hits

juni 2018

Gult og kult!

S valgte jeg "g egne veier" og st imot presset om vre normal og naturlig da. S det ble faktisk ikke helt ordinre negler som jeg hadde sett for meg. Jeg gikk utenfor boksen og drodlet litt ider, og vi landet p gule negler uten ekstra lengde. Og det er snn ca det mest artigste jeg opplevde i gr, faktisk. S jeg skjnner hvorfor bloggere gr til negledesignerne sine i hytt og pine, for det er faktisk ganske hyggelig prate snn over bordet i spritdunsten fra neglelakkfjerner. Ironisk nok s havnet jeg i stolen rett ovenfor ei som ogs hadde smdiktatorer og korte negler, s jeg flte vel egentlig at jeg hadde havnet hos ei venninne.

(Nr jeg ikke vet at jeg blir tatt bilde av s delegger jeg heller ikke bildene ved gye meg til...! Takk for fint bilde - ikke ofte jeg fr tilsendt et svart/hvitt-bilde av meg selv etter en presentasjon/mte, men det var koselig med noe annet enn sjlfiene mine!)

Frister faktisk gjre fikse negler hver tredje uke, for som en debattant i kommentarfeltet s fint ppekte - jeg ser jo til stadighet ganske ufiks ut..! (!) Det ble ogs antydet at jeg burde vaske hendene mine litt oftere, DET burde jeg visstnok kunne ta meg tid til. N vet jeg ikke helt, men jeg tror jeg er innafor med antall vask av hendene nr jeg vasker de etter hvert toalettbesk, etter hvert bleieskift, fr matlaging og i snitt to ganger til i lpet av dagen. S hndvask p rfflig regna 10-12 ganger i dgnet syns jeg ikke ndvendigvis jeg trenger overdrive s veldig mye mer... Am I right or not?

La oss si det snn, utgangspunktet var jo helt hinsides - s Cathrine har virkelig gjort en kjempejobb med de stygge stubbene jeg hadde! Jeg ville ha korte negler, s vi valgte ikke legge p noe gele eller acryl-fjas, s det er i utgangspunktet bare mine negler med lakk p. Men nr jeg skal gjre slikt selv s ser det ut som diktatoren p 15 mneder har gjort det, s da overlater jeg det heller til proffene fremover. 

Men gult er kult! 💛

Snakkes plutselig, ligger et blogginnlegg som bevrer etter bli publisert i notatarkene mine, et blogginnlegg jeg har gnagd p ei lita bete n. Det skal jeg srge for gjre ferdig, for det er litt viktige greier da vtt. (Nei, ikke flere innlegg om negler...Jeg er ikke heeelt rosablogger enn!)

y, flger du meg p snap? Det m du gjerne gjre - for jeg gyer meg litt der innimellom. Jeg heter linevictoriahus - og nr du frst er i gang s er jeg p instagram ogs, den finner du HER!

 

En (mamma)bloggers negler.

Jeg skal prve la vr nevne hvor sr jeg er i ssen etter sykkelturen p mandag, men jeg kan ikke love noe her jeg sitter naken p en badering for la gnagsra lufttrke. Det er faktisk litt brannskadet p innsiden av rassen, s jeg har pudret meg med Marens bleiepudder og smurt med sinksalve. Rett skal vre rett, vi har resonnert oss frem til rsaken. En god del av sykkelturen hadde jeg nemlig setet for lavt, og heldigvis var det en og annen medsyklist i Paragrafrytterne som ymtet fremp at det KUNNE hende jeg satt litt vondt..?! Og det gjorde jeg jo, men jeg tenkte - "fasen, jeg har jo fda en unge siden sist, riktignok ikke ut av rva (bare nesten, i flge kirurgen)  s litt smerte m man jo tle..?"

Jeg dde av latter da en av leserene som flger meg p instagram kommenterte at "Det m jo vre sykkelskjede dette her!" og serist - jeg ler fremdeles alts!

I morgen er jeg s heldig at jeg skal leve livet som en helt ekte toppblogger, forresten. For midt i arbeidstiden skal jeg f gjort en opprensking av neglene mine. Du skjnner, jeg hadde gelenegler for en stund siden og etter at jeg REIV de av etter at de hadde vokst metervis ut av hendene p meg - s ble mine egne negler i overkant stygge. Vi snakker ikke snn "brekt ei lita flik" eller "ikke helt on fleek". Nei, vi snakker om negler en smbarnsmor verdig. 

Jeg har helt serist aldri vrt opptatt av negler fr, men n MTTE jeg faktisk gjre noe - for de er s frynsete at jeg fortsetter bite de helt ned til neglebndet, og det vil jeg helst unng. Ikke er det spesielt nringsrik mat fde man finner under neglene heller, s biting av negler sluttet jeg med for 3-4 r siden. Jeg kan gi dere en smakebit, da.. Jeg vil tro at det under disse neglene befinner seg:

🚩En dsj brunt innhold fra en viss bleie jeg skiftet tidligere idag.

🚩 Grillkrydder, etter ha stekt burger.

🚩Hudrester etter ha kldd meg hardt bak p skulderen.

🚩Prim

🚩 Mkebsj, etter ha skrapt litt av det fra bilen.

🚩 En buse eller to, fra bde diktatoren og undertegnede. 

Smakelig mltid da dere!

Jeg skal ha HELT normale negler. Tror ikke engang jeg vil ha snn hvit tip p tuppen. Jeg skal ha normal farge, normal fasong, normal lengde og normal tykkelse. Ingen perler, lakk, crazy farge, krll eller spisse tupper. Jeg fler meg s sykt pressa til vre normal og naturlig, ass. Buhu. 😂

Eventuelt s fler jeg ikke for poke ut ynene til Maren med disse neglene da...:

Jeg bare tenker litt hyt her n.... Hvordan fles det kl seg i rva med disse over? (80% av Norges befolkning klr seg i rompa i lpet av en periode p 72 timer. Jeg bare sier det.) Hvordan fungerer dette ved trking av stjert? Bleieskift? Klemming av kviser? pning av colabokser? Nei, gudeneskalvite. Jeg hadde nok aldri klart operere livet med slike, jeg hadde skadet meg selv i hytt og pine.

Snakkas. /Supporterfrue, Line Victoria 

ENDELIG! 🎉💥🚴🏻

Jeg tror jentetissa mi henger igjen p sykkelsetet n, men skitt au!

Jeg tenkte jeg skulle vre helt fullstendig crazy idag og takke ja til fellestrening med Paragrafrytterne mine. Alts - det er jo faktisk to r siden sist jeg satt p den dyre, flotte sykkelen min - s n var det jaggu p tide takke ja til de ukentlige invitasjonene jeg fr fra gjengen. Jeg tror de ble overrasket! Overrasket ble jeg ogs, da jeg utrolig nok klarte finne bde pulsklokka, pulsbeltet og laderen - det var liksom ting jeg regnet med jeg mtte kjpe nytt fordi de har bukket under for "systemet" i rotet vi har her hjemme. Men nei da, pulsbeltet l i nattbordskuffen, klokka l i en gammel gymbag og laderen fant Torben i en skuff under TV`en nede i kjellerstua. Snn sett tenker jeg at jeg faktisk TJENTE 4000 kroner p sette Torben i sving med lete fremfor bestille nytt, s fler at mandagen starter i pluss p konomikarma-poengene! ;-)

N ble det jo, unnskyld uttrykket, jvlig spennende se om paragrafrytteruniformen fremdeles holdt ogs da. Alts, det er jo stretsj, s det skal vel godt gjres at den ikke kommer p kroppen - men som Torben sa forrige gang: "Den logoen har aldri vrt strre!" nr han s at Paragrafrytterlogoen plutselig ble bde strekt, tyd og nesten fargels av alt presset. 

Passet den?

JEPP!

Kan det ha noe med at jeg tok Torben sin drakt som er i XL istedefor min egen i Medium? 

Mayyyybe.

Uansett - buksa er min da og den satt selvsagt som et plseskinn - som disse buksene skal sitte:

...ogs mine elskede rosa sykkelsko da, som jeg selvsagt ikke har kvittet meg med - men mtte blse litt spindelvev av. 

Turen ble p 2,3 mil og avsluttet med en hard kt i den legendariske Tangvallskleva som pleier ta knekken p de fleste fde-hemorroider. Utrolig nok s hoppet jeg ikke av sykkelen en eneste gang i Tangvallskleiva, s ble faktisk litt imponert sjl! Men ramla av gjorde jeg, p nesten flat mark. Jeg glemmer jo at skoene er lst fast, s BNG! Der l jeg da, klemt fast mellom sykkelen, fronthjulet og asfalten. Fremdeles spent fast i sykkelen, s jeg mtte brekkes opp av de staute kara som sykla med meg. Men hey, jeg er helt rolig p det jeg, s lenge ingenting er brukket eller noen tenner har falt ut s er jeg likeglad! 

Rett skal vre rett, det var egentlig Torben som kastet meg ut i dette. Jeg er ALTFOR drlig til si at jeg tenger tid til trene, og sannheten er jo at jeg blir i uendelig mye bedre humr av gjre det. Men jeg slites mellom det bruke tid p meg selv (trening) og det tilbringe tid med Maren, men jeg M skjerpe inn den drlige samvittigheten min og prve sette av tid som dette for meg selv. Jeg tror jeg blir et bedre menneske av det, faktisk.. Og jeg skal absolutt bli flinkere til kicke Torben ut av dra ogs, for han er (var i hvertfall) en ivrig syklist han ogs. Dessuten har vi faktisk kjpt oss vogn til Maren p slep, men jeg m bare bli litt trygg p det frst. Noen som har gode tips, forresten? 

Nu jklar, n skal det ryddes i heimen fr jeg hiver meg under dyna med god samvittighet! 

Line Victoria - Supporterfrua p to hjul!

Hvis du fremdeles henger med s bjuder jeg veldig gjerne p gla`historier fra da jeg var srdeles aktiv p spinningsykkelen... Klikk for eksempel HER om du vil! ;-)

 

 

 

Flytter litt rot rundt!

Takk for s mange gode innspill til diskusjonen p det forrige innlegget! Jeg blir jo alltid s glad nr jeg ser at det helt fint gr ann ha en vettug diskusjon i et kommentarfelt uten at det blir drlig stemning eller nettroll som dukker opp, det beviser bare at mine lesere er kremen og eliten av alle blogglesere! Igjen fikk jeg tilbakemelding p at innlegget var litt langt. Jeg glemmer at jeg har mange hektiske mammaer som leser, og at ikke alle har tid til sette av 10-15 minutter p lese gjennom mitt pjatt. S jeg skal fortsette helle blogger oftere, enn de lange avhandlingene og sroppgavene jeg til tider legger ut. Kors p halsen ass!

Helgen? Joda, veldig fin den - endelig begynner jeg fle helgemodus igjen. Etter ha vrt hjemme s lenge med Maren s gr jeg veldig i surr p dagene, og nr Torben er offshore, s kan du takke faen p at jeg ikke engang vet om det er sndag, tirsdag eller fredag. 

I helgen prvde jeg rydde det ene gjesterommet vrt. Jeg oppdaget kjapt ut at det egentlig bare var samle sammen alt baby-stsj som Maren har vokst ut av, kjre det 50 meter ned i gata og tippe det inn oppkjrselen til min bonuslillesster.

Etter ha fylt oppkjrselen hennes med stsj kjpt i gravidmodus/ammetke s ble det litt mindre rydde igjen p gjesterommet. Problemet er jo at jeg har en tendens til flytte endel av stsjet som er igjen inn p det andre gjesterommet - og ganske mye inn p treningsrommet, s i utgangspunktet er jeg jo da ikke bare like langt - for jeg str da ikke med ET roterom, men TRE roterom! Torben har lovet meg en snn derre splecontainer i august s jeg kan tmme huset. Jeg skjnner bare ikke ssen jeg klarer fylle et S svrt hus, nr vi har bodd p mye mindre flate frem til for halvannet r siden da vi kjpte dette huset! Regnetykket gr liksom ikke helt opp... Makan. 

Nei, jeg fr svinge meg rundt og plye gjennom mailen min - slik at arbeidsdagen kan starte mest mulig mykt i morgen tidlig. I morgen er det et besk til helsesster Elise, og jeg kjenner at jeg gleder meg til se henne igjen! Tror ikke Maren mener det samme nr spryta dukker opp, men snn er leif! 

Tror jeg skal ned i frste etasje og forsette rydde. (Eller flytte rotet rundt da, som jeg faktisk gjr...!)

Supporterfrue - Line Victoria

Tradisjon eller i vrste fall, trend?

Er det en ting jeg har erfart som mamma s er det at folk er veldig opptatt av barna sine. Og det er bde p godt og vondt.

Jeg for min del syns jleriet er tatt et steg altfor langt i FEIL retning nr jeg kom over noen som spurte om napping av bryn p sin 2,5 ring. Der er heldigvis flertallet enig! Men en annen ting som diskuteres ofte er hull i rene p de sm, som jeg syns er en helt pussig ting pfre barn som ikke har bedt om det selv enn. 

(Over har jeg klina til med et bilde av meg selv med redobber, det fiiiiineste jeg kunne finne av meg selv i arkivet!)

Jeg husker selv jeg tok hull i rene som 8-ring. Det var en 16. mai. Jeg hadde mast hl i huet (fiffig ordvalg!) etter f hull i rene som Rikke i klassen hadde. Hun var s fin med det! Dette var p en tid man skyt med pistol (selve redobben var formet som ei lita pil p tuppen) i ret for ta hull, hvilket jeg har skjnt frisrer fremdeles gjr. Det var s traumatisk for meg at jeg s med skjeve blikk p frisrer i en rrekke etterp. Det endte med at det frste skuddet ble satt, for derretter LPE ut av frisrsalongen ved bowlinga p Down Town i Porsgrunn i et dramatisk firsprang. -NIIIII!!!!!!" kunne man hre syv r gamle Line nedover gangen og ned trappa p vei ut. Det tok jvlig mange softis og sjokolader p parkeringsplassen for at jeg gikk tilbake, selv om mamman min sa det var helt greit ha bare en redobb resten av livet ogs. Jeg kvinnet meg opp, beit tenna sammen og ble skutt i ret for andre gang 3 timer (!!) senere. Jeg fikk forvrig infeksjon, og det var en liiiidelse rense hullene hver dag med klorhexedin som man brukte den gangen. (Sprit) 

I dag ser jeg noen mammaer ske p nettet etter steder man tar redobber fr fylte tre. For det er ikke s mange som tilbyr dette lenger. Det er faktisk nesten blitt regnet som en "ulovlighet" gjre det, og det mener jeg er en god utvikling. Likevell finnes det foreldre som helt uten skam og sympati for poden syns det er greit pfre barna sine den smerten det er skyte eller pierce hull i rene. For ikke snakke om risken for betennelse og flere vondter og plager for barnet ditt. Og da lurer jeg p - for HVEM er det du gjr dette for?

"-Hun er s st med redobber! forsvarer folk det med. Jeg prver unng si noe, for jeg vet at Maren ville antageligvis skreket som en stukken gris hvis jeg hadde tatt henne med til pistoldama p frisrsalongen som gjr dette. En smerte jeg da alts pfrer kidden min uten hennes nske, vilje og viten, kun for piffe opp utseende hennes. For jeg er av den oppfatningen at det ikke er noen penbar diskuterbar rsak til at man gjr dette. Jeg for min del hadde rett og slett ikke hatt samvittighet! Jeg vet at nr Maren fr vondt (nr hun tryner, slr seg eller blir redd) s ser hun meg inn i ynene med store krokodilletrer og hylskriker. Vaksiner foreksempel - ndvendig dog, men akk s vondt det gjr se henne vri seg i smerter og g fra lykkelig uvitende babling og latter til?. fullstendig breakdown!

Nei, jeg dmmer ikke de som gjr det. Du som mor er forhpentligvis i stand til mene og gjre det beste for barnet ditt. Men jeg er litt spent p hva som gjr at man blir s hellig overbevist om at det er det rette gjre. Er det religion? Eller er det tradisjon? Eller er det, det vrste av alt - en trend? Er de som tall hull i rene p sm barn klar over risken? Infeksjonsfare og risiko for utvikle allergier. Den kan rives ut, eller barnet kan fikle med den. Den kan lsne og barnet kan putte den i munnen. Klarer du forklare ungen din p et r at du skjnner at Mamma syns det er s fint med redobber, s derfor skyter vi redobben med pistol i ret ditt (et kjempesmell kan jeg huske, skvatt metervis!) og det KAN hende du fr auau i ret ditt som vi m tukle med rense hver eneste dag, og siden du ikke er klar over at du har et fremmedlegeme i rene dine s kan de rives ut nr du leker med nabojenta?! S snn er det!"

S til fordelene med at babyen din har hull i rene.

nei, det er visst ikke andre fordeler annet enn at babyen ser st ut med det. 

Maren fikk redobber til dpen, og jeg gleder meg til hun spr meg om hun kan f lov til f hull i rene. Frst da tenker jeg at det kan diskuteres, og jeg vil selvsagt gjre henne oppmerksom p alle bakdelene - men om hun fremdeles vil ha hull i rene - s skal hun f lov til det. Men aldri fr hun ber om det selv og jeg vet at hun forstr bde smerten og risken. Hun kommer nok til bli fryktelig st med de koselige redobbene hun fikk, bittesm emaljerte blomster? 🌸 S har hun noe glede seg til! (Inntill videre er det en ganske stor sjans for at mamma tjuvlner de bittelitt...!)

Beklager hvis noen fler seg trkket p trne av mine tanker omkring dette, og jeg er helt med p en god diskusjon i kommentarfeltene. Jeg hrer gjerne fra dere som har soleklare fordeler med pierce rene til babyene deres, jeg er faktisk veldig spent p hva slags innspill det eventuelt vil komme... For som med s mye annet - dette er min mening, og du skal f lov til vre uenig! 

Supporterfrue - Line Victoria.

"Skal vi se, ssen var det vi stavet navnet ditt igjen..."

Ja, helt sant - blogger igjen idag ogs.

Drista meg til en tur i barnehagen med Maren, de m jo snart lure p om ikke vi har andre venner der oppe - for vi dropper liksom innom i tide og utide. Men de har sagt det er greit, s da stoler jeg p det! Tenkte ogs at Maren kunne passe p f i seg litt barnehagebakterier, for hun har ikke vrt syk siden fr jul en gang. Og det passer veldig bra at Torben har 6 ukers ferie n, s jeg har booket inn bde vaksinetakning, playdates og venninnen til Maren skal overnatte en helg i slutten av mneden. Satser p noen skikkelige grnne buser og litt immunforsvar-boosing, hahah!

Steike ta som jeg fikk kommentarer p sjlfien jeg la ut fra arbeidsdagen min da! Joda, mamsen fler seg ekstra fresh i blazer - men det var da mte p til skryt p sosiale medier da?

Jeg kan avslre at dagens arbeidsantrekk p hjemmekontoret ikke var like feiende flott, og jeg antar det ikke er noen som ber om verken annonselinker eller noen sveip-opp-funksjon for klikke hjem dette antrekket:

Ellers har jeg dristet meg til lage en spektakulr barnehageperm til diktatoren. Jeg er jo ikke mamsen som lager julekalender og baker glutenfrie boller og hjemmelaget middag, s jeg tenkte at en PERM kan jeg vel for fader gjre litt ekstra innsats med. 

Helt til jeg oppdager...

Jeg

har

stavet

navnet

til

datteren

min

feil.

 

...og er det jaggu ikke flott at jeg prver redde situasjonen med bare legge til den manglende bokstaven der snn litt p siden? Dette vil nok for evig og alltid forbli et vennlig reminder om at ammetka aldri legger seg, og du kan elske ungen din s mye du bare orker og hurramegrundt - men du kan takke faen p at du p et tidspunkt i livet staver navnet hennes feil og du serist begynner lure p om du kanskje bare burde satse p at det kommer en tid der du innser at du har mer papir tusje med hvit tusj p - og jaggu har du brukt 430 kroner p klistermerker i bunkesvis ogs, s SLAPP AV - det lser seg! Om s s har du hvertfall klistermerker for jvlig mange bursdagskort fremover! 

Apropos det skrive navnene sine s er vi ikke helt bemidlet i denne familien med signaturene vre dessverre. 

Her er Torben som mtte underskrive papirer p at legene skulle gjre alt de kunne for redde han:

Ser du det? Du m faktisk se nye. Lett tro at det er Torben 3,5 r som har underskrevet her, men sannheten var at det var Torben 36 r p akuttmottaket i Liverpool. Blodforgiftning. Lang historie. Den korte er at han i dag har 9,5 velfungerende fingre og den siste halve fuckefingeren ble amputert 4 dager fr bryllupet. Det var den korte historien. Den lange er om et utdrikningslag i Liverpool 2 mneder fr bryllupet, et bittelite papirkutt i hnda, tre hasteoperasjoner, blodforgiftning og en lege som nsket sy fingeren hans inn i magen hans for gro p litt kjtt p fuckefingeren som var veldig skadet av nekrose og koldbrann eller no. Anyway, kanskje ikke r rart jeg ble gravid fire dager etter bryllupet, nr hyrehnda til Torben tross alt var ute av drift. (Sorry, n stjal jeg faktisk Pappa sin vits i bryllupstalen. Gudene skulle vite hvor jvlig rett han fikk!!!) 

Du, jeg m ta siste rest av opprydningen etter massakeren som har foregtt her idag, vi prekas i morra. 

/Supporterfrue

 

"Kan vi passe Maren?"

Igr brukte jeg snapchatflgerne mine som en tips/hjelp-tjeneste. Mange som flger meg p snap flger meg jo ogs p bloggen, og jeg fikk et veldig fint tips fra ei! Hun mente at jeg burde fordele bloggertiden min litt bedre, slik at jeg ikke brna alle de beste historiene/meningene/ytringene i et eneste blogginnlegg en gang i uka, men heller fordelte det litt utover..! La det dryppe litt fra Supporterfrua hver dag liksom...

Jeg er jo faktisk litt enig, jeg setter meg noenganger litt vel hye krav nr det kommer til innhold og lengden p teksten p bloggen - noenganger burde jeg egentlig bare sette meg ned skrive akkurat hva jeg tenker (eller ikke tenker) - selv om det bare blir noen f setninger. S da skal jeg faktisk gjre det!

Here it goes:

I dag fikk jeg tilfeldigvis barnevakt. Da jeg fikk meldingen s takket jeg og skrev tilbake p en avbalansert og balansert attitude: "Det var hyggelig, ja det setter vi pris p, tusen takk!" Mens etter at jeg hadde lagt fra meg mobilen s bare: (Trykk plaaaay!)

 
S idag har jeg vrt noen timer p jobb og ftt unnagjort litt. Som dere s p snapchatten min (linevictoriahus) s la dere kanskje merke til at jeg var helt alene p kontoret, hvilket srget for at jeg ikke hadde noen andre prate med, tyse med, drikke kaffe med, osv. S med andre ord en ekstrem effektiv arbeidskt. Alene. Jeg mtte faktisk ut lufte meg ei litta halvtime, da de i bygget rett nedenfor spurte om jeg ville ha kapselkaffe og litt kakerester. Og s fikk jeg hilst p de to nye vikarene i lokalavisa etterp og ... ja, det var i grunn det mest sosiale jeg pdro meg i lpet av arbeidsdagen. 
 
N er diktatoren trygt plassert i senga si og sover dagduppen, hun vekker jeg senest klokka 15.15 for i det hele tatt f noe ut av dagen sammen med henne - s det er nedtelling n. Og siden jeg har ftt jobbet litt idag og vrt litt Line, s gleder jeg meg vilt til ettermiddagen med min lille frken! 
 
/Line Victoria 
 
 

 

Hvordan str det til med kroppen?

Jeg fikk sprsml i forrige uke p snap om hvordan det gikk med trennng og kosthold. Kan nok ha noe med at jeg la ut et bilde av meg selv p tredemlla, hvilket ikke skjer s ofte - verken i sosiale medier eller i det ekte livet. Sannheten er at jeg trengte en liten pause i Daniel Tiger og Duplo-bygging, s i mangel p litt ekstern hjernefde for Maren, s tok jeg henne med til barnekroken p treningssenteret. Jeg har ikke benyttet meg av den muligheten noe srlig, for jeg har vrt flink til bruke dumme unnskyldninger for ikke trene - men n var faktisk lysten p alenetreningstid strre enn treningsvegringen min! 

S ja, jeg overlot diktatoren til ei superst jente i barnekroken som ikke hadde andre barn i kroken den dagen - det var jo helt gull for Maren f full fokus! Selv brukte jeg 10 min p en kaffe, 10 min p bestemme meg for hva jeg skulle trene, 10 minutter prat og BM! 30 minutter med trening p mlla. 

Det var utrolig digg blse ut ra med musikk headsettet og nynne p noe annet enn 5 sm aper og hjulene p bussen gr rundt og rundt. Det er faktisk kleint innrmme, men jeg hrte p Dr.Alban og noe techno fra ungdommen..!

Det beste med trene p mlla er at jeg blir fint lite stl, og dermed ikke m lide for mine spontane eskapader dager derp. P den mten fr jeg en glidende overgang fra fullstendig utrent til fremdeles fullstendig utrent, men med en mllekt p samvittigheten. Kroppen? Joda, den er klar for sommeren den, jeg er nemlig av den oppfatningen n i min mer voksne oppfatning av kroppshysteriet, at kroppen min er en helrskropp. S selv om den ikke ser ut som den gjorde da jeg var 23, s klarer den seg igjennom denne sommeren ogs. 

Her er den, for spesielt interesserte. Magen alts. Min sommermage, der ingen kommer til legge merke til om jeg gr opp 5 kilo eller ned 5 kilo. Og det er i grunn ganske greit hvis man har tenkt til kose seg litt. 

N tror jeg nok jeg finner frem joggeskoene mine og tar meg en liten sving i de dype skoger for f opp blodpumpa litt. Det blir godt bevege seg litt igjen, og det gleder meg at jeg begynner finne tilbake til bevegelsesgleden min igjen. Selv om jeg ikke gr like hardt inn for det som jeg gjorde for 3 r siden, s hadde det vrt deilig ftt litt bedre samvittighet for helsa mi enn slik jeg har herja med den de siste rene. For snn egentlig er det hodet mitt jeg gjr det for, og ikke for f ruter p magen og passe inn i mine 12 r gamle bikinier. 

Line Victoria

"Livet er komplett! Vi er s lykkelige!"

Jeg var faktisk ikke lar over at barnehagestart var et s flelsesmessig ladd tema for meg. Jeg har tenkt mye p det denne uken, ogs litt fordi jeg har vrt p mitt aller frste foreldremte - EVER. 

Faktisk satt jeg litt i bilen fr jeg gikk inn portene p barnehagen. Jeg trakk pusten dypt og visste at fra og med august kom noen "fremmede" til ha ansvaret for diktatoren, og det ble noen andres oppgave veilede, sttte, trste, glede og underholde store deler av hennes vkne tid. Jeg flte vel nesten at jeg snart kunne fle meg litt mer Line igjen, og ikke bare mamma. For det er ikke til skyve under en stol at de siste 15 mnedene har vrt en sjokkerende opplevelse for meg. Og er fremdeles!

Sjokkerende fordi jeg ble s overrasket over at det f barn plutselig ble s altoppslukende! At ingenting kan planlegges og at du selv forfaller litt mentalt, fysisk og verbalt (!) idt du m dele tiden din med noen andre som regnes vre det viktigste. For jeg har jo vrt pen om mine frste mneder som mamma, at alt ikke var s jvla rosenrdt som man leser p noens instagram. At "livet og lykken plutselig er komplett", har jeg lest at folk sammenligner det med. Jeg klarer verken vre enig eller uenig. Men jeg kan hvertfall signre p at vi alle er forskjellige, og vi alle har forskjellge oppfatninger av det bli foreldre. For min del handlet det om overleve sjokket de frste ukene. Og det tok ikke lang tid fr jeg begynte savne rutinene bde trening, jobb og sosialisering gav meg fr jeg fikk barn. N bare stod jeg der, i min egen lille verden som jeg flte ingen andre forsto seg p - for alle rundt meg var jo s jvla lykkelige, med sine flate mager, strkne hus og velstelte negler der de trillet rundt p ungen sin og fortalte at dette var livets strste happening og en magisk permisjonsperiode man bare skulle nyte. 

Jeg kan i hvertfall vre rlig. Og snakker kun av min egen erfaring. Jeg sier ikke at jeg er normal og alle perfekte mammaer er unormale. Jeg sier bare at det oppleves som vanskelig ikke klare sammenligne meg med alle glansbildene sosiale emdier byr p i mammarollen. Jeg syns det var (og fremdeles er) et ork med barn! Ikke fordi vi sover drlig eller har et barn som plages med noe - men fordi huet mitt sier fremdeles etter 15 mneder at "dette er ei boble, en drm og du vkner snart fra den". Jeg fler meg litt hypnotisert, hvis du skjnner? Det fltes de frste mnedene som om noen hadde trykket p den knappen p fjernkontrollen som gjr at man hopper over en episode eller flere - og ramler rett inn i en episode der livet har gtt videre, men du ikke har hengt med p alt som har skjedd. At du har lyst til spole tilbake for se hva det var du gikk glipp av, men m bare ta til takke med flge bedre med for hente deg inn litt!  Det er beste mten forklare at man har ftt barn p for min del. Selv etter 15 mneder syns jeg det er helt sykt kalle meg selv mamma og skrive under p papirer for foresatte for Maren. Jeg fler fremdeles at det er en unge jeg har stjlet fra sykehuset, akkurat som nr jeg satte henne inn i bilen for frste gang nr vi skulle hjem etter tre dager p barsel.

Nr det er sagt, s er jeg relativt fornyd med utfallet forelpig da! Hahaha, hun er jo superkid`en min - men jeg vet til dags dato ikke om det er gener og arv som har gjort henne slik, eller om jeg har undervurdert mine egenskaper som mamma de 15 mnedene. I dag tok vi henne med til barnehagen hun skal starte i for mte lekekameratene sine for fremtiden. Jeg har aldri vrt i tvil p om tiden er inne for Maren begynne i barnehagen, og ble vel ikke veldig overrasket da hun sprang bort til den minste avdelingen og begynte med en eneste gang "kommunisere" og ske oppmerksomhet fra de andre barna. Verken Torben eller jeg var noe interessant for henne etter at vi slapp henne "ls", hun enset i grunn ikke oss i all leken. S selv om mor sjl ikke har vrt trygg i mammarollen sin hele tiden, s har hvertfall dattera utviklet seg til bli et sosialt og trygt lite vesen som sker sparringspartnere i lek og ikke tviholder i skjrtekantene vre, og det var utrolig deilig se. (Edit: Rett skal vre rett, det er ikke negativt om kidden henger i skjrtekantene vre, det er verken unormalt eller dumt. Men hun er som sagt en veldig trygg og glad unge, og det ville derfor vrt UNDERLIG om hun plutselig skte til buksebeina eller skjrtekanten vr n, siden det tilhrer ytterst sjeldenhetene...! Bare til info s ingen med buksebein-pheng fler seg sttt av at jeg syns det er flott at hun er spass egenrdig at hun ikke gjr det. Og noenganger kan jeg faktisk savne ha en kid som lper til mamma s jeg kan f anledning til trste litt... Men hun er ikke en snn type kid liksom. Men alt kan snu, haha!)
Veldig fint se var ogs de flotte menneskene som jobbet der! Et ye til hvert eneste barn, ofte brende p noen som trengte litt ekstra oppmerksomhet fra en voksen - og ikke minst med p bde lek i sandkassa og dans foran hyttaleren. Jeg har alltid tenkt at de som jobber i barnehage har det som et kall, og ikke som en helt vanlig jobb. Og jeg tuller ikke nr jeg sier at Maren antageligvis har det mye bedre med dedikerte (og utdannende) voksne i barnehage og lek med jevngamle dagen lang, samtidig som hun har en mamma som rekker savne lillediktatoren i lpet av dagen. Jeg fler jeg snart fr to av de beste verdener som gjr meg til et fullverdig menneske - et god arbeidsdag p dagtid og en dedikert mamma etter arbeidstid. :-)

...og n skal jeg ogs vre nye p  si at jeg aldri heller kan se for meg IKKE vre mammaen til Maren resten av mitt liv! Jeg elsker den lille personen s hyt at det gjr vondt i margen min, og jeg ville ikke byttet henne ut med et barnefritt liv - bare s det er sagt! Men jeg skulle nske jeg var litt mer forberedt, eller tilogmed yngre! At jeg ikke hadde opparbeidet meg et s egosentrisk liv der alt dreide seg om meg og mitt dagen lang, hvis dere forstr. For da ville overgangene vrt mer glidene, fler jeg. 

Etter at diktatoren fikk utfolde seg i barnehagen en times tid skulle barna spise og vi satte nesa hjemover. Maren kubber i 12-tiden, og da er det veldig greit ha en seng tilgjengelig. Det sovedyret der ass, vi stiller klokka etter henne liksom. 

...og jaggu, 12.01 er bildet tatt, og M har latt Jon Blund ta over. Jeg har forvrig ikke vane for sette slyfe i hret hennes, men noen ganger gjr jeg det s jeg slipper f sprsml om hun er en gutt eller jente...! Idag var det riktignok jeg som har kledd p henne, men nr Torben har ansvaret har hun (Liverpool) fotballtrye og shorts og caps, og da er det forstelig nok litt vanskelig se at det egentlig er ei snuppe under pbel-capsen..! 

...Og hey, n begynner hret hennes vokse i rekordfart! Det er ikke etter Husby-slekta, for si det snn!

Jeg lover blogge oftere enn jeg har gjort denne uken, men som dere skjnner har det vrt litt av noen milepler for bde mor og barn... tror jeg bare trengte litt tid p fordye alle flelsene ogs!

Supporterfrue - og (en litt drligere mamma enn insta-mammaene, men sykt mye rligere) mamma, Line Victoria. 

Jeg slr et slag for at mammalykken er komplett for min del nr det er barnehagestart! HER kan du flge meg p instagrammen min! ;-) 

Der er han. Mannen som faktisk reddet skolegangen vr.

Det finnes de lrerene som setter s dype spor at man fler en enorm takknemlighet i etterkant. Etter 22 r er det jaggu p tide takke!

Min venninne og jeg gikk lang tur som barnevognmafia p tur. En dobbeltvogn, en glorete vanlig vogn og med en 2,5 ring p sparkesykkel i hlene patruljerte barnevognmafiaen Langesunds gater bde p kryss og tvers. 

(Bildet er fra en tidligere anledning i mangel p et bilde av hovedpersonen selv)

Da vi er ivrige tidligere korpsentusiaster begge to, fulgte vi lyden av et korps som vde i hagen til et utested vi har ved flere anledninger hengt (ligget) over bardisken p i vre ungdomsr. 

Der stod han i lys levende live. Ketil. Lreren vr fra barne og ungdomsskole-ra p Rugtvedt skole. Veivende med en hvit pinne i hnda som seg hr og br nr en dirigent instruerer korpset sitt.

Min tidligere skolevenninne og senere det som bde ble forloveren og bestebarselvenninne og jeg stod som fjetret (alltid drmt om bruke det ordet!) og det m ha blinket litt i ynene vre. For min venninne Iril sin del blinket det kanskje litt ekstra, da ordet svnunderskudd passer godt n som hun kan telle antall timer med svn p ei hnd i lpet av den siste uken. 

Der er han! hvisket jeg til Iril. Jeg s p henne og s at hun ogs med et ble 12 r igjen med rde kinn og svette hender.

Ja, der er han jaggu..., hvisket Iril tilbake.

For min del handlet det om en barnslig lrerforelskelse og for Iril handlet det om den lreren som har brent seg fast i hjernebarken med tittelen verdens beste lrer. Vi var nesten litt rrt, begge to - for vi var ikke forberedt p bli satt s lant tilbake i tid i lpet av noen korte sekunder.

Der stod vi p noen meters avstand betraktet mannen som ikke bare var ekstremt faglig dyktig som lrer men som ogs hadde det glimtet i yet som gledet flere enn bare Line 12 r sitt hjerte. Det er faktisk mange flelser holde styr p, p en gang, det!

Mens alle sommerfugler slo koldbtte i magen vr samtidig, spurte Iril det uunnvrlige sprsmlet vi begge lurte p der vi stod badet i barnevogner, yougurtflekker, solkrem faktor 50 og bananbiter som ikke hadde funnet veien inn i kjeften p vre sm - men alle andre steder:

Tror?.Tror du han kjenner oss igjen?

Jeg tittet p Iril. Jeg lurte i grunn p om hun leste tankene mine. Der stod hun i sin fine olashorts med hyt liv og hret i en flott mammadott helt verst. Hy og slank har hun alltid har vrt, hun var i grunn kun avslrt som en del av mammapatruljen av de fornuftige skoene fra Birkenstock nederst p beina. Selv hadde jeg de samme Birkenstocksa, som har blitt et tilskudd til mammauniformen p varme sommerdager. Jeg hadde shortsen min dratt s hyt opp av jeg fr den typiske mamma-rva. Den som er poppis blant ungdommen - men som ikke blir like kul p en 35-ring som drar bukser og shortser himmelhyt p livet p grunn av komfort og ikke trend. Iril hadde kanskje ikke forandret seg mye p 20-22 r, men det hadde jeg. Jeg kikket i samme retning som puppene mine peker (nedover) og trakk pusten dypt fr jeg tok noentyve rs mot til meg og kikket bort p korpset og dirigenten mens jeg hang nonsjolant over vogna med mammarompa og skrapte med en brekt negl p en yougurtflekk som hadde strknet p kalesjen.

Idt sprsmlet ble hengende i lufta snur lrer og dirigent Ketil seg mot oss og vinker. De to 35-r gamle ex-fjortissene neddynket i gulp og smoothie (som i utgangspunktet er de samme flekkene da de smaker det samme, dont ask!) kjenner det nesten svimler for de. Iril ble satt rett tilbake til skolebenken og kunne plutselig gangetabellen og alle grunnstoffene i det periodiske system p rams igjen. Line kjente hjertet dunke bak gulpe-toppen, vi var nemlig tilbake til 1995, Rugtvedt skole og Rednex p bndopptakeren. 

Favorittlrer Ketil hadde ikke forandret seg det grann siden tiden i klasserommet der han stod oppe ved tavlen p musikkrommet og fikk oss til synge en egenprodusert sang vi laget i forbindelse med at vi skulle vre med p et sprre-radioprogram for 5.-klassinger. (Fem p) Han var seg selv lik der han stod like entusiastisk som han gjorde da vi hadde Klassetoppen og mtte ha med egne kassetter, ferdigspolt til riktig sang, for stemme frem den beste lta. Han var akkurat like kul og rolig (og forstelsesfull) som han var da han mtte dra tannregulerings-bylen min ut av kinnet mitt etter ei rliten fight med Kim i paralellklassen, der Kim kom i skade for rske ut reguleringsbylen min som gikk RUNDT huet mitt og den ene kroken festet seg i kinnet mitt og jeg skrek og siklet og ropte om hjelp fordi jeg trodde reggisen min hadde lagd grillspyd-hull i kinnet mitt i fighten. Han var den samme som jeg husket da jeg skrev I LV KJETIL i dagboka mi og hrte p Forelska i Lrer`n med Ole I`Dole fra dengang kun et tir tilbake. Ironisk nok var han ikke bare lreren min, men han var ogs dirigenten i Rugtvedt Skolekorps, og til min fars STORE sorg som skiftarbeider, var det kornettspilling til alle dgnets tider i min tid som aspirant. En lyslugget aspirant som hadde rekorden i antall r i aspirantkorpset fr jeg ble tatt inn i varmen i hovedkorpset. Jeg var faktisk hele 3 r i aspirantkorpset. Vanligvis er man ca 1 r der, for lre noter, men jeg var helt penbart verken var strukturert, koordinert eller konsentrert nok til klare.

At han vinket til de n to gamle kjrringene som stod og gledet oss over barndommens forelskelse og evig takknemlighet over at nettopp Kjetil var lreren vr,  ble vi kjapt hentet tilbake til virkeligheten da hele jvla korpset tittet p barnevognmafian som kom ramlende inn midt i vingen for ta vr gamle flamme i nrmere yensyn. Alle blikk mot oss. 

j. Si noe da, Iril! hvisker jeg og aner et lite hp om at hun kan hjelpe meg ut av transen og redde det noe pinlige yeblikket.

Uhm.. mumler Iril.

T-skjorta di er gjennomsiktig og puppene dine har blitt trkt over bh`n din.

Drittkjrring.

Men ja, jeg ble brtt kastet inn i virkeligheten igjen nr Maren i den glorete vogna kauket i en tydelig sur Longa (kryss for) #F. (Ja, jeg husker faktisk noe fra min tid i korpset. Longa er en veeeeeldig lang tone, og # for en note kan p godt norsk kalles en sur (eller trist om du vil) tone som er mellom to vanlige toner. En halvtone, var det det?) 

Fifan. 

Ketil hadde ikke forandret seg et dugg selv om han snart pushet de legendariske 50, men hans to tidligere elever har sett tidens tann, for si det mildt. Typisk mannfolk ikke bli preget/skadet/plaget av graviditeter, fdsler og smbarnsliv. Mannfolk lever liksom bare videre uten et eneste spor av strekkmerker eller graviditetshemorroider som aldri egentlig forsvinner, de.

S der stod vi da. Iril og jeg. Og sakte men sikkert snudde vre trailer-barnevogner, beordret inn bataljonen av kids og loffet videre i vre Birkenstocks. 

Se? Skal vi begynne spille i korps igjen da eller, Iril? fniste vi p vei ut av barndomsbobla vr der i hagen i Langesund.

Kjre Ketil, hvis du leser dette - jeg husker fremdeles ordrett teksten (og melodien!) p 5-p sangen klassen vr lagde da vi skulle vre med i den sprrekonkurransen. Her er bevis:

Vi skal vre med, i konkurransen fem p.
Vet du hvorfor det? Fordi vi gr i femte klasse n.
Vi er Rugtvedt skole, klasse 5 A.
Vi er fra Bamble og vet du hva?
Vi leser og skriver og sier hurra, for vi skal vre med!

Ref: Vi kommer i fra Bamble, kommunen ned ved vannet, her trives vi kjempe godt!
Rugtvedt det er plassen, 5 A det er klassen - femteklasse er trinnet vrt.
Vil du bli med heie p oss, kom ja bli med vi liker sloss,
om poeng og sjarme, vi psyker dem ned, for vi skal vre med!

PS2: Jeg vil ogs f presisre at jeg husker den gangen vi hadde en kjempediskusjon om hva som var starten p teksten p Klassetoppen da Rednex med Cotten Eye Joe vant. Vi sang "Fddntmin fr cttn ei jw", og n som internett har kommet til Bamble s kan jeg avslre for deg at starten er: "If it hadn`t been for Cotten-Eye Joe?"

PS3: Du er verdens dyktigste, flotteste og lrer. Jeg er usikker p om du fortsatt jobber som lrer, men vit at du med din medmennesklighet og lrerskills var med p gjre skoledagen for veldig mange elever bde spennende og inspirerende. S jeg hper p et vis at du fremdeles jobber som lrer, for skolene vre trenger slike som deg.
Det ble forresten folk av bde Iril og meg, og du er nok den vi snn sett har takke litt for det.

"Fddentmin fj Ketil Klingberg..."

Kjre mammapoliti - legg vekk gevret og ta dere sammen!

Jeg har mttet fordye alle de fine tilbakemeldingene jeg har ftt av dere p at jeg gleder meg til Maren skal begynne i barnehagen...! Hadde jeg VISST at jeg ikke var helt dnn alene om alle disse tankene om permisjonstiden og barnehagestart, s hadde jeg innrmmet det for dere for lenge siden. For dere skjnner, jeg har vrt livredd for mammapolitiets harde klubber og sterke skyts i min retning, for jeg har trudd at det ikke har vrt innafor glede seg til litt fri fra kidden.

Nr jeg sier at jeg har vrt redd for Mammapolitiet, s er ikke det helt uten grunn. Mammapolitiet er overalt, og jeg er SKREMT over hva de fr seg til skrive til hverandre. Jeg hadde faktisk regnet med kommentarer som gikk p at jeg var en drlig mamma som gledet seg til barnehagestart. Jeg har vrt medlem av en litt.. ekstrem (?) gruppe mammaer som tar pedagogikk, tilknytning og barneoppdragelse til et niv jeg aldri har sett maken til.  Etter ha vrt medlem i den gruppa noen mneder s har jeg flt meg som en elendig mamma fordi jeg bruker ordet "NEI!" til Maren, og ikke setter meg ned og forklarer med ord hvorfor hun ikke fr lov til leke med skuffene som jeg vet ender med at hun klemmer de sm knubbete fingrene sine og setter i gang et primalhyl jeg ikke har nerver eller tlmodighet til lytte til. Da tenker jeg at "NEI!" er et bedre ord enn "du m unng  leke slik, for fingrene dine blir klemt og konsekvensen er at du fr vondt - se her, du kan heller leke med bamsen mens mamma synger en svrt pedagogisk korrekt sang for deg." Jeg hadde som sagt forventet meg tidenes tirade fra disse mamsene i kommentarfeltet, men det kom aldri. Utrolig nok.

Apropos! Har dere sett Daniel Tiger? Det er en tegnefilm som durer gr mye her hjemme. Jeg blir nesten klin grn av den serien. Den tror jeg m ha hatt tidenes kvalitets-sjekkerunde hos en haug med psykologer, barnevern, mammapoliti, TIO-foreldre og spesialpedagoger fr serien ble lansert. "-Hvis du er sint, si det med ord" blir det messet nr klassekameratene til Daniel Tiger gr i klinsj med hverandre. "-Voksne kommer alltid igjen!" synger Daniel Tiger nr mamma Tiger og pappa Tiger er ute av huset og Daniel Tiger har barnevakt. Hvis du lurte p hvordan et hjerneslag og hjerteinfarkt og migreneanfall og siklestump fra helvette fles samtidig, s tror jeg det faktisk det kan utlses av 2 eller 3 episoder med Daniel Tiger. Og for alle dere som engang foreslo Drmmehagen som en serie til Maren? Dere kan brenne i helvette alle sammen. Jeg ville gitt flere av mine lemmer for slippe bli introdusert til Ninkinonk og resten av den psykedeliske syre-gjengen der. Torben trodde faktisk en stund at han var hypnotisert nr han s det. Klarte ikke lsrive seg. Helt fullstendig pleietrengende mens Drmmehagen durte p tv`n i stua.

Hey! Tilbake til mammapolitiet! Selv om jeg ikke fikk en eneste sint kommentar p at kidden min antageligvis kom til f traumer av starte i barnehage, s ser jeg dog at andre mammaer fr s det klasker av pisken til mammapolitiet andre steder. I en gruppe jeg er medlem i, diskuteres det ofte sikkerhet i bil og sikring av barn i bil. Og ja - jeg er i utgangspunktet for at vi sikrer barna vre s godt vi bare klarer, uansett pris og ubekvemmelighet. Jeg er, om det noengang skulle vre noen som er i tvil, aldri slepphendt nr det kommer til sikkerhet - men jeg er ogs bare en mamma som gjr s godt hun kan.
I gruppen stilte en mamma sprsml om hva man gjorde med bilstol til treringen sin p turistbuss i Syden. Svarene var mange, og tipsene handlet vel frst om fremst om ta med egen bilstol p reise. Men diskusjonen eskalerte voldsomt da noen spurte: "Men tar dere med dere egen bilstol til 3-ringen overalt p busser i Norge ogs?"

Alts, jeg skal ikke ta parti med noen her - men her er utdrag fra hva den unge mammaen mtte hre fra en annen mor:

"Slutt utsett barnet ditt for fare. La meg vre den som endrer tonen din, og ikke det at snnen din dr fordi du ikke tok vare p han. Den dagen hans lille kropp ligger vridd, blodig og dd i fanget ditt komemr du ikke til tenke "jaja, det var pes for meg sikre han, s dette mtte bare bli snn". Det er fullt mulig ha bilstol med seg, og srlig hvis du har vogn uansett. Det handler om finne lsninger."

"Er du virkelig s kort og arrogant at du ikke forstr at dette handler om holde barnet ditt i live? Det er ene og alene snakk om din uvilje til holde barnet trygt. Som sagt; den dagen du har tatt livet av barnet ditt med ignoransen di, hjelper ikke arrogansen deg f barnet tilbake. Hvordan klarer du leve med deg selv?"

 

Dette, mine damer (og herrer) m jo vre Nordeuropas mest ufine mte snakke fornuft til folk p! Jeg er i utgangspunktet enig med debattanten (som jeg flgelig har valgt gjre anonym, da selv moderator gikk inn i diskusjonen for moderere utspillene hennes) men jeg er et menneske jeg ogs - s kjente selvsagt det stakk i hjertet selv om kommentarene ikke var til meg..! Jeg tenker at man p et tidspunkt m sl seg til ro med at noen nsker gjre det annerledes enn andre, og at det selvsagt er HELT greit fortelle hva man BR gjre - men formidlingsevnen til denne debattanten skar helt ut i veikanten og dela en ellers s lright (og viktig) diskusjon. 

Flere hev seg inn i diskusjonen og kunne fortelle at det komme med to stykk barnestoler i tillegg til vogner til sine 3-rige tvillinger p bussen i Oslo, hyle hyt p bussjfren og si - "vent litt med kjre da, jeg m feste isofixen og setet til 2-punktselen her frst, tar bare 5 minutter ass!" var hyst usannsynlig for flesteparten som tok med seg barna sine p bussen uten egen bilstol. Barnehager tar heller ikke med bilstoler ombord p buss heller, jeg sier ikke at det er greit - men i mange tillfeller har man faktisk ikke noe valg..!
Jeg for min del har enn ikke tatt buss med Maren, s jeg veit faktisk ikke hva jeg hadde gjort. Men jeg er statistikk-misbruker, og en saklig debattant kunne henvise til SSB sine statistikker over "barnedd (0-7 r) i bussulykker i Norge siste 25 r" som var = 0. Det er forvrig et tall jeg nsker skal fortsette vre 0, og tallet br ikke utfordres ved at man tar sjanser selvsagt. 
Men da forstr jeg i grunn de som velger enkleste lsningen, selv om jeg forstr ogs at det er mange som IKKE tar den sjansen ogs. Det betyr ikke at noen mdre er mer glad i barna sine enn andre, det er viktig tenke p. Det jeg IKKE forstr er mten man forteller andre mdre hva som er rett og galt i mammaverden. Jeg har alltid vrt pdriver for at man skal sikre barna sine best mulig, og det var heller ikke diskusjonen i dette tillfellet. S nr jeg stakk hnda inn i det jvla vepsebolet, s fikk selvsagt jeg ogs hatten min pskrevet nr jeg kommenterte den ufine mten snakke til folk p.
Det er forvrig verdt nevne at denne litt ugreie debattanten ble moderert av admin fortlpende, men kommentarene ble stende lenge nok til at mange mammaer satt med hjertet i halsen og flte seg som verdens vrste mamma fordi de kanskje var en av de som sendte barna avgrde med barnehagen p tur uten bilstol, eller tilogmed hadde treringen p fanget nr man tok bybussen til og fra butikken. 

Hvorfor er det slik? Hvorfor er andre mammaer vre vrste kritikere? Hvorfor finnes det en selvutnevnt elite av "verdens beste supermammaer som aldri gjr feil" som setter kniven p stupen vr og forteller oss alt vi gjr galt? Hvorfor har det ha ftt et barn eller fler gjort deg til en jvla verdensmester, liksom? 

Jeg har ftt hre mye rart, og det har vrt flere "p" meg allerede fr Maren ble fdt. Jeg kunne knapt poste et bilde uten at et eller annet ble kommentert at jeg gjorde feil. S derfor var jeg livredd da jeg la ut innlegget om at jeg gledet meg til barnehagestart, for jeg visste at noen satt der ute og ristet p huet og syns det var idiotisk at jeg skaffet meg barn nr jeg uansett ikke hadde tid til ta meg av henne. (Jepp, det var det de sa!) Men n ser jeg at vi er mange, mange mammaer som sttter hverandre - og jeg er s evig takknemlig for at det virker som det snur litt. Og re vre moderatorer som tar til orde og sletter innspill som gr LANGT over streken for hvordan man fomidler tips og rd i en forumgruppe. 

Hva gjorde jeg med diskusjonen?

Jo, jeg skrev meldinger med hun som fikk s rene flagret og sendte trstende ord og styrkeklemmer. For jeg visste selv hvor utrolig godt det er nr noen gir meg oppmuntring nr jeg er i villrede (eller blir skutt p av mammapolitiet) - og er takknemlig nr mange gir meg tommel opp selv om jeg velger gi Maren mariekjeks og nugatti nr hun er syk, at jeg bruker vtservietter p henne (og ikke de dyreste, skal du vite!) og at hun sitter i lekegrinda og ser p tv mens jeg har meg ei etterlengtet pause fra de pedagogisk riktige sangene jeg m synge for henne. Og ja, "worst mom ever" gleder seg til barnehagestarten - det var jeg IKKE alene om gjre har jeg skjnt!

Takket vre mange av dere mammaene der ute som har kommentert, sendt melding og snapper til meg gjennom alle mine frustrasjoner p bloggen, s fler jeg meg som en "helt innafor mamma" p mamma-barometeret n! Jeg er dere evig takknemlig for det! Og la det aldri vre noen tvil, jeg vil heretter fortsette vre ganske pen om alle mine feil og mangler p dette omrdet, for kjrleiken og heiaropene jeg fr av dere overskygger hele jvla mammapolitiet som opererer p nettet - den perfekte mammaen finnes ikke, men fy faen s gode vi er allikevel! 

Takktakktakk! Supporterfrue - Line Victoria (bruker ikke tannbeskytter p dattera si nr hun leker i hagen)

 

 

 

 

 

 

 

Permisjonslivet, ogs kalt "Barselferie".

Jeg har full forstelse for de som simpelthen elsker vre hjemme med barna sine. Hele tiden. Ogs langt utover de mnedene man fr dekket gjennom vre helt fantastiske ordninger med foreldrepenger. Hvis man elsker det livet, s m det jo vre helt optimalt f vre hjemme i lange tider med sin lille kid og f kontantsttte etter det om man nsker vre ytterligere lengre hjemme, som bidrar rlitegrann p konomien.
Jeg er ikke helt der, og har i grunn ikke vrt s veldig glad for vre hjemme i s lang tid som jeg har. Jeg har flt meg utiltrekkelig fra dag n i den nye situasjonen jeg havnet opp i for ganske nyaktig 14 mneder siden, rett og slett fordi jeg flte meg som den eneste i verden som ikke visste opp ned p verken ungen, bleier eller signaler. Jeg lrte meg det etterhvert, og ting ble rutine. Og er det EN ting jeg i utgangspunktet ikke er spesielt fan av er det nettopp - rutiner. Men det mtte til, selv om jeg ble helt robot av det.

Da jeg gikk hjemme med Maren var jeg mest opptatt av finne p noe for f tiden til g. Det var shopping, trilling, besk hjemme og det var da jeg oppdaget noe som senere skulle bli min strste fiende - butikkkjpte kaker med lang holdbarhetstid. Fy fader, hvis du lurer p hvorfor du ikke raser ned i vekt nr man ammer, s ta en titt p bordet foran deg nr du ammer?! Det kan hende det er en synder der, haha! 
For min del var det s mye sjokolade, smkaker, butikkkjpte kaker i plastikk og ikke minst - LEFSER, som gikk ned p hykant. Ei mor m jo for pokker spise! Ironisk nok veide jeg det samme 4 dager etter fdsel som jeg veide 8-10 mneder etter fdsel og det skjedde ting da ammingen ble faset sakte men sikkert ut. Om noen skulle vre i tvil - jeg elsket denne delen av g hjemme i joggebukse og knaske p karbohydrater i bde fast, luftig og flytende form! 

Jeg har alltid skammet meg over at min permisjonstid ikke var fylt med lykke, egenprodusert barnemat, egenstrikkede klr, nyvaskede gulv, sunne middager og rosa slyfer i fjonene til Maren. Nei vet du - de 9 mnedene jeg var slitsomt mentalt fordi praten ofte ikke dreide seg om annet enn farge og konsistens p avfring og tips til f kidden til sove. Det siste hadde jeg jo ikke noe bidra i samtalen med, jeg har jo vrt vesignet med et barn som sover som ei dukke man rsker ut batteriene ved leggetid og smetter de inn igjen klokken 08.10. (Fremdeles ikke hatt en vkennatt, nei!) Men man blir faktisk helt tom i huet av ikke f den samme utfordringen og pvirkningen som man fr nr man str opp for g p jobb, tilbringe tid med kollegaer og arbeidsoppgaver, og fundere i bilen p vei hjem hva det er som tar kortest tid lage - plser i brd eller fiskeboller i hvit saus. Helt serist fles det som om hele min permisjonstid var i en diger boble jeg egentlig lengtet etter skulle sprekke.

S kan alle smbarnsmdre som elsker hjemmetilvrelsen ta ladegrep om gevret sitt og sette lpet mot meg for det jeg skal si n..:

JEG GLEDER MEG VILT TIL BARNEHAGESTART!!!!!!!!!

Herreminhatt, jeg vet ikke hvor jeg skal gjre av meg, faktisk. En del av meg rett og slett lengtet etter f sendt Maren avgrde i barnehagen. Hun har bikket 14 mneder n, og jeg syns det er ALTFOR lenge ha henne hjemme frem til hun er 16-17 mneder. Det er hvertfall vr oppfatning, for det merkes s utrolig godt at hun virkelig trenger den barnlige mentale pfyllingen av aktivitet og sosiale oppdagelser det er mte barn som kan utfordre henne litt. Dessverre for oss var det ikke mulig f plass tidligere, men snn er det for noen. Vi har lst det veldig fint ved god hjelp av en paps som har hatt ekstra lang pappapermisjon med ferieuker, samt besteforeldre, naboer og kusiner som har hjulpet til med f kabalen til g opp. 

Hun er tff som toget, og frykter veldig lite. Hun knytter seg til alle hun mter, og ikke rent sjeldent opplever jeg at hun holder rundt beinet og vil kose seg opp av den som gir henne litt oppmerksomhet. (Kose seg opp - betyr at hun strekker armene opp mot deg og vil kose og borre ansiktet sitt ned i skulderen din)  Hun er tillitsfull og veldig lett glede og underholde - s jeg bde hper og tror at barnehagen vil vre et utrolig godt sted for henne f knyttet nye bekjentskaper og mental stimuli som vi ikke kan tilby henne.

Vi har ftt plass i den barnehagen som var frstevalget vrt, og bde Torben og jeg er relativt klare for levere henne der 1. august for lage oss en ny hverdag. Hente, bringe, middag, lek, kos. Srge for at jobb er jobb nr hun er i barnehagen, og at tiden etter barnehagehenting er remerket Maren. Legge fra seg bde mobil og mac klokken 16.00 blir utrolig godt, for slik det er n veklser vi p hvem som skal f lov til dra p jobb fles det som. Jeg gleder meg uendelig mye til at de ansatte i barnehagen skal forelske seg i henne slik vi har gjort, og med magiske, pedagogiske og viktige kunnskaper, skal skape en fantastisk spennende hverdag for Maren i barnehagen. Jeg vet allerede at barnehagen Maren skal vre i er en trygg, fin og utrolig hyggelig sted vre - med faglig dyktige ansatte og utrolig fine omgivelser. ❤️ Jeg er ikke bekymret for fem flate re! Jeg er bare takknemlig for at Maren skal f lre masse nytt av dere i tiden som kommer!

N skal Torben straks tilbake p jobb etter pappapermisjonen sin, s de to neste ukene m jeg ha litt alternative arbeidstider. Litt hjemmekontor og litt korte dager p kontoret - men det er ikke noe problem -  s lenge jeg vet at det venter seks ukers ferie sammen alle tre, etter de to arbeidsukene?! Veldig usikker p hva det er vi skal finne p i alle de ukene - men vi skal nok f kost oss maksimalt!

Jeg kommer nok ogs til jobbe litt innimellom - jeg har blant annet en Oslo-tur p trappene og et par konferanser jeg m sveipe huet mitt innom - men ellers blir denne sommeren ganske behagelig for undertegnede. 

(Slike dager som dette ser jeg for meg i sommer!)

..og S kommer barnehagestarten som sparker oss inn i en helt ny epoke av livet vrt!

GledermeggledermeggledermegS!!!!

Ukens frustrasjoner fra notatblokka mi!

Buhuu! Som om ikke jeg har vrt gretten nok fordi jeg ikke har ftt tilbringe tid med dere p bloggen denne uken, s kan du takke fader p at jeg har irritert meg over en hel haug med annet FJAS! Uken har riktignok vrt superbra, for jeg har ftt jobbe med noe veldig spennende - men det har jo tatt hele dager fra 08.00 til utp kvelden, og straks vi er ferdige s m morgendagen forberedes igjen. S jeg har rett og slett ikke hatt tid til blogge, selv om jeg har bevret etter gi lyd fra meg! Men guess what!? It`s a wrap! Det fantastiske crewet vi har hatt besk av den siste uken dro hjem idag, og n er det tilbake til hverdagen igjen!

(Litt usikker p hvorfor jeg bare har sminket det ene yet. Pussig greier den smbarnsmor-tka som kommer sigende...!)

Jeg har jo oppdatert litt facebook i pausene innimellom da, og lagt ut en artig liten snutt der Torben filmet meg i graviditeten - det var morsomt se hvor mange som kjente seg igjen der jeg gikk fra glede, grt, sorg, frustrasjon og latter p under to minutter. Hvis du vil er du velkommen til flge meg p facebook som du finner HER eller p instagram eller snapchat: Linevictoriahus

Snn! Nok selvskryting - snn kan jeg ikke holde p vtt, vi m hoppe til det jeg har p hjertet... 😅

Nemlig litt frustrasjon jeg har notert meg ned p mobilen hver gang det bikker litt over for meg! Noen sier jeg m telle til ti, men jeg bare skriver ned p mobilen - og nr det er mye nok p notatblokka, s passer det legge ut som et blogginnlegg. Her er ukens frustrasjoner!

💣 Jeg syns det er veldig underlig med folk som selger mobiltelefonen sin og skryter av at plastikken p skjermen fremdeles er p glasset. Mobilen er da alts brukt i nesten ET R med plastikk p skjermen. (?) Alle vet da for pokker at telefonen er nyttesls bruke berringsskjermen nr beskyttelsesplastikken er p, s hvorfor prver du lure meg til tro at du har tatt s sykt godt vare p den? Dette var faktisk noe jeg irriterte meg over for mange r siden ogs, da mobilen hadde bare en liten skjerm og ikke noe berringssgreier. Da lp folk rundt med en veldig frynsete blank lapp p skjermen og skryt av at plastikken fremdeles satt p. Jeg kjpte faktisk engang en BIL jeg, der eieren ikke hadde tatt av plastikken p setene - selv om bilen hadde gtt 12.000 kilometer i lpet av et r. Da snakker vi. Hvem prver disse menneskene imponere? Hva oppnr man egentlig med vre...eh, ja - p grensen til gal?

💣 Nr vi er inne p kjp/salg-sider. Jeg elsker kjpe brukt, for det er ofte penger og milj spare. Men nr folk selger plagg og ting for 5 kroner per stykk, s tenker jeg at det m da vre utrolig mye hyggeligere heller gi de bort til veldedighet? Alts, gi de bort til Fretex eller putte i en snn UFF-boks? Kanskje fylle p i bytte-teltet p splefyllinger? Man blir jo ikke rik av rydde is skapet p denne mten, og de som leter etter klr for 5 kroner per plagg kan jo heller f det gratis..?! Er man enig her, eller er jeg helt p viddene? Jeg bare spr!

💣 Emballasje er noe forbanna drit. Vrst er det nr man har kjpt ny saks fordi man trenger det, og ironisk nok trenger saks for pne emballasjen rundt saksa. Oh, the irony! 

💣 Mammapoliti. Ferdig snakka. De burde hatt seg en real smekk p fingra. Jeg gikk faktisk til det steget sende en chatmelding til ei som fikk s rene flagra av et medlem av mammapolitiet som ikke klarte fremme sitt (faktisk) gode budskap om sikring av barn i bil, p en normal og respektfull mte. Jeg sendte melding til offeret som satt p andre siden og fikk s rene flagret av en besservisser i kommentarfeltet, og bad henne om lukke rene for de stygge og hetsende kommentarene som kom i hennes retning av denne "ene ridderen av en perfekt mamma som gjr ALT rett". Etterp slang jeg meg med i diskusjonen og bad instendig om at man veldig gjerne m fremme og fortelle viktigheten av sikring av barn i bil, men kommentaren(e) hennes var s ufint formulert at jeg brakk meg litt.  fortelle om erfaringene sine om hvordan man br sikre barn i bil er SUPERVIKTIG, men man skal utvise forsiktighet nr man er uenig og hvordan man ordlegger seg. Heldigvis gikk moderator inn slettet mange av kommentarene hennes - jeg mener bestemt at engasjement er viktg, men fremtoning er om mulig enda viktigere.  Jeg hper alle mammaer sker svar og erfaringer et annet sted enn hos mammapolitiet! Nr raseriet mitt har lagt seg s blir det nok et og annet blogginnlegg om snne folk. Jeg blir helt svett!

💣 N M alle lre seg sette tilbake handlevogna, for jeg fr fullstendig spader nr jeg er p butikken! Det er absolutt ingen grunn til la den bli stende ved kassa, p parkeringsplassen - eller vre s teit at du triller den til inngangen der det forvrig IKKE er noen oppsamlingsplass for de. Og nei - du er ikke innafor selv om du setter handlevogna di inn i en annen lat faen som ogs har satt vogna si midt p parkeringsplassen. JEG SER DEG! Og les gjerne blogginnlegget mitt om handlevognene HER - det blir aldri gammelt nytt, for folk lrer jo fasen ikke!

Vet du, n m jeg nesten stoppe fr dere tar meg for vre ei skikkelig heks - jeg er ikke det ass. 

N skal jeg legge meg med de rette beina og st opp med det til hyre. KOSEMOSEOVERDOSE! ❤️

Supporterheksefrue - Line Victoria

 

 

 

 



Blogglisten