sl den!

Jeg kan ikke sl den. Aldri. Kanskje om jeg drar en baby ut av urinrret mitt, s kan vi kanskje likestilles.



Jeg filmet henne under en rie. Hun ble SYKT glad for det. Srlig den flotte vinkelen jeg filmet fra. Her er riktignok kun et bilde fra videoen. 

Jeg ble vekt midt p natten av en DIGER kjrring som stod ved fotenden og lo og peste om hverandre. "Det?er..igang?. Jeg leitet etter den vte flekken med hnda, for jeg hadde jo sett for meg tidenes fostervann-bonansa p den nye overmadrassen jeg kjpte, og gav meg en klapp p skulderen for at jeg hadde lagt ut tisselaken under kona. Tisselakenet som har holdt meg vken nr hun dreide p lasset sitt, fordi det knitret s inni granskven. Men det var ingen vt flekk. Eneste vte flekken var min egen sikleflekk p puta jeg fr nr jeg sover p siden.

Jeg kom meg opp og pakket tannbrsten og.. ja, det var i grunn alt - for kona hadde pakket for meg. Det gjr hun forvrig aldri. Og s strakk jeg p kroppen min og visste at idag skulle jeg bli pappa. 

Det skal sies at jeg er en av de som aldri har behvd ha frerkort. Jeg har nemlig ikke prioritert s store summer p et frerkort. Er dere KLAR OVER hvor mange Liverpool-turer et frerkort koster? Men da jeg smalt Line p tjukka, ble det klart at jeg ogs mtte prioritere litt annerledes. S jeg begynte ta kjretimer i februar for vre god nok til kunne kjre henne p sykehuset nr tiden nrmet seg. S med en L velplassert bak p bilen, en hygravid og nesten-fdende og pesende kone som kjreskolelrer, s rullet vi opp til sykehuset i Skien. Jeg hpa nesten at vi ble stoppet av politiet, ingenting er som velseskjre med et fdende draug ved siden av seg. La oss si det snn, jeg taklet stresstesten med glans! Kom ikke her si at det finnes mange som velseskjrer opp til fdeavdelingen!?

N er ikke jeg veldig bevandret i strrelser og pninger der nede, jeg vet hva som kommer  ut og som en sjelden gang p fredagskveldene kanskje skal inn. S nr legen forteller Line at det var en cm pning, ble jeg litt skuffet. Skuffet fordi en cm er veldig lite, og fremdeles fles det som det var mye strre i omkrets p de nevnte fredagskveldene. Det viste seg at det var helt der inne pningen de snakket om var. Godt f det avklart, det kunne tatt fra meg nattesvnen. 

Line var bemerkelsesverdig rolig nr hun fr beskjeden om at hun kunne velge dra hjem eller vente til bli satt igang. Uansett skulle vi ha overtidskontroll, og den gledet jeg meg vilt til. Ingenting er som se Line bli fullstending overrumplet av den hnda de trykker inn for sjekke. Jeg tenker at jenta mi, klarer du DET, s trenger du ikke klage p fredagene ass.. Uansett s fikk jo Line en aldri s lite utbrudd p ventevrelset, s jeg var ndt til frakte henne ut av vepsebolet s ikke dronninga klikket fullstendig p de vrige som satt p venterommet. Jeg skal gi henne rett i utbruddet, man overtar ikke sofaen og slenger vekk jakka til den ventende og fdende kvinnen som gikk en tur p do. Vi gikk en tur, og jeg tok henne med p en skikkelig hyggelig date p bensinstasjonen der vi spiste burger. 

Etter en gtur fikk vi overtidskontrollen, og de snakket om bde ballonger som skulle sitte inne i 72 timer og smertelindring. Jeg m innrmme at jeg meldte meg litt ut, jeg lurte egentlig bare p hvor vondt JEG kom til ha det med s lite svn og en liten antydning til verking i ryggen min. 

Dagen etter stod vi klare for 2. gang, n skulle faktisk kona fde, enten hun ville eller ikke. Hun skulle settes igang. N hadde hun riktignok prvd be MEG om sette henne igang i flere uker, men jeg orket rett og slett ikke tanken. Ikke ofte jeg sier nei til fredagshygge, men hun ble IKKE spesielt blid da jeg foreslo legge et teppe over henne for kunne gjennomfre. 

Jeg kjrte med `L`en min p bilen og lurte p om jeg hadde ftt med meg alt. Joda, det viktigste (laderen til mobilen) var p plass i lomma. Det var i grunn behagelig stille p vei opp til sykehuset. Jeg tror Line gruet seg litt, men jeg prvde fortelle henne at kvinner har gjort dette i mange tusen r og det kan hende det ikke er s vondt som alle sier. Hun freste som et lemen. Jeg aner ikke hvorfor. Kanskje hun ogs hadde litt vondt i ryggen.

Jeg vet at kona har fortalt allerede at det tok 20 timer med helt ok rie-smerter, og 30 minutter med et rent helvete. Men da har hun kun snakket for seg selv. Ryggen min gjorde opprr allerede p det frste rommet vi fikk, og de gav meg en snn ammestol jeg kunne sitte i. Det gnagde i korsryggen. Og mens de satte den ballongen oppi der, s mtte jeg sprre etter en smertestillende siden primalskrikene til Line gjorde at jeg fikk vondt i huet. Dette med nedtellingen p telefonen ble ikke godt mottatt da jeg endret fra telle oppover til sette p nedtelling p mobilen, jeg har aldri fr ftt mer kjeft i hele mitt liv. Ikke engang da jeg knakk sidespeilet p bilen da jeg lente meg p den, fikk jeg mer kjeft. Jeg fr generelt mye kjeft nr jeg delegger ting. N mente hun at jeg dela ALT. Jeg dela humret hennes, pusteteknikken hennes og mot slutten av dagen var det plutselig MIN feil at de mtte sy henne sammen igjen der nede. 

I ettertid har jeg ogs ftt kjeft for at jeg klippet navlestrengen feil. Den rare, svampeaktige tarmen jeg mtte klippe over. Jeg klippet med mine 9,5 fingre og det ble visst feil det ogs. S n er det ogs min skyld at Maren har rar navel. 

Under selve riene gikk det faktisk ganske greit. Jeg var veldig trtt og hadde vondt i ryggen, men Line var flink til holde meg vken med noen f ape-brl hvert 3. minutt. Snn lyd som kommer fra gallesteinene liksom. Samme lyd som kommer om noen sparker meg hardt i pungen. Tror jeg. Jeg har ikke laget den lyden siden Line fant ut at hun var gravid. DA var hun sinna da. Og det mtte jeg lide for i mange mneder videre, skal du vite.

Jeg fikk prve lystgassen da. Og de spurte om jeg ville ha en nl i huet. (akupungtr, eller no) Jeg kunne virkelig ikke fatte at en nl liksom skulle gjre MEG smertefri, jeg som hadde s jvlig vondt i huet og rene etter all kjeftinga. Men den svre pila hun fikk i ryggen, den kunne jeg tenkt meg. Hun fikk lokalbedvelse frst, fr den eppeduralsen. Jeg husker jeg fikk lokalbedvelse i fingeren fr den skulle amputeres, og husket at det var sykt vondt. S jeg hold Line i henda og var klar til sette meg p hu om hun gjorde motstand. Men hun gjorde absolutt ingenting. Rynket ikke p nesa engang. Jeg tror kanskje hun var dende, for kona min skriker av ingenting. Samme med eppiduralsen, den hestespryta inn i ryggmargen. Hun lata som hun ikke kjente den. Flink jente. Samme som fredagskveldene det.

Jeg har ogs klystrhistorien friskt i minnet. Jeg hrte ALT! Jeg trodde det var en fdsel der inne p toalettet, men alt som kom ut var pizzaen vi bestilte dagen i forveien, men denne gangen i tyntflytende form hrtes det ut som. Hun sa at dette var noe vi skulle prve sammen hjemme, og jeg tenkte med skrekk p den gangen hun fikk meg til drikke ingefr-juice i flere dager. Jeg var s sr der bak at jeg mtte trke meg med fuktige hndklr tilslutt.

Nr hun fikk sove mellom riene s bad hun meg om g legge meg i sengen ved siden av. Jeg var ikke vondt be! Jeg hrte hun gispet litt innimellom, og lagde en snn usexy mmmmm -lyd uten at det var fredagskveld. Nr hun klynket litt s bare snorket jeg enda hyere for at hun skulle skjnne at jeg faktisk sov og trengte hvile. Da hun omsider ville opp og st fosset det ut av henne, fostervann eller piss eller gudene vet, og jeg er heeelt sikker p at sokkene mine ble vte for hun krevde nemlig at jeg mtte holde henne oppe mens hun tmte tynntarmen, blra og fostersekken ut over gulvet. Jeg flte meg lite mandig der jeg stod og tok imot kjeft og enda mer fostervann p trne mine. 

Jeg fant raskt ut at det ikke er lov for mannen til den fdende kona komme med snna au, huff - DET s vondt ut, eller hye gisp og mpende tryne nr de drar frem kniver, nler og tenger. Eller saksa. De fikk ikke bruk for saksa da, det lste seg visst helt selv, snn som det gjr nr man skal dele en grillet kylling ved dra beina til hver sin side. 

Mot slutten ble det rigget til for at Line skulle puffe ut dattera vr, s tenkte jeg at det endelig snart er over. Ikke bare skal jeg rett rundt hjrnet bli pappa, men jeg kan f lov til puste letta ut og begynne klage litt p den vonde ryggen min igjen. Inn kom en sykt flott jente i sykepleieruniform, og jeg trodde kanskje jeg hadde glemt vkne fra senga ved siden av. Drmte jeg? Line s p meg med de samme ynene som hun har nr jeg ikke klarer ta ynene fra Triana Iglesias nr hun er p tv. Et veldig sint blikk. S jeg s en annen vei og begynte telle luftehullene i taket istede mens jeg nynnet p en melodi jeg ikke husker navnet p. 

-Kan du hente kaffe til meg? spurte Line. KAFFE? N? Med de ristende og veivete armene s skal du ha en kopp kokende varm kaffe i fanget mens beina ligger i snne sler opp mot taket? "Fyyyy fader, det kan bli moro se kaffesprut overalt nr hun fr en ny rie!", tenkte jeg og lp mot kaffemaskinen ute i gangen. Jeg tok kaffe heeeelt opp til randen. Brant meg litt p vei inn i fdestuen igjen. Hun reagerte ikke engang.

Etter kaffepausen s begynte trykkingen. Her m jeg innrmme at jeg ikke husker s mye jeg heller, for Line ble jvlig skummel. Jeg mtte ta et steg bakover. Hun var svart i ynene og hadde en mrk og veldig ekkel stemme. Jeg kjente ikke kona igjen, dette monsteret gifta jeg meg IKKE med! Veldig fascinerende igrunn, dette med at hun bare bikket over i beast-mode p den mten. Hun var virkelig ikke sitt vanlige..ehh.. ste og hyggelige seg selv. Iril (Lines venninne) hadde fortalt meg for lenge siden at det var vanlig spy under fdselen. S jeg hentet en snn pappbeger til spy i. Men jeg trengte det ikke, for jeg klarte meg utmerket godt og klarte holde p den lapskausen de hadde servert like borti gangen der. Ikke s vondt i ryggen lenger heller. Men sjela mi, den hadde ftt store sr. Det som kom ut av kjeften til kona mi kan jeg ikke st inne for eller gjenfortelle. Men det var mange stygge ord. Ogs i kombinasjoner som ikke hrte sammen. (Har du noengang blitt kalt en "fittepikk?) Jeg prvde fortelle henne at det ikke er et ord. Ble ikke veldig godt mottatt. Jeg var .."for faen ingen jvla norsklrer!" fikk jeg i retur. 

Jeg m f lov til fortsette litt senere. Jeg har ftt oppdrag av kona. Jeg m rydde og vaske mens hun sitter sliter seg ut i sofaen og ammer. Og det skal dere vite Nr jeg er s snill og drar til Liverpool i fem dgn for la henne f litt alenetid med dattera vr, s er det JEG som m rydde opp etter jentefesten! Hun har ihvertfall bevist snn halvveis at hun fint klarer seg alene (hvis vi tar vekk alt som har med rydde opp etter seg). 

Hilsen Torben, nybakt pappa 37 r.

Velkommen hjem, mannen. Kona di har kosa seg.

Jeg burde vel helst ikke blogget n, men satt meg i sving med rydde huset til Torbass kommer hjem om f timer. Men han skylder meg ikke bli sint for det kaoset som mter han. La meg gi dere en liten smakebit:

Ja, for dette er faktisk den ryddigste plassen. Det er ikke mer plass p border, stoler, gulv, kjkkenbenker osv, s n mtte jeg sette en tom pizzaeske (og et halvstekt rundtstykke, penbart..?!) p komfyren. Pizzaen arvet jeg etter playdaten p lrdag. Og s ble den liggende i bilen et dgn, fr jeg kom p at jeg hadde pizzarester, og s spiste jeg det igr. Ikke dm meg da. Bilen stod i garasjen og pizzaen ble holdt kjlig. Men n lukter det pizza i bilen, dog. Kan vre fordi noen av pizzabitene ramlet ut og ble liggende p gulvet, og psyken min er fremdeles i gravid-modus, s jeg klarte ikke f meg til bye meg ned plukke de opp. Et par med taco, som ikke var favoritten uansett. 

Om 3 timer kommer mannen hjem med ansiktskrem fra tax free`n og jeg gleder meg vilt til ta meg et bad UTEN ta med meg babycallen inn. Virker som MAren har ftt et litt annet svnmnster n ogs, hun er MYE mer vken p dagen og det er elsk! Jeg har jo bare sett henne sove de siste 7 ukene. S n kan jeg oppleve henne og bli kjent med henne. Men hun sovner mye tidligere for natta n da. Slokner og gr i koma heter det kanskje, med s mye som skjer p dagen og vkentiden hennes. Hun sover n, og kommer til sove til 11.00 i morgen - kun avbrutt av poweramming der hun spiser 8 minutter i svne og slokner i armene mine, eller fortsetter sove ved siden av oss i storesengen. Jeg ELSKER samsoving! Og jeg tror hun liker det ogs, hun finner puppen selv, s jeg aner ikke hvor mange ganger hun spiser av meg i lpet av natten for jeg vkner bare hvis hun piper nr jeg ruller over henne eller ramler ned p gulvet. Jeg bare kdda. (Hun piper om hun ikke fr skikkelig sugetak p patten nr jeg ikke har lagt den frem slik hun liker det...!) Idag er ny rekord, jeg har ikke hrt henne grte siden igr klokka 15.35. (Da mtte jeg mate henne p ferja p vei hjem). Nr hun vil ha oppmerksomhet bare babler hun liksom. Lager snne ste lokkelyder. Herlig. Gleden med babycall er at jeg spretter opp og legger meg ved siden av henne nr jeg hrer hun grynter litt i senga, s hun tror sikkert jeg alltid ligger ved siden av henne nr hun pner ynene..Mens egentlig har jeg sittet pumpet meg, sett p tv og blogget. Ah, smbarnslivet ass...

Neidu, her m jeg kaste meg rundt! Bleier fra torsdags lukter ikke godt p varmekabler, det sier jeg deg!

/Line Victoria out. (*dropper mikken i bakken og gr fra skrivepulten*)

 

Helgen som gressenke...

Kampen igr s ut til g rette veien for Liverpool, og Maren og jeg fulgte med p den p nett. Pappan var p stadion, og jeg var veldig redd for at jeg jinxet "vinnerrekka" ved kle henne i en av de veldig mange supporterdraktene sine. Hun har blitt fryktelig lang n, og veier over 5 kilo allerede, en lang og sterk lita frken.

Liverpool vant forvrig 3-0!

Som "alenemamma" i fem dager har vi ikke hvilt p laurbrene. Legebesk hos kjekke dr. Halvor og barseltreff p fredag. Playdate p lrdag og sndagen var jeg p en hyggelig trilletur med noen jeg vanligvis ikke spanderer sndagene med... Stine og Kjetil!

Stine kjenner dere sikkert igjen fra Farmen, og jeg m innrmme at jeg ikke fulgte med p akkurat den sesongen - men frr ei dame! Helt i min gate! Kjetil er spinningsinstruktren min, og i tillegg Visit Grenland-general, vi hadde i oppgave vise Stine (som holder p med et prosjekt kalt "Den moderne Askeladden") hva Telemark kan by p, og min oppgave var vise henne Sandya. Riktignok en y jeg rakk bo i hele tre mneder, fr jeg "mtte" bosette meg p fastlandet, men jeg tok oppgaven med glede for kombinere de to tingene jeg liker best p sndager;  gale damer og fint vr. Stines blogg er her, forresten!



Jeg hadde jo selvsagt med meg Maren, og jeg m innrmme at det gjr meg litt stressa at jeg ikke vet helt hvordan det er med varme/kulde/trekk osv. P 17. mai hadde jeg kledd p henne for mye (heldigvis har jeg en bestevenninne som er ekspert p slikt!) og p trilleturen ble jeg plutselig redd for at jeg hadde for lite klr og tepper og dyner og poser. Men ja, som du skjnner s led hun ingen nd - for jeg prver hver eneste dag stole p meg selv s jeg gjr mitt aller beste for at hun skal vre glad. Det er s skummelt! Jeg har jo ansvaret for henne og hun klarer jo ikke fortelle meg om hun fryser eller er for varm, s jeg m sjekke hele tiden og passe p. Tipset med kjenne etter i nakken er selvsagt gull, men finnes det termometer ha i vogna som kan gi meg en indikasjon..? Fortell meg gjerne om det! Jeg vet det hres litt spesielt ut kanskje, men jeg vil faktisk gjerne vite hvor varmt/kaldt det er i vogna s jeg vet det sikkert! og slipper lure! Jeg har det p babycallen p soverommet, veldig greit sjekke, hvertfall nr vinduet str litt p gltt slik det gjr n..

Jeg mtte f spinninginstruktren til trille for meg (og penbart snikreklamre, ser jeg...! ;-) ) og som dere ogs ser s M jeg kjpe et mrkere trekk til Buggaboo`en! Det er jo helt HVITT inni vogna, og ikke spesielt "sovevennlig", s jeg mtte legge jakka over. (Ikke over pningen selvsagt..!)Nedi vogna ligger hun trygt for trekken, hun har saueskinn ligge p og ei dyne. S ble det litt varmt da, s da la jeg henne i ergoselen min og tok teppet og jakka rundt nr det var litt mye vind. Hun klaget ikke stort, s jeg vil tro jeg har gjort det riktig..! (?) Jeg M gjre slikt for bli trygg p meg selv og det jeg gjr, m rett og slett utfordre meg selv litt. Og det ble en veldig hyggelig tur rundt p Sandya med fine folk!

Da vi kom hjem var det tid for tidenes melkebonansa og kos, s vi har ligget "pratet" i flere timer i senga mens hun har jobbet seg fra pupp til pupp. Herlig liv!

Jeg fikk et atrig sprsml i kommentarfeltet forresten!

"Jeg kunne tenkt meg lese om denne tv-jobben. Hvordan holdt dere ut? (Holdt knapt ut selv- jeg jobba natt og hun jeg jobbet mest med ville se p dere HELE natta. Hadde du orket se dette selv? Ironien her m jo vre at jeg flger bloggen din i dag- og jeg digger'n) Hva fikk deg til si ja til den jobben? Har du noen morsomme behind the scenes-historier?"

Jeg regner med at du sikter til Mess TV og Sonen som gikk p natta? Vel, jeg elsket jobbe om natta. Da fikk jeg utlp for alt som var gy, ogs kunne jeg bare sove bort dagen. Jeg hadde et hyt tempo, for de frste rene var jeg mer p skjermen enn jeg var av skjermen til tider. Folk m jo ha blitt drittlei? Jeg vet faren min ble det.. Men jeg elsket det og kunne absolutt gjort det igjen om programmet fantes. Jeg vet ikke om jeg hadde orket se p det selv, forskjellen n fra den gang er at man finner s mange alternativer enn det ene programmet som gikk p natten, s jeg hadde kanskje valgt det bort for noe Netflix eller noe jeg har tatt opp p dekoderen. (Reindyr-flytting minutt for minutt p NRK?!)

Programmet ble etterhvert godt betalt, og det er vel det eneste som "dela" litt for meg. Jeg mistet litt begrep om verdien av penger, og kunne ikke skjnne hvorfor ikke alle p min alder (dengang 20-22 r) kunne reise til Thailand spontant, eller kjpe dyre bursdagsgaver til folk man egentlig ikke kjente. Eller spandere p byen. S det endte som regel opp med at det dryppet godt p de jeg var glad i :-) Snn i ettertid angrer jeg p at jeg ikke sparte masse av pengene, og det var jo litt humor at jeg fikk kastet tikroninger etter meg (en melding kostet som regel 10 spenn i begynnelsen) nr jeg var ute p byen. De frreste visste hvor godt betalte disse jobbene var, litt som med blogging. "-At du gidder!", sa folk til meg. Og s tenkte jeg stille i mitt sinn at jeg gjerne tjente bde 5 og 6 ganger mer enn de gjorde det i sin flotte jobb i klesbutikk som de hatet g til. Ja, motivasjonen var jo selvsagt gode lnninger og men ikke minst ogs at jeg fikk masse oppmerksomhet (bde god og drlig!) p TV. Rett skal vre rett, jeg har aldri i mitt liv blitt sjikanert, mobbet og truet s mye som den gangen jeg var p natt-tv, men p en annen side s har jeg aldri ftt boostet selvtillitten min s mye heller. For plutselig var det kult vre litt grn og si mye sprtt og finne p masse spontant, jeg hadde jo gtt hele ungdomstiden min og hrt "Line er st hun, men hun er s jvla MYE til tider.." N fikk jeg positiv tilbakemelding p vre "MYE" og betalt godt for det i tillegg! 

Etterhvert ble jeg "dronningen av morgenquiz" som noen kalte meg. Hadde alle de type programmene der. Og det ble litt lavere lnn (fremdeles veldig hy da!) og litt mer glamourst faktisk. Siden programmet jeg jobebt i for frste gang stod oppfrt i programbladet bakerst i Se og Hr s ble det regnet for en gangs skyld et ekte program. Ikke bare pauseunderholdning, liksom..! Jeg mtte f hjelp av Pia Haraldsen til kle meg, og tanken p bli kjreste med noen utenom tv og mediebransjen var veldig fjern for meg. Det var liksom livet og det fantes ingenting utenfor! Men det er rart tenke p at jeg elsket dengangen det livet, jeg gledet meg vilt til dra p jobb - det er det ikke mange som gjr! Jeg tror jeg hadde sykedager kun da moren min dde brtt, men husker jeg satt bevret etter komme meg tilbake p skjermen s jeg kunne blomstre litt igjen.

Snn i ettertid tror jeg nok jeg gav meg p rette tidspunkt. Jeg gikk vel rundt og hpet at det skulle bli mer tv-jobbing, men jeg satte ikke akkurat inn ndesttet heller. Jeg var i grunn ganske ferdig.Istedet dro jeg et r p jordomreise, som fltes riktig den gangen. N tenker jeg egentlig bare at jeg kunne droppet hele det ret p reise, for jeg hadde s innmari hjemlengsel at det var vondt i kroppen! 30 r gammel landet jeg p norsk jord, og jeg traff Torben p ferja over til Sandya der jeg hadde ftt meg hus. Resten er som dere vet historie, kjapt oppsummert: Mter Torben, blir forelsket, vi flytter sammen, kjper bt, han frir, vi gifter oss, jeg blir smelt p tjukka og vi kjper en diger villa p Eik-Asvall p Stathelle. BM, liksom! Voksenlivet! :-)

Med litt sminke og stsj kan jeg fremdeles hente frem litt glamaour fra klesskapet og sminkeskrinet nr det trengs...!



N er det noen som vkner her i huset! :-) Hrs senere!

 

 



 

 

 

Hjemme alene.

Jeg er hjemme alene. Vel, ikke helt alene - jeg har jo en baby srge for. Men Torben er som tidligere nevnt i Liverpool og jeg er dronningen av hus nr.3 p Ekstrand Riviera.



Mens jeg sitter her etter en bedre middag fra en mikromat-leverandr jeg ikke kan si navnet p uten at det blir oppfattet som reklame, har akkurat tatt meg et deilig bad, og koser meg med et glass vrterl s tenker jeg at livet er herlig. Huset flyter av gulpekluter i hvert eneste hjrne, men jeg kommer til juge til Torben nr han kommer hjem og si det har vrt et komplett kaos her uten han. 

Det har det ikke forelpig. 

Det var litt kaos da jeg tok med meg Maren til ei venninne og 3 smttinger p halvannet, DA plutselig jeg en unge som grt litt. Jeg s at venninnene mine skjnte at jeg ikke visste hva som var galt, for helt serist - ungen griner s sjeldent at jeg ikke helt vet hva som skjer nr hun faktisk gjr det. Viste seg at hun var overtrtt og hadde litt magevondt (hun presset og var illrd i ansiktet) og etter noen minutter hrte jeg en kjempebraker i bleia hennes, s det var visst bare en fis som mtte ut av systemet gitt. Og n har hun sovet i 3-4 timer, stakkars. (Ikke synd p ehnne, hun har det helt kanon p hjemmealene-fest med mamsen sin)

Jeg har s behagelige dager at jeg faktisk har dristet meg til jobbe litt fremover. Jeg mener, hvorfor ikke? Jeg har en mann som er s mye hjemme som han er (ironisk at jeg skal si det en helg han faktisk er i Liverpool, men ass..) og ungen vr er spass lett hndtere at en time her og en time der, og vipps - s har man ftt gjort litt effektiv jobbing. Det betyr at Torben m ta noen ekstra klesvasker og stvsuge et par ganger ekstra hver uke alene (som vanlig med andre ord), s jeg syns egentlig det var lurt av meg gjre noe gyere enn husarbeid den timen per dag..!

Jeg har forvrig som noen sikkert har oppdaget allerede, blitt en av partnerbloggerne til Nettavisen - hvilket jeg syns er utrolig spennende og ikke minst er det med en stor porsjon stolthet jeg har takket ja til bli en del av. Det betyr ikke annet enn at jeg fortsetter blogge som fr, og jeg hper selvsagt du blir med meg videre selv om det er en liten logo p toppen og litt reklame fordye - men jeg har ftt streng beskjed om at skribleriene mine ikke blir noe anderledes enn de er idag. Viktig ikke sensurre meg, da blir det ikke noe moro. vre en del av nettavisen gir meg enda mer motivasjon til underholde med skriblerier. Er det forvrig noe dere vil lese mer om? Noen spesifikke temaer jeg burde berre med min ironiske, lite selvhytidelige og selvutleverende penn?! Bare si ifra!

I morgen blir det en tur til Sandya for kose meg med fine folk fra Visit Telemark, jeg har lovet vise de rundt p ya jeg rakk bo hele 3 mneder p fr matrosen p ferja slepte meg til land igjen. 

Ha en kanonfin lrdag! :-)

/Line Victoria, og hu er jaggu p instagram ogs!

Hvor ble det av siste rest av intimgrensene mine?

Dette med intimgrenser er fasinerende greier. Nr kommer de? Hvorfor oppstr de? Og for min egen del, nr forsvant de?

Der vr lille M ligger p stellebordet, har hun ingen begrep om intimsperrer. bli vasket dritt av som har smurt seg opp etter rygg og nakke, er den naturligste tingen for henne - for slikt kan hun ikke gjre selv. P et tidspunkt kommer hun (forhpentligvis!) til nske trke seg i rva selv, fr vi p et tidspunkt sent i livet m igjen overlate det til en omsorgsperson eller en i hvit uniform og varm stemme. (..og drlig lnn, og ugunstige arbeidstider)



(Bildet ble tatt p utdrikningslaget mitt av Therese Hartveit, en av de gangene intimsperrene mine mtte legges til side. Ikke s vanskelig for meg i grunn!)

En gang i mellom der er man p et tidspunkt i livet ogs avhengig av gi slipp p intimgrensene sine opp til flere ganger. Som ved en fdsel, der ca halvparten av oss kvinner blant annet m bli trket i rva etterp. (Neinei, ikke for evig og alltid - men takker man kanskje nei eller ikke rekker sette klystr, s er det helt vanlig gi etter presset (bokstavelig talt) og man bajser p seg. True story ass.)

Jeg bajset riktignok ikke p meg, men det hadde uansett ikke gjort noen forskjell uansett.Jeg tisset p meg flere ganegr da, men det var nye kalkulert fra min side skal dere vite.. Det var jo nydelig vre tilbake p babystadiet og f byttet bleia si i en alder av 34 r.. Og som dere husker av fdehistorien s slet jeg ogs med holde klystret inne den ene rien, og hadde det gtt til helvette s kunne jeg nok ikke brydd meg mindre. Det kunne i grunn bare blitt littegranne vrre enn den gangen i russetiden, for da var jeg jo faktisk alkoholpvirket og det var min unnskyldning den gangen. Og folkens, det er veldig drlig gjort at en av russereglene den gangen var at man ikke kunne vaske russedressen sin. Hvertfall nr uhellet er ute s tidlig i russetiden...Og fr noen av jentene p Hore p Sporet- russebilen plutselig drar kjensel p hvor denne historien endte - NEI, jeg var ikke jeg som dreit p den dyre parketten i bilen vr og trket meg med en diger hotellpute etterp som ble liggende igjen p stedet. Eller var det kanskje det?!)

Intim-sperren min tror jeg forsvant ved en sjekk da vi trodde jeg lakk fostervann. Vanligvis nr man gr til tissedoktoren, s er man kanskje litt mer forberedt enn jeg var den gangen. Man klipper plenen fr 17. mai, ikke sant? Den kjekke konfirmanten av en (nesten)overlege snakket om dselura mi som om det var et avansert og teknisk duppedings som det skulle settes karakter p som i Tv2-hjelper deg-testene. Her ligger? Her finner vi?og DER er den, ja? Gudene skal vite hva det var han fant der inne som krevde et -DER er det, ja. Kjre tissedoktorer, snakk aldri med store bokstaver nr dere tar understells-godkjenningen p oss. Det hrtes ut som du leitet etter en nl i en tunell, liksom. Det er ikke s jvla store forhold der, kompis. Aight?! Dette besket satte en alvorlg stkk i min personlige sperre for hva som er greit flekke frem for fremmede, og intimsperren ble ytterlige utfordret av en finger i rompa rett etter fdselen. -Kan du knipe rassen? spurte han. Han sa forvrig ikke rassen. Faktisk s tror jeg kanskje ikke han spurte heller, jeg tror jeg selv sa da jeg kjente julefingern der; -Jeg kniper n, kjenner du det?! Og s ble rassen min friskmeldt og vi kunne g videre i livet. Det med knipingen var pussige greier. Jeg kneip i en rytme, faktisk. Snn taktfullt som trommene i Hans Majestets Kongens Garde/ avd. 3. gardekompani. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det. Og jeg tror kanskje rompeballene mine ble med p takten ogs. Og uansett hvor speiselt det hres ut at jeg forteller det, s fles det som den mest naturligste ting oppleve. Har ikke du ogs ftt en finger i rompa og knepet rundt den til en som kaller seg dr. Et-Eller-Annet, til rytmen i Gammel Jegermarsj kanskje? Da har du aldri vrt p et utested som heter Tordenskiold i Langesund.

Jeg tror dog at andres intimsperrer har blitt utfordret etterhvert som jeg har blitt hardcore ammemamma. For i 17.mai kjolen som hadde hy hals og knepping BAK ble det litt i overkant mye fdekropp eksponert nr jeg satt med hele overdelen av den korte kjolen p magen og kjolen sklidd opp nr jeg ammet. Jeg satt i prinsippet i trusa i sofaen deres p 17.mai. Tilogmed min tffe og moderne svigerfar hadde vanskeligheter ned feste blikket noe sted mens jeg snakket om dagligdagse ting jeg har opplevd den siste tiden. Hvilket ikke er spesielt spennende. Plutselig ble hortensiaen til svigermor i vinduet veeeelig interessant hvile blikket p mens jeg satt s godt som naken i skinnsofaen hans. i halvannen time gav han den hortensiaen i vinduet dype blikk. Stakkars mann, og stakkars familien min som jeg utsetter dette for i tide og utide. 

Husby-slekta (min familie) har riktignok sett mer enn de orker av kroppen min gjennom tidene. Jeg gikk som oftest naken i gata hjemme p Stathelle. Helt til jeg ndde en viss alder og pappa mtte be meg kle p meg, fordi folk reagerte. "-Nudisten i treogstti", kalte de meg.

Og da jeg fikk de hersens silikonpuppene, ja da lftet jeg opp og viste hele familien ved middagsbordet hva mnedslnna mi hadde gtt til den mneden. De var ikke imponerte. I ettertid skjnner jeg hvorfor, for det var en av de drlige investeringene jeg har gjort, de puppene og den JVLA RENAULT MEGANE`N!!!!!!!! Bilen solgte jeg med kjempe tap, og jeg har ikke tjent ei krone p puppene mine slangt heller. 

Nuvel, p tide pakke ned unge og hjelpepuppen - mor skal pynte seg litt for en date med Dr. Halvor for deretter mte forhpentligvis like frittalende mammaer i barselgruppa mi. Jeg er alene hjemme i 5 dager n - supportermannen har dratt til Liverpool, s jeg og Maren skal ha hjemme alene-fest heeele helgen! Greit kjenne litt p gressenke-livet ogs. 

 

17.-mai i bilder. Aldri flt meg flottere.

Ah, 17.mai. Alle selfiedronningers dag, og facebook flommer over av bunadskledde og pene mennesker. 

Jeg fikk dessverre ikke tatt noen delbare bilder av alle de flotte folka jeg var med denne dagen. Men antrekket mitt s snn ca slik ut / Dagens oufit:



Du ser den prikkete kjolen der et sted. Kjempeflotte greier. Du kan kjpe den her.  ;-) Legg merke til at det ogs er kort vei til slobrocken som ligger knrva i sofaen. Og nei, jeg har ikke for vane ha solbriller p inne. Det bare ble slik nr jeg sovnet i denne stillingen. Kiropraktoren min ELSKER meg!

Men serist. Bunaden kom ikke p i r, noen har sittet i skapet og sydd den INN det siste ret, s jeg slenger heller med et bildet av hvor fin jeg egentlig er i bunaden min nr jeg har hatt tid til forberede meg.



Hper dere har hatt en flott dag!

Ukens kommentar! :-)

I kommentarfeltet er det ofte mye informasjon hente etter at jeg har publisrt innlegg - og jsses s mange flotte og gode forslag fra dere der ute! 

En kommentar har jeg selvsagt bitt meg fast i, ikke fordi den var s kjempelang (!) men ogs fordi den inneholdt mye viktig informasjon som jeg i mitt innlegg ikke brukte s mye tid p. Det gjelder grunnene til at man velger amme fremfor gi morsmelkerstatning p flaske, og jeg trodde kanskje at det var penbart for mange og at jeg derfor ikke skrev s mye om det. Men folkeopplysning er viktig, og jeg syns Hege Kristin har et utrolig viktig poeng jeg dessverre ikke var flink til f frem mellom linjene.

"Veldig bra innlegg! Jeg m bare pirke litt p n kommentar; det er jo virkelig ikke hipp om happ om spebarn fr morsmelk eller erstatning. Erstatning er fantastisk bra - om man av ulike grunner m gi opp amming. Det er supert at det finnes noe som er godt nok til at babyer som ikke kan f mm vokser og trives. Men det vil aldri bli like bra for et menneskebarn f kumelk. Det er ganske selvsagt, og godt underbygget av forskning. "

Jeg mente ikke skrive "hipp som happ" hva ungen fr, jeg ville bare passe p s jeg ikke trkket noen p trne i forhold til ammimg og erstatning/flasking. Det var absolutt ikke meningen likestille disse to, for vi VET at morsmelk alltid vil vre best for barnet, men det er viktig ppeke at erstatning er en veldig god nummer to hvis man ikke fr til ammingen eller vil amme. Jeg er pro amming, men ikke ammenazi - da jeg tror at de fleste har veloverdreide grunner til hvorfor de velger som de gjr :-)

"Jeg reagerer ogs litt p kommentaren om ammepress. Ja, selvsagt er det et slags press og det br det vre! Man br vel prve gi barnet sitt mm om man klarer? Det er jo f.eks et ganske stort press om fde vaginalt i stedet for ks ogs, fordi det er best. Ks skal vre for de tilfellene der fdsel ikke gr/blir for belastende. Samme med mme, tenker jeg. N finnes det jo kvinner som lar vre amme fordi det er stress, tidkrevende, "vil ha kroppen tilbake" osv. Og det er kanskje fordi vi i frykt for trkke p mme tr messer i vei om at mm og mme er akkurat det samme...?"

Jepp, my point exactly det med trkke p mme tr. Jeg var livredd for skrive innlegget fordi jeg ikke ville oppfattes som en som tvang p noen amming, og det er mange triste mdre der ute som aldri fikk til ammingen som mtte g over p erstatning som syns det er et srt tema. De som velger bort amming p grunn av at de vil "ha kroppen tilbake" burde egentlig tatt en titt i speilet og kikket nyere bde p strekkmerker, ei sr dselure og arr etter keisersnitt - for jeg tenker at det ikke er selve ammingen som setter kroppen i unntakstilstand..! Mine strekkmerker, sting, hemoride og ekstra kilo kom ikke av ammingen, for si det snn! 

Jeg for min del vet ogs at amming forbrenner 5-600 kalorier per dag (for mange mer!) og det tilsvarer en lpetur om dagen! Ellers av fordeler utenom det penbare at det er best for barnet, er at det er uhyre lett slenge frem puppen i tide og utide. Jeg har ammet i bilen p en parkeringsplass, p det lokale kjpesenteret, i konfirmasjon rundt bordet under talene og mens jeg sover. Den siste er gull verdt! Jeg m ikke opp og gjre klart flasker og slikt, jeg bare justerer dietaket til Maren og sover videre mens hun slurper i seg nr vi begge sover. Nr flaskefolket sier at det er fordeler nr mor skal avgrde - ja, da har jeg ogs flaske tilgjengelig. Hun tar flaske ogs, og da med morsmelk. Men kosen er viktig ogs, jeg m innrmme at jeg syns det er himla digg vre et vandrende matfat, trst, nrhet og med alt dette i 2 stk herja brd..!

"Nr det er sagt, mener jeg selvsagt ikke at kvinner skal oppleve press om man har prvd og f.eks har store smerter e.l. Men mene seg utsatt for press fordi om helsepersonell eller andre forteller hva som er best for barnet, det er for hrsrt. Selv har jeg opplevd et enormt press p gi mme i tillegg til mm, og kjenner meg overhode ikke igjen i det ammepresset du nevner. Jeg skulle nske alle kunne ftt bedre hjelp og oppflging tidlig etter fdsel. Overbevist om at mange flere babyer kunne ftt gleden av die da! All re til ammehjelpen for den jobben de gjr. Helsestasjonenen rundt omkring i landet; not so much. "

Jeg hadde (heldigvis) et sykehus som var veldig pro amming, og jeg skal innrmme at selv om jeg er glad de presset p. Jeg var i utgangspunktet innstilt p at jeg ikke fikk ammet, men jaggu fikk vi det til! Jeg ville jo veldig gjerne amme ogs, grunnet de egenskapene morsmelk har kontra erstatning, og de vrig nevnte fordelene som er viktig for meg.

Jeg er heldigvis velsignet ikke bare med stahet, men ogs en helsesster og lege som er veldig "inn" i dette - og har mange gode forslag som passer meg. Og jeg vet at flaskebarn-foreldre ogs er fornyde med den samme helsessteren og legen, s ingen av de er amme/flaske-nazier som fronter det egne meninger, men kommer med gode rd i den situasjonen mor er i og hva hun velger gjre. Jeg syns det er flott at de ser behovene til enkeltsakene, uansett hva man som mor velger gjre. Og det er s viktig for meg og mange andre ha sttte i helsevesenet! Det var hun som anbefalte hjelpebrystet til meg, fordi hun visste hvor viktig det var for meg komme igang med ammingen, forvrig. :-)

"Og a propos press; om du velger amme lengre enn seks mnd om natten, og lengre enn ett r generelt, da kan du belage deg p press da! Jeg har mtte kjempe for f amme barnet mitt etter denne alderen, mot helsesster, familie og samfunnet generelt. Tusen takk for at du fremmer og normaliserer amming! Det er helt uvurderlig at kvinner i din posisjon gjr det! 😙"

Jeg syns det er veldig trist at man opplever press om ikke amme. Frst opplever mange sprsml om hvorfor de ikke ammer, for deretter p den andre siden bli mtt med sprsml om hvorfor man ammer. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til amme, men jeg tipper innenfor det normale i forhold til barnets alder. At noen utenfor kommer med "velmenende" rd om slutte amme syns jeg er direkte pinlig. Og ikke minst trist. Den avgjrelsen overlater jeg til mammaen. Men jeg m innrmme at jeg syns det er litt rart nr man en viss alder tar puppen selv, eller ber om den selv av mor, men jeg vil aldri fortelle noen at det er feil heller. Jeg liker innbille meg at mor vet best for sitt barn. 

Hege Kristin, tusen takk for et veldig godt innspill i bloggen min. Det er slike som deg som veier opp for alle nettroll som finnes der ute (dog er jeg svrt velsignet med slippe moderere noen som helst...)  Jeg er bde stolt og glad for ha lesere som deg, som ppeker mange av de tingene jeg trodde jeg hadde skrevet mellom linjene, men det er kjempeviktig som du sier at OM man nsker og kan amme, s er det definitivt det beste for barnet - uten tvil! Har man utfordringer som hindrer dette (nei, kroppen forfaller ikke av amming) s str man fritt til velge lsning nr. 2. Jeg ogs - hvem vet, kanskje det havner NAN p flaske i nr fremtid, men jeg skylder meg selv og arvingen min gjre et iherdig forsk i hvertfall! 

:-)

 

 

 

Min lille handicap-pupp! OBS: Brystvortealarm for de sensitive.

j, jeg var ikke klar over at jeg kom til f et raus av sprsml p bonus-puppen min som jeg la ut bilde av p instagrammen min?! Det kan virke som veldig mange ikke visste om dette hjelpemiddelet, og det er jo fryktelig synd - for det er virkelig et flott verkty! Det er synd det ikke er snakket s mye om, for jeg hadde aldri hrt om det fr jeg kom over Ammehjelpens hjemmesider :-)



Handicap-puppen som jeg og min barselvenninne kaller det, er ikke s sexy som det kan hres ut som. Men uendelig fiffig og et flott hjelpemiddel!

Jeg har godt trkk og godt med melk p natten, morgenen, formiddagen og litt ut p ettermiddagen. Jeg tror (uten vre sikker) det er en kombinasjon av drlig trykk i puppene senere p ettermiddagen og kvelden, det er mye vanskeligere f i Maren mat for bygge seg opp til en lang natts svn (ca 2 x 5 timer - noenganger en bonus-nap fra 09 til 11.30 ogs) s for slippe se henne slite med f ut melka s har jeg et hjelpebryst! Jeg har, slik jeg har forsttt det p de som kan det, hatt nok melk og produksjon til mltider da hun var noen uker - men n som mltidene blir strre har jeg enn ikke klart holde tritt med produksjonen. Dette er forvrig viktig tenke p; kroppen skal tilpasse seg ettersprsel, s bytter du et tomt mltid med erstatning p flaske, s vil ikke kroppen eller puppen forst at den egentlig trenger lage mer for dekke ettersprselen. Hvis ingen spr etter varen i butikken er det heller ingen som bestiller den inn for selge deg den! Derfor hjelpebryst fremfor flaske for min del. 

Det fungerer veldig enkelt..! En flaske med pumpet morsmelk - og du kan selvsagt bruke erstatning ogs, men jeg pumper meg spass mye for f opp produksjonen (og holde den oppe!)  at jeg har endel melk p flaske fra tidligere p dagen oppi en flaske, med to bittesm slanger til hver pupp som da liksom er en ekstra sprut fra puppen. Om jeg hever flasken renner det enklere, men ellers m hun faktisk suge p brystet med riktig dietak for f ut melka. 


 (P bildet over har Maren sovnet, s dietaket synes ikke vre helt optimalt...! Men det er vanskelig ta bilde nr hun er vken, da jeg prver unng fikle med mobilen nr hun frst er vken og vil ha oppmerksomhet!)
 

Bonuspuppens slanger er s sm og mye at hun ikke merker de i munnen - men pass p s de ikke er for lange. Jeg fester den s den gr i ett med brystvorta, og setter en teip slik du ser p bildet. Her m du nok prve deg frem for hva som funker best :-) Jeg tar den av og steriliserer etter hver gang, slik du ogs skal gjre med flasker. 

Maren dier som vanlig, og jeg fr den stimulansen av brystene jeg trenger for opprettholde produksjonen - og selvsagt fr jeg kosen det er ha henne p puppen. Jeg kan knipe p slangen med neglen for la henne die av kun puppen ogs, og veksler p dette slik at flommen ikke er konstant. Da blir hun lat, hun m jobbe litt ;-)

Man kunne selvsagt veldig gjerne brukt flaske i disse tillfellene, og det har jeg prvd med stor suksess. Det gr som sagt helt fint, men det er egentlig pappa Torbens oppgave gi flaske nr jeg ikke er tilgjengelig. Flasken er jo ogs med p at puppen blir erstattet, og da fr jeg ikke den stimulansen jeg behver ved at et mltid fra puppen blir hoppet over, s da er hjelpebrystet helt genialt. 

Hjelpebrystet kan ogs brukes av adoptivforeldre som tidligere har hatt melk og som nsker amme. Det kan f opp produksjonen i dine egne bryster og du kan pensjonere hjelpebrystet etterhvert hvis du er heldig. Her er det kanskje greit informere om at adoptivbarnet br vre under en viss alder, det vil vre litt spesielt adoptere en 8-ring og kreve at han ammer. Men hey, det skal selvsagt vre ditt valg! ;-)

Jeg har ogs vurdert om det er mulig la Torben gjre dette, men han har ikke villet prve. Det er helt i orden, haha - jeg var bare nyskjerrig p om det faktisk funket! Jeg tror kanskje nippelen hans er for liten, men det fr vi dessverre aldri vite...

Det er fryktelig enkelt, faktisk syns jeg det er enklere enn med flaske. Med flaske renner melka veldig fort og jeg ser at hun blir litt bortskjemt med at hun ikke suger riktig, slik hun skal p puppen. Dette var jo nytt for meg da jeg ble mor, jeg trodde virkelig barnet kun hadde nippelen i munnen og suttet som man sutter p en.. ja, kjrlighet p pinne. Men nei, et riktig dietak har et voldsomt vakum og hun har veldig mye av puppen i munnen nr de har riktig dietak. Faktisk sammenligner folk flaske og pupp med drikke fra sugerr kontra spise en hamburger. Jeg bruker hamburgergrepet nr hun skal die, lager puppen flat for f et godt tak. Underleppa skal vre vrengt utover og du skal se at hun suger med bevegelse under ret, og ikke hull i kinnene. Dette kan du lese masse om p ammehjelpen, en flott side for oss mammaer som gjerne vil amme barnet. Der finner du ogs info om du nsker delamme ogs :-)

Det er et voldsomt ammepress der ute. Det skal jeg innrmme. Det viktigste er at du bestemmer selv, uten pvirkning fra verken meg eller alle ammenaziene der ute. Jeg for min del dmmer ingen - og er helt overbevist om at det er hipp som happ hva du som mamma velger. Du vet absolutt best selv. Men for min del handler amming veldig mye om kos og de fine tingene, og det kan man veldig fint f til med bde flaske og morsmelk erstatning. Det handler jo i bunn og grunn om at ungen blir mett, ikke sant?! Men hvis jeg skal klare produsere nok melk selv og ha godt trykk i puppen gjennom hele dagen/kvelden for forhpentligvis g tilbake til slenge frem puppen i tide og utide, s har jeg valgt teste handicap-puppen med kjempe gode resultater! Jeg tror nok at det er litt for min egen del jeg legger mye energi i dette med f til ammingen ogs, for det betyr mer for meg enn for Maren - haha! Maren er happy uansett hun, s lenge hun fr mat og kos! Mamma blir happy nr puppene er friskmeldt og kan vre matfat noen mneder til. :-)

For dere som nsker amme men ikke har melk ogs, s kan dette vre en fin mte fremdeles amme uten melk..? (Da med erstatning i flaska..!)

Hjelpebryst kan du f mange steder, men jeg anbefaler deg bestille fra ammehjelpen sine sider. p Ammebutikken. Der finner du ogs flotte videoer av hvordan det fungerer, men ogs hvordan du kan lage det selv! (For de som har en ernringssonde eller sugekateter tilgjengelig?!) Dette er ikke et sponset innlegg - jeg fr ingenting for tipse dere om det, annet enn kanskje flere happy ammende mdre der ute..?!

Jeg vil ogs f ppeke at jeg fr medisinsk oppflging i form av reseptbelagte midler. Snakk med legen din om du trenger litt mer enn bare et blogginnlegg fra en ammefru som hjelp med ammingen om du trenger det! Og nei, det er ikke bevist at det er silikonpuppene som har delagt for meg. Jeg liker i hvertfall trste meg med at det ikke er det.

Fyr gjerne ls om du har sprsml - men jeg kan ikke hjelpe deg med de medisinske omstendighetene, det m du ta med lege eller helsesster evt jordmor. Hper du kanskje har nytte av dette, og hper ogs jeg fr hre om du har erfaringer omkring det du ogs - jeg er fremdeles nybegynner!

Hilsen den puppefikserte supporterfrua!

Smbarnsforeldre har s god tid til alt!

...som for eksempel yesminke - det bruker vi lang tid p. Veldig lang tid. S lang tid at den rakk forsvinne fra da jeg la yensminken for seks og en halv uke siden..

Tobarnsmor vs etbarnsmor.

(Jeg M f meg samme kamera som Fotballfrue)

Mens jeg sminket meg, s pumpet jeg meg ogs, jeg er sykt dreven p multitasking:

...og Maren bare:

-"Damn, er det til meg?!!"

...og jeg bare:

"-Ja, for mamma gir deg endel av melka di p kvelden i et snt handicap-bryst for mammaer som ikke har s mye trkk i pattene p kvelden!"

 

God lrdag da!

Takk Torben, og alle andre menn som holder ut med oss.

Kjre Torben. Mannen min. Og alle andre menn som holder ut med oss kvinner.

Jeg vet at jeg har forandret meg veldig den tiden vi har vrt et tospann.

Ikke ndvendigvis s mye i humret og personligheten, men i pakningen jeg ble levert i p ferja da jeg forelsket meg i deg for andre gang i livet.

Frste gang du klinte med meg s jeg slik ut:

Og du s slik ut:



...Men du ville ikke vre sammen med meg, og ingen av mine venninner trodde jeg hadde klina med deg - s det ble aldri oss den gangen.

Noen r senere trodde du jeg s slik ut som p profilbildet mitt p facebook:



Men da du vknet dagen derp inns du kanskje at det ikke var helt tillfellet. At bildet kanskje ly en smule.



Men det gjorde ikke noe, for jeg skrev til deg dagen etter at jeg var helt sikker p hvordan fremtiden kom til bli. Det hadde JEG bestemt!



Ogs fridde du til meg da, for det mtte du jo:

Du mtte bare amputere en liten del av deg i forbindelse med utdrikningslaget ditt i Liverpool frst:

...og selv om jeg ble helt bridzilla under planleggingen, s holdt du ut med meg:

...for p bryllupsdagen s jeg slik ut:

Og livet som nygift m ha behandlet deg godt for i begynnelsen av bryllupsreisen s jeg jo slik ut:



...men dessverre - i lpet av bryllupsreisen fant jeg tilbake til mine komfortable klr:



...og fra og med bryllupsnatta droppet vi beskyttelse i senga:


 

...og det endte jo, som du vet, i dette:

..og du mente den s ut som en kylling der inne...



Og kyllinger tar jo plass, s mtte vi kjpe stort og fint hus til kyllingen, et hus p nesten 300 kvm p Stathelle selv om du ville ha postnummer 3970 Langesund:

Og en ny epoke med mer komfortable klr kom:

..og selv om dette var det alle instagram-vennene mine fikk se:

...var sannheten en helt annen, for dette var det DU fikk se hjemme:



 

Og du prvde alt du kunne holde humret mitt oppe:


Men jeg var full av hormoner og hatet deg litt sporadisk, som blant annet nr du bad meg kaste den gamle geita i flyttelasset:



Eller nr DU klagde p vondter i ryggen nr jeg var hygravid.

Vi s ogs ganske lite til hverandre den tiden:



..Men s kom dagen da Maren skulle komme med storken:

Og jeg ble et jvla monster, som du kalte meg.

Men det gjorde ikke noe, for det som kom ut av meg var denne fine snuppa:



...og fire dager etter var jeg tilbake i komfortable klr igjen, men med en babycall rundt halsen:

Og selv med en mammaledig kone m du selv ta klesvasken din sjl:

Vr s snill, fortsett elske meg til tross for at jeg jeg har mange forskjellige kropper, fasonger og personligheter i lpet av de 4 frste rene vi har vrt et tospann.



For jeg elsker deg!

PS: Slenger med et bilde jeg hper du kan se p nr du angrer litt p alt dette jeg har pint deg igjennom:



Gud s gy vi har det sammen, Torben! <3

Apropos instagram - du finner fakefrue her! ;-)


 

 

6 ukers barsel over - n: Heltidsmamma og melkeku resten av 2017.

God morgen, dere skjnne mennesker!

6 uker har gtt siden Maren kom til verden, og den bermte barseltiden er over. N gr jeg inn i et hav av uker som heter mammapermisjon. Frem til 2018 skal jeg bare vre matfat, en trygg favn og en kropp der en liten pode kan finne alt hun trenger for bygge p grunnmuren i sitt fremtidige liv. 

Ok. Nok romlemantisk babyprat p meg. Det er ammetka som snakker.



Barsel er fra gammelt av de ukene mor skal f slippe forholde seg til noe som helst og bare komme tilbake. Fra gammelt av skulle mor gjre minst mulig denne tiden og f hjelp til alt. I senere tid var disse ukene til for at poden skulle f best mulig starthjelp og rutiner, for at mor ofte skulle tilbake p jobb. (Min mor var tilbake i jobb etter kort tid, min far satt hjemme og flasket meg med pumpet melk. Foreldrene mine var jaggu av det moderne slaget p tidlig 80-tallet!) I nyere tid (n) tror jeg barsel handler mest om finne sin stil p hvordan man lser utfordringer med f et nytt liv i heimen.  

P sykehuset var vi i 3 dgn etter fdselen. Helt normalt det! Man kan i prinsippet dra hjem nr man vil hvis alt ligger til rette for det, men jeg flte en veldig trygghet i vre p barsel p sykehuset Telemark. Flinke jordmdre, barnepleiere og barneleger samt fysioterapauter, prester og en herlig kantinedame/psykolog var tilgjengelige dgnet rundt. Ogs mtte jeg jo bruke litt tid p rette opp inntrykket etter alt det stygge jeg hadde kalt de da det stod p som vrst. Svar p de dumme sprsmlene fikk vi ogs, og opplring jeg ikke trodde jeg mtte ha, men som jeg er evig takknemmelig for idag. Frste bleia var et SJOKK! 

Jeg skal ikke juge og si at de tre dagene etter fdsel var fantastiske. Jeg skal vre rlig der. Jeg var svidt innom det nr jeg nevnte p det i fdselshistorien, at den rosenrde ekstreme kjrlighetsopplevelsen idt Maren kom ut, uteble litt p en mte. Jeg fattet liksom ikke at noe(n) som gjorde meg s vondt i dselura var noe jeg plutselig skulle elske snn helt uten videre! Jeg visste jo heller ikke hvem hun var eller hva jeg kunne forvente meg, s jeg ble liksom bare liggende med henne p brystet og lure p hvordan i HELVETTE en s stor og lang unge fikk plass inni magen min bare minutter tidligere. Ogs husker jeg at jeg lurte p om det var farlig for henne at hun hadde s vidpne yne. Jeg tenkte kanskje ogs litt at hun var sykt pen, og lurte p hvem hun hadde DET fra. 

Jeg tror nok at jeg hadde skrudd forventningene snn skyhyt i forhold til det at hun kom til verden, enn hva det egentlig ble. Hun ble jo fdt akkurat idt jeg bannet som aller vrst, s den umiddelbare kjrleiken kan jeg vel med hnden p hjertet i ettertid si at jeg ikke helt forstod hva folk snakket om.. Jeg tror det ville vrt anderledes hvis jeg hadde barn fra fr av og visste hvor raskt man elsket et lite vesen jeg (vi!) har produsert helt selv, men jeg hadde absolutt ingen referanser p det punktet. 

Jeg har gjennom hele graviditeten sagt at mitt eneste referansepunkt er marsvina vre. Jeg er fryktelig glad i de dottene der, og de gir meg s mye. S jeg sa hele tiden at hvis det kan relateres til det jeg fler for marsvina mine, ja da gleder jeg meg til f barn. N er det snudd litt opp ned, n grter jeg nr jeg leser eller ser barn som har det vondt eller som ikke har ftt foreldre som er glade nok i de til ta vare p de. Marvina lever i beste velgende de ass, men har nok kommet i andre rekke den siste tiden. 

Noen som vil adoptere to stk glade marsvin, forresten? 



Igr trodde jeg fasen jeg hadde jinxa den sovebaby, grter aldri-skrytinga mi. Jeg ble helt nrvs jeg, har jo aldri hrt henne grte fr! Joda, sutring nr hun er sulten, men ikke et vrl i tide og utide! Viste seg at det var litt magevondt som flge av litt lite melk i puppene til mor, s hun ble rett og slett oversulten og enda mer sulten av ligge p puppen. Hadde heldigvis pumpet litt p morgenen, s en svr flaske gikk ned p hykant og hun sov natten igjennom. Gosj, jeg hadde ikke jinxet det alikevel!

Takk for alle sttteeerklringene om at jeg ammer ofte forresten! Jeg ammer mye/ofte p kvelden, rett og slett fordi hun spiser seg opp og -derfor- sover natten igjennom. Det er helt normalt! Og jeg ofrer ikke ledig stund p ettermiddagen for en vkennatt ass! (Vkennatt, det har vi ikke hatt siden vi l p sykehuset da hun ble fdt) S ja - jeg kommer selvsagt til fortsette amme akkurat nr hun vil!

Jeg m innrmme at et lite luksusproblem er at hun begynner bli tung! bre en vken baby gr greit, men nr hun er i sin dype skjnnhetssvn nr jeg skal legge henne i senga si p soverommet - ja da kan du tenke deg at slaktet er ganske tungt?! S jeg peser meg gjennom stuer, ganger og bad - fler jeg gr milevis, med et kadaver av en kalv i armene. Og s snorker hun. HYT. Jeg digger det!  

Jeg tenkte faktisk jeg hadde litt lyst til lage en vlogg (video) med en forklaring p hvordan jeg flte meg p barselklinikken rett etter fdselen. Det er s vanskelig skrive ned hvordan det var, for det er mange underligheter som kreves en viss gestikulering og innlevelse, fler jeg. (Og nei, jeg lover at det ikke skal ta like lang tid som det tok fortelle en vits til dere?)

S gy se det gamle huset vrt igjen! Og dette var jo ogs fr forlovelse, bryllup, huskjp og baby - skal si tider forandre seg..!

En veldig rlig oppfordring.

Puppene mine.

Mine fine, store pupper som dukket opp over natten da jeg var 13 r og full av humrsvingninger og hormoner. De ble strre og strre, og fikk masse fokus fra like hormonelle gutter i tenrene. Puppene som gjorde at ogs -jeg- ble bittelitt poppis i ungdomstiden. Bittelitt. Gikk fort over dog.

De endret strrelse da jeg gikk opp i vekt og de endret seg enda mer da jeg sulteslanket meg i begynnelsen av 20-rene. Det ble lefser. Tomme sokker. Pekte nedover. Tyngdekraften tvang meg til aldri kunne kunne vre fortrolig med  g uten bh. Den gangen var det min strste sorg at puppene p en s sulteslanket kropp ikke stod i stil til alt arbeidet jeg hadde gjort med resten av kroppen ved g ned i vekt. Puppene struttet ikke naturlig lenger, og jeg hadde dessverre penger nok p kontoen til kjpe meg en quick fix. Kjpe meg litt stolthet. Kjpe meg en justering. Kjpe meg noe som bare gav ytterligere nring til et forvridd selvbilde.

S jeg gjorde det jeg antageligvis kommer til bruke resten av livet mitt p angre p. Jeg var s dum at jeg la inn silikon i de fremdeles store, men relativt tomme og nedadpekende puppene mine. De ble riktignok kjempe fine etter operasjonen. Og de var dyre. Og apropos dyre, det ble en dyrekjpt erfaring, viste det seg i senere tid. De kom til kanskje koste meg mer enn bare pengene. De var bare flotte i noen f r. For nr jeg kom p bedre tanker hva gjelder kosthold, s kom ogs de tapte kiloene tilbake p kroppen. Da endret puppene endret seg ogs. Igjen. Fra store til enorme. Tunge. Passet egentlig veldig drlig til resten av kroppen, for n tok puppene mye mer fokus enn jeg noengang kunne sett for meg. Ingen visste egentlig at det var silikon i de. Jeg hadde jo alltid hatt store pupper. Og n enda strre. Ikke snne falske struttepupper som glamourmodellene hadde, for den evinnelige tyngdekrafta tvang dem i feil retning. Normal retning fr man vel si. Ingen bh`er, bikinier eller klr var pent p kroppen med de tunge puppene. Jeg arvet farmors gamle bh`er, for de hadde brede stropper og god sttte. Og ja, de S ut som noe besteforeldre kjper til seg selv. Hudfarget. Komfortable. Ikke spesielt sexye. 

En dag for f r siden oppdager jeg en kul i hyre bryst. Ikke en kul som var i forbindelse med silikonen. En litt knudrete fy-sak som tok fra meg nattesvnen. Jeg lovet p tro re at jeg n skulle prve ta vare p kroppen min, mens jeg googlet brystkreft og s bilder av kvinner som har mttet fjerne brystene fra kroppen sin. Helsevesenet konkluderte noen uker senere at kulen ikke var ondartet. Puppene mine fikk en ny sjans, flte jeg. Jeg ble plutselig stolt igjen av mine digre sekker av noen kladdeiser der under genseren og farmors gamle BH. 

S forandrer kroppen seg vektmessig for andre gang i lpet av livet i starten av 30-rene. Jeg begynner p Livea og fr smaken p trening. Jeg gr masse ned i vekt den p den sunne mten! Puppene har n ftt kjrt seg skikkelig igjen og peker ikke oppover med mindre jeg str p huet. 

Brudekjolen var nydelig, jeg stappet puppene nedi og hadde en kledelig overdel over. Nr jeg trente var puppene i veien. Og ingen treningsty-sett selges med strrelse 38 i underdel og 44 i overdel. Ikke underty heller. Eller bikinier. Jeg var ikke lenger rak i ryggen, jeg var krokyd som flge av tunge bryster. To, noenganger tre, trange treningstopper mtte hjelpe meg holde stellet p plass. Lping? Nei, da fikk jeg to store blveis. 

S ble kroppen gravid da. For tredje gang i livet skal kroppen igjen endre fasong. Og n skulle puppene f sin viktigste hovedrolle i musikalen "Livet". Det skulle bli matfat. Kan man amme med silikon? Har jeg delagt muligheten til kunne gi mitt eget barn mat? Har min idiotiske og ekstreme selvopptatthet i 20-rene delagt for meg?

Puppene vokste i takt med resten av kroppen under graviditeten. Jeg googlet, skte og sendte meldinger til venninner med silikon som hadde ftt barn. Kan man amme med silikon? Noen svar var nedslende. Melkeganger var kuttet av, andre slet med lagringskapasiteten. Noen slet med komme igang med selve ammingen og gav opp etetrhvert. Andre gikk rett p morsmelkerstatnng og flaske for skne seg selv trbbelet. Andre klarte seg helt fint og merket ikke noe forskjell.

Jeg var (er!) aldri redd for at selve ammingen skal delegge puppene mine. Jeg er nok stygt redd min egen egoisme i 20-rene har delagt de allerede. At jeg kunne vre s dum at jeg betalte i dyre dommer for delegge og legge meg under skalpell og tukle med naturen. Jeg latet som jeg ikke brydde meg om jeg fikk ammet eller ikke. Jeg lata som jeg syns det var helt greit f flaskebarn som fikk morsmelkestratning nr de som visste spurte. Ikke noe galt med de som flasker opp barna sine, s definitivt ikke - kan man ikke, eller vil man ikke amme, s er det en avgjrelse som er opp til mammaen selv. Men her var ikke sprsmlet om jeg ville amme, for det ville jeg - men jeg var s redd for at jeg hadde latt forfengeligheten min rde s sterkt at jeg hadde delagt noe fint jeg kunne bidra med for barnet mitt! Den ene jvla tingen jeg visste jeg egentlig burde kunne klare med glans, den absolutte hydaren og hovedoppgaven til puppene mine - den eneste grunnen til at vi kvinner i det hele tatt har ftt utdelt bryster - kunne de levere til forventningene etter alt jeg har pint de igjennom?!

Et par uker fr fdselen oppdager jeg plutselig?. RMELK! DET KOMMER RMELK UT AV PUPPENE MINE!! (Det er gult, og som regel bare noen f drper) Jeg grt. herregud som jeg grt der jeg satt i badekaret og klemte ut noen drper rmelk. De fine, store, delagte, sprengte,hengete, biopsi-poka puppene mine har taklet mange rs rovdrift. Men de viser antydning til fungere enn! De LEVERER!

Resten er som dere har lest, historie. Jeg har melk og ammer som normalt. Det tok tre dager etter fdsel fr produksjonen min kom igang. Tre fryktelig lange dager med intensiv amming, klemming, pumping, melking og trer og barneskrik. Det er ikke -jeg- som kan ta kred for at ammingen fungerer. Det er de stakkars, fine puppene mine. h, som jeg har herjet og kddet det til, og s overrasker de meg med gi meg en enorm glede i kunne mate en liten arving med min egen kropp. Det er forvrig ingen grunn til tro at brystopererte kvinner ikke kan f til ammingen, det er stor sjans for at man fr det helt fint til som med andre ikke-opererte kvinner. Men om jeg ikke hadde ftt det til og det var silikonens/operasjonens skyld, s hadde jeg blitt veldig lei meg over den idiotiske avgjrelsen jeg gjorde for mange r siden. 

Jeg har aldri skrevet eller innrmmet offentlig at jeg har silikon. Det er nemlig ikke noe jeg har vrt stolt av. Denne innrmmelsen kommer som et hp om at man tenker seg nye om hvis man nsker fikse p puppene i ung alder (jeg var faktisk 25 r) fr man fr barn. Da jeg gjorde det var ikke tanken min i nrheten av se for meg at de en gang skulle gi nring til et fremtidig barn. Jeg var bare opptatt av hvordan jeg s ut naken. Og hvor mange fikk gleden av se de dyre puppene mine egentlig? Svrt f. De f som har ftt se de tror jeg helt oppriktig jeg kan innrmme gav faen i hvilken retning puppene mine pekte. Jeg skal gi dem den kred`en. Hadde jeg mtt en mann som var like opptatt av det, som jeg var den gangen, hadde han ikke vrt noe spare p uansett. Jeg har med andre ord ikke vrt sammen med en mann som har vrt like forfengelig som meg selv. 

 Jeg gjr det for min egen del og egen selvflelse! sier folk nr de skal forsvare at de gjr en brystoperasjon som verken livsviktig eller mer kosmetisk enn at man nsker de strre eller penere eller mer struttende. Jeg gjorde det KUN for min egen del, herregud s egoistisk jeg var! Det innrmmer jeg gjerne. Ikke bare har jeg kjpt meg en falsk selvflelse, men jeg har jaggu kjpt meg et problem. Kjre vene, jeg skulle nske jeg ventet med legge meg under kniven til jeg hadde ftt litt mer vett og fornuft banket opp i skallen. Og du - selvsagt skal du f lov til ta silikon p 18-rsdagen om det er det du vil, men det er lov tenke litt fremover ogs -  kanskje snakke med noen som har gjort det og angret, for se litt flere sider av saken?

Jeg har muligens litt mindre lagringskapasitet enn andre mdre uten silikon, hvilket betyr at jeg bde m pumpe og amme litt oftere for holde produksjonen oppe. Det fr jeg ofte kommentarer p. Jeg fr ofte hre at jeg ammer for ofte. Jeg prver s godt jeg kan bare lukke rene. Jeg kan fullamme, og selv om det gr treigt og jeg m gjre det litt oftere enn andre - s klarer jeg alikevell fullamme. Jeg klarer, med herja bryster, gi barnet mitt mat s hun vokser og gr opp i vekt.

Nr tiden er omme og jeg ikke planlegger flere barn, nsker jeg fjerne disse to fremmede plastikkposene bak huden min p frontpanelet mitt. Og du - puppene mine kommer ikke til bli spesielt penere av fjerne silikonen, det er vi alle enige om - men de er hvertfall mine igjen. Og tmt for fremmedlegemer. Jeg tror puppene mine kommer til takke meg. Da kan de pensjoneres med stil!

Heldigvis har jeg en utrolig tlmodig baby. I lpet av sine fem og en halv uke her i verden, s har hun allerede lrt suge tlmodig p mammas pupper for f mat. Om morgenen og formiddagen fosser det nesten over og hun blir mett p et blunk, og om etterniddagen og kvelden m hun jobbe litt ekstra for f "spist seg opp" fr hun tar en lang natts svn. Det har igjen gitt meg den gleden at puppene er assosiert med kos og nrhet ogs og ikke bare mat. Mens vi venter p bli mette, titter Maren p meg og studerer meg. Ved flere anledninger har jeg opplevd at hun smiler til meg med puppen i munn, og det er verdt hver eneste time med henne i fanget i pvente av at hun skal bli ferdig. Ingenting er hyggeligere enn en mett baby. 


P bildet ser du Maren som ligger p ammeputa med puppen i nrheten og holder meg med selskap mens jeg skriver dette innlegget. 

Idag er jeg veldig stolt av puppene mine. Ikke for hvordan de ser ut, men for hva oppgaven deres er. For hovedoppgaven var ikke strutte og lage symmetrisk og perfekt bul under genseren eller kjolen. De er der faktisk for en veldig hyggelig grunn og jeg hper alle som har lyst til amme fr muligheten til oppleve det!

(Til de jeg vet kommer til sprre meg s tar jeg kortversjonen: Jeg var 25 r, jeg gjorde det p en anerkjent klinikk, prisen er hemmelig og det ble lagt inn noen hundre gram med hyprofil for f puppene litt opp fra bakken de f rene DET varte. Andre medisinske sprsml om silikonpupper m du ta med en lege eller kirurg!)

Viktig ogs presisre at silikonimplatater ikke ndvendigvis hindrer deg i amme. Men for min del har det gitt meg noen bittesm utfordringer i forhold til strrelse og lagringskapasitet. Det eneste positive jeg kan trekke frem er at puppene er s store at jeg kan DRA de utover madrassen nr jeg ligger p siden, og i grunn ha ganske stor og trygg avstand til Maren nr jeg ammer...!

HER finner du et supert innlegg fra Ammehjelpen om amming for brystopererte kvinner. Det har hjulpet meg MASSE! 

..og du, jeg syns det er fint dele med deg andre ting enn bare humor og latterlige innlegg p bloggen. Jeg syns det er fint vre litt rlig innimellom ogs. 

Her er Maren i sin beste silikonpupp-ammepositur - vi tror det blir skihopper av henne...:

/Line Victoria.

"Har du tvunget Torben til smake p brystmelka di?"

Noen sprsml som trenger litt mer utfyllende svar...! 

Har du tvunget Torben til smake p brystmelka di?

Dette er et sabla godt sprsml. Og jeg vet faktisk ikke om tiden er inne til blogge om den enn, men la g. Har dere sett episoden fra Friends (Venner for Livet) der Ross skal smake p brystmelka til ekskona si? Her er den:

Jeg har drukket mye av min egen brystmelk. Av den enkle grunnen at jeg var veldig nyskjerrig p ssen det smakte. Det smaker stt og nesten litt klissete, ja -  smaker litt honningmelon-saft egentlig! Bare innrm det, du hadde gjort det samme, eller kanskje du har gjort det allerede? De fleste mdre har gjort det. Hvis menn hadde ammet s hadde de sikkert ogs gjort det uten mukke. Men om det var menn som hadde ammet, s ka du takke faen p at ammerommene rundt om hadde vrt sykt mye flottere enn de er i dag. Og renere. Og hatt mer dyrt utstyr. Det er en annen diskusjon... 

Jeg hndmelka litt i en kopp ogs, for smake litt mer enn bare drper, slik at jeg kunne f full effekt av smaken. Jeg syns egentlig ikke det finnes ekkelt, kunne nok smakt p venninnen min sin brystmelk ogs jeg - om hun hadde tilbudt seg det riktignok. Rett skal vre rett, vi mennesker er vel strengt talt ikke ukjente for dele kroppsvsker - er vi vel? Tenk deg om. Spytt, svette osv. (!)

Men Torben, han var vanskelig f med p noe slikt. Hvilket jeg har full forstelse for. Eller egentlig ikke, men uansett da. 

Jeg fullammer, hvilket vil si at det min frken fr kun mat bra jugsa mine. Men jeg pumper ogs og har p flaske s Torben kan mate han ogs. Det er viktig for oss alle tre egentlig at Torben fr ta del i den koselige matingen, og ikke minst er det veldig fint ha mulighet til la Torben (eller andre etterhvert) vre alene med henne selv om hun kun tar morsmelk. Den m nemlig ikke bare komme fra puppen, kan komme fra flaske ogs! Morsmelk skal holde 37 grader, og m derfor varmes opp i vannbad. Jeg har bedt han om sjekke temperaturen p melka ved smake p den, men det har han alts ikke gjort. S han er "Ross" i klippet ovenfor. Pussige greier, for det er snakk om noen veldig sm drper. Men han brekker seg av tanken. Jvla pyse, ass. 

Hvem synes du Maren ligner p i utseende, og hvorfor?

Jeg er faktisk litt usikker...



Dette er nok ikke det beste bilde sammenligne med, siden Torben og jeg ser relativt gale ut p bildene over, mens avkommet vrt er solstrla selv nr hun blir fotografert. (Jeg liker tro at hun hvertfall er like glad i kameraet som mora er...!) 

Hun har definitivt Srensen-hake og Srensen hrvekst. Jeg fikk ikke skikkelig hr p huet fr jeg var nesten 6 r. Jeg var farlig lik E.T. faktisk. Det ser du ikke p bildet over, men det er fordi det er et av bildene som ble "p utstilling" og ble tatt vare p. Hun har den lange slanke kroppen til en Srensen ogs, men med mine lepper. Hun har begges lynne, hun sover og smiler hele tiden. Om hverandre :-) Nr (hvis) hun grter er det fordi hun vil ha noe, og som regel da mat eller oppmerksomhet. Likt sine foreldre med andre ord!


Har den kjekke legen sett Maren enda?

Nei, frstkommende fredag blir hun med meg p 6-ukers kontroll. Da skal jeg briefe med Maren og vise han hva jeg er kapabel til lage i magen min til tross for tonnevis med plager jeg har grini til han om i svangerskapet. Og dette blir frste gangen uten at han drar frem vekta, juhuu! Kan bli en hyggelig dag for bde mor og datter ;-) Jeg skal seff pnte meg. 

Helt rlig - hva er det verste med vre mamma?

Alle bekymringene. Uten tvil. Jeg bekymrer meg for det meste, hvilket jeg har ftt forklart er helt normalt nr man fr barn. Jeg trodde det var mangel p svn og vkennetter som kom til vre drepen, men jeg sover jo mer n enn jeg gjorde fr. Ogs er det ikke til putte under en stol at det vrste med bli mamma ogs er alle velmenende rd man skal forholde seg til. Vi lever i en verden der Google gjr det veldig lett for meg som nybakt mor tro at jeg gjr alt galt som mamma. Og alle mdre er verdensmestere skal du vite, s du mter hele tiden p de som mener du gjr noe feil. Jeg har ikke helt klart sl meg til ro enn med at det er jeg og Torben som bestemmer og tar avgjrelser, jeg er litt for opptatt av andres rd og hva de mener. Jeg jobber daglig med meg selv for bli trygg p at den avgjrelsen jeg gjr (enten det gjelder amming, pkledning, stelling, bading, hvordan jeg holder henne eller hvordan jeg fr henne til sove osv) er den riktige. Jeg har ogs oppdaget at jeg har blitt en "verdensmester" selv. Hver eneste dag tar jeg meg selv i nakken fordi jeg forteller hvordan andre skal gjre "det fordi det funker for oss.". Stakkars naboen min som har en jente som er noen f uker yngre enn Maren, jeg kommer med rd og tips hele tiden og har plutselig glemt hvor mye jeg hater f rd og tips fra andre. S ja, jeg mter meg selv i dra hver dag og noen m se klaske meg med den i ansiktet snart. Jeg m rett og slett ta meg sammen p det omrdet der. 

Ja, s dette med stole p seg selv er en ting jeg jobber daglig med. Jeg har aldri vrt mamma fr, s jeg m prve meg frem. Jeg er definitivt ikke trygg i denne nye rollen. Snn sett er jeg faktisk glad for at jeg kommer til fortsette skrible p denne bloggen - for det hjelper meg vite at kanskje noen der ute har det p samme mte, leser innlegget mitt og klarer senke skuldrene. Og nei, jeg blir ikke en ren mamma-blogger fremover. Jeg kommer fremdeles til vre hun gr-bloggeren uten filter og en stor porsjon selvironi med en dsj utlevering av et ikke s veldig glamourst liv. Men n kan jeg legge til en ting til p CV`n min som Supporterfrue: Mamma. 

/ Line Victoria
 

Sprsmlsrunden med svar! Gurimalla, s gy :-)

, s gy med sprsmlene deres! Dette gav meg mye sysle med i gr, haha! :-) Noen av sprsmlene var s bra at de fortjener egen spalteplass i senere innlegg, takk for gode tips om hva dere vil hre mer om! (stikkord: Revning i tissen, barnevognvalg og offentlig amming...AKK, som jeg gleder meg! Noen av sprsmlene har jeg ogs svart p i kommentarfeltet :-) 

Da fyrer vi laus, og s vil jeg p forhnd takke for at dere fr meg til fle meg s kul som fr lov til svare p sprsml fra dere, lite visste jeg at det VAR noe intressant med livet mitt som uglamours supporterfrue!



Blir det btferie med baby?

Ja, det blir det! Bt er genialt som feriesyssel, s lenge vi er trygg p btlivet og bten selvsagt. Det blir et par endringer i forhold til hva gjelder sikkerhet og sikkerhetsutstyr, vi kommer ikke til ta de store havstrekkene med mindre vret tilsier det, og vi investerer i litt mer sikkerhetsutstyr snn i tilfelle!

Oppnelig drmmebt?

Jeg er fan av de btene som har en dr som kan lukkes, fremfor kalesje. Noe nyere hadde ogs vrt greit, men ikke et must! Jeg tror nok det blir en seilbt nestegang vi kjper bt, vi lurer litt p Bavaria i strrelsen 37 fot til 42 fot. Men det blir senere nr Maren er litt eldre :-)

Sover baby hele natten?

Ja, hun legges i egen seng snn i 23.00 draget n. (Evt nr vi legger oss da..) S vkner hun en gang nr det har blitt litt lyst ute (jeg ser ikke p klokka, s jeg aner ikke tidspunktet?!) og da legger jeg hun i sengen med oss og da kryper hun som en mark bort til puppen og spiser av den i svne. Nr jeg sier i svne s gjelder det for oss begge. Eneste irritasjonsmomentet i lpet av samsovingen er at jeg m legge meg p andre siden av henne nr den andre puppen m tmmes, hvis ikke ligger hun bader i melk dagen nr vi vkner om morgenen. N sover vi til 09.30, og etter morgenstell og amming og kos s sover hun gjerne noen timer til s jeg kan gjre mine ting! :-) Akkurat idag vknet jeg s himla mye tidligere, og lar henne bare sove videre. Bruker babycall som jeg har rundt halsen.

Hvordan gr det med ammingen?

Det gr veldig bra! Jeg fullammer og er glad for det :-) Kommer eget innlegg om dette syns jeg, for her har jeg virkelig endret noen synspunkter etterhvert som jeg ble mamma selv!

Jeg lurer p hvilken cert. du har innenfor dykking? Og om du skal fortsette dykke selv som supermom?

Jeg er Divemaster i bunnen, men gikk over til teknisk dykking rett etterp, s fikk ikke jobbet s veldig mye som det, da jeg foretrakk utfordre meg selv fremfor meg selv og studentene mine! ;-) Jeg var nok ikke s god lremester, haha! Jeg vet ikke om det blir s mye dykking fremover, absolutt i ferier i varmere strk - men syns liksom jeg har sett alt nr jeg reiste jorden rundt. Jeg har dykkerutstyret enn, s jeg kan ta oppdrag for pappa utenfor brygga nr det trengs. 

Innenfor teknisk dykking er jeg grottedykker (sidemount, flasker p siden istedefor bak p ryggen, og da med mulighet for dytte flaskene foran meg fremfor at de er fast p ryggen, hvilket er klnete nr man grottedykker.) Ellers har jeg hatt ganske (ekstreme) dype dykk p blandinggsgasser, skalt trimix-dykk. Da er vi s dypt at vi har en blanding med helium p flaskene.. Da har man gjerne med seg bde 5-6 flasker ned til dypet som man m veksle p avhengig av hvilket dybde man er p..! Nye kalkulert p forhnd og er ikke kosedykking slik jeg leker meg med ned til 40 meter.

Kan du fortelle oss noe som vi ikke vet om deg?

Hehehe, ja! Jeg betaler regninger KUN p forfallsdatoen, fordi jeg syns det er noe forbaska dritt at store selskaper tjener tonnevis med rentepenger p de som betaler for tidlig. Jeg ser ikke noe sted at jeg som forbruker tjener p betale regningen FR forfallsdato, men du kan takke faen p at jeg blir straffet i hue og rva om jeg er litt for sen! S ingen som sender meg regning fr pengene sine fr forfalldato, haha! 

P kjkkenet er du..?

Skjeldent. Jeg sier som min tidligere kollega -Jeg har kjkken bare fordi det fulgte med huset. Jeg elsker mikromat og annen mat som serveres i papp eller plastikk eller levert p dra. Jeg m nok bli flinkere til lage mat p det flotte kjkkenet vrt etterhvert!

Du vkner opp en morning og ser at du har ftt 100 000 inn p kontoen. Pengene skal kun brukes p deg, og du kan gjre hva du vil. Hva gjr du?

, vet det er kjedelig svar - men i tillfelle bankmannen min Lars leser bloggen min s m jeg jo si sparing.. Men oppgradere bten med de skaiputene vi har snakket om? Tror nok jeg ville lagt pengene i bten ja, den har liksom blitt litt glemt etter huskjpet..!

Er du og Torben enig om oppdragelsen, eller tror du ar dere kommer til vre mye uenige? 

Litt uenighet hper jeg det er, hvis ikke blir det kjedelig. Viktigste er vel at vi er tydelige ovenfor Maren, s det ikke blir snn spr mamma/pappa istede eller hvis det er greit for mamma, s er det greit for meg. Nr det gjelder oppdragelse s vil jeg i aller hyeste grad ta utgangspunkt i bibelens ti bud (jepp, jeg syns de er veldig fine som utgangspunkt..!)  og leveregelen gjr mot andre det du vil de skal gjre mot deg. Jeg nsker en like fin barndom og oppdragelse for mine barn som jeg selv hadde :-)

Hvem tror du kommer til bli den "strenge" foreldren?

Jeg tror faktisk det blir meg! Maren har Torben rundt lillefingeren allerede, og jeg ser et helt spesielt bnd mellom de to der allerede! 

Hvor mange barn vil dere ha?

Rolig n! En til begynne med i hvertfall! :-) 

Hvorfor valgte dere kalle henne Maren?

Min mamma som dde av hjerneslag for 8 r siden (hun var 53 r) het Marit. Jeg nsket veldig ha et navn p MAR som i Marit og M som i Mamma. Rart med det, men jeg nsket et navn som startet med M, for da starter man med et smil om munnen nr man sier navnet. (Bokstavelig talt, ja - bare prv selv!) Maren betyr Kvinne fra Sjen hvilket passer utmerket siden hun ble..kremt.. lagd ombord i bt. 

Hva er fordelene med vre p deres alder og f barn?

Sykt bra sprsml! Dette er et av sprsmlene jeg vil dedikere et helt innlegg til!

Gikk du p p-piller fr du ble gravid? I sfall - tok det lang tid fr dere ble gravide?

Hehe? Jeg har gtt p p-piller og hatt spiral hele voksen-livet. Spiralen tok jeg bort for noen r siden, den var blitt endel r gammel og hadde nok sett sine bedre dager ja. (Kobberspiral, ikke hormonspiral) Jeg har gtt p p-piller de siste rene, men uken fr bryllupet spurte jeg Torben om jeg skulle skaffe en ny resept p ei ny runde med p-piller. Og da sa han de magiske ordene: -Nei, kan vi ikke bare droppe de da? Det kommer til ta laaaang tid bli gravid nr man ha brukt p-piller s lenge, mange bruker jo opp til et r med bli gravide!. S.. kort fortalt, jeg ble gravid 4 dager etter bryllupet. Med andre ord, p absolutt frste forsk. DAMN YOU, TORBEN! ;-)

Du kan lese mer om det her forresten! 

Nr skal dere ha dp? 

Det vet vi ikke enn, til hsten regner jeg med :-) Hva er egentlig vanlig...?

Er dere flinke til ukeshandle, eller blir det smhandling flere ganger i uken? 

Vi ukeshandler p Kiwi eller Rema1000, og om det skulle dukke opp noe vi trenger ASAP s er vi ikke fremmed for sveipe innom i ny og ne. Dog er jeg keen p spare litt tid og energi p teste ut den nye tjenesten med at all maten kommer levert p dra (ikke middagsmatkasse, men hele ukeshandlingen med tampax, brd og nugatti liksom!) Noen som har benyttet seg av det og kan anbefale det?

Hvor lenge var du og Torben sammen fr dere giftet dere? Og hvor lenge var dere forlovet? Var det ett bevisst valg gifte dere fr dere fikk barn? 

Vi har kjent hverandre siden vi var tenringer, men hatt forskjellige liv i forskjellige byer. Men juni 2013 ramlet jeg ombord p ferja han jobber p, og da ble jeg (igjen) forelsket i min barndomsflamme. Vi flyttet sammen etter noen mneder og kjpte bten ret etter. i Sommeren 2015 fridde Torben ombord i bten da vi l p Jomfruland og sommeren etter hadde vi tidenes bryllup! Tror jeg har skrevet noe om det her? Del 1 av vrt maritime bryggebryllup - Del 2 av vrt maritime bryggebryllup Ser plutselig at del 3 av bryllupet vrt mangler, makan! Det m jeg f gjort ferdig, merker jeg?!

...tilbake til det om det var et bevisst valg gifte seg fr en eventuelt barn... Ja, jeg vil nesten si det ass. Jeg er litt gammeldags! Men det hadde ikke gjort noe om det skjedde fr bryllupet, men vi prvde jo heller ikke da, s.... Jeg ble riktignok litt "skuffet" overrasket over at det gikk s fort, for vi hadde liksom sett frem til romantiske rdvinskvelder og en hst foran peisen hvis du skjnner hva jeg mener, men nope - Maren ville anderledes og hadde penbart brhast med mte verden. Hvilket er litt pussig, for nr hun da tok plass i magen min s hadde hun penbart ikke hastverk med komme ut. Satan i gatan, for noen lange overtidsdager det var. Stakkars meg. Og stakkars Torben. 

Huskjp ble gjort i en fei (etter ha leitet i et rs tid etter hus p riktig side av fjorden) - s Marens barndomshjem kom faktisk ikke p plass fr etter bryllupet og fr magen ble s stor at det ble umulig snu seg uten tilkalle NAF veihjelp med "Bred Last"-skilt. 

Har du ikke ftt svar p sprsmlet ditt? Da er det fordi det gav meg s mye inspirasjon til nye innlegg at jeg tok de med i "to do" - lista over innlegg som kommer :-)

Klemmer fra vken og opplagt Supporterfrue!

 

For en servicehelt!

Det er slik lokal service jeg elsker med Stathelle. At man tar slike hensyn!

Nei, dette er ikke betalt reklame for Pizzabakeren, bare en generell hyllest til den unge damen som satt ganske lenge utenfor uten trre ringe p, fordi hun ikke ville vekke babbisen. Herregud, mine barseltrer! Jeg blir s rrt! <3 En helt ekte servicehelt dere har i stab`en deres, Pizzabakeren-sjefer! Ta vare p henne!

Mens jeg spiste pizzaen min s tenkte dere skulle f lov til aktivisere meg litt. Jeg elsker jo at ting handler om meg, som den oppmerksomhetsyke bloggeren jeg er. S om dere har noen sprsml jeg kan sette meg ned svare p, s hadde jeg syns det var litt artig ass..! Sprsml om graviditeten? Fdsel? Farge p huset? Hva jeg har spist til middag de siste 5 ukene? Fyr ls! Jeg gleder meg til boltre meg i mer ego-snakk..! Meg-meg-meg!

Fyr laus i kommentarfeltet! 

 

Sprutmelk og politimann. Ikke to ord som klinger godt sammen.

En sprengt pupp til besvr.

Melkespreng er underlige greier. Ganske sykt at dajene mine rommer nringsrik mat til frkna for at hun skal bli stor og sterk, men fleskepuddingene foran p brystet lever ofte ogs et eget liv jeg ikke kan kontrollere. 

Jeg stod snakket med ei venninne p det lokale kjpesenteret om bleiemerker og melkeutslett. Observrer i sidesynet en uniformskledd hunk av en politimann, for anledningen ikke kledd i snn bl politiskjorte, men snn svart Deltauniform uten vpenet og hjelmen da. La oss si det snn; uniform er ganske pirrende for en smbarnsmamma med gulp p skulderen, joggebukse som er s skitten at den kan st av seg selv og uten bh som til vanlig skal holde de melkefylte blsene oppe fra navelen. Det var kanskje her jeg hadde feilet med bekledningen, for bh med ammeinnlegg har jeg enn ikke vendt meg til - eller kanskje jeg skal skylde p latskap/ammetka, pyttsann. Der stod jeg nr han passrte meg. Jeg sa -hei p en ikke spesielt flrtende mte, siden jeg tross alt visste at jeg ikke hadde draget med meg nr jeg stod der og gynget p en handlekurv med bilsetet oppi. 

Han gikk relativt sakte forbi oss, og min venninne kunne ikke valgt et bedre tidspunkt kommentere biologien p. -Se, det spruuuter ut av deg!!!

Jeg kikket ned og s gjennom ulltrya at det pulserte taktvis vske ut av brystet. (Dere som har opplevd dette, vet hva jeg snakker om. Dere menn kan referre til det som en ufrivillig sdavgang, dog uten all stnningen og griningen i etterkant) Virkelig pulserte, det kommer MYE melk nr det renner over, for si det snn! 

(Bildet er fra en av de mange andre gangene det har rent over for meg. To sekunder tar det. Det p buksa er fordi det drypper nedover, da brda mine faktisk peker nedover. Dessverre.)

Jeg s ned i et brkdels av et sekund og la instings...instint...instingstivi...faen. ...AUTOMATISK hendene p begge jura mine, som om jeg var naken og mtte skjule mine eldlere deler i hui og hast. Jeg kjente at det rant over alt, videre ned p buksa, og det ble bare mer og mer melk tytende ut av trya mi. To store vte flekker p brystet. (Vel, la oss vre rlig og bryte et og annet tabu her: Nr du har store pupper og melkespreng i tillegg, da holder du deg ikke for brystet nr du skal skjule melkeutlsningen fra brystene. Da m man holde lenger nede takket vre tyngdekraften. S jeg stod vel egentlig holdt meg p to enorme kuler p hver side av navelen fra politimannens synsvinkel.)

Flau var jeg ja. Der stod smbarnsmora og lekket kropps-sekrt mens den kjekke politimannen gikk forbi. Jeg flte meg s veldig som en eldre kar med ufrivillig stplse i buksa som ikke kunne kontrollere kroppen sin. Jeg flte at jeg ble fersket i en skitten fantasi! 

Jeg vet neimen om han la merke til det, men hvis jeg kjrer flausen i sakte film inni hodet mitt, s m han ha ftt med seg deler av opptrinnet. Hei politimannen, du fikk ei smbarnsfru med hengedaier til bli fuktig i ulltrya si. Gratulerer. Og hei, mens jeg skriver dette s ser jeg at jeg lekker litt igjen!

/Supporterfrue Line Victoria 

Sovebaby + Sovebaby = Komababy.

Det m vre noe galt. 

Alle sier til meg at jeg m sove nr Maren sover. P den mten gr jeg ikke p veggen. Men serist. Hvor mye er det meningen at jeg m sove?



Bde Torben og jeg var sovebabyer fra vi ble fdt. Og fr noen rykker p yebrynet - nei, vi er ikke s gamle at vi fikk alkohol p en brdbit med klut for at vi skulle sove store deler av dgnet. Neida, vi sov, spiste, sov, smilte og lo og sov videre. I MANGE MNEDER.

Faktisk fortalte min far meg at jeg ble utredet for det. Noen mente tydeligvis at jeg kunne vre tilbakestende. Jeg vet det ikke er riktig ord bruke lenger, men det var det det stod p papiret. "Barnet sover mye." og s tilbakestende" med et sprsmlstegn i parantes. Utredningen tror jeg aldri ble avsluttet, for videre i livet ble jeg utredet flere ganger, av den enkle grunn at mamman min studerte p den tiden til bli spesialpedagog. Jeg husker at jeg som 12-ring mtte ta tester og late som jeg var 4 r for at mamma skulle lre seg hvordan utredningen og testingen foregikk. Jeg var tenring da jeg satt med en pekebok p kjkkenet og skrek BIIIIL og FLYYYYY som en vanlig 3-4-ring ville gjort med pekeboka. Det m ha vrt et syn. Det viste seg at jeg hadde ekstremt hy IQ og scoret ut av utviklingsskalaen til vre 3 r men 12 i kroppen. Husker jeg mtte liksom legge inn noen feil da. Skrek "BT nr det var bilde av helikopter i boka. Litt fordi jeg ikke klarer si ordet helikopter, jeg sier Heli-ko-paaaater. Det sammen skjer nr jeg skal si Greys anatomy, navnet p den lege-serien. Det blir alltid "Greys n-tn-miii. S jeg landet vel p en mental utvikling lik en 8-ring i mammas papirer og utredning i 1997. Som tenring da med andre ord. *klapper sakte i hendene*

P videregende bad rdgiveren meg inn p kontoret 3 uker etter oppstarten p dramalinja med sprsml om jeg hadde en diagnose. Han mente jeg var s hyt og lavt at det mtte vre noe bakenforliggende. Men nei, viste seg bare at jeg er og har alltid vrt, et veldig jovialt og humrfylt menneske uten noen spesiell grunn til vre sint. Ikke spesielt mentalt utfordret heller, selv om noen bitre ekser vil mene noe annet. (Jeg dumpet dere, ikke glem det.)

Mamma ble selvsagt fly forbannet p skoleledelsen. Skulle datteren av en spesialpedagog ha en uoppdaget diagnose liksom? Srlig. 

Helikopaaaaaater!!! skrek jeg og lp fra rdgiverens kontor med flagrende skjrt, hennafarget kobber-rdt hr og diger mensen-tekopp mellom begge henda. Neida. (Joda)

Nyt det mens du kan, sier de vi forteller at babbisen vr sover dgnet rundt. Joda, din jvla gledesdreper. Vi gjr det. Men unnskyld meg, sa ikke dere det nr jeg gikk gravid ogs? Sov mens du kan, nr hun kommer er det slutt p svnen!. 

Mine koseligste stunder med Maren er nr jeg ammer, skifter bleie eller bare pludrer med henne. For da er hun vken! Det er helt sykt hvor mye respons man fr av en baby, og hver eneste dag viser hun meg et eller flere ansiktsuttrykk. Og da grter jeg en skvett fordi hun er s jvla fin atte hjlpes!

Idag stod jeg opp klokken 09.30. Jeg orket ikke ligge vente p at hun skulle vkne, s jeg satte p babycallen og tasset rundt i huset med mine morgenrutiner. Hun sov forvrig til 12.00. Da regnet jeg p det, og hun hadde da sovet en hel natt og hele formiddagen. Slik er det hver eneste dag. Hun sover hele natten i egen seng (alts, fra jeg gr legger meg da) og om morgenen(snn i 06.00-draget) tar jeg bleieskift og s legger jeg hun inntill meg (skalt samsoving) og lar henne spise av dajene mens vi begge sover videre. Store pupper som kan flekkes og tyes utover madrassen er fasen genialt. Pupper som matfat er forvrig genialt okke som. Jeg angrer p alt det dumme jeg har sagt om amming. Amming er genialt. Puppen ut over alt, jeg bryr meg ikke :-)  

Hun gr som sagt opp i vekt og er allerede foran utviklingstrinnene som forventes av henne (litt fordi hun er overtidsbaby, men ogs fordi hun er Einstein) s vi er ikke bekymret for svnen hennes. Og vi er ikke alene om ha sovebabbis heller, det er visst like vanlig som ha en baby som grter dgnet rundt. Puh, kudos til dere. Og bank i bordet. 

/Supporterfrua Line Victoria



Blogglisten