hits

august 2018

Mamma er ganske perfekt som normal.

Jeg har de siste mnedene (og rene) kjempet litt for bli hrt. Om jeg har engasjert meg i barselomsorgen og gtt i (vrang) strupen til Helsemista`h Bent Hie, eller sltt et slag for oss normale mammaer som til tider syns matpakkehysteriet og pakkekalenderbonanzaen har gtt litt vel langt - s har jeg oppdaget at det er utrolig mange der ute som setter pris p mine skrblikk og tanker om mye og mangt.

Blant de fineste tilbakemeldingene jeg har ftt er meldinger som dette blitt trykket til mitt bryst:

Takk for at du fr meg til fle meg som en god nok mamma.

Jeg tror for en gang skyld ikke jeg kan forklare med ord hvor hjertevarmt det er f slike tilbakemeldinger. Det er slike tilbakemeldinger som gjr at jeg nsker fortsette blogge som den uglamourse, normale, ikkeperfekte mammaen jeg er. Jeg er s heldig som fr lov til pne meg opp for dere, og at ufattelig mange andre mammaer pner seg for meg via snapchat, meldinger og i ken p Kiwi. Jeg vil sende en stor klem til dere alle sammen som hver dag er innom bloggen min for senke skuldrene sine, og lese bloggen til noen som er bare helt forbasket normal.

Noen tr trkker jeg nok p. For nr jeg forteller at jeg ikke ndvendigvis syns barselpermisjonen min var en dans p rosa skyer, s finnes det de som simpelthen elsker g hjemme med sine sm. Ingen av oss er bedre mammaer enn andre, men det virker som det er lettere for de fortelle om sin deilige barselhverdag - enn de som kanskje syns det er tft plutselig mtte fylle dagene med amming, morskjrlighet, trilleturer og uten mulighet til dra p jobb for f en pause fra dette ganske s omveltende livet det er bli stucked hjemme. Jeg fr liksom hele tiden flelsen av at det ikke er lov dele nedturer og det normale livet i sosiale medier. Manges hverdag p sosiale medier virker vre s sykt mer perfekt enn min egen!

Men det fine n er at jeg opplever at flere og flere tr sette ord p virkeligheten. Selv om de bare sender meg en snap av alt rotet i stua, oppvaska som tyter over, matpakker bestende av bare brdskiver med leverpostei og genseren til 99,- som brukes p vranga for at flekkene ikke skal synes. Jeg syns det er s fint ha snne flgere i sosiale medier, dere er min squad og min gjeng! Vi deler noe med hverandre som er dagligdags for s uendelig mange av oss, men som vi kanskje ikke tr rope hyt ut om p instagram.

Det har vrt mye snakk om grupper p facebook som ikke bidrar til hjelpe p drlig samvittighet eller grupper som fler man ikke strekker til. Det finnes snapchatkontoer med mammaer som skal fortelle oss om mammalivet der det brukes pene-filter p bde unger, hus og mamma. Det finnes instagramkontoer med de mest lyserosa bildene jeg noengang har sett, som forteller hvor FANTASTISK det er vre mamma. Ja, jeg syns det er fantastisk vre mamma - men ikke s fantastisk at jeg ikke har selvinnsikt nok til avslre at det til tider er ganske tft, slitsomt og overveldende ogs. Jeg har meldt meg ut av uendelig mange grupper der jeg ikke klarer holde tritt med mammatrender. Noen grupper har jeg ogs blitt kastet ut av fordi jeg ikke oppfyller deres krav til hva DE mener er riktig. 

dele hverdagen sin i sosiale medier enten ved bilder eller tekst, gjr at man legger seg p hoggestabben for kritikere. Caroline Berg Eriksen fr tyn for vre for perfekt, for glamours og ikke dele den virkelige verden. Jeg fr tyn fordi jeg ikke engang gidder lakke neglene mine, snu genseren riktig vei nr jeg snapper eller gir datteren min mariekjeks (vi kaller det lyddemper) nr jeg trenger en liten pause i hverdagen. Og bde Fotballfrue og jeg fikk tyn for vise hvordan kroppene vre s ut etter graviditeten. Vi er to forskjellige mammaer, vi deler ogs utifra hvor vi str, hva vi gjr og hvordan vi velger selv fremst.

Jeg begynner like den mammaen jeg er idag. Den rollen er nemlig utrolig vanskelig fejke, for det vre rlig i sosiale medier er noe av det beste jeg har gjort. Livet mitt er i grunn ganske perfekt som normal.  

Flotte mennesker som er innom bloggen min - senk skuldrene! Gjr s godt DU kan, for det er garantert godt nok! 

(Noen mener det er feil dele bilder av barna sine i sosiale medier. Jeg er forsiktig og bevisst p nettopp det, men ikke s rigid at jeg ikke kan vise frem stoltheten en sjelden gang i halvret. Se, denne kunstnerspiren har jeg laga! 💛)

Matpakka avslrer om du er en god eller drlig mamma.

N er det matpakkas innhold og utseende som avgjr om du er fra et kultivert og mblert hjem.

Barnevernet banker n p drer for forvisse seg om at det finnes en kjrlig om omsorgsfull mamma og pappa i heimen der matpakka kun inneholder kneip med ost, en halv banan og kanskje en yogourt. For matpakka skal ikke se ut som en matpakke lenger, men et herremltid av kologisk, raw, fermentert, vegansk, hjemmelaget og palmeoljefri, hvis vi skal bruke sosiale medier som kilde for trender. Du er nemlig ikke glad i ungen din om du ikke klarer stemple ut bamser og sommerfugler av brdet du serverer, eller lage hjemmelaget raw-mos av utrydningstruede grnnsaker og frukt. Vanlige matpakker i matpakkepapir er ut ?velkommen til verdensmesterskap i matpakkelaging for supermammaer!

Jeg ble for en tid siden oppmerksom p at det fantes en gruppe for mammaer som setter sin re i lage de flotteste matpakkene. En facebookgruppe jeg i utgangspunktet nsket hente noen gode tips fra, men som endte opp med vre en slags skrytearene for matpakkamammaer hye p koffein og instagramfilter. Frst ble jeg jo imponert. S ble jeg skeptisk. Deretter ble jeg omsider trist, for dette er jo ikke matpakken min datter kommer til f med seg i rene fremover. Det endte med at jeg landet p vre sjokkert over hvor mye energi man kan legge i disse daglige mltidene i en BPA-fri overprisa matboks.

Jeg respekterer alle de som har s god tid at dere tar dere denne jobben srge for at de andre kidsa blir misunnelige p naboens matpakke. Jeg sier ikke at du gjr noe galt, jeg er bare litt usikker p hvor lurt det er stille s hye (egne?) krav til en matpakke, og for ikke glemme forventningene til kid`en som skal spise den. Svrt mange barnehageansatte har fortalt meg via sosiale medier at de ofte m plukke ut over halvparten av stsjet og dillet mor har styra med p kjkkenet denne morgenen, for verken sjokolade (selv om den er raw!) er innafor i en matpakke til barnehagebarnet, og ingen skjnner hvordan man skal angripe pandaen som er stemplet ut i brdskiven og pyntet med eksotiske frukter p tannpirkere og fargerike cocktailpinner. Og svrt mange har gitt meg applaus for fremsnakke brdskiva med leverpostei.

Jeg kjenner det jo godt igjen. Vi skal tilbake til 90-tallet. Rune i 4A som fikk med ei litta pose med O`boy til putte oppi skolemelken sammen med nista hans. Den lille posen med o`boy-pulver gjorde at hele klassen hang over pulten hans i hp om at han slte ut noe av pulveret p pulten s vi andre barna kunne sleike det opp. (TRUE STORY!!!) Jeg tenkte alltid at han hadde en snill og omsorgsfull mamma, og jeg var lei meg for at ikke jeg ogs fikk sjokoladepulver putte oppi melka av mine egne foreldre. De var vel kanskje ikke s glad i meg. Snn er jo barn, de sammenligner. De sammenligner klr, sko, leker og n ogs matpakker. Med andre ord er det vi foreldre selv som srger for at vre barn blir ufrivillig satt til side med sin vanlige matpakke p skolen. N er det nemlig matpakkas innhold og utseende som avgjr om du er fra et kultivert og mblert hjem.

 Mine barnehagebarn har idag med seg hjemmebakte bokhveteknekkebrd, paprika, en liten sylteagurk, fersken, hjemmelagd grnnklchips, trket jordbr, og raw Ombar-sjokolade, samt mandelmelk og rapskokos i barnehagen. Barn 2 (ogs barnehagebarn) har med seg nybakt fermentert bokhvetebrd, en liten bit mrk sjokolade, fersken, druer og paprika samt rapskokos til drikke.

Jeg stod igjen som et sprsmlstegn. HVA er alt dette og er det spiselig?

P siden sammen med oppskriften var lagt ved bilde av matpakker som var sirlig anlagt som bamser med tenner, smilende kattepuser, og en fargerik papegye med en sol i hjrnet av matboksen. Det s bde innbydene og staselig ut, men av erfaring vet jeg at slikt ser ut som en krigssone nr det pnes igjen 3-4 timer senere da. 

Kommentarfeltet til kvinnen med de fermenterte bokhvetebrda (!) svmte over at Wow, #momgoals!"  og For en fantastisk mamma du er for barna dine!. Jeg var fristet til legge ut bilde av klemmeposen til 10 spenn og den halve bananen og de to halve brdskivene med leverpostei innpakket i bakepapir/matpakkepapir til min lille frken, men feiget ut. Ble livredd for at noen skulle tro jeg var en drlig mor som ikke fulgte matpakketrendene.

Ja, det er nok noen tr som blir skvist som hjemmelaga bananmos n, s jeg skal frst som sist avslre at jeg ikke er ute etter henge ut noen som velger bruke tid p dette. Jeg har ftt tyn av matpakkegeriljaen for stikke nesa mi ned i andres matboks, og blitt kastet ut av den nevnte gruppen for skape ufin stemning med mitt innlegg. Det er s hyggelig at det finnes matpakkemammaer og pappaer der ute som gjr dette, men for noen av de aller mest ivrige - COME ON!? De som forsvarer seg med at "det er viktig med et sunt og variert kosthold" - er det s veldig sunt la ungen din ha forventninger til at all mat som serveres i matboksen er av en s ekstrem variasjon at man ikke engang vet hvordan man skal angripe matboksen? Hva skjer med lille Olemann nr han er i millitret og trrmaten i pose IKKE ser ut som en panda? Og tenk om hermetikken ikke er raw og kologisk? Se for deg Trinemor som fr sammenbrudd av at nudlene og spagettien i studietiden IKKE er fermentert og kologisk honingglasert! Vi m begynne lre ungene vre at ikke hver eneste dag er en kulinarisk og gastronimisk opplevelse, har vi ikke lrt noenting av frasen jeg som barn vokste opp med: Tenk p de sultne barna i...

Mlet mitt med dette innlegget er i utgangspunktet prve f alle foreldre som er like sjokkerte som meg over matpakkekulturen i disse dager, til forst at det er helt greit lage en normal matpakke ogs. Vi m senke skuldrene vre litt, og ikke tro at dette br vre dagligsdagse matpakker. Flertallet av oss har verken tid, kompetanse eller rett og slett rd til hive seg med i matpakkeverdensmesterskapet, og det er helt greit det skal jeg si deg!

Jeg meldte meg inn i den nevnte gruppen for f litt inspirasjon, ikke for bli overveldet av hvor elendig nistepakkelager jeg kommer til bli. Jeg hpet noen kunne komme med tips og hacks for f maten til holde bedre eller gi meg tips til hvordan gulosten ikke skulle bli svett p 3-4 timer, ikke bli bombadert av bananbamser, hjemmedyrkettrket frukt og fermenterte hjemmelagde grnnklchips. Jeg har virkelig til gode finne ut av hva i alle dager det er, forvrig. 

Forvrig kan jeg meddele alle sjokkerte matpakkemammaer som grter sine salte trer over at datteren min ikke fr koldtbord i matpakka si, om at i vr barnehage har alle mltidene inkludert. Heldigvis blir det ikke servert hjemmelaget grnnklchips (JEG DVER!) eller mandelmelk med mindre du har en sykdom som tilsier at du m ha det. Brdskiver med leverpostei og melk duger helt toppen, s lenge Maren spiser maten sin i hyggelig selskap. Jeg er evig glad for at hun, de ansatte i barnehagen og alle foreldrene skal slippe se at hun har en mor som ikke kan lage annet enn butikkjpt kneip med ost i to farger. Kravet for matpakka br vre at det er spiselig og er et sunt og nringsrikt mltid, og at barnehageansatte slipper mtte (i smug!) kaste store deler av den fordi det rett og slett ikke er vettugt innhold og presentasjon.

Til deg som er sint fordi du fler deg truffet - ikke vr sint. Du skal f fortsette gjre akkurat som du har gjort, s skal jeg gjre det samme som jeg gjr hver dag. Du trenger ikke forsvare deg og si at dette gjr du fordi du syns det er hyggelig - for det tror jeg p. Til de med barn som har spesielle diettbehov, s regner jeg med at dere har spass kontroll p energinivet at dere ikke lar dere fyre dere opp med dette innlegget - jeg vil anta at deres nistepakke M se annerledes ut enn andres.

Senk skuldrene folkens! Flertallet av oss har som nevnt bare tid til smelle sammen et par brdskiver, ei banan og kanskje en yougurt om vi har en liggende ? men jeg kan garantere deg at det er godt nok! Til syvende og sist s er den beste matpakke den som blir spist opp. Tenk p de sultne barna i andre land.

Lykke til i mammamesterskapet for rhundrets matpakke!

/Supporterfrue - Line Victoria.

Du er velkommen til flge meg p INSTAGRAM og FACEBOOK ogs 💛Snap: Linevictoriahus

 

 

Det er utrolig enkelt skille mellom arbeidslivet og smbarnslivet. (Sa ingen mammaer noensinne)

Det er definitivt ikke noe problem kombinere arbeidsliv med et liv som smbarnsmamma. Man klarer fint skille de to tingene. 

Dagen starter med at en kollega drar sokker og sm sko ut av baklommene dine ved kaffemaskinen. 

Du stryker kollegaene dine p kinnet og sier med myk stemme , lille venn, s deilig se deg, jeg har savna deg!"

Du brler med myndig stemme NEI, DET FR DU IKKE LOV TIL!!! til sjefen din nr han banker hardt i bordet.

Du m snakke med babystemme for roe mtedeltagere fordi du brlte til nevnte person og det er begynnende kollektiv sutring og forvirring rundt bordet. 

Du dytter i den innleide konsulenten en smokk nr hun begynner sippe og motsi forslagene dine.

Du lener deg uoppfordret over mtebordet for trke nesa med skjorteermet ditt p han som sitter rett ovenfor.

Du blser p kaffen og forsikrer deg om at den ikke er for varm fr du gir den videre til mtedeltageren din.

Du stikker hnda ned i buksa til han i lunsjken foran deg for forsikre deg om at det ikke er en kode:brun p gang. 

Du klapper nevnte fyr en gang i rompa og sier Den holder en time til!

Du sier overdrevent "NAM NAM NAM!" til de andre rundt bordet for hver bit de tar.

Du banker kollegaen din hardt tre ganger i ryggen nr han kremter litt i lpet av lunsjen, etterfulgt av: Det gr s bra atte, huffamaien!"

Du svarer p telefonen nr det telefonkonferanse og de spr etter deg p en av linjene: Titteiii, her er jeg!!

Du lfter opp kollegaen din med rompa opp, snuser han i rva og sier - N er tiden inne, lille venn! Kom her!" og brer en ilter kollega ned p dassen i frste etasje, legger han p gulvet og gir han mobilen din til leke med og synger sangen "tre sm apekatter". 

Du tar fra de rundt mtebordet alle penner som kan stikke ut ynene deres eller lage merker i bordet.

Du flytter twisten lengre unna kunden din og sier ikke fr du har spist middag! mens du klyper han i bollekinnet.

Du banker ikke p drene til de andres kontor, du bare pner stille opp og titter inn for forsikre deg om at de ikke gjr noe som kan 1. delegge mblene, 2. ikke delegger matlysta eller 3. ikke stikker nkler i stikkontakten. 

Nr arbeidsdagen er over passer du p si farvel til kollegaene dine nr de er i godt humr, og gir de en klem mens du sier: "Hade bra, jeg kommer snart tilbake! Jeg er veldig glad i deg, lvjuu! og du bestemmer deg for IKKE g tilbake om det blir noe hylydt sutring. 

Du kommer hjem til din 1,5 r gamle datter foreslr at det er sentralt for det videre fokuset at direktoratet fr etablert en tverrsektoriell tilnrming til brukerfinansiering av forslagene som ble omtalt i merknadene til proposisjonen.

Og ungen din bare....:

Du innsr at du er SYKT god p sjonglere arbeidslivet og smbarnslivet. 

Jeg finner p mye faenskap p INSTAGRAM og FACEBOOK ogs 💛Snap: Linevictoriahus

"-Mamma er noe indisponert for yeblikket."

Det er tiden. Tiden vi kvinner opplever minst en gang i ret, og som suger all energi ut av oss der vi str med hodet svidt med haka over den skitne kleshaugen, oppvaska og snrrpapir. Nr kroppen gjr koldbtte og puta brukes til mer enn bare holdes foran fleisen nr reprisen p reprisen av Sandberg og hans nye kjreste holder pressekonferanse. Jeg snakker den forferdelige tiden nr omgangssyken og barnehagesykdommer feier over heimen. Den er ikke forferdelig fordi det er kjipt vre syk mamma med barn, men det er helt uholdbart og GRUSOMT fordi han jeg deler postkasse med ogs blir syk som oss andre kvinnelige beboere. Bortsett fra at han som oftest kan nrmest virke vre nrmest dden da. 

Det startet dog med minstemann i husholdningen. Hun pdro seg en liten runde omgangssyke, men passet selvsagt p klokke det inn i en helg s hun var klar for ny uke i barnehagen nr den tiden kom. S nr hennes foreldre begynte sakte men sikkert havne p barnehageomgangssyke-kjret, s var hun helt gull verdt bruke som assistent p sentralbordet. Her er hun midt i en viktig forhandling og tar beslutninger p vegne av sin mamma:

Min mann l p sofaen nt denne fortsettelsen av rets speopera p Nyhetene, Sirkus Sandberg. Han snufser litt. Ikke fordi trepersien Bahare Letnes forteller at Per er en ekte mann, men en snufsing som virker s altfor kjent nr den nevnte kleshaugen har vokst seg ut av vaskerommet og oppvaska har en urovekkende hyde i vasken. Han snufser en gang til, stikker fingeren i nesa og tar fangsten i nrmere yensyn. JEG ER I FERD MED BLI SYK! skriker han til s oppvaska klirrer p kjkkenet idt han oppdager den gjenkjennelige lille grnne, myke saken ytterst p pekefingeren.

Jeg har vrt gift med denne mannen i to r, og kjenner igjen trbbel nr jeg ser den. 

Jeg kan ikke bli syk n, jeg har jo friperiode, sukker den ikke fullt s barske mannen fra sofaen. Jeg som har s mye jeg skulle gjort. Jeg skulle hjulpet til med barnehagelevereing, oppvask, ryddet i garasjen og klippet plenen, forteller han p bde innpust og utpust. 

Mannen kjenner deretter p siden av halsen sin og konkluderer med ett at han ogs er lege. Hovne kjertler, da er det alvorlig, diagnostiserer han seg selv. Han drar seg opp av sofaen og bort til medisinskuffen. Rsker ut smertestillende, nesesprayer, klinex og termometer. Her skal den selvutnevnte doktoren vre helt sikker. Han legger seg godt til rette p sofaen og beordrer at godteristoppen vi har hatt i to dager herved er avblst, for her trengs det karbohydrater og massevis av e-stoffer for bukte med det vrste. Jeg vet at det innebrer en tur p Europris og bunkre opp godterier for rundt 200 kroner i lsvekt, sjokolademelk og potetgull. Mannen har faktisk nerver til sprre om hvor det ble av dippen nr jeg kommer ramlende inn med raske karbohydrater i den ene hnda og en 1,5-ring i den andre. 

Jeg ser det komme. En indisponibel mann i ca 48-72 timer. Kanskje lenger om det strekker seg over en fotballkamp. Ofte kortere om det drar seg mot helg og kompistreff. 

Jeg setter frem sykeprovianten. Mannen klager p vond rygg. Han har jo tross alt ligget i samme stilling i sofaen i ca 12 timer. Jeg sier at han kan legge seg i sengen, men det vil han ikke for der er ikke tilgang p fotballkanalene sine. (!) 

Min datter ser at mamma er lei allerede av sytinga, liksombusene og den drlig amatrhosten han drar p seg nr jeg spr hvordan formen er. Hun ser p meg med medlidende yne. Ogs blinker det litt stolt i yene hennes mens grsdagens middag braker i bleia hennes. Torben som til n har ligget i strekk p sofaen utbryter?nei, det var drlig timeing!, vel vitende om at han med sin stive rygg ikke kan hive seg opp for sveipe opp frkna. S han peker i retning badet og sier N m mamma skifte bleia di! og lillediktatoren p halvannet putrer ut i gangen og roper hei hei mens jeg springer etter og vet hva som venter meg. 

Jeg smiler stivt mens jeg vasker barn, klr, og hndkler. Gleder meg til dra p jobb s jeg kan f litt fred fra gjengen som n m klare seg selv i hele tre timer alene p ettermiddagen. Jobben i dette tilfellet er et tre timers kveldsmte. Jeg kjenner uggenheten i kroppen, men tenker at det som vanlig gr fort over med enda en kopp kruttsterk kaffe. 

S feil kan jeg ta.

Bildet under er fra fr mtet:

 
Jeg ser ordfrer Hallgeir inn i yene og beklager p det sterkeste at jeg m forlate det hyggelige mtet nr overtidspizzaen er i ferd med havne p bordet. Tanken p salami, tomatsaus og rmmedressing gjr at jeg kaster meg i bilen, kaldsvetter og turer hjem de f minuttene det tar.
 
Dette er bilde fra etter at jeg rmte mtet:
 
Mens mannen bader lillediktatoren tar han pauser og kauker i den store hvite telefonen ved siden av badekaret. Jeg ser at det er sikkerhetsmessige rsaker til at vi m dele p brle i den store hvite telefonen mens Maren bader, og det synet der hper jeg hun klarer glemme. Vi tar de to siste timene fr leggetid p skift. Du fr pause i ti minutter, s er det min tur i ti minutter. Som verdens ekleste og tffeste stafett, der en halvannetring er pinnen som gr mellom to fryktelig slitne deltagere. 

Kid er nede for telling bakt inn i pysjamas, og mannen har sovnet p sofaen. Jeg kryper under dyna og kaldsvetter i fem minutter fr jeg gir meg over til Jon Blund. 12 timer senere hrer jeg faktisk lyden av en relativt oppegende mann som ordner kidden klar for barnehage og bilen p vei ut av oppkjrselen. Derretter sover jeg til 15.00. Helt ute av stand til verken tenke p annet enn trykke play p Netflix, selv om jeg ikke aner hva jeg ser p.

Torben fikk omgangssyke ganske nyaktig 12 timer fr meg. S nr jeg var halvveis, s var faktisk han hakket bedre og p beina. Min tur til innta horisontalen den dagen. Toppet det hele med overhre mannen klage til mamman sin?:

Jeg tror jeg var hardere rammet enn Line?

Jeg rakk heldigvis bruke de neste 12 timene av 24-timers omgangssyken p klage like hardt som han gjorde i hans timer, s han har gjort retrett p kommentaren sin og ftt angre dypt. 

Her i huset ble jeg regelrett smittet av min manns mannesjuke, og han skal ALDRI tro at det er noe mildere utfall hos oss kvinner. Og til dere menn som blir sjuke og klager; nr dere smitter oss med samme sjukdommen s er det vel are p sinn plass at vi ogs kan klage like mye som dere? 

Frem med godteposen og potetgullet og f p Kardashians p storskjermen, n har mamma blitt syyyyk!

Supporterfrue, Line Victoria - n p bedringens vei.

 

Nr du merker midt i prosessen at dette er i ferd med g til HELVETTE!

Det jeg skal fortelle n er bare s srt og dumt fra min side, men som alikevell fortjener spalteplass p bloggen. For en gang skyld kan jeg vel si at dette ikke er noe "alle har opplevd", for det skal jaggu godt gjres drite seg s til de grader ut. 

Jeg lar meg lett rive med, og kan vre litt i overkant spontan noen ganger. Ofte er det p bekostning av andre, siden jeg syns det er gy underholde eller gye seg til og samtidig f andre til le. Som regel hster det latter, og i noen bittesm tilfeller s gr det aldeles grnt. 

Brottis, det lokale kjpeenteret er s lokalt at det er er som et eneste stort barsel/pensjonist-treff frem til 15.00, og nabo/venne-treff etter arbeidstid. Brottis er som mteplassen for alt og alle, der nettopp alt og alle kjenner hverandre. Dama i klesbutikken er hils med deg fordi du hyst sannsynlig er en tremenning av hennes snn eller har gtt i klasse med noens sster. S etter kort tid har du egentlig funnet ut at alle kjenner alle i Bamble etter ha lagt igjen noen f minutter p kjpesenteret. I lpet av mammapermisjonen min presset jeg utrolig mange runder p det senteret, noe som gikk utover bde skosler og bankkort. Et av de stedene det ryktes om at jeg la igjen mest penger er apoteket. Jeg brukte i overkant mye penger p babystsj, ammemedisin (som kostet ufattelig mye penger. Vi snakker 500 kroner per pakke og jeg mtte ta 8 piller hver dag!) og amme-nesespray for f igang melkespruten. Sexy, ikke sant? Anyway. Alle disse turene til apoteket gjorde at jeg ble ganske godt kjent med de ansatte der. (Og ja, jeg har bde vrt forelsket i mannen til hun ene i min ungdomstid, og jeg er nabo med en av de andre der - s det er igjen beviset p at man kjenner alt som kryper og gr p det lokale kjpesenteret.)
I denne sjappa har vi har tysa og tulla om det meste, og har det man kan kalle et usedvanlig pent forhold om kropp og helse. Det er utrolig befriende mte disse flotte folka, de gjr noe med bde humret og dagen min generelt. De har solgt meg alt fra smokker, damebleier, yedrper, hemorroidekrem og p-piller, s man kan vel trygt si at praten har handlet om det meste over disken der. Damene der har tilogmed kommet hjem til meg med stsj jeg bare mtte ha der og da uten mulighet til forlate huset, sikkert fordi jeg var kunden som fikk hele jvla apoteket til g rundt omsetningsmessig i 2017. Nuvel. Til saken.

Jeg stod med damene, og de hadde en intern og st morsomhet med en vakt som patruljerer gangene p Brottis. Ja, det er helt uskyldig og veldig rar ting, men det er s intern spk som bare de vet om og som jeg syns var veldig artig. Andre vil nok mene det er en pussig greie, men jeg liker litt pussig humor da.  Den interne spken var noe s banalt og teit som vise finger til hverandre i all hemmelighet nr vakta gikk forbi apotekvinduet, ogs lo de hjertelig alle sammen av den interne tysinga etterp. Selvsagt s ikke vanlige kunder s det eller noe alts, bare en snn morsom og intern senter-humor vil jeg anta. Vakta tysa tilbake og lo han ogs. 

Jeg syns det var litt morsomt og lo selvsagt med. Snn type teit humor er nemlig s min humor ogs.

For noen uker siden presset jeg nye runder p Brottis med Maren i vogna. Jeg i min sjuskete shorts og singlet med grtflekker, og de slitne Birkenstocksa mine. Hvis ikke jeg husker veldig feil s stod jeg ventet p at sushien min skulle bli ferdig, s jeg bare hang litt snn laidback inntill veggen med Maren som gnagde i stykker hndtaket p barnevogna. 

Jeg har valgt gjenskape og krydre dette blogginnlegget med bilder av slik jeg tror det m ha sett ut fra halsen og opp.

Vakta kom i passgang mot meg. Jeg tenkte i mitt lille, slitne hode at jeg skulle gye litt.

Jeg smilte snn nevrotisk-lurt til han fr jeg saaaaakte dro frem hnda fra litt bak p ryggen.

Jeg gjorde faktisk et poeng ut av tiden jeg brukte og det stygge trynet jeg gav han, og vipps var hnda mi foran ansiktet mitt og jeg lot den lengste fingeren skli saaaakte opp fra knyttneven. TATAAAA, og der var styggefingeren oppe!!!

Jeg ventet p reaksjonen og latterbrlet. 

Det fikk jeg ikke.

Problemet med s mye trtteyeguffe, er at synet ikke virker helt optimalt. Og jo nrmere vakta kom, s kom han ogs nrmere og nrmere den nevrotisk-smilende smbarnskjrringa med styggefingeren mot han heeelt uten blygsel. Og det er jo ikke sentervakt-uniformen han har p seg. Ikke engang en Nokas eller Security-logo er finnes p klrne hans. Det var en mann i sin mrkebl bukse og lysebl t-skjorte med logoer p. Logoen viste at han hadde hyere myndighet enn sentervaktene. Politimyndighet tror jeg det kalles. 

Jeg har aldri tenkt s fort i hele mitt liv, men til tross for en enorm tankereaksjon i huet p meg, s fikk jeg meg ikke til ta ned den jvla fkkefingeren! Jeg klarte bare f det nevrotiske gliset til bli et sjokkert mpende uttrykk istede! 

Mannen i unform glante med store yne p psyko-kvinnen som stod der med barnevogna (herlig mamma/white-trash-yeblikk der alts..!) og gikk saaakte forbi meg mens jeg prvde jekke ned styggefingeren mens jeg prvde flire frem en forklaring.
Det klarte jeg alts ikke. Det ble noe slikt som:

-Nei, ass.. Det er helt vanlig gjre det, det er bare en spk alts! 

Endelig har fucke-fingeren min p dette tidspunktet inntatt hvileposisjon, s n str jeg egentlig bare med alle fingre i vinkler nedover for demonstrere at jeg er ferdig forulempe politimyndighetene som har tatt turen til Brottis idag.

Han bare rister p hodet p en snn litt frekk mte som fr meg til fle at jeg er klin kokkos (hvilket ikke er s langt i fra sannheten i grunn) og gr videre uten at jeg fr mulighet til forklare noe mer.

Jeg har fra denne dag bestemt meg for aldri-aldri igjen prve gye meg med noen andres interne senter-humor. 

Supporterfrue - Line Victoria er p INSTAGRAM og FACEBOOK ogs 💛

Fersket!

-Du Torben?

 

 

-Ja??

 

 

-Har mamman din vrt en tur innom i det siste?

 

 

-Ja, ssen det?

 

 

-Jeg bare lurte.

 

🌸🌸🌸🌸🌸🌸🌸

🙏 Jeg elsker svigermamsen min! ❤️

Torbens avskjed i barnehagen.

Jeg har bevisst holdt meg litt unna bloggen. Det har vrt for fordye inntrykkene jeg har hatt forrige uke. Jeg er s stolt!

Jeg er s stolt og glad og ikke minst takknemlig for at Maren har blitt tatt imot med pne, gode varme hender i barnehagen. Man sier kanskje at barnet har tilvenningsuke, men det har i aller hyeste grad vrt tilvenning for foreldrene ogs.

Med tilvenning s menes for vr del ta tilbake hverdagen. Det at vr skjnne lille frken regelrett ELSKER barnehagen er selvsagt en enorm lettelse for oss. Vi ante at hun kom til syns barnehagen er veldig stas, men var vel kanskje ikke helt forberedt p at hun bare sklei inn i barnehagen som den strste selvflge og delte ut klemmer til store og sm allerede fra frste stund. De fantastiske ansatte der har ogs bidratt med gjre barnehagestarten til noe fint og opplevelsesrikt, jeg syns det er s fint hre hva de har fortelle fra Marens dag nr vi kommer for hente henne. 

...og for vre helt rlig, s var jeg faktisk p nippet til bli helt tullerusk der p et tidspunkt...!

Vr barnehagetilvenning har p en mte pgtt en liten stund da vi beskte barnehagen innimellom allerede i vr og sommer. (For min del handlet det om sl ihjel litt tid, men selvsagt tror jeg det var en fordel for Maren og bli kjent med konseptet liksom) Vi har hatt ganske korte dager forrige uke, til dels fordi vr lille syvsover har sovet til 09.00. Jeg vil anta at det endrer seg etterhvert som foreldrene ogs drar seg opp tidligere om morgenen, jeg m nok dessverre ta i bruk alarmen p mobilen min n, haha! 

Men alts, selv om starten har gtt knirkefritt for diktatoren s m det innrmmes at det ikke har vrt fullt s knirkefritt for foreldrene..! Du skjnner, det er virkelig en ny hverdag for oss dette. S at hun har forsovet seg til barnehagen, gjenglemte bilnkler, for store gummipler i hylla, samt at jeg plutselig havnet klr i boksen som IKKE var merket (jeg skjnner ikke det, jeg er jo blitt en real merkelapp-frik!) og for ikke glemme Torbens legendariske avskjed frste dagen.

Husker dere jeg skrev om "Barnehagestart for dummies"? Da husker dere sikkert at jeg skrev mye om at "Hade betyr hade!" nr det kom til avskjed. Dette hadde ogs Torben selvsagt ftt med seg, bde fra vr barnehagesvigerinne men ogs fordi jeg har ngget veldig om det. 

Frste dagen var vi tilstede hele tiden (2-3 timer eller noe) og da vi skulle dra ble vi stende prate med primrkontakten til Maren ute i grden. Torben fikk fikset med seg Maren og kom bort til oss. Han trippet i typ 10 sekunder fr han plutselig sier:

-"Snn, da skal vi g! "(vinker til primrkontalten), og han nrmest roper HADE!!  hvorp han nrmest tar lpefart med Maren under armen og strener bort til porten og bilen p parkeringsplassen. Jeg blir stende som et flaut sprsmlstegn, sier "Jaha...!" og takker for en hyggelig dag og sier "Hade" til henne og gr etter Torben. Jeg lurte p hva i alle dager som hoppet opp og beit han i rompa snn plutselig.

Trygt inne i bilen s mtte jeg jo sprre Torben om alt var greit med han og hva det var som hastet s flt..! 

-"Men du har jo sagt at avskjedene skal vre korte og at man m g nr man har sagt HADE!?! sier mannen min og ser forfjamset p meg. Det viser seg da at Torben da har trodd at avskjedene gjaldt med de ansatte i barnehagen ogs, og derfor var s utrolig kort nr han skulle si "hadebra" til de ansatte, hahah... Huff, mtte jo unnskylde oss nr vi kom tilbake dagen etter, og forklare flausen. De lo bare veldig godt, og takk for det - jeg ble jo egentlig ganske flau nr jeg tenkte p hvordan Torben bare ropte "HADE!", og regelrett stormet ut av barnehagen med Maren under armen. Hahahahah!!!! 

Det er endel som har spurt hvordan det har gtt, s jeg syns det var p sin plass med en liten oppdatering. Jeg har ftt enormt med sttte etter at jeg skrev innlegget om barnehagestart, og jeg syns det er befriende vite at det er s mange kloke kvinner der ute som ER i stand til tenke sjl og ta beslutninger p egenhnd. Fortsett med det!

Snn utover det m jeg innrmme at det antageligvis blir en fin uke der jeg bde hper og tror at hverdagen begynner falle mer og mer p plass. Jeg er tilbake i jobbmodus p ekte, og det fles utrolig godt. Jeg gjorde et intervju i forrige uke, og jeg innrmmet for journalisten at det var utrolig deilig vre litt ute av bobla og ikke snakke babysprk hele dagen. Men nr det er sagt s er det utrolig deilig tilbringe fritiden sin med diktatoren utenom barnehagetid ogs, det fles liksom som tiden vi har sammen er mer dedikert og hjertelig...! 

Slik som i helgen, da koste vi oss i Luksefjell hos tante Ingunn og kusiner og tremenninger! Fikk fisk tilogmed, og det var stas for den ganske s uredde lille kidden min!

Ah, herlig vre tilbake! 

/Supporterfrue - Line Victoria

 

 

En drlig mamma.

Jeg fler meg som en drlig mor.

Ikke fordi jeg (og rundt 30.000 andre frstegangs-barnehagestart`ere i lpet av ret) i disse dager sender Maren fra meg til barnehagen etter mange mneder med kiddoen bde i og p oss, men rett og slett fordi jeg har gtt rundt  gledet meg til denne dagen. Dagen jeg kan levere fra meg Maren til dedikerte voksne og glade barn i samme hyde som min lille frken. Jeg gleder meg til pynte meg litt med dressjakka mi og vaske ut yougourt og maiskjeks av hret. Snakke med voksne mennesker uten bli avbrutt av en i knehyde som vil kaste ball. Jeg skal fremover n slippe stikke fingeren ned i en brun bleie for f bekreftet duft-mistanken, samtidig som jeg har telefonkonferanse. (Maren p halvannet r er ikke s god p timeing enn.)

Jeg fler at jeg har flere ganger i lpet av de siste mnedene har kjent p mamma-skammen nr jeg sier hyt at jeg har gledet meg til denne dagen. Jeg fler jeg burde kanskje vrt en av de mdrene som grter av lengsel etter sin lille skatt, har knust mammahjerte ved avlevering og har gruet seg i mange mneder til denne dagen. Faktisk s skammer meg ogs litt over  glede meg over kunne bruke rettetang og sveipe to ekstra runder med mascaraen fr jeg drar p jobb denne uken. Jeg har tilogmed hatt drlig samvittighet for at jeg ikke er en av de som legger ut p bloggen sin eller mammagrupper over hvor bekymret jeg er, hvor trist det er vre borte fra jenta mi og hvor flt jeg syns det skal bli si hade ved avlevering. Jeg har enn ikke blitt truffet av det "triste" faktum at hun skal begynne i barnehage. For det finnes ikke trist en eneste gang, det er nemlig en gledens dag for den lille familien min!

Dessverre er det internett ogs full av mammaer som ikke gleder seg over barnehagestarten. Ikke fordi de syns det er trist - for det er jo lov ha mer flelser enn den flelseslse og kalde mammabloggeren fra Bamble. Nei, jeg snakker om de som snakker ned barnehagen, den fantastiske goden vi har her i Norge! 
Jeg har lyst til  forsvare meg selv, jeg. 

La meg n frst f bjude p noen kommentarer vedrrende barnehagestart i en gruppe for mammaer, skrevet av mammaer:

Barnehage for ettringer er kun for foreldrenes egen egoisme 

Barna burde vre hjemme med familien sin, hvertfall frem til de er 3 r

Det er hjerteskjrende og det vrenger seg i kroppen nr jeg leser om barn under 2 r i barnehage

Hey! Ironisk nok tjener Norge drittmye penger p at vi kvinner leverer ungene vre i barnehagen hver morgen og drar p jobb. Omsetning, arbeidskraft og skattepenger som kommer alle (ogs hjemmevrende mammaer som ikke nsker sende gulleplutten i barnehage) til gode. Med fantastiske kontantsttteordninger kan de som nsker vre hjemme lengre om konomien tillater det.  P 70-tallet arbeidet under halvparten av alle kvinner, men n er hele 75% av kvinnene i Norge i jobb. Har du lyst til tippe p hvor mye det er verdt i kronasjer? Alts, hvor mye den fantastiske goden med barnehage har si for at kvinner kan jobbe mens barna er i barnehagen? Jo, det utgjr faktisk - hold deg fast - mer enn hele oljefondet. Det er min magre trst nr jeg (og mange, mange andre arbeidende kvinner) trster oss med, nr vi n skal levere ungene i barnehagen. At vi tar en for laget og hiver oss tilbake i arbeidslivet etter at den normale permisjonen er over (forvrig best i verden p den goden ogs) kommer faktisk barnehage-negative mennesker som skriver slikt, tilgode. Har du tenkt p det, du som syns det er hjerteskjrende sende barna i barnehagen?

Jeg var tidlig ute med proklamere tidlig barnehagestart for min lille frken. Og nr jeg sier tidlig barnehagestart s mener jeg faktisk avlevering i barnehage nr hun bikket et r, som er i utgangspunktet det mest vanlige i alle barnefamilier. (Da var jeg ferdig med min permisjon, far har ftt sine uker med pappaperm, alle tilgjengelige feriedager var klemt ut siste juicen av.) N nsket oss begge tilbake i jobb og en litt mer forutsigbar hverdag. Vi gned oss i hendene og gledet oss til Maren fylte et r i mars.

Men ironisk nok fikk vi ikke barnehageplass i mars, vi ble faktisk tvunget til bli hjemme nesten et halvt r ekstra i pvente av barnehageplass. Det er ingen sin skyld, egentlig. Her i Bamble der jeg bor er det opptak kun en gang i ret, og du skal treffe veldig godt p egglsningen om du skal kunne time graviditet og permisjon med barnehagestart i august rflig regnet to r etter. Jeg kunne riktignok satt meg skikkelig p bakbeina og sneket til meg en plass der det eventuelt skulle vrt en ledig plass. Men vi beit tenna sammen og ble hjemme et halvr ekstra. 

Det er en grunn til at jeg kjenner at jeg blir oppgitt og forbanna nr jeg mter p folk som syns det er hjerteskjrende med barnehage nr permisjonen er brukt opp og jobben venter. Noen har jo ogs gtt s langt og sagt at man ikke burde hatt barn om man uansett har tenkt til stue det vekk i barnehage. Ironisk nok er dette mammaer som er fdt av de mange mammaer som var tilbake p jobb fr barnet kunne innta fast fde p 80-tallet. Min mor var en av de, hun var tilbake i jobb etter 3 mneder. Jeg hadde en dedikert (og svnls) pappa som flasket meg opp p utpumpet brystmelk p dagtid og jobbet nattevakter p Rafnes. Barnehage tror jeg kanskje jeg var innom p et tidspunkt, ellers var det dagmammaer som gjaldt om begge foreldre mtte ut i jobb etter endt (kort) permisjon.

I mange tillfeller M ogs mange foreldre ut i jobb igjen etter endt permisjon. Sttteordningene er riktignok gode for de som kan f det til g rundt konomisk med mindre en to fulle lnninger. Men de fleste har et boligln eller utgifter basert p to lnninger. Jeg syns det er vondt lese om de som gjerne skulle vrt hjemme, men situasjonen tilsier at det konomisk ikke er mulig. At det da finnes mammaer som skal gi ytterligere drlig samvittighet til familier som leverer barna i barnehagen med si at "har man ikke rd til vre hjemme med barna, br man ikke f barn" er regelrett mom-shaming av vrste sort. For det er faktisk i de ytterst f tilfellene man faktisk har mulighet til vre hjemmevrende mamma fulltid fra null r til skolestart. 

Jeg sier forvrig ikke at hjemmevrende mdre som ikke nsker ha barna i barnehagen er noe mindre verdt enn oss som nsker oss tilbake i jobb og gleder oss over levere ungen vr i en trygg og fin barnehage. Jeg sier bare at jeg ikke nsker mamma-skamme meg over valget jeg gjr - eller i dette tillfellet - jeg vil ikke skamme meg over GLEDE seg til barnehagestarten. re vre dere som er hjemmevrende med barna i lang tid, jeg bde regner med og tror helt oppriktig at vi alle sammen fr velfungerende arvinger. Det er et valg jeg tillater meg tro er bde veloverveid og gjennomtenkt for din familie. Men for min del handler det om familiedynamikken vr. Jeg har flere ganger i lpet av de siste 17 mnedene flt at jeg ikke strekker til som hjemmevrende mamma. Jeg har ikke klart holde samme tempo med Maren hver eneste dag, og jeg skal innrmme at jeg ikke har visst om det er sndag, torsdag eller mandag til tider. Ja, jeg innrmmer det gjerne - jeg har kjedet meg. Jeg har hatt nedtelling til barnehagestart siden mars, og jeg har dratt p jobb innimellom og nyti en jobbreise i ny og ne der jeg har sittet savnet datteren min p kveldene. Det har vrt deilig savne henne fra et hotellrom i tigerstaden. For da er det ekstra godt komme hjem til arvingen min igjen, med ryggsekken full av ny energi til ta fatt p dager med ballkasting, Peppa Gris, kos, trilleturer og bleieskift. 

..for den ungen, den er jeg uendelig glad i og nsker kun det beste for - og det er en mamma som har mulighet til  jobbe, ikke ha drlig samvittighet for levere i barnehage og kan vre 100% dedikert nr vi er sammen.

Jeg er ikke flau for si at bde Torben, Maren og jeg har vrt hjemme p overtid. 
Jeg er heller ikke flau over innrmme at trene p bildet er gledestrer.  

Heia barnehagestarten, og en klapp p skulderen for vel gjennomfrt permisjonstid, folkens! 

Supporterfrue - Line Victoria er p INSTAGRAM og FACEBOOK ogs 💛

Bak "fasaden".

"Fint om du sender et par bilder av deg selv som viser hvem du er!"

Jeg syns det i grunn er ganske morsomt og bittelitt trist. 

Nr det blir laget saker om meg i nyhetsbildet (ja, det skjer innimellom) s syns jeg journalistene er sinnsykt flinke til finne bilder av meg i databasen sin der jeg ser flott ut. Noen ganger ber de meg om sende et bilde av meg selv som de kan bruke i saken i mangel p utskremte fotografer. 

I dag spurte en journalist om jeg hadde et bilde hun kunne bruke til saken. Jeg sa:

"Jeg kan sende deg et par s kan du velge hva som passer best."

Og s gjorde jeg det:

Blir ikke mer moro enn man lager sjl. S blir det spennende se hvilket bilde journalisten mener er det mest oppriktige bildet av intervjuobjektet sitt. 



Blogglisten