hits

august 2017

Nei,nei,nei....:-(

Herregud. Hvordan skal jeg forklare smerten med ord.

Et rent lite helvette som har brutt ut i alle kroppsdeler med unntak av fra halsen og opp. Det heter Satan, s sykt stl og har ingen kur.

Jeg var s naiv at jeg slang med med p en Puls/Core-time med Nancy igr. Du vet, der du jobber med en tung ball og hopper opp og ned til melkeprengen ikke klarer holde trykket og fosser ut i treningsbh`en. Ja, snn var det hvertfall for meg da. 

Jeg grt mine salte trer. Litt fordi det var fryktelig vondt se at tiden liksom hadde sttt stille der inne i salen, men formen min - den har ikke sttt stille. Den har vrt p nedadgende kurs i et r, og det var srdeles merkbart. Kroppen min hang virkelig ikke med, og ikke psyken min heller. Der stod jeg rett foran titusner av store speil som verken var flatterende eller gav meg supermotivasjonen det har gjort tidligere. Det var som om speilbildet mitt grt. Vent litt, det var vel strengt talt det jeg gjorde ogs. 

Halvveis i timen begynte jeg faktisk grte. S jeg l sammenkrlla i en dam av melk, svette og trer og bare ventet p at noen skulle sope meg opp etterhvert. Jeg s Nancy komme bort til meg, og innimellom den tunge pusten fikk jeg advart henne? "-Jeg?.orker? ikkeeehhhh?..

Timen er grnn, og passer for alle. Vel, kanskje ikke for Mama-Line som har prvd tvinge p seg treningstoppen, som penbart manglet noen X`er i strrelseslappen i nakken og over rva, skled toppen opp og inn under puppene og avslrte mageboerhuset til ungen min og konturene av fdefi*ta mi gjennom den tynne og srs trange treningstightsen. NICE! Mama-Line burde gtt litt flere trilleturer og bygget opp litt mer muskler fr hun heiv seg i valsen med de andre spretne damene i salen der p Nr1 Fitness. Faen ta latskapen jeg har vrt preget av det siste ret. 

Mens jeg l der p parketten grt, gav jeg faen i hva alle andre tenkte. For heldigvis er jeg p et treningssenter der jeg har erfart at alt er lov. Det er ikke et snt sted som jeg trente p i Oslo der jeg fikk beskjed om ta p meg mer klr fordi jeg ikke passet helt inn i "det sunne og friske bildet av spreke mennesker de prvde selge inn til vrige kunder. Dessuten er de vant til se meg grte, for for 2 r siden grt jeg om mulig like mye etter hver jvla spinningtime jeg hadde de frste ukene. S de har sett meg grine fr. Da var det ikke fordi jeg var s sliten - men fordi jeg mtte dra sykkelshortsen ut av rva etter endt kt, og det hrtes ut som en borrels hver gang jeg rsket oppi gnagsret i aslet mitt. 

Jeg prata litt med Nancy etterp, og hpet hun ville forst om jeg satset p spinning til formen er noe bedre, fr jeg begir meg ut p parketten igjen. Det gjorde hun. Og jeg tror nok hun var enig i at det er best for psyken min at jeg velger de timene jeg elsker (spinning) fr jeg gyver ls p mer core-trening. Ikke at det ikke er bra for meg fysisk, men det handler om finne noe som gir meg mestringsflelse ogs, tror jeg..

S frem med sykkelshortsen og de rosa spinningskoene - Mama gir faen ikke opp! 

Sliten og stl Supporterfrue.

Mamma - Mormor. (Nr man skulle nske det var mobildekning i himmelen)

Jeg fikk en s utrolig hyggelig mail av en leser, Hanne, som fortalte meg at vi hadde mange likheter i livet vrt som mamma. Ikke bare fikk vi barn nesten samtidig, men vi mistet vr egen mamma i ung alder. Det gr ikke en dag uten at jeg tenker p hvordan min mamma hadde elsket bli mormor.

(Mamma og jeg p bttur, og mamma rett fr hun dde)

Min mormor dde bare mneder fr mamma. Jeg husker at mamma fortalte meg at det miste mamman sin er fryktelig trist og at hun gruet seg til hun ble gammel og gr og skulle la meg vre igjen p jorda uten en mamma ringe til hver eneste dag for den minste dramatikk eller nyheter i livet mitt. Derfor tenkte jeg mye p mammas flelser da hun mistet sin mamma, da mamsen gikk plutselig bort bare f mneder senere. 

Kort fortalt, mamman min dde av hjernebldning mens hun sov, da hun var 53 r gammel. Jeg snakket med henne kvelden i forveien - vi hadde akkurat vrt p jentetur til Berlin og kost oss med vin, hye hler og sene lunsjer helgen fr hun dde. Hun ringte meg faktisk for avtale neste jentetur - som hun mente burde g til Spania et par mneder senere, fordi pappa skulle vre ute i nordsjen den jula. Jeg lo litt og sa p tull at ikke bestill noen billetter enn da, vi m nesten rekke pakke ut fra siste turen!. Hun klaget ikke p noen vondter eller noe, s det var absolutt ingen forsvarsel p hjernebldningen. Den natten dde hun. Ironisk nok etter ha shoppet julegaver p nett som kom ramlende hjem i postkassen rett etter at hun dde. 

Dette er n veldig snart 9 r siden. 

Da jeg ble gravid og terminen satt, tenkte jeg med en gang p mamma. Spesielt da vi fikk vite at det ble en jente. Mamma gikk gravid samtidig som meg (jeg er fdt 5. april og Maren bare noen dager tidligere) og jeg tenkte mye p hvordan s mamma ut til jul med meg i magen? og hvordan taklet mamma glattisen i februar som hygravid?. Jeg har ftt vite at mamma ogs tryna p glattisen med meg innabords, akkurat som jeg gjorde da jeg falt ned trappen ute rundt juletider.  Det var bare noen av sprsmlene jeg funderte p, jeg hadde millioner av de. Strekkmerker? Kjapp fdsel? Kynnere? Kvalme?

Da jeg var hos legen sa legen at jeg kunne snakke med min mor om hennes fdselshistorie, for ofte gjentar den seg fra mor til datter. (Ikke alltid, men noen ganger?) Jeg var ganske trevt da jeg gikk derfra, for jeg visste s utrolig lite om min egen fdsel! Det falt meg liksom aldri inn sprre om disse tingene da hun levde!

Pappa husket jo noe da. Han husket et jvla vrl og at hun var sinna p jordmor. Han husket ogs at mamma tvang de til ta vannet tidligere enn anbefalt for f fortgang. Pappa fortalte ogs at jeg ble bde ammet og flasket opp p pumpet morsmelk av pappa da mamma dro tilbake p jobb etter 6 uker. (6 uker! Jeg var ikke engang grodd sammen etter 6 uker tror jeg!) Pappa kunne ogs erindre en viss skrikekur jeg gikk igjennom for avvennes pupp om natta. (Til hans forsvar - det var helt normalt p begynnelsen av 80-tallet)

Svigermor kunne ogs hjelpe litt p vei med fylle p historier om mamma fra da hun var gravid. Mamma var nemlig sykepleieren til Torben da han l p sykehuset etter ha blitt overkjrt av bil som 2,5 ring. Da var mamma gravid med meg. S indirekte mtte hun jo Torben fr vi giftet oss?! Som jeg sa i bryllupstalen - lite visste disse to mdrene at det ufdte barnet i magen og den lille gutten som l med gips og bandasjer over hele kroppen kom til gifte seg litt over 32 r senere."  

P min egen 34 rs dag 5. april var jeg veldig sentimental. Jeg satt med en 6 dager gammel jentebaby i armene og ammet - akkurat som mamma gjorde nyaktig 34 r tidligere. Flelser, tanker, alt det der var nok ganske likt selv med s mange rs mellomrom. Jeg fikk et akutt savn (og det dukker til stadighet opp!) nr jeg har sprsml om Maren og hennes utvikling.Er dette riktig? Er dette normalt? Var jeg ogs snn?. Jeg skulle s nske mamma kunne si til meg at akkurat snn var du ogs! og selv om pappa hjelper s godt han bare kan p huske, s kan jeg ikke forlange at han skal huske alle detaljene om mor/datter-forholdet vrt de frste rene. 

Maren fikk navnet sitt etter sin mormor. Min mamma het Marit og Maren er en variant av det navnet. Jeg er bombesikker p at mamma ville sett p Maren og sagt - "det ligner p oss jentene i familien!" Pappa ser jo bare det kuleformede huet og null hr og tenker at joda, det der en Husby. Jeg skulle gjerne hatt mamma der til erklre at det er en Evensen ogs. (Jeg er dpt med etternavn Evensen Husby) Mamma hadde blitt fra seg av glede over at jeg fant meg en s flott mann. Hun hadde ogs elsket det faktum at jeg flyttet hjem til hjemstedet mitt, i nesten gangavstand til barndomshjemmet mitt. Hun hadde rett og slett elsket vre mormor til Maren, det er jeg helt sikker p!

Som mamma til Maren er det en utenkelig tanke vite at jeg ikke kommer til vre her for evig og alltid i livet hennes. Forhpentligvis rekker jeg bli mormor en gang i fremtiden, som min mamma aldri rakk. Og heldigvis finnes det en bonusmormor til Maren i Krabberdstranda der jeg er oppvokst. En bonusmormor som kommer til servere iskrem i store mengder fra fryseboksen p kjlerommet og kjpe Reimadress til barnehagestarten. Men jeg har lovet meg selv fortelle Maren om hvor navnet hennes kommer fra. Hun skal vite at hun er en Evensen ogs :-)

/Line Victoria

Jeg sover alene.

Det dukker til stadighet opp sprsml i kommentarfeltet - og jeg liker svare utdypende p noen av de. Som for eksempel under innlegget om at Mor har ftt sengen tilbake, og Maren har ftt eget rom...

P helsestasjonen p 3 mnd kontroll fikk vi beskjed om at man br vente til 1 r eller i hvertfall 6 mnd med flytte de inn p eget rom pga risiko for krybbedd. Hva tenker du om det?

Jeg er veldig klar over denne problemstillingen. Og jeg er jo i utgangspunktet veldig enig i hva helsestasjonen anbefaler! Spesielt siden det har vrt mitt forsvar hver gang noen har spurt meg om hvorfor jeg samsover med henne i sengen. Sannheten er at jeg har sovet med henne i sengen av litt egosistiske rsaker ogs, det var en genial mte for meg f masse svn. (Jeg merket som oftest ikke at jeg ammet i svne, s nr jeg vknet hadde jeg plutselig gjerne hatt 10 timer sammenhengene svn..)

(Bildet: Slik flte jeg det litt nr jeg fikk sove alene i sengen frste gangen etter at hun havnet p eget rom...)

Jeg googlet, spurte og maste p de sidene jeg er tilknyttet p facebook for lete opp svar. Ja, det anbefales samsove (evt ha barnet p samme rom) frem til tidligst 6 mneder for unng krybbedd. Nr det er sagt, krybbedd er IKKE noe som skjer som man kan kontrollere i forkant. Det handler ikke om at man har sengebeskytter, legger seg opp ungen eller at ungen blir overopphetet. Krybbedd er ingen kjent rsak til ddsfall og har ingenting med ulykker gjre. S hver gang du leser at bruk av babynest eller samsoving kan forrsake krybbedd s er stemmer faktisk ikke det. Bruk av babynest kan forrsake ddsfall, og i 98 % av tillfellene babynest har voldtet skade eller ddsfall p barnet s har det vrt fordi en snor p babynestet har tvinnet seg rundt halsen p barnet. Ved samsoving og ulykker er det dessverre slik at mange av ulykkene har skjedd nr en eller flere i sengen har vrt pvirket av alkohol eller andre sedativer som gjr at man har sovet fryktelig tungt. Ikke alle, men mange. Akkurat dette med babynest er veldig omdiskutert, men jeg brukte babynest og elsket det i starten. Lett frakte en sovende baby rundt i huset med meg - men jeg skal ogs innrmme at jeg hadde noia for alt jeg leste om babynest. Nr det er sagt tror jeg at forhndsregler om at det ikke skal vre snor p babynestet eller at barnet ligger p siden med nesa trykket inn i siden p babynestet (surstoffmangel) - men dette gjelder slik jeg har oppfattet det barn som ikke klarer vri/snu hodet selv. Babynest er et fantastisk hjelpemiddel nr det brukes riktig :-)

Grunnen til at man sier at krybbedd kan reduseres ved ha barnet i egen seng eller p foreldrerommet er fordi man har naturlige oppvkninger eller blir vekket titt og stadig som gjr da at barnet ikke fr den ekstremt dype svnen som kan gjre at barnet sovner inn. Jeg har de siste dagene hatt babycallen p fullt, og observert henne p sitt eget rom. Babycallen med bilde slr seg p hver gang den minste yd eller bevegelse skjer. Faktisk s vkner hun av seg selv ganske ofte. Strekker p seg, nyser, fiser, snur seg, trekker pusten osv. Med andre ord har hun mange egne oppvkninger i lpet av natten som jeg ogs vkner av p babycallen, men hun sovner igjen rett etterp. Det var ikke alltid slik nr jeg samsov med henne, faktisk virket det som hver gang hun strakk p seg s skte hun puppen fordi hun kjente puppelukta mi. Fremdeles kan det vre slik at hun vrir seg og vkner litt nr jeg gr inn lukker vinduet etter at hun har sovnet. En annen ting som er grunnen til at det var i grunn kanskje litt p tide flytte henne over i egen seng var fordi hun n kan vkne og krype litt rundt i sengen min. Du skjnner, hun grter ikke nr hun vkner. Hun ligger babler og snur seg og fikler med dyna eller hendene/fttene sine. Hun har ALDRI vknet med et skrik som er vanlig for sm barn, derfor m jeg ha babycall p full guffe. (Faktisk har jeg to babycaller, en p hver side av sengen. Ikke fordi jeg ikke hrer henne - men fordi hun gir s lite lyd av seg nr hun vkner, og jeg har ikke noe lyst til at hun skal rekke lure p hvor det blir av meg..) 

Jeg har snakket med folk som har peiling p dette, og ftt som svar at hun tidsnok vil tilbake til mamma og pappa sin seng nr hun blir strre. Akkurat n er vi inne i en prveperiode som fungerer helt ypperlig, med ha henne p eget rom. Husk at rommet ligger ved siden av vrt og begge drene str oppe. Faktisk ligger hun nrmere oss n (i luftlinje) enn om vi hadde satt henne lengst vekk p vrt eget rom. Hun sovner ogs MYE raskere etter amming nr jeg legger henne i sin egen seng, enn nr jeg puppet henne i svn og gjorde ninja-exit ut av senga vr for fortsette kvelden i stua. Ellers - kamera har hjulpet oss veldig! Fr vi fikk kamera fyk jeg inn til henne (p kveldene nr hun sov og vi satt i stua) ved hver minste lyd, men n ser jeg at de lydene hun lager bare er at hun snur litt p seg, endrer sovestilling eller rett og slett snorker hyt! ;-)

Og hey, nr hun vkner for frokostpuppen henter jeg henne og sover to-tre timer til i senga vr med henne. Jeg sier ikke at alt jeg gjr er riktig, jeg bare sier at dette er det som funker for oss n :-) Samsoving er det BESTE jeg har gjort, bde i forhold til svn og svnmnter - og jeg liker tro at hun litt p eget initativ har valgt bort puppen om natten, siden hun den siste tiden i vr seng snudde seg vekk og ikke brydde seg om mammakosen som l ved siden av. Det har ikke vrt noe grt, eller noe annet ukomfortabel tilvenning som har gjort at hun har havnet i egen seng p eget rom - en veldig naturlig overgang vil jeg si. Jeg trodde bare at den kom litt senere, men det gjorde den alts ikke.

Avslutningsvis vil jeg ogs ppeke at jeg aldri hadde gjort det om hun hadde hatt tidligere oppvkninger og nske om pupp tidligere p natten. Da hadde det gtt utover nattesvnen min om jeg gikk inn dit for trste/puppe flere ganger i lpet av natten, og det hadde som sagt vrt en ego-handling da ta henne tilbake i storsengen. Hun sover fra 20.00 - 05.00-06.00-ish, og fr frokost-puppen mens vi sover videre og vi str opp nr hun drar meg i fingrene og hret snn i 08.30-tiden. Ikke en eneste gang har hun vknet og grini fordi hun ligger alene eller noe. Det har vrt sykt viktig for meg - hadde hun gjort det s er terskelen for ta henne tilbake i sengen vr ganske lav. For som sagt, jeg elsker samsoving - og jeg hadde virkelig trodd hun kom til sove med oss i sengen mye lengre tid!

Helt til slutt, vi har vrt velsignet med ei utrolig trygg og glad sovebaby. Hun har jo som mange av dere har ppekt er relativt unaturlig, sovet godt fra frste dagen hjemme fra sykehuset. Dette tror jeg ligger i genene vre, bde Torben og jeg sov veeeeldig godt gjennom natten da vi var babbiser. Jeg er fullstending klar over at jeg er vanvittig heldig og br prise meg lykkelig for at hun finner svnen sin selv og sover s utrolig lange strekk. Gjennom hele tiden har hun spist seg opp p kveldene p puppen (n har vi ogs s smtt introdusert grt til kvelds) og jeg antar at det har vrt hennes mte spise seg opp fr en lang svn. I tillegg (som nevnt) vkner hun ikke fordi hun er ukomfortabel eller sulten, hun sover penbart natten igjennom fordi hun er mett og trtt. Og de gangene jeg ser p baby-callen at hun pner ynene ser jeg at hun lukker de igjen f sekunder senere og sover videre. Det er ikke slik at hun sovner og ligger i samme stilling hele natten igjennom - og ikke lager en eneste lyd!

Av alle disse nevnte grunnene har vi forelpig valgt la henne sove p sitt eget rom. Hun er 5 mneder n og hadde sagt ifra med et vrl om hun var ukomfortabel med det. Enten ved grine nr hun legges, eller vkne med et skrik flere ganger om natten. For vr del er det hipp som happ hvor hun vil sove, men etter ha konferert med mange jeg kjenner som har barn s fles det riktig per n. Mange jeg kjenenr har en runde med tilvenning og m ve p sove i egen seng - for ikke snakke om avvennes nattpupp og finne svnen selv. Det virker bare som om alt lste seg selv her i huset, at vi forelbig har gtt klar av den litt vanskelige overgangen det kan vre for mange. 

Snn, et utfyllende svar p et godt sprsml fra en leser! Og s vil jeg minne dere p at ingen babbser er like, og det gjelder gjre hva som fles mest riktig for DEG og din lille babbs. Dette er ikke oppskriften p noe, jeg bare forteller hva vi gjr - og det er absolutt ikke ndvendigvis den riktige mten gjre det p. Men n ble det bare slik da. 

PS: Jeg pleier ofte f litt pes fordi jeg er s heldig ha en sovebaby. Jeg er fullstendig klar over at dette hrer til sjeldenhetene, og at det er helt vanlig og ha bde vkennetter og minimalt med svn. Jeg er lei for at jeg ikke har noen tips eller rd til dere, der er jeg rett og slett helt blank. Fl ikke at du har en baby det er noe galt med om han eller hun grter om natten eller vkner med et skrik eller har kolikksymptomer og du har nada svn p flere mneder. Det str mer respekt av dere mdre enn det gjr av meg - for jeg er bortskjemt! Ellers fr vi si som bestevenninna mi: Jeg hper dere velger f et barn til, s du forhpentligvis fr kjenne litt p hvordan det egentlig er ha baby som holder deg vken! Dere har kommet altfor lett til det! Jeg er enig. Faktisk. BANK I BORDET!

Ha en deilig torsdag videre! 

/Supporterfrue

Planen fremover!

Igr var jeg hos Nancy. 

Mange av dere nye lesere vet ikke hvem Nancy er, men det er min pt/guru/mentor nr det kommer til kosthold og trening. Hun fikk meg i form til bryllupet og har pvirket meg veldig positivt i forhold til like trening og ordentlig kost uten nugatti og stsaker p menyen. Ja alts, hvis man ser bort i fra graviditeten og de siste 5 mnedene da. Jeg kaller det unntakstilstand, og kroppen min kaller det et rent helvette. For det er ikke sunt det jeg har dyttet i meg det siste ret, for si det slik!

(Hygravid p bildet, hu har kosa seg vtt!)

Dessverre ble jeg litt lei meg fordi vi ikke kan g like hardt ut som vi gjorde forrige gang. Dette fordi jeg ammer. S ketose m utelukkes, og et sunnere kosthold og trening m innfres. Da gr det nok litt saktere - men det tror jeg vi alle er tjent med. Egentlig er det sm endringer som skal til. Det er bort med stsakene (det har jeg inntill i gr spist hver eneste dag!) og kaker, usunne middager fra Burger King og min daglige dose med dessert, ryker. Fyfaderass. Dobbeltsukk.

Jeg har enorm forstelse for at jeg ikke fr g s hardt ut, man vil ndig at avfallstoffene mine skal komme i melka - og ei heller er det sunt for mor g s drastisk til verks etter over et r i?ehh? karbokoma. Eneste jeg faktisk gleder meg vilt til n er komme meg p spinningsykkelen igjen.. , for et savn det har vrt! Den sykkelen gir meg strukturert hverdag, fordi jeg automatisk spiser mye sunnere og sover bedre de dagene jeg har tredd rva mi ned p det setet og ftt opp pulsen. Jeg vet det blir hardt, men akk - jeg vet hvor det ender om noen f mnder, det skal ikke s mye til fr jeg kjenner at formen blir bedre. (For den kan virkelig ikke bli vrre n, haha)

Jeg kjenner meg klar for kle p meg bde dobbbel bleie og tye ut pulsbeltet mitt, det blir intressant se hvordan pulsen ligger p frste kt. Frste kt er det mulig jeg klarer komme meg p i morgen, vi fr se hvordan beinet til Torben er da. (Han er syk, eller - ja, urinsyregikt i foten sin. Ikke til spke med, en baby og et krykketroll - aldri en god match!)

Sorry for SYKT intetsigende blogginnlegg - men jeg lovte jo gi dere en oppdatering. Nr jeg kommer skikkelig igang s blir det litt gyere blogge om det igjen. Jeg vet at mange fulgte meg under Livea-prosessen, s det blir kanskje litt krydring av treningspjatt innimellom alt babyfjaset mitt! ;-)

/Supporterfrue (med Liverpoolkampen p i bakgrunn)

Tid for ta litt grep! Sukk...

Ahh. Vanligvis pleier man si at mandager er en ny start, men for min del er det idag - tirsdag 22.august som blir min nye, freshe start som nevnt i et tidligere blogginnlegg.

Det er p tide ta fatt p de tingene som gjr meg litt sprekere i bde huet og kroppen. Jeg har lenge gtt og "hanglet" litt fysisk, siden jeg ikke akkurat har brydd meg nevneverdig om verken spinningtimer eller sunt kosthold. Jeg vet jo at humret og kroppen min blir gladere nr jeg er i fysisk aktivitet og holder sjokoladespisingen til helgene. Og la oss inns det, det er ingen som er tjent med en mor som ikke orker trille opp bakkene her p Ekstrand og som helt serist vurderer en liten elektrisk motor p barnevogna for gjre det akkurat litt lettere komme seg p trilletur.

Idag har jeg en avtale med Nancy, som fikk meg til endre fullstendig p bde kostholdet og treningsgleden min. Litt mindre enn et r fr bryllupet (september 2015) startet jeg p Livea-kurset hennes, og gjorde at jeg begynte ELSKE trening. I lpet av graviditeten (med kvalme, halsbrann, bekkenplager og alt som hrer til) s fikk jeg ikke anledning til trene gjennom svangerskapet. Og n etter fdsel har jeg vel strengt talt ikke brydd meg nevneverdig om de ekstra kiloene og den korte pusten min - bortsett fra nr jeg er p trilletur. Da merkes formen min veldig godt, og jeg tar meg selv i droppe trilleturer fordi jeg syns det er slitsomt..

Men hey - N skal mor til pers! Jeg kommer ikke til g s hardt ut som jeg gjorde i 2015, siden jeg fremdeles ammer og trenger nring. S jeg kan nok ikke rslanke meg eller trene to ganger daglig, men jeg kan s absolutt kontrollere sukkerinntaket mitt (som er skyhyt!) og f meg noen spinningkter i lpet av uka. (I tillegg til trilleturer selvsagt) Mlet er definitivt ikke bli superslank p kort tid eller se ut som en sylfide til sommeren, det handler vel i grunn bare om ta tilbake formen sin - bde mentalt og fysisk! (Selv om jeg elsker vre litt rund i formen, jeg er som regel morsommere da...)

Her er forvrig en video av hvordan det gikk i september 2015 - og blar du i arkivet mitt s finner du sikkert masse spennende lesestoff der om du syns slikt er gy :-)

Kjenner jeg grugleder meg til se Nancy idag. Gruer meg fordi jeg vet at fettprosenten ikke akkurat er hva den pleide vre fr jeg ble gravid, men ogs gleder meg helt vilt fordi hun er tidenes motivatr nr det kommer til gjre sunne endringer jeg kan leve med fremover :-)

Ogs var det slikt med alt annet p bloggen min da. Jeg er ikke redd for dele med meg hva jeg tenker og fler omkring situasjonen, for jeg vet jeg absolutt ikke er alene om spise sjokolade samtidig som man ammer, og i tillegg klage p at kiloene ikke bare "renner av meg"! ;-)

Det kan nok hende det blir et nytt blogginnlegg i kveld nr jeg har ftt resultatet av testen (den mlemaskinen til Nancy som skal scanne meg) - for da er det stor sjans for at jeg trenger snakke litt om det. HAHAHA! (True story!)

M over p eget rom, mamma sover alene!

G`morning!

Her har det jaggu skjedd saker. I forrige uke kom vi ved en slags tilfeldighet til legge Maren i sengen sin som hun har hatt stende ubrukt ved siden av vr. meningen var bare legge henne der mens jeg hentet snuttefilten og da jeg kom tilbake sov hun som en stein. I 10 timer! 

Jeg lurte p om det kunne vre tilfeldig, s vi testet dagen etter. Skjedde igjen, sov gjennom natten. Vkner for frokostpupp i 06-tiden, da tok jeg henne i sengen vr - puppet og s sov vi 3 timer til. 

Det kan virke som hun den siste tiden har vknet nr jeg har lagt meg i 00-tiden nr vi har samsovet. Da pleier hun strekke seg etter pupp, men ikke orke s mye av den. Mest for kosen, liksom. Jeg tror faktisk jeg har kommet i skade for vekke henne nr jeg legger meg, og at det da er puppekos hun vil ha. Etter at hun havnet i egen seng har svnen hennes blitt mye bedre og lengre uten puppekos eller mat!

S hva skulle jeg gjre? Jo, jeg ryddet ut av rommet ved siden av hovedsoverommet (har vrt et kontor tidligere, tror jeg..), malte litt og flyttet senga hennes inn der - samt at jeg monterte kamera over sengen. (Har jo ikke hatt behov for babycall med kamera fr, men skal hun sove med en vegg imellom oss flte jeg det var litt lurt..) 

Og da lurer du kanskje p hva som skjedde? Veeeel. Hun sovnet p 10 minutter og sov ti timer. Jeg hentet henne inn til meg p morgenkvisten og fikk noen timer til p yet med henne mens hun inntok frokostpuppen. (en stk sprengt betongkloss, kjentes det ut som!)

Jeg som har hatt henne i sengen fra dag 1, kjente litt p det at hun plutselig ikke l ved siden av meg. Men det kan virke som hun fler seg trygg og mett om natten p eget rom, s da har vi rett og slett tatt i bruk barnerommet. Jeg trodde faktisk det kom til bli en god stund til, men dette fles nesten litt som "hennes" avgjrelse. Jeg har jo merket at hun har snudd seg vekk etter pupping om natten, og sovet videre uten faktisk spise noe srlig. Men s lenge hun fikk sove uten bli vekket av lukta mi og bevegelsene mine i sengen, s sov hun veeeeldig godt i sin egen seng. Faktisk sovner hun n fortere enn hun pleier gjre p puppen nr jeg tar en "ninja-exit" ut av sengen etter leggetid. Herregud, og jeg som trodde hun var avhengig av puppen for sove? Har visst vokst seg av det, vil jeg anta..! 

S - n er ekteskapssengen "vr" igjen, og jeg feiret med se p serier i sengen til jeg sovnet, slik jeg pleide gjre fr vi fikk barn. 

Babyrommet til Maren er bare en slags mellomstasjon. Hun skal ha rom nede i 1. etasje, men det blir en stund til. S det lille kontoret ble gjort om til babyrom i hui og hast igr. Rosa, grtt og hvitt - ikke noe fancy-pancy. Har forelbig en deilig ammestol der inne, faktisk en av utemblene vre som uansett snart skal flyttes inn. En stoooor gr kursvstol. Benken som har blitt brukt til kontorpult malte jeg i samme rosa, mens den grmalte skuffesjenken som jeg aldri har skjnt hvor jeg skal sette ble satt under og passer perrrrfekt! 

Ellers fr vi kanskje slenge opp noen bilder p veggen der, men snn sett blir ikke dette noe permanent pikerom. Men som mellomstasjon i tillfellert mor m opp om natten s er det perfekt ha henne vegg i vegg med hovedsoverommet :-) Badet ligger jo tvers over ogs, kort vei til alt!

Ikke at jeg er noen interir-arkitekt akkurat, men det var viktig for meg at den rosa fargen matchet liksom litt den vi har i gangene vre. Vi har "Muskattntt" i gangen, og jeg s for meg en brun-rosa farge som tok opp fargen i gangen og som stod fint til grtt og hvitt ogs. Syns det i grunn ble bra jeg! Tok meg 3 minutter bestemme farge, ikke en haug med prvebokser eller prvemaling heller - malte det p typ 45 minutter med en vannbasert farge som ikke er farlig snn luktmessig. KNUN! (Fargen heter forvrig Delightful Pink fra Jotun)

PS: Som du ser malte jeg ikke alle veggene rosa, det ble en fondvegg og den store benkeplaten som gr langs hele rommet p andre siden av sengen - det var mer enn nok rosa! ;-)

Neida, s.... Snn gr det hjemme i heimen! Fler vi har ftt en stor jente n, selv om hun ikke er mer enn 5 mneder om ei ukes tid! Blir det rabalder i lpet av natten fyker hun rett tilbake i mammas seng, for jeg kommer til savne samsoving kjenner jeg... Men p en annen side - suuuupert at hun trives med det selv, hvis ikke hadde hun vel ikke sovet s trygt og godt i s mange timer vel...?! 

Jess, jeg er klar over ledninger og kvelningsfaren. Derfor har jeg flyttet sengen litt lengre vekk fra veggen. Forvrig blir det nok sette ned madrassen et hakk lengre ned om ikke s altfor lenge. Hun begynner jo tidsnok "klatre", huff! De glorete lysa er forvrig gr og hvite, men det ser ikke akkurat slik ut p bildet...!

Damn, hva skal jeg gjre n? Kanskje f orden p hovedsoverommet igjen? Rydde alle gulpeklutene og de for sm bodyene som ligger strdd rundt om der inne..! ;-)

/ Supporterfrue - Line Victoria 

Ble pvirket av andres fdebag - SYKT fail av meg.

Det gikk opp for meg her om dagen - at fdefotballfruen som jeg ni-leste alle blogginnleggene til nr hun skrev om graviditet og fdsel - vi fdte p samme rom p samme sykehus! 

Alle som kjenner meg vet hvor fan jeg er av den dama, s jeg ble nesten litt...stolt! (Og starstrucked, kan man bli det av ha fdt p samme rom?)

(Bildet er lnt/printscreen fra carolinebergeriksen.no  (Caroline, om du leser dette - gi meg heads up om du ikke syns det er greit at jeg tuller med oss! Jeg veit du har lun humor, men vil ikke vre dust heller..!)

Snart har det gtt 5 mneder siden jeg ble mamma. En tid jeg har brukt p styrke meg selv i troen p at det jeg gjr er riktig. Det er helt sjokkerende se hvordan utviklingen har vrt! Ikke bare har jeg lrt meg slappe mer av, g mindre p trne og gi litt mer faen - men jeg har oppdaget at selv de sm tingene (som fdebaggen) faktisk var forberedt og pakket av Line som trodde jeg visste ssen det kom til bli. Lets face it - det ble HELT anderledes enn jeg forestilte meg. Jeg leste meg opp p fdebaggen til fotballfrue, og selv om innholdet ikke ble like glamourst som hennes nydelige silketruser og blomstrete ammeinnlegg, s sugde jeg til meg alle tipsene hun kom med..

Nr jeg ser hva som stod p pakkelista til fdebaggen min, s har jeg skjnt at jeg m ha trodd jeg skulle p weekendtur med venninner den dagen jeg skulle settes igang med ballongfaenskapet. Allerede p det tidspunktet var jeg jo helt ute av planeggingen min, for jeg hadde jo sett for meg veer hjemme og rkjring til sykehuset. Det ble en rolig biltur med en L fastlimt bak p bilen, for Torben velseskjrte. Alle trafikkregler ble med andre ord overholdt. Han blinket seg tilogmed INN i rundkjringen, noe som har blitt en greie n.

Fdebaggens Don`t Need for min egen del:

Hrfner til fne hr og evt sting. (Forvrig ikke noe "eventuelle sting" for min del. Korssting her ja, hnda opp p den!)

Er det EN ting som virkelig bydde meg imot etter fdsel var SPRE beina til hver side fne meg nedentil. Ogs fordi den hye hrfner-lyden ville vekket Maren, og spre beina? vel, da mtte jeg nok blitt sendt bort til systua (igjen) tror jeg. 

Rettetang: (M ikke forveksles med samme bruksnytten som en hrfner og stingene...)

Ser det ut som jeg fikk bruk for en rettetang?

Pene truser.

Hey, lets face it. Du bryr deg s jvlig lite om trusene dine som ligger pent pakket i baggen din. Eneste jeg ville ha var de deilige nettingtrusene og de kembosvre binda. Spar heller dine egne truser for det som skjer ut som et makabert sted. Det blir liten tid til klesvask nr du kommer hjem ogs, og trusene dine vil du bare kaste etterp. Selv prvde jeg en dag med Torbens boksershorts, men rett skal vre rett - den tror jeg ALDRI han kommer til rre igjen. Behagelig var det heller ikke, for det er en snn pose foran til pungen, og skal jeg vre helt rlig s kunne jeg heller tenkt meg at boksershortsen var laget for oss med store bleieromper, ikke hengebollepung. Men meg om det da. 

Nattbind.

Jepp, hadde med meg ultratynne nattbind med 5 drper. (Den som absorberer mest). La oss vre rlige, jeg kunne ikke brukt de til ta rundt et papirkutt i fingeren engang. Jeg brukte Libero Touch bleier som l lett tilgjengelige. De var myke, gode og det kjentes ut som jeg satt meg ned i en eng av bomull nr jeg satte meg ned i senga. Dessuten hadde de snne gamledagse bind som var helt herlige. Ikke med sm vinger, de som er s store at de henger nedover lra dine. Derav veldig greit med nettingtrusene du fr p barsel. Forvrig vil jeg minne om den dusj-greia som ofte henger ved siden av doen. ELSK p den. Jeg spylte meg med rompe-pistolen (Bum-Gun, hvis du har vrt i Asia og prvd det, der bruker de ikke dopapir). Kaldt vann, og den var lykken for tisselura mi.

Raske karbohydrater.

Torben, kan du huske at jeg p noe som helst tidspunkt bad om maten jeg hadde pakket ned? Hans frykt for se lefsene jeg hadde pakket ned i retur oppi et beger var s stor at han ikke gav meg noe mat fra baggen. Jeg klarte meg fint med solo-brus som Torben drakk opp. Dessuten hev jeg meg over alt de hadde i kantina der. Smakte fortreffelig!

Mage/Waist Band:

Jeg, som den store Google-guruen jeg er, hadde kjpt et snt waitst band til ta rundt magen for stive opp mage og rygg i etterkant. (Og visstnok f strammere mage etter fdselen) Fantes ingen sjans i himmelen at jeg tredde p meg den. Sorry ass, komfort fr forfengelighet. Snn har jeg det forvrig enn. Jeg vet ikke hva jeg tenkte p da jeg brukte 599,- p den. Jeg skammer meg over det kjpet ass?

(Kort) Laderkabel:

Joda, lader er selvsagt fornuftig! Men srg for at ladeledningen er LANG! Jeg har ikke tall p hvor mange ganger jeg hang utenfor senga med armene mot veggen for akkurat klare ha i ledningen i mobilen. Og hver jvla gang den poppet ut s mtte Torben opp og putte den inn igjen. 

De lureste tingene jeg tok med var svarte, store joggebukser og lse singleter. Det er s varmt p barsel at alt med lange ermer var undvendig. Og jeg er skjeleglad for at jeg hadde med meg min ammepute. Mange m amme MASSE de frste 3 dagene for f melka igang, og siden melka er hormonstyrt s er det bare amme i vei for at produksjonen skal komme p topp nr du skal hjem!

Forvrig:

Alt jeg trodde om en eksplosjon av mammalykke idet hun ble lagt p brystet mitt var litt fravrende. Jeg sier ikke at den ikke var der, jeg ble bare s sjokkert over alt. Jeg var selvsagt glad, lykkelig og alt det der - men jeg var fader ikke lykkelig euforisk, med mindre vi teller med den koko flelsen jeg hadde etter ha tatt i litt for hardt p lystgassen. I ettertid er jeg glad jeg har innsett at dette er helt normalt (men vi snakker ikke s mye om det!) men p en annen side har jeg brukt hver eneste dag p bli mer og mer glad for den lille frkna som dukket opp helt plutselig i slutten av mars. S den kurven har vrt sykt oppadstigende.

Jeg dreit faktisk IKKE p meg under fdselen. Midt oppi alt styret fikk jeg faktisk spurt om det. Men jeg dreit masse i forkant etter en runde med klystret til Elisabeth. Som beskrevet i fdehistorien del 2 

Men alt annet som hrer fdsel med, skjedde. Jada. Men jeg lever enn. Jeg fikk se morkaka og studere den ogs, men jeg glemte ta bilde. Var et instamoment jeg syns er trist at jeg glemte dokumentere oppi alt.

Alle mine drmmer om vre hjemme og f tid til alt (oppussing, blogging, trilleturer, kafebesk osv) bl sltt rett ned i grusen da jeg oppdaget at barn krever 100% av oppmerksomheten min. Og nr hun sover, s er det deilig gjre noe annet enn ta ut av oppvaskmaskinen (hvilket jeg ikke gjorde nr jeg var uten barn engang) eller rydde og vaske. (hvilket jeg heller ikke gjorde spesielt mye av da jeg var uten barn.) 

...og ja, det med innrede barnerom i 1. etasje (nr vi har soverom i 2. etasje) hrtes ut som en god id da jeg "innredet" huset p papiret mens jeg gikk gravid. Litt humor at jeg tenkte at jeg bare kunne "stikke innom" i lpet av natten og amme, og s si meg ferdig og hun kunne sove videre og jeg gikk la meg igjen. Riktignok fikk vi sovebaby, men det er takket vre at hun sover med oss, og ikke at hun ble stuet bort i en annen etasje i en annen del av huset tror jeg. Venninnene mine med barn ler fremdeles av at jeg var s oppsatt p legge henne p eget rom fra dag 1. Vi har et soverom ved siden av vrt eget, s nr tiden er inne fr hun det. I frste etasje kan hun flytte ned til nr hun blir tenring..! ;-)

Er det ikke morsomt med alt man TROR om hvordan ting blir, og s innsr man hvor tullete man tenkte fr man str oppi det...! Jeg har ftt meg mange overraskelser p veien, er det flere enn meg som har mttet bite seg i leppa for hvordan man trodde det skulle bli versus hvordan det faktisk ble?

PS: Den jvla dyre bilstol-posen fikk jeg brukt to ganger. Jeg fikk barn sent i mars, med andre ord nr det begynte bli varmt. Hva tenkte jeg p egentlig?

Jeg dokumenterer min usedvanlige kjedelige mammaliv p instagram ogs :-)

/Supporterfrue 

 

S FLVT!

-Unnskyld, kan jeg se innholdet i veska di? spr den digre vakten med dress og plugg i ret.

Jeg ser ned p min lille, brune skulderveske som buler ut p hver side.Jeg har tvunget glidelsen igjen, og det ser ut som den er i ferd med revne, likt noe annet jeg har fortalt om i fdselshistorien min for 4,5 mnede siden.

-hhh" mumler jeg. Vel vitende om at hvis jeg pner den vil det tyte ut alt annet enn noe ulovlig jeg prver smugle med meg inn p et utested - for jeg har med bde ledninger, kabler, trakt og tilogmed en gammel melkeskvett jeg ikke rakk helle ut i blomstedbedet til Astrid.

Stillheten er til ta og fle p.

-Fort deg da, Line! kauker venninnene mine bak meg. Jeg ser p den dresskledde mannen og spr forsiktig:

-Ehh..hh.. fr jeg gjr det, s m jeg nesten forklare alts..

Mannen ser p meg som om jeg har en AG3-gevr eller hasj i veska, og begynner nappe forsiktig i repluggen sin mens han ser ned p meg. 

Jeg tvinger opp glidelsen (gid det var s smertefritt da jeg fdte?) og lfter opp frste delen. Trakta. Drar deretter opp en slange, og s ledningene med stikkontakten og DER str jeg med hele pumpemaskinen ogs i hendene. 

Ehh..Jeg ammer fremdeles og m pumpe meg ca hver tredje time, hvis ikke renner det over! sier jeg forsiktig og peker p puppene mine med blikket.

Dressmannen ser p meg og flirer.

-G inn du, ha en hyggelig kveld. Si ifra om du trenger lne pauserommet vrt, der har vi stikkontakt til ehh.. den greia der."

Worst mom of the year-moment igjen, for andre gangen p ei uke!

Hahaha, dere kommer til le n.. Men p fredag var jeg atter en gang ute p vift, og hadde en usedvanlig hyggelig venninnekveld med noen av de fineste jeg veit om. Og fr dere spr, ja - jeg hadde p meg den samme kjolen. Det finnes ikke s mye klr i skapet som passer meg for tiden, s stretchy sommerkjoler er en sikker vinner fremdeles.

For hver gang jeg sa ordet barn eller baby s mtte jeg ta en slurk av l`en min. S satt jeg der da, med pumpa klistret til pattene og drakk iskald l i sola og prvde unng fortelle om bleie-eksplosjoner, hennes frste latter og grtflekker i taket. 

j! Kanskje velge brynoverhaling fr frisr neste gang ser jeg! 

Da jeg stod opp p lrdag morgen s var jeg sykt spent p hvordan det hadde gtt med M og pappa. Det hadde selvsagt gtt helt strlende, og jeg fikk en ettterlengtet kos og suss snn i 10-tiden. Da hadde hun selvsagt ftt p seg nasjonaldrakta i huset, den nyeste Liverpool-drakta, med sokker og shorts og alt. Det er vel slik nr man har pappa-tid, og jeg fr vel bare se bli vant til at outfiten hennes gr i retning av fotballdrakt p dager som dette.

Det var etterlengtet og atter en gang verdt nevne - vannvittig hyggelig, kunne overlate mann og barn til seg selv mens jeg brukte 700 kroner p taxi og lot en full l bli stende igjen p bordet da jeg fikk akutt hjemlengsel. Kjenner at slike kvelder gir meg hp om at gamle-Line ikke er glemt, men bare er blitt bittelitt mindre hard p festingen. 

N blir det riktignok leeeenge til neste gang. (Kanskje ikke 14 mneder riktignok, men dog...!)

Hilsen fra uthvilt Supporterfrue med masse glede over ha ftt seg et par lufteturer den siste uka! Skal si den pumpa har ftt kjrt seg! ;-) Iiiik! 

Nr mannens vett forsvinner...

I lpet av dagen har jeg og lille M en felles siesta i sengen. Da gr vi inn i sengen, jeg stapper puppen inn og vi pleier sove slik en time/halvannen midt p dagen. Som tommelfingeregel pleier vi srge for at vi ikke sover lenger enn til senest 17.00 - for det kan gi utfordringer i forhold til legginga klokka 20.00. Men noenganger driter vi i det, for svn avler svn - og jeg sier ikke neitakk til en siesta midt p dagen!

Anyway - jeg og Marengsen la oss godt til rette i senga snn i 16-tiden, og vi ble liggende pludre og bable litt.. Av og til med puppen i munn, men hun skjnte tegninga nr mamsen begynte glippe med ynene. Da sovnet hun. Dessverre for meg ble jeg liggende denne siestaen og bare se p poden uten hr som l med melkebart og puppen halvveis inni kjeften. Jeg dagdrmte om hvordan hun kom til bli nr hun ble stor, nr hun ble ferdig utdannet lege og bryllupet hennes med Steven Gerrard (Liverpool-kaptein) sin snn. 

Snn i 17-tiden hadde jeg akkurat sovnet da jeg hrer en gjennkjennende lyd av den JVLIG knirkete/skrikete drklinka vr til soverommet. For at Torben skulle vre s stille som mulig s pnet han den saaaaakte, og selvsagt blir jo da lyden 10 ganger s evigvarende som den ville blitt om han bare hadde pnet den p vanlig mte. Jeg vknet selvsagt og satte blikket i han over dynekanten.

-"Ehh... Klokka er fem-ish, tenkte jeg bare skulle si ifra..."

Jeg veivet med armen for gestikulere "PIGG AV DIN DUST!" men forgjeves. Maren pnet ynene og smilte. "Faaen", tenkte jeg. Det var den siestaen. S hrer jeg fra drpningen. 

"-Er det greit at jeg klipper plenen n, n som hun uansett er vken?"

Jeg slang ut armen og mumlet "-javel, kjr p - hun vknet av den jvla knirkinga uansett..." og han pigget omsider av.

Jeg kikket p arvingen min. Hun s p meg med slrete blikk fr hun smilte og sovnet igjen. 

"YES!" jublet jeg inni meg og la meg tilrette for nyte litt hodeputetid, sjl.

3 minutter senere hrer jeg garasjeporten brumme... Og jeg hrer den jvla mannen slepe den forbanna gressklipperen etter seg over den store grdsplassen vr belagt med brostein. Alle vinduene p soverommet stod pne. Det ene vinduet vendt mot garasjen og oppkjrselen, det andre vinduet og terrassen vendt mot hagen. Den jvla hagen. Den jvla hagen som fr mer oppmerksomhet enn alt annet i huset. Til ingen nytte, forvrig - for vi skal ikke pberope oss en fantastisk flott hage.

Jeg veiver med armen rundt i senga og p nattbordet for trylle frem mobilen, i et forsk p stoppe den idiotiske gressklippermannen utenfor, men dessverre uten hell. For en gang skyld l mobilen til lading i stua. Jeg l stille som en dd mus i musefella i senga. Jeg hadde ingen som helst mulighet til stoppe det jeg visste var i ferd med skje. I det minste hpet jeg hvertfall at mannen min var smart nok til starte den jvla gressklipperen leeeeeengst unna vinduet ut mot hagen, nede foran huset. 

Jeg hrer det blafrer i gardinene p soverommet og tenker at n braker helvette ls snart. Og det gjorde det. Den gale mannen som av en eller merkelig grunn s absolutt MTTE klippe plenen akkurat denne dagen tirsdag klokken 17.00, var i gang. Av alle andre tidspunkter - akkurat N skulle han gjre det. Ikke nok med det, men hagen vr er definitivt ikke overgrodd! Etter at vi kjpte ny gressklipper for bare noen uker siden har mannen syns det er s GY klippe plenen med bioklipper, at han gjr det altfor ofte. Jeg har prvd banke inn i huet hans med hagesaks at det ikke er ndvendig klippe den raserte hagen vr s ofte, rett og slett av den enkle grunn at vi ikke M det! Han klipper jo bare toppene, maks en millimeter liksom! Jvla idiot ass! Det blir som g til frisren annenhver uke for stusse tuppene, det er virkelig ikke ndvendig!

Og DER kom gressklipperen igang. Med den ekstremt hye lyden av bensinmotor som ljomet inn i soverommet. Og ikke nok med bensinmotorlydene, jeg ble fysisk fylt av hat hver gang han kjrt den over stein eller grus og etterfulgt av lyden av et smell nr bioklipperen treffer de forbanna skiferplatene. Og Torbens banning etterp. 

Jeg kikket p Maren og registrerte at hun faktisk sov seg gjennom bioklipper-orkesteret p utsiden. Jeg tenkte stille i mitt sinn at det kanskje var rom for litt hode-relaxing allikevell for mamsen. Jeg la hodet ned, men merket at jeg var s jvla sint. Jeg l igrunn bevret av sinne og irritasjon. Bioklipperen hrte jeg lyden av hele tiden, og selvsagt hyere nr Torben passerte nrme vinduet. Han presset runder i sirkler p plenen, og jeg kunne i grunn HRE at han misset noen gresspletter, ble stende p samme stedet, dra klipperen mot seg og endre bittelitt p retningen. Jeg kunne nesten ikke holde meg. Men siden Maren sov og jeg ynet sjansen til kanskje-kanskje-kanskje f ei lita stund med Jon Blund, s beit jeg meg i det. 

Omsider dabbet motorduren av. Det ble helt sykt stille der ute. I et lykkens sekund skjnner jeg at gressklippermannen har bestemt seg for si seg fornyd med finklippen av det trre, delagte gresset vrt. Maren rrte litt p seg, men hadde fremdeles ynene igjen. Jeg krysset fingrene. Hun pustet tungt og snudde hodet litt til siden. 

GAGG-GAGG-GAGG-GAGG... hrte jeg ute p brosteinene vre. Den jvla mannen slepte gressklipperen tilbake der den kom fra, garasjen. Romstering i garasjen. Maren med ynene lukket. Garasjeporten ned. Hun sover tungt.

Akkurat da kjenner jeg det. Det som skal bli grunnen til at siestaen min ble delagt. Det kiler litt. Og s kiler det mer. Og fr jeg i det hele tatt har rukket borre hodet ned i puta med ansiktet frst, s er det siste jeg ser fr jeg skjnte at siestaen var ddt lp - ansiktet og de smale ynene til Maren. S braket det ls. Tidenes nysehelvette i senga ved siden av en sovende baby. Med lyd, form, farge og fukt. ALT! 

Nr jeg endelig tr pne ynene, ser jeg min til n sovende babbs med et stort glis og trillrunde yne. 

"JEG ER VKEN!"

Supporterfrue - Line Victoria, trtt.

PS: Jeg trenger hvertfall ikke bekymre meg for hekktrimmeren noe mer, den har Torben klart gjre en br slutt p helt p egenhnd:

Mammapolitiet - huff, de vil du ikke mte p.

La oss snakke om det. De rosa elefantene som finnes p nettet som tar stor plass i mammaforumer/grupper og er veldig slemme med hverandre og andre mdre. Ja, jeg snakker om mammapolitiet.

Helt fra jeg ble gravid har jeg prvd holde meg unna forumer der mammapolitiet samles. Men de finnes p facebook-grupper jeg er glad i hente tips fra, og de finnes der. De finnes nr jeg googler. De finnes nr jeg blogger. Og de finnes helt sikkert i butikken nr morsmelkerstatning og en kald l str p bndet samtidig.

Jeg googlet faktisk "nr kan man ha barnevakt" fr jeg tok avgjrelsen om trre gi fra meg ansvaret for en kveld/natt. DAMN, burde jeg aldri gjort. Det florrer av mennesker som skal fortelle andre hvor gammel man skal vre eller hvor drlig mamma man er om man gjr det for tidlig. Jeg har merket at Maren har vrt klar for barnevakt en stund faktisk, jeg m innrmme at det antageligvis var mye vrre for meg enn for Maren vre borte ei lita beite! Maren STORKOSTE seg og jeg er ganske sikker p at hun ikke tok skade av det mentalt sove et annet sted. 

"Du er en drlig mor hvis du trenger barnevakt nr hun er 4 mneder, hvorfor fikk du barn i utgangspunktet hvis du bare skal gi fra deg ansvaret?" var et svar til en kommentar p et mammaforum. "Barnet trenger mamman sin og skal IKKE mtte forholde seg til andre fr det kan snakke og be om overnatte hos andre enn hjemme". "Jeg har aldri hatt barnevakt, og nsker det heller ikke. Jeg syns det er en uting med overlate et barn til andre. Mamma til 5- ring."

Jeg tror det er enorme forskjeller med barna som blir presentert i disse kommentarene. Maren viser veldig sjelden tegn til at hun har ubehag med andre mennesker. Rett skal vre rett, p det rette tidspunktet nr hun er veldig trtt, kan hun vise en slags skepsis til noen - s introdusering til nye mennesker skjer som regel nr hun er vken og ikke midt i leggetiden. Men poenget mitt er at hun tilpasser seg andre uten merkbare endringer i hennes adferd. Hun smiler, ler og ironisk nok tar hun flaska mye bedre fra bestemor og svigerinne enn av Torben og meg. 

Hadde Maren sltt seg fullstending vrang p et nytt fang, vist ubehag ved komme nye steder eller rett og slett ikke flt seg helt vel med andre familiemedlemmer hun har mtt mye, s hadde jeg ikke vrt komfortabel med la noen passe henne. Hadde hun grini mye og vist tegn p at hun trengte mamma og pappas trygghet og nrhet for roe seg, ja da hadde det blitt vanskelig med barnevakt. Men nope - s lenge det finnes et fang f kos, omsorg og kjrlighet i s er hun likeglad. 

Tilbake til Mammapolitiet. Hvem er egentlig disse? Er mammapolitiet perfekte mdre som aldri gjr noe galt? Eller er mammapolitiet overbeskyttende damer som syr puter under armene p ungene - som gjr de "bortskjemte" og kun trygge i mammas fang? Eller gjr de det fordi det passer dem SELV best aldri vurdere barnevakt, og derfor br heller ingen andre gjre det? Har de ikke andre mennesker i sin omgangskrets som de stoler nok p, slik vi er s velsignet med? Greia er bare at jeg er skremt over hvor mange som mener at det DE velger er det rette for absolutt andre barn. "Jeg ville ALDRI hatt barnevakt s tidlig!". Hva svarer man p slikt? Man m jo som mor vre klar over at alle barn er forskjellige og det som ikke passer for din unge kan vre helt normalt og kjempeflott for andres barn..! Jeg dmmer ikke de som ikke har barnevakt fr poden er et halvr, men jeg forventer ogs at ingen dmmer OSS som har et barnevakt-vennlig barn... Does it make sense, egentlig?

P sprsml om nr barnet var klart for barnehage s var det MANGE som ville si sin mening. Jeg ble veldig skremt av holdningene til mange der, en skrev at barnet aldri er klar for barnehage da barnehage var for foreldrenes skyld og ikke barnas. Oh, hey! Fy fader s mange tr man trkker p med et slikt utsagn. i mange, mange r har vi mennesker sjonglere mellom jobb og familieliv - og ikke alle har mulighet til g hjemme med barnet frem til skolealder. De absolutt f tillfellene er s heldige, faktisk. Jeg gleder meg til Maren skal i barnehage, jeg! Ikke for min egen del - men fordi jeg gleder meg til hun er i samspill og lek med andre barn og andre utfordringer enn presse runder p det lokale kjpesenteret eller sitte i lekegrinda og pludre. Jeg klarer virkelig ikke se for meg at hjemmemammaen som mener at barnehage er en uting sitter like mye pludrer,leker og gir utfordringer til barnet som man fr i en barnehage. Men det er noe jeg bare antar da, basert p egne erfaringer. Jeg ligger ikke 24/7 p gulvteppet og dikkedakker med Maren. Selv er permisjonen min ferdig i januar 2018. Deretter er det pappa Torben som skal vre hjemme med arvingen frem til barnehagestart nr hun er rundt ret i mars en gang. Barnehageplass er skt og jeg er glad for at vi har et barn som allerede n trives svrt godt med andre omsorgspersoner enn oss selv. Jeg er ogs ekstremt takknemlig for at vi har s mye familie rundt oss som gladelig stiller opp og nsker ha Maren hos seg. 

Frste gangen jeg var borte fra Maren mer enn hoppe i dusjen var da jeg dro p butikken da hun var 5 dager gammel. Da var hun med pappan sin. Greit nok at pappa ikke har pupp, men han har alt annet - og en liten kopp med morsmelk vi kunne mate henne med hvis det ble helt krise. Det ble det aldri, men fy s tff jeg var som dro p butikken s tidlig og stolte p at Torben kunne sine saker. P den tiden mistenkte jeg han for vre en bedre far enn jeg var mor for Maren uansett. Han er myyyye roligere enn meg, og det smitter over p Maren. I helgen overnattet Maren hos bestemor og det gikk etter bestemors eget utsagn - over all forventning. Hun utfrte det jeg vil kalle "bestemormagi". Sannheten er at Maren vknet kun en gang p natten for flaske, og sov da til sammen rundt 12-13 timer i lpet av natten. Puuh! Sovehjertet hennes fungerer i andres seng enn bare vr! Det skal innrmmes at det gjorde godt for mamsen ogs, jeg syns det var utrolig befriende ha en baby som elsker andre menneskers oppmerksomhet og som kan uten problemer knytte seg til andre omsorgspersoner enn bare oss. Det er ikke gitt at alle barn er slik! Her er hun nok lik sin mor og far i lynne, vi elsket ogs andre mennesker og oppmerksomheten og tryggheten vi fant i andres fang.

Uansett - jeg skal ikke vre den som sier at "dette fungerer for oss, og derfor fungerer det for alle andre ogs". Jeg bde tror og hper at alle kjenner sitt eget barn best, og dermed tar riktige avgjrelser for deres egne. Jeg bare ber alle mammaer p nett om vre veldig forsiktige med de sinte ytringene sine, for det er s himla mange som fr tr og mammahjertet sitt trkket p nr de (vi!) tror vi gjr alt galt! Er det noe jeg har mttet jobbe MYE med de siste 4,5 mnedene, s er det stole p min egen mageflelse, og ikke la meg pvirke av hva alle andre mener og gjr. Det str jeg ved enn. Velmenende rd er selvsagt velkomment, s lenge man ikke mter p Mammapolitiet rundt enhver sving som klubber ned veldig mange avgjrelser tatt av en mamma som bare mener alt godt for sitt barn.

Ha en fin dag videre - og stol p deg sjl! 

Line Victoria, Supporterfrue - p Instagram ogs.

BXdqc25AYS6

Bildet er tatt nr jeg hadde barnevakt. Puppene er vanskelig tilpasse seg nr det er litt lengre pauser mellom ammingen!

Mams ute og gjr byen utrygg.

Unnskyld Langesund, mamsen lufta seg litt igr!

Barnevakt: Check.

Kald l p frys: Check.

Konsertbilletter: Check.

Gode venner: Check

l i kun moderate mengder og vettet noenlunde i behold hele kvelden: 

I gr hadde jeg min frste barnevaktopplevelse, M ble sendt til Bestemor med babybrezzamaskin og penkjolen pakket ned i reisebaggen. Mor fant forvrig frem den eneste kjolen som passer over hofta, og flate sko. 

It`s time to do some rock`n roll, baby. Bortsett fra at det var Ryksopp og ikke akkurat rkkenrll de vartet opp til dans med. Egentlig var det ikke RYKSOPP heller tror jeg. For det var virkelig ikke en eneste av de gamle, kjente ltene de spilte. De bare stod der oppe og snurra skiver, liksom. Hvis man reklamerer med Ryksopp med store bokstaver p en festival, s trodde jeg faktisk det ble et spektakulrt sceneshow og de ltene vi nynner p fra Ryksopp - men nope! Nada! Nix! Men whatever. l ble det vaffal.

Mor med sprengte patter allerede kort tid inn i vorspillet p terrassen mtte st i kupumpa 20 minutter i stua. whuuuuut, whuuuuut, whuuuuut, lter pumpa. Den lyden kjenner alle menn som har hatt pumpeglade fruer. Og nr du drar den av s kommer et lite smakk. Anyway. Pumpa meg fr jeg dro ut. Og s mtte jeg veggen. Ja, nesten bokstavelig - for du skjnner, jeg hadde tidenes worst mom ever-episode p nevnte konsertplass sine skitne toaletter. Mens jeg stod og hang med overkroppen over dassen og hndmelket meg (jepp, det er akkurat det man m gjre), stod dessverre spruten til alle andre kanter enn ned i doen. Det er nemlig slik at melheganger i puppen sitter litt i forkjellige retninger, og jeg kom i skade for sprute ned veggen inne p dass der fr jeg faktisk oppdaget det. Melk overalt, melkebonansa til tusen! Jeg kunne slokket en brann p dass med melkesprengen min!

INNSKILD! Men jeg trket s godt opp jeg kunne etter meg alts. Men dette var alts et lite arbeidsuhell! Jeg har aldri hndmelket nedi en dass fr! iiik!

P vei ut dra flte jeg meg litt tom. Ja, bokstavelig talt. Pattene fikk sin naturlige heng nedover navelen igjen og jeg var klar for litt mer syrehodepop fra scenen og l til 125,- for 0,4 i plastglass. Fin skal man vre p Wrightegaarden, og drikke mikrobryggeril. (Ouch, glemte hodepinen Pale Ale kan til tider gi dagen derp, fortrengte minner..)

Mens jeg gav syrehodepoptechnoen en sjans, hoppet jeg opp og ned foran scenen og lata som jeg digget. Flte meg som jeg var 21 igjen. Med kroppen til en 34 ring, og kleshabitten til noen som s srt hadde prvd pnte seg for en skjelden kveld p by`n.

Det gr fint med oss, Maren sovna klokken 20.00.

SMSen fra bestemor kunne ikke gledet meg mer. AAAAhhhhh, skuldre senket og en ny l i anmars. Konsert ferdig og turen videre over til Victoria Gjestgiveri, som p folkemunnet bare kalles Hotellet. To l senere, observert i taxik men ble kjrt hjem av ssteren til en av festflget - og BANG, fant meg selv i sengen med pumpa ved siden av meg. Atter en gang melkeskvetter over alt. Jeg bare l flatt i senga fremdeles og starta pumpa igjen. Whuuuuut, whuuuuuut, whuuuuuut? Torben lp i skytteltrafikk mellom soverommet og toalettet for tmme overfylte begre med melk. Jeg bare l der som et halvddt slakt og fikk pumpet ut resten av moroa, og kjente lufta g ut av ballongene under haka, fr de atter en gang fant sin plass hengene ned til hver sin side av kroppen. 40 tusen kroner brukt hos plastikk kirurg for 9 r siden - du skal vite at de pengene fles ganske sure nr silikonen har faller ned rundt brystvorta sammen med resten av tyngdekrafta. Snn er det. 

Og siden svigermor hadde stlkontroll p lille Maren, og kunne informere om at hun hadde vknet nrmere 10.00 den morgenen, s var det fantastisk kunne atter en gang senke skuldrene og ikke stresse med hente henne. Lille sovedyret mitt oppfrte seg selvsagt eksemplarisk! S jeg satte meg i badekaret. Det er det beste jeg vet. Men er ikke veldig fan av at en 88 kilos supporter syns det er s romantisk og hyggelig bade sammen, s vi satt stua sammen som sylteagurk p glass i badekaret vrt denne sndagsformiddagen. KJEMPEDIGG. Nei. Uansett hva du leser i glossy magasiner, jeg finner det utrolig lite romantisk bade sammen sndag morgen etter en tur ut p byen. 

Siden ammerutinene mine var helt ute kjre, s oppfrte selvsagt mitt 40tusen-kroners dashboard derretter. Det rant over i tide og utide.

Nr Maren endelig ble hentet, s var det uendelig godt plugge patten inn der den hrer hjemme, og Maren hadde absolutt ikke glemt gamle kunster. S n er vi i vater igjen, og rutiner p plass igjen. Fyyyy, s heldige vi er som har et snt herlig vidunderbarn som koste seg s hos bestemor. Der var overnattingsbarnevakt-koden knukket. Jeg gruet meg litt, men flte at det bare var hoppe i det. Og det gikk jo s bra, eneste som klager er puppene mine som har ftt kjrt seg litt!

Lag dere en deilig sndagskveld, folkens!

P tide finne frem spinningskoa igjen!

Dagene gr. Torben er inne i en ny friperiode og mams kan unne seg bde frisrbesk og et glass l p verandaen nr sola er p vei ned. Lille M har begynt s smtt elske grt, og fr det etter en sup med pupp hver kveld, og sover om mulig enda bedre nr vi legger henne enn hun har gjort til n. Torben ogs, for jeg glemmer fortelle han at grten er laget med pumpet morsmelk, og der jeg sitter ser han prvesmake hver eneste skje med grt fr M fr den s tenker jeg stille i mitt sinn at han fr i seg langt mer morsmelk enn mange andre fedre. Og s tenker jeg at jeg burde kanskje si noe, men dropper det og lar det heller bli en bisetning i bloggen.

Jeg satt tenkte litt p datoen idag. Jeg mener bestemt at det er noenlunde samme datoen som jeg ante at jeg kunne vre smelt p tjukka for nyaktig et r siden. S tenkte jeg p alle planene jeg fikk litt senere den mneden (fremdeles i august mnede) at jeg skulle vre flink til trene, spise sunt og vre aktiv i graviditeten. Veeeeel. Det ble med nsket, for bde svangerskapskvalme, halsbrann, bekkenplager og hormoner satte en stopper for det. N er det august igjen, et r senere, og jeg lurer rett og slett p om jeg skal for alvor gjre meg den tjenesten bli litt mer aktiv igjen. Jeg mtte p Nancy her om dagen. (min PT, og min supermentor som fikk meg til elske trening og endre kostholdet mitt.) Jeg har savnet henne. Savnet henne fordi hun gjr meg godt ikke bare utenp, men langt inni hjerterota. Herlig kvinnfolk. Jeg m tilbake til henne og finne gleden med trening og svette igjen. Gud, som jeg savner spinningsykkelen! 

Bildet under er fra min frste spinningtime og bilde nr 2 er ca 3 mneder etter eller noe.. S spinning gir virkelig resultater, det har jeg hvertfall bevist fr!

Idag tror jeg rett og slett jeg m ta en opprydning i treningsklrne mine. Ingenting er mer demotiverende enn prve tvinge p seg den tightsen eller toppen som satt s fenomenalt over rompa rett fr bryllupet. Det sitter muligens fenomenalt over kneskla n, for det snn cirka s langt over leggene jeg fr klrna fra i fjor. Tilogmed sokkene passer ikke lenger. 

Jeg tenkte ogs at jeg skal vre s grn la dere atter en gang ta del i veien mot et sunnere Line, slik jeg gjorde sist. Jeg fikk TONNEVIS med motivasjon ved skrive om hvordan det sakte men sikkert gikk fremover, og jeg har veldig lyst til gjre det igjen :-)  

Mten jeg har tenkt til gjre det er selvsagt skli inn i rutinene med sunt kosthold som jeg lrte om p Liveakurset. Jeg m ta det i rolig tempo, ikke noe spenstig diett - siden jeg fremdeles ammer. Dette fordi at avfallstoffer havner i melka, s sunt og godt kosthold samt trening er det som er oppskriften. Da kom jaggu de chiafra og banansjokolade-barene jeg kjpte til sin rett! Min strste uvane er sjokoladen og frossenpizza som jeg antageligvis koser meg med hver eneste dag. Pizza fordi det er lettvindt og sjokolade fordi det bare blir snn nr man skal kose seg. Jeg m ikke bare rydde blandt treningsklrne, jeg m nok ha en opprydning i matskapene vre ogs! Bort med nugattien, kjeks og andre tomme kalorier - inn med frukt og grnnsaker fra naboens hage. (Vi har en nabo med MASSE digg i hagen!)

Jeg starter nr jeg fler meg klar for det, tipper jeg setter startskudd i neste uke en gang. Ikke mandagen, for det er S klisj! Jeg gleder meg bittelitt, jeg! Gleder meg til trene etter nesten et helt rs fravr! 

Ha en kanonfin dag!

 

 



Blogglisten